Stortinget - Møte tirsdag den 5. mai 2020

Dato: 05.05.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 251 L (2019–2020), jf. Prop. 49 L (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [12:57:06]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (pålegg om DNA-testing, utestengelse av vertsfamilier fra au pair-ordningen mv.) (Innst. 251 L (2019–2020), jf. Prop. 49 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Også i denne saken er det en enstemmig komité som stiller seg bak de lovforslagene som er fremmet. Det første er om pålegg av DNA-testing, og det kan jo være svært viktig for å fastsette sikker identitet. En slik praksis som foreslås her, vil være en tydeliggjøring av innholdet i de bestemmelsene som allerede finnes, og ordlyden nå, i det nye lovforslaget, er enklere å forstå og mer åpent når det gjelder hva dette handler om. Det er et vilkår for å pålegge DNA-test at de øvrige opplysningene i saken ikke gir grunnlag for rimelig sikkerhet for å kunne fastslå familierelasjon.

Det er også slik at testing ikke kan gjennomføres med tvang, og at det ikke er straffbart å si nei til å bli testet, men det kan selvfølgelig påvirke saken som er til behandling om å fastslå familierelasjon.

Alle partier har vært enige om denne lovbestemmelsen. SV har merknader, og det har ingen ting med denne nye bestemmelsen å gjøre, men at det har vært vanskelig for mange å ta seg fram til utenriksstasjoner og få levert DNA-prøven. Det er fordi Norge ikke har utenriksstasjoner i alle land – som utenriksministeren sa i redegjørelsen nå nettopp – og at det for mange kan være veldig vanskelig å ta seg fram over grenser, over farlige områder, for å få levert disse søknadene og prøvene.

Så ser jeg at regjeringspartiene skriver i innstillingen at dette lar seg gjøre fordi man noen steder har inngått avtale med eksterne tjenesteytere. Men fremdeles er det slik at disse påleggene for noen kan medføre store ekstrautgifter og helt uoverkommelige hindringer for å få levert disse prøvene. Så her er det behov for å se på hvordan dette kan gjøres tilgjengelig for flere, for det kan ikke være slik at man skal få familiegjenforening hvis man er fra en familie med mye penger, og som har råd til dette, eller er i et område der man ikke trenger å krysse farlige landområder for å få levert nødvendige søknader og prøver.

Det andre forslaget handler om å stramme inn på aupairordningen, og det er jammen på tide. Det som regjeringen foreslår, er å stramme inn, at vertsfamiliene som har au pairer, og som forbryter seg mot reglene og forpliktelsen i ordningen, kan miste retten til å ha au pair. Det er på tide at de bestemmelsene blir strammet inn, men det er på ingen måte godt nok, for det vi vet, er at au pairer er i en ekstremt sårbar situasjon – i et land der de ikke kan språket, der de er forpliktet til å bo i vertsfamilien, og der de har sin oppholdstillatelse knyttet til vertsfamilien. Altså: Hvis det er problemer med vertsfamilien, og de sier ifra om det, risikerer de å miste oppholdstillatelsen.

Til alt overmål klarte regjeringen å fjerne det hjelpetiltaket som fungerte for au pairene, og opprettet et nytt, men der er det ikke juridisk kompetanse, slik det var i det forrige – og som viste seg å være helt nødvendig. Derfor fremmer Arbeiderpartiet og SV nå et forslag om å starte arbeidet med å avvikle dagens aupairordning og etablere en ny ordning som sikrer at formålet om kulturutveksling, og ordninger som sikrer deltakerne bedre mot utnytting, er til stede. Det er det stor grunn til å sette spørsmålstegn ved i dag, dette er vel i praksis billig hushjelp og barnepass i de aller fleste tilfellene. Fra SVs side handler det om at man skal ha en egen oppholdstillatelse, at den ikke skal være knyttet til vertskapsfamilien, at det skal være øvre aldersgrense for au pairer, at gebyrene skal pålegges vertsfamilien, og at man også må dokumentere deltakelse på de obligatoriske kurs som er til ordningen.

Og til slutt: Man må altså reetablere en juridisk hjelpeordning for disse au pairene, for de trenger det virkelig.

