Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor
den fordelte taletid – bli gitt
anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover
den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Ove Trellevik (H) [12:39:42 ] (ordførar for saka): Denne saka
handlar om endringar i utlendingslova som følgje av Justis- og beredskapsdepartementets
proposisjon om endringar i lov av 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingars
åtgang til riket og deira opphald her. I første rekkje gjeld det
reglane om utvising.
For det første
vert det åtgang til utvising av utlendingar med mellombels og permanent
opphaldsløyve som vert dømde til straff for enkelte seksuallovbrot
som ikkje har tilstrekkeleg høg strafferamme i dag til at det i
dag er angjeve som utvisingsgrunnlag.
For det andre
vert det vedteke å innføra ein åtgang til utvising av utlendingar
med mellombels opphaldsløyve som vert straffa for alvorlege brot
på vegtrafikklova. I begge tilfella gjeld det innstrammingar som også
vil kunna få betyding for EØS-borgarar med opphaldsrett..
Det er viktig
at det vert lettare å utvisa fleire utlendingar som utfører straffbare
handlingar, og som har lita tilknyting til Noreg. Det er viktig
at utlendingslovgjevinga ikkje forhindrar utvising når det eigentleg
står fram som heilt rimeleg og som ein forholdsmessig reaksjon. Lova
er slik i dag, og difor er ei lovendring nødvendig.
Det er viktig
for befolkningas tillit til innvandringsreguleringa og ikkje minst
for den generelle rettsoppfatninga at me har eit regelverk som gjev
moglegheit til å utvisa personar som f.eks. har utført seksuallovbrot.
Vidare vert det
føreslått å retta ein mangel i utvisingsavgjerdene som består i
at det i dag er heimel for å utvisa utlendingar som ber kniv på
offentleg stad, men ikkje dei som f.eks. ber skytevåpen.
Avsnitt 7 i proposisjonen
inneheld også regjeringas tilbakemelding på Stortingets oppmodingsvedtak nr. 856
frå stortingsperioden 2017–2018 om å «sikre at praksis i forvaltningen
i saker angående utlendingsloven § 53 første ledd (mishandlingsbestemmelsen)
er i tråd med lovgivers intensjon». Berre SV har merknader til dette.
SV og Framstegspartiet har også eigne forslag, som dei sikkert vil
gjera greie for sjølve her i løpet av debatten i dag.
Eg vil heilt på
slutten forklara litt: På side 8, i merknadene til Høgre og Kristeleg
Folkeparti, i tredje siste avsnitt i spalte 1, har det snike seg
inn ein liten skrivefeil. Det står i det som er skrive i innstillinga
i dag at «i forarbeidene er det vist til at utvisning» osv. Det
skal stå:
«I forarbeidene er det vist til
at grunnlaget for utvisning…».
Det manglar eigentleg
berre eit par ord – inga stor sak, men eg synest det er rett berre
å påpeika det.
Jon Engen-Helgheim (FrP) [12:42:43 ] : Det er viktig at landets
lovverk er i tråd med vanlige folks rettsoppfatning når det gjelder
utlendingsfeltet og utvisningssaker. Det er nok slik at de fleste
oppfatter det som rimelig at man blir utvist fra landet hvis man
har kommet hit, har fått oppholdstillatelse og bedriver kriminalitet.
Slik sett er dette en veldig god sak, hvor man egentlig senker terskelen
og utvider muligheten til å starte en utvisningssak innenfor flere
lovbruddstyper enn det som ligger i lovverket i dag.
Fremskrittspartiet
mener nok at det hadde vært mulig å gå mye lenger på en lang rekke
områder i denne lovgivningen, for det er fortsatt slik at det skal
relativt mye til før man blir utvist. Det er ikke slik at man gjør
én kriminell handling og blir utvist. Det må gjerne foreligge flere
handlinger og en fare for at man vil gjenta disse handlingene –
det er en lang rekke vurderinger som gjøres før man blir utvist.
Jeg tror det er en rimelig oppfatning blant folk flest at man ikke
skal begå kriminalitet og fortsatt få bli i et land man har kommet
til og fått oppholdstillatelse i.
Fremskrittspartiet
har valgt ut noen saker der vi ønsket å fremme forslag. Vi ønsker
at botiden for EØS-borgere for at man skal bli omfattet av det ekstra
vernet mot utvisning, skal økes til 15 år. Vi ønsker også at brudd
på lokale politivedtekter må vurderes som grunnlag for utvisning.
Da tenker vi spesielt på f.eks. tilreisende tiggere som ikke kan
livnære seg selv, og heller ikke følger lokale politivedtekter.
Det bør da være med som et grunnlag i en eventuell utvisningssak.
Derfor har vi fremmet et forslag om det.
Med det tar jeg
opp de forslagene Fremskrittspartiet har fremmet.
Presidenten: Representanten
Jon Engen-Helgheim har tatt opp de forslagene han refererte til.
Karin Andersen (SV) [12:44:52 ] (komiteens leder): Lovendringen
som er lagt fram, kommer til å bli enstemmig vedtatt. Alle er enig
i den. Det SV har gjort i merknadene, er å understreke noe av det
som står i proposisjonen, og som vi mener er viktig når man skal
vurdere dette. For det handler om at det skal være rimelighet og
forsvarlighet i disse avgjørelsene også, slik som det står i proposisjonen.
Det er i første rekke overfor utlendinger med begrenset tilknytning
at det i praksis vil bli spørsmål om utvisning etter de nye bestemmelsene. Det
står også i proposisjonen. Det er viktig å understreke. Det samme
må gjelde dersom saken berører barn, og hensynet til barnets beste
taler mot utvisning. Der er det grunn til å etterlyse det arbeidet
som Stortinget har vedtatt at regjeringen skal gjøre, med alternativer
til utvisning også i andre saker som berører barn. Vi har også lagt
fram et forslag om å ivareta barnets beste i asylsaker ellers, så
her har Norge en del å gå på når det gjelder å ivareta hensynet
til barna i disse sakene.
Men vi har også
en egen merknad, og det gjelder oppfølging av anmodningsvedtak nr.
856, om oppholdstillatelse på grunn av mishandling i samlivsforholdet.
Der sier regjeringen at de kvitterer ut denne saken. De har gått
igjennom det og anser at de faktisk følger lovgivers intensjon med
disse bestemmelsene slik de praktiseres i dag.
Vi har fått mange
henvendelser fra bl.a. JURK – Juridisk Rådgivning for Kvinner –
som forteller at dette er et veldig vanskelig felt for dem, og at
de har fått beskjed fra UDI om at UDI ikke vil endre praksis siden
de har fått beskjed fra regjeringen om at de er enig i den praksisen som
følges i dag. Det er ikke det samme som å ivareta lovgivers intensjon,
nemlig at man får oppholdstillatelse i Norge på grunn av mishandling
i samlivsforholdet. Høyesterett har bedt om en vurdering av dette.
Vi mener at det som står i proposisjonen, ikke er noen utkvittering
av dette viktige temaet, og at det er behov for at regjeringen gjennomgår
flere domsavsigelser, både positive og negative vedtak i utlendingsforvaltningen,
og har kontakt med organisasjoner som jobber med dette for å sikre
at terskelen er så lav som den var forutsatt å være da Stortinget
vedtok disse bestemmelsene.
Jeg tar opp SVs
forslag, som står i innstillingen.
Presidenten: Representanten
Karin Andersen har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Statsråd Monica Mæland [12:48:20 ] : Jeg er glad for bred støtte
i komiteen til regjeringens forslag. Jeg tolker innstillingen fra
komiteen som en tydelig enighet, både om at det er viktig å få sendt
ut av landet enkeltpersoner som begår straffbare handlinger, og
at rettferdige utvisningsregler er viktige for å bevare tilliten
til innvandringspolitikken.
Mens det ofte
blir debatt om utvisningssaker som gjelder personer med langvarig
opphold og foreldreansvar for barn i Norge, oppfatter jeg at det
er bred oppslutning om at det bør reageres strengt overfor utlendinger
som har kortvarig opphold og begrenset annen tilknytning. Når utlendinger
uten tilknytning begår straffbare handlinger, som gjerne også kan
være egnet til å skape bekymring i befolkningen, er det både riktig
og viktig at utlendingsmyndighetene kan treffe vedtak om at de er
uønsket i Norge.
Så har jeg merket
meg Fremskrittspartiets forslag om utvisning for brudd på politivedtekter.
Forslaget gjelder utlendinger uten oppholdstillatelse, herunder utlendinger
som har en søknad til behandling. I denne sammenheng vil jeg vise
til at brudd på politivedtekter kan straffes etter politiloven,
og at strafferammen er bøter eller fengsel i inntil tre måneder.
Straff for brudd på politivedtekter gir da allerede i dag tilstrekkelig
grunnlag for utvisning av utlendinger uten oppholdstillatelse.
Noe annet er det
dersom utlendingene er asylsøkere. Da må selvsagt behovet for internasjonal
beskyttelse vurderes før det kan bli aktuelt med utvisning.
I forlengelsen
av dette vil jeg også vise til det som er opplyst i lovproposisjonen
om at departementet den 30. januar i år ga en instruks til UDI og
politiet om at de på nærmere vilkår skal vurdere utvisning av utlendinger uten
oppholdstillatelse som blir straffet bl.a. for ordensforstyrrelser,
eller for ikke å etterkomme politiets pålegg om å fjerne seg fra
et område.
Jeg har videre
merket meg forslaget fra Fremskrittspartiet om at det skal kreves
lengre botid i Norge enn i dag for EØS-borgere før man skal oppnå
det høyeste nivået av beskyttelse mot utvisning. Dette ligger imidlertid
utenfor det norske myndigheter kan vedta innenfor rammen av EØS-regelverket.
Som det framgår av avsnitt 6.6 i proposisjonen, følger det av det
relevante EU-direktivet at det høyeste nivået av beskyttelse mot
utvisning skal inntre når utlendinger har oppholdt seg i utvisningsstaten
de siste ti år.
Så vil jeg understreke
behovet for at justeringer og forbedringer i regelverket er noe
departementet hele tiden vurderer. Jeg er bl.a. opptatt av hvordan
departementet skal møte nye utfordringer som etatene våre gjør oppmerksom
på.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Karin Andersen (SV) [12:51:27 ] : Først må jeg rette opp en
forsnakkelse i innlegget mitt, for jeg sa at det var Høyesterett,
men det er Borgarting lagmannsrett som har stilt spørsmål ved om
det er lagt til grunn en for høy terskel for hva som omhandles av
mishandlingsbestemmelsen i UNEs praksis. Det er jo det spørsmålet som
regjeringen sier er kvittert ut med denne proposisjonen. Og det
regjeringen viser til, er at UNE sjøl har gått gjennom dette, og
at de ut fra denne gjennomgangen i UNE og UDI konkluderer med at
bestemmelsen er i tråd med lovgivers intensjon. Når en domstol påpeker at
man antar at forvaltningen praktiserer et lovverk feil, og vi nå
har hatt ganske mange saker som viser at det har gått galt – hva
slags rutiner har departementet på å sjekke at dette blir undersøkt
grundig?
Statsråd Monica Mæland [12:52:34 ] : Det jeg har fått opplyst
i saken – jeg må si det på den måten, siden jeg har noe begrenset
erfaring fra dette departementet ennå – er at departementet har
gått grundig igjennom praksisen til etatene, altså UDI og UNE, og
rettspraksis. Så sier man at rettspraksis er begrenset, men den
praksisen man har, tyder ikke på at man ikke er i samsvar med lovgivers
intensjon. Når det gjelder UNE og UDIs praksis, sier man at beviskravet
i mishandlingssaker etter utlendingsloven er lavt. Det stilles ikke
dokumentasjonskrav. Hovedregelen er tvert imot at søkers framstilling
skal legges til grunn. Samlet sett må det legges til grunn at bestemmelsen
praktiseres i tråd med lovgivers intensjon, og at bestemmelsen ivaretar
voldsutsatte på en god måte, og derfor har regjeringen ikke foreslått endringer.
Så her legger man altså helt andre dokumentasjonskrav til grunn,
og man legger søkers framstilling til grunn. Og da lytter jeg gjerne
til hvilke forslag vi eventuelt skulle ha fremmet utover dette.
Karin Andersen (SV) [12:53:42 ] : Det vi har bedt om, er en
ordentlig gjennomgang av dette, basert på bl.a. Borgarting lagmannsretts
kjennelse og spørsmål i denne saken, og også på erfaringene fra
de rådgivningstjenestene for kvinner som jobber med disse sakene.
De sier nå at de fraråder kvinner å søke opphold etter denne bestemmelsen,
fordi denne er så vanskelig å komme igjennom på, sjøl i saker der
de mener at bevisene er ganske klare. Så problemet her er at det
er ganske stor forskjell mellom det statsråden sier, og det de som
jobber med dette i praksis, opplever. Jeg tror at både statsråden
og jeg er veldig opptatt av at dette blir ivaretatt i den intensjonen
som lovgiver har hatt, nemlig at her skal beviskravene være lave.
For dette er veldig alvorlige saker der kvinner – i hovedsak – er
de som har behov for beskyttelse. Så spørsmålet er om statsråden
vil se på denne saken på nytt.
Statsråd Monica Mæland [12:54:44 ] : Det er veldig vanskelig
når etatene, som vi innhenter informasjon fra, har én opplevelse,
og de som rådgir, en annen. Det betyr rett og slett at jeg er nødt
til å gå igjennom dette, og jeg er helt åpen for å foreslå endringer
hvis det er grunnlag for det, men basert på den informasjonen jeg hadde,
synes det ikke å være slik. Men jeg er innstilt på å gå en ny runde
og eventuelt komme tilbake til Stortinget hvis det er grunnlag for
det.
Jon Engen-Helgheim (FrP) [12:55:23 ] : Jeg vil takke statsråden
for innlegget og for at hun kom innom vårt forslag i innlegget sitt,
med opplysninger om at statsråden tolker det slik at vi allerede
i dag har et lovverk som gir mulighet til utvisning dersom man bryter
lokale politivedtekter. Da forstår jeg det som at statsråden mener
at dersom man bryter disse vedtektene og blir straffet for det,
vil man kunne oppfylle det. Ut fra den informasjonen jeg har klart
å tilegne meg, har vi ikke eksempler på at det skjer at personer
blir utvist som følge av brudd på lokale politivedtekter. Det har
vært forsøkt tidligere å få gjennomført slike utvisninger, men det
har blitt stoppet. Jeg vil spørre statsråden om hun kjenner til
at Norge har klart å sende ut personer på bakgrunn av brudd på lokale
politivedtekter.
Statsråd Monica Mæland [12:56:22 ] : Nei, det er jeg ikke kjent
med, men det har jeg heller ikke spurt om, for denne debatten handler
om hjemmel til å gjøre det. Så er det opp til politiet både å etterforske
og avdekke, og det er opp til domstolene å straffe. Mitt svar på Fremskrittspartiets
forslag var da at den hjemmelen man her ønsker å ha, har man allerede.
Det er et annet spørsmål hvorvidt den brukes, og hvorfor den ikke
brukes. Men jeg opplever at dette kan man gjøre, og kanskje er det
mer aktualisert etter den instruksen vi ga i januar til både UDI
og politiet, bl.a. om bortvisning fra steder etter pålegg fra politiet.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 2.