Stortinget - Møte tirsdag den 3. mars 2020

Dato: 03.03.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 152 S (2019–2020), jf. Dokument 8:7 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [11:36:56]

Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Sandra Borch, Siv Mossleth, Heidi Greni og Geir Pollestad om etterlevelse av rovviltforlikets bestemmelser om beiteprioriterte områder og yngleområder for bjørn (Innst. 152 S (2019–2020), jf. Dokument 8:7 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Tore Storehaug (KrF) [] (ordførar for saka): Eg kan begynne med å takke komiteen for eit godt samarbeid om den innstillinga som no ligg føre. Det er jo runde to om dei formuleringane som vi allereie har debattert i samband med statsbudsjettet. Bakgrunnen for det representantforslaget som her har blitt fremja, er tilvisinga til ein tekst som stod i proposisjonen frå Klima- og miljødepartementet, som har blitt svart ut av mange parti i den innstillinga vi vedtok om statsbudsjettet.

Ein har òg hatt ei fråsegn frå næringskomiteen som stiller seg bak dei merknadene som er komne her. Der har ein i breie lag peika på at ein skal ha ein balansert politikk der ein legg den todelte målsetjinga til grunn i norsk rovviltpolitikk. Ein skal ta omsyn både til dei beiteprioriterte områda, beitenæringane og reindriftsnæringane og på den andre sida til at vi skal ha levedyktige bestandar av rovvilt.

Med den bakgrunnen er mange av dei same formuleringane som låg til grunn frå fleirtalet i statsbudsjettproposisjonen den gongen – Høgre, Venstre, Kristeleg Folkeparti og Venstre – no òg fleirtalsmerknader som blir støtta av Arbeidarpartiet, der ein legg til grunn at forvaltninga av bjørn må ta utgangspunkt i rovviltforliket, behovet for ein balansert politikk, og der ein peikar på at det skal gjerast individuelle vurderingar av skadepotensialet før binner eventuelt blir tekne ut. I statsbudsjettet, som her, blir det òg peika på at rovviltforliket ligg fast.

I forlenginga av det ser eg at det er fremja eit laust forslag frå Jon Georg Dale på vegner av Framstegspartiet. Det forslaget peikar òg på den todelte målsetjinga og at ein skal støtte opp om dei vedtaka som ligg i rovviltforliket. Det er ei naturleg forlenging av dei fleirtalsmerknadene eg no gjorde greie for, så på vegner av regjeringspartia kan eg seie at vi kjem til å slutte oss til det.

Runar Sjåstad (A) []: Arbeiderpartiet vil fortsatt bidra til å sikre en todelt målsetting for norsk rovdyrpolitikk. En skal sikre alle de store rovviltartene i norsk natur og samtidig ivareta landbruks- og tamreinsinteressenes bruk av utmarksområder samt sikre raskt og effektivt uttak av rovdyr som blir særlig nærgående til bebyggelse og befolkning, i samsvar med naturmangfoldloven, og der menneskers livskvalitet rammes. Arbeiderpartiet står ved gjeldende rovviltpolitikk og de rammene som er satt gjennom de vedtatte rovviltforlik, som igjen bygger på naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen.

Arbeiderpartiet er opptatt av å sikre levedyktige rovdyrstammer i Norge i tråd med naturmangfoldloven og våre internasjonale forpliktelser. Stortinget har vedtatt bestandsmål for rovdyrartene bjørn, gaupe, jerv og ulv. Noe av årsaken til det høye konfliktnivået vedrørende rovdyr er det mange oppfatter som en manglende vilje til å etterleve de vedtatte bestandsmålene. Arbeiderpartiet mener det er avgjørende at alle parter har respekt for de bestandsmål Stortinget har satt. Arbeiderpartiet mener at føringene i forlikene skal bidra til å dempe konfliktnivået mellom rovviltforvaltningen og beitenæringene, og vil nok en gang presisere at vi forventer at myndighetene og forvaltningen følger opp.