Da vil jeg ta opp forslaget som står i innstillingen, og som SV er medforslagsstiller til.

Presidenten: Da har representanten Karin Andersen tatt opp det forslaget hun refererte til.

Stein Erik Lauvås (A) []: Takk til saksordføreren for en bra gjennomgang. Arbeiderpartiet støtter forslaget om å kunne pålegge en DNA-test, og mener at det er et skritt på veien til å styrke rettssikkerheten for dem som søker. Så det er vi for.

Det vi ikke er for, er aupairordningen. Det er egentlig merkelig at det ikke allerede for lenge siden er et flertall i denne salen som innser at dagens aupairordning ikke har noen reell kulturutveksling i seg. Det er rett og slett bare ikke slik. Det er veldig snodig, fremdeles i 2020, at alle de eksemplene vi har bak oss også i nyere tid på at denne ordningen slett ikke blir brukt som den var tenkt, som en kulturutveksling, ikke har gjort såpass inntrykk – og at ikke de faktaopplysningene som har kommet rundt det, har gjort – at vi for lengst kunne vært enige om å avvikle dagens aupairordning.

Så savner jeg egentlig det sterke forsvaret for den kulturutvekslingen fra dem som da tydeligvis er for den. For jeg hører veldig lite til de gode argumentene for hvorfor alle disse filippinske jentene er så sterkt opptatt av norsk kultur. Det er ikke slik det fungerer i praksis. Det er slik som forrige taler sa: Dette er stort sett billig hushjelp, dette er billig vaskehjelp, dette er billig barnepass, dette er billig arbeidskraft som kan gå ut og lufte bikkja di. Det er helt greit at folk ønsker disse tjenestene, men da synes jeg man kan kjøpe seg dem, for det fins firmaer i Norge som leverer disse tjenestene – både barnepass, lufting av hund, vask og stryk av klær og alle disse tingene. Det fins det firmaer i Norge som leverer, og man kan betale vanlig norsk tarifflønn for å få det gjort. Da er det helt i orden, og det er vi ikke imot. Men denne aupairordningen slik den fungerer i dag, burde vi snarest avvikle, og vi har da også forslag om å be regjeringen «starte arbeidet med å avvikle dagens au pair-ordning og etablere en ny ordning som sikrer at formålet er kulturutveksling, og som sikrer deltakerne mot utnytting».

Det er som sagt snodig at det fremdeles er et flertall i Stortinget som mener at dagens aupairordning er så grunnleggende viktig som kulturutveksling at den må man for enhver pris beholde.

Norunn Tveiten Benestad (H) []: Den saken vi behandler nå, har flere elementer, og jeg vil gjerne kommentere noen av dem.

Vi lever i en stadig mer globalisert verden, med stor grad av interaksjon og bevegelse av mennesker over landegrensene. Da er det også viktig at vi opprettholder tilliten til og respekten for ordningene for lovlig opphold i landet vårt. Vi må legge til rette for at utlendingsmyndighetene kan fatte korrekte vedtak.

I mange saker er det viktig å få avklart om det foreligger en familierelasjon, som kan være avgjørende for en utlendings eventuelle rett til å få opphold i Norge. Det kan være i både familieinnvandringssaker og andre tilfeller. Da er muligheten til å kunne pålegge en DNA-test for å bekrefte eller avkrefte familierelasjonen et sentralt virkemiddel.

I Høyre er vi i enig i at ved å ha en lovbestemmelse som gir adgang til å pålegge DNA-test, sender vi et tydelig signal om at familierelasjoner som ikke er reelle, vil bli oppdaget. Det mener vi bestemmelsen i loven tydeliggjør, og vi mener at det bidrar til forutsigbarhet for dem det gjelder.

Vi er også enig i formuleringen om at resultatet må forventes å få betydning for avgjørelsen i sakene, selv om det fremdeles ikke automatisk skal være avgjørende for sakens utfall at et pålegg om DNA-test ikke etterkommes. Det er altså sånn at den foreslåtte hjemmelen for pålegg om DNA-test ikke innebærer tvangsbruk eller straff, dersom pålegget ikke etterkommes, men at saken må forventes å bli avgjort til ugunst for dem det gjelder.

