Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid
på inntil 3 minutter.
Himanshu Gulati (FrP) [13:12:51 ] (ordfører for saken): Jeg
vil også gjerne begynne med å gratulere den konstituerte statsråden
med hennes nye rolle og med å være tidenes yngste statsråd i Norge.
Jeg vil også takke komiteen for et godt samarbeid og rask framdrift
i denne saken.
Dette er en proposisjon
som handler om at gravferdsloven igjen skal tillate anlegging av
og gravlegging i en urnevegg, det vil si at en askeurne blir oppbevart
eller innmurt i en lukket nisje i en vegg eller et byggverk. Det foreslås
også at gravferdsloven skal gi kommunen lovhjemmel til å fastsette
avgifter for bruk av anonym minnelund, navnet minnelund og urnevegg.
Til slutt foreslås det å oppheve bestemmelsen i lovens § 10, første
ledd, om at kremasjon «kan skje med mindre det er kjent at det var
i strid med avdødes ønske», slik at kremasjon og kistegravlegging
likestilles juridisk gjennom denne endringen.
Allerede i dag
foregår gravlegging i urnevegg i Norge. Dette er i anlegg som ble
etablert før forbudet mot slike anlegg kom på plass. I kommuner
hvor slike anlegg ikke finnes, er det i hovedsak gravlegging i kiste
eller nedsetting av urne som er det gjeldende. Forslaget som vi
her behandler, vil tillate at lokale gravplassmyndigheter gis mulighet
til å anlegge nye urnevegger der det er et lokalt ønske om dette.
Slik vil denne muligheten åpnes for langt flere enn i dag.
Blant partiene
i komiteen har det vært enighet om at selvbestemmelse for avdøde
og etterlatte i seg selv er et av hovedargumentene for at man ønsker
å gå inn for dette. Det har vært bred enighet i komiteen om mesteparten
av innholdet, men Senterpartiet og SV har vært imot den siste endringen
som jeg nevnte.
Jeg tror jeg stopper
der og heller tar ordet hvis det blir en større debatt.
Kari Henriksen (A) [13:14:58 ] : Jeg skal bare takke saksordføreren
for en god jobb.
Når det gjelder
det siste punktet han leste opp, har Arbeiderpartiet ved en inkurie
falt ut av merknaden. Vi skal altså stemme sammen med Senterpartiet
og SV mot at § 10 første ledd oppheves. Da er det signalisert her
fra talerstolen.
Så vil jeg bare
si at det er en god sak, og det er viktig at vi har fått disse endringene
i gravferdsloven nå.
Tage Pettersen (H) [13:15:54 ] : Takk til saksordføreren.
Politikk handler
om å legge til rette for alt og alle, fra vugge til grav, og denne
saken handler om det siste. Men engasjementet blir ikke mindre av
den grunn. Omkring 250 høringssvar kom inn til departementet da
denne loven var ute på høring.
Som tidligere
lokalpolitiker og ordfører kan jeg bekrefte at vi har hatt mange
debatter knyttet til gravferd og gravferdsarealer, og jeg ser også
at Moss kirkelige fellesråd er blant dem som har deltatt i høringsrunden denne
gangen. Sammen med flere instanser trekker de fram at det generelt
ses på som positivt å ta i bruk flere gravferdsformer. Norsk forening
for gravplasskultur mener dette er gode forslag som kan representere
en berikelse av gravplasskulturen.
Departementet
foreslår i proposisjonen at gravferdsloven igjen skal tillate anlegging
av og gravlegging i urnevegg. Dette støttes av en samlet komité,
som saksordføreren sa. Samtidig anfører flertallet i komiteen at en
urnevegg kan virke plassbesparende på gravplassen, men at arealbesparelse
ikke er et hovedargument for lovforslaget. En samlet komité legger
til grunn at selvbestemmelsen for avdøde og etterlatte i seg selv
er det beste argumentet for å tillate urnevegg.
Flere høringsinstanser
framhever imidlertid behovet for framtidige arealbesparende løsninger
som et støtteargument for forslaget. For eksempel uttaler Bergen
kirkelige fellesråd:
«De store bykommunene har utfordringer
i forhold til arealbehov til fremtidens gravplasser. Det er stort
press på tilgjengelige arealer i sentrale områder, og BKF jobber
aktivt med å få avsatt gravplassarealer som del av infrastrukturen
når nye byområder planlegges. Likevel ser vi at utviklingen er nødt
til å gå mot mindre arealkrevende gravleggingsformer i fremtiden,
og selv om denne utviklingen vil gå sakte, ønsker vi ikke at lovverket
skal bremse en naturlig utvikling så lenge hensynene til verdighet
og likeverd ivaretas.»
Den eneste uenigheten
i komiteen dreier seg som sagt om den rettslige reguleringen av
kistegravlegging og kremasjon. Gravferdsloven § 10 første ledd oppstiller i
dag et vilkår for kremasjon: «Kremasjon kan skje med mindre det
er kjent at det var i strid med avdødes ønske.»
Bestemmelsen kan
leses slik at loven anser kistegravlegging som den primære måten
å gravlegge på. Bestemmelsen kan videre leses slik at loven forutsetter muligheten
for motvilje mot kremasjon, mens tilsvarende motvilje mot kistegravlegging
ikke synliggjøres. For Høyres del støtter vi derfor å oppheve gravferdsloven
§ 10 første ledd og dermed likestille kremasjon og kistegravlegging
juridisk.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [13:18:55 ] : Jeg skal ikke være lang,
men vil fortelle at Senterpartiet støtter hovedinnholdet i proposisjonen.
Vi ser at det absolutt er behov for å oppdatere loven, noe jeg med
erfaring fra lokalpolitikken har erfart når jeg har sittet i Fellesrådet. Det
er gode, viktige grep vi vedtar i dag.
Imidlertid vil
ikke vi i Senterpartiet støtte forslaget om å oppheve første ledd
i § 10, altså der det står: «Kremasjon kan skje med mindre det er
kjent at det var i strid med avdødes ønske.» Senterpartiet mener
at presumpsjonen for kistegravlegging ikke har vært til hinder for
kremasjon, og av den grunn kan vi ikke se at det er nødvendig å
fjerne denne formuleringen. Vi mener at bestemmelsen i § 10 vil
sikre at avdødes ønske om ikke å bli kremert blir respektert.
Selv om jeg selv
og mange andre ønsker kremasjon eller ikke har sterke meninger om
hvorvidt de skal kremeres eller ikke, er det mange som har sterke
meninger om det fortsatt. De vil gjerne gravlegges på det viset
som har vært tradisjonelt, og vi i Senterpartiet vil derfor ikke bidra
til at lovverket tar fra dem den muligheten til å reservere seg
mot kremasjon.
Statsråd Ida Lindtveit Røse [13:20:27 ] : Framskrivninger fra
SSB viser at antall dødsfall i Norge vil øke betydelig de kommende
tiårene. Den norske befolkningen er mer mangfoldig enn den har vært,
og det er behov for en lovgivning som tar høyde for dette mangfoldet,
også på gravferdsområdet.
Et tiltak i møte
med disse samfunnsendringene er å tilrettelegge for flere gravleggingsalternativer
i lovgivningen. Vi har foreslått at lokale gravplassmyndigheter som
ønsker det, skal få mulighet til å anlegge urnevegger og tilby denne
formen for gravlegging. Lovendringen innebærer ingen plikt til å
tilby gravleggingsformen, og etablering av urnevegg vil derfor være
valgfritt for gravplassmyndighetene.
Som komiteens
flertall påpeker, er denne formen for gravlegging i dag mulig enkelte
steder i landet i urnevegger som eksisterer etter eldre lovverk.
Anlegging av nye urnevegger vil medføre at gravleggingsalternativet vil
bli tilgjengelig for langt flere enn det det er i dag.
Kommunene får
i tillegg hjemmel til å fastsette en avgift for urnevegger. Samme
form for avgiftsregulering foreslås også for anonyme og navnede
minnelunder. Mange steder tas det i dag betalt for slike minnelunder, og
denne avgiften bør ha hjemmel i lov.
I tillegg har
vi foreslått å fjerne en formulering i gravferdsloven som oppstiller
et særvilkår for kremasjon uten at det tilsvarende vilkåret stilles
for kistegravlegging. Kremasjon er en helt vanlig gravferdsform
i Norge, og andelen som kremeres, øker jevnt år for år. I 2019 utgjorde
antallet kremasjoner 44 pst. I dag sier loven at kremasjon kan skje
med mindre det er kjent at dette var i strid med avdødes ønske.
Dagens lovgivning legger til grunn en antakelse om at kistegravlegging
er den foretrukne måten å gravlegge på, mens kremasjon framstår som
unntaket. Dette utgjør en uhensiktsmessig forskjellsbehandling.
Jeg mener, i likhet med komiteens flertall, at formuleringen må
fjernes. Dette vil bidra til at lovgivningen framstår nøytral, uten
en antatt preferanse for den ene gravleggingsformen overfor den
andre.
Gravferdsloven
har per i dag en grunnleggende bestemmelse om at gravlegging skal
skje i respekt for avdødes religion eller livssyn. Fjerning av forskjellsbehandlingen
i lovgivningen vil ikke innebære en materiell endring i rettstilstanden,
og det vil klargjøre utgangspunktet: at gravlegging bør skje i tråd
med avdødes ønske dersom dette er kjent, uavhengig av om motforestillingen
i det enkelte tilfelle gjelder ved kremasjon eller kistegravlegging.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering, se voteringskapittel