Stortinget - Møte torsdag den 30. januar 2020

Dato: 30.01.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 131 S (2019–2020), jf. Prop. 121 S (2018–2019))

Innhold

Sak nr. 5 [13:39:07]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024) (Innst. 131 S (2019–2020), jf. Prop. 121 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemmer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til replikkordskifte med inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Hege Haukeland Liadal (A) [] (ordfører for saken): Jeg vil først få lov til å takke komiteen for en god og konstruktiv dialog på tvers av partier.

Det var knyttet store og høye forventninger til opptrappingsplanen i faglige miljøer så vel som blant dem som driver det politiske arbeidet på Stortinget og i kommunene.

Komiteen vil påpeke at flesteparten av barn og unge i Norge i dag vokser opp med god psykisk helse. Det er bra. Det er allikevel bekymringsfullt at undersøkelser viser at stadig flere barn og unge opplever psykiske plager og lidelser, stress, kroppspress, ensomhet og bekymring. Komiteen er enstemmig i at dette må tas på alvor.

Stortinget har tidligere vært tydelig på at regjeringen skulle komme til Stortinget med en helhetlig og forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Opptrappingsplanen til regjeringen hadde vi på høring i Stortinget mandag 14. oktober. Et stort antall fagmiljøer deltok i høringen, og vi fikk tilbakemeldinger om hvordan vi best mulig kunne styrke opptrappingsplanen for det enkelte barn og for samfunnet, og innhold om helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak og mange andre gode tiltak.

Det manglet ikke på gode forslag fra høringsinstansene, men det manglet ros. Det ble mye kritikk. Brorparten av kritikken handler om manglende forpliktende og konkrete forslag som det følger finansiering med. Her skiller Arbeiderpartiet lag med regjeringspartiene.

Hvorfor står vi her i dag? For Arbeiderpartiet er det klinkende klart: Vi skal bidra med politikk som vil gi alle barn og unge en god psykisk helse, gjennom likeverdige tjenester i hele landet, med forpliktende opptrappingsplaner og finansiering og i god dialog med fagmiljøer og organisasjoner.

På bakgrunn av dette, samt at mange av høringsinstansene mener arbeidet må gjøres på nytt i regjeringen, er vårt primære forslag, forslag nr. 1, å sende planen tilbake. Vi er skuffet. Fagmiljøene er skuffet. Regjeringen har ikke levert på oppdraget fra Stortinget. Barneombudet sa i høringen at planen ikke svarer på de utfordringene barn og unge møter. Forandringsfabrikken sa rett ut at de er skuffet over denne planen. Rådet for psykisk helse sier at det er for mye vurdering og for lite forpliktelser – for mye pilot og for lite langsiktighet. Jeg kunne ha fortsatt, for det har ikke manglet på kritikk. Her kan ikke statsråden alene klage på Stortingets opposisjon, han må eventuelt også rette sin klage mot sine egne fagmiljøer. Jeg er spent på hvordan statsråden i dag gir Stortinget tilbakemelding på denne kritikken.

Det er nok av gode forslag i innstillingen som vi i dag kunne ha vedtatt, som ville ha vært en reell opptrapping. Arbeiderpartiet fremmer i dag 23 gode forslag, forslag som ville vært nye og forpliktende, og som viser at vi tar barn og unges psykiske uhelse på alvor, forebygger og rehabiliterer.

Viktigst i mitt innlegg nå blir å fremme forslag nr. 1 og gjenta det at vi ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ny helhetlig og forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse – slik Kristelig Folkeparti og Venstre foreslo i sin tid.

Med dette tar jeg opp Arbeiderpartiets forslag i innstillingen, og jeg varsler også at vi kommer til å gå imot tilrådingen. Jeg kommer også i senere innlegg tilbake til hvordan vi tar stilling til de tre såkalt løse forslagene som er fremmet i Stortinget i dag, fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Hege Haukeland Liadal har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Torill Eidsheim (H) []: Helse- og omsorgsdepartementet legg i proposisjonen fram ein heilskapleg og forpliktande opptrappingsplan for barn og unge si psykiske helse.

Med opptrappingsplanen vil regjeringa jobbe for at fleire skal oppleve god psykisk helse og god livskvalitet, og at dei som treng det, skal få eit godt behandlingstilbod. Opptrappingsplanen inneheld både helsefremjande, førebyggjande og behandlingsretta tiltak og omfattar barn og unge mellom 0 og 25 år. Derfor har fleire departement i samarbeid utarbeidd denne planen.

Grunnlaget for god psykisk helse blir nettopp skapt i alle sektorar og i heile samfunnet. Det blir skapt i familiar, barnehagar og skular der barn og unge får den omsorga og dei utfordringane dei treng, på arenaer for høgare utdanning, arbeid og aktivitet der ein kan finne meining og eit fellesskap, og òg gjennom eit samfunn som fremjar meistring og tilhøyrsle.

Når unge menneskes liv blir ekstra vanskeleg, og dei får behandling eller tenester frå det offentlege, har det offentlege eit særleg ansvar for å sørgje for at òg deira stemme blir høyrt.

Heldigvis har dei fleste barn og unge i Noreg god både psykisk og fysisk helse, men Ungdata-rapporten frå 2018 slår fast at sjølv om mange trivst og er fornøgde med eige liv og helse, er det òg mange som opplever bekymringar i kvardagen. Færre enn før trur dei kjem til å leve eit godt og lukkeleg liv. Delen som opplever einsemd, er høg: 14,9 pst. av jentene og 7,2 pst. av gutane på vidaregåande skule oppgjev å vere veldig mykje plaga av einsemd.

Det er urovekkjande at fleire sjølv rapporterer om psykiske plager og lidingar, negativt stress, kroppspress og einsemd. I tillegg er det urovekkjande at vi ikkje har hatt sikre forklaringar på kor mykje som er ein faktisk auke, og kor mykje som skuldast meir openheit og mindre stigma knytt til psykiske helseplager. Uansett veit vi at å få hjelp tidleg aukar sjansen for å bli bra raskare.

Over 60 pst. av landets kommunar rapporterer at psykiske helseplager blant barn og unge er deira største utfordring i folkehelse- og førebyggingsarbeidet. Kommunane etterspør gode verktøy for å jobbe systematisk med å skape helsefremjande oppvekstmiljø for alle barn og unge.

Det er difor gledeleg å sjå at nokre kommunar har etablert eit godt samarbeid med sjukehus, slik som komiteen nettopp fekk sjå då vi besøkte Helse Fonna. God samhandling er heilt vesentleg for å sikre riktig hjelp og rask hjelp.

Det er vidare behov for sterkare medverknad frå barn, unge og pårørande når det gjeld avgjerder som blir tekne om behandlinga i psykisk helsevern. For eksempel inneber tvang alvorlege inngrep i den personlege integriteten til den enkelte. Då er det viktig at vi styrkjer fagleg leiing innanfor psykisk helsevern, og dette er nettopp nødvendig for at vi skal kunne klare å sikre ei god behandling.

Alle barn har rett til gode oppvekstvilkår. Til grunn for regjeringas politikk ligg synet på det enkelte menneskets unike, ibuande og ukrenkelege eigenverdi. Barn er sjølvstendige individ med individuelle rettar, og barns beste skal alltid leggjast til grunn.

Regjeringas opptrappingsplan inneheld tiltak for å gjere hjelpa meir tilgjengeleg og nær for barn og unge som treng behandling for psykiske helseutfordringar. Regjeringa vil difor både styrkje det digitale hjelpetilbodet og tydeleggjere at helsestasjonar og skulehelsetenesta kan tilby behandling for lettare psykiske tilstandar, ikkje berre arbeide førebyggjande.

Regjeringa har trappa opp innsatsen innanfor psykisk helse for barn og unge betydeleg sidan 2013. Denne planen peikar ut ei retning for den vidare satsinga på barn og unge si psykiske helse.

Presidenten: Det vert då ein pause i debatten, og det vil no verta ringt inn til votering.