Arbeiderpartiet kommer til å stemme for forslaget levert av opposisjonspartiet Fremskrittspartiet, og vi kommer også til å stemme for forslagene fra Senterpartiet.

Jon Georg Dale (FrP) []: Som vi har sagt også i tidlegare innlegg i andre debattar som omhandlar rovdyr enn desse, vil det alltid vere ulike konfliktlinjer i rovdyrpolitikken. Det har Stortinget søkt løyst gjennom ei balansert løysing i ulike rovviltforlik bakover i tid, og som ligg til grunn for den forvaltinga ein driv. For bjørn har det vist seg å vere spesielt krevjande både å klare å halde bestanden oppe på dei bestandsmåla som er sette, og samtidig å skjerme nødvendige beiteinteresser mange plassar i distrikta. For eksempel er Trøndelag eit slikt område der beitenæringa har hatt stort potensial – delar av Trøndelag er tømde for beitedyr. Tidlegare var det i stor grad basert på situasjonen vi har hatt med bjørn. Vi er nøydde til å forvalte dette på ein måte som gjer at vi held konfliktnivået nede, og at det ikkje aukar ytterlegare i åra framover – av omsyn til ein fornuftig balanse i rovviltpolitikken, men også av omsyn til dei som har og driv viktige næringar i distrikta.

Så innser eg at det er spesielt krevjande å få til ei effektiv forvalting av balansen mellom rovviltprioriterte område og beiteprioriterte område i Nordland, der ein ser at det er fleire ulike rovdyr som har tilhald, og der soneinndelingane openbert er uhensiktsmessige viss ein skal få til ei berekraftig forvalting. Det er ein spesiell situasjon, så eg vil oppmode regjeringa til å ha spesielt god dialog med rovviltnemnda der i framtida, for å prøve å dempe konfliktnivået og presset som husdyrprodusentane også opplever der.

Vi har i tillegg lagt fram eit laust forslag som eg er glad for at no får brei tilslutning i Stortinget. Det bidreg til at vi klarer å vareta balansen også i tida framover. Med det vil eg ta opp det forslaget.

Presidenten: Representanten Jon Georg Dale har tatt opp det forslaget han refererte til.

Stefan Heggelund (H) []: Jeg har også lyst til å takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken. Dette er jo verken første eller på langt nær siste gang vi behandler rovdyrpolitikk i denne komiteen og i denne salen. Jeg er glad for at vi på tvers av partiene kan jobbe så godt sammen om et sakskompleks som vekker så stor debatt i offentligheten.

Rammene for gjeldende rovviltpolitikk er satt gjennom de vedtatte rovviltforlikene, som bygger på naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Vår rovdyrforvaltning bygger altså på den todelte målsettingen som vi har i rovdyrpolitikken. Det er en ansvarlig forvaltning av de store rovdyrene i norsk natur, samtidig som man skal ta hensyn til landbruks- og tamreinsinteressenes bruk av utmarksområdene. Derfor legger vi selvsagt til grunn at bjørneforvaltningen tar utgangspunkt i rovviltforliket. I områder der bestandsmålet ikke er nådd, og hvor det er utfordringer knyttet til grense mellom beiteprioriterte områder og forvaltningsområder for bjørn, skal det gjøres individuelle vurderinger av skadepotensialet før binner eventuelt tas ut. I forlengelsen av dette og de merknader som regjeringspartiene står inne i i saken, stemmer vi for det løse forslaget til Fremskrittspartiet. I utgangspunktet så vi ikke behovet for vedtak på bakgrunn av de merknadene vi har, men vi er enig i innholdet og stemmer derfor for forslaget.

Sandra Borch (Sp) []: Rovviltforliket la grunnlaget for bestemmelser om beiteprioriterte områder og yngleområde for bjørn. I forliket står det bl.a.:

«Det legges til grunn at virkeliggjøring av bestandsnivå for bjørn ikke vil kreve areal ut over omfanget av dagens yngleområder.»

Og:

«Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein».

Disse punktene fra rovviltforliket er også lagt til grunn i Granavolden-plattformen, hvor det heter at regjeringen skal sikre «en tydelig geografisk differensiering mellom rovvilt og beitedyr».

På tross av dette fastslo Klima- og miljødepartementet i årets budsjett at for å øke bestanden av brunbjørn opp mot bestandsmålet vil regjeringen legge føringer om at områder med kjent forekomst av binner må prioriteres til bjørn inntil det nasjonale bestandsmålet er nådd. Det ville i så fall få dramatiske konsekvenser for flere deler av landet som i dag har utfordringer med brunbjørn, for i realiteten ville man da ikke kunne ta ut skadedyr uansett hvor mye skade bjørnen har gjort.

En sånn forvaltning vil føre til at store deler av dagens beiteområder i realiteten blir omgjort til bjørneforvaltningsområder. Blant annet vil hele Trøndelag bli et rovviltområde etter en sånn tolkning, ettersom det er registrert binner i beiteprioriterte områder og kommuner som Meråker og Grong og på Fosen-halvøya. En sånn fortolkning er ikke i tråd med rovviltforliket og har også blitt bestridd av andre departement enn Klima- og miljødepartementet.

Det burde være unødvendig å komme med en presisering om dette, men gang på gang ser vi at både departementet og statsråden bryter med rovviltforliket, som har bred politisk forankring i denne salen. Derfor må Senterpartiet gang på gang komme med sånne forslag for å minne partiet Venstre om at det faktisk ligger et forlik til grunn for den forvaltningen vi i dag har.

Forvaltningen av bjørn må ta utgangspunkt i rovviltforliket. En balansert politikk overfor beitenæringen er viktig. Formuleringen regjeringen har lagt inn som vist i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2020, er egnet til å skape unødvendig usikkerhet rundt nettopp dette. Derfor ser vi det som helt nødvendig og viktig å ta opp disse forslagene.

Så ser jeg at det tydeligvis er vanskelig for Fremskrittspartiet å støtte forslag som kommer fra Senterpartiet. Jeg tror nok alle de forslagene som Senterpartiet har fremmet i dag, har bred støtte i Fremskrittspartiet. Jeg skal gå foran som et godt eksempel, for Senterpartiet støtter forslag med politikk som vi er enig i. Derfor vil vi støtte det løse forslaget som Fremskrittspartiet har fremmet her i dag. Jeg vil også ta opp de forslagene Senterpartiet står bak.

Presidenten: Da har representanten Sandra Borch tatt opp de forslagene Senterpartiet står bak.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Innleiingsvis vil eg understreke at regjeringa følgjer opp Stortingets vedtak og føringar, inkludert Bern-konvensjonen, naturmangfaldlova og rovviltforlika frå 2004 og 2011. På den måten legg vi opp til å nå den todelte målsetjinga om at vi både skal ha beitedyr og rovvilt i Noreg.

Så er det krevjande å sikre begge desse omsyna, men då vil eg først seie at vi heldigvis er i ein situasjon der tap av sau til rovvilt ikkje har vore lågare sidan vi begynte å registrere tap av sau til rovvilt. Tap av sau til bjørn har også gått noko ned dei siste åra, og det er bra. I særlege rovviltutsette regionar vert det innvilga søknader om skadefelling av bjørn i ni av ti tilfelle, og det er i snitt registrert elleve døde bjørnar i Noreg kvart år dei siste fem åra.

Det første forslaget vi behandlar i dag, handlar om soneforvalting. Grunnlaget for ei tydeleg soneforvalting er rovviltnemndene sine eigne forvaltingsplanar, der ulike område vert prioriterte til høvesvis rovvilt og beitedyr. Utgangspunktet for ei føreseieleg og tydeleg soneforvalting er at bestandsmåla i størst mogleg grad kan verte nådde innanfor dei prioriterte rovviltområda. På den eine sida betyr det at areala som er prioriterte til enkelte rovviltartar, er funksjonelle for arten, på den andre sida betyr det at dei prioriterte beiteområda må vere store nok og eigna for beite. Ei god differensiering som både tek omsyn til beitenæring og rovvilt, sikrar i større grad at vi kan nå bestandsmåla, som Stortinget er oppteke av.

