Stortinget - Møte fredag den 24. april 2020

Dato: 24.04.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 186 S (2019–2020), jf. Dokument 8:39 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [11:00:53]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Martin Henriksen, Nina Sandberg, Siri Gåsemyr Staalesen, Eirik Sivertsen, Anette Trettebergstuen, Kari Henriksen, Jorodd Asphjell, Torstein Tvedt Solberg, Maria Aasen-Svensrud og Ingrid Heggø om å bevare fylkenes mulighet til selv å bestemme opptaksmodeller for videregående skole (Innst. 186 S (2019–2020), jf. Dokument 8:39 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå utdannings- og forskingskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Roy Steffensen (FrP) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Bakgrunnen for dette representantforslaget fra medlemmer av Arbeiderpartiet er et resultat av Granavolden-plattformen, hvor regjeringspartiene og Fremskrittspartiet fikk på plass en enighet om at det skal innføres reelt fritt skolevalg for elever i alle fylker.

To forskjellige typer modeller ble sendt på høring fra regjeringen den 22. august 2019, og som et resultat av dette har Arbeiderpartiet fremmet forslag om at det skal være fylkene selv som skal ha mulighet til å velge opptaksmodeller.

Jeg tenker at jeg skal la de forskjellige partiene selv redegjøre for sine argumenter og konklusjoner, men jeg vil bare si at det har vært grundige høringer, både skriftlig høring om det som regjeringen la fram, og så hadde vi også en egen muntlig høring i komiteen.

I Fremskrittspartiet har vi lenge vært tilhenger av fritt skolevalg. Vi har som mål å flytte makt og avgjørelser nærmest mulig den som skal måtte leve med konsekvensene av en avgjørelse. Skoletiden er av stor betydning for hvordan vi har det senere i livet. Derfor mener vi det burde være en selvfølge at man får velge sin egen skole, og at elevenes rett til selv å bestemme hvilken videregående skole de vil gå på, er viktigere enn fylkespolitikernes rett til å bestemme opptaksmodell.

Elever er forskjellige, har ulike utgangspunkt, målsettinger og kvaliteter, og det finnes et mangfold av skoler med ulike profiler, ulik beliggenhet og organisering. Vi mener det er et viktig prinsipp at elevene selv bør kunne få velge den skolen som passer dem best.

Det er typisk fra spesielt venstresiden å kjøre ideologisk formynderi i spørsmålet om fritt valg, det har de gjort konsekvent opp gjennom tidene, enten det har dreid seg om å la innbyggerne få lov til å velge noe annet enn statlige radio- og tv-kanaler, sykehjemsplasser eller telefonselskaper. De er mer opptatt av at myndighetene skal styre folks valg. Etter Fremskrittspartiets mening er folk fullt i stand til å ta flere valg selv.

Fritt skolevalg må baseres på noe. Her mener vi i Fremskrittspartiet at det mest naturlige og rettferdige er at man konkurrerer ut fra karakterer. Da blir det reell konkurranse som alle får ta del i. Karakterer brukes allerede i dag når man velger linjer på skolene.

Fremskrittspartiet erkjenner at fritt skolevalg nok ikke er perfekt, men at det er den klart mest rettferdige løsningen. Jeg tar derfor opp vårt forslag.

Jeg må avslutningsvis si at jeg er veldig skuffet over at regjeringspartiene ikke støtter det forslaget som vi fremmer i dag. Det er nærmest en blåkopi av det som regjeringen selv sendte på høring i august. Vi vil bare ha det konkret nå, tydelig, at vi ønsker at elever skal ha reelt fritt skolevalg høsten 2021. Regjeringspartiene velger nå å lytte til Kristelig Folkeparti, som ønsker omkamp om dette. Det har vært velkjent at Kristelig Folkeparti har tatt til orde for omkamp fordi de er misfornøyd med dette punktet i regjeringsplattformen. Nå er frykten min at dette ikke blir innført høsten 2021, og jeg håper at representanter for regjeringspartiene kan si at det ikke er tilfellet, at selvfølgelig skal dette komme på plass høsten 2021.

Presidenten: Representanten Roy Steffensen har teke opp det forslaget han refererte til.

Martin Henriksen (A) []: Denne saken handler ikke om man er for eller mot fritt skolevalg. Denne saken handler om man er for at det skal bestemmes på et regjeringskontor i hovedstaden, eller om det skal bestemmes ute i virkeligheten, av fylkene, som er tettest på behovet, ønskene og situasjonen der ute.

Arbeiderpartiet fremmet dette representantforslaget fordi det er åpenbart for oss at det beste for elevene, for lærere, for næringslivet, for byen og for bygda er at man lokalt får bestemme inntaksordningene til videregående selv. La meg med en gang slå fast at fritt skolevalg ikke nødvendigvis er fritt, men blir et ufritt skolevalg for veldig mange elever, enten ved at man utkonkurreres på bakgrunn av karakterer, eller fordi linjer eller skoler rett og slett må legges ned som følge av regjeringas forslag. Derfor er det best at det bestemmes lokalt.

Regjeringas forslag om tvungent fritt skolevalg har møtt massiv motstand. Svaret fra fylkeskommunene er nei. Svaret fra KS er nei. Svaret fra partene i arbeidslivet, LO og NHO er nei. Svaret fra lærerne er nei. Når Høyre og Fremskrittspartiet argumenterer med at man skal lytte til elevene, oppfordrer jeg dem faktisk til å lytte til elevene i denne saken, for elevenes talspersoner i Elevorganisasjonen sier også et klart nei.

Motstanden mot forslaget er ikke grunnløs. Vi har sett i denne saken at det er regjeringa mot resten av landet. Forslaget har en rekke negative virkninger. Det kan føre til økt segregering mellom elever, som en rekke forskningsrapporter peker på. Men det er også en trussel mot en desentralisert skolestruktur og mot at skoletilbudet er best mulig tilpasset næringslivet ute i regionene.

Når regjeringspartiene sier at dette forslaget enkelt lar seg gjennomføre fordi fylkene kan velge mellom to ulike modeller, er det feil. Det regjeringa vil tvinge fylkene til, er å velge mellom enten fritt skolevalg i hele fylket eller fritt skolevalg i såkalte inntaksregioner. I disse inntaksregionene må man ha tilbud om to av samme utdanningsprogram. Problemet er bare at det er helt urealistisk å få til det i et langstrakt land som Norge.

For å ta et eksempel: I Troms og i Nordland har man jobbet hardt for at minst ett av hvert utdanningsprogram skal være tilgjengelig i hver inntaksregion. Det har man brukt tid, ressurser og penger på. Regjeringa mener nå at man skal ha dobbelt opp av alle tilbud i alle inntaksregioner – dobbelt opp av kokkelinje, elektrolinje og alle andre utdanningsprogram. Det som viser at regjeringa er så totalt ute av kontakt med virkeligheten, er at det er ikke nok elevgrunnlag, det er ikke nok fagfolk, det er ikke god nok økonomi, særlig etter at regjeringa kuttet i fylkeskommunenes budsjett, til å få dette til. Et pålegg om et rent karakterbasert opptak, som dette faktisk er, vil enten føre til at distriktstilbudene blir redusert og ungdom må flytte på hybel for å gå på skole, eller så vil kostnadene ved å drive videregående opplæring øke drastisk. Dermed er regjeringas politikk også en trussel mot en desentralisert skolestruktur.

Litt fornuft – hvis man bruker litt fornuft, skjønner man at gode inntakssystemer i videregående skole må balansere mellom ulike hensyn, som elevenes valg, søkingen til skolene, tilgang på lærerkrefter, arbeidslivets rekrutteringsbehov, ønsket om å opprettholde spredt bosetting og fylkenes økonomi. En sentralt pålagt tvangsmodell for såkalt fritt skolevalg vil være rigid og frata den fleksibiliteten som distriktene og byene trenger. Det frie skolevalget regjeringa vil tvinge på samtlige, er ikke tilpasset behovene, ønskene eller næringsstrukturen man har lokalt. Hvordan regjeringas politikk faktisk slår ut, ikke bare på et skrivebord i regjeringskvartalet, men ute i virkeligheten, har vi ikke fått et godt svar på. Det eneste svaret vi får når vi tar opp disse problemstillingene, er at det kommer til å la seg gjennomføre. Men tall, utredninger og fakta har det skortet på.

Norge er større enn Oslo. For Høyre ser det ut som at dette er en ren Oslo-debatt. Nordland og Troms og Finnmark er over hundre ganger så stort som Oslo, men har under halvparten av elevene. Likevel ser det ut til at regjeringspartiene ønsker å tvinge samme A4-system på samtlige fylker i Norge. Det er en virkelighetsfjern løsning. Det kan øke segregeringen mellom elever og true distriktsskolene. En bedre løsning er å la fylkene bestemme dette selv, basert på behovet der ute.

Presidenten: Vil representanten ta opp det forslaget Arbeidarpartiet er ein del av?

Martin Henriksen (A) []: Det vil jeg veldig gjerne.

Presidenten: Representanten Martin Henriksen har teke opp det forslaget han refererte til.

Turid Kristensen (H) []: Forslaget om å innføre fritt skolevalg i alle fylker har vært ute på høring. Vi fikk mange høringsinnspill, og mange av dem pekte på utfordringer med de to foreslåtte modellene. Det var klart flere negative enn positive innspill, og vi vil selvfølgelig lytte til alle de innspillene vi har fått.

For meg er det åpenbart at vi må jobbe mer med denne saken for å komme fram til en modell som både sikrer elevenes rett til å velge skole, og ivaretar hensynet til en desentralisert skolestruktur. Vi må sikre at ingen elever får for lang reisevei, og vi må sikre at næringslivet får den kompetansen de har bruk for over hele landet, samtidig som vi sikrer elevenes rett til selv å bestemme over egen framtid.

Jeg tror de aller fleste unge ønsker å gå på nærskolen sin, med sine venner, men det kan være mange grunner til at en elev ønsker å søke seg bort. Kanskje drømmer elevene om et spesifikt skoletilbud på en spesiell skole, eller kanskje ønsker de rett og slett å bryte ut av et miljø som de ikke trives så godt i – starte på nytt, få nye venner og få et nytt nettverk rundt seg.

Vi har den siste tiden fått veldig mange eksempler på hvordan det går når fylkespolitikerne mener at det er elevenes bostedsadresse som skal avgjøre hvilken skole de skal gå på, og da spesielt i fylker hvor man har gått fra fritt skolevalg til et nærskoleprinsipp, eller man har innskrenket mulighetene innenfor en form for fritt skolevalg.

NRK Innlandet viste hvor utrolig dårlig nærskoleprinsippet fungerer når Erlend fra Heidal ikke får anledning til å gå på skolen han ønsker, fordi det er bostedsadresse og bussrutene som avgjør. Fylkespolitikerne i Innlandet har bestemt at han må søke seg til Otta fordi bussen til Vinstra bruker ti minutter lengre tid, selv om det bare er Vinstra som kan gi Erlend tilbud om å lære om anleggsmaskiner, som er det han ønsker. Det får han ikke på Otta, men det spiller ingen rolle for fylket. Svaret de ga til NRK, var at de kan ikke ta hensyn til detaljer som bussruter, selv om det faktisk er bussrutene som legger opp til hvilken skole de skal gå på. Det er nesten så man ikke kan tro det.

I Viken har fylkespolitikerne endret inntaksområdene, noe som gjør at Marius, som bor på Nes, omtrent fire hus og et lite skogholt unna Lillestrøm kommune på Nedre Romerike, må søke seg til Nannestad videregående skole langt oppe på Øvre Romerike. I utgangspunktet ønsker han å gå på Mailand videregående skole i Lørenskog, noe som ville gitt ham en god del kortere reisetid hver eneste dag. Foreldrene sier til avisen at de nesten vurderer å melde flytting, slik de også har hørt andre foreldre i området planlegge, eventuelt flytting til besteforeldre på Nedre Romerike. Jeg synes det er så tullete, sier moren til Marius. Det er jeg faktisk helt enig med henne i.

Debatten om inntaksordningen til videregående handler i bunn og grunn om ulike elevsyn. Noen mener det er viktigst at fylkespolitikerne får bestemme. For meg og for Høyre er det en selvfølge at den beslutningen skal ligge hos elevene. Høyre ønsker å sikre at alle elever, uansett hvilket fylke de bor i, får større mulighet til å velge hvilken videregående skole de vil gå på. Vi vil flytte mer makt til å bestemme over framtiden til dem det gjelder, nemlig elevene selv. Jeg er overbevist om at vi skal klare å finne en ordning med fritt skolevalg som både sikrer elevenes rett til å velge skole, og som ivaretar de andre målsettingene som jeg nevnte litt tidligere i innlegget mitt.

Som en kommentar til representanten Steffensen: Jeg mener det er viktig at vi nå jobber videre med ordningene. Jeg synes det kom legitime innspill på utfordringer med de to ordningene som ble skissert, så jeg håper at representanten Steffensen også vil være med og se på hvordan vi kan klare å forbedre ordningene, sånn at vi får ivaretatt alle de prinsippene som vi mener er viktige for å sikre elevene rett til å gå på videregående skole. Jeg mener at arbeidet for å finne en enda bedre modell for fritt skolevalg bør fortsette.

Jeg skal komme tilbake i et senere innlegg og svare litt på representanten Henriksens frykt og redsler og påstander om at man ikke baserer seg på tall og statistikk. For det gjør vi.

Aud Hove (Sp) []: Denne saka handlar ikkje om å vere for eller mot fritt skuleval, men om kven som skal bestemme kva modell ein skal ha. Er det fylkeskommunen, eller er det regjeringa – eller Stortinget?

Det heiter seg at fylkeskommunen skal ha ein aktiv rolle som samfunnsutviklar, som skal mobilisere og koordinere, og det blei sagt så fint då fylkeskommunane blei slått saman med tvang, at det skulle gjere dei meir robuste, sterkare og meir i stand til å ta ei større rolle og fleire oppgåver. Ei av dei største oppgåvene som fylkeskommunane har, er nettopp vidaregåande opplæring. Difor blir det heilt merkeleg at regjeringa då skal overstyre fylkeskommunane for å presse gjennom sin politikk i alle fylke og bestemme at det skal vere eit såkalla fritt skuleval – som er karakterbasert inntak.

I mitt fylke, Oppland, var dette ei sak i fellesnemnd med Hedmark den 19. juni 2019, med vedtak om forskrift for inntak til vidaregåande skule etter ein brei høyringsprosess, og ein god og sakleg debatt for eller imot. Slike vedtak har fylkesting gjort før, og no i samband med regionreforma. Då vi så kom til august 2019, kom plutseleg regjeringa med beskjed om at dei ynskte fritt skuleval i alle fylke. Dei ville overstyre dei prosessane og vedtaka som var gjorde. Dette skal altså ikkje fylka kunne velje fritt sjølve likevel.

Senterpartiet ser på dei vidaregåande skulane som eit viktig ledd i regional utvikling, i tett samarbeid med lokale behov, både offentlege og private. Difor er det både riktig og rett at fylkeskommunane sjølve skal bestemme kva som er best i fylket deira, og som gjev dei beste løysingane for dei. Men uavhengig av modell vil det støtt vere nokon som blir skuffa, eller grensetilfelle, men det òg kan løysast i Innlandet, som det blei peika på her før.

Målet med regionreforma til regjeringa var å få større og meir funksjonelle fylkeskommunar som skulle styrkje både lokaldemokratiet og vekstkrafta, og at det skulle leggje grunnlaget for betre samarbeid med andre regionale aktørar og gje ei styrkt samfunnsutvikling – ei samfunnsutvikling i alle delar av landet, ut frå regionale fortrinn, føresetnader og prioriteringar. Og så skal ikkje fylkeskommunane eingong få bestemme sjølve kva modell som passar best for deira eige fylke – så mykje for lokaldemokratiet.

Det skulle berre mangle om ikkje fylkeskommunane skulle ha retten til sjølve å avgjere kva type opptaksmodell ein ynskjer, og som er mest føremålstenleg for deira eige fylke.

Mona Fagerås (SV) []: Det er helt uforståelig at regjeringen vil lovfeste et forbud mot et mer rettferdig inntakssystem i videregående skole og tvinge et system ned over fylkene som fører til ulikhet og a-skoler og b-skoler, som gjør at mange elever får mindre frihet til å velge skole, og som vil gi elever lengre reisevei. Det er en bløff å kalle dette fritt skolevalg. Det er et billig markedsføringstriks fra Høyre. Det er et rendyrket karakterbasert opptak de vil lovfeste. Det innebærer at svært mange elever ikke kan velge.

I Oslo har fritt skolevalg ført til store forskjeller mellom skolene. Målet til det sittende byrådet i Oslo er å finne en opptaksordning som kan sikre at flest mulig skal fullføre og bestå opplæringen, og en mer mangfoldig sammensetning av elevene, når det gjelder både karakterer, levekår og kjønn.

I det enorme nye fylket Troms og Finnmark vil forbudet føre til at en elev fra Gamnes i Harstad kan bli tvunget til å gå på skole i Gamvik i Finnmark – 14 timer unna med bil. Dette er en krigserklæring mot lokaldemokratiet. Regjeringen viser nok en gang at den gir blaffen i sosial segregering i byene og sentralisering i distriktene.

I februar i år svarte daværende kunnskapsminister Trine Skei Grande på et skriftlig spørsmål fra undertegnede, som jeg mener burde fått regjeringspartiene og Fremskrittspartiet til å legge bort hele denne saken. I mitt skriftlige spørsmål spurte jeg kunnskapsministeren om det finnes hjemmel i lovverket for å endre forskriften, slik regjeringen har ønsket. I sitt svar av 27. februar i år understreket kunnskaps- og integreringsministeren at det trolig ikke er en ubegrenset adgang for Kunnskapsdepartementet til å pålegge fylkeskommunene bestemte inntaksordninger.

Det var et høringsinnspill fra KS som gjorde meg oppmerksom på at regjeringen rett og slett ikke har lov, for å si det på enkelt og godt norsk, hvor man tvilte på om regjeringen i det hele tatt har hjemmel for å gjennomføre den foreslåtte forskriftsendringen. KS påpekte at innføringen av en statlig ordning for karakterbasert opptak i fylkeskommunene bryter med intensjonene i både kommuneloven, statens egne retningslinjer for utforming av lover og forskrifter rettet mot kommunesektoren samt kvalitetsavtalen mellom regjeringen og KS.

Avklaringen fra tidligere kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande bør få konsekvenser for regjeringens konklusjon i saken. I stedet for å vurdere om lovhjemmelen skal justeres, bør regjeringen, etter min oppfatning, skrinlegge hele forslaget, som har møtt massiv motstand i høringsrundene.

Norge er et langstrakt land med store lokale forskjeller. Gode løsninger for skoler og elever bestemmes best lokalt. Dette forslaget kan ikke tolkes som noe annet enn et desperat forsøk fra Oslo Høyres side på å stikke kjepper i hjulene for det rød-grønne byrådet i Oslo.

Regjeringen har satt himmel og jord i bevegelse. Skole-Norge har stått på hodet for å levere høringssvar og delta på høringer. Nå viser det seg at regjeringen har stelt i stand alt dette uten å ha lovhjemmel for det. Det har vært en unødig belastning for alle berørte. Man har skapt unødig uro og frykt.

Solveig Schytz (V) []: Venstre vil at elever skal ha stor valgfrihet i videregående skole. Vi er opptatt av at vi samtidig må sikre at modellene for hvordan dette gjennomføres, ikke gir elever urimelig lang reisevei eller gjør at flere ungdommer må flytte på hybel for å kunne gå på videregående skole. Dette er det mulig å kombinere.

Ulike fylker har gjennom mange år hatt ulike former for fritt skolevalg, som det har vært bred oppslutning om, og som har fungert godt. Det kan være mange grunner til at elever ønsker å gå på en annen skole enn nærskolen. Det kan være ønske om å skifte miljø, mulighet for ulike studieløp eller andre grunner.

Etter regionreformen er det nå mange elever i videregående skole som får begrenset sine valgmuligheter. Det mener Venstre er svært bekymringsfullt. Dette skjer også i mitt hjemfylke, Viken, og det rammer veldig mange elever. Jeg har tillit til at regjeringen følger opp dette videre på en god måte for å sikre at elevers valgfrihet blir ivaretatt, og at man samtidig ivaretar en desentralisert skolestruktur.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Beslutning om opptaksmodeller for videregående skole som avviker fra dagens modell, hvor fylkene selv beslutter hvordan dette skal gjøres, er en stor, omfattende og på mange måter inngripende prosess. Den berører et særdeles viktig skjæringspunkt mellom elevenes rettigheter, fylkeskommunenes helhetsperspektiv på dimensjonering og lokale tilpasninger og samfunns- og næringsmessige hensyn. Disse skal alle veies opp mot hverandre og balanseres.

Vi i Kristelig Folkeparti mener at et inntakssystem for videregående skole bør bidra til å oppfylle flere viktige hensyn. Så langt det er mulig, bør en forsøke å oppfylle elevenes ønsker. Men like fullt er det helt nødvendig å ta hensyn til en desentralisert skolestruktur og den betydning videregående skoler har som kompetansesenter i de ulike delene av fylket. Regjeringen har nå en gjennomgang av høringsinnspillene. Derfor avventer vi i første omgang gjennomgangen av de innkomne innspillene og regjeringens videre behandling av denne saken før vi endelig kan lande på en modell som kan kombinere disse ulike hensynene på best mulig måte.

Vi har behov for en innretning som ivaretar hensynet til både elevenes reisevei, en desentralisert skolestruktur og næringslivets behov. Vi trenger også å vurdere hvordan det karakterbaserte inntakssystemet fritt skolevalg vil fungere i forhold til målet om å motvirke sosial segregering og regjeringens mål om at ni av ti skal fullføre videregående. Samtidig mener vi i Kristelig Folkeparti at det i arbeidet med å finne de gode modellene bør søkes både å ivareta etablerte fagmiljøer og å sikre desentralisert infrastruktur. Men også arbeidslivets interesser og sysselsetting satt opp mot stabilitet og langsiktighet og ikke minst en riktig dimensjonering i forhold til behov på kortere og lengre sikt bør hensyntas.

Vi mener også det vil være uheldig om det må etableres en rekke nye tilbud for å sikre mulighet for valg mellom to skoler, selv om verken elevgrunnlag, arbeidsmarkedsbehov eller tilgang på læreplasser tilsier dette. Det vil gi en betydelig merkostnad for både fylkeskommunene og samfunnet generelt. I tillegg må en også se hen til regionreformen, som nå gjør fylkeskommunen til en betydelig viktigere aktør enn før, med hensyn til ansvar for kompetanseoppbygging i regionen. Nye oppgaver er overført fra stat til fylke. Vi må derfor sikre at ikke nye inntaksmodeller underminerer det økte ansvaret fylkene nå har fått.

For å ivareta alt dette må fylkeskommunene gis et handlingsrom for å ivareta en desentralisert skolestruktur. I tillegg vil fylkeskommunene vanskelig kunne dimensjonere uten at de har noe forvaltningsmakt på dette området. Partenes påvirkning i prosessen må ivaretas, og høringssvarene tilsier at vi ennå ikke har funnet den optimale løsningen.

Granavolden-plattformen legger føringer på at vi skal utrede ulike modeller for fritt skolevalg som sikrer elevenes rett til å velge skole, og som ivaretar hensynet til en desentralisert skolestruktur. Kristelig Folkeparti mener det fortsatt er behov for å gjøre mer utredningsarbeid for å finne den optimale løsningen. Vi imøteser derfor regjeringens videre arbeid på dette området.

Statsråd Guri Melby []: I Granavolden-plattformen står det at regjeringen vil «utrede ulike modeller for fritt skolevalg som sikrer elevenes rett til å velge skole og som ivaretar hensynet til en desentralisert skolestruktur». Regjeringen sendte derfor på høring to alternative innretninger av fritt skolevalg høsten 2019. Begge modellene som ble sendt på høring, er ment å gi elevene større valgfrihet, samtidig som det tas hensyn til en desentralisert skolestruktur.

For elever som er bosatt i fylkeskommuner som i dag ikke har fritt skolevalg, er bosted avgjørende for hvilken videregående skole de har mulighet til å søke seg på.

Regjeringens forslag handler om å gi elevene større valgfrihet. Det å kunne velge er viktig for mange ungdommer, og når man søker seg til videregående opplæring, er det for de fleste første gangen man tar et stort valg som har betydning for videre retning i livet, og det betyr mye for mange elever. Det kan være mange grunner til at elever ønsker å gå på en annen skole enn nærskolen. Noen ønsker å skifte miljø og få nye venner, eller det kan være spesielle fag som bare tilbys på noen skoler. Regjeringens forslag om fritt skolevalg innebærer at elevene kan søke seg til de videregående skolene i fylket de selv ønsker å gå på, uavhengig av hvor de bor, eller hvor skolen ligger.

Regjeringen deler også målet som flere her har tatt opp, om at elevene i størst mulig grad skal slippe å få lang reisevei eller være nødt til å flytte ut av hjemmet. Derfor var det viktig for regjeringen at begge modellene som ble sendt på høring, åpner for at fylkene kan ta hensyn til reisevei og transportmuligheter i sine inntaksmodeller.

Rett før påske mottok vi oppsummeringen av høringsuttalelsene fra Utdanningsdirektoratet. Selv om jeg prinsipielt er for fritt skolevalg, er vi selvsagt nødt til å lytte til de motforestillingene som kom fram i høringen, og sikre at vi greier – enda bedre – å balansere elevenes frie valg med lokal frihet til å utforme modeller som fungerer over hele landet.

Vi skal nå jobbe videre med å vurdere hvordan slike modeller eventuelt kan innrettes, og Granavolden-plattformen, arbeidet med ny opplæringslov og stortingsmelding om videregående opplæring, som vi er godt i gang med, vil selvsagt være en viktig hjelp i dette arbeidet. Men jeg må føye til, kanskje sett i lys av Fremskrittspartiets forslag, at med tanke på den situasjonen vi nå er i, er det også en sannsynlighet for at dette arbeidet vil ta litt lengre tid enn opprinnelig planlagt.

Så har jeg til slutt lyst til å kommentere diskusjonen om lovhjemmel. Departementets vurdering er at vi har lovhjemmel til å fastsette dette. I opplæringsloven § 3-1 åttende ledd står det at «departementet gir forskrift om inntak», og vår vurdering er at dette gir en hjemmel til å fastsette forskrift om fritt skolevalg. Det jeg stusser litt over, er at hele bakgrunnen for dette representantforslaget er nettopp at man ønsker å fastsette i opplæringsloven at det er fylkeskommunen som skal ha rett til å avgjøre opptaksmodell. Og grunnen til at det er behov for å fastsette det, fra opposisjonens ståsted, er jo at det ikke står i opplæringsloven i dag. I opplæringsloven står det ikke at fylkeskommunen har denne kompetansen, men det er riktignok nevnt i forarbeidene. I og med at KS også løfter denne problemstillingen, er det klart at man i et videre arbeid godt kan vurdere om det samtidig er riktig å stramme inn den lovhjemmelen som er, slik at det blir enda tydeligere hvem som besitter denne kompetansen. Det har vi selvsagt full mulighet til å gjøre. Så den diskusjonen mener jeg framstår litt merkelig, all den tid det er hva som faktisk skal stå i opplæringsloven, som vi diskuterer her i dag.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Martin Henriksen (A) []: Det som er interessant i debatten i dag, er at vi nå hører en litt annen tone fra regjeringspartiene enn tidligere, etter at høringene, både i Utdanningsdirektoratet og i utdannings- og forskningskomiteen, viste massiv motstand mot regjeringas forslag. De to modellene som regjeringa har lagt fram, har jo vist seg å være helt urealistiske. Enten må man ha to utdanningsprogram i hver såkalte inntaksregion, noe man kanskje verken har elever eller økonomi til, og da må man veldig ofte gå over til den andre, som er fritt skolevalg i hele fylket, med de konsekvensene det har med nedleggelser i distriktene, for vi vet at da vil flere elever søke seg til byene. Konsekvensen av de modellene regjeringa først la fram, var at resultatet for veldig mange elever da ikke ville ha vært at man hadde hatt to utdanningsprogram tilgjengelig, men null, på grunn av nedlegginger.

Det er litt rart at regjeringa først legger fram et forslag – og så etterpå oppdager at det er helt urealistisk. Mitt spørsmål til statsråden er om regjeringa planlegger å fortsatt stå fast på det ene hovedforslaget om fritt skolevalg i hele fylket som en hovedregel.

Statsråd Guri Melby []: Takk for spørsmålet.

Hvis man tror på demokratiet, må man jo også tro at det faktisk har en hensikt å sende forslag på høring. Det som står i Granavolden-plattformen, er jo nettopp at man skal utrede modeller for fritt skolevalg, og det å da «høre» disse modellene mener jeg hører naturlig hjemme i en sånn utredning.

For det første er jeg ikke så veldig overrasket over at fylkestingspolitikere ønsker å beholde retten til å bestemme dette selv. Det som kommer fram her, synes ikke jeg er noe overraskende nytt, men det jeg synes høringen på veldig mange måter viste fram, er svakheter ved de modellene som vi la fram. Jeg mener definitivt at det er behov for å utbedre de modellene dersom vi skal innføre et fritt skolevalg over hele landet. Så vi er innstilt på å lytte til innspillene og se hvordan det er mulig å lage en god modell som sikrer friere skolevalg over hele landet. Vi har ikke noe ønske om å lage løsninger som gir rare lokale utslag, som flere har nevnt her i debatten. For oss er det viktig å greie å unngå nettopp den typen uheldige effekter. Derfor ønsker vi å jobbe videre med de innspillene som har kommet, for å lage et enda bedre forslag.

Martin Henriksen (A) []: Jeg synes det er veldig bra at statsråden sier at man skal lytte. Det fører jo bl.a. til at man kanskje unngår de aller mest urealistiske og virkelighetsfjerne modellene, som aldri burde vært lagt fram i utgangspunktet. Man trenger ikke nødvendigvis å lytte til fylkespolitikerne. Man kan jo begynne med å lytte til elevene og Elevorganisasjonen.

Jeg hørte at statsråden fastholdt målet om såkalt fritt skolevalg i hele landet. Den hovedmodellen som regjeringa ønsket, var jo fritt skolevalg i hele fylket. Jeg lurer på hvor mange i denne salen som har kjørt fra den ene til den andre enden av det nye storfylket Troms og Finnmark. Det har jeg gjort. Jeg har kjørt fra Harstad til Tana og Kirkenes. Den korteste veien er gjennom to andre land og tar mellom 12 og 13 timer, gjennom to andre land. Det er helt urealistisk å tro at man skal gjennomføre dette enkelt i et sånt fylke, med én inntaksregion og fritt skolevalg i hele fylket. Er det sånn at regjeringa fortsatt står fast på at det skal være hovedmodellen i fritt skolevalg-modellen de legger fram?

Statsråd Guri Melby []: Sånn jeg husker det, var det ikke en hovedmodell og en sidemodell. De var vel likestilte, de to modellene man la ut på høring.

I denne debatten virker det som om noe blir drastisk forandret om vi skulle innføre fritt skolevalg. Det er verdt å nevne at Troms og Finnmark har hatt fritt skolevalg over lang tid, men med inntaksregioner, som dermed begrenser litt den måten dette frie skolevalget foregår på, og som tar hensyn til bl.a. regionale forskjeller og sikrer at elever ikke får for lang reiseavstand. Det var nettopp derfor det var et viktig element i en av de to modellene som regjeringen sendte ut. Jeg mener det er en veldig god sjanse for at det at man også sikrer muligheten til inntaksregioner, vil være med i et videre arbeid med fritt skolevalg.

Martin Henriksen (A) []: Finnmark har hatt fritt skolevalg, Troms har hatt inntaksregioner, og fylkespolitikerne i Finnmark signaliserte før lokalvalget i fjor at de ønsket å utrede en annen modell enn det frie skolevalget de har hatt der. Det kan jo hende at regjeringas forslag nå setter foten ned for det.

Utfordringen nå er at regjeringa har skapt stor usikkerhet ute i fylkene blant elevene om hva som skal komme, og vi vet ennå ikke hva som kommer. Det eneste vi vet, ut fra den debatten vi har hatt i salen i dag, er at det ser ut som det viktigste for regjeringa er at fylkene ikke skal få bestemme dette selv, selv om det er de som er nærmest behovene, ønskene og situasjonen lokalt.

I forrige debatt var statsråden opptatt av å stole på kommunene. Nå virker det som at staten er svaret. Kan statsråden gi oss noen antydninger om hva regjeringa nå ser for seg, sånn at de som sitter der ute og skal planlegge de neste skoleårene, faktisk har noe å forholde seg til?

Statsråd Guri Melby []: Det er riktig at både kommuner og fylkeskommuner er tettere på eleven enn staten, men den som er tettest på eleven, er jo eleven selv. Og dette handler jo om å styrke elevens rett til et fritt skolevalg, ikke om å styrke fylkespolitikernes rett til å bestemme over elevene.

Men det jeg tror fylkespolitikerne over hele landet skal være trygge på, er at vi faktisk lytter til de innspillene som har kommet. Vi tar dette med oss i en grundig vurdering, og vi er også opptatt av å lytte til alle elever, ikke bare til organisasjoner som representerer elevene, men til alle elever. Derfor ønsker vi også å jobbe videre med dette, samtidig som vi jobber med en reform for videregående opplæring der en viktig bestanddel er – ja, nå blir det kanskje litt dårlig med reising framover, men der vi i hvert fall på ulike måter besøker skoler og får snakket med både elever, lærere og rektorer, og sikrer at vi greier å rigge et system som på best mulig måte ivaretar ulike ønsker og behov for elever over hele landet, ikke for fylkespolitikerne.

Roy Steffensen (FrP) []: Jeg er glad for at statsråden fortsatt sier at det er et mål å få på plass fritt skolevalg.

Så hører jeg at det ikke bare er fylkespolitikerne som snakker om retten til å bestemme over elevene. Jeg hører også at representanten fra Kristelig Folkeparti snakker varmt om at fylkespolitikerne må ha den muligheten med regionreformen, og han nevnte tydelig at det fortsatt er behov for flere utredninger. Det nevnte for så vidt også statsråden selv, og da lurer jeg på: Kan statsråden garantere at fritt skolevalg er på plass for alle elever høsten 2021, eller blir det ytterligere forsinkelser?

Statsråd Guri Melby []: I de forslagene som ble sendt på høring, var jo framdriftsplanen at dette kunne innføres fra høsten 2021. I og med at det kom såpass mange innvendinger mot modellene at jeg mener det er et legitimt behov for å jobbe videre med dem, og også gitt den situasjonen vi nå står i, der jeg tror både departementet, fylkeskommunene og hele Skole-Norge er nødt til å bruke ressursene sine på litt andre ting, kan ikke jeg komme med noen garanti om at dette kan innføres fra høsten 2021.

Marit Arnstad (Sp) []: Denne debatten åpner seg jo litt opp. Nå kan ikke statsråden garantere at dette skjer i 2021. Staten skal reise rundt og snakke med fylkene, elevene og skolene, det skal være videre utredninger, og det er uklarhet om hvorvidt det er lovhjemmel. Men det som er felles, er at nå er det staten som er svaret, ikke fylkeskommunene.

Denne debatten om karakterbasert opptak er jo i realiteten en bydebatt. I mitt valgdistrikt, Nord-Trøndelag, er dette i veldig liten grad en problemstilling. Representanten Kristensen kom med noen eksempler, og jeg kan også ta et eksempel. I dag har man fritt skolevalg med nærskolepoeng i Nord-Trøndelag. Det er åtte mil fra Grong videregående skole til Steinkjer videregående skole. Hvis en fjerner nærskolepoeng, og en elev ikke kommer inn på nærskolen sin i Grong, vil statsråden da anbefale at en bruker valgfriheten sin til å pendle åtte mil?

Statsråd Guri Melby []: Jeg synes det er litt rart at man prøver å putte denne debatten inn i et by/land-perspektiv. Det er jo veldig mange – hva skal man kalle det – distriktsfylker som har praktisert fritt skolevalg, og så er det jo flere fylker med store byer som ikke har gjort det, og det er veldig ulike begrunnelser for det.

Jeg tror også vi må gå litt bort fra forestillingen om at «distriktet» er én ting. Jeg definerer meg selv for å være fra distriktet, fra Orkdal kommune i Sør-Trøndelag, en mellomstor kommune et stykke unna en større by. Hvis jeg skulle gå på det som da het allmennfag, hadde jeg ikke så mye valg, da måtte jeg gå på den nærmeste skolen. Men det var flere skoler innen en halvtimes busstur som jeg fint kunne gått på dersom det var fritt skolevalg. Byene våre er ganske sammensatt og forskjellige. Fylkene våre er ganske sammensatt – og det er jaggu meg distriktet også.

Mona Fagerås (SV) []: For oss i SV står fylkeskommunens rett til å avgjøre opptaksmodell for videregående skole sterkt. Norge er et langstrakt land med store lokale forskjeller, og gode løsninger for skole og elever bestemmes best lokalt.

Det rød-grønne byrådet i Oslo jobber i dag med å finne gode og rettferdige løsninger for å dempe forskjellene i Oslo-skolen. Det er satt ned et utvalg som har presentert sin rapport for byrådet i Oslo. Er dette et arbeid ministeren mener byrådet bør fortsette med, eller vil ministeren faktisk tre karakterbasert opptak ned over hodet på alle, slik at dette arbeidet som nå gjøres for å sørge for at flest mulig skal gjennomføre og bestå, og for å få en mer mangfoldig sammensetning av elever, skal bli mulig?

Statsråd Guri Melby []: Oslo er jo blant de fylkene som over lengre tid har praktisert fritt skolevalg, og en viktig begrunnelse for det har vært å gi elever like muligheter, uavhengig av bostedsadresse, til å søke seg inn på skoler i hele fylket, et fylke med relativt små geografiske avstander. Jeg mener at det arbeidet som byrådet i Oslo har satt i gang, er veldig interessant, og den utredningen gir oss også veldig mye nyttig kunnskap. Jeg mener det er veldig fornuftig at det arbeidet følges opp videre.

Det som også er interessant, er at denne utredningen ikke slår fast at verken friere skolevalg eller et geografisk styrt skolevalg – ingen av modellene – fullt ut greier å ivareta alle de utfordringene vi ser. Jeg mener at den utredningen som er gjort, viser at alle modeller vi lander på, har sine fordeler og ulemper, og da står vi faktisk igjen med et ideologisk eller prinsipielt valg: Hvem skal bestemme? Er det elevene selv, eller er det fylkespolitikerne?

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Jorodd Asphjell (A) []: Det å presse fylkeskommunene til å innføre karakterbasert opptak er direkte udemokratisk, sett i lys av at det er fylkeskommunene som både skal bygge og drive videregående skoler. Det er de som tar opp elever på videregående skoler, det er de som har ansvaret for finansieringen, og det er de som har ansvaret for dimensjoneringen, i tett samarbeid med kommuner, vertskommuner og næringsliv.

Karakterbasert opptak truer den desentraliserte skolestrukturen i fylkene våre. I Trøndelag har vi 32 videregående skoler. Et eksempel kan være Selbu videregående skole. Der er det lavt elevgrunnlag. Nærmeste konkurrent er Ole Vig videregående skole i Stjørdal, og hvis mange elever søker seg dit ut fra et karakterbasert opptak, vil det true Selbu videregående skole. Det vil si at alle elever, ungdommer, som bor i Fjellregionen, må reise veldig langt. Denne skolestrukturen er bygd opp i tett samarbeid med vertskommuner og næringsliv, ut fra arbeidsplasser som etterspørres rundt omkring.

I et åpent demokrati er høringsinstituttet viktig, slik at regjeringen og Stortinget kan få viktige innspill og korrigeringer på saker som skal behandles. I denne saken kom det inn veldig mange forslag, både i den skriftlige høringen og ikke minst i høringsrunden her i Stortinget, fra høringsinstanser som har stor betydning for utviklingen av skolen. Statsråden sa nettopp i replikkordskiftet at hun har tro på høringer, og at det utgjør demokratiet vårt, og nå skal statsråden reise rundt for å få litt mer svar. Men jeg tror hun slipper å reise. Det er bare å gå inn i høringsdokumentene og se på hva elevorganisasjoner, hva Helsedirektoratet, KS, Utdanningsforbundet, Statped og Folkehelseinstituttet sier. Alle advarer regjeringen mot å ha et karakterbasert opptak.

Vi kan bare se for oss en situasjon under denne koronakrisen hvor regjeringen skulle ha gått imot Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og alle nasjonale råd, og at statsråden hadde stått her og sagt: Nei, vi ønsker ikke dette, for vi har mer tro på våre egne vurderinger! Det hadde vi aldri kunnet akseptere. Og her sier et samlet Norge, på alle nivåer i utdanningsbiten, at dette må vi ikke gjøre. Da vil jeg si til statsråden: Følg de høringsinnspillene som har kommet, og legg dette bort. La fylkeskommunene, som eiere og drivere av videregående opplæring, og som kjenner det lokale markedet, ta dette ansvaret – ikke på vegne av, men sammen med elevene.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Jeg synes det er klokt at regjeringen nå ser på ulike alternativer for fritt skolevalg, der man prøver å håndtere de ulike hensynene. Høyres standpunkt har vært og er at skolen er til for elevene, ikke for fylkespolitikerne. Så når representanten Arnstad sier at svaret er fylkespolitikerne og ikke staten, sier vi at svaret er elevene og ikke fylkespolitikerne. Og når representanten Asphjell sier at fylker bygger og driver de videregående skolene, er jeg enig i det, men det er elevene som går der. Dette elevsynet ligger i bunnen i denne diskusjonen.

Årsaken til at jeg tok ordet, var at representanten Fagerås skrøt veldig mye av prosessen i Oslo. Oslo er kanskje et av de fylkene som har gått først med å vise at man er veldig opptatt av å diskutere hvordan man skal fordele elevene mellom skolene, og litt mindre opptatt av hvordan man skal følge opp de skolene som har store og større utfordringer. Man har nå brukt flere millioner kroner på et utvalg som nylig la fram en rapport. Den rapporten er jo et ganske stort prestisjenederlag for byrådet. For det første har man vurdert mange ulike teoretiske varianter av loddtrekning og kvotering, og så konkluderer man med at fritt skolevalg, til tross for sine svakheter, er det beste og mest rettferdige.

Det eneste alternativet de ønsker å utrede nærmere, er en progresjonsbasert modell. Det er da en inntaksmodell der 13 år gamle elever skal fordeles i ulike mestringskategorier, basert på hvor gode de er i 8. klasse. Så skal de konkurrere med de andre i sin mestringskategori om å løfte seg mest gjennom ungdomstrinnet. Det betyr at en elev som får en treer i 8. klasse og en firer i 10. klasse, får velge skole foran en som har jobbet jevnt og trutt og fått firere hele veien.

Årsaken til at jeg nevner denne opptaksmodellen, er at det sier noe om at man bryter med et grunnleggende rettferdighets- og rimelighetsprinsipp for elevene. Det å stimulere til at elever skal gjøre det dårligst mulig i 8. klasse, for deretter å ha en enestående forbedring i 10. klasse, er rett og slett å be om at elever skal prøve å lure systemet og ikke jobbe hardt nok, eller prestere dårligere på de prøvene man har.

Fritt skolevalg har sine utfordringer, men det er verdt å nevne at veldig mange av dem som har fritt skolevalg, har hatt en enorm forbedring i gjennomføring av videregående skole. Finnmark har hatt en sterk økning, samtidig som de har hatt færre borteboere. Oslo har hatt en økning fra 65 pst. som gjennomfører, til over 80 pst. Til og med mange av de skolene som har størst utfordringer, de vi snakker om som de skolene som ingen har lyst til søke seg til, klarer mange steder å løfte flere elever enn landsgjennomsnittet. Det må vi ha i bakhodet. Jeg mener det er først og fremst elevene som bør ha større frihet til å bestemme, og så tror jeg vi kan finne en god modell for det. Det er det jeg håper vi kan gjøre framover.

Turid Kristensen (H) []: Det er naturlig at man ønsker å få oversikt over fordeler og mulige utfordringer når man skal gjennomføre en endring. Og endringer kan skape frykt. Men hvem er det egentlig som skaper frykt i denne saken, som representanten Fagerås pekte på? Jo, det bidrar i hvert fall representanten Fagerås og en del av de andre opposisjonspolitikerne i denne salen til når de skremmer med både det ene og det andre, når det faktisk finnes både tall, statistikk og forskning som viser at den frykten er ubegrunnet.

La meg ta for meg noen av disse tingene.

Frykt for at man skal ødelegge en desentralisert skolestruktur: 14 av de 19 tidligere fylkene, som er det vi har tall for, har hatt en form for desentralisert skolestruktur. Og når fylker med store avstander, få innbyggere og vanskelig geografi, som f.eks. Troms, Finnmark og Sogn og Fjordane, har klart å bevare en desentralisert skolestruktur etter å ha hatt denne ordningen i mange år, har jeg ganske stor tro på at man skal klare å finne løsninger også for de andre fylkene.

Færre vil få innvilget førstevalget, sies det. I Buskerud, hvor nærskoleprinsippet gjelder, får 83 pst. av søkerne innfridd førstevalget. I Finnmark og Aust-Agder, som har fritt skolevalg, er tallet 91 pst.

Det blir dårligere gjennomføring, og vi skyver elevene ut av videregående skole, sies det, men det er heller ingenting som tilsier at fritt skolevalg gir lavere gjennomføring. I Sogn og Fjordane, som har fritt skolevalg, og i Akershus, som har hatt fritt skolevalg innenfor fastsatte inntaksområder, gjennomfører over 89 pst. Østfold, som fulgte nærskoleprinsippet, har dessverre størst frafall. Bare 73 pst. gjennomfører.

Det blir flere borteboere, sies det. Men i Finnmark – etter at Arbeiderpartiet innførte fritt skolevalg i 2012 – har det ikke blitt flere borteboere. Tallene tyder på at det faktisk har blitt en del færre. Og vi har forskning som viser til at det gir bedre resultater, og at det ikke er noe som tilsier dårligere gjennomføring osv., bl.a. fra Sandsør ved NIFU.

Det er fare for lang reisevei, sies det. Vel, det finnes også måter for å sørge for at det ikke blir det. I Viken og Akershus har man f.eks. satt av en viss andel plasser for å sørge for at ingen får det.

Karakterbasert opptak er urettferdig, sies det. Jeg vil bare minne representanten Asphjell på at også nærskoleprinsippet er karakterbasert når det er flere søkere enn det er plasser til.

Så til nesten det viktigste: Det skulle bare mangle at ikke fylkeskommunene skulle ha rett til å velge innretning, sa representanten Hove. For oss i SV står fylkeskommunens rett til å bestemme dette sterkt, sa representanten Fagerås. Der er vi tilbake til ulikhetene i elevsyn. Jeg mener virkelig at det skulle bare mangle at det ikke er elevene som skal ha rett til å velge videregående skole. Men dersom man mener at det er viktigere å sikre fylkespolitikernes rettigheter enn å sikre elevenes rettigheter, skjønner jeg at noen mener at det er akseptabelt med de uheldige konsekvensene vi har sett, men jeg forstår bare ikke at det går an å gå inn for det.

Martin Henriksen (A) []: Jeg mener denne debatten har vist at det var et urealistisk og virkelighetsfjernt forslag regjeringa kom med, som de nå trekker seg fra. Det er godt, men de holder fast på den ideologiske overbevisningen, som ikke passer godt ute i resten av landet.

Det ble sagt her i debatten fra Høyre at dette handler om ulikt elevsyn. Hva slags elevsyn er det å la være å lytte til elevenes tydelige ønsker? Jeg vil sitere det Elevorganisasjonen sa på utdannings- og forskningskomiteens høring i denne saken:

«Det eneste rette å gjøre er å la dette bli bestemt lokalt med innspill fra elevene selv.»

– Det eneste rette å gjøre, bestemt lokalt med innspill fra elevene selv. Elevorganisasjonen sa også at de opplever å bli hørt ute i fylkene.

Konsekvensene for elevene ved et rent karakterbasert opptak i distriktsfylker er, som vi vet av erfaring, at da går søknadene inn til byene, og linjer i distriktene står i fare for å bli lagt ned. Mange elever vil kunne få lengre reisevei, og det er altså forskjell på Norge. I Oslo eller andre steder er kanskje den nærmeste videregående skolen en trikketur unna. I Troms, Finnmark, Nordland, Hordaland og i en del andre fylker er det kanskje to–tre–fire timer med buss. En kan ikke lage en A4-løsning som passer for alle, og tvinge de elevene som kanskje har mest behov for å være på hjemstedet sitt og beholde nettverket sitt, til å ha en mye lengre reisevei.

Jeg mener det er et godt poeng å ta opp de elevene som kanskje trenger å bytte skole, som trenger å komme til et nytt miljø. Alle fylkene har i dag særskilte opptak dersom det trengs. Mange har egne kvoter og muligheter til å søke andre steder, og de systemene kan vi kanskje benytte. Men i det systemet vi har i dag, er det mulig å bruke hodet. Spørsmålet er om det er bedre at det hodet sitter ute i fylket nærmere elevene enn i regjeringskvartalet i Oslo.

Det ble sagt at dette er en bydebatt. Ja, for Høyre virker det som om det er nettopp det, en bydebatt, noe representanten Mathilde Tybring-Gjedde bekreftet. Hun gikk rett inn i debatten om opptakssystemet i Oslo. Min oppfordring til Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er: Ta den debatten ute i fylkene om hva som passer best ute i fylkene. Ikke tving en A4-løsning på samtlige fylker i Norge.

Jeg står igjen med ett spørsmål, og det er: Er det sånn at det er fritt skolevalg som må til for å få bedre gjennomføring og bedre resultater i videregående? Svaret på det er åpenbart nei. De fylkene og skolene som skal gjøre jobben, får ikke én ny lærerstilling, ikke én ny krone på budsjettet fra denne regjeringen. Det eneste de får, er at de får tredd ned over hodet en eller to A4-løsninger som ikke passer for dem.

Kent Gudmundsen (H) []: Jeg følte behov for å ta ordet da Martin Henriksen var her oppe, for det er ingen tvil om at regjeringen både har gitt fylkene mer ressurser og heller aldri har snakket om noen A4-løsning. Det er helt feil, det representanten sier. Dette er ikke et byspørsmål eller et distriktsspørsmål, dette er et rettighetsspørsmål, et spørsmål om hvilken rett elevene skal ha til å velge sin egen framtid og ta styring over den.

Jeg mener det er viktig å presisere fra denne talerstolen at når man nå fra regjeringen varsler at man jobber videre med saken, er det nettopp fordi man skal greie å ivareta ulike hensyn og balansere dem opp mot hverandre. Det betyr ingen A4-løsning, men det betyr at man greier å ivareta hensynet til den nødvendige fleksibiliteten som måtte kreves av et langstrakt land med ulike rammer og ulike virkeligheter, samtidig som man legger til grunn prinsippet om at elevene skal ha frie valg, og friere enn man opplever i enkelte fylkeskommuner i dag, der man legger til grunn nærskoleprinsippet – og dermed trer en A4-løsning ned over elevene og deres framtidsmuligheter.

Det er det denne debatten handler om: rettighetene – ikke noe annet. Så skal vi selvfølgelig jobbe med modellene og komme tilbake til en løsning som jeg mener tar høyde for de bekymringene og ivaretar de hensynene som er kommet fram i denne debatten.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel