Stortinget - Møte tirsdag den 25. februar 2020

Dato: 25.02.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 158 S (2019–2020), jf. Dokument 8:167 S (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [13:28:40]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sheida Sangtarash, Freddy André Øvstegård, Solveig Skaugvoll Foss og Solfrid Lerbrekk om å sikre alternative behandlingstilbud for transpersoner (Innst. 158 S (2019–2020), jf. Dokument 8:167 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.

De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Erlend Larsen (H) [] (ordfører for saken): Det er et viktig tema som løftes i representantforslaget. I dag er det kun Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme ved Rikshospitalet som gir et komplett tilbud til mennesker med kjønnsinkongruens, eller kjønnsdysfori. Tilbudet som gis, er godt, men kapasiteten er altfor liten i forhold til den voldsomme økningen vi har sett de siste ti årene.

I 2012 ble det henvist 33 personer til NBTS. Seks år senere ble det henvist 206 personer – med andre ord en økning på 173 personer. Av de 206 menneskene som ble henvist i 2018, ble 154 født som jente. Av disse igjen var mer enn halvparten i alderen fra 15 til 17 år. Den markerte økningen på så få år gir utfordringer for både NBTS og det enkelte menneske som er berørt. Statsråden bekrefter i sitt brev til komiteen at Nasjonal behandlingstjeneste har kapasitetsutfordringer, og at økt bemanning ikke fullt ut har klart å kompensere for den store økningen i antall henvisninger.

Vi vet for lite om hva som er årsaken til den voldsomme økningen. Enkelte forklarer det med at mennesker med kjønnsinkongruens kommer ut av skapet, slik vi opplevde det blant homofile for flere år tilbake. Andre hevder at sosiale medier, som YouTube, Facebook osv., er med på å påvirke økningen. Jeg håper vi kan få til et skandinavisk forskningsprosjekt, slik at vi kan få større kunnskap om dette feltet. Uansett årsak til den voldsomme økningen fører det til at mange velger å henvende seg til bl.a. fastleger og sexologer for å påbegynne behandlingen med pubertetsblokkerende hormoner.

Det er etter Høyres syn svært uheldig at Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme ved Rikshospitalet ikke har tilstrekkelig kapasitet til å ta vare på alle menneskene som er i en fortvilt situasjon. Et begrenset behandlingstilbud på kun ett sted kan føre til at pasient- og brukerrettighetsloven, som bl.a. skal sikre at alle pasienter har rett på ny vurdering hos spesialist, blir brutt – slik det blir beskrevet i representantforslaget.

Når vi i Høyre ikke støtter representantforslaget fra SV, er det bl.a. fordi regjeringen i 2017 satte i gang et arbeid med å lage nasjonale, faglige retningslinjer for behandling av kjønnsinkongruens. Retningslinjene skal etter planen være ferdig i 2020. Arbeidet som nå pågår i Helsedirektoratet og i regionale helseforetak etter initiativ fra departementet, har det samme formålet som det SV foreslår i representantforslaget – å etablere et differensiert tjenestetilbud som dekker hele spekteret av individuelle behandlingsbehov knyttet til kjønnsinkongruens. Som en del av dette arbeidet forventer vi at det kommer flere regionale tilbud innen statens helsetjeneste for mennesker med kjønnsinkongruens.

Hege Haukeland Liadal (A) []: I Norge er kjønn viktig. Det første vi spør bekjente om når de har fått barn, er: Ble det gutt, eller ble det jente? Kjønn er identitetsskapende, og det følger med et stort sett av forventninger i så måte. Heldigvis begynner de mest stereotypiske trekkene å forsvinne. Det er bra.

Jeg håper og tror at vi er i gang med å få et mer tolerant Norge overfor det uvanlige – at vi med dagens behandling i Stortinget vil legge til rette for en mer rettferdig behandling av barn som transer, at vi gir hverandre anledning til å bli klokere og treffe gode tiltak slik at barn og unge som vokser opp i landet – ja, i hele landet – skal bli møtt med respekt og lyttende voksne som kan gi gode råd og god behandling på veien videre.