I det andre og tredje forslaget er det vist til to punkt i rovviltforlika. I forlika er det ei rekkje formuleringar som omtalar omsynet til rovvilt. Det er òg ei rekkje formuleringar som omtalar omsynet til beitedyr. Desse formuleringane kan ikkje lesast isolerte. Den enkelte formuleringa må vegast opp mot den andre, slik at vi finn den riktige balansen.

Eit viktig punkt som Stortinget normalt er veldig oppteke av i desse forlika, er bestandsmåla. Dei er eg òg oppteken av. Så merkar eg meg at forslagsstillarane, når vi snakkar om ulv, er veldig opptekne av bestandsmålet, og det verkar som om det på ein måte skal vere det einaste ein styrer etter i politikken. Det er eg ikkje einig i. Eg er heller ikkje einig i at bestandsmålet skal vere det einaste ein styrer etter når det gjeld bjørn. Berre for å illustrere: Vi ligg altså godt under bestandsmålet for bjørn. Dersom det var det einaste vi skulle styre etter, kunne vi knapt ha skote ein einaste bjørn i Noreg. Men det gjer vi, fordi dei gjer skade. Og det illustrerer at ein er nøydd til å ta omsyn til fleire ting når ein driv med rovviltforvalting.

Som bakgrunn for forslaget som vert fremja, vert det vist til ei formulering i budsjettproposisjonen for 2020. Bakgrunnen for ho er at bestandsmålet for bjørn ikkje er nådd. Det var også gjenstand for behandling og merknader då ein gjekk gjennom budsjettet, og fleirtalet slo der fast at ein skal ta individuelle omsyn. Det er eg heilt einig med dei i.

Så er det slik med bjørn som med andre rovdyr og omsynet til beitedyr at det ikkje er enkelt å finne ein god balanse, men eg meiner i all hovudsak at vi klarer å gjere det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sandra Borch (Sp) []: Vi var mange som la merke til at regjeringen i statsbudsjettet for 2020 slo fast at «for å auke bestanden av brunbjørn opp mot bestandsmålet, vil regjeringa leggje føringar om at område med kjent førekomst av binner må prioriterast til bjørn inntil det nasjonale bestandsmålet er nådd.»

Mitt spørsmål til statsråden er hva man egentlig mente med det. Betyr det at store deler av dagens beiteområder i realiteten blir omgjort til bjørneforvaltningsområder?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Nei, det betyr det ikkje. Men det betyr at ein må ta individuelle vurderingar når binner, som i dette tilfellet, gjer skade, og dei gjer skade utanfor område som er sett av til bjørn. Det betyr at dette er noko eg må sjå på heilt konkret, f.eks. om tilhaldsstaden til binna utelukkande er utanfor eit bjørneområde, eller om det hovudsakleg er inne i eit bjørneområde, men at ho har streifa ut osv. Slike vurderingar er forvaltinga godt eigna til å gjere.

Grunnen til at dette er krevjande, er at vi ligg såpass godt under bestandsmålet for bjørn, og då er omsynet til binner heilt avgjerande.

Det er freistande å spørje tilbake, om Senterpartiet er for dette bestandsmålet: Kva tiltak meiner dei vi bør setje i verk for å kome opp på bestandsmålet Stortinget har vedteke for bjørn?

Sandra Borch (Sp) []: Jeg merker meg statsrådens svar, men han skaper egentlig bare enda mer usikkerhet rundt det som er beiteprioriterte områder. Hva skjer om det går en bjørnebinne inn i et beiteprioritert område i Trøndelag? Vil da statsråden stoppe uttak av den bjørnebinna fordi man skal opp på bestandsmålet?

