Stortinget - Møte tirsdag den 5. mai 2020

Dato: 05.05.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 211 S (2019–2020), jf. Dokument 3:5 (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 11 [18:45:20]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av samiske elevers rett til opplæring i og på samisk (Innst. 211 S (2019–2020), jf. Dokument 3:5 (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til saksordføraren, 3 minutt til kvar av dei andre partigruppene og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Dag Terje Andersen (A) [] (komiteens leder og ordfører for saken): La meg starte med å takke for godt samarbeid i komiteen om denne saken. Jeg skal legge fram en innstilling som på alle punkter er enstemmig.

Vi tar inn over oss det alvoret og det ansvaret som ligger i at vi skal diskutere om noen av Norges språk skal overleve i framtida. Så alvorlig er det. Det er truede språk vi snakker om – nordsamisk, men særlig lulesamisk og sørsamisk, som er sterkt truede språk. Vi må sørge for at det ikke går som det har gått med pitesamisk og med skolte- eller østsamisk, språk som i dag ikke lenger blir betraktet som levende språk i Norge.

Det var i skoleåret 2018–2019 2 875 elever som mottok undervisning i eller på samisk. Det antallet tilsier, særlig for de minste språkene, at det er alvorlig truede språk vi snakker om. Det er 92 kommuner som har samiskundervisning, 12 av dem underviser på samisk.

Noe av problemet er at mange som kunne hatt rett til samisk enten som førstespråk eller som hovedundervisningsspråk, rett og slett ikke er kjent med denne rettigheten. Særlig gjelder det selvfølgelig de mange kommunene der det ikke er mange med samisk bakgrunn. Derfor mener vi at det er viktig at barna allerede i barnehagen blir gjort kjent med de rettighetene de har, for det viser seg at de som har og er i stand til å hevde sine rettigheter, faktisk får den undervisningen de har krav på. Det betyr at kommunene må sørge for at folk får informasjon om sine rettigheter.

I 2017–2018 ble det gitt fjernundervisning til 340 elever. Det kan for de beste leverandørene av fjernundervisning – som Kautokeino, der vi var på besøk, er et eksempel på – være et veldig godt tilbud der mulighetene til å skaffe samisk kompetanse i egne lærerkrefter er begrenset. Men der er det også veldig stor variasjon i kvalitet, og i NOU 2016: 18, Hjertespråket, ble det understreket at det å ha muligheten til å samles er viktig for å kunne utvikle det samiske språket når en bare får fjernundervisning.

Det er manko på samiske lærere. Det blir gjort en stor jobb fra høyskolen og andre for å prøve å rekruttere til samisk utdanning. Særlig i de minste språkene er det selvfølgelig vanskelig å rekruttere, men samtidig er det sånn at det å ha suksess med å rekruttere noen få ekstra vil ha veldig stor betydning for undervisningen og dermed også for språkets overlevelse. Det ble vist til eksempler i Nordland, der Fylkesmannen, Nordland fylkeskommune, universitetet og Sametinget har jobbet godt og målrettet sammen for å få dem som har gode samiskkunnskaper, til å velge lærerutdanning. Der vil jeg nevne én ting som ble nevnt for oss – jeg tror det var både på høyskolen og i Sametinget – nemlig at kompetansekravet i matematikk noen ganger kan være til hinder for at de som har et ekte og naturlig forhold til samisk, får muligheten til å spesialisere seg som samisklærere. Det er noe vi mener at statsråden bør se på om det kan velges pragmatiske løsninger for.

Den siste utfordringen er læremateriell. Det viser seg at Sametinget har ubrukte midler – 65,3 av 97,1 mill. kr som er avsatt til å utforme læremateriell – men de har utfordringer med å finne dem som skal forfatte læremateriellet, og de bruker også noen ganger oversatt materiell, som det kreves ressurser for å få til. Én ting de pekte på, og som vi kanskje ikke tenker på når vi i Stortinget med stort engasjement mener noe om hvordan framtidige læreplaner skal se ut, er at hver gang vi forandrer på læreplanene, er det faktisk slik at en del av det sårt tiltrengte samiske materiellet kan komme til å bli utdatert. Det er hensyn vi må ta dersom vi skal ta på alvor det samfunnsansvaret vi har for å bidra til at de samiske språkene kan overleve.

