Stortinget - Møte mandag den 8. juni 2020

Dato: 08.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 347 S (2019–2020), jf. Dokument 8:102 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 32 [14:04:05]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arild Grande, Rigmor Aasrud, Lise Christoffersen og Elise Bjørnebekk-Waagen om tiltak for å styrke de seriøse aktørene i arbeidslivet og øke rekrutteringen til håndverksyrkene (Innst. 347 S (2019–2020), jf. Dokument 8:102 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke Arbeiderpartiet for å ha tatt opp forslag om å styrke de seriøse aktørene i arbeidslivet og øke rekrutteringen til håndverksyrkene.

Jeg merker at det i salen her nå er en stadig større oppmerksomhet om håndverk og praktiske fag. Det er vi i Senterpartiet veldig glade for. Derfor er dette en viktig sak. Men det er også en krevende sak, for vi er i en situasjon der veldig mye av håndverksarbeidet blir utført av billige gjestearbeidere som jobber knallhardt. De jobber så hardt at de ikke kan holde det tempoet gjennom et helt yrkesliv. Det gjør at vi får en situasjon der det er vanskelig for dem som er bosatt i Norge, å konkurrere med folk som er i den livssituasjonen.

Det er bred enighet i komiteen om at det er viktig å sikre rekrutteringen til håndverksfagene. Dersom unge i dag skal se på håndverksfag som en attraktiv yrkes- og karrierevei i framtida, må de være trygge på at faglært arbeidskraft blir verdsatt i arbeidsmarkedet. Disse ungdommene må også vite at de kan regne med en trygg jobb og anstendige arbeidsforhold. Så langt er vi enige.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, ønsker strengere seriøsitetskrav. Regjeringspartiene er i grunnen fornøyd med sånn som det er.

Opposisjonen, flertallet i komiteen, men mindretallet i salen, ønsker altså strengere seriøsitetskrav for bransjen, herunder krav om fagkompetanse i utøvende ledd, som vil være et viktig bidrag til det. Strengere seriøsitetskrav kan sikre at de seriøse bedriftene får reell markedstilgang og ikke blir utkonkurrert av useriøse aktører. Det er en rekke ulike selskapsorganiseringer for å utføre håndverksarbeid, og det er en samlet komité som sier at vi trenger alle disse selskapsorganiseringene – alt fra sjølstendig næringsdrivende uten ansatte til store firmaer med mange hundre, ja, kanskje mange tusen, ansatte.

Det som er viktig, er at det regelverket som gjelder for de ulike selskapene med ulike situasjoner, er mulig å følge for hver enkelt selskapsorganisering. Det er det vesentlig å være klar over og vesentlig å ha klart i minne i alt vi gjør på dette området.

Håndverksbedriftene utfører arbeid for både offentlige og private oppdragsgivere, og enhver oppdragsgiver kan stille de kravene en ønsker, innenfor norsk lov, for det arbeidet en skal ha utført. Det må understrekes meget sterkt. De kravene som stilles fra det offentlige, vil i mange tilfeller være normgivende også for mange private tiltakshavere. Derfor har vi i denne innstillingen gått grundig inn på den situasjonen som har oppstått, der terskelverdien for det å sende ut på et bredt anbud har blitt økt fra 500 000 kr til 1,3 mill. kr. Derfor har Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV gått inn for å be regjeringa fremme en sak om skjerpede seriøsitetskrav i offentlige anbud, herunder krav om fagkompetanse i utøvende ledd for offentlige anskaffelser under terskelverdien på 1,3 mill. kr. Det kaller vi «Lille-Doffin».

Kriteriene må gjelde for både enkeltpersonforetak uten egne ansatte og foretak med ansatte. For enkeltpersonforetak uten egne ansatte bør det eksempelvis være krav om fagbrev eller tilsvarende, og for foretak med egne ansatte må det eksempelvis være krav om en andel faglærte innenfor området som det skal gis anbud på, en andel faste ansettelser samt krav til antall lærlinger, avhengig av størrelsen på virksomheten. Bedrifter som oppfyller disse kravene, blir forhåndskvalifisert for en viss tidsperiode. Dette vil forenkle systemet svært mye.

Avslutningsvis vil jeg si at det har blitt en situasjon i denne saken som viser at det er mange departementer som er involvert, og ingen har helhetsansvar. Jeg regner med at statsråden vil avklare det.

Videre er det fra flertallet i komiteen lagt vekt på at vi skal ha noe tilsvarende Oslo-modellen eller retningslinjene fra Byggenæringens Landsforening som minimum i forbindelse med alle større statlige oppdrag.

Senterpartiet er også opptatt av at mesterbrevordningen skal utvikles videre, med de kravene det innebærer.

Jeg tar med det opp forslaget fra Senterpartiet og SV.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Arild Grande (A) []: Arbeiderpartiet kjemper for et trygt og rettferdig arbeidsliv med hele, faste stillinger og en lønn å leve av. Vi vil gi fagarbeiderne jobb og lærlingene en framtid. Vi velger de seriøse bedriftene og vil fjerne de useriøse – og denne saken handler om nettopp det. Forslagene vi har fremmet, er utviklet i nært samarbeid med LO, Fellesforbundet og håndverksbransjen.

Skal vi lokke flere unge til å velge yrkesfag, må vi kunne si til dem at de får fullføre løpet, at de får jobb, og at de skal behandles skikkelig. Dessverre er vi ikke der ennå. Noe av det skyldes at det florerer av aktører som utkonkurrerer de seriøse bedriftene – aktører som bruker ufaglærte og ofte baserer seg på innleie. Noe av det verste er at denne utviklingen drives fram av det offentlige. Altfor ofte inngås det rammeavtaler under terskelverdien på 1,3 mill. kr, uten noen form for seriøsitetskrav, og der pris er det eneste avgjørende. Sånn kan vi ikke ha det.

Ikke bare svekker det arbeidslivet og de seriøse bedriftene, de siste 20 årene har flere av bygghåndverksfagene opplevd et dramatisk fall i rekrutteringen. Fra 2007 til 2016 falt rekrutteringen til malerfaget med 59 pst., til murerfaget med 64 pst. og til tømrerfaget med 29 pst. I 2019 var det ikke nok primærsøkere til overflateteknikkutdanningen i Oslo til å kunne opprettholde den siste malerlinjen på Stovner videregående skole.

Framfor å stimulere usunn konkurranse må det offentlige gå foran og vise gullstandarden i arbeidslivet. Derfor mener Arbeiderpartiet at kommunene bør ha seriøsitetskrav ved innkjøp under terskelverdien, slik at de seriøse bedriftene vinner. Derfor mener Arbeiderpartiet at det bør åpnes for at kommunene kan tildele opplæringsbedrifter vedlikeholdsoppgaver etter en på forhånd avtalt timepris, sånn at man konkurrerer på kvalitet framfor på hvem som tilbyr den laveste prisen. Derfor mener Arbeiderpartiet at det må stilles krav om fagkompetanse i utførende ledd også i det private byggemarkedet.

NHO har sammen med bygghåndverksbransjen lansert forslaget om å etablere «Lille-Doffin». Forslaget innebærer en effektiv digital anskaffelse basert på fastsatte forhåndskriterier for kvalifikasjon og seriøsitet, noe som sikrer større konkurranse og seriøse leverandører. Dette er ikke bare en politikk for et seriøst arbeidsliv, det er også god næringspolitikk overfor de små og mellomstore bedriftene i bygghåndverksfagene.

I dag er det en rekke kommuner med Arbeiderpartiet i spissen som har vedtatt gode seriøsitetskrav. Byggenæringens Landsforening og Fellesforbundet har laget gode retningslinjer. Vi ønsker å ta det beste av det beste og utvikle en nasjonal storsatsing på stolte fagarbeidere. Når det offentlige bestiller, skal minst 50 pst. av arbeidstimene utføres av fagarbeidere, slik de krever i Telemark og Skien. Minst 10 pst. av arbeidstimene skal utføres av lærlinger, slik man krever i Oslo. Det skal ikke være flere enn ett ledd underentreprenører, slik de krever i Rogaland. Og i Trøndelag stilles det krav til norsk som arbeidsspråk.

Vi er inspirert av Nordland og Bodø, som nå utvikler en læreplassgaranti, og vi foreslår at alle innleide arbeidstakere skal sikres 40 timer opplæring i helse, miljø og sikkerhet samt kunnskap om den norske arbeidslivsmodellen.

Skal vi lykkes med alt dette, må vi også stramme kraftig inn på bruken av innleie. Med Arbeiderpartiet blir innleie forbudt, unntatt ved rene vikariat, ved innleie mellom produksjonsbedrifter og dersom tillitsvalgte og ledelse sammen gjør avtale om at det er behov for innleie.

Arbeiderpartiets politikk varsler en storrengjøring i arbeidslivet. Høyreregjeringen vil ikke være med på noe av dette. Det er faktisk ganske oppsiktsvekkende at høyresiden avfeier hele problemstillingen med selvskryt, og at de ikke er villige til å lytte til næringslivets aktører. Derfor må trolig storrengjøringen i arbeidslivet starte med å koste høyrepartiene ut av regjeringskontorene.

Jeg vil ta opp de forslagene som Arbeiderpartiet står bak.

Presidenten: Representanten Arild Grande har tatt opp de forslagene han refererte til.

Kristian Tonning Riise (H) []: Det er bred enighet i komiteen om viktigheten av å sikre rekrutteringen til håndverksfagene, selv om man ikke helt skulle tro det, kanskje, når man hørte på foregående taler, og det er et stort behov for flere arbeidstakere med fag- og yrkesutdanning generelt i Norge, ikke bare i håndverksfagene. Jeg vil si at dagens flertallspartiers merittliste på dette området, under vekslende regjeringssammensetninger, egentlig viser at dette har vært et gjennomgående prioritert område. Vi har gjennomført et betydelig løft for yrkesfaglig utdanning i Norge siden disse partiene fikk flertall i 2013, og vi har konsekvent og over tid prioritert yrkesfagene, både gjennom bevilgninger i budsjettene og gjennom konkrete tiltak. Lærlingtilskuddet er økt syv ganger, med nærmere 25 000 kr per lærlingkontrakt. Kravet om bruk av lærlinger overfor bedrifter i offentlige anbud er skjerpet. Reglene for bedriftene er blitt forenklet, og staten tar inn flere lærlinger. I tillegg har partiene styrket utstyrsstipendet i videregående opplæring, satset på etter- og videreutdanning av yrkesfaglærere gjennom yrkesfaglærerløftet, gitt yrkesfagelever rett til påbygg eller fullført fagbrev og innført et nytt praktisk, arbeidslivsrettet håndverksfag som valgfag i ungdomsskolen – for å nevne noe.

Nå er vi i gang med fornying av tilbudsstrukturen for yrkesfag. Fra 2020 vil elever få tidligere spesialisering. Fellesfagene i videregående opplæring vil også yrkesrettes i større grad, slik at de bedre gjenspeiler arbeidshverdagen elevene møter etter endt utdanning. Det skal også utredes et nasjonalt lærlingtorg, som skal matche bedrifter som leter etter lærlinger, og elever som leter etter lærebedrifter.

Jeg registrerer at dette kanskje ikke har vært kontroversielle tiltak blant opposisjonen, men det måtte altså et borgerlig flertall til i Stortinget for å få en såpass ambisiøs satsing på yrkesfaglige utdanninger på plass.

Det samme gjelder mange tiltak som disse partiene har iverksatt for å trappe opp kampen mot arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører. Regjeringen la i 2015 fram en egen strategi mot arbeidslivskriminalitet. Her framheves offentlige anskaffelser som et sentralt virkemiddel for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Det er også satt i gang en prosess med partene i arbeidslivet for å revidere denne strategien. Å hjelpe offentlige innkjøpere, private virksomheter og private forbrukere med å velge seriøse leverandører blir en viktig del av denne.

I stortingsmeldingen «Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser» fremmes også flere tiltak knyttet til seriøsitet i arbeidslivet, bl.a. gjennom å styrke samarbeidet mellom oppdragsgivere og kontroll- og tilsynsmyndighetene for å sikre bedre etterlevelse av regelverket og gjøre det enklere å være seriøs i et tøft marked. Anskaffelsesregelverket inneholder også flere bestemmelser som skal bidra til dette, og det skal lages en overordnet veiledning til oppdragsgivere som ønsker å ta i bruk strengere krav mot useriøsitet og arbeidslivskriminalitet enn det anskaffelsesregelverket krever.

Det er for så vidt positivt med en opposisjon som er utålmodig etter at regjeringen og dagens flertall i Stortinget skal gjøre mer av det vi allerede er i gang med, det er likevel verdt å påpeke at samarbeidet mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har sørget for at det nå er flere søkere til yrkesfag enn det er til studieforberedende videregående opplæring. Trenden er vedvarende. Både antallet og andelen som går på yrkesfaglige utdanningsprogrammer, har økt, og det er satt nye rekorder i antallet og andelen yrkesfagelever med læreplass i bedrift. Det må jo tyde på at vi har lyktes med å heve statusen til yrkesfag, og at mange ser en lys framtid nettopp ved å velge den retningen.

Jeg mener, med henvisning til både dette og de igangsatte tiltakene for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører, at opposisjonen egentlig bør ha svært lave skuldre med tanke på at vi ikke stemmer for disse forslagene i dag.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid og en interessant debatt. Det er helt tydelig at det er forskjellig virkelighetsoppfatning blant de forskjellige partiene om denne problematikken.

All min tid i politikken har jeg kjempet for avbyråkratisering og forenkling for innbyggerne generelt, og ikke minst for næringslivet, for små og mellomstore bedrifter, om de holder til i Hammerfest i nord eller Søgne i sør.

Når jeg treffer næringslivet, små bedrifter, over det ganske land, ønsker de seg mindre rigide krav. Jeg husker godt et folkemøte jeg var på med næringsliv og håndverksbedrifter i Søgne for en stund siden, der man klagde på at man hadde for strenge krav, som ofte virket rigide og mot sin hensikt. Det kunne være at man måtte ha arbeidsinstruks for å kutte i en isoporplate med en tapetkniv, eller at man måtte lage en risikovurdering og en handlingsplan for muskel- og leddsykdommer for en liten rørleggerbedrift med to ansatte, osv.

Som med alle forslag til vedtak i denne salen er ofte intensjonene gode, også i dette forslaget, men den praktiske politikken som kommer ut av det, kan bli annerledes. Det betyr ikke at vi ønsker et useriøst og urettferdig arbeidsliv, snarere tvert imot. Vi ønsker fri konkurranse som muliggjør at små bedrifter kan delta. Men for å styrke håndverksbedriftene har Fremskrittspartiet alltid snakket opp arbeidstakere med fag- og yrkesutdanning. Vi vil heve statusen til disse yrkene. For hvem var det som tok oss gjennom det verste av koronakrisen? Det var bl.a. de butikkansatte, lastebilsjåfører, lagermedarbeidere osv.

Jeg tror at for å få flere folk til å ta fagutdanning må videregående opplæring bli mer praktisk og mindre teoretisk. Derfor ønsker Fremskrittspartiet også at elever som tar en fagutdanning, skal ha tettere kontakt med næringsmiljøet og de fagmiljøene de skal jobbe i. I tillegg til det trengs det sterke insentiver for å ansette lærlinger. Under den rød-grønne regjeringen sto lærlingtilskuddet på stedet hvil i åtte år. Ikke en krone mer hadde man lyst til å gi for å få flere lærlinger i arbeid. Men i perioden 2014–2017, da Fremskrittspartiet var med i regjering, økte tilskuddet nominelt med 25 000 kr, i tillegg til lønns- og prisutvikling, og antall lærebedrifter med lærlinger økte med 15 pst. Men ikke nok med det: Vi har lyst til å gå enda lenger, derfor ønsker Fremskrittspartiet å fjerne skatten som bedriftene må betale for å ha lærlinger ansatt, arbeidsgiveravgiften, som egentlig er en arbeidstakeravgift, for det er arbeidstakerne som egentlig må betale den avgiften, det er bare å bruke penere ord å si at arbeidsgiverne betaler den.

Vi kommer heller ikke utenom i denne debatten å peke på arbeidslivskriminalitet. Vi var inne på det senest for en liten time siden i en annen sak her. Det er alltid sånn når vi diskuterer det, at vi må henvise til ting som har blitt gjort, som Fremskrittspartiet var med på i regjering, og det som har blitt gjort i Stortinget. I 2019 behandlet vi bl.a. Meld. St. 22 for 2018–2019, som omhandler smartere innkjøp og effektive og profesjonelle anskaffelser, der innsatsen mot arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører trappes betydelig opp. Da Fremskrittspartiet satt i regjering, ble det laget en egen strategi mot arbeidslivskriminalitet, og jeg mener det er naturlig å se på anskaffelsesregelverket når denne strategien skal revideres.

Det betyr ikke at vi utelukker alle forslag som vil komme, det har vi gjerne lyst til å være med på å diskutere, men vi har lyst til å diskutere dem når revideringen kommer. Da ser jeg for meg at vi kan ha en debatt om hvordan flere små bedrifter kan nå opp i konkurransen gjennom enklere regelverk og mindre skjemavelde, for det er det næringslivet der ute etterspør.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Viss me skal klara å ta vare på eit mangfald av seriøse handverksbedrifter, samtidig som me skal klara å utdanna flinke fagarbeidarar i alle dei viktige handverksfaga, f.eks. i byggjenæringa, må det til store oppstrammingar i arbeidslivet.

Det har lenge vore ein trend at pris trumfar alt. Pris er ein hard marknadsmekanisme, og når han får rå omtrent åleine, går det på kostnad av kvaliteten, mangfaldet og til slutt òg sjølve faga. Dette har me sett bl.a. i målaryrket. For å motverka dette må det nye, strenge reguleringar til. SV fremjar her fleire gode forslag som både vil motverka den uheldige utviklinga i mange av dei praktiske handverksyrka og styrkja rekrutteringa til yrkesfag.

Eit forslag me fremjar om strengare krav til kompetanse hjå bedriftsleiarar, f.eks. krav om meisterbrev, vil heilt klart styrkja stillinga til yrkesfaga i samfunnet. Ikkje berre vil det vera ei kjempestor verdsetjing av dei som allereie i dag har meisterbrev – det vil svært sannsynleg òg hjelpa til med å pressa dei useriøse aktørane ut av marknaden. Eg har ikkje klokkeklår tru på at krav til meisterbrev er svaret på alt, men det vil vera eit godt skritt i riktig retning av eit meir seriøst arbeidsliv med fleire arbeidsgjevarar som har betre kjennskap til lovar og reglar rundt det ansvaret dei har, både for kvaliteten i handverksyrket som blir utført, og for ansvaret som arbeidsgjevar.

Heilt oppriktig meiner eg at det i dag er altfor enkelt å skaffa seg eit AS, tilsetje folk og tilby snikkararbeid, røyrleggjararbeid, eller forskaling, for den saks skuld. Det er eigentleg berre å bla opp nokre tusenlappar, og så er det ikkje fleire krav enn det.

Det me føreslår her, er nokså omfattande. På nokre måtar er det litt nytt. Difor ber me om ei utgreiing av dette. Det er nok òg lurt med ei gradvis innføring dersom det skulle verta aktuelt. Men det vert det nok ikkje i denne omgangen. Eg har iallfall ikkje fått nokon signal om at dette kan få fleirtal i dag.

Noko anna vi føreslår, er at krav til lærlingar i anbodsprosessar skal handhevast mykje strengare i tida som kjem, med høgare arbeidsløyse og sannsynlegvis ein større mangel på læreplassar. Dette bør vera spiseleg for fleire parti enn dei som står i innstillinga, då alle parti i andre samanhengar ønskjer å stå fram som sterke forkjemparar for nok læreplassar.

I tillegg til dette stiller eg meg undrande til kva regjeringspartia meiner at hevinga av denne terskelverdien har medført av positive konsekvensar for næringsaktørane. Er det verkeleg sånn at i denne saka held ein argumentet om avbyråkratisering opp mot det å gje marknadstilgang til dei handverksbedriftene som sørgjer for fagkvaliteten og utdanninga til nye fagarbeidarar? Eg håpar ministeren vil gjera skikkeleg greie for kva konsekvensane er av å heva terskelverdien, for dette vert ikkje nemnt med eit einaste ord av regjeringspartia i merknadene i innstillinga.

Med dette tek eg opp forslaget frå SV.

Presidenten: Representanten Solfrid Lerbrekk har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Torill Selsvold Nyborg (KrF) []: Det framlagde forslaget er todelt. For det første gjeld det kor viktig det er med seriøsitet i arbeidslivet generelt og i samband med offentlege anskaffingar spesielt. Det er enkelt å vera samd i sjølve målet om eit seriøst arbeidsliv.

Regjeringa la i 2015 fram ein eigen strategiplan mot arbeidslivskriminalitet, nettopp for å kjempa mot slik uønskt verksemd. I tillegg skal regelverket om offentlege anskaffingar no reviderast saman med partane i arbeidslivet. Også forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter stiller krav om at sentrale arbeidsvilkår er oppfylte.

I Meld. St. 22 for 2018–2019 vart kampen mot arbeidslivskriminalitet trappa opp med mange konkrete tiltak. Summen av igangsette eller planlagde tiltak er med på å nedkjempa den useriøse delen av arbeidslivet. Verksemder som deltek i offentlege anbodsrundar, må tilfredsstilla krava til anskaffingsregelverket, noko som vil gjera det vanskelegare for useriøse å vinna anbod. Å stilla krav til meisterbrev eller liknande for ei rekkje bransjar vil ikkje sikra at dei useriøse verksemdene forsvinn.

Eit utval har bl.a. vurdert om kompetansekrav bidreg til å nå målet, og det er avdekt ulike utfordringar med å stilla slike kompetansekrav. Det er bl.a. vanskeleg å oppnå ein riktig balanse mellom formal- og realkompetanse og samstundes sikra at kravet er i pakt med dei forpliktingane Noreg har etter EØS-avtalen.

Forslaget om eit generelt krav om formell fagkompetanse vil for mange bransjar ikkje vera tenleg. Det kan verta fordyrande og ikkje alltid mogleg å oppfylla. Kristeleg Folkeparti meiner difor at det er andre tiltak som er meir treffande i kampen mot useriøse verksemder og sosial dumping. Kristeleg Folkeparti meiner at kampen mot arbeidslivskriminalitet er godt vareteken av det eksisterande regelverket og ei rekkje tiltak, som smarte innkjøp, jf. Meld. St. 22 for 2018–2019, der trykket vert halde oppe knytt til konkrete tiltak som er retta inn mot nettopp kampen mot arbeidslivskriminalitet.

Eit godt regelverk, oppfølging og kontroll vil også framover vera nødvendig i kampen mot arbeidslivskriminaliteten, og på den måten vil ein styrkja den seriøse delen av marknaden. Kristeleg Folkeparti trur ikkje at forslaget, slik det kjem fram i forslag til vedtak I, vil bidra til å oppnå eit felles mål. Vi vil difor stemma mot dette forslaget.

Når det gjeld forslag som går på kommunane si moglegheit til å tildela lærlingplassar til opplæringsbedrifter, er dette spørsmålet spesielt aktuelt som følgje av koronasituasjonen. Regjeringa arbeider langs fleire spor for å avhjelpa at lærlingar fell ut som følgje av permitteringar. Blant anna har regjeringa sørgt for ein mellombels dispensasjon frå nokre krav knytte til gjennomføring av fagprøva. I tillegg har regjeringa lagt fram forslag om å leggja til rette for enklare tilgang til påbygging til generell studiekompetanse for yrkesfagelevar og lærlingar.

Vidare er økonomiske tiltak knytte til covid-19-pandemien, men også eit meir generelt kompetanseløft i revidert nasjonalbudsjett, viktige tiltak som bidreg til å avhjelpa den situasjonen som mange lærlingar og fagarbeidarar står i.

Forslaget om å stilla krav om lærlingar i verksemder på generelt grunnlag vil ikkje i seg sjølv sikra oss mot kriminalitet elle useriøsitet i arbeidslivet. Skal kommunane påleggjast å fordela lærlingar til opplæringsbedrifter, vil dette krevja eit lovpålegg. Kristeleg Folkeparti har saman med Høgre, Framstegspartiet og Venstre gjennomført eit betydeleg løft for yrkesfaglege utdanningar sidan 2013. Vidare har Utdanningsdirektoratet sett i gang ei evaluering av lærlingkravet i offentlege kontraktar.

Regjeringa har sidan 2013 styrkt yrkesfaga med 700 mill. kr. Den betydelege satsinga på yrkesfaga og rekruttering til handverksyrka er eit viktig tiltak for å styrkja fagkompetansen i utførande ledd.

Kristeleg Folkeparti meiner at ei god tilrettelegging for utdanning og vidareutdanning av faglærte er særs viktig, til liks med kommunal tildeling av plassar i opplæringsbedrifter.

Forslaget om å innføra Oslo-modellen for alle statlege verksemder som utlyser anbod, vil ikkje sikra seriøsiteten. Kristeleg Folkeparti meiner det er andre tiltak som treffer betre for å nå dei felles måla om eit ryddig og seriøst arbeidsliv, og vi vil difor heller ikkje gje vår støtte til forslag til vedtak II.

Statsråd Iselin Nybø []: Vi er i en spesiell tid, og i slutten av mai var om lag 6 pst. av lærlingene – 2 800 personer – permittert eller sagt opp. For regjeringen har det vært viktig at lærlinger ikke skal havne bakpå i opplæringsløpet som følge av koronasituasjonen, og vi har derfor satt i verk og fremmet flere tiltak for å avhjelpe situasjonen. I Utdanningsløftet 2020 foreslår vi bl.a. 300 mill. kr for at flere permitterte og ledige uten fullført videregående opplæring kan fullføre. Vi foreslår også 350 mill. kr til tiltak for lærlinger.

Regjeringen følger løpende med på konsekvensene av viruset. Det er satt i verk mange tiltak for å avhjelpe situasjonen for næringslivet. Mange av disse tiltakene er også relevante for håndverksyrkene og bygg- og anleggsnæringen. Fredag 29. mai la regjeringen fram en rekke nye tiltak, der vi bl.a. foreslår om lag 4 mrd. kr til bygg- og vedlikeholdstiltak. Av disse midlene foreslår vi at 2,5 mrd. kr går til kommunesektoren for vedlikehold og rehabilitering. Dette er tiltak som vil stimulere til økt aktivitet for håndverksyrkene.

Representantforslaget om at regjeringen skal fremme sak om skjerpede seriøsitetskrav i offentlige anbud, herunder forsterkede krav om fagkompetanse i utførende ledd, må ses i sammenheng med regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet.

Vi har et mål om å gjøre markedet mindre for useriøse aktører. Et av virkemidlene er å få offentlige innkjøpere til å velge seriøse aktører, og anskaffelsesregelverket inneholder flere regler som skal bidra til nettopp det. Det er f.eks. begrensninger i antall ledd i leverandørkjeden for kontrakter innenfor bygg- og anleggsbransjen og krav om at ansatte skal ha arbeidsvilkår i samsvar med allmenngjøringsforskrifter eller landsomfattende tariffavtale.

Det er også en plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter for å bidra til et tilstrekkelig antall læreplasser for elever i yrkesfaglig utdanning og et tilstrekkelig antall kvalifiserte arbeidere med fag- eller svennebrev. Anskaffelsesregelverket åpner videre for at oppdragsgiverne kan etterspørre fagkompetanse i sine anskaffelser. Anskaffelsesregelverket skal også ivareta andre viktige hensyn, som kravet til likebehandling og konkurranse, og det må skje en avveining mellom strenge seriøsitetskrav og andre hensyn for å sikre en forholdsmessig og mest mulig treffsikker regulering. Vi har også foreslått flere tiltak knyttet til seriøsitet i arbeidslivet i stortingsmeldingen Smartere innkjøp fra 2019.

Regjeringen planlegger en ny revisjon av strategien mot arbeidslivskriminalitet i 2021, i samarbeid med partene i arbeidslivet. Regjeringen ønsker å gjøre markedet mindre for de kriminelle aktørene ved å hjelpe offentlige innkjøpere, private forbrukere og private virksomheter til å finne fram til seriøse leverandører.

Forslagstillerne foreslår at krav til fagkompetanse i utførende ledd må utvides til å omfatte det private byggemarkedet. Jeg vil i den forbindelse minne om at Byggkvalitetutvalget nylig leverte sin rapport, der de bl.a. har vurdert om kompetansekravene i plan- og bygningsloven bidrar til å nå målet om byggkvalitet og seriøse og kvalifiserte aktører, eller om det er behov for å tenke nytt. Utvalget peker på ulike utfordringer med å stille kompetansekrav, bl.a. det å finne en riktig balanse mellom formal- og realkompetanse som ikke fører til at håndverkere holdes utenfor markedet, og samtidig sikre at kravene er i tråd med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

Det finnes allerede en rekke reguleringer, tiltak og pågående arbeid som skal bidra til å styrke de seriøse aktørene i arbeidslivet og bedre situasjonen for lærlingene.

Til slutt vil jeg takke forslagsstillerne for å løfte opp et viktig tema. Det er et tema som både regjeringen og opposisjonen er opptatt av, for vi ønsker seriøse aktører i dette markedet, og vi ønsker også å løfte opp lærlingene og sikre framtidig kompetanse på de viktige feltene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arild Grande (A) []: Aller først takk for gode ord fra statsråden om å løfte problemstillingen. Statsråden har fine formuleringer knyttet til likebehandling, men det er ikke likebehandling når en bedrift som ønsker å ha fast ansatte, som ønsker å ha fagarbeidere, som ønsker å satse på lærlinger, må konkurrere med aktører som ikke bryr seg om det, og der pris blir det eneste saliggjørende som avgjør hvem som får anbudet. Da er det ikke likebehandling.

Statsråden peker selv på at det ved utgangen av mai var ca. 2 800 lærlinger som var permittert. Vi sjekket i forrige uke, og det var fortsatt 2 420 permitterte. Det går veldig sakte nedover. Her har vi et konkret forslag som kunne skapt trygghet for de permitterte lærlingene, som kunne gjort at opplæringsbedrifter, som satser på fagarbeidere og lærlinger, kunne fått tildelt oppdrag og skapt ro og optimisme. Hvorfor kan ikke regjeringspartiene være med og støtte et slikt forslag?

Statsråd Iselin Nybø []: Her er det litt ulike ting jeg ønsker å svare på, for representanten kommer med ulike påstander. Jeg kan for så vidt være enig i at ofte har pris stor betydning i anskaffelser, og kanskje til og med for stor betydning i anskaffelser. Jeg mener det er rom i det regelverket vi har, for også å vektlegge andre ting, og at det i større grad burde vært gjort.

Nå har vi lagt godt til rette for at lærlinger skal vektlegges. Sånn sett er det også en viktig del av rekrutteringsgrunnlaget.

Når det gjelder forslagene fra representantene som flertallet i komiteen har stilt seg bak, synes jeg regjeringspartiene redegjør godt for hvorfor de ikke stiller seg bak dem i de merknadene som de har til forslaget.

Arild Grande (A) []: Jeg synes det er ganske overraskende at en Venstre-representant, som hører til et parti som ofte har framholdt at de ønsker å bygge opp under de små og mellomstore bedriftene, så glatt ignorerer de problemene som disse bedriftene opplever i dag.

Når det gjelder anskaffelser under terskelverdien på 1,3 mill. kr, er det altfor ofte rammeavtaler som inngås, og det er kun prisen som avgjør hvem som får anbudet. At det ikke er mer oppmerksomhet fra regjeringen på at man må gjøre mer for å sikre at de seriøse bedriftene får oppdrag, er for meg en gåte. Forslaget fra Arbeiderpartiet ligger på bordet. Det er bare å stemme for det, så kan vi faktisk gjøre noe som monner for disse bedriftene.

Et annet spørsmål er: Hva skal til for at lærlingene skal få muligheten til å fullføre, få muligheten til å ta fagbrev, og få muligheten til å få opplæring? Det er jo nettopp i arbeidslivet hos de seriøse bedriftene at de kan få denne muligheten. Hvorfor ser ikke Venstre den sammenhengen når man snakker fint om at man vil sikre lærlingene?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg deler på ingen måte den virkelighetsbeskrivelsen som representanten legger for dagen her. Denne regjeringen har tatt betydelige grep for å sikre flere lærlinger, og jeg synes at representanten Tonning Riise hadde en god gjennomgang. Blant annet har vi økt lærlingtilskuddet betydelig.

Når det gjelder terskelverdien og hvor den skal ligge, er den hevet til 1,3 mill. kr. Det er også en balanse, for det er klart at det å falle inn under det anskaffelsesregelverket medfører også en del arbeid for de aktørene som er involvert. Men hvorvidt det er der den skal ligge, og hvilken effekt det har hatt, ønsker vi å se på. Vi kommer derfor til å evaluere denne hevingen av terskelverdien.

Det jobbes nå med en evaluering av a-krimstrategien, nettopp fordi denne regjeringen er opptatt av at vi skal ha et seriøst arbeidsliv. Vi skal ha seriøse aktører, vi skal ha gode vilkår for dem som jobber der, samtidig som vi skal ha konkurranse i markedet.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Jeg vil heve blikket litt og snakke om hvordan små bedrifter kan nå opp i offentlige konkurranser om anbud – enten de holder til i Randaberg, Flekkefjord, Halden eller Lillehammer, for den saks skyld.

Jeg har hørt fra mange av aktørene selv at det blir vanskeligere og vanskeligere for mange av de små å nå opp i konkurransen, og at mange bedrifter må ansatte egne Doffin-spesialister og søknadsskrivere for å gjøre den jobben – at man må ha gode søknadsskrivere framfor gode fagarbeidere.

Så spørsmålet er: Hva vil statsråden gjøre for at regelverket rundt offentlige anskaffelser blir forenklet, slik at flere små bedrifter kan nå opp i konkurransen om offentlige anbud?

Statsråd Iselin Nybø []: Nå synes jeg representanten er inne på det som er dilemmaet her, det med terskelverdiene. Det er klart at det medfører også betydelige kostnader i og med at det er økt arbeidsmengde når man må gjennomføre de prosedyrene som framgår av regelverket. Det er et dilemma mellom å ha et regelverk som gjør at man får mange aktører inn i konkurransen, altså i markedet, og det å legge til rette for enklere anskaffelser, men da også risikere å skyve flere ut. Det er den balansen vi hele veien må finne, og det er også derfor vi skal evaluere det.

Jeg er opptatt av de små og de mellomstore, og derfor er det også et viktig prinsipp når staten legger ut på anbud, at vi skal dele opp eller begrunne. Noen ganger klarer vi ikke å dele opp, men da skal det begrunnes – nettopp for å få de små og mellomstore aktørene på banen. Det vi har lagt fram nå i denne såkalt fase 3-pakken, er 4 mrd. kr til bygg og vedlikehold, som kommer til å bety mye for det segmentet av næringsdrivende.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Regjeringspartiene stemmer imot alle forslag til strengere seriøsitetskrav. Statsråden har ikke gitt sin mening om de forslagene som forelå, som hun skulle svare på. En henviser til en rekke departementer. Som saksordfører fremmer jeg forslag om en «Lille-Doffin» for å klargjøre regelverket. Det burde være en fordel, ikke minst for små og mellomstore bedrifter, at en har et sånt regelverk. Vi får ingen støtte for det. Det ville kunne oppfylle Fremskrittspartiets krav her ved at en fikk en forhåndsgodkjenning.

Så sier statsråden at regjeringa vurderer strengere seriøsitetsbestemmelser opp mot «andre hensyn». Hvilke «andre hensyn» er det som trumfer våre forslag til strengere seriøsitetsbestemmelser?

Statsråd Iselin Nybø []: Først: Jeg mener at jeg har svart på Stortingets spørsmål skriftlig. Jeg mener at jeg også svarte på det i innlegget mitt. På den ene siden ønsker vi jo at folk skal ha fag- og formalkompetanse. Samtidig ønsker vi heller ikke å utestenge dem som har opparbeidet seg erfaring og har en realkompetanse. Her er det en balanse vi må finne. Vi ønsker å ha storaktører, men vi ønsker også å ha små aktører. Vi ønsker å legge til rette for et anbudsregelverk som gjør at vi har konkurranse på markedet, men som samtidig ikke har for høye transaksjonskostnader. Og det er denne balansen vi hele veien jobber med, og som vi også har vurdert. Men når vi gjør endringer, har vi behov for å se på og evaluere hvilke effekter det har hatt. Det er derfor vi skal se på og evaluere denne hevingen av terskelverdien. Det er derfor vi skal revidere a-krimstrategien, for dette er et kontinuerlig arbeid.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er så mye snakk om å revidere strategier at det halve kunne være nok. Det er veldig diplomatisk sagt.

Det som står i denne innstillinga, er at vi trenger alle former for selskaper, og Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV sier at for å sikre alle former for selskaper må regelverket være noe ulikt for å sikre seriøsiteten, samtidig som en sikrer alle selskaper framover. Så de hensyn som statsråden trekker fram her, har vi ivaretatt fra opposisjonens side på en fullgod måte.

Mitt spørsmål er: Vi har forslag om krav om mesterbrev for håndverksanbud. Statsråden var inne på forpliktelser etter EØS-avtalen. Er det slik at det å innføre krav til mesterbrev er i strid med EØS-avtalen?

Statsråd Iselin Nybø []: Her var det en del ting jeg må få lov til å imøtegå. Det kan jo ikke være sånn – eller det kan jo være sånn i opposisjonens øyne – at man har funnet sannheten og svaret, og det er den eneste veien å gå. Jeg for min del er opptatt av å evaluere de endringene vi gjør, så når vi hever terskelverdien, må vi gjennomføre en evaluering nettopp av det for å se konsekvensene av det vi gjør. Når vi skal revidere a-krimstrategien, er det jo ikke for å revidere, det er fordi verden forandrer seg, verden utvikler seg, fordi vi ser et behov der ute, et syn jeg også oppfatter at arbeidslivets organisasjoner deler. Så jeg mener at det å være i en utvikling på dette området er viktig, nettopp fordi ting endrer seg.

Når det gjelder mesterbrev, har det vært sett på, og det er ulike problemstillinger som kan gjøre det vanskelig.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Til oppfølging av førre replikant kan eg minna statsråden på at i Tyskland har dei eit krav om meisterbrev i byggfaga, som ho godt kan kikka på. I tillegg til det vil eg tora å påstå at i enkelte delar av landet, i nokre fag, er det nettopp dei små handverksbedriftene der bedriftsleiaren har meisterbrev, som står for det aller meste av lærlinginntaket og utdanninga i faget – kanskje så mykje som 90 pst. av alle lærlingar i enkelte fag i byggjenæringa.

Kan statsråden gjera greie for kva ho trur kan vera positive verknader av eit krav til meisterbrev for bedriftleiarar i byggjenæringa – eller eit krav til annan type kompetanse?

Statsråd Iselin Nybø []: Det er et godt spørsmål. Jeg skulle gjerne sett at representanten sendte et skriftlig spørsmål om det, for dette har det vært sett på, og det er litt ulike problemstillinger med hensyn til å gjennomføre dette. Men jeg tror representanten når hun sier at det gjør de i Tyskland, og også at det har en positiv effekt for lærlingopptaket og utdanningen av den kommende generasjonen med håndverkere. Men hvis representanten vil ha detaljer om utfordringene knyttet til mesterbrev her, har vi en rapport fra et utvalg som jeg kan dele med representanten.

Presidenten: Det vil da bli ringt til votering. De gjenstående talerne i sak nr. 32 vil få ordet etter at voteringen er avsluttet.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det sentrale i denne saken er håndverkere, det er praktisk utdanning. Etter det som er sagt i alle innledningene, fant jeg behov for å presisere noen grunnleggende ting.

For det første: Senterpartiet er en sterk tilhenger av teoretisk utdanning, men enhver teoretisk utdanning har som formål at en skal bli en dyktigere praktiker. Det bør være en læresetning som i mye større grad er framme ved læreinstitusjonene våre og innenfor arbeidslivet. Senterpartiet er en varm forsvarer av de praktiske yrkene. De praktiske yrkene har i dag en altfor lav respekt både økonomisk og ikke minst sosialt. Det erfarer en veldig raskt når en er i ungdomsflokkene og spør ungdom hva de vil utdanne seg til. Det er en altfor stor flokk som ser på høyere universitetsutdanning som det rette – personer som har interesse og legning for praktiske fag, men som ut fra erfaring ser at det ikke har den framtid som de høyere utdanningene har.

Hva er det som har skapt denne situasjonen? Jo, det viktigste er at vi har fått et helt nytt arbeidsliv, et helt nytt arbeidsmarked som følge av at Stortinget ikke lenger har kontroll på arbeidsinnvandringen fra land utenfor Norden, fra land hvor lønns- og arbeidsvilkår er svært mye dårligere, hvor arbeidsledigheten er svært høy, og hvor det er en rekke flinke ungdommer som sjølsagt er interessert i å arbeide i Norge til en betaling som er langt lavere enn det norsk ungdom trenger for å leve et godt liv.

Derfor er Senterpartiets første krav at vi har en kontrollert arbeidsinnvandring med faste ansettelser og fast bosted, og videre at vikarbyråer erstatter bemanningsbyråer. Det skal ikke være adgang til å bruke slike byråer i andre tilfeller enn der vikarbyråene erstatter bestemte stillinger som følge av at en enten er sjuk, er under utdanning, eller er i svangerskapspermisjon. Videre er det behov for å allmenngjøre flere tariffavtaler, og det er behov for å innføre kollektiv søksmålsrett igjen. Det er altså et svært behov for å ha en storrengjøring i norsk arbeidsliv, og dette er kjernen i Senterpartiets storrengjøring i arbeidslivet.

Det er mange nå som har snakket om stolte fagarbeidere, å velge de seriøse. Høyre har snakket om at det er et betydelig løft for yrkesutdanningene. Veldig mye av dette er det ikke mulig å få ordentlig dreis på før vi får lønns- og arbeidsbetingelser for disse ungdommene som er på nivå med det man har ellers i samfunnet. Og når representanten Meininger Saudland fra Fremskrittspartiet sier at Fremskrittspartiet alltid har stilt opp for de praktiske yrkene – ja, en har snakket mye, men når det kommer til stykket, er partiet for en ukontrollert arbeidsinnvandring, og det slår beina under det meste av det som Fremskrittspartiet ellers snakker om.

Arild Grande (A) []: Noen prøver, som vanlig, å gjøre denne debatten til en EU/EØS-debatt. Det er det ingen grunn til, for på akkurat det området vi nå snakker om, har Stortinget, fylkeskommunene og kommunene full frihet til å bestemme hvordan man skal rigge arbeidslivet. Når det gjelder innkjøp under terskelverdien på 1,3 mill. kr, er det andre krav som kan rettes, der man sikrer fagarbeidere, der man sikrer lærlinger, der man sikrer et seriøst arbeidsliv, og der man sikrer at det snakkes norsk mellom nøkkelpersonell. Det er det full mulighet til. Dette er ikke en debatt som blir påført oss av et internasjonalt regelverk, dette er en debatt som blir påført oss fordi vi har kommuner, fylker og også en stat som ikke tar det ansvaret man har for å sikre et trygt og rettferdig arbeidsliv for alle.

Det kan være gode grunner til å diskutere forslaget fra Senterpartiet og SV om å ha noen form for krav til fagkompetanse innenfor det faget man ønsker å opprette en bedrift i. Tyskland har det. Arbeiderpartiet vil gjerne være med på å diskutere det framover, men forslaget, slik det er fremmet, er veldig uklart formulert. Derfor anbefaler vi at vi jobber på tvers av partigrensene for å diskutere hvordan vi kan ta noen steg videre. Men vi stemmer altså mot et forslag som ikke framstår særlig avklarende.

Fra Høyre og Kristian Tonning Riise er det mye selvskryt om satsing på yrkesfag, men folk trenger jobb. Man hevder at for å løse dette skal man satse mer i kampen mot arbeidslivskriminalitet, og her er offentlige innkjøp viktig. Ja, det er helt riktig, men det kommer jo ingen forpliktelser fra regjeringspartiene. Planen om innsats mot arbeidslivskriminalitet skal revideres neste år. Det er ikke noen hjelp til de bedriftene som i dag lurer på om man har oppdrag til sine ansatte i morgen. Dessuten gjelder dette mer enn arbeidslivskriminalitet. Det handler om useriøsitet, sosial dumping og hva vi kan gjøre for ikke bare å fokusere på straff og sanksjoner, men for faktisk å prioritere de seriøse bedriftene, sånn at de kan vinne oppdrag i stedet for å bli utkonkurrert.

Vi reagerer også på at man snakker så varmt om at man må sikre en videregående opplæring som er mer praktisk rettet og mindre teoretisk. Ja, hvor skal man lære faget? Hvor skal man sørge for at man får en mer praktisk rettet opplæring? Jo, det er der lærlingene finnes i dag, i de små og mellomstore bedriftene, i den seriøse delen av arbeidslivet. Det innser ikke høyresiden, derfor stemmer de imot våre forslag, men vi skal stå på videre for storrengjøringen i arbeidslivet.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Min gode kollega Yassine Arakia i Oslo Høyre er yrkesfaglærer, og under denne debatten har han sendt en melding hvor han spør om vi kunne tenke oss å støtte opp under at de som i dag er lærlinger og ikke får fullført utdannelsen sin, skal kunne få lov til å fullføre den i løpet av sommeren og kanskje fram mot jul. Han har stilt byrådet i Oslo spørsmål om dette, og de har foreløpig ikke svart, selv om det er stilt to ganger. Man skal ikke bare ha en arbeidsplass, man skal også få lov til å beholde lærlingplassen, men det er ikke så viktig for byrådet i Oslo.

Selv om det sies her at det er bred politisk enighet om viktigheten av å sikre rekrutteringen til håndverksfagene, og at unge ser på det som en attraktiv karrierevei med en trygg jobb og anstendige arbeidsforhold i den andre enden, er det under denne regjeringen at man har ført en politikk som har ført til en tilstrømming til nettopp disse yrkesfagene. Etter at Solberg-regjeringen tiltrådte, har kampen for et seriøst arbeidsliv blitt trappet betydelig opp. Det var også Høyre som i Oslo begynte arbeidet i byrådet, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, med det som etter hvert ble den mye omtalte Oslo-modellen med krav til bl.a. lærlinger ved offentlig anbud og begrenset antall ledd i leverandørkjeden. Dette ble foreslått i 2015 og innført i 2017.

Jeg står her med krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Her er mange av de kravene som man etterlyser, og som man tror at Arbeiderpartiet har innført i Oslo. Det er ikke bare laveste pris som er saliggjørende, det er det beste forholdet mellom pris, kostnad og kvalitet. Man har krav til attest for skatt og merverdiavgift, og det kan stilles kvalifikasjonskrav til leverandøren. I 2017 kom det krav om lærlinger og maksimalt to ledd i leverandørkjeden. Det er bl.a. også stilt krav om at faglærte håndverkere skal stå for minimum 40 pst. av arbeidede timer, og i Oslo mener jeg å huske at det er innført 50 pst. av disse. Det er innført krav om at kommunikasjon mellom nøkkelpersoner i prosjektet skal foregå på norsk. Det er innført krav om at alle skal ha lett synlig gyldig HMS-kort, og det er også krav om pliktig medlemskap i Startbank, som er et frivillig leverandørregister, som er opprettet etter initiativ fra byggenæringen. – Så det systemet man har i Oslo, skiller seg ikke nevneverdig fra hva regjeringen allerede gjør.

Denne regjeringen har tatt seriøsitetskrav på alvor fra dag én, noe som nå gir resultater, og i tillegg sørget for et betydelig løft for yrkesfag og lærlinger som nå også gir resultater. Både antallet og andelen som går på yrkesfag er økende, og det er satt nye rekorder i antallet og andelen yrkesfagelever med læreplass i bedrift. Vi mener med andre ord at regjeringens politikk er bedre egnet til å øke rekrutteringen til håndverksyrkene enn dette representantforslaget.

Presidenten: Representanten Arild Grande har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Arild Grande (A) []: Det er riktig at mange kommuner har gode seriøsitetskrav når man kjøper inn gjennom offentlige anskaffelser, som jeg påpekte i mitt innlegg. Problemet i mange kommuner er at når man inngår rammeavtaler under terskelverdien på 1,3 mill. kr, har man i veldig mange tilfeller ikke de samme seriøsitetskravene. Det er når man er over terskelverdiene at man ofte benytter disse seriøsitetskravene. Derfor sier håndverksbransjen til oss at selv om mange kommuner har gode seriøsitetskrav i bunnen, så treffer ikke det når man har disse mindre vedlikeholdsoppgavene man ofte inngår rammeavtaler for. Derfor ville vårt forslag ha bidratt positivt.

Jeg skulle gjerne ha ønsket at vi kunne fått mulighet til å diskutere med statsråden hva som skal til for å sikre lærlingene oppdrag allerede til høsten. Folk er bekymret. Det har vi dessverre ikke fått noe svar på, men vi skal jobbe videre for lærlingene våre.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 32.

Votering, se tirsdag 9. juni

Med det er dagens kart ferdigbehandlet. Ber noen om ordet før møtet heves? – Så synes ikke og møtet er hevet.

Forrige kapittel
Neste kapittel