Sveinung Rotevatn (V) []: Det må verte ei konkret vurdering, og då er det fleire element som inngår i den forvaltinga. Eg nemnde nokre av dei i svaret mitt til det første spørsmålet. Det er ikkje noko nytt med det. Slik er forvaltinga som Stortinget har lagt opp til. Det følgjer sjølvsagt rovviltforvaltinga, og dersom det er klagesaker, følgjer også departementet dei føringane som Stortinget har gjeve i så måte.

Marit Arnstad (Sp) []: Interessen for å ta replikker på statsråden var ikke så overvettes, så noen av oss må jo bidra til å fylle opp kvoten.

Med statsrådens svar nå, som egentlig er det samme som det som står i statsbudsjettet, nemlig at regjeringen må ta en individuell vurdering av om man skal ta ut binner i beiteprioriterte områder eller ikke, må jeg spørre: Hvilken betydning får da det forslaget som kanskje får flertall her i dag? Hva utgjør det av betydning? For det forslaget presiserer at en ikke skal endre forvaltningen mellom beiteprioriterte områder og rovdyrprioriterte områder i forhold til det som står i rovviltforliket. Og der står det at man legger til grunn at det skal ikke kreve areal utover dagens yngleområde. Så hva vil det forslaget som vedtas her i dag, innebære av forandring i forvaltningen?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Det forslaget som no ligg an til å verte vedteke, og som ser ut til å få breitt fleirtal, slår tydeleg fast kor viktig det er med ei todelt forvaltning, at ein tek omsyn til beitedyr. Det skjøner eg er viktig for Stortinget, og det vil vi sjølvsagt følgje opp. Dei som står bak forslaget, og som røyster for det i dag, har gjort det veldig klart også i merknader i innstillinga at det er viktig å ta individuelle vurderingar. Det gjer vi også. Det er slik forvaltninga fungerer. Eg forstår at mykje av bakgrunnen for dette er den krevjande situasjonen som oppstod særleg i Namdalen og i Trøndelag i fjor sommar. Og eg vil understreke at eg har full forståing for at det er krevjande for dei det gjeld der. Det er vanskelege juridiske og forvaltningsmessige vurderingar når ein skal gå inn og fatte eit fellingsvedtak, og når ein eventuelt må halde igjen av omsyn til å nå Stortingets bestandsmål. Slike vurderingar vert ikkje enkle framover heller, men det at Stortinget vedtek det forslaget som kjem frå Framstegspartiet, tek vi sjølvsagt på alvor.

Marit Arnstad (Sp) []: Det er fortsatt like uklart hvordan miljøforvaltningen og statsråden vil legge vekt på det forslaget som blir vedtatt her i dag. De to siste sesongene har det ikke blitt gitt fellingstillatelser på binner i Meråker, som er et beiteprioritert område, i Selbu, som er et beiteprioritert område, i Grong, som er et beiteprioritert område, og i Leksvik i Indre Fosen, som er beiteprioritert område. Men forslaget sier jo at nå skal man gi fellingstillatelse i beiteprioriterte områder, sånn som jeg leser det, fordi man ikke skal endre det som står i rovviltforliket. Så fortsatt må jeg spørre: Når miljøforvaltningen nå konsekvent har avslått fellingstillatelse på binner i beiteprioriterte områder i Trøndelag, bør man ikke der da få beskjed om at den praksisen ikke kan fortsette med det forslaget som vedtas her i dag, fordi det forslaget som vedtas her i dag, strammer opp i forhold til rovviltforlikets pkt. 2.2.14, som sier noe om hvilket forvaltningsområde som er rovdyrområde i Trøndelag, og hvilket som ikke er det?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: No får eg først ta nødvendig atterhald om at det forslaget kom i dag tidleg, og vi må sjølvsagt få lov til, dersom det vert vedteke i Stortinget, å få studere det nøye i forvaltninga, før eg her kan svare ett hundre prosent på korleis det vil påverke forvaltninga framover. Men vi held oss til det Stortinget vedtek, også det forslaget.