Det å kunne pålegge en DNA-test og behandle genetiske opplysninger om en person, innebærer et inngrep i retten til privatliv. Det er ikke uproblematisk, og det må vurderes grundig i forhold til Grunnloven, menneskerettighetene og personvernforordningen. I denne saken mener vi at lovforslaget drøfter og på en rimelig måte avveier myndighetenes behov for kontroll og regulering opp mot den enkeltes privatliv, og vi har merket oss at det heller ikke etter dette forslaget vil være aktuelt å pålegge DNA-testing overfor personer som ikke er involvert i en utlendingssak.

Så til forslagene om utestengelse fra aupairordningen for vertsfamilier som utnytter au pairer. Dette er en viktig oppfølging av behandlingen av Dokument 8:54 S for 2016–2017, som vi behandlet i Stortinget i juni 2017. I den sammenhengen ble Stortinget bedt om å fremme forslag om lovendring, som sikrer at familier ikke får motta au pairer, dersom familiene er ilagt straff eller særreaksjon i forhold som kan føre til fengselsstraff for handlinger mot en au pair.

Videre ba Stortinget da om at regjeringen skulle fremme forslag om en lovendring for å sikre at vertsfamilier som grovt eller gjentatte ganger bryter lover og regler som skal beskytte au pairer, kan miste retten til å ha au pair.

Jeg tror vi alle er opptatt av at kulturutvekslingsordningene våre skal være trygge, og ikke minst at vi har et spesielt ansvar når det gjelder ordninger for unge voksne. Slike ordninger gir muligheter for at noen som kanskje ellers ikke ville ha fått sjansen til å utvide sin kunnskap og erfaring i en internasjonal setting, kan få det.

Men utvekslingsordningene krever trygghet – personlig trygghet for en selv i et fremmed land, og trygghet for ikke å bli utnyttet. Det er et ansvar som skal ligge tungt på oss som legger viktige rammebetingelser også på dette feltet.

På bakgrunn av de erfaringer som er gjort gjennom årene, er vi i Høyre veldig glad for de innstrammingene som kommer i dette lovforslaget. Det har vært helt nødvendige innstramminger av regler for å beskytte au pairene, sikre deres rettigheter, bidra til en tryggere ordning og motvirke misbruk og utnyttelse.

I Høyre mener vi at ordningen fortsatt kan være gjensidig fordelaktig for vertsfamilier og unge mennesker som reiser til eller fra Norge for å være au pair, men det forutsetter selvfølgelig at prinsippene og reglene som ligger til grunn for ordningen, følges. Dette lovforslaget mener vi er et godt tiltak for å forbedre ordningen og å trygge au pairene.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Dette er en viktig og god sak fra regjeringen. Familieinnvandring er den vanligste formen for innvandring til Norge. Det er mange tusen hvert år som får opphold i Norge på bakgrunn av familieinnvandring, etablering eller familiegjenforening, og da er det veldig viktig at vi har klare og gode regler for dette. Det har vi jo, men vi vet også at det er stor grad av juks og fanteri i disse sakene. I 2010 gjennomgikk UDI en del familieinnvandringstillatelser blant somaliere i Norge, og det viste seg at så mange som 40 pst. sannsynligvis hadde jukset med søknaden for å få en tillatelse de ikke skulle hatt. Vi vet også at det på andre deler av utlendingsfeltet er stor grad av juks, og man sliter med å avdekke det.

DNA-tester er en meget treffsikker og effektiv måte å avdekke juks på i familieinnvandringssaker, og derfor er Fremskrittspartiet spesielt glad for at dette nå kommer ordentlig på plass. Vi vet at DNA-tester har vært brukt i veldig mange saker. Vi mener at regjeringen fortsatt må satse på å øke bruken, slik at man faktisk utfører en DNA-test i alle familieinnvandringssaker, som nevnt i Granavolden-plattformen.