Arbeiderpartiet er opptatt av at vi skal tilrettelegge for et åpnere samfunn med mer aksept for mangfold, at man skal møte fagfolk, og at det er evidensbasert kunnskap som legges til grunn for den eventuelle behandlingen man får – og ikke fordommer og foreldede holdninger.

Det er et økende antall barn med kjønnsinkongruens. La oss håpe at denne økningen handler om at vi som samfunn møter det uvanlige på en mer vanlig måte.

Videre er vi opptatt av at det må bygges opp lokale og regionale tilbud. Dette har også helseminister Høie lovet. Under PRIDE-uken i 2018 lovet han at dette skulle komme på plass. Nå skriver vi 2020, og det er fremdeles ikke registrert annet enn et ønske om å få det til. Vi er utålmodige, og vi etterlyser handlekraft i så måte.

Jeg kjenner en flott jente som heter Anna og er fra Rogaland. Hun bor nå i Nord-Norge. Hun gikk i barnehage med min sønn – de er begge nå 13 år. Anna ble født i en guttekropp og døpt Adrian, men det er levnet liten tvil om at hun er en skjønn jente med forhåpentligvis alle muligheter i sin framtid. At det var rart at Anna gikk fra å være gutt til å bli jente i løpet av barnehageårene, var det kun vi voksne som syntes. Anna legger ikke skjul på hvordan hun har det i dag. Hun har det veldig bra – men det er takket være foreldre og besteforeldre som har stått trygt på sidelinjen og gitt henne trygghet og tilbakemeldinger på at hun er et fantastisk barn. Det er ikke nødvendigvis den samme tilbakemeldingen Anna har fått i møte med helseapparatet.

Avslutningsvis tar jeg opp de forslagene som Arbeiderpartiet står bak i innstillingen.

Presidenten: Representanten Hege Haukeland Liadal har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Fremskrittspartiet ønsker å avvikle enhver form for monopol. Jeg kan nesten ikke komme på et eneste monopol som har livets rett – heller ikke når det kommer til behandlingstilbud for personer med kjønnsinkongruens. I dag er det kun ett offentlig behandlingstilbud i Norge for personer med kjønnsinkongruens, og det er Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme, NBTS, ved Rikshospitalet. Ventetiden er lang, klagemuligheten på beslutningen er begrenset, og det burde heller ikke være nødvendig å samle absolutt alt av behandlingstilbud for denne gruppen på ett sted.

Derfor støtter Fremskrittspartiet forslagsstillerne i at det skal etableres behandlingstilbud på flere steder, og at det skal etableres en ordning hvor det faktisk går an å få en ny vurdering av personer som har fått avslag ved NBTS. Miljøet i Norge er lite. Fremskrittspartiet mener at høyspesialisert genital kirurgi nok bør gjøres i samarbeid med andre nordiske land for å sikre et godt kompetansemiljø og god kvalitet på tilbudet.

Det er flere forslag som er fremmet i denne saken som Fremskrittspartiet i utgangspunktet kunne stemt for. Det er fornuftig å sørge for at behandlingstilbudet gjøres lettere tilgjengelig. Hormonell behandling behøver f.eks. ikke være en oppgave forbeholdt kun NBTS. For alle andre pasienter som av andre grunner enn kjønnsinkongruens har behov for hormonell behandling, gis dette tilbudet hos fastlegen. Fremskrittspartiet har i denne saken likevel valgt å avvente utredningen regjeringen har satt i gang, fordi den er ventet å være klar snart. Vi forventer derfor at regjeringen i løpet av året gjør endringer eller legger fram saker for Stortinget, sånn at behandlingstilbudet for personer med kjønnsinkongruens blir bedre.

At køene må ned, at monopol må oppheves, og at kvaliteten må bli best mulig, er grunnleggende verdier i Fremskrittspartiets helsepolitikk – også på dette området.

Kjersti Toppe (Sp) []: Ventetida ved Nasjonal behandlingsteneste for transseksualisme har vore og er lang, og det kjem i stor grad av fleire tilvisingar. Forslagsstillarane frå SV føreslår fleire tiltak for å sikra alternative behandlingstilbod for transpersonar.

I denne saka meiner eg og Senterpartiet at helseministeren har gjort god greie for saka i brevet sitt til komiteen. Det vert utarbeidd nasjonale faglege retningslinjer, det er sett i gang ein prosess for å greia ut framtidig organisering av behandlingstilbodet i spesialisthelsetenesta på området, og det er etablert ei nasjonal behandlingsteneste éin plass i Noreg, på Rikshospitalet, fordi det handlar om ei relativt lita pasientgruppe med behov for høgspesialisert behandling. Anna behandling og oppfølging skal gå føre seg i andre delar av helsetenesta, og for desse er det viktig å få desentraliserte tilbod av det som ikkje er høgspesialisert teneste.

Det er viktig at denne behandlinga er fagleg fundert, og at det finst vitskapeleg evidens for at behandlinga er hensiktsmessig for den aktuelle pasientgruppa.

Senterpartiet slår i merknader i innstillinga fast at kirurgi og hormonbehandling er «svært inngripende og til dels irreversible behandlinger som er forbundet med risiko for alvorlige komplikasjoner og bivirkninger», og at det ikkje er eit mål i seg sjølv å senka terskelen for når slik behandling skal tilbydast, særleg når det i stor grad er barn og ungdom som i aukande grad ønskjer slik behandling. Harry Benjamin ressurssenter seier i høyringssvaret sitt at det bør stillast svært strenge krav til kva som utløyser livsendrande behandling med hormon og kirurgi, og at det bør vera ein absolutt føresetnad at behandlinga, moglege biverknader og utilsikta effektar er trygt forankra i forsking på faktisk effekt.

Så synest eg det bør nemnast i denne debatten at det òg er kome mange eksempel på at ungdom som føretar kjønnsskifte, kan få problem etterpå. NRK har hatt ein omtale av det, og òg ny forsking frå Finland aktualiserer denne problemstillinga.

Men vi støttar det som er merknadene frå fleirtalet i denne saka, og vi er saman med SV og Arbeidarpartiet med på forslaget om å be om ei gjennomføring av ei levekårs- og livskvalitetsundersøking.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg trodde aldri at SV skulle få hele komiteen med på å vise til at dagens klagemuligheter på beslutninger ved NBTS er begrenset. Det samme gjelder at hele komiteen ber regjeringen vurdere å inngå en avtale om fornyet vurdering av rett til kjønnsbekreftende behandling i utlandet, og at hele komiteen skriver at vi bør vurdere samarbeid med andre nordiske land for å sikre et godt kompetansemiljø og god kvalitet på tilbudet.

Jeg vil rose de andre partiene for at de viser at de er enige, og at SV gjennom flere gode merknader får et flertall med seg, og jeg vil hilse til alle som har jobbet for å bedre systemet. Vi er ikke ferdige, men nå forstår partiene litt av problemene vi har.

Det er ikke uvanlig at et lite land som Norge har ett eller to steder i landet som jobber med diagnoser som ikke er så vanlige. Det som blir problemet med diagnosen kjønnsinkongruens, er at det ikke finnes noen gode, objektive kriterier som kan brukes for å finne ut hvem som trenger helsehjelp, og hvem som ikke trenger det. Da blir systemet veldig sårbart, fordi noen – f.eks. en person som ikke har så lett for å uttrykke seg muntlig, som meg selv – ikke klarer å overbevise dem som jobber ved NBTS om at de har et helsebehov. Får man et avslag, er det ingen annen vei til helsehjelp.

