Stortinget - Møte tirsdag den 5. mai 2020

Dato: 05.05.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 223 S (2019–2020), jf. Dokument 8:22 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [16:16:51]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Audun Lysbakken og Lars Haltbrekken om å beskytte Trænarevet og omkringliggende områder mot miljøskadelig oljeaktivitet (Innst. 223 S (2019–2020), jf. Dokument 8:22 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Lene Westgaard-Halle (H) [] (ordfører for saken): Trænarevet består av rundt 1 500 separate korallrev, hvorav noen av korallene er minst 7 000 år gamle. Det er også grunnen til at det har vært forbudt å trålfiske i området i flere år. Leteboringen som var der, varte i noen få uker. Brønnen er plugget og forlatt, og oljen som ble funnet – for de fant faktisk litt olje – var det ikke lønnsomt å hente opp. Leteboringen ble behandlet og vedtatt i 2011, da den rød-grønne regjeringen innlemmet området i TFO-ordningen.

Jeg vil – som seg hør og bør, for det har jeg etter hvert lært meg at man skal gjøre – takke komiteen for en god dialog om saken. Jeg vil også få lov til å takke dem jeg har vært i dialog med lokalt, på øyene rundt, om saken – for det har vært ganske stort engasjement. For øvrig vil jeg anbefale alle å ta en tur til Træna, for dem som ikke har vært der. Det er Norges aller vakreste plass, og har dere ikke sett det, så google det nå og trykk på «bilder» på mobilen deres, så skjønner dere hvorfor – da har dere funnet stedet å besøke på norgesferien i år, i hvert fall.

Trænarevet ligger et lite stykke nordvest for Træna, og Trænarevet er i dag omfattet av boretidsavgrensninger og grenser til det særlig verdifulle og sårbare området Lofoten til Tromsøflaket. Jeg forstår bekymringen til forslagsstillerne, for havet er viktig for oss i Norge. Vi har levd av og ved havet i generasjoner, og det er en del av sjelen vår og identiteten vår. Det gir oss ganske store inntekter, og derfor er vi nødt til å forvalte dette med omhu.

Når det er sagt, var det ganske interessant å se hvordan Wintershall planla og gjennomførte denne boringen som vi har diskutert. Selv om dette var en ganske vanlig brønn, la de opp til en litt annerledes operasjon med et så lite fotavtrykk som mulig. Blant annet gjorde de ganske omfattende undersøkelser for å sikre at det ikke var sårbare koraller på borestedet, de designet brønnen så den minimaliserte utslipp av borekaks, og boreriggen var tett – det var altså en rigg uten utslipp i sjøen – og oljevernberedskapen var utvidet. Det er ganske gledelig å se den økende miljøbevisstheten som er i ferd med å vokse fram i oljebransjen, og mye av kompetansen vi utvikler, kan vi bruke i andre sektorer – på utslippssiden, men også på miljøsiden.

Når det er sagt, kan vi likevel ikke lukke øynene for de potensielle skadene sektoren kan påføre sårbare havområder. Det er nettopp derfor vi i Stortinget har lagt opp til å se dette i en litt større sammenheng enn dette Dokument 8-forslaget legger opp til, og vi ser fram til å behandle det i forbindelse med den helhetlige planen for marine verneområder som vi forventer at kommer i løpet av 2020. Så da er det egentlig bare for oss å glede oss til det.

Runar Sjåstad (A) []: Trænarevet ligger i et område som ble innlemmet i TFO-ordningen i 2011 og åpnet opp for petroleumsvirksomhet med visse boretidsbegrensninger. Men Trænarevet er også et verdifullt område der det er gode grunner for å legge et føre-var-prinsipp til grunn.

Arbeiderpartiet er kjent med den bekymringen som råder lokalt i denne saken, der prosessene rundt marine verneplaner i enkelte tilfeller har vart i opptil ti år. Vi forstår at lokalbefolkningen har vanskelig for å stole på at Trænarevet faktisk blir vernet gjennom en nasjonal prosess. Det har også vært lave forventninger lokalt knyttet til eventuelle ringvirkninger for oljeleting i dette området i Nordland. At Equinor ikke valgte ilandføringsløsning på Veidnes i Finnmark, styrker antakelig ikke støtten til oljevirksomhet i Nord-Norge generelt og rundt Trænarevet spesielt.

Som en del av arbeidet med forvaltningsplanene har det blitt kartlagt og identifisert en rekke særlig verdifulle og sårbare områder der det må vises særlig varsomhet. Derfor vedtok også Stortinget i forbindelse med behandlingen av oppdateringen av forvaltningsplanen for Norskehavet for et par år siden at arbeidet med en helhetlig nasjonal plan for marine verneområder og prioriterte områder som er definert som særlig verdifulle og sårbare, skulle legges fram som egen sak for Stortinget senest i 2020. En slik plan er også omtalt i stortingsmeldingen om en helhetlig forvaltning av våre havområder som nylig ble lagt fram. Her blir det også varslet at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en helhetlig plan for de verdifulle og sårbare marine naturområdene i våre havområder.

Forslaget vi i dag skal behandle, foregriper til en viss grad det arbeidet Stortinget skal gjøre i forbindelse med planen for marine verneområder i løpet av året. Likevel vil vi understreke at hensynene som det er redegjort for når det gjelder Trænarevet, tilsier at det er naturlig å støtte et forslag om at det ikke er aktuelt å tillate utbygging av olje- og gassfelt i området rundt Trænarevet eller andre havområder som er planlagt innlemmet som særlig verdifulle områder i den kommende nasjonale planen for verneområder. Det er et klart politisk signal om at havområdet rundt Trænarevet vernes mot petroleumsaktivitet i den kommende nasjonale planen for marine verneområder.

Arbeiderpartiet vil stemme for komiteens tilråding.

Terje Halleland (FrP) []: Vi skal nå behandle et forslag som går på å beskytte områder mot miljøskadelig oljeaktivitet. Jeg har lyst til å presisere overfor forslagsstillerne at vi har ingen miljøskadelig oljeaktivitet i Norge. Vi har beskyttet alle våre områder og arealer mot miljøskadelig aktivitet. Men vi åpner for aktivitet som kan føre til skader på miljøet. Det har vi på mange områder. Vi har landbruket vårt, havbruk, vi har industri – alt dette er eksempler på næringer som kan påføre miljøet vårt skade, men det er ingen av disse næringene som driver med miljøskadelige aktiviteter.

Trænarevet ligger i et område som er åpnet for petroleumsaktivitet, innlemmet i TFO-ordningen i 2011. Vi vet hvem som styrte i 2011. Det må være mulig å ha lite grann forutsigbarhet. Men både SV og – nå skal jeg ikke gi Miljøpartiet De Grønne skylden for dette – Senterpartiet er med på å fremme forslag mot oljeutvinning. Riktignok finner ikke Senterpartiet noe problem med at det drives med prøveboring i det samme området, en må bare ikke utvinne det i tilfelle en skulle finne noe.

Jeg har lyst til å spørre disse partiene: Med den forutsigbarheten og holdningen som næringslivet og petroleumsvirksomheten skal forholde seg til, hvordan ser de for seg å kompensere de selskapene som ville blitt berørt av dette forslaget som vi har til behandling i dag, om det hadde fått flertall?

Ole André Myhrvold (Sp) []: Senterpartiet har for lengst sagt at vi ikke skal ha oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja. Det handler om å legge føre-var-prinsippet til grunn, og her må vi gi fisken forkjørsrett – eller «forsvømmerett»! Det blir etter vårt syn feil å tillate oljeutvinning i viktige gyte- og oppvekstområder for fisk.

Trænarevet er en del av det samme økosystemet knyttet til disse havområdene. Et utslipp på Trænarevet vil kunne gi like store – kanskje få større – konsekvenser som om vi hadde fått utslipp i Lofoten-, Vesterålen- og Senja-området. Derfor vil vi gi fisken forkjørsrett her. Vi har ikke råd til å gamble med disse ressursene og disse naturverdiene.

Senterpartiet er klar over at det er ventet en sak om marine verneområder i løpet av året, men vi er også kjent med at prosessene rundt marine verneplaner drøyer så mye som opptil ti år. Dessuten er det ventet at prosessene for å finne nye kandidatområder for såkalte sårbare og verdifulle områder vil ta opp mot to år, og i mellomtiden vokser bekymringen til lokalbefolkningen. Senterpartiet har også fått en del telefoner fra området i denne prosessen.

Vi mener derfor det haster med å få på plass et vern rundt Træna, på samme måte som vi mener at det ikke bør drives oljeaktivitet i Lofoten, Vesterålen og Senja. Trænarevet representerer ikke bare en del av dette viktige økosystemet, det er også viktig for dypvannskoraller, fugler og andre marine naturverdier.

Norge har tradisjon for god forvaltning av fiskeressursene, og regimet rundt forvaltningen av verdens største torskestamme er en ubetinget suksess. Skreifisket er bærebjelken for hele kysten i nord. Omdømmet til norsk fiskeriforvaltning er godt, og fiskemarkedene i hele verden elsker norsk villfisk. Rent hav, god råstoffbehandling og bærekraftig høsting er grunnlaget for det omdømmet.

Oljevirksomhet i disse området rokker ved det bildet. Føre-var-prinsippet må legges til grunn for denne forvaltningen. Oljevirksomhet ved Trænarevet er etter Senterpartiets syn ikke forenlig med føre-var-prinsippet, og jeg tar med dette opp de forslagene Senterpartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Ole André Myhrvold har tatt opp de forslagene han viste til.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg må si at jeg satte stor pris på foregående representants innlegg. Det var et meget godt innlegg som beskriver veldig godt verdiene og viktigheten av å ta vare på Trænarevet.

Langs norskekysten finner vi en rekke sårbare og verdifulle områder. Trænarevet er et sånt. Trænarevet har siden 2010 vært beskyttet mot bruk av skadelige bunnredskaper i forbindelse med fiske. Beskyttet mot oljevirksomhet har revet dessverre ikke vært. Fjorårets prøveboring viste seg heldigvis ikke å gi funn det var lønnsomt å utvinne.

Trænaområdet ligger mellom Røst og Træna på den nordlige delen av Helgelandskysten. Et oljeutslipp her ville ifølge Havforskningsinstituttet være minst like skadelige for disse naturverdiene som et utslipp i Lofoten, Vesterålen eller Senja.

Den 4. desember i fjor, da vi sammen med MDG gikk ut med forslaget om å verne Trænarevet, mente daværende statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Atle Hamar fra Venstre, at forslaget hadde «dårlig timing». Han ledet da arbeidet med forvaltningsplanen som skulle legges fram i løpet av vinteren, og han sa til NRK:

«Regjeringen står midt i arbeidet med den nye forvaltningsplanen, og alle fagmiljøene skal komme med sine innspill.

- Å kortslutte den viktige innhentingen med et enkeltvedtak om Trænarevet nå, gir liten mening».

Ketil Kjenseth, miljøpolitisk talsperson i Venstre, gikk lenger og sa til NRK:

«Vi har ambisjon om å verne både det og mer i den nye planen som kommer til Stortinget i 2020».

Nå er den helhetlige forvaltningsplanen for de norske havområdene som den tidligere statssekretæren henviste til, lagt fram, og jeg har ikke sett noe forslag om å verne verken Trænarevet eller noen av de andre sårbare og verdifulle havområdene nedover langs kysten. Det som derimot står i forvaltningsplanen som er lagt fram, er følgende:

«Opprettelse av marine beskyttede og vernede områder i norske kyst- og havområder skal bidra til et internasjonalt representativt nettverk av marine beskyttede og vernede områder. Målet anses ikke som nådd for noen av havområdene fordi det mangler mye på gjennomføring av marin verneplan og fordi områdene som er opprettet ikke anses å utgjøre et representativt nettverk som bevarer variasjonsbredden i naturtyper.»

«Målet anses ikke som nådd». – Da er det grunn til å spørre regjeringen hva de har tenkt å gjøre for å nå dette målet. Det kan jo hende at statssekretæren tenkte på den marine verneplanen, men jeg håper da at statsråden nå vil fortelle Stortinget hva han har tenkt å gjøre for å sikre et representativt marint verneutvalg.

Une Bastholm (MDG) []: Å bore etter olje ved Trænarevet – det er galt, det er gammeldags, og det er grådig. Området er Norges viktigste gyte- og oppvekstområde for mange fiskeslag som befolkningen vår langs kysten har levd av i alle år, og som er en del av norsk matforsyning. Her er også store populasjoner av sjøfugl og viktige dypvannskoraller.

Et oljeutslipp på Trænarevet vil ifølge Havforskningsinstituttet, som altså er det fremste fagmiljøet vi har på marine økosystemer og gir råd til myndighetene på området, være minst like katastrofalt som et utslipp i Lofoten.

Verden har allerede funnet mer kull, olje og gass enn vi kan brenne hvis vi skal nå målet om å halvere utslippene innen 2030 for å unngå livsfarlige og uoverskuelige klimaendringer. Mer oljeleting nå er i seg selv å satse på at den globale klimapolitikken mislykkes, for ellers ville vi måtte anta at markedene våre for denne oljen vil forsvinne.

I vinter lette oljeselskapet Wintershall etter olje ved Trænarevet. Heldigvis fant de ingen drivverdige funn. Likevel viser saken behovet for et sterkere vern av sårbare havområder.

Den lokale motstanden mot oljeleting ved Trænarevet er enorm. Norges Kystfiskarlag betegner området som det viktigste for oppveksten til en mengde fiskeslag som beveger seg langs kysten. Å bore etter olje ved Trænarevet er å gamble med arbeidsplasser, natur, klima og matsikkerhet – og det til hvilket formål? Hvem er det Stortingets fossile partier prøver å lure?

Regjeringen ga i tillegg tillatelse til prøveboring ved Trænarevet mens Stortinget ventet på en helhetlig nasjonal plan for marine verneområder. I planen er regjeringen pålagt å prioritere områdene som er definert som særlig verdifulle og sårbare. Å tillate prøveboring før verneplanen er lagt fram, viser for min del både kunnskapsforakt og manglende respekt for Stortingets vedtak.

Norge er rikt. Vi har en av verdens lengste kystlinjer, og vi forvalter seks ganger mer hav enn land. Vi er en fiskeristormakt, og det må vi utnytte når vi skal omstille oss bort fra oljen.

Hver gang vi leter etter mer olje i sårbare havområder i nord, skyves også det grønne skiftet enda lenger ut i tid. Både klimaet, havet og Nord-Norge fortjener en ny politisk kurs. Derfor ber vi i dag staten klargjøre at det er uaktuelt med oljeutvinning ved Trænarevet og andre sårbare områder. Området rundt Trænarevet må vernes, og det må bli full stans i prøveboring i alle sårbare områder, nå og i framtida.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Regjeringa la for få dagar sidan fram forvaltningsplanane for dei norske havområda. Forvaltningsplanane er overordna og politiske rammeverk for all aktivitet i norske havområde. Som ein del av det arbeidet vert det også identifisert særleg verdifulle og sårbare område, såkalla SVO-ar, som er område med vesentleg betydning for det biologiske mangfaldet og den biologiske produksjonen i havområda, også utanfor sjølve områda. Særleg verdifulle og sårbare område gjev ikkje direkte verknader i form av innskrenkingar for næringsaktivitet, men signaliserer betydninga av å vise særleg aktsemd i dei områda.

Det er innhenta ny kunnskap om miljøverdiar og sårbarheit i særleg verdifulle og sårbare område. For fleire av desse områda har høg miljøverdi vorte stadfesta og styrkt gjennom forsking, kartlegging og overvaking. Grensene for enkelte av dei særleg verdifulle og sårbare områda er justerte i den nye forvaltningsplanmeldinga.

Gjennomgangen av dei særleg verdifulle og sårbare områda har vist at det er behov for å sjå nærare på verdi og sårbarheit i fleire av områda. Fagleg forum vil gjennomgå enkelte område i alle områda og vurdere behov knytt til nærmare spesifisering av verdi og sårbarheit i sitt vidare arbeid.

I tilknyting til fleire av dei eksisterande SVO-ane er det identifisert areal med særleg verdi, dei såkalla kandidatområda, basert på ny kunnskap om utbreiinga til sjøfuglane og arealbruk. Fagleg forum vil, som del av den vidare gjennomgangen av alle SVO-ane, også vurdere kandidatområda og sjå nærare på grensene for dei gjeldande SVO-ane. Området rundt Trænarevet er eit slikt område.

I forvaltningsplanen for havområda, som regjeringa nyleg la fram, er det også gjeve ei generell ramme for petroleumsverksemd for å ta vare på korallrev. Denne ramma vil også gjelde for Trænarevet. Ramma lyder:

«Nye utvinningstillatelser skal iverksette nødvendige tiltak for å sikre at korallrev og annen sårbar bunnfauna ikke skades av petroleumsaktivitet. Det må påregnes særlige krav for å unngå direkte fysisk skade på revene fra bunninnretninger og ankerkjettinger, nedslamming fra borekaks og forurensing fra produsert vann.»

Når det gjeld marine verneområde, som mange er opptekne av, kan dei opprettast i medhald av naturmangfaldlova ut til 12 nautiske mil frå grunnlinja i territorialfarvatn. Trænarevet, som ligg i norsk økonomisk sone, er difor etter dagens lovverk ikkje aktuelt for eit tverrsektorielt vern etter naturmangfaldlova, med mindre Stortinget ønskjer å endre naturmangfaldlova.

Regjeringa vil vidareføre arbeidet med plan for marine verneområde, med mål om at eit representativt utval av havområda våre vert verna. Regjeringa tek sikte på å kome til Stortinget med ein heilskapleg nasjonal plan for marine verneområde på eigna måte i løpet av inneverande år.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lars Haltbrekken (SV) []: Spørsmålet mitt til statsråden gjelder det han nå sa om Trænarevet og den marine verneplanen som er varslet. Komiteens leder, Ketil Kjenseth, sa til NRK 4. desember 2019:

«Vi har ambisjon om å verne både det og mer i den nye planen som kommer til Stortinget i 2020».

Med ordet «det» henviste representanten til Trænarevet, som diskusjonen handlet om. Betyr dette at regjeringen ikke lenger har noen ambisjon om å få sikret Trænarevet, som Kjenseth sa til NRK?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Ordet «vern» vert brukt på litt ulike måtar i debatten rundt petroleumsaktivitet. Når vi snakkar om det, er det veldig ofte eigentleg snakk om rammer for petroleumsaktivitet, der regjeringa politisk seier at her ønskjer vi ikkje det, f.eks. når vi seier at vi ikkje ønskjer petroleumsaktivitet nord for iskanten, slik han er definert i den nye forvaltningsplanen.

Så får sjølvsagt representanten Kjenseth sjølv svare for kva det var han sikta til, men det eg refererte til i mitt innlegg når det gjeld det reint juridiske marine vernet som eg kan gje etter naturmangfaldlova, og som vi absolutt har ambisjonar om å styrkje, er ei avgrensing i naturmangfaldlova ut til 12 nautiske mil. Det betyr ikkje at ein ikkje på andre måtar kan bestemme at ein ikkje skal ha petroleumsaktivitet i eit område. Det er mange område der dei seier det, som ikkje er marine verneområde. Men det er iallfall slik det heng saman viss det er den typen juridisk tverrsektorielt vern det er snakk om, etter naturmangfaldlova.

Lars Haltbrekken (SV) []: Statsråden sier at han har som ambisjon å styrke dette vernet, i sitt svar til meg nå. Betyr det at statsråden vil jobbe for å få sikret Trænarevet som et marint verneområde i den kommende stortingsmeldingen?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Eg er einig i mange av beskrivingane som representanten Haltbrekken gav innleiingsvis, rundt viktigheita av eit representativt utval av marine verneområde osv., og eg meiner at vi framleis har ein jobb å gjere. Det er jo ein av grunnane til at vi ønskjer å leggje fram ein marin verneplan. Der skal det gjerast ein god jobb. Ein skal vurdere ei rekkje ulike område. Vi får kome tilbake til kva som vert resultatet av det, og kva vi kan leggje fram, men mitt utgangspunkt er at her er det mange aktuelle kandidatar som det er verdt å sjå på.

Men som eg også seier, er det slik at viss ein skal bruke dagens naturmangfaldlov, ligg det ei avgrensing på 12 nautiske mil for kva som skal få den typen juridisk vern. Det betyr ikkje at alle andre område er uregulerte, eller ikkje på ulike måtar kan leggjast politiske føringar for, med rammer for petroleumsverksemd og slike ting. Men marint verneområde i juridisk forstand som eit tverrsektorielt vern er avgrensa av naturmangfaldlova, som Stortinget har hand om.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg takker for svaret fra statsråden. Siden vi nå er inne på dette med marine verneområder og den kommende stortingsmeldingen, har jeg et spørsmål til statsråden knyttet til et annet marint verneområde. Det har vært stilt flere skriftlige spørsmål om det til den forrige klima- og miljøministeren fra Venstre, nemlig et marint verneområde i Trøndelag, Børgin og Skarnsundet, som er et svært verdifullt område som bør sikres vern gjennom den marine verneplanen, og som ligger godt innenfor grensen på 12 nautiske mil. Jeg benytter anledningen til å spørre statsråden om han vil ta dette verneforslaget opp fra sin skuff og sørge for at det innlemmes i den marine verneplanen.

Presidenten: Statsråden får selv velge om han vil besvare spørsmålet, som jo går utenom selve saken.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Representanten må gjerne nytte anledninga, men eg trur eg vil nytte meg av privilegiet til å seie at Børgin og Skarnsundet ligg eit godt stykke unna Trænarevet. Men eg er kjend med saka og vil sjølvsagt kome tilbake til ho på eigna måte.

Une Bastholm (MDG) []: I 2017 behandlet altså Stortinget regjeringens forslag til oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet. I behandlingen ba Stortinget regjeringen om å legge fram en helhetlig nasjonal plan for marine verneområder og prioritere områdene som er definert som særlig verdifulle og sårbare – de såkalte SVO-ene. Denne helhetlige planen er ennå ikke lagt fram. Det er godt redegjort for i debatten, og statsråden har også redegjort for at de tverrsektorielle verneinstrumentene vi har i dag, ikke nødvendigvis vil være relevante for Trænarevet. Jeg mener likevel at et relevant spørsmål til statsråden med ansvar for naturmangfoldet og miljøet og klimaet vårt er om det var miljømessig forsvarlig å tillate leteboring ved Trænarevet før verneplanen var lagt fram, eller før det er gjort andre miljømessige vurderinger av området og hva slags type vern dette området skal ha.

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Det var iallfall ingenting til hinder for det, i den forstand at dette området var lagt inn som ein del av TFO-ordninga allereie under førre regjering, og dermed var det mogleg å lyse det ut og få tilslag på å drive prøveboring, med dei avgrensingane som følgde det. Slik er jo også status i dag, at det er ikkje noko totalforbod mot verksemd der. Det var dessutan ikkje på Trænarevet, men det var i nærleiken av det. Men det vil følgje avgrensingar dersom slike løyve vert gjevne, og eg siterte i stad litt av dei føringane som ligg, ut frå den forvaltningsplanen vi no har levert. I tillegg vil det gjelde betydelege avgrensingar på leiteboring i oljeførande lag i gyteperiodar og hekkeperiodar, og særleg styrkt oljevernberedskap m.m., fordi det er snakk om sårbare område. Men området har vore inne i TFO lenge. Det var difor det vart tildelt løyve til å drive leiteboring der i fjor.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg må innrømme at jeg lurte ikke på om det var teknisk innenfor å tillate prøveboring her. Jeg ber egentlig om at ansvarlig for miljøet og naturen i Norge, mangfoldet i havene våre – store havområder som Norge, både arbeidsplasser og ungene våre skal ha glede av, og som vi er avhengige av i lang tid framover – gjør en vurdering av om det er forsvarlig å drive prøveboring i første omgang i forventning om at her skal det være oljeaktivitet, og å tillate oljeaktivitet i sårbare områder. Er det forsvarlig?

Statsråd Sveinung Rotevatn []: Når ein gjer slike vurderingar, og når eg gjer slike vurderingar som konstitusjonelt ansvarleg for dette, er ikkje det frirettslege vurderingar på ståande fot. Det er ut frå det som gjeld av rammer for petroleumsverksemda, forvaltningplanar vi har, dei krava som følgjer med, konkrete vurderingar frå ulike direktorat, osv. Så vil det vere ulike politiske meiningar om kor strenge føringar ein skal leggje, slik vi no har hatt veldig sterke politiske meiningar om – og også denne statsråden har hatt det – rundt f.eks. rammer for verksemd i nærleiken av iskantsona, eller ved kystsona utanfor Troms og Finnmark. Men dei miljømessige vurderingane vert gjorde ut frå gjeldande ramme, og for det området er det snakk om rammer som går ganske langt tilbake, og der det no ligg ei rekkje føringar i den nye forvaltningsplanen.

Presidenten: Replikkordskiftet er ferdig.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Willfred Nordlund (Sp) []: Skjult bak tekniske betegnelser, SVO-er, maritime verneområder og ytterligere fagbegrep er det sånn at denne saken for Senterpartiets del dreier seg om å ta i bruk føre-var-prinsippet, som vi har sterke formeninger om at man må bruke også når det kommer til petroleumsvirksomhet.

Trænarevet og omkringliggende områder er en del av de områdene som er definert som særlig sårbare av fagmyndighetene. Det betyr at man egentlig burde ta et steg tilbake, særlig når man er i et arbeid med å definere de marine verneområdene.

Jeg må si at jeg reagerer litt når statsråden viser til at det er Stortinget som håndterer naturmangfoldloven. Hvis det var sånn at Venstre ønsket å sette ned foten og mente at det var hensiktsmessig at man så på andre lovbestemmelser for lettere å kunne diskutere hvilke viktige marine ressurser, om det er sjøfugl eller om det er fisk eller om det er korallrev, man ønsker å verne, kunne regjeringen kommet til Stortinget med en endring eller en ny lov som diskuterte disse forholdene, ikke forsøke å gjemme seg bak, som statsråden gjør her, ved å vise til at det er Stortinget som har hånd om naturmangfoldloven. Det er en unnvikelse.

For folkene lokalt handler dette om de verdiene som man har høstet av i generasjoner, og som man ønsker å høste av framover. For Senterpartiet har det derfor vært en diskusjon om hvordan man skulle ivareta det regelverket og de tingene som man har vært med på tidligere. Men det er viktig å understreke at også denne salen – og samfunnet for øvrig – stadig får ta del i ny kunnskap. Og den nye kunnskapen – som for så vidt ikke nødvendigvis er ny, men som er blitt forsterket gjennom det arbeidet som har vært foretatt, bl.a. de siste ti årene, med å prøve å få på plass de verneplanene som man var inne på – viser at de verdiene som Trænarevet representerer, særlig for de nærliggende områdene, altså Lofoten, Vesterålen og Senja, er særs høye. I den forbindelse ville det ha vært formålstjenlig om Stortinget synliggjorde at man legger føre-var-prinsippet til grunn, og at man derfor heller ikke kommer til å åpne for olje- og gassvirksomhet i disse områdene.

Man var inne på hvilke verdier som eventuelt skal erstattes fra de selskapene som har foretatt prøveboring i området. Meg bekjent foregår det ikke aktivitet der nå, og det vil i så måte innenfor skattelovgivningen være sånn at de kostnadene som har påløpt, i stor grad allerede skal refunderes. Så det hadde vært formålstjenlig for Stortinget at man satte en fot i bakken nå og sa at det foregår et arbeid, vi ser de verdiene som ligger her, vi ser det behovet som er for å være føre var, og at Stortinget dermed ønsker å klargjøre at man ikke ønsker aktivitet i disse områdene – til det beste for fisk, fugl og framtiden.

Ketil Kjenseth (V) [] (komiteens leder): Jeg tar tak i siste innlegg fra representanten Nordlund, for han sa «et steg tilbake». Det er vel kanskje det sentrale her. Det har vært trukket fram i debatten også når det gjelder Venstres målsettinger, men det var altså den rød-grønne regjeringa som åpnet for at den prøveboringen ble mulig. Det er bra at både Senterpartiet og SV nå tydeligvis ønsker å ta det steget tilbake fra da en åpnet det området i 2011. Det er viktig lærdom i det.

Det er også viktig lærdom for oss alle at når en først har tatt det steget, kommer en inn i juridiske utfordringer – det er utrolig vanskelig å ta det steget tilbake. Det er også en måte å jobbe på, det ikke å tråkke ut i det. Da har man startet på noe som det er veldig vanskelig å reversere. Det er også viktig når det gjelder miljø- og klimahensyn, hvilke områder en åpner, og hvilke lover og regler forvaltningen skal gjelde.

Trænaområdet er sårbart på flere vis. Det rød-grønne fylkesrådet i Nordland har slitt – bl.a. fra SVs side – med konsesjoner, fiskeoppdrett og også annet på land. Det er mange grunner til å være føre var på flere områder når det gjelder områdene rundt Træna.

Willfred Nordlund (Sp) []: Dette er ikke et forsøk på å forlenge debatten, men når representanten Kjenseth her påpeker det helt åpenbare, nemlig at ny kunnskap av og til gjør at man tar nye standpunkter eller vurderer forholdene annerledes, er det for så vidt akkurat de samme forholdene som statsråden var inne på når det gjelder det arbeidet som er igangsatt i forbindelse med utviklingen av marine verneplaner.

Jeg tror jeg må minne representanten om at i Granavolden-plattformen står det at i revideringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten vil miljøfaglige råd i eller nær verdifulle og sårbare områder vektlegges. Trænarevet er i seg selv en verdi og ligger også nær et slikt område. Det hadde i den sammenhengen ikke vært så merkelig om Venstre faktisk egentlig hadde vært enig i det som Senterpartiet mener, nemlig at man ikke skal åpne for oljevirksomhet i dette området. Det har man altså grunnlag for i regjeringsplattformen, og det har man tydeligvis også ment over lang tid.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Forrige kapittel
Neste kapittel