Når det gjelder aupairordningen, er Fremskrittspartiet også veldig glad for at det gjøres grep for å hindre misbruk av den, og at man beskytter au pairer fra å bli utnyttet av vertsfamilier. Det er veldig viktig at dersom man har misbrukt en sånn ordning og utnyttet en au pair, må man utestenges fra ordningen. Sånn sett støtter også Fremskrittspartiet varmt opp under de nye tiltakene fra regjeringen på det feltet.

Heidi Greni (Sp) []: Lovforslaget omhandler to hovedspørsmål: Det er pålegg om DNA-testing, og det er utestengelse fra aupairordningen for vertsfamilier som utnytter au pairen.

Senterpartiet støtter det første forslaget. Det er viktig at søkere får mulighet til å bevise slektskapet sitt gjennom DNA-testing. Samtidig understreker komiteen at DNA-testingen ikke kan gjennomføres ved tvang. Det vil altså ikke være straffbart å nekte å gjennomføre en DNA-test. Det vil fortsatt være mulighet til å nekte. Dette vil styrke rettssikkerheten til søkeren, men det vil også motvirke misbruk av ordningen med familiegjenforening. Senterpartiet mener at hvis en nekter å gjennomføre DNA-testen, må hovedregelen være at det fører til avslag på søknaden.

Så til spørsmålet om utestengelse fra aupairordningen for vertsfamilier som utnytter au pairen. Senterpartiet vil understreke at intensjonen med aupairordningen er veldig god. Intensjonene om språkopplæring, kulturutveksling gjennom arbeid og deltakelse i en familie er gode intensjoner, og ordningen baserer seg på verdier som gjør at den fortsatt bør bestå, etter vår mening.

Ordningen er gjensidig fordelaktig både for vertsfamiliene og for ungdommene som reiser enten til eller fra Norge for å være au pair, så lenge regler og prinsipper som ligger til grunn for denne ordningen, følges, og det må vi forutsette. Vi ser at ordningen behøver forbedringer og innstramminger, men forutsatt at vi får på plass det, noe vi er på vei til å gjøre nå, mener vi den bør videreføres. Endringene som gjøres innenfor dagens system, mener vi gjør at den bør videreføres, og ikke at det, som det er foreslått her, opprettes et nytt kulturutvekslingsprogram som erstatning for dagens ordning. Vi vil altså heller sørge for at reglene blir etterfulgt og eventuelt strammet inn, slik at ordningen fungerer etter intensjonen.

Sammen med SV har vi tidligere fremmet forslag om at det til dem som får tillatelse til å benytte seg av au pair-ordningen, bør stilles krav om at det skal være mindreårige barn i vertsfamilien. Vi er litt skuffet over at regjeringen ikke har tatt det inn i dette forslaget.

Som sagt – vi mener det er bra at det nå strammes inn. Nå vil det være utestengelse i ti år, for grove forbrytelser på livstid, for dem som misbruker ordningen, og det er veldig bra. Vi håper at departementet vil følge denne saken videre framover og se om det virker etter hensikten. Det vil i alle fall vi i Senterpartiet gjøre. Hvis det ikke gjør det, blir vi nødt til å diskutere ytterligere innstramminger, for en forutsetning for at ordningen skal fungere slik den er tenkt, er at regelverket etterleves.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er glad for at det er støtte i komiteen for at pålegg om DNA-testing er et viktig kontrolltiltak for utlendingsforvaltningen. DNA-tester bidrar til at utlendingsmyndighetene kan fatte riktige avgjørelser basert på et korrekt grunnlag. Det er en kjensgjerning at enkelte forsøker å få opphold i Norge på grunnlag av uriktige opplysninger, bl.a. falske dokumenter. Dette gjelder også i saker hvor en familierelasjon er et sentralt vilkår for å få tillatelsen.

DNA-tester bidrar til å avsløre og motvirke forsøk på å få opphold på uriktig grunnlag. I mange land er det også vanskelig å skaffe til veie dokumenter med tilstrekkelig troverdighet, og DNA-tester kan derfor også være et gode for søkere som ellers ville hatt vansker med å dokumentere sin familierelasjon.

Det er slik at dagens bestemmelser baserer seg på at det samtykkes til å avlegge DNA-test. Personvernprinsipper taler imot bruk av samtykke når frivilligheten ikke oppleves som reell. Et pålegg om DNA-testing er mer i tråd med disse prinsippene og med realiteten i situasjonen. Flere av høringsinstansene var av den grunn positive til endringsforslaget. De påpekte bl.a. at en klarere ordlyd gir større forutsigbarhet for dem det gjelder.

Jeg vil presisere at pålegg om DNA-testing ikke skal kunne gjennomføres med tvang. Det vil heller ikke være straffbart å nekte. Lovforslaget slår derimot tydelig fast at man da må forvente at søknaden avslås. Samtidig skal det ikke være automatikk i dette, og forslaget åpner for at det kan finnes unntakstilfeller hvor man har rimelig grunn til å nekte.

Når det gjelder proposisjonens forslag om endringer i aupairordningen, er jeg glad for at det fortsatt er flertall for å videreføre ordningen. Ordningens intensjon, nemlig språkopplæring og kulturutveksling gjennom arbeid og deltakelse i en familie, er god og basert på verdier som gjør at ordningen fortsatt bør bestå. Samtidig er det noen klare dilemmaer, og vi er godt kjent med at det forekommer misbruk av ordningen og i noen tilfeller også alvorlige overgrep mot au pairer. Jeg er derfor opptatt av å ta utfordringene med ordningen på alvor og forhindre at den misbrukes.

Lovforslaget som fremmes av regjeringen nå, er et ledd i dette arbeidet. Vi følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 743 og 744 fra 2017, men vi går også lenger. I tillegg til å åpne for varig utestengelse fra aupairordningen senker vi også terskelen for å ilegge utestengelse for brudd på ordningen. Videre foreslår regjeringen at utestengelse kan ilegges på et tidligere tidspunkt i saker som gjelder straffbare forhold begått mot en au pair. Endelig foreslår vi en opplysningsplikt for politiet, slik at politiet skal gi utlendingsmyndighetene opplysninger om saker i rettsvesenet som kan gi grunnlag for å vurdere utestengelse fra aupairordningen.

I tillegg til disse forslagene er det slik at Justisdepartementet like før jul innførte endringer i utlendingsforskriften for å styrke rettighetene til au pairer når de bytter familier.

Mye er gjort den siste tiden for å styrke au pairenes rettsstilling. Likevel ser jeg at enkelte partier fortsatt etterlyser flere tiltak i innstillingen. De fleste forslagene er ikke av en slik art at de skal gjennomføres i lovs form, og det er derfor ikke nærliggende å drøfte dem i det framlagte lovforslaget.

Tiltakene ble også drøftet i debatten i Stortinget 3. desember i fjor, da Stortinget den gang behandlet forslagene om å avvikle aupairordningen i Dokument 8:162 S for 2018–2019. Som settestatsråd Jan Tore Sanner uttalte i den debatten, vurderer regjeringen fortløpende behovet for endringer i regelverket. Det vil vi gjøre også framover.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Stein Erik Lauvås (A) []: Tall fra 2017 viser at ca. 960 mennesker fikk tillatelse til å være au pair i Norge, og obs, obs: 850 av de ca. 960 viste seg å komme fra Filippinene. Jeg lurer på: Hva tror statsråden er årsaken til at unge filippinere er så sterkt opptatt av norsk kultur?

Det er påfallende tall når vi har om lag 960 som får tillatelse til å være au pair i Norge, hvorav ca. 850 av dem er fra ett bestemt land, altså fra Filippinene. Hva tror statsråden er den underliggende årsaken til at unge innbyggere i Filippinene er så sterkt opptatt av å komme til Norge for å drive kulturutveksling?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg har nyere tall enn det: I 2019 ble det innvilget 689 aupairtillatelser, og 90 pst. av dem var fra Filippinene. Så har jeg, i motsetning til representantene, ikke alder på dem det gjelder.

Jeg må si jeg reagerer litt på at representanten ber meg spekulere rundt motivet for at mennesker søker språkutveksling, kulturutveksling, med andre land. Det har jeg ikke noe grunnlag for. Jeg har et grunnlag for å si om dette er en ordning vi ønsker å beholde. Det gjør vi.

Vi vet at det er dilemmaer, slik jeg redegjorde for. Vi vet at noen dessverre misbruker ordningen, og det må vi gjøre noe med. Men jeg har også lang erfaring med, blant helt vanlige familier, at dette er gode ordninger som fører til vennskap for livet.

Så det å be meg spekulere rundt dette kommer jeg rett og slett ikke til å gjøre.

Stein Erik Lauvås (A) []: Statsråden spekulerer jo rundt en hel del andre spørsmål, til andre tidspunkt, så jeg tenkte hun kanskje kunne tenke litt høyt rundt hvorfor andelen er så høy fra ett bestemt land. Og de tallene som statsråden legger fram, som er fra 2019, er ikke noe annerledes enn dem som er fra 2017, egentlig; det er ikke store forskjellen på dem. Der er fordelingen ganske lik.

Det er altså så sterk overvekt fra ett land at det må være mulig å spørre statsråden, uten at det skal bli spekulativt i det hele tatt, hva hun tror er hovedårsaken til at ett land er så sterkt overrepresentert som au pairer i Norge.

Presidenten: Presidenten oppfattet at statsråden svarte på det spørsmålet, men overlater til statsråden å svare på det nye spørsmålet, nok en gang.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg reagerer rett og slett på spørsmålet; jeg undrer meg litt på motivasjonen for det. Jeg kan jo spekulere, selvfølgelig kan jeg det. Jeg kan spekulere på hvorfor de fleste sjøfolk på norske skip er filippinere. Det har kanskje å gjøre med den kulturen man har for det. Det kan gjelde det samme for mennesker som søker seg til Norge: Det kan være en kultur for det, at man snakker med hverandre, at man har gode erfaringer med det. Jeg kan faktisk ikke begi meg inn på det.

Jeg kan innestå for at vi skal ha lovregler som hindrer misbruk av en ordning jeg i hovedsak oppfatter å være god, men som har noen sider ved seg som vi må regulere, og derfor gjør vi det.

Heidi Greni (Sp) []: For Senterpartiet er det en forutsetning for at vi fortsatt skal støtte denne ordningen, at det faktisk er en kulturutvekslingsordning, og at det ikke blir billig arbeidskraft. Derfor har vi fremmet forslag sammen med SV om at det skal stilles krav om at det skal være mindreårige unger i familier som får tillatelse til å ha au pair. Det å passe unger er jo en lettere oppgave i en familie som er veldig godt egnet for en au pair. De skal ikke bli ansatt som hushjelp. Det er det veldig viktig at vi ivaretar, så jeg er litt skuffet over at regjeringen ikke har vurdert å ta det kravet inn i lovendringen. Hvorfor har statsråden valgt å ikke benytte seg av den muligheten, som faktisk kunne ha begrenset problemstillingen med at det blir ren arbeidskraft, slik enkelte mener?

Statsråd Monica Mæland []: Det er vel nettopp fordi det ikke skal være ren arbeidskraft, og fordi det ikke skal være hushjelp, slik representanten Andersen uttrykte seg. Begrepet «familie» er mangfoldig, og vi har mange typer familier i Norge. Jeg tenker at det å ekskludere familier uten mindreårige barn ikke er rett i en ordning som handler om språk og kultur. Jeg tenker at det kan være mange familier som kan gi gode tilbud om dette, innenfor rammen av det aupairordningen er ment å være. Derfor tenker jeg det ville være veldig ekskluderende om man skulle si at det forutsetter mindreårige barn.

Karin Andersen (SV) []: Jeg synes vi skal snakke ærlig om denne ordningen. Slik den er nå, er det i hovedsak unge mennesker fra fattige land som ser på dette som en mulighet til å komme til Vesten, og det er familier med god råd og god plass som ønsker å ha hjelp i huset og hjelp til å passe ungene. Det er hoveddelen av dette. Jeg er enig med Arbeiderpartiet i at da handler det om at man må ansette folk til vanlig lønn eller åpne for arbeidsinnvandring på dette området og betale skikkelig lønn.

Noen av kravene i denne ordningen gjør at man blir ekstremt utsatt. Det at man må bo i vertsfamilien, gjør at man er ekstremt utsatt for overgrep og for utnytting. Man er i en veldig avhengighetssituasjon. Det andre er at oppholdstillatelsen er knyttet til vertsfamilien. Ser ikke statsråden at dette gjør ordningen veldig usikker for den som er au pair?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg må innrømme at jeg synes dette blir en debatt bygd på en god del fordommer. Jeg kjenner veldig mange som har hatt au pair, som ikke har veldig god råd eller veldig mye plass, men som har benyttet ordningen, og hvor det som sagt har skapt vennskap for livet. «Veldig mange» var kanskje å overdrive – jeg kjenner i hvert fall en god del.

Det er også slik at i hvert fall i min ungdom var det en del norske som reiste ut for å være au pair, for å bo i en familie. Jo, man er utsatt da. Ja, man kan risikere ting. Det gjelder gjensidig, og derfor må vi ha et regelsett knyttet til dette. Vi må ha ordentlige rammer rundt det, og det er det vi forsøker å få på plass. Men jeg mener at i utgangspunktet er det slik at de fleste ikke utnytter denne ordningen, og at de fleste au pairer faktisk opplever at man får lære et annet land, andre kulturer, andre språk å kjenne. Jeg håper i hvert fall det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Karin Andersen (SV) []: Jeg kjenner veldig få som har hatt au pair. Det sier vel kanskje litt om at vi er fra litt forskjellige sider av samfunnet. Men jeg har som sagt ingen ting imot verken kulturutveksling eller at noen får hjelp i huset eller til å passe barna. Det jeg har svært mye imot, er at vi har en ordning som forplikter mennesker som kommer fra vanskelige vilkår i andre land og ønsker å bedre livet sitt, til å bo med vertsfamilien og med det å utsette dem for å bli utnyttet på en måte som nesten er umulig å avdekke, i hvert fall når vi har fjernet de juridiske hjelpeinstansene som var ved kontoret som Norsk Folkehjelp drev, og som Caritas nå har fått ansvaret for, men som ikke lenger innbefatter den juridiske hjelpen som au pairene fikk før.

Det andre er at vi har en ordning der oppholdstillatelsen til disse menneskene er knyttet til vertsfamilien, altså at man ikke sjøl får oppholdstillatelse og sjøl kan forlate en vertsfamilie uten å være redd for å miste oppholdstillatelsen. Det betyr at terskelen er veldig høy før man sier fra. Det kan man snakke om med dem som drev hjelpetelefonen for au pairene da Norsk Folkehjelp hadde den. Det var ikke småtteri av saker som kom inn der. Men der hadde de juridisk kompetanse på plass som kunne stille opp, slå i bordet, få satt skapet på plass og sørge for at folk skjønte at det var lover og regler som skulle følges, og at det var noen som passet på.

Det er ikke alle dette gjelder, men det er for mange. Det betyr at vi fremdeles holder oss med en ordning der risikoen vi utsetter dem som kommer til Norge for, er utillatelig høy. Vi vet at flere blir utnyttet.

Det er ingen grunn til å vente med flere endringer på dette området. Det er f.eks. ingen grunn til å vente med å endre det slik at vertsfamiliene skal ha plikt til å dokumentere at det faktisk foregår en kulturutveksling, for det har de ikke nå. Det er ingen grunn til å vente med å endre på gebyret som ilegges hvis man skal bytte vertsfamilie, som en au pair må betale sjøl. Hvorfor i all verden skal det være slik? Vi skjønner at et menneske som lever på aupairlønn og antakeligvis har dårlig råd fra før, også vil kvie seg ut fra økonomiske årsaker. Her er det mye som må forandres hvis denne ordningen skal bestå.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Jeg forstår veldig godt at aupairordningen kan diskuteres. Det er mange argumenter for og mot den, og det er bra at det kommer forslag som gjør den bedre og beskytter dem som er au pairer i Norge.

Men det som fikk meg til å ta ordet, var replikkvekslingen mellom representanten Lauvås og ministeren, hvor Lauvås egentlig så ut til å mene at ordningen må avvikles bare fordi det er mange fra Filippinene som er au pairer. Det kom veldig få andre argumenter fra den kanten. Hvis det er sånn at Arbeiderpartiet nå kunne tenke seg å legge ned alle ordninger som bare et ganske snevert utvalg bruker, kan jeg f.eks. nevne at av alle som søkte statsborgerskap i fjor, var 82 pst. fra Afrika eller Asia – det er altså et ganske snevert utvalg som bruker den ordningen også. Er det sånn at fordi veldig mange, eller de aller fleste, som søker om norsk statsborgerskap, er fra Afrika, ønsker Arbeiderpartiet å legge ned den ordningen, bare av den grunn? Jeg hadde forventet meg en litt dypere argumentasjon fra Arbeiderpartiet i denne saken, og at man ikke prøver å få ministeren til å spekulere i hvorfor enkelte grupper bruker en ordning som er helt legitim.

Stein Erik Lauvås (A) []: Det er et ærlig standpunkt, mener jeg, at vi foreslår at en ordning som så tydelig ikke lenger har kulturutveksling som formål, avvikles. Det burde ikke skape det store, hjertebankende motengasjementet hos representanten Engen-Helgheim – eller hos noen andre for den saks skyld.

Jeg skal ikke bruke veldig mye mer tid på denne saken, men jeg skal bare avkrefte at opprinnelseslandet til dem som kommer som au pairer til Norge, har noe med det standpunktet å gjøre, og det vet også representanten Engen-Helgheim utmerket godt. Jeg skal ikke argumentere noe videre for det. Det holder å si at ordningen er utdatert, og det er oppsiktsvekkende at ikke representanten Engen-Helgheim også innser det.

Karin Andersen (SV) []: Jeg tror kanskje det er behov for en geografitime også. Jeg så en ganske morsom sak på YouTube i går, der amerikanske statsborgere ble presentert for et verdenskart og bedt om å peke på noen land. Veldig mange av dem pekte på Afrika som et land. Nå opplever jeg også at det er noen i denne salen som mener at Afrika er et land. Afrika er en verdensdel, med svært mange land. Og det er ganske stor forskjell på en ordning med kulturutveksling og det at mennesker av ulike grunner flytter til andre land. Det gjør nordmenn også, og det er det mange grunner til at man gjør. Det er helt legitimt.

Dette kulturutvekslingsprogrammet som nå foregår i stor grad mellom Norge og Filippinene, kommer av at unge mennesker på Filippinene har et stort behov for å tjene penger og komme seg ut i verden. Det synes jeg er helt legitimt, jeg skjønner dem. Jeg synes ikke det er galt. Det jeg synes er galt, er at Norge ikke beskytter dem mot utnytting når de kommer hit. Det er det som er problemet, og når flertallet motsetter seg det, får man slutte å kalle dette en kulturutveksling, for det er det ikke. Dette er hushjelp, sånn det er i dag.

Til lovreguleringen av DNA-testing: Jeg er glad for det fordi det på en måte er fakta som kan tas fram, og som selvfølgelig kan være til hjelp for norske myndigheter, men også til hjelp for den det gjelder, for å kunne bevise hvem man er. Det bør man få mulighet til. Det er en del som er blitt nektet det i Norge, knyttet til asylsøknader. De er blitt nektet å avgi DNA som et bevis på hvem man er. Det må det bli slutt på.

Det andre er denne debatten om juks og fanteri. Ja, det forekommer. Men det er også sånn at i andre land har man litt andre familiestrukturer. Jeg sier ikke at vi skal akseptere det, men det er av og til slik at f.eks. en tante tar til seg et barn som sitt eget fordi mor og far er døde, uten at det er regulert ved adopsjon eller annen slags måte. Å framstille det som juks og fanteri og vondt i sinnet er ikke riktig. Jeg sier ikke at det skal godtas, men jeg sier at vi får omtale det med nødvendig respekt, for det er grunn til å ha respekt for dem som bistår i slike vanskelige situasjoner.

Forrige kapittel
Neste kapittel