Med ved første augekast iallfall les eg ikkje det forslaget slik at ein med det automatisk skal gje fellingsløyve dersom ein bjørn, heilt uavhengig av skadepotensial, uavhengig av om det er ei binne eller ikkje, uavhengig av alt det ein skal vurdere, beveger seg utanfor eit bjørneprioritert område for så eventuelt å gå tilbake igjen. Så eg vil nok seie at måten representanten Arnstad les det på, høyrest ikkje rimeleg ut. Men det er klart at dersom Stortinget vedtek dette, skal vi sjølvsagt gå nøye inn og studere det, og det er eg sikker på at forvaltninga også kjem til å gjere.

Jon Georg Dale (FrP) []: Forslaget som ser ut til å få fleirtal i dag, seier tydeleg at ein skal følgje den forvaltninga som ligg i rovviltforliket med omsyn til å vareta beitenæringa. Då er dei spørsmåla som representanten Arnstad stiller, relevante, bl.a.: Kva slags praktisk betyding får dette? Det er ingen tvil om at forslaget er laga med utgangspunkt i at ein skal vareta beitenæringane i dei områda som Stortinget har sett av til beiteprioriterte område.

Spørsmålet til statsråden vert difor: Korleis kan ein bidra til, gjennom å følgje opp dei vedtaka som i dag vert fatta i Stortinget, at resultatet vert at folk som driv aktiv beitenæring i distrikta, kan vere trygge på at dersom det er bjørn i beiteprioriterte område, vil det framleis verte lagt avgjerande vekt på beitenæringane når ein behandlar søknader om skadefelling?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Det er ei rekkje måtar å sørgje for at ein når dei måla som representanten Dale er oppteken av. Han var sjølv innom nokre av dei i hovudinnlegget sitt. For eksempel må ein ha funksjonelle forvaltningsområde for rovdyr, og han peikte sjølv på den situasjonen ein har i region 7, og bad om at vi må finne ei løysing på det. Det er også eg oppteken av. Det er ein ting som gjer at det vert enklare å vareta beitenæringane.

Ein må ha funksjonelle forvaltningsområde, og det er for så vidt heilt uavhengig av om dei skal vere større eller mindre, men det har å gjere med om kvaliteten på området er god, og at ein klarer å vareta begge omsyn.

Eg les forslaget som representanten Dale har levert, slik at Stortinget tydeleg markerer at det er viktig å ta sterkt omsyn til beitenæringa når ein skal vurdere fellingsløyve, og det er eg einig i. Så les eg også det som representanten Dale og resten av komiteen gjev uttrykk for i merknadene sine i innstillinga, om at ein må ta individuelle omsyn, og det vil vi sjølvsagt leggje til grunn. Det oppfattar eg at Stortinget er einig i.

Jon Georg Dale (FrP) []: Det er naturleg at ein tek individuelle omsyn, men utgangspunktet for det er den todelte målsetjinga som ligg i rovviltforliket, der omsynet til beitenæringa vert lagt vesentleg tyngre vekt på enn det omsynet til rovdyra vert i beiteprioriterte område. Det er innanfor ramma av rovviltforliket ein har anledning til å gjere slike særskilde vurderingar. Det har eg lyst til å understreke også frå talarstolen, at det må vere den klare forståinga bak dette. Det er ikkje slik at det er Stortinget som gjer enkeltvurderingar i enkeltsaker, men det er ei klar innramming av det fleirtalet som har vore, og som har vore grunnlaget for rovviltforvaltninga på bakgrunn av rovviltforlika både i 2004 og 2011. Det er avgjerande at statsråden ganske tidleg avklarar at det forslaget som vi i dag kjem til å få fleirtal for i Stortinget, faktisk får praktiske konsekvensar for forvaltninga i beiteprioriterte område. Kan statsråden gjere det allereie no?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Det høyrest ut som vi langt på veg er einige, sjølv om eg igjen må ta atterhald om at det forslaget er levert i dag, men det er ingen tvil om at ein skal leggje betydeleg vekt på omsynet til beitenæringa når ein er utanfor dei områda som er sette av til rovdyr. Det ligg som ein heilt grunnleggjande føresetnad i rovviltforlika – ingen tvil om det. Det skal regjeringa følgje opp.

Så er eg også glad for at representanten understreka at Stortinget ikkje kan eller bør drive individuell saksbehandling i slike saker, slik eg vel har oppfatta at Senterpartiet i større grad legg opp til, men rammene må vere tydelege. Då er det klart at omsynet til beitedyr er svært viktig, og så er det også mange andre ting som ein må ta med seg, bl.a. bestandsmåla som Stortinget har vedteke, som sjølvsagt også er ein del av forvaltninga.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Marit Arnstad (Sp) []: Bjørneforvaltningen i Trøndelag har over lang tid vært en stor utfordring. Det har vært store skader knyttet særlig til forvaltningen av bjørn – men for så vidt også til den mislykkede jervejakta en har hatt år etter år – og det har vært en situasjon som nå har vedvart over flere år. Dette er ikke i ulvesonen. Her kan en ikke skyve foran seg at det ikke finnes sau lenger, tvert imot: Beiteområdene i Trøndelag er noen av de mest aktive beiteområdene en har i landet, både når det gjelder sau, når det gjelder tamrein – den sørsamiske tamreinnæringen – og når det gjelder andre husdyr. Så det er mange som har en veldig aktiv beitebruk.

Problemet er jo ikke at en automatisk gir noen fellingstillatelse for bjørn utenfor bjørnesonen; problemet er det motsatte: Det blir automatisk gitt avslag på enhver fellingstillatelse for binner utenfor bjørneforvaltningssonen, altså midt i de beiteprioriterte områdene. Det er problemet, og det problemet er et vedvarende problem over flere år og i mange kommuner. I Meråker har de hatt store problemer knyttet til det, og de driver store sauebruk, og det er ikke så mange alternative husdyrmuligheter i Meråker. I Grong har de hatt store problemer knyttet til det, og Namdalen er et stort og viktig beiteområde i Trøndelag. I Indre Fosen, som ligger langt utenfor bjørneforvaltningssonen, har de hatt store problemer med det, og å nå igjennom til miljøforvaltningen når det gjelder de problemene, har vært veldig, veldig vanskelig.

Det er bakgrunnen for det forslaget som Senterpartiet har fremmet her i dag. Det vi egentlig gjør i forslaget, er jo bare å presisere det som står i rovviltforliket, nemlig at en skal ikke kreve areal utover omfanget av dagens yngleområder for å virkeliggjøre bestandsmålet for bjørn. Men miljøforvaltningen har lagt seg på en linje der de ikke gir fellingstillatelse for binner langt utenfor bjørneforvaltningsområdet. Det må statsråden og regjeringen nå ta inn over seg, og jeg blir litt urolig etter denne replikkvekslingen, for jeg skjønner ikke helt om Venstres statsråd har tatt inn over seg at en i dag kan få flertall for et forslag som faktisk går ut på at en skal holde seg til det bjørneforvaltningsområdet en har, og så skal en også gi fellingstillatelse i beiteprioriterte områder sjøl om det er binner. Det tror jeg nemlig er et viktig signal å gi, for allerede nå får bøndene i Grong beskjed om at de må enten ikke slippe ut sauene sine i sommer, eller de må ta dem ned fra utmarksbeite mye tidligere. De skal altså ta ansvaret og belastningen for en rovviltpolitikk som ikke fungerer, og for en miljøforvaltning som ikke vil ta på alvor at beitenæringen har stor vekt og stor betydning i Trøndelag, og at de i dag har et stort problem knyttet til det forvaltningsregimet som pågår.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel