Stortinget - Møte tirsdag den 5. mai 2020

Dato: 05.05.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 250 L (2019–2020), jf. Prop. 40 L (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [12:39:01]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (utvidet adgang til utvisning m.m.) (Innst. 250 L (2019–2020), jf. Prop. 40 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det innenfor den fordelte taletid bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Ove Trellevik (H) [] (ordførar for saka): Denne saka handlar om endringar i utlendingslova som følgje av Justis- og beredskapsdepartementets proposisjon om endringar i lov av 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingars åtgang til riket og deira opphald her. I første rekkje gjeld det reglane om utvising.

For det første vert det åtgang til utvising av utlendingar med mellombels og permanent opphaldsløyve som vert dømde til straff for enkelte seksuallovbrot som ikkje har tilstrekkeleg høg strafferamme i dag til at det i dag er angjeve som utvisingsgrunnlag.

For det andre vert det vedteke å innføra ein åtgang til utvising av utlendingar med mellombels opphaldsløyve som vert straffa for alvorlege brot på vegtrafikklova. I begge tilfella gjeld det innstrammingar som også vil kunna få betyding for EØS-borgarar med opphaldsrett..

Det er viktig at det vert lettare å utvisa fleire utlendingar som utfører straffbare handlingar, og som har lita tilknyting til Noreg. Det er viktig at utlendingslovgjevinga ikkje forhindrar utvising når det eigentleg står fram som heilt rimeleg og som ein forholdsmessig reaksjon. Lova er slik i dag, og difor er ei lovendring nødvendig.

Det er viktig for befolkningas tillit til innvandringsreguleringa og ikkje minst for den generelle rettsoppfatninga at me har eit regelverk som gjev moglegheit til å utvisa personar som f.eks. har utført seksuallovbrot.

Vidare vert det føreslått å retta ein mangel i utvisingsavgjerdene som består i at det i dag er heimel for å utvisa utlendingar som ber kniv på offentleg stad, men ikkje dei som f.eks. ber skytevåpen.

Avsnitt 7 i proposisjonen inneheld også regjeringas tilbakemelding på Stortingets oppmodingsvedtak nr. 856 frå stortingsperioden 2017–2018 om å «sikre at praksis i forvaltningen i saker angående utlendingsloven § 53 første ledd (mishandlingsbestemmelsen) er i tråd med lovgivers intensjon». Berre SV har merknader til dette. SV og Framstegspartiet har også eigne forslag, som dei sikkert vil gjera greie for sjølve her i løpet av debatten i dag.

Eg vil heilt på slutten forklara litt: På side 8, i merknadene til Høgre og Kristeleg Folkeparti, i tredje siste avsnitt i spalte 1, har det snike seg inn ein liten skrivefeil. Det står i det som er skrive i innstillinga i dag at «i forarbeidene er det vist til at utvisning» osv. Det skal stå:

«I forarbeidene er det vist til at grunnlaget for utvisning…».

Det manglar eigentleg berre eit par ord – inga stor sak, men eg synest det er rett berre å påpeika det.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Det er viktig at landets lovverk er i tråd med vanlige folks rettsoppfatning når det gjelder utlendingsfeltet og utvisningssaker. Det er nok slik at de fleste oppfatter det som rimelig at man blir utvist fra landet hvis man har kommet hit, har fått oppholdstillatelse og bedriver kriminalitet. Slik sett er dette en veldig god sak, hvor man egentlig senker terskelen og utvider muligheten til å starte en utvisningssak innenfor flere lovbruddstyper enn det som ligger i lovverket i dag.

Fremskrittspartiet mener nok at det hadde vært mulig å gå mye lenger på en lang rekke områder i denne lovgivningen, for det er fortsatt slik at det skal relativt mye til før man blir utvist. Det er ikke slik at man gjør én kriminell handling og blir utvist. Det må gjerne foreligge flere handlinger og en fare for at man vil gjenta disse handlingene – det er en lang rekke vurderinger som gjøres før man blir utvist. Jeg tror det er en rimelig oppfatning blant folk flest at man ikke skal begå kriminalitet og fortsatt få bli i et land man har kommet til og fått oppholdstillatelse i.

Fremskrittspartiet har valgt ut noen saker der vi ønsket å fremme forslag. Vi ønsker at botiden for EØS-borgere for at man skal bli omfattet av det ekstra vernet mot utvisning, skal økes til 15 år. Vi ønsker også at brudd på lokale politivedtekter må vurderes som grunnlag for utvisning. Da tenker vi spesielt på f.eks. tilreisende tiggere som ikke kan livnære seg selv, og heller ikke følger lokale politivedtekter. Det bør da være med som et grunnlag i en eventuell utvisningssak. Derfor har vi fremmet et forslag om det.

Med det tar jeg opp de forslagene Fremskrittspartiet har fremmet.

Presidenten: Representanten Jon Engen-Helgheim har tatt opp de forslagene han refererte til.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Lovendringen som er lagt fram, kommer til å bli enstemmig vedtatt. Alle er enig i den. Det SV har gjort i merknadene, er å understreke noe av det som står i proposisjonen, og som vi mener er viktig når man skal vurdere dette. For det handler om at det skal være rimelighet og forsvarlighet i disse avgjørelsene også, slik som det står i proposisjonen. Det er i første rekke overfor utlendinger med begrenset tilknytning at det i praksis vil bli spørsmål om utvisning etter de nye bestemmelsene. Det står også i proposisjonen. Det er viktig å understreke. Det samme må gjelde dersom saken berører barn, og hensynet til barnets beste taler mot utvisning. Der er det grunn til å etterlyse det arbeidet som Stortinget har vedtatt at regjeringen skal gjøre, med alternativer til utvisning også i andre saker som berører barn. Vi har også lagt fram et forslag om å ivareta barnets beste i asylsaker ellers, så her har Norge en del å gå på når det gjelder å ivareta hensynet til barna i disse sakene.

Men vi har også en egen merknad, og det gjelder oppfølging av anmodningsvedtak nr. 856, om oppholdstillatelse på grunn av mishandling i samlivsforholdet. Der sier regjeringen at de kvitterer ut denne saken. De har gått igjennom det og anser at de faktisk følger lovgivers intensjon med disse bestemmelsene slik de praktiseres i dag.

Vi har fått mange henvendelser fra bl.a. JURK – Juridisk Rådgivning for Kvinner – som forteller at dette er et veldig vanskelig felt for dem, og at de har fått beskjed fra UDI om at UDI ikke vil endre praksis siden de har fått beskjed fra regjeringen om at de er enig i den praksisen som følges i dag. Det er ikke det samme som å ivareta lovgivers intensjon, nemlig at man får oppholdstillatelse i Norge på grunn av mishandling i samlivsforholdet. Høyesterett har bedt om en vurdering av dette. Vi mener at det som står i proposisjonen, ikke er noen utkvittering av dette viktige temaet, og at det er behov for at regjeringen gjennomgår flere domsavsigelser, både positive og negative vedtak i utlendingsforvaltningen, og har kontakt med organisasjoner som jobber med dette for å sikre at terskelen er så lav som den var forutsatt å være da Stortinget vedtok disse bestemmelsene.

Jeg tar opp SVs forslag, som står i innstillingen.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er glad for bred støtte i komiteen til regjeringens forslag. Jeg tolker innstillingen fra komiteen som en tydelig enighet, både om at det er viktig å få sendt ut av landet enkeltpersoner som begår straffbare handlinger, og at rettferdige utvisningsregler er viktige for å bevare tilliten til innvandringspolitikken.

Mens det ofte blir debatt om utvisningssaker som gjelder personer med langvarig opphold og foreldreansvar for barn i Norge, oppfatter jeg at det er bred oppslutning om at det bør reageres strengt overfor utlendinger som har kortvarig opphold og begrenset annen tilknytning. Når utlendinger uten tilknytning begår straffbare handlinger, som gjerne også kan være egnet til å skape bekymring i befolkningen, er det både riktig og viktig at utlendingsmyndighetene kan treffe vedtak om at de er uønsket i Norge.

Så har jeg merket meg Fremskrittspartiets forslag om utvisning for brudd på politivedtekter. Forslaget gjelder utlendinger uten oppholdstillatelse, herunder utlendinger som har en søknad til behandling. I denne sammenheng vil jeg vise til at brudd på politivedtekter kan straffes etter politiloven, og at strafferammen er bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Straff for brudd på politivedtekter gir da allerede i dag tilstrekkelig grunnlag for utvisning av utlendinger uten oppholdstillatelse.

Noe annet er det dersom utlendingene er asylsøkere. Da må selvsagt behovet for internasjonal beskyttelse vurderes før det kan bli aktuelt med utvisning.

I forlengelsen av dette vil jeg også vise til det som er opplyst i lovproposisjonen om at departementet den 30. januar i år ga en instruks til UDI og politiet om at de på nærmere vilkår skal vurdere utvisning av utlendinger uten oppholdstillatelse som blir straffet bl.a. for ordensforstyrrelser, eller for ikke å etterkomme politiets pålegg om å fjerne seg fra et område.

Jeg har videre merket meg forslaget fra Fremskrittspartiet om at det skal kreves lengre botid i Norge enn i dag for EØS-borgere før man skal oppnå det høyeste nivået av beskyttelse mot utvisning. Dette ligger imidlertid utenfor det norske myndigheter kan vedta innenfor rammen av EØS-regelverket. Som det framgår av avsnitt 6.6 i proposisjonen, følger det av det relevante EU-direktivet at det høyeste nivået av beskyttelse mot utvisning skal inntre når utlendinger har oppholdt seg i utvisningsstaten de siste ti år.

Så vil jeg understreke behovet for at justeringer og forbedringer i regelverket er noe departementet hele tiden vurderer. Jeg er bl.a. opptatt av hvordan departementet skal møte nye utfordringer som etatene våre gjør oppmerksom på.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin Andersen (SV) []: Først må jeg rette opp en forsnakkelse i innlegget mitt, for jeg sa at det var Høyesterett, men det er Borgarting lagmannsrett som har stilt spørsmål ved om det er lagt til grunn en for høy terskel for hva som omhandles av mishandlingsbestemmelsen i UNEs praksis. Det er jo det spørsmålet som regjeringen sier er kvittert ut med denne proposisjonen. Og det regjeringen viser til, er at UNE sjøl har gått gjennom dette, og at de ut fra denne gjennomgangen i UNE og UDI konkluderer med at bestemmelsen er i tråd med lovgivers intensjon. Når en domstol påpeker at man antar at forvaltningen praktiserer et lovverk feil, og vi nå har hatt ganske mange saker som viser at det har gått galt – hva slags rutiner har departementet på å sjekke at dette blir undersøkt grundig?

Statsråd Monica Mæland []: Det jeg har fått opplyst i saken – jeg må si det på den måten, siden jeg har noe begrenset erfaring fra dette departementet ennå – er at departementet har gått grundig igjennom praksisen til etatene, altså UDI og UNE, og rettspraksis. Så sier man at rettspraksis er begrenset, men den praksisen man har, tyder ikke på at man ikke er i samsvar med lovgivers intensjon. Når det gjelder UNE og UDIs praksis, sier man at beviskravet i mishandlingssaker etter utlendingsloven er lavt. Det stilles ikke dokumentasjonskrav. Hovedregelen er tvert imot at søkers framstilling skal legges til grunn. Samlet sett må det legges til grunn at bestemmelsen praktiseres i tråd med lovgivers intensjon, og at bestemmelsen ivaretar voldsutsatte på en god måte, og derfor har regjeringen ikke foreslått endringer. Så her legger man altså helt andre dokumentasjonskrav til grunn, og man legger søkers framstilling til grunn. Og da lytter jeg gjerne til hvilke forslag vi eventuelt skulle ha fremmet utover dette.

Karin Andersen (SV) []: Det vi har bedt om, er en ordentlig gjennomgang av dette, basert på bl.a. Borgarting lagmannsretts kjennelse og spørsmål i denne saken, og også på erfaringene fra de rådgivningstjenestene for kvinner som jobber med disse sakene. De sier nå at de fraråder kvinner å søke opphold etter denne bestemmelsen, fordi denne er så vanskelig å komme igjennom på, sjøl i saker der de mener at bevisene er ganske klare. Så problemet her er at det er ganske stor forskjell mellom det statsråden sier, og det de som jobber med dette i praksis, opplever. Jeg tror at både statsråden og jeg er veldig opptatt av at dette blir ivaretatt i den intensjonen som lovgiver har hatt, nemlig at her skal beviskravene være lave. For dette er veldig alvorlige saker der kvinner – i hovedsak – er de som har behov for beskyttelse. Så spørsmålet er om statsråden vil se på denne saken på nytt.

Statsråd Monica Mæland []: Det er veldig vanskelig når etatene, som vi innhenter informasjon fra, har én opplevelse, og de som rådgir, en annen. Det betyr rett og slett at jeg er nødt til å gå igjennom dette, og jeg er helt åpen for å foreslå endringer hvis det er grunnlag for det, men basert på den informasjonen jeg hadde, synes det ikke å være slik. Men jeg er innstilt på å gå en ny runde og eventuelt komme tilbake til Stortinget hvis det er grunnlag for det.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Jeg vil takke statsråden for innlegget og for at hun kom innom vårt forslag i innlegget sitt, med opplysninger om at statsråden tolker det slik at vi allerede i dag har et lovverk som gir mulighet til utvisning dersom man bryter lokale politivedtekter. Da forstår jeg det som at statsråden mener at dersom man bryter disse vedtektene og blir straffet for det, vil man kunne oppfylle det. Ut fra den informasjonen jeg har klart å tilegne meg, har vi ikke eksempler på at det skjer at personer blir utvist som følge av brudd på lokale politivedtekter. Det har vært forsøkt tidligere å få gjennomført slike utvisninger, men det har blitt stoppet. Jeg vil spørre statsråden om hun kjenner til at Norge har klart å sende ut personer på bakgrunn av brudd på lokale politivedtekter.

Statsråd Monica Mæland []: Nei, det er jeg ikke kjent med, men det har jeg heller ikke spurt om, for denne debatten handler om hjemmel til å gjøre det. Så er det opp til politiet både å etterforske og avdekke, og det er opp til domstolene å straffe. Mitt svar på Fremskrittspartiets forslag var da at den hjemmelen man her ønsker å ha, har man allerede. Det er et annet spørsmål hvorvidt den brukes, og hvorfor den ikke brukes. Men jeg opplever at dette kan man gjøre, og kanskje er det mer aktualisert etter den instruksen vi ga i januar til både UDI og politiet, bl.a. om bortvisning fra steder etter pålegg fra politiet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.