Svein Harberg (H) []: Språk engasjerer oss, og det engasjerer meg. Det er helt avgjørende for kommunikasjonen oss imellom, det er avgjørende for identitet, og det er ikke minst avgjørende for kulturbygging.

Det er ingen tvil om at det er utfordrende å være et mindretallsspråk i et land. Ekstra utfordrende blir det kanskje når det gjelder de samiske språkene, fordi det er tre språk, altså både lulesamisk, sørsamisk og nordsamisk. Riksrevisjonen peker på en del utfordringer rundt opplæringen i og på samisk.

Takk til saksordføreren, som har gjort en utmerket jobb med denne saken, og til hele komiteen for engasjementet, og for at vi sammen reiste til de samiske områdene, de nordsamiske riktignok, for å få med oss hva som var utfordringen, finne litt mer ut av hva det er som er problematisk.

Flere av de tingene som påpekes, er velkjent også i andre saker. Sametinget er pålagt ansvaret for å sikre en god opplæring og for å legge til rette for det, men ansvaret ligger også hos andre. Når vi ser at det påpekes at det ikke er godt nok kjent, er det ikke første gang vi hører om offentlige tilbud som ikke er godt nok kjent. Det som er ekstra krevende for denne gruppen, er at vi ikke alltid vet hvem de er, hvem som skal ha informasjon om at de kan kreve et slikt undervisningstilbud, fordi de i stor grad har måttet registrere seg selv og ta initiativ selv. Det kan gjøres bedre, og da må alle kommuner i landet være med og ta sin del av det ansvaret, helt fra barnehagenivå og oppover.

At en ny digital løsning ikke fungerer, har vi også hørt før, i mange saker. Nå er vi vel i en situasjon akkurat nå der dette utvikler seg fort, på mange områder, og det håper vi også kan gjelde denne delen av opplæringen.

Det som jeg bare hadde lyst til å påpeke, er at vi nok opplevde litt oppgitthet hva angår læremidler da vi var og besøkte miljøene i Finnmark. Det som var litt skremmende, var å se at Ovttas, dette digitale hjelpemiddelet som altså er etablert midt i disse miljøene, av kompetansemiljøer, ikke så ut til å være kjent og brukt av dem som hadde bruk for det. Derfor vil det bli særdeles viktig når statsråden skal følge opp, å se til at Sametinget innretter og bruker sine ressurser på en slik måte at det treffer. Det har jeg tiltro til at statsråden vil følge opp videre.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Me har i denne salen grunnlovfesta at styresmaktene skal leggja til rette for at den samiske folkegruppa kan tryggja og utvikla samisk språk, kultur og samfunnsliv, og lovfesta at samisk og norsk er likeverdige språk. Dei samiske språka er livlinja i den samiske kulturen, og me veit at desse er trua. Særleg gjeld dette dei små samiske språka, lulesamisk og sørsamisk.

Så vil eg takka saksordføraren for godt samarbeid og godt arbeid.

Retten dei samiske elevane har til opplæring i og på samisk, må vera reell for at dei samiske språka skal utvikla seg som levande språk. No har Riksrevisjonen synt at denne retten ikkje vert teken i bruk mange stader i landet, og at det er mange utfordringar med kvaliteten på undervisninga. No må det gjerast noko. Eg, saman med komiteen, forventar at Riksrevisjonen sine tilrådingar vert tekne på alvor og følgde opp. Dette vert ei viktig oppgåve for både Kunnskapsdepartementet og Sametinget framover, anten undervisninga føregår på skulen eller over nettet. Mykje av samiskundervisninga er fjernundervisning, og skulen har vunne ny erfaring med nettundervisning den siste tida som ein kan nytta i arbeidet.