Det er veldig bra at de andre partiene forstår litt av problemene. Men når de er enig i at klagemulighetene er begrenset, og at de vil samarbeide med andre land, som var en del av SVs representantforslag, er det rart at de stemmer mot alle forslagene. SV er alene i komiteen om å ville fjerne monopolsituasjonen, om tiltak i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven, og om tiltak for å få ned ventetiden.

Jeg fremmer alle våre forslag i saken, og SV vil alltid kjempe for dem som trenger god hjelp, ikke bare for de få på toppen.

Presidenten: Representanten Nicholas Wilkinson har tatt opp de forslagene han refererte til.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [] (komiteens leder): Jeg har lyst til å takke forslagsstillerne for å ta opp en viktig sak, nemlig behandlingstilbud for transpersoner. Jeg er glad for at regjeringen har som mål raskt å få på plass et helhetlig behandlingstilbud som ivaretar behovet for helsehjelp hos mennesker med kjønnsinkongruens.

I 2017 satte departementet i gang et arbeid med å lage nasjonale retningslinjer for behandling av kjønnsinkongruens, og retningslinjene skal være ferdig i løpet av 2020. Begrunnelsen for å etablere en nasjonal behandlingstjeneste for pasienter med diagnosen transseksualisme, NBTS, ett sted i Norge, nemlig Rikshospitalet, har vært at det dreier seg om en relativt liten pasientgruppe med behov for høyspesialisert behandling, og at det er behov for å samle og utvikle spesialisert kompetanse. Komiteens mindretall ønsker å desentralisere tilbudet og gjøre det lettere tilgjengelig.

Jeg vil avvente regjeringens arbeid med å se på framtidig organisering av behandlingstilbudet i spesialisthelsetjenesten, som skal avklare hva som fortsatt skal være høyspesialisert behandling forbeholdt en nasjonal behandlingstjeneste. Helse Sør-Øst skal publisere en nasjonal faglig retningslinje i april 2020. Helsedirektoratets foreslåtte anbefalinger skal legges til grunn for etableringen sammen med internasjonal fagkunnskap og erfaringer fra andre lands tjenester på området.

Menneskene dette gjelder, har hver sin historie og hvert sitt utgangspunkt. Vårt framtidige behandlingstilbud må derfor legge til rette for at individuelle prosesser blir møtt av et behandlingstilbud forankret i faglighet, for kirurgi og hormonbehandling av personer som opplever kjønnsinkongruens, er svært inngripende og til dels irreversible behandlinger. Jeg mener det ikke bør være et mål i seg selv å senke terskelen for slik behandling, særlig når det i så stor grad er barn og unge som i økende grad ønsker slik behandling. Å være tenåring er i seg selv en ombyggingsprosess. Å kjenne på kjønnsdysfori i denne livsfasen må møtes med god tid og kunnskap, og jeg er langt på vei enig i høringsuttalelsen fra brukerorganisasjonen Harry Benjamin ressurssenter, som mener at det bør stilles svært strenge krav til hva som utløser livsendrende behandling.

Jeg ser fram til at regjeringens utredning foreligger, slik at denne gruppen pasienter kan få et styrket behandlingstilbud.

Statsråd Bent Høie []: Personer med helseutfordringer knyttet til kjønnsidentitet har lenge manglet et helhetlig og tilfredsstillende behandlingstilbud. Regjeringen er derfor opptatt av å få på plass et tilbud også til de pasientene som den nasjonale behandlingstjenesten på Rikshospitalet ikke har mandat og kapasitet til å ta seg av. Det betyr at det må etableres behandlingstilbud også på lavere nivåer, med spesialistkompetanse som sikrer faglig god og forsvarlig behandling.

Som jeg viste til i mitt svar på representantforslaget, la ekspertgrupperapporten og høringen grunnlag for oppdraget til Helsedirektoratet i 2017 om å lage nasjonale faglige retningslinjer for å behandle kjønnsinkongruens. Retningslinjene skal etter planen publiseres i april/mai i år.

Samtidig med dette oppdraget til direktoratet ba jeg Helse Sør-Øst utrede hvordan behandlingstilbudet til pasientgruppen skal organiseres. Arbeidet med de nasjonale retningslinjene og utviklingen av helsetilbudet er faglig krevende og har dessverre tatt lengre tid enn ønskelig.

Helsedirektoratets utkast til retningslinjer for behandling av kjønnsinkongruens er på åpen høring med frist 28. februar. For å sikre framdriften i arbeidet som gjøres i spesialisthelsetjenesten, har departementet i oppdragsdokumentet for 2020 bedt helseregionene om å etablere et helhetlig behandlingstilbud. Dette skal gjøres i dialog med Helsedirektoratet fram mot publisering av endelige nasjonale retningslinjer til våren.

Direktoratets anbefalinger skal legges til grunn for etableringen, sammen med internasjonal fagkunnskap og erfaringer fra andre land. Når de endelige retningslinjene er publisert, må helseregionene vurdere om tilbudet da skal justeres.

I lys av debatten om den nasjonale behandlingstjenestens framtidige rolle vil jeg presisere at det fortsatt vil være behov for høyspesialisert behandling for tilstander som bl.a. innebærer genitalkirurgi. I arbeidet med regionale og lokale tilbud for behandlingsbehov som ikke krever en høyspesialisert kompetanse, mener jeg det er viktig å involvere fagressurser også utenfor Rikshospitalet.

Avslutningsvis merker jeg meg komiteens anmodning om å vurdere å inngå en avtale om en fornyet vurdering av rett til kjønnsbekreftende høyspesialisert behandling i utlandet. I dag er det ingen lovfestet rett til fornyet vurdering for diagnosegrupper som omfattes av nasjonale tjenester. Inngåelse av en avtale må derfor også skje på initiativ fra helseregionene, og departementet vil nå følge opp dette spørsmålet i dialogen med Helse Sør-Øst.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hege Haukeland Liadal (A) []: Rapporten «Rett til rett kjønn – helse til alle kjønn», utarbeidet av en ekspertgruppe i Helsedirektoratet, har påpekt behovet for økt kompetanse i alle deler av helsetjenesten for å sikre at mennesker som opplever kjønnsdysfori, får tilbud om faglig forsvarlig helsehjelp og møtes av helsepersonell med forståelse og respekt. Det er et behov for tilstrekkelig kompetanse også i primærhelsetjenestene, selv om pasientgruppen er liten. Mitt spørsmål til statsråden er i så måte: Hva slags tiltak vil statsråden vurdere å iverksette for å bygge opp nødvendig kompetanse i denne delen av helsetjenesten?

Statsråd Bent Høie []: Vi avventer nå Helsedirektoratets forslag til retningslinjer, som bl.a. baserer seg på ekspertgruppens arbeid. Det som har vært viktig for meg, er å be helseregionene om å etablere tilbud parallelt med arbeidet med retningslinjene, slik at dette ikke skal ta enda lengre tid enn det har tatt til nå – hvis vi f.eks. hadde ventet med å be dem om å etablere tilbud til etter at retningslinjene var ferdig. Det er derfor dette arbeidet nå går parallelt.

Hege Haukeland Liadal (A) []: Jeg takker for svaret. Internasjonale levekårsundersøkelser viser nedslående tall om psykisk uhelse hos personer som opplever kjønnsinkongruens og tilhørende ubehag og plager. Den utsatte situasjonen fører for mange til det som også kan kalles for minoritetsstress, en tilleggsbelastning som individer fra stigmatiserte grupper utsettes for på grunn av sin minoritets posisjon. Møter med fordommer og avvisning og avsky kan være med på å bidra til uhelse i denne gruppen. Hvilke tiltak tenker statsråden det vil være mulig å iverksette for å fremme helsen til mennesker som opplever kjønnsinkongruens? En vet mye om hva som fungerer, uavhengig av det en har på høring.