Tone Wilhelmsen Trøen gjeninntok her presidentplassen.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Omkring halvparten av oss får psykiske problemer i løpet av livet. Noen er arvelig belastet og kan bli syke uten at noe spesielt har skjedd, andre trenger hjelp etter personlige kriser som dødsfall og ulykker eller når de er i en vanskelig familiesituasjon. I mange tilfeller er årsaken faktisk helt uviss.

Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av å gi barn og unge de verktøyene de trenger for å få en bedre psykisk helse. Derfor har vi i vår regjeringsperiode styrket helsestasjonene, etablert mobbeombud i alle landets fylker, stilt krav om psykologkompetanse i alle landets kommuner og innført livsmestring i skolen.

For å sikre god psykisk helse trenger vi tjenester som i større grad ser den enkelte. Derfor innførte Fremskrittspartiet og regjeringen i 2019 nye pakkeforløp for barn og unges psykiske helse, som skal bidra til at den enkelte i mye større grad blir sett og får tilpasset behandling. Der folk tidligere har måttet vente i månedsvis i kø, skal de nå få vite hva som skal skje, når det skal skje, og hvem som har ansvaret. Dette skal gi bedre oppfølging av den enkelte og gjøre at det blir lettere å få hjelp. For Fremskrittspartiet er det viktig at alle mennesker får innflytelse på behandlingen og rett til å velge behandlingssted. Fremskrittspartiet fikk mange gjennomslag på dette feltet da vi satt i regjering. Nå sitter vi ikke i regjering lenger og har behov for å peke tydelig på nye tiltak vi mener det blir viktig å gjøre mer av framover.

De siste årene har vi også forsøkt å overtale våre tidligere regjeringspartnere til å tillate at helsesykepleiere får mulighet til å henvise barn og unge til barne- og ungdomspsykiatrien. Fremskrittspartiet mener det er viktig at alle barn som trenger hjelp, har en voksenperson å henvende seg til for å få det. For mange barn og unge er det helsesykepleieren som er den personen de tør å henvende seg til – i hvert fall framfor legen, som de ofte ikke har noe forhold til i det hele tatt. Helsesykepleieren på skolen eller helsestasjonen har ofte bedre tid til å bli kjent med barnet og bygge et tillitsforhold. Derfor mener vi i Fremskrittspartiet at de kan være like godt i stand til å vurdere om barnet trenger videre oppfølging i BUP som det leger kan være, og derfor bør de få mulighet til å henvise direkte.

Fremskrittspartiet foreslår i denne saken å gjennomføre et prøveprosjekt for å se om dette kan gi positive erfaringer. Vi støtter derfor ikke forslaget fra den andre delen av opposisjonen som sier at dette skal gjennomføres, men vi foreslår et prøveprosjekt i første omgang for å høste erfaringer fra dette før man konkluderer på om det bør være en permanent ordning.

Unge mennesker må settes i stand til å mestre eget liv. De må bli sett og få tidlig og god hjelp når de har behov for det. Det betyr bl.a. frihet fra vold og seksuelle overgrep og omsorgssvikt. Dette er et stort og alvorlig problem, og det vil vi i Fremskrittspartiet bekjempe.

Gjennom aldersbestemt helsekontroll testes barnets språkutvikling, atferd og utvikling. Helsestasjonen kan avdekke nedsatt hørsel eller syn, noe som er særlig viktig før skolestart. Gjennom denne oppfølgingen kan vi også både unngå og avdekke vold, overgrep, negativ sosial kontroll og annen omsorgssvikt. Helsestasjonen spiller en avgjørende rolle for å gi informasjon og veiledning, og de aller fleste foreldre setter pris på dette tilbudet. Men det er noen barn der ute som aldri kommer på disse helsekontrollene. Det er familier som bevisst unnlater å dukke opp, i frykt for å bli avslørt, barn som aldri får muligheten til å møte andre voksne og fortelle om sin vanskelige situasjon i en dysfunksjonell familie, før de begynner på skolen. Fremskrittspartiet mener at kommunene skal ha en plikt til å følge opp de barna som uteblir fra aldersbestemt helsekontroll. Det er de barna man bør være mest bekymret for. Derfor foreslår vi nå at kommunene skal få en plikt til å ta kontakt og dra på hjemmebesøk til de familiene som uteblir fra aldersbestemt helsekontroll, og det forventer jeg faktisk at regjeringspartiene støtter opp om.

I tillegg har helsestasjonene i dag en fireårskontroll for å vurdere barnets språkutvikling – på barnets morsmål. Det mener Fremskrittspartiet er feil fokus. Det er ikke avgjørende viktig på noen måte at fireåringer kan morsmålet sitt, det som er avgjørende, er å kunne norsk. For at barn skal utvikle sosiale ferdigheter, føle tilhørighet og samhold, få venner, må de kunne snakke norsk med dem. Det er avgjørende viktig for å forebygge utenforskap og ensomhet. Derfor foreslår vi i Fremskrittspartiet i denne saken at alle barn skal gjennomføre en obligatorisk test av norskkunnskaper ved fireårskontrollen, og det forventer jeg også at regjeringspartiene støtter opp om.

En god barndom kan vare livet ut, men det kan dessverre også en dårlig barndom. Å forebygge psykisk uhelse og bygge sterke barn og sette dem i stand til å mestre sitt eget liv er rett og slett noe av det viktigste vi gjør. Jeg er derfor glad for at regjeringen, da Fremskrittspartiet var en del av den, fikk gjennomført så mange viktige tiltak for barn og unges psykiske helse. Nå er vi ikke en del av regjeringen mer, men vi kommer til å følge dette området tett fra sidelinjen og utfordre regjeringen der det er nødvendig.

Med det vil jeg ta opp de løse forslagene Fremskrittspartiet har fremmet i saken, og varsle at det er kun dem vi kommer til å stemme for.

Presidenten: Representanten Åshild Bruun-Gundersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) []: Regjeringa har levert ein opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Det er det eit stort behov for. Ifølgje regjeringa er planen heilskapleg og forpliktande, Senterpartiet meiner han ikkje er det. På høyringa til komiteen var det sterk misnøye med planen – han var vag og hadde store manglar. Legeforeininga meinte han ikkje kunne kallast ein opptrappingsplan. Barneombodet meinte han burde sendast tilbake til regjeringa. Senterpartiet tar desse tilbakemeldingane på alvor. Det må verta slutt på uforpliktande planar for Stortinget som ikkje på nokon måte er førande planar som vil bidra til ei reell styrking i tenestene.

Det er òg ei stor svakheit ved planen, som vert kalla heilskapleg, at han ikkje omhandlar psykisk helsevern i det heile. Når vi veit at ein av tre som vert send over til barne- og ungdomspsykiatrien, vert avvist, er det klart at dette òg burde ha vore med i ein slik opptrappingsplan.

Vi står altså bak forslaget om å senda planen tilbake til regjeringa, og vi ber regjeringa leggja fram ein ny, heilskapleg og forpliktande opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Vi vil stemma mot den framlagde planen under voteringa.

Vi står bak ein god del forslag i innstillinga. Eg vil omtala dei litt spesielt.

Vi føreslår ei eiga melding om studenthelse. Vi har mykje fakta om psykisk uhelse hos studentar, og vi treng ei eiga stortingsmelding om dette temaet.

Vi føreslår at føremålsparagrafen til helsestasjons- og skulehelsetenesta ikkje vert utvida til å inkludera behandling og oppfølging av psykiske og somatiske plager. Fagmiljøet er einig i den vurderinga, og vi synest ikkje det er rett at Stortinget skal påleggja dette. Det vert ei anna helsestasjonsteneste enn vi har i dag, som fungerer veldig bra.

Vi føreslår at det må leggjast fram ei eiga barnevernshelsereform, i tråd med forslaget i NOU-en om ny barnevernslov, nettopp for å sikra betre helsehjelp til barn i barnevernet.

Vi føreslår òg at alle planar om å svekkja barne- og ungdomspsykiatrien og distriktspsykiatriske senter vert sette på vent inntil vi har fått behandla ein sjukehusplan.

Vi vil at eigendelar til fastlegar skal verta fjerna for ungdom under 18 år. Det er rart at når vi har ein opptrappingsplan, så er fastlegeordninga omtrent ikkje nemnt i planen. Fastlegane bør vera meir delaktige når det gjeld barn og ungdoms psykiske helse.

Vi føreslår òg at alle kommunar må peika på éin instans som har ansvaret for å samordna tenester for barn, og at samarbeid om dei mest utsette barna må inn i dei lovbestemte samarbeidsavtalene mellom sjukehus og kommunar.

Vi har òg eit forslag om å opna for at helsesjukepleiarar kan senda over til BUP. Eg ser at Framstegspartiet no vil ha forsøk. Det finst forsøk allereie i dag, bl.a. eit i Bergen. Vi kan stemma for det subsidiært. Framstegspartiet har jo stemt mot dette fleire gongar. Vi er heilt sikre på at dette ei god ordning, og vi treng ikkje forsøk.

Så til dei andre forslaga frå Framstegspartiet:

Eit handlar om å sørgja for at kommunane følgjer opp barn som ikkje kjem på aldersbestemte helsekontrollar. Dette har vi hatt ei sak om tidlegare. Det er synleg at kommunane har eit slikt ansvar i dag. Foreldre har etter lova plikt til å medverka til at barnet deltar på helsekontrollar. Dette forslaget slår inn opne dører, og eg meiner det ikkje er nødvendig å fremja eit slikt forslag i Stortinget.

Så til forslaget om å gjennomføra ein obligatorisk test av norskkunnskapane ved fireårskontrollar: Helsestasjonar byggjer på samtykkje og frivilligheit, ikkje på obligatoriske undersøkingar og tvang. Eg vil sterkt åtvara mot eit slikt forslag. Dessutan viser forslaget ein manglande kompetanse i kva morsmål faktisk betyr for språkutvikling. I den nasjonale faglege rettleiinga som kom i 2017, vart det òg stilt spørsmål ved om det var rett å testa norskkunnskapane ved fireårskontrollar i det heile, fordi ein ikkje får fram språkforståinga og språkkunnskapane, og det er det som er viktig for utviklinga til barn. Så vi kjem ikkje til å støtta det forslaget frå Framstegspartiet.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg ble så glad da jeg leste at regjeringen har laget en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Jeg har jobbet med barn som trenger mer hjelp fra det psykiske helsevernet. De har lært meg å forstå feilene vi kunne endre på. Jeg var glad, men nå er jeg skuffet. I planen er det nesten ingen forpliktelser. Planen er så vag. Barneombudet, som jobber for barn, sa at planen har store mangler. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, FFO, skrev at planen er uten mål og inneholder få konkrete tiltak. Legeforeningen spurte om forslaget i det hele tatt kan kalles en opptrappingsplan.

Siden planen er så dårlig, har SV og andre partier fremmet 23 forslag for å bedre planen. Vi har snakket med organisasjonene, vi har snakket med barn og ungdom, vi har snakket med helsepersonell. Det er altså fremmet 23 forslag, og ingen av dem vil regjeringens partier stemme for – ingen.

Barn og ungdom trenger å føle seg helt trygge for å kunne fortelle om de vanskelige tingene de trenger å dele. De trenger å snakke med noen om de skal få riktig hjelp. Vi vet at barn og ungdom har mye kunnskap for å bedre det psykiske helsevernet. Men i planen er det veldig vanskelig å se at regjeringen har brukt brukerkunnskap. Jeg håpte at regjeringen ville bruke all kunnskap fra hele landet, kunnskap fra de rike og de fattige, kunnskap fra helsepersonell og de som bruker det psykiske helsevernet. Men vi ser at helseministeren ikke har brukt kunnskapen vi har, for å lage en god plan.

Jeg ble så glad da jeg leste at regjeringen har laget en plan for psykisk helse for barn og ungdom. Jeg var glad, men nå er jeg skuffet – og litt sint. Hvis høyrepartiene og Fremskrittspartiet stemmer for alle forslagene våre, har vi en mulighet for å ha en bedre plan. Men slik det ser ut nå, er planen så dårlig at vi er nødt til å sende den tilbake. Barneombudet, som jobber for barn, sa at planen har store mangler. FFO skrev at planen er uten mål og inneholder få konkrete tiltak. Legeforeningen spurte om forslaget i det hele tatt kan kalles en opptrappingsplan.

SV vil stemme for forslag nr. 15, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. SV vil stemme for forslag nr. 23, fra Fremskrittspartiet. SV vil stemme imot forslag nr. 24, fra Fremskrittspartiet, og vil stemme subsidiært for forslag nr. 26, dersom opposisjonens forslag faller.

Hvis regjeringen ikke stemmer for våre forslag, og hvis høyrepartiene ikke vil stemme for å sende planen tilbake til regjeringen, vil SV stemme imot hele planen. Vi trenger ikke en plan som er så vag, og som ikke har gode forpliktelser for barn og ungdom.

Carl-Erik Grimstad (V) []: I forbindelse med et representantforslag fremmet av Kristelig Folkeparti i 2016 fikk Venstre sikret flertall for at det skulle utarbeides en tverrsektoriell strategi for barn og unges psykiske helse, som skulle omfatte individ og samfunn, og som skulle inneholde både helsefremmende, sykdomsforebyggende og kurative initiativ. Denne strategien skulle være et forarbeid til en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Det er denne opptrappingsplanen vi behandler i dag. Den har fått – la meg legge godviljen til – en noe blandet mottagelse.

Jeg kan forstå dem som er skuffet over den manglende økonomiske forpliktelsen i planen, men jeg er glad for dem som støtter at vi har begynt et systematisk arbeid mot noe stort og viktig gjennom en samordning av mange gode krefter og tiltak i en tverrsektoriell plan.

Finansieringen av denne planen skal komme i budsjettene framover. Vi er opptatt av å investere våre ressurser på en klok og bærekraftig måte. Jeg tør påstå at det neppe finnes noe mer verdifullt å investere i enn å gi våre barn og unge en trygg og god oppvekst. Barn er vår beste investering.

Spørsmålet er ikke om vi har råd til dette, men om vi har råd til å la det være. Når Helsedirektoratet beregner årlige samfunnskostnader til svimlende 290 mrd. kr per år for psykiske lidelser alene, må vi ta noen strukturelle grep. Det er et arbeid som må foregå på tvers av sektorer og fagmiljøer, som vi har begynt med nå.

Jeg har de siste to årene reist mye i landet og møtt utallige representanter for norsk helsevesen, som de fleste mener er blant verdens beste. Men jeg har også ustanselig blitt minnet på at vi har møtt svært mye bekymring for barn og unges psykiske helse. Vi ser også statistikk for dette. I løpet av åtte år har studenters egenrapporterte psykiske uhelse vokst sterkt. Kampen mot slike utfordringer må føres på bred front. Denne planen staker ut en retning for det videre arbeidet, og til dem som er skuffet over at det ikke følger med penger, vil jeg si: Dette arbeidet er en kladd – eller en dynamisk handlingsplan, som kanskje andre ville kalt det. Den skal nå føres inn, som det heter, og det arbeidet må gjøres i mange departementer og i flere komiteer, også i min nye komité, familie- og kulturkomiteen.

Listen over tiltak, som går over fire sider bak i planen, i vedlegg 1, og som åpenbart vil medføre økonomiske uttellinger, kunne med fordel gjøres lengre. Eksempelvis er Kulturdepartementet ikke inkludert i listen i særlig grad, og selv om statsministeren har advart vår nye kulturminister om ikke å melde seg på i alle idrettsgrener, er jeg overbevist om at han når det gjelder barn og unges psykiske helse, står på startstreken i mer enn én øvelse.

Jeg vil legge til at jeg støtter stemmeforklaringen som Høyre har lagt opp til. Vi kommer altså ikke til å støtte forslagene nr. 24 og 25, men vi kommer til å gå inn for forslag nr. 26, som salen sikkert får en bedre orientering om etter hvert.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [] (komiteens leder): Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse omfatter alle barn og unge mellom 0 og 25 år og skal legge grunnlaget for at barn og unge mestrer egne utfordringer og kan leve gode liv. Vi skal myndiggjøre barn til å mestre de utfordringer som venter dem. Når vi skal lære barn å gå i trapper, går vi ikke trappene for dem; de må gå dem selv, men med støtte fra voksne. I vårt ønske etter å hjelpe skal vi ikke overta utfordringer, men vi skal gi barn og unge de ressursene de trenger for å takle livet.

Opptrappingsplanen har et sterkt fokus på helsefremmende og forebyggende tiltak, og det er fordi grunnlaget for god helse skapes der barn og unge lever livet sitt – utenfor helsevesenet.

Vi fikk en gladnyhet i går: Færre barn ble mobbet i 2019 enn tidligere. Vi ser faktisk de laveste tallene siden målingene startet, og det er veldig bra. Jeg er stolt over at Kristelig Folkeparti har fått gjennomslag for mobbeombud i alle fylker, flere lærere, økt kompetanse om mobbing i skolen.

Ensomhet er en voksende utfordring blant unge, og Kristelig Folkeparti vil i regjering inkludere ensomhet i folkehelseloven § 7. Det betyr at alle kommuner må legge en plan for hvordan de kan motarbeide ensomhet.

Andre gode tiltak som er folkehelsefremmende, kan f.eks. være det som nå skjer i skolen når det innføres folkehelse og livsmestring der. I tillegg vil Kristelig Folkeparti arbeide for en innføring av YAM, et selvmordsforebyggende program i skolen, som vil sette barn bedre i stand til å forstå sine egne følelser, tolke sine erfaringer og mestre sine liv. YAM er tiltak foreslått av Mental Helse.

Støtte og hjelp på et tidlig tidspunkt kan bidra til å forebygge at problemene vokser seg større, og at behovet for hjelp blir mer omfattende på sikt. Jeg er derfor glad for at vi har styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 1,3 mrd. kr de siste årene, men jeg vil fortsatt arbeide for at alle skoler skal ha en helsesykepleier eller sosiallærer til stede hver dag.

Dette er ikke nok. Vi må fortsette å styrke tidlig innsats gjennom et godt barnevern, forebyggende tiltak overfor gravide, helsestasjoner, familievern og mye mer. Barn og unge som begynner å slite psykisk, må finne den hjelpen de trenger når de trenger den. Styrking av skolehelsetjenesten og helsestasjonen er bra, og det er fint at vi har fått flere psykologer i kommunene, men vi må gjøre mer.

Når vi kommer til fastlegen med behov for psykisk helsehjelp, blir vi mange steder møtt med en lang liste over psykologer vi kan søke oss selv inn til – ja, en jobbsøkerlignende situasjon. Selv om vi mener at arbeid kan være medisin, synes jeg dette er å kreve litt mye av pasienten, spesielt med tanke på at pasienten er i en sårbar situasjon, og at det å nå gjennom er svært vanskelig mange steder. Heldigvis er det mange kommuner som nå tilbyr rask psykisk helsehjelp som ikke krever henvisning fra lege. Vi må finne tiltak som virker. Ung Arena er et slikt tiltak – en samlokalisering av ulike tilbud som unge trenger når de begynner å slite, og det var nettopp dette de unge selv ba om i høringen: én dør inn.

Det er mange aktører som vil hjelpe unge som sliter psykisk. Noen instanser forteller at de er usikre på de andre aktørene i den helhetlige oppfølgingen. Jeg mener vi har en jobb å gjøre for å tydeliggjøre roller og ansvar, slik at barn og unge kan kjenne seg trygge på at de ikke er alene med problemene.

Fontenehusene spiller en sentral rolle med gratis livslangt medlemskap. Den sosiale støtten fra klubbhusfellesskapet skaper bedring og reduserer behovet for behandling og reinnleggelser. Det er ikke bare helsepersonell som kan gi støtte til å leve med psykiske helseutfordringer. Det kan også vanlige mennesker, særlig de som har vært gjennom lignende utfordringer. Det har fontenehusene bevist.

En mor spurte sin datter på ti år:

– Hvem ville du snakket med dersom du fikk det vanskelig i livet ditt?

– Deg, mamma, svarte hun.

– Og hvem ville du snakket med dersom du ikke kunne ta det opp med meg?

– Aurora, sa jenta.

Aurora er læreren på skolen.

Vi har fått kritikk for at vi ikke har lagt fram en økonomisk forpliktende opptrappingsplan, men som det ble sagt av Venstres representant, vil vi jobbe med dette i budsjettene framover. Dette er allikevel eksempler som viser at Kristelig Folkepartis økonomiske satsing på familien, barnehagen og skolen fremmer god helse blant barn og unge.

Statsråd Bent Høie []: Vi har alle en psykisk helse. De aller fleste som får en alvorlig psykisk helseutfordring, får den første gang i barne- og ungdomsårene. Derfor er det en veldig viktig og riktig sak som Stortinget har til behandling i dag, nemlig en sak som handler om både hvordan vi skal skape god psykisk helse i samfunnet, hvordan vi skal forebygge psykisk uhelse, og hvordan vi bedre skal hjelpe barn og unge som har behov for hjelp med sin psykiske helse. Planen omfatter alle barn fra 0 til 25 år og inneholder både helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettede tiltak.

I arbeidet med planen har vi fått innspill fra barn og unge selv, fra organisasjoner, fra tjenestesteder og fra kompetansemiljøer. Opptrappingsplanen er utarbeidet i samarbeid mellom åtte departementer, nettopp fordi grunnlaget for god psykisk helse skapes på så veldig mange andre arenaer i samfunnet enn i helsetjenesten.

Planen vi har lagt fram, har fått noe kritikk fordi en mener den mangler tydelige mål og ikke er økonomisk forpliktende. Jeg mener at denne planen gir en veldig tydelig retning for det videre arbeidet for barn og unges psykiske helse gjennom en sterkere systematikk i det helsefremmende og forebyggende arbeidet lokalt, tydelige forventninger om etablering av lokale lavterskeltilbud og en sterkere satsing på tverrfaglighet og dialog med oppsøkende, tverrfaglig hjelp til barn og unge som har sammensatte og langvarige behov.

Jeg mener også det er galt å si at planen er uten opptrapping. I budsjettet for 2019 ble det bevilget over 4 mrd. kr til tiltak som var relevante for barn og unges psykiske helse, og tilsvarende beløp er bevilget i år. Som det framgår av opptrappingsplanen, vil regjeringen trappe opp innsatsen for å styrke barn og unges psykiske helse i planperioden, og vi vil videreføre og ikke minst videreutvikle de mange satsingene som er i gang.

Barn og unge har vært viktige bidragsytere når vi har skrevet planen, og innspillene de har gitt oss, ligger til grunn for forslagene om styrkinger og utvikling. Barn og unge har formidlet at de vil ha mer medvirkning, trygge voksne, psykisk helse på timeplanen i skolen og større innsats mot kroppspress og ensomhet. Derfor innfører vi folkehelse og livsmestring som et tema i skolen til høsten. Opptrappingsplanen inneholder også en rekke tiltak som motvirker usunt kroppspress og fremmer et positivt selvbilde hos barn og unge.

Barn og unge har også formidlet at de ønsker seg et mer tilgjengelig hjelpetilbud. Derfor har regjeringen styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten med over 1,3 mrd. kr de siste årene. Det har resultert i over 1 000 nye årsverk. Vi har også sørget for at kommunene nå har en plikt til å ha psykologkompetanse. Videre vil regjeringen igangsette et pilotprosjekt for lavterskelbehandling av psykiske helseutfordringer hos barn og unge.

Opptrappingsplanen legger også opp til viktige endringer hvor det ikke først og fremst handler om mer penger, men behov for bedre samhandling og tettere samarbeid. Barn og unge har i arbeidet med planen selv formidlet at det er et behov for tettere dialog med kommune og spesialisthelsetjeneste når en har sammensatte og langvarige behov. Nå er Helsedirektoratet i gang med å utrede og evaluere samarbeidsløsningene for dialog før og under henvisning til BUP. Med tidlig dialog vil flere få rask og riktig hjelp, og færre vil få avslag fra spesialisthelsetjenesten.

I tillegg satser vi på mer oppsøkende hjelp til barn og unge som trenger oppfølging av flere instanser. Vi har nå satt i gang pilotering av FACT ung både i bydel St. Hanshaugen og i bydel Grünerløkka. Teamene gir fleksible og tverrfaglig oppsøkende hjelp til barn og unge som trenger oppfølging fra mange instanser. Å få muligheten til å holde fast i skolemiljøet og en skolehverdag med læring og mestring vil kunne ha langt flere positive ringvirkninger enn det vi i dag klarer å forestille oss.

Dette er den retningen som planen trekker opp – oppsøkende arbeidsformer og større tverrfaglighet, mer dialog og veiledning mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. Regjeringen har nå lagt fram en helhetlig opptrappingsplan med tydelige mål og vil trappe opp innsatsen for å styrke barn og unges psykiske helse gjennom planperioden.

Jeg lyttet med interesse til en opposisjon som mener at deres 23 forslag hadde gjort en dårlig plan til en god plan. Vel, når jeg går gjennom de 23 forslagene og ser på alle de som handler om innholdet i planen, er det stort sett forslag som allerede ligger i planen, eller som regjeringen jobber med. Dermed kan man si at opposisjonen må være enig i at dette er en god plan.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hege Haukeland Liadal (A) []: Jeg takker for invitasjonen til å si høyt at jeg synes dette var en god plan. Det synes jeg ikke. Bakgrunnen for det og for skuffelsen er at vi sammenligner denne opptrappingsplanen med f.eks. opptrappingsplanen for rusfeltet for 2016–2020. Der la regjeringen inn 2,4 mrd. kr til konkrete tiltak, og det lette vi etter i denne opptrappingsplanen også. Derfor tror jeg at skuffelsen ute er stor. Fra talerstolen i dag er det vist til eksempler fra fagmiljøene. Jeg kunne nevnt mange tunge aktører, fagmiljøer, som sier at de er skuffet, nettopp på grunn av manglende økonomisk forpliktelse. Derfor ønsker jeg å spørre statsråden om han virkelig er fornøyd, og om han er fornøyd med den tilbakemeldingen han har fått fra sitt eget fagmiljø.

Statsråd Bent Høie []: Ja, jeg er fornøyd med denne opptrappingsplanen fordi jeg mener den trekker opp en retning for psykisk helse for barn og unge, fra det helsefremmende til det avanserte, behandlende området, samtidig som den inneholder mange veldig tydelige og konkrete tiltak som vi enten er i gang med å jobbe med, eller som vi skal jobbe med. Jeg opplever også at hovedkritikken handler om at planen ikke er økonomisk forpliktende. Det forstår jeg at mange er skuffet for, men historien viser at denne regjeringen trapper opp innsatsen for psykisk helse for barn og unge, uten at vi trenger en plan for det. Nå har vi i tillegg en plan for det og vil selvfølgelig følge opp planen i de budsjettene som kommer. Opptrappingsplanen for rus inneholdt økonomiske forpliktelser, men forpliktelsene blir først innfridd i de årlige budsjettene, og sånn vil det også være med denne planen.

Hege Haukeland Liadal (A) []: Jeg takker for svaret. Komiteen har nettopp vært på reise i Helse Fonna-regionen. Det er jeg svært glad for. Foruten kritikken vi fikk, var en av tilbakemeldingene i høringen at det var manglende samarbeid på tvers mellom typer av kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Det er et ønske om en større plan for samhandling. Helse Fonna og Helse Vest har et prosjekt i gang som gir gode resultater på nettopp dette området. Hva er årsaken til at ikke regjeringen kommer med en sterkere føring for at det må mer samhandling til i tiden framover, og eventuelt viser til statsrådens eget fylke, der man er i full gang?

Statsråd Bent Høie []: Jeg er veldig glad for at representanten trekker fram det eksemplet, for det mener jeg er et veldig godt svar på de utfordringene som denne planen peker på. For det første er det et svar på det forrige spørsmålet fra representanten, som nemlig var veldig preget av at det kun er penger som vil hjelpe. Erfaringer som komiteen fikk på besøk i Helse Fonna, viser jo at veldig mange av de utfordringene som barn og unge og foreldre til barn og unge med psykiske helseutfordringer møter i sin hverdag, kan en løse uten mer penger, men ved å jobbe på nye måter. Derfor var jeg til stede da prosjektet i Helse Fonna ble lansert. Jeg har fulgt det veldig tett etter det. Det er en del av grunnlaget for at vi i Nasjonal helse- og sykehusplan, som komiteen har til behandling nå, har sagt at kommunene, sammen med sykehusene, skal etablere helsefellesskap der nettopp denne pasientgruppen er prioritert. Det er direkte inspirert av det som har skjedd i Fonna, og dette skal nå utbres i hele landet gjennom Nasjonal helse- og sykehusplan.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Altfor mange barn starter på skolen uten å kunne norsk godt nok. Ikke bare gir det barna et svakt utgangspunkt for å følge med på undervisningen, men det gjør det også vanskelig å henge med på det sosiale. 40 000 barn i norsk skole fikk i fjor særskilt norskopplæring. I Gamle Oslo bydel trenger altså 40 pst. av elevene særskilt norskopplæring. For hele osloskolen gjelder det hver fjerde elev.

Fremskrittspartiet har i dag fremmet forslag om å innføre obligatorisk test av norskkunnskaper ved fireårskontrollen, sånn at man får satt inn nødvendige tiltak for å sikre at alle barn kan norsk ved skolestart.

Er statsråden enig i at norskkunnskaper er en forutsetning for å forebygge utenforskap, ensomhet og psykisk uhelse blant barn og ungdom? Og vil han anbefale sin stortingsgruppe å støtte Fremskrittspartiets forslag om at det gjennomføres en obligatorisk test av norskkunnskaper ved fireårskontrollen?

Statsråd Bent Høie []: Først vil jeg si at det er kjekt å svare på spørsmål fra representanten Bruun-Gundersen i stortingssalen, ikke bare på fraksjonsmøter.

Det punktet som representanten her tar opp, er en del av Granavolden-plattformen. Regjeringen jobber med å følge opp Granavolden-plattformen punkt for punkt. Det har vi også gjort når det gjelder dette punktet, derfor er det tatt hånd om i den stortingsmeldingen som heter Tett på, som nå ligger til behandling i utdannings- og forskningskomiteen. Regjeringen tar der sikte på å innføre en plikt for kommunene til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart. En jobber også med å etablere et verktøy for å kartlegge dette. Så det er noe regjeringen har tenkt å følge opp.

Jeg er helt enig i det som representanten tar opp: Det å kunne norsk, både muntlig og skriftlig, er viktig for å være en del av det norske samfunnet og kunne mestre bl.a. det å begynne på skolen.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Helsekontrollene er svært populære blant foreldre, men det er også barn som aldri kommer seg på de aldersbestemte helsekontrollene. Det er altså en rekke familier som bevisst velger å unnlate å dukke opp, i frykt for å bli kontrollert, i frykt for å bli avslørt som en dysfunksjonell familie. Disse barna får aldri muligheten til å møte noen andre voksenpersoner fra det offentlige Norge før man begynner på skolen, og da er man altså seks år.

Representanten Toppe mener at foreldre i dag har en plikt til å følge opp at barn dukker opp på helsekontroll, så representanten Toppe mener at dette ikke er noe problem. Mitt spørsmål til helseministeren er om han er enig i det. Er det sånn at alle kommuner følger opp familier som uteblir fra aldersbestemt helsekontroll, enten gjennom telefon, ved hjemmebesøk eller bekymringsmelding, der det skulle være aktuelt? Hvordan er situasjonen i Kommune-Norge på dette området?

Statsråd Bent Høie []: Jeg er enig i at det er veldig viktig at foreldrene tar med seg barna på denne type kontroller. Det er også veldig viktig at helsepersonell følger opp hvis det ikke skjer.

Der er det i dag veldig tydelige føringer fra Helsedirektoratet om at en skal følge opp. Først vil det være naturlig å sjekke folkeregisteret om de fortsatt bor i kommunen. Hvis en ser at barnet fortsatt bor i kommunen, er det naturlig å ta en telefon og sjekke. Og hvis telefonsamtalen gir grunn til uro, og det vil den jo gjøre hvis en f.eks. blir avvist, må en følge opp f.eks. med besøk.

Helsepersonell har også en plikt til å melde til barnevernet hvis det er grunn til å tro at barn blir mishandlet eller utsatt for omsorgssvikt.

Dette er også et punkt i Granavolden-plattformen som vi nå jobber med, for å se på om det er behov for ytterligere å skjerpe inn arbeidet mot kommunene på dette området, og det vil vi komme tilbake til på egnet måte.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det er jo ein positiv ting med den nye regjeringa at det vert fleirtal for at helsesjukepleiarar kan få tilvise direkte til BUP. Senterpartiet har jo føreslått det mange gonger og meiner at det er ein rett ting å gjera. No vert det sannsynlegvis eit fleirtal for eit prøveprosjekt. Det som bekymrar meg, er kva som skjer i andre enden, for i dag vert éin av tre tilvisingar avviste i barne- og ungdomspsykiatrien. Eg har etterlyst at denne planen burde sagt noko om dette, for psykisk helse handlar ikkje isolert om kva som skjer i kommunen, dette skjer i eit samarbeid.

Spørsmålet mitt til statsråden er korleis ein vil gjennomføra det om det vert eit vedtak i dag, og kva statsråden vil gjera for at ikkje så mange vert avviste i barne- og ungdomspsykiatrien?

Statsråd Bent Høie []: Hvis Stortinget vedtar at det skal gjennomføres som prøveprosjekt, vil vi selvfølgelig følge opp det. Jeg mener også at det er en mye klokere tilnærming i Fremskrittspartiets forslag enn det som foreligger fra resten av opposisjonen. Fremskrittspartiet foreslår nettopp at en først skal prøve det ut og se på erfaringene før en eventuelt sier at dette skal være en nasjonal ordning. Det tror jeg er klokt, for det er også noen utfordringer med et slikt forslag, f.eks. knyttet til fastlegenes rolle.

Så er det et paradoks, synes jeg, at Senterpartiet er veldig for at denne tjenesten skal henvise til spesialisthelsetjenesten, men i dag fremmer et forslag om at den samme tjenesten ikke skal få lov til å være en del av en behandlingskjede for barn og unge, at det fortsatt skal være forbudt at de er det. Det innebærer jo ikke en helhetlig tjeneste til barna. Det er et paradoks at Senterpartiet mener at de samme personene som er kompetente til å henvise til BUP, ikke er kompetente til å behandle barna.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Planen er ikke bra. Barneombudet sier det, Forandringsfabrikken sier det, FFO sier det, Legeforeningen sier det. Vil regjeringen høre på de viktigste rådene fra dem som jobber på gulvet, organisasjonene og dem som bruker tjenestene? De sier at planen bør sendes tilbake til regjeringen for at de skal bygge opp og ha en bedre plan. Stoler statsråden på rådene fra dem som jobber på gulvet, eller ikke?

Statsråd Bent Høie []: Ja, vi stoler veldig på rådene både fra barn og unge og fra dem som jobber på gulvet. Derfor er denne planen laget i nært samarbeid med dem. Deres kunnskapsgrunnlag, deres forslag og deres råd er ivaretatt i denne planen. Når barn og unge sier at vi må gjøre noe for å hindre kroppspress, er det nettopp det vi gjør i denne planen, og som vi nå sitter og jobber med i departementet for å komme med konkrete forslag på. Når barn og unge sier at de har behov for flere trygge voksne rundt seg, er det nettopp det regjeringen gjør når vi satser på skolehelsetjenesten og helsestasjonene. Og når barn og unge sier at de må ha mer koordinert hjelp, at det ikke må være så mange som har ansvar for dem, er det nettopp det vi gjør når vi jobber med å sikre et tydeligere plassert ansvar for barn i kommunene. Alle de viktige rådene som barn og unge har kommet med, er en del av planen og en del av regjeringens arbeid.

Så opplever jeg at hovedkritikken handler om at de opplever at den ikke er nok økonomisk forpliktende. Da vil jeg bare vise til regjeringens historie på dette området. Vi føler oss forpliktet til å prioritere barn og unges psykiske helse, og det har vi vist i praksis.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tuva Moflag (A) []: Etter 2,5 år på Stortinget er høringen for denne opptrappingsplanen noe av det mest nedslående jeg har vært med på. Jeg vil faktisk gå så langt som til å si at planen ble slaktet av høringspartene. Planen blir omtalt som vag og med store mangler. Flere høringsinstanser etterlyser en ny plan med konkrete, forpliktende mål som kan evalueres. Det blir pekt på at den framlagte opptrappingsplanen ikke sikrer et godt lavterskeltilbud for barn og unge i kommunene, og at opptrappingsplanen burde inkludert psykisk helsevern.

Legeforeningen stiller i sitt høringsinnspill spørsmål om dette forslaget i det hele tatt kan kalles en opptrappingsplan. Barneombudet mener opptrappingsplanen har store mangler og ber Stortinget vurdere om planen bør sendes tilbake til Helse- og omsorgsdepartementet.

Denne tilbakemeldingen har vi tatt på alvor, og vi ber derfor om at planen skal sendes tilbake gjennom å fremme forslaget som allerede har blitt referert:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en ny helhetlig og forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.»

Vi har ikke råd til å mislykkes med denne planen. Det vil skape store kostnader for samfunnet og ikke minst store kostnader for den enkelte, med barn og unges psykiske plager.

Det har blitt 5 000 flere unge uføre de siste fire årene. Kanskje kunne en del av dette ha vært unngått med riktig hjelp tidlig nok. Om lag hver fjerde elev fullfører ikke videregående opplæring. Kanskje flere hadde klart det hvis de fikk riktig hjelp tidlig nok.

Stadig flere unge jenter får psykiske lidelser. Vi må sørge for at de får et så godt sykdomsforløp som mulig. Da må de få riktig hjelp tidlig nok.

Vi ser igjen en økning i rusmisbruk blant unge. For å snu denne trenden må vi sikre riktig hjelp tidlig nok.

Flere studenter oppgir at de har psykiske plager. Faktisk sier så mange som én av fem at de har skadet seg selv med vilje. Like mange har seriøst vurdert å ta sitt eget liv. Disse må vi hjelpe tidlig nok hvis vi skal unngå skader og dødsfall blant studenter.

Vi må ha en bedre plan enn dette for å få til det vi ønsker og alt det vi trenger. Vi har egentlig ikke tid til å vente, men vi må få på plass en bedre plan enn den vi har foran oss i dag – derfor vil vi sende den tilbake.

Sveinung Stensland (H) []: Det var interessant å høre representanten Moflag. Det kunne høres ut som om det er planen som skal redde folk, ikke de som jobber med dem. Da vi var på komitéreise tidligere i uken, møtte vi flere dedikerte fagpersoner som fortalte hvordan de jobber, og hvordan de endrer på metodikken for å få en bedre hverdag for pasientene. Vi ser at det virker.

Helse Fonna har blitt nevnt – ventetidene har gått kraftig ned. Psykologspesialist Ester Marie Stornes Espeset fortalte hvordan hun hadde tatt tak i dette for å få bedre samhandling. Dette er noe som er omtalt i planen, og er en metodikk som vi ønsker å bruke mer. Jeg var selv til stede på høringen, og jeg også ble overveldet av den negative omtalen som mange kom med. Men det må vi også se som et resultat av at vi allerede har satt i gang veldig mye av det som skal gjøres. Mye av det som etterlyses, er faktisk allerede igangsatt, og vi kan ikke komme med en rekke nye tiltak bare fordi vi skal lage en ny plan. Denne planen omtaler tiltak som allerede er igangsatt.

Planen blir ikke sendt tilbake. Det kommer noen nye forslag her i dag, og som allerede varslet av Venstre, kommer jeg nå med en stemmeforklaring: Vi kommer ikke til å støtte forslagene nr. 24 og 25, fra Fremskrittspartiet. Vi anser dette – som også statsråden har redegjort for – som ting som allerede er igangsatt i departementet.

Vi, altså Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, kan være med på forslag nr. 26, og det vil vi da stemme for. Jeg opplever at det da er flertall for det forslaget i salen.

Når en prater med barn som sliter og foreldrene til barn som sliter, og ser fortvilelsen i møte med et system som ikke tar en på alvor, må vi alle ha det høyt oppe på agendaen når vi jobber videre. Målet må jo være færre henvisninger til BUP, ikke flere. Målet må være at flere får hjelp med en gang. Målet må være at en setter primærhelsetjenesten i stand til å hjelpe dem som trenger hjelp, og at en ikke må bli veldig alvorlig syk før en får videre hjelp.

Igjen, for å ta det vi har lært denne uken i komiteen: Færre henvisninger gir færre avslag på henvisninger. Tenk på at hver gang en henvisning er sendt, er det noen som venter på den avklaringen. Å la en pasient gå og vente på å få hjelp er noe av det verste en kan gjøre mot ham.

Jeg tror denne planen er et godt grunnlag for et videre målrettet arbeid med denne viktige pasientgruppen og for å sikre en bedre psykisk helse blant unge. Og så må vi passe på å bruke de virkemidlene som vi har, rett, at vi behandler folk på det lavest mulige og mest effektive nivået, og at vi ikke behandler flere enn nødvendig i spesialisthelsetjenesten.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Vi har alle en psykisk helse, og vi har alle vært barn og unge en gang, men levekårene er i stadig endring.

Det er vel og bra at opptrappingsplanen har vært et samarbeid mellom åtte departement. Det viser hvor omfattende og sammensatt psykiske lidelser er. Det er bra at vi har fått en opptrappingsplan, og det gleder meg at det er et premiss at barn og unge selv skal bli hørt. Men her stopper skrytet. Barn og unge gir beskjed gjennom undersøkelser, Forandringsfabrikken, Landsforeningen for barnevernsbarn, Elevorganisasjonen og mange, mange flere: Hjelpen og støtten er ikke tilgjengelig nok. Hjelpen og tjenestene snakker ikke sammen, og regjeringens forslag bøter ikke på dette.

I høringen om Meld. St. 6 for 2019–2020, om tidlig innsats, i utdannings- og forskningskomiteen snakket Psykologforeningen om hvor viktig det er å gjøre barn og unge trygge i skolen, at mange sliter med lidelser som ikke er en diagnose, og at flere henvisende instanser svekker helsetilbudet. Det trengs bedre koordinering i førstelinjen og voksne med tid til å se, lytte og ivareta barn og unge.

Involvering av fastlegene er viktig for barn og unge. Helsestasjonene, skolehelsetjenesten og helsesykepleierne må få fortsette det viktige og utadrettede arbeidet. Henvisninger må ha grundige helsevurderinger for å gi resultat, og skolen er et uhyre viktig sted for å forebygge og fange opp.

Så skulle jeg ønske disse intensjonene i opptrappingsplanen også var å finne igjen i tiltak fra andre departement, i annet pågående arbeid for å redusere negativt stress, kroppspress og ensomhet, som barn og unge forteller om. Helseministeren sa i sykehustalen sin nylig at han oppfattet kritiske innspill knyttet til det psykiske helsetilbudet. Jeg håper også han ser presset som øker i bl.a. skole og barnevern på grunn av redusert kapasitet i psykiatrien.

Heierna-kampanjen markerte ettårsdagen sin før i dag. Her vil jeg si: Hei Bent, det er barn og unge som fortjener en ny og forpliktende opptrappingsplan for sin psykiske helse. Statsråden kjenner seg ikke igjen i at vi i opposisjonen mener våre forslag er bedre enn opptrappingsplanen. Men da mener jeg bl.a. at å stille nedleggelser og nedbygging av psykisk helsetilbud i bero er et helt vesentlig poeng med tanke på hva slags tilbud barn og unge har å gå til. I tillegg har vi hatt omfattende tiltak som bemanningsnorm i barnehage, nye læreplaner i hele grunnskolen og ikke minst satsing på skolehelsetjeneste, som vi må se effekten av, men det virker ikke som helseministeren vil det.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Som flere har poengtert i denne debatten, inneholder planen som vi behandler nå i dag, mange problembeskrivelser, men få – om noen – nye konkrete, gode løsninger. Det pekes på konkrete løsninger på noen enkeltområder, men det er bemerkelsesverdig at nettopp disse tiltakene er et resultat av vedtak som opposisjonen har drevet fram, da Kristelig Folkeparti ennå ikke hadde gått inn i regjering. Så dette er ikke tiltak som regjeringen i utgangspunktet har vært med på å drive fram selv, dette har vært drevet fram av en opposisjon som har brent for disse temaene.

Jeg hadde håpet at planen skulle fremme en ny, forsterket innsats, at den skulle være forpliktende, og at den skulle gi nye svar.

Skal vi lene oss på statistikken, sliter mange barn og unge som står på utsiden av skole eller arbeidsliv, med en dårligere psykisk helse. Andelen unge som blir uføre, eller som kommer på en helserelatert ytelse, er økende. Det settes til og med rekorder. Blant unge mottakere av arbeidsavklaringspenger hadde hele 70 pst. en psykisk lidelse i 2018. Det å stå på utsiden av jobb og skole er ofte en tragedie for dem det gjelder, men det er også en tragedie for oss som fellesskap. De som ikke har arbeid, har gjennomgående dårligere helse, dårligere inntekt enn dem som kommer inn i fellesskapet. Dessverre er det fortsatt sånn at det er foreldrenes bakgrunn og inntekt som påvirker barns muligheter.

Mange unge som sliter med psykiske utfordringer, blir i dag henvist til altfor lange ventelister, og utfordringer får vokse seg til problemer. Ansatte som jobber med unge, må ha tid og tillit til å gi tilpasset oppfølging og samarbeide på tvers av sektorer.

Det burde være uinteressant å lete etter unnskyldninger i den enkelte for å bortforklare et alvorlig og voksende samfunnsproblem. Politisk er det vår jobb å bygge ned terskler, men jeg opplever at denne regjeringen i altfor stor grad legger ansvaret over på den enkelte.

Med denne planen frykter jeg at vi fortsetter som før, der unge mennesker med en tøff start på livet er overlatt til et kaotisk system, der det er foreldrenes bakgrunn og utdanning som bestemmer utfallet. Fortsatt er det mange unge som får en tøff start, som ikke opplever å passe inn, slippe til, og som har tøffe dager. Det er ikke deres problem. Det er vårt problem, og det krever løsninger i fellesskap og ikke minst forpliktende planer.

Hege Haukeland Liadal (A) []: Som saksordfører har jeg lyst til å takke for en god debatt her i dag. Jeg ser av talerlisten at den også fortsetter videre, men dette var et av de hovedbudskapene jeg hadde lyst til å komme med nå. Jeg tenker også at debatten fortsetter, både i denne sal og ved at vi kommer til å stille krav til regjeringen også i tiden som kommer.

En av de tingene som Ungdom og Fritid påpekte i høringen, var at det er godt at vi er kommet i gang med barn og unges kommunestyre og ungdommens fylkesting. Der er det nå – hvis vi følger sakskartene i våre egne fylker og kommuner – satt på dagsordenen barn og unges helse, psykiske helse osv. De har tatt ballen ute der barn og unge bor, og det er kjempebra. Nå mangler det kun barn og unges storting – og det er en liten utfordring til presidenten, muligens. Det var et arbeid vi så på da vi hadde jubileumsfeiring her for Stortinget. Da diskuterte vi muligheten for å se på barn og unges storting, og det kan gjerne bli en forlengelse av at vi har lovfestet barn og unges kommunestyre og ungdommens fylkesting.

La oss ha høye ambisjoner. Og da jeg skrev det nå nettopp, mente jeg ikke «Høie» med «i», men med «y». Men jeg vil gjerne også ha høye ambisjoner fra statsråden, så jeg sender den pasningen over til ham.

Helt til slutt vil jeg bare gi en stemmeforklaring til de løse forslagene som ble levert inn her i dag. Arbeiderpartiet stemmer subsidiært for forslag nr. 26, fra Fremskrittspartiet, om vårt forslag faller, for da kommer vi i hvert fall ett skritt videre, selv om Arbeiderpartiet har høyere ambisjoner.

Christine Nilssen (H) []: I landet vårt er det mange barn og unge som har samisk som sitt første og foretrukne språk. Dette gjelder også når de møter helsetjenesten. For små barn som ennå ikke behersker norsk, er dette en særlig utfordring. Samiske barn og unge som bor i de samiske språkforvaltningsområdene, har rett til å bli betjent på sitt språk i helse- og sosialinstitusjoner i sine kommuner, men det har ikke de som bor utenfor disse områdene. Samiske barn og unge bor over hele landet, og det er viktig at også de kan få gode og likeverdige tjenester uansett hvor de bor.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie åpnet Sámi Klinihkka i Karasjok tirsdag denne uken, som også er det nye hovedsenteret for Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus, SANKS. SANKS ble etablert i 2002 og har et nasjonalt ansvar for oppgaver innen forskning, utvikling og kompetanseheving innen psykisk helsevern og rus for den samiske befolkningen i Norge. De tilbyr utredning og behandling på spesialistnivå for alle, men fokuserer særlig på å tilby språk- og kulturtilpasset behandling for den samiske befolkningen i hele landet.

SANKS betjener et stort geografisk område, og mange av pasientene har lang reisevei. De erfarte at flere pasienter måtte avlyse timer på grunn av dårlig vær, mangel på kollektivtransport, eller at reisetiden opplevdes som så belastende at de valgte å avlyse. De har derfor tatt i bruk Skype i samtalebehandling med samiske barn og unge. Dette gjør at flere kan få behandling på en mer fleksibel måte. SANKS opplyser om gode erfaringer med denne behandlingsmåten, og dette kan være et eksempel til etterfølgelse for spesialisthelsetjenesten i andre deler av landet som har de samme utfordringene med lang reisevei.

Det er i dag lite kunnskap om forekomsten av psykiske plager og lidelser hos samiske barn og unge. I 2018 ble det igangsatt et samarbeidsprosjekt mellom Mental Helse Ungdom, den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh, Sametingets ungdomspolitiske utvalg og SANKS. Prosjektet Mihá skal gi kunnskap om hvordan unge samer opplever sin psykiske helse, og hva slags beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer ungdommene opplever. Jeg gleder meg til at resultatet av denne undersøkelsen legges fram, og jeg håper den vil legge et godt grunnlag for regjeringen og helsesektoren til å kunne målrette enda flere tiltak inn mot samiske barn og unge.

Vi må sikre at vi har et likeverdig og godt tilbud til alle, uavhengig av hvor man bor og hvilken bakgrunn man har, slik at ingen faller utenfor.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Jeg har behov for å korrigere Senterpartiet litt, som i forbindelse med at vi i Fremskrittspartiet foreslår at kommunene skal følge opp barn som uteblir fra aldersbestemt helsekontroll, mener at det er å slå inn åpne dører. Senterpartiet har nå valgt å forlate salen, og det er synd, for da får de ikke mulighet til å oppklare på hvilken måte de mener at det er å slå inn åpne dører. Foreldre har i dag en plikt til å medvirke til at barn deltar i helsekontroller, men det er strengt tatt valgfritt hvor og hvordan det følges opp. Jeg vet at det er enkelte kommuner som er flinke til å følge opp barn og familier som uteblir fra aldersbestemt helsekontroll, men her er det store variasjoner. Fremskrittspartiet har en forventning om at man tar en aktiv rolle og følger opp med telefonsamtale eller hjemmebesøk hos de familiene som av ulike grunner velger å ikke dukke opp på helsekontroll. Det er svært overraskende at Senterpartiet ikke tar dette problemet på alvor. Kanskje de få barna som virkelig hadde hatt behov for at samfunnet stilte opp, ikke betyr nok for Senterpartiet?

Det andre forslaget Senterpartiet har valgt å være imot, er forslaget om å gjennomføre en obligatorisk test av norskkunnskaper ved fireårskontroll. Her mener Senterpartiet at det er frivillig å bli integrert – at det er veldig viktig at barn og unge skal slippe å måtte lære seg norsk hvis de ikke ønsker det. Jeg reagerer på det, for Senterpartiet har ikke skjenket disse barna en eneste tanke. Det er usjarmerende naivt å ikke følge opp barns språkutvikling. Det er å gjøre barn en bjørnetjeneste, for nettopp språket er helt avgjørende for at man skal få utbytte av undervisningen når man begynner på skolen, for å få sosial tilhørighet og et samhold. Det er nå over 40 000 barn i Norge som får særskilt norskopplæring fordi de mangler grunnleggende norskforståelse. Det er ikke en bagatell. Dette er barn som absolutt hadde hatt behov for at samfunnet stilte opp tidlig i livet deres og satte inn tiltak der man hadde mulighet til å sørge for at de hadde de best mulige forutsetninger for å lykkes på skolen. Men Senterpartiet er altså ikke så veldig opptatt av barn og unges psykiske helse når det kommer til stykket.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg er skuffet. I 2014 oppga 20 pst. av studentene å ha symptomer på alvorlige psykiske plager. I 2018 hadde andelen økt til 25 pst. I 2013 var det 305 døgnplasser i BUP, i 2018 var det 262. Regjeringen har kuttet 17,4 mill. kr i foreldrestøttende tiltak. Vi vet at selvmordstallene øker i Norge, men ikke i Sverige og Danmark.

SV fikk flertall i 2018 for at det skal være vanskeligere å markedsføre kosmetisk kirurgi som bidrar til et usunt kroppsideal. Det er bra at regjeringen følger opp noen av SVs forslag.

Det er fint å ha en god plan, men det er de som skal jobbe med barna, som skal jobbe med planen og hjelpe barna. De trenger flere folk på jobb. I budsjettdebatten foreslo SV 5 mrd. kr mer til kommunene, og vi foreslo 1 mrd. kr mer til sykehusene. Men regjeringen stemte imot. Det er viktig å kutte i innsatsstyrt finansiering i psykisk helsevern, det er viktig for dem som jobber med barna, og barna sier at det er farlig for barna.

Camilla Strandskog (H) []: Noe av det første Høyre gjorde da vi kom inn i regjering, var å styrke satsingen på helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Helsestasjon og helsesykepleiere er førstelinjetjenesten for barn og unge, og på skolene har helsesykepleieren en utrolig viktig oppgave. De er på steder der de unge er, og det er viktig, for ofte handler det ikke bare om å få hjelp, men det handler om å få hjelp i tide. Det er skremmende at andelen unge som sliter med psykisk helse, stadig er økende. Det er flere som sliter med ensomhet, og som opplever bekymring i hverdagen. Det er en utvikling vi må ta på alvor, og vi er nødt til å finne gode løsninger for å endre dette mønsteret.

Så har jeg registrert at det er ønske om mer penger i opptrappingsplanen fra opposisjonens side. For det første er det ikke alltid slik at mer penger er løsningen på alt, og for det andre er det heller ikke slik at regjeringen ikke har jobbet med dette feltet de siste seks årene i påvente av en opptrappingsplan. Det har vært satt i gang mye, og vi er langt bedre rustet enn vi var tidligere. I perioden fra 2013 til 2020 har regjeringen bevilget over 1,3 mrd. kr til helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Det har ført til at vi i 2017 hadde 544 flere helsesykepleiere enn i 2013. Det fortsatte å øke med 125 helsesykepleiere i 2017.

I skolen har vi fått faget livsmestring og folkehelse som tema. Det skal bl.a. handle om å gi barn og unge verktøy til å håndtere vanskelige tanker, følelser og relasjoner. Fra 1. januar skal alle kommuner ha psykologkompetanse. Dette ble vedtatt mot de rød-grønnes stemmer i denne salen. Det handler om å sørge for at tilbudet er nær dem som trenger det. Ikke minst er vi i gang med pakkeforløp for rus og psykisk helse.

Vi har gjort mye, men vi må gjøre mer. Denne planen er et godt utgangspunkt for å videreføre og forsterke arbeidet med barn og unges psykiske helse.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Møtet er hevet.

Votering, se tirsdag 4. februar