Det er også viktig at alle partar erkjenner Sametinget sitt særskilte ansvar på området, og at Sametinget sjølv nyttar fridomen sin til å løysa dei oppgåvene Sametinget har ansvar for, på best mogleg vis. Måten arbeidet har vore arrangert på så langt, må ikkje verta ein hemsko for å finna nye løysingar. Det er grunn til å spørja om det er vel mange ulike aktørar som arbeider på eit så lite fagområde som samiskundervisning er.

Retten til opplæring i og på samisk må vera levande i alle delar av landet for at samisk og norsk skal opplevast som likeverdige språk. Det må vera overordna måten arbeidet vert organisert og gjennomført på framover. Eg har lyst til å fortelja ei lita historie frå då eg var på eit jubileum på Samisk høgskole i Kautokeino. Det var ei som fortalde at då ho vaks opp, meinte foreldra at ho kom til å klara seg best dersom ho ikkje fekk læra samisk. Ho lærte ikkje samisk og tenkte ikkje så mykje på det. Så opplevde ho å få ein far som vart senil i ung alder, og som gløymde det norske språket. Då kunne ho ikkje kommunisera med faren sin før ho sette i gang og lærte seg lulesamisk, slik at ho kunne snakka med faren att. Det seier litt om kor viktig det er å kunna læra morsmålet sitt.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Denne riksrevisjonsundersøkelsen handler om noen veldig viktige forpliktelser Norge har overfor vårt samiske urfolk. I henhold til den europeiske pakten om regions- og minoritetsspråk er både samisk, kvensk og romanés – romani – anerkjent som regions- og minoritetsspråk i Norge og dermed sikret et helt spesielt vern.

Språk er en kulturbærer – kanskje den viktigste kulturbæreren. Derfor er innsatsen for å sikre at samisk, både nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk, er levende språk i rik utvikling, helt avgjørende, slik NOU-en Hjertespråket fra 2016 også har vist. Muligheten til å få undervisning av god kvalitet både i og på samisk for alle elever som har rett på dette, er noe av det viktigste vi kan gi.

Jeg slutter meg til saksordførerens innlegg og det gode arbeidet som er gjort, og viser til anbefalingene fra Riksrevisjonen, som hele komiteen støtter. Vi trenger flere lærerstudenter. Vi må få informert elever om retten til samisk undervisning. Fjernundervisningen må styrkes. Og vi må samarbeide med Stortinget om alt dette, og spesielt om å sikre gode læremidler på samisk.

Jeg vil dvele litt ved akkurat dette om informasjonen som skal gå til de elevene som har rett på samisk undervisning, for det gjelder særlig alle de kommunene utenfor akkurat det området komiteen besøkte som en del av behandlingen, alle kommunene utenfor de samiske kjerneområdene i nord. Det er et stort ansvar å huske på at disse forpliktelsene og disse rettighetene gjelder i hele landet, og at det med stor sannsynlighet er elever i ganske mange kommuner som har rett på slik undervisning, men som ikke får det. Da vi reiste med komiteen, ble det drodlet rundt mange praktiske, gode løsninger for hvordan man kan få til det, hvordan man kan informere allerede ved skolestart for førsteklassingene. Det burde være mange muligheter for utdanningsmyndighetene til å følge opp og lage et system, slik at alle de elevene som har denne retten, får den. Det vil være et veldig viktig bidrag for at vi bedre skal kunne ivareta våre forpliktelser for dette språket.

Solveig Schytz (V) []: Samene er Norges urfolk, og vi har en særlig forpliktelse til å ivareta og styrke samisk språk og kultur. Likevel er alle de samiske språkene truet. Lulesamisk og sørsamisk er klassifisert som alvorlig truede språk, mens nordsamisk er klassifisert som truet. Et språk er truet når det ikke lenger blir overført mellom generasjoner, og det står i fare for å forsvinne. Det er alvorlig, og vi ser at vi må styrke innsatsen for å bidra til at samene kan bevare morsmålet sitt.

Det anslås at det finnes 100 000 samer i Norge i dag, og av dem er det kun 30 000 som behersker samisk språk. Storsamfunnet har ansvar for å gi urbefolkningens kultur i Norge frihet til å utvikle seg på egne premisser. Derfor er det viktig at samiske barn opplever at samisk og norsk er likeverdige språk. Skolen og barnehagen spiller en veldig viktig rolle i dette, og derfor må vi tilrettelegge for at undervisning kan gis nettopp der.

Opplæringsloven gir rett til opplæring i nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk over hele landet, men dessverre viser Riksrevisjonens gjennomgang, som vi behandler her i dag, at det er alvorlige mangler i samiskopplæringstilbudet i Norge. Mangel på samisklærere, samiske læremidler og svakheter i tilbudet om opplæring i og på samisk er noen av funnene til Riksrevisjonen. Det er positivt at de som ber om samiskopplæring, i stor grad får dette, men det er ikke godt nok at informasjonen om tilbudet er så lite tilgjengelig som Riksrevisjonens rapport viser. Utfordringen er særlig at tilbudet ikke er godt nok kjent utenfor de samiske kjerneområdene, og at mange derfor ikke registrerer seg eller sine barn som aktuelle brukere av tilbudet.

Sametinget har et viktig ansvar for å få på plass samiske læremidler, og det er viktig at de samarbeider med Kunnskapsdepartementet om å få dette på plass, i tillegg til å gjøre andre viktige vurderinger av hvordan man kan bevare og styrke de samiske språkene.

Samisk kultur og historie må i større grad enn i dag gjøres kjent for elever i grunnskolen over hele landet. Kommunene må oppfordres til å sette inn tiltak for å rekruttere samisktalende ansatte, både i skole og barnehage og i helse- og omsorgssektoren, og til å ha god informasjon om tilbud innen samisk kultur.

Den samiske kulturen er unik, og den skal være synlig i hele Norge. Språk er makt, men språk er også frihet.

Statsråd Guri Melby []: De samiske språkene er alle truet. Å sikre at samiske elever får god opplæring i og på samisk, er viktig både for den enkelte eleven og for å bevare de samiske språkene. Riksrevisjonen har utarbeidet en rapport som bygger på et grundig datamateriale, og som vil være nyttig for departementets videre arbeid. Riksrevisjonen mener de statlige virkemidlene ikke er tilstrekkelig effektive for å oppnå nødvendige forbedringer i det samiske skoletilbudet. Dette er en konklusjon jeg i all hovedsak er enig i og selvfølgelig vil følge opp.

Jeg vil kommentere Riksrevisjonens hovedfunn og anbefalinger og hvordan Kunnskapsdepartementet vil følge dem opp:

Riksrevisjonen viser til at rettighetene til opplæring i og på samisk ikke er godt kjent, og anbefaler at Kunnskapsdepartementet vurderer tiltak for å gjøre disse rettighetene bedre kjent. Først og fremst er det skoleeiers ansvar å informere elevene om rettighetene de har etter opplæringsloven, men jeg vil gå i dialog med KS om hvordan samiske elever og foreldrene deres kan få bedre informasjon om sine rettigheter. Dette er også et tema som departementet vil vurdere i forbindelse med oppfølgingen av opplæringslovutvalgets utredning, NOU 2019: 23.

Riksrevisjonen anbefaler at Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Fylkesmannen i Troms og Finnmark og Fylkesmannen i Nordland bidrar til at fjernundervisningstilbudet blir et godt alternativ til stedlig undervisning. Det er en viktig anbefaling, og jeg vil gi Utdanningsdirektoratet i oppdrag å foreslå både nye tiltak og å videreutvikle eksisterende tiltak som kan bidra til at alle elever som får opplæring i samisk ved hjelp av fjernundervisning, får et godt og forsvarlig opplæringstilbud. Jeg vil også vise til at rammeplanen for de samiske lærerutdanningene inneholder et særskilt krav om at kandidatene skal ha kompetanse i fjernundervisningsdidaktikk.

Riksrevisjonen anbefaler videre at Kunnskapsdepartementet følger opp at iverksatte tiltak fører til flere lærerstudenter. Jeg vil her igjen vise til at rekrutteringen til lærerutdanningen har høy prioritet, og at departementet er spesielt oppmerksom på utviklingen for lærerutdanningene i Nord-Norge og de samiske lærerutdanningene.

En viktig faktor for å få flere lærerstudenter og flere til å fullføre lærerutdanningen, er gode fagmiljøer. Fagmiljøene i sørsamisk og lulesamisk er små og sårbare, og Nord universitet fikk derfor 5 mill. kr på statsbudsjettet for 2020 for langsiktig rekruttering og faglig oppbygging av disse fagmiljøene.

I samarbeid med Sametinget vil jeg vurdere virkemidler som kan bidra til å utvikle nødvendige samiske læremidler. Selv om dette er Sametingets ansvar, vil jeg gå i dialog for å høre om de statlige utdanningsmyndighetene kan bidra med å forbedre læremiddelsituasjonen for opplæring i og på samisk.

Riksrevisjonen anbefaler til slutt at departementet må vurdere hvordan virkemidlene kan innrettes bedre for å understøtte skoleeiers arbeid med å sikre et godt og likeverdig tilbud. Jeg er enig i målet om at alle virkemidler skal være effektive og sikre alle elever et godt og likeverdig opplæringstilbud. Bruken av virkemidler og arbeidsdelingen mellom de ulike aktørene bør evalueres jevnlig, og dette er et arbeid jeg vil vurdere i dialog med Sametinget.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Dag Terje Andersen (A) []: Jeg vil være veldig konkret. Som jeg nevnte, var en av de tingene som ble tatt opp da vi var i Sametinget og på høyskolen, at de kunne ha gode kandidater med den for samfunnet viktige kunnskapen i samisk, men som ble forhindret i å starte på sine studier på grunn av kompetansekravet i matematikk – som et eksempel. Kan statsråden tenke seg å fravike det for at vi kan få tak i de samfunnsnyttige kreftene som er så veldig få og sårbare – særlig i lulesamisk og sørsamisk, men også i nordsamisk?

Statsråd Guri Melby []: Takk for spørsmålet. Jeg tenker nok at denne problemstillingen er litt mer kompleks enn det den blir presentert som. Det er viktig å huske at selv om vi nå stiller en del konkrete karakterkrav til lærerutdanningen, som gjør at en del søkere ikke oppfyller kravene, har både karakterkrav og kvalitetsheving av lærerutdanningen generelt ført til at flere søker. Det er en helt reell frykt at dersom man viker på noen av disse kravene, bidrar man til – jeg tror ikke alene, men sammen med eventuelt flere tiltak – at lærerutdanningen blir mindre attraktiv, og dermed at færre søker. Så jeg tror ikke det er så enkelt som at det å fravike et sånt krav gjør at flere ønsker å bli lærere.

Dag Terje Andersen (A) []: Jeg er kjent med at det er en diskusjon generelt om kompetansekrav. Det er ikke den jeg ønsker å reise nå, men at vi har et felles ansvar for tre språk som er veldig sårbare – særlig to av dem. Og vi blir presentert for at her er det så få kandidater å få tak i: Hvis en av dem har 3 i matematikk, men for øvrig har spesielt god kompetanse i sørsamisk, vil det ikke da være bra for samfunnet om den kandidaten fikk anledning til å studere for å bli lærer, og så greie seg med 3 i matematikk?

Statsråd Guri Melby []: Som sagt mener jeg at disse kompetansekravene i sum har bidratt til å gjøre lærerutdanningen mer attraktiv og dermed gitt oss flere og bedre søkere. Så har regjeringen hele tiden sagt at vi må være åpne for å kunne diskutere og evaluere disse kravene – om de treffer riktig eller ikke. Jeg mener at det hadde vært altfor tidlig å skulle reversere et slikt krav allerede nå – det har virket altfor kort tid – men dersom det på sikt skulle vise seg at det gjør at enkelte dyktige kandidater ikke får mulighet til å ta en utdanning som vi trenger at de tar, er jeg selvsagt veldig åpen for å diskutere det.

Dag Terje Andersen (A) []: Det er bra at statsråden vil evaluere og diskutere de kravene, men nå har vi altså en anledning til det. Det er Riksrevisjonens rapport, og i forbindelse med det har vi blitt presentert for noe som er veldig konkret. Jeg ber ikke om evaluering av hele kompetansekravet, jeg sier: Kan vi av hensyn til samfunnets behov for vanskelig tilgjengelige lærerkrefter gjøre et unntak for disse? Jeg snakker ikke om å reversere hele reformen, det får andre diskutere, men akkurat når det gjelder vårt ansvar for samisk språk – de sier det kunne vært et virkemiddel, de har hatt kandidater som ikke tar utdanningen på grunn av det kompetansekravet – kunne statsråden tenke seg å gjøre et unntak akkurat for det når vi nå holder på å evaluere opplæringen i samisk? Det er jo det vi er her og gjør.

Statsråd Guri Melby []: Nå har ikke jeg registrert at Riksrevisjonen har pekt på akkurat dette som et veldig sårt punkt for å få den rette kompetansen i lærerutdanningene. De har derimot løftet fram som en problemstilling det å få nok kvalifiserte. Da har jeg lyst til å bruke anledningen til å minne om at regjeringen gjennomfører en rekke tiltak for å gjøre lærerutdanningen mer attraktiv, ikke minst lærerutdanningen i Nord-Norge, bl.a. med nedskrivning av studielån som et siste tiltak. Men som sagt, jeg har signalisert at over tid må vi selvsagt være åpne for å vurdere eventuelt uheldige konsekvenser av denne typen krav. Det ønsker jeg å gjøre.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Det kunne vore freistande å fylgja opp det som representanten Andersen tok opp.

Ein ser at Sametinget har midlar ståande som dei ikkje har klart å nytta. Har ministeren tenkt om det er andre måtar ein kan samarbeida med Sametinget på, for å få dette inn på eit spor der ein klarar å utnytta desse ressursane på ein betre måte? Når det gjeld så sårbare og små språk som dette, er det viktig å bruka alle midlar for å klara å lyfta og sikra den undervisninga.

Statsråd Guri Melby []: Takk for spørsmålet. Dette vil være en viktig prioritet for oss å følge opp. Jeg mener nok det er riktig at det er Sametinget som skal ha denne oppgaven – jeg tror de står nærmest for å greie å finne en god løsning på denne utfordringen.

Jeg har allerede hatt et dialogmøte med Sametinget, riktignok knyttet mest konkret til de utfordringene vi nå har sett i perioden med koronasmitte og mange elever som får fjernundervisning, og en sterk bekymring for mange av elevene i det samiske området. Men dette er et område som jeg vil følge opp tett. Jeg tror det beste er å løse det i en tett dialog med Sametinget for å finne de beste løsningene på denne utfordringen.

Svein Harberg (H) []: Jeg opplevde at da vi reiste fra Finnmark, var komiteen litt forundret over at det var masse penger som ikke var brukt. Vi sitter igjen med at vi trenger flere folk som kan bidra, og at det beste blir det godes fiende – da tenker jeg spesielt på læremidler. Det er jo slik at skal en skrive lærebøker helt tilpasset det samiske miljøet, er det krevende og det er ikke folk til det. Men samtidig er det vel sånn at mye kan oversettes fra norske lærebøker, og at det ville være en mye enklere oppgave.

Er det noe som statsråden vil se på for å tilføre læremidler, for læremidler i sin helhet ble nevnt så ofte der oppe som et stort problem – læremidler på samisk?

Statsråd Guri Melby []: Ja, jeg mener både Riksrevisjonens rapport og åpenbart også komiteens besøk i Finnmark gir veldig mye god og nyttig informasjon om hvordan vi bør følge opp dette arbeidet videre. Jeg har selv blitt invitert på besøk, men på grunn av omstendighetene har det ikke vært mulig å gjennomføre et slikt besøk. Jeg tenker at det er et behov for å treffe bedre med de virkemidlene vi bruker i dag, og jeg tror at vi trenger en god dialog med Sametinget for å finne ut av hvordan vi best kan løse det. Vi har fått et veldig godt kunnskapsgrunnlag her. Jeg tror det beste er å følge opp den konsultasjonsordningen vi har med Sametinget, slik at vi greier å bruke de ordningene vi har på en god måte.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Denne komiteen besøkte kjerneområdene, hvor samisk blir mye brukt i skolen. Men så vet vi at et av hovedtemaene i Riksrevisjonens rapport dreier seg om resten av landet, hvor det kan være ganske mange elever som har rett på samiskundervisning, men som ikke får det og ikke informeres om den rettigheten. Som jeg nevnte i innlegget mitt, er det ganske enkelt å drodle om praktiske måter man kan løse det på, f.eks. når elevene innskrives i skolen. Derfor vil jeg spørre statsråden om det er noe regjeringen kan gjøre overfor kommunene, sånn at man er i stand til å tilby den informasjonen om de rettighetene på en bedre måte enn i dag.

Statsråd Guri Melby []: For det første gir Riksrevisjonens rapport et veldig godt grunnlag for å ta opp dette temaet med kommunene. Det vi nå har fått, er en veldig god dokumentasjon på at mange ikke er bevisst sine rettigheter. Den beste måten staten kan ha en sånn dialog på, er gjennom KS, som er kommunenes organ opp mot staten. Dette er et tema som jeg tenker at det er mest naturlig å drøfte med KS.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Nina Sandberg (A) []: Riksrevisjonens rapport om samisk opplæring i skolen er viktig, og jeg er glad for komiteens enstemmige innstilling om å anbefale Kunnskapsdepartementet å følge Riksrevisjonens fem punkter.

Arbeiderpartiet er tydelig på at Stortinget og Sametinget sammen må sikre gode rammevilkår for de samiske språkene, samisk kultur, næringsliv og samfunnsliv. God språkopplæring er essensielt for dette. Samene skal ha reell mulighet til å lære samisk, bruke det i hverdagen og kunne overlevere det til neste generasjon. Det setter krav til våre vedtak.

Riksrevisjonen er helt klar på at ansvaret som Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har, ikke følges godt nok opp. Det er Sametinget som har ansvaret for læremidlene. Likevel kutter regjeringen i Sametingets støtte gjennom ABE-kuttene. Gjentatte flate budsjettkutt kan også ramme utforming av læremidler og gå konkret ut over språkopplæringen for samiske elever.

Vi lever i en tid med økende urbanisering. For første gang er min hjemby, Tromsø, Norges største kommune når det gjelder antall samiske innbyggere. Samtidig har Oslo både en samisk barnehage og samlokalisert samisk språkopplæring i én skole. Sånn er det ikke i alle kommuner, og Riksrevisjonens merknad om forskjellen i informasjonsflyten til foreldrene er verdt å merke seg.

Så skal vi legge merke til det saksordføreren la vekt på her i dag, at det er en prekær situasjon når det gjelder å rekruttere samisklærere, og at flere skoler sliter med dette. I motsetning til det statsråden sa, er det faktisk en kraftig nedgang i søkingen til lærerutdanningene, og da synes jeg det er verdt å merke seg at man kanskje skal vurdere, sånn som Sametinget sier, å slakke litt på veldig strenge kvalifikasjonskrav.

Samtidig må fjernundervisningen videreutvikles, og forhåpentligvis har vi nå, gjennom de snart to siste månedene, lært mye godt om hvordan dette tilbudet kan forbedres.

Avslutningsvis: Det er sentralt at kommunene som skoleeiere settes i stand til å sikre god samisk opplæring for sine elever. Jeg håper at Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet følger Riksrevisjonens anbefalinger og særlig understøtter skoleeiernes arbeid med å sikre et godt og likeverdig tilbud.

Alle samiske elever har rett på samisk språkopplæring, og denne rettigheten må være ufravikelig og reell.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å si så veldig mye i denne saken, men jeg tror kanskje det er viktig at noen som kommer fra området, sier litt.

Jeg kommer fra Sørøya, som er en ganske stor øy, kanskje Norges største uten fastlandsforbindelse. Vi er ikke så mange folk, men vi har mye samisk avstamming blant oss som bor der. Det som er litt av problemet, er når vi har blitt innpodet med en del holdninger som gjør at det er vanskelig å erkjenne at man kanskje har samisk bakgrunn. Så skal man da få foreldrene til å søke for seg – vi har lyst til å lære et språk. Jeg er også lærer, og jeg har hørt mange som sier at det er vanskelig å få foreldrene til å søke om å få samisk som språk. Men hvis man søker, blir man også møtt med: Nei, vi har ingen lærere til dere. Det gjelder de som bor utenfor de samiske kjernekommunene. I Hasvik kommune, som ligger litt på yttersiden, sliter vi med å få samisklærere.

Og så må man finne ut hva man kan gjøre for å få rekruttering. Er det mulig å gjøre slik som vi gjorde før, med virkemiddelordninger eller noe sånt, som er en ekstra gulrot for å få folk til å ta den utdanningen – og gjerne se på dette med matematikk, som også kommer opp som et tema. Jeg synes det viktigste bør være at disse ungene får samisk som språk, og at de også da får lære om kultur og kanskje sy den drakten som passer for det området de kommer fra.

Identitet og kultur er så utrolig viktig, og ansvaret for dette er det jo vi som har, vi som sitter i denne salen, og da må vi sørge for å sette i verk de mulighetene man har for å få til dette.

Sametinget er viktig, helt klart, og samarbeid med dem må man ha, men også med de kommunene som er rundt, for det er ikke alle kommunene som har representanter i Sametinget. De må også få til dette.

Bare for å ta et eksempel på dette: Salaby, som de fleste som er lærere, kjenner til. Der er det veldig vanskelig å finne ting som er på samisk. Det burde være enkelt å klare å oversette dette. Så det må en bevisstgjøring til – hos alle rundt om i landet – om dette.

Statsråd Guri Melby []: Siden både siste taler og flere har vært inne på behovet for å styrke rekrutteringen til lærerutdanningene, tenkte jeg at jeg skulle si litt mer om det.

Når det gjelder nettopp rekruttering til lærerutdanningene, er det ingen tvil om at det står høyt på dagsordenen for regjeringen, og i løpet av de tre siste årene har de tre institusjonene som har samisk lærerutdanning, fått til sammen 15 mill. kr til rekruttering og kvalifisering av lærere. Det er også veldig mye spennende faglig utviklingsarbeid som foregår på dette området, og jeg vil særlig trekke fram innsatsen innenfor lulesamisk og sørsamisk ved Nord universitet, siden det er her behovene nå er størst.

Grunnskolelærerutdanningene i lulesamisk og sørsamisk kom i gang i henholdsvis 2018 og 2019, og det planlegges oppstart av arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning fra 2020. Og ettersom det er store utfordringer med rekruttering av lærere i Nord-Norge og til undervisning i og på samisk, har regjeringen etablert insentiver gjennom ulike ordninger for sletting av studielån i Lånekassen. Studenter som tar samisk som del av eller som et tillegg til lærerutdanningen, kan få slettet mellom 50 000 og 210 000 kr av studielånet sitt, og de beste ordningene gjelder da grunnskolelærerutdanning, der behovet også er aller størst.

Jeg tror fortsatt ikke disse insentivene løser utfordringen, for det er en ganske stor utfordring, men det er i hvert fall noen viktige skritt på veien, og jeg håper at over tid vil de vise seg å ha god effekt, slik at vi sikrer god kompetanse på samisk over hele landet.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 11.