Statsråd Bent Høie []: Det er et mye bredere spørsmål representanten tar opp, for det handler mye om samfunnet er åpent og aksepterer mennesker som oppfattes som annerledes. Derfor er dette en viktig del av den strategien som regjeringen har, knyttet til hele LHBTIQ-området, og som en nå jobber etter. Det er ikke tvil om – etter min oppfatning – at denne gruppen tidligere har fått altfor liten oppmerksomhet, også i det generelle arbeidet på dette området. Selv om det har blitt mer åpenhet på dette området, er det et stort arbeid som fortsatt gjenstår for at en skal unngå den uhelsen og den psykiske belastningen det representerer å bli utsatt for hets og vold, som dessverre denne gruppen fortsatt blir i samfunnet.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det finst mykje forsking som viser at mange har positiv effekt av å skifta kjønn, men i Finland har det akkurat blitt publisert ny forsking som går imot det som har vore den kanskje gjengse oppfatninga, om at dei aller fleste får det betre. Den nye forskinga viser at det ikkje er tilfellet for mange unge transpasientar i Finland i alderen 13–18 år. Fleirtalet av dei som begynner med hormonbehandling før dei har fylt 18 år i Finland, finn inga psykisk lindring i behandlinga, og ei lita gruppe får det også verre med seg sjølv. NRK har jo i sine reportasjar vist at det òg er jenter i Noreg som angrar på at dei har gjennomført ein sånn type irreversibel behandling.

Eg forventar ikkje at statsråden skal meine noko spesifikt om dette, men ser statsråden problemstillinga i at ein skal ha høg terskel for å gjera irreversible endringar og hormonbehandling/kirurgi hos svært unge jenter og gutar?

Statsråd Bent Høie []: Jeg mener fortsatt at hovedutfordringen er knyttet til det som representantforslaget tar opp, og som også ligger i mitt svar, og som er det arbeidet som pågår nå, nemlig at det er en mangel på behandlingstilbud, at for mange må vente for lenge på å få den hjelpen de har behov for, og at vi har behov for å utvide og bre ut behandlingstilbudet.

Men så er jeg enig i det representanten sier, at når det gjelder f.eks. å gjennomføre store og omfattende kirurgiske inngrep med høy risiko, som genital kirurgi representerer, må vi være veldig trygge på at de som får gjennomført den typen behandling, er de rette pasientene. Og det er et viktig arbeid som gjøres. Dette er et område som det selvfølgelig er behov for mer kunnskap om, og all forskning på området er velkommen. Det er også viktig å ikke ta ut én enkeltstudie og bare legge vekt på den, men å se på helheten og den kunnskapen som vi har.

Kjersti Toppe (Sp) []: Overskrifta i forslaget er å sikra alternative behandlingsformer, og det kan jo vera ei litt anna tilnærming enn at ein må bli kvitt køen på det behandlingstilbodet som er, og at færre treng å venta så lenge. Eg oppfatta òg at det er ein kritikk mot at terskelen for å få den typen høgspesialisert behandling er for høg – at det òg ligg til grunn i forslaget – og det er jo ei litt anna problemstilling. Senterpartiet støttar fullt opp om det statsråden svarar, og er einig i at behandlingstilbodet må breiast ut, det som kan breiast ut, og vera desentralisert.

Men etter det statsråden svarte på spørsmålet: Vil statsråden sørgja for at det blir ei slags følgjeevaluering av dei behandlingane som blir gitt, slik at vi får veta meir i Noreg om kva som kan vera det problematiske?

Statsråd Bent Høie []: Det som er viktig, er at det er en bredde i tilbudet til denne gruppen, for det vil være en bredde i behovet for tilbudet. Jeg vil minne om at det er veldig kort tid siden vi gjennomførte det første steget, som jeg mener var helt avgjørende, nemlig å få gjort en juridisk endring i Norge som gjorde at det faktisk var mulig å få et annet juridisk kjønn – uten å gjennomgå en så omfattende behandling som det Rikshospitalet tilbyr. Det er faktisk ganske skremmende å tenke på, i dag, at for kort tid siden hadde Norge et lovverk som gjorde at den eneste måten en fikk skiftet juridisk kjønn på, faktisk var å gå gjennom en så omfattende behandling.

Så tror jeg at vi må gjøre dette i en kombinasjon. Vi må bygge ut andre typer behandlingstilbud for dem som ikke har behov for det som er det mest avanserte, som vi skal tilby på Rikshospitalet. Vi må samtidig ta inn over oss at det er en belastning at det nå er så lange ventetider, også for dem som skal ha behandlingen ved Rikshospitalet, og det er også negativt.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Staten jobber for de nye regionale utredningsteamene. De skal etableres i tett samarbeid med NBTS. Skal de nye behandlingstilbudene være selvstendige, eller skal de være under NBTS?

Statsråd Bent Høie []: De nye behandlingstilbudene skal være selvstendige, men jeg mener det er en fordel at alle som jobber på dette området, deltar i et faglig nettverk, der en deler kunnskap og informasjon, ikke minst også at de pasientene som har behov for å få et behandlingstilbud i den nasjonale tjenesten, har mulighet for at både utredning og oppfølging kan skje lokalt etter hvert som vi får bygget opp den kompetansen. Men heller ikke på dette området er det alle som vil ha behov for den typen tilbud som gis i det nasjonale tilbudet. De vil kunne få et tilbud mer regionalt og lokalt. Det er også det som ligger til grunn for tenkningen i det oppdraget som er gitt, men det er i tråd med de retningslinjene som nå er ute på høring, og som direktoratet snart skal konkludere på.

Nicholas Wilkinson (SV) []: SV er veldig bekymret for monopolsituasjonen. Men et annet spørsmål: Vil regjeringen forhandle om en avtale med andre land for å få en ny vurdering av rett til kjønnsbekreftende, høyspesialisert behandling i utlandet, som komiteen skrev?

Statsråd Bent Høie []: Ja, vi vil følge opp komiteens merknad på det området. Jeg er enig i at det hadde vært en stor fordel om det hadde vært mulig å få til det. Men det er ganske komplisert, for også i andre land er det stor pågang når det gjelder denne typen behandlingstilbud. Det er organisert litt ulikt, og det er litt ulike tilnærminger også.

Det er også viktig hele veien å ha med seg at den typen tilbud som en gir på Rikshospitalet, ikke er et enkelt inngrep. Det er for mange snakk om nesten livsvarig oppfølging og behandling. Det gjør det dermed litt mer komplisert enn det å få en «second opinion» knyttet til et enkelt inngrep eller en enkelt behandling, for det er behandlingsmiljøet i Norge som er best egnet til å følge opp over tid. Det kan være ganske krevende å måtte følge opp denne typen behandling i utlandet over tid. Men alt dette er noe som vi må ta med i vurderingen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på 3 minutter.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg vet om flere mennesker som enten har måttet betale av egen lomme for å få behandling, eller som har blitt stående uten noe tilbud om behandling. Tarald Stein er en norsk forfatter som i 2008 fikk beskjed av NBTS om at han ikke fikk tilbud om helsehjelp. I dag, tolv år senere, lever Tarald fortsatt som den mannen han vet han er, men som staten ikke trodde han var. Tarald er bare ett eksempel på de mange som burde fått helsehjelp, men som ikke fikk det.

Jeg vil rose de andre partiene som er med på å vise til dagens klagemuligheter på beslutninger ved NBTS. Alle i helse- og omsorgskomiteen vil be regjeringen vurdere å samarbeide med andre land om at folk kan få en fornyet vurdering av rett til kjønnsbekreftelse.

Norge er kommet et skritt videre, men vi er ikke ferdige. SV vil alltid kjempe for at alle skal få god hjelp, ikke bare de få på toppen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel