Hårek Elvenes (H) [10:01:32] (ordfører for saken): Ombudsmannsnemnda for Forsvaret har gjennom sitt arbeid i 2019 ønsket å belyse følgende hovedtemaer: mobbing og seksuell trakassering, personellet, verneplikten og veteranarbeidet. Det er betryggende å se at Ombudsmannsnemnda erfarer svært mye positivt under sine befaringer i Forsvaret. Nemnda slår følgende fast:

«Det utvises godt lederskap med tydelige holdninger, stor arbeidsvilje, og hovedsakelig et godt arbeidsmiljø. De vernepliktige soldatene har høy motivasjon, og bidrar svært godt sammen med de ansatte med å løse pålagte oppdrag.»

Dette stemmer godt overens med befolkningens inntrykk av Forsvaret. Forsvaret løser sitt oppdrag og tar vare på sine menn og kvinner.

Forsvaret er en stor etat og har naturlig nok en del utfordringer å ta tak i. Ombudsmannsnemndas rapport for 2019 har i større grad vektlagt arbeidet med å forebygge mobbing og seksuell trakassering, den såkalte MOST-undersøkelsen. Denne undersøkelsen, gjennomført høsten 2018, har vært svært viktig for å avdekke mobbing og uønsket seksuell atferd i Forsvaret. Undersøkelsen omfattet om lag 15 000 ansatte og vernepliktige i etaten og avdekket til dels svært alvorlige funn knyttet til vold, seksuelle overgrep og mobbing blant Forsvarets ansatte og vernepliktige.

Ombudsmannsnemnda har uttrykt tilfredshet med arbeidet i etterkant av denne rapporten. Det bør likevel forventes at arbeidet med å forebygge og avdekke vold, mobbing og seksuell trakassering fortsetter med uforminsket styrke. Derfor imøteser jeg den neste MOST-undersøkelsen, som etter planen skal gjennomføres til høsten.

Hva gjelder Forsvarets personell, registrerer nemnda at verneplikten og førstegangstjenesten fortsatt har høy status, men at en relativt liten andel av årskullene, kun ca. 7 400 kvinner og menn, gjennomfører førstegangstjenesten. Kvinneandelen er stigende og utgjorde i 2019 ca. 20 pst.

Ombudsmannsnemndas rapport peker på utfordringer knyttet til brudd på arbeidstidsbestemmelsene for de vernepliktige mannskapene. Nemnda bemerker at den langsiktige løsningen på dette må bli mer mannskap. Det er også regjeringens anbefaling. Jeg oppfatter at det fra et bredt politisk flertall i denne salen er et ønske om å styrke personellet i Forsvaret gjennom flere reservister, flere vernepliktige og økt antall årsverk. Derfor legger regjeringen i sin framlagte langtidsplan opp til en økning med 3 000 vernepliktige, 2 200 årsverk og 1 000 flere reservister i løpet av de neste åtte årene. Blir denne styrkingen gjennomført, vil det helt klart avbøte situasjonen.

Ombudsmannsnemndas rapport tar også for seg veteranarbeidet i Forsvaret. Nemnda viser til det gode tverrpolitiske arbeidet som er gjennomført de siste ti årene, fra og med framleggelsen av St.meld. 34 for 2008–2009 til den nylig framlagte veteranmeldingen som Stortinget skal behandle til høsten. Gjennom disse meldingene og den pågående oppmerksomheten knyttet til veteranene og deres arbeid og samfunnets behov for å verdsette dette arbeidet, er det ingen tvil om at statusen til og vilkårene for veteranene har blitt bedret de siste ti årene – som en tverrpolitisk innsats av både foregående regjeringer og den nåværende.

Ombudsmannsnemnda peker også på hvordan flere forhold bør forbedres og behovet for på en bedre måte å ivareta personellet som tjenestegjør i internasjonale operasjoner. Det stiller jeg meg helt og fullt bak. Dette er også omtalt i den veteranmeldingen som nylig er lagt fram, og det er særdeles viktig at det blir fulgt opp.

I sum vil jeg si at Ombudsmannsnemndas rapport konkluderer positivt. Samtidig er det viktige utfordringer som der er påpekt, som jeg er sikker på vil bli fulgt opp, og som jeg imøteser oppfølgingen av i det kommende år.

Jette F. Christensen (A) [10:06:52]: Jeg vil takke saksordføreren for et grundig arbeid, men det er to ting jeg ikke helt skjønner.

For det første: Når det kommer til arbeidstidsbestemmelser, skriver komiteen:

«Komiteen noterer seg nemndas bemerkning om at den langsiktige løsningen på dette vil kreve at Forsvaret rekvirerer tilstrekkelig antall mannskaper for å bemanne alle tjenestefunksjonene.»

Problemet med det er at utdannet personell er noe man ikke bare kan rekvirere. Man kan ikke gå og kjøpe det på butikken, man må faktisk utdanne personell. Jeg bare registrerer at regjeringspartiene ikke er med på merknaden som har skissert opp at mer utdanningskapasitet i Forsvaret må prioriteres for å løse problemet. Det synes jeg er rart.

Regjeringspartiene har med rette trukket fram verdien av MOST-undersøkelsen og er for at arbeidet med å forebygge og avdekke vold og seksuell trakassering fortsetter. Det er strålende. Men her vil jeg legge til at Ombudsmannen for Forsvaret i seg selv er en avgjørende faktor for at denne undersøkelsen kunne gjennomføres på den måten den er blitt gjort på. Ombudsmannen har laget et rom der det er lov å si fra i en kultur der det tidligere ikke var det. Det er viktig arbeid, og det fortjener all honnør.

Regjeringspartiene skriver at de ønsker en MOST-undersøkelse velkommen, og det gjør vi også, men da er det viktig at den nye rapporten ikke bare beskriver situasjonen og avdekker tilfeller, men også tiltakenes effekt, altså de tiltakene Forsvaret har satt i verk for å bøte på problemet. Da forstår jeg ikke hvorfor ikke regjeringspartiene er med på merknaden fra SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet der vi skriver at en dårlig kultur i Forsvaret vil ha en negativ konsekvens for forsvarsevnen og nasjonal trygghet, og at man derfor må legge til rette for en god kultur og rette opp i eksisterende utfordringer.

Det er umulig for meg å skjønne hvorfor en ikke vil være med på det vi skriver om at tiltakene Forsvaret har satt i verk, må bli fulgt opp. Vi skriver at effekten på tiltakene må bli evaluert. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke alle er med på det. Vi setter ikke i gang tiltak for at det skal se ut som om vi gjør noe, vi setter i gang tiltak fordi vi vil at de skal virke. Det er ikke konseptet vasking vi er opptatt av her, det er konseptet reint.

Ledere i Forsvaret er allerede på god vei til å bygge en sunn kultur. De går foran, og de leder an. Den mest rørende talen jeg har hørt mot seksuell trakassering, var av Sjef Sjøforsvaret på Haakonsvern. Den kom spontant som svar på et spørsmål om hva han ville gjøre for å rette opp det som hadde kommet fram i MOST-undersøkelsen. Han sa at seksuell trakassering oppstår i hodet på noen som tenker feil, og vokser i en kultur som godtar det. Han og folkene hans i Marinen trenger ryggdekning for at det arbeidet de legger ned for å bekjempe dette hver eneste dag, er viktig å bruke tid på – for det er det.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:10:18]: Jeg må innrømme at jeg egentlig ikke hadde tenkt å ta ordet i denne saken, men jeg gjør det likevel – ikke for at Fremskrittspartiet også skal på banen, men jeg har noen saker jeg ønsker å ta opp.

Verneplikten: Det står at 12–13 pst. avtjener verneplikt. Det er et veldig lavt volum. Det burde vært langt høyere – ikke bare fordi Forsvaret trenger det, men fordi samfunnet trenger folk som avtjener verneplikten i større grad enn i dag. Det har stor betydning for samfunnet at flere er inne i Forsvaret, både for forståelsen av Forsvaret og for forståelsen av samfunnet generelt sett. Det at det sannsynligvis – uten at jeg er skråsikker på det – er de best kvalifiserte, de som på en måte lykkes best i samfunnet, og som kanskje også kommer fra de beste hjemmene, som faktisk avtjener verneplikten, synes jeg er synd. Det burde vært annerledes. Det burde vært slik som det er i USA og andre steder, at det å være i Forsvaret faktisk er en mulighet til å lykkes i samfunnet. Og det burde legges bedre til rette for å se dette i en helhet.

Når det gjelder veteranarbeidet, er jeg saksordfører for veteranmeldingen til høsten, og jeg ser frem til det arbeidet. Jeg har fått mer og mer forståelse for betydningen av det. Det er mange veteraner i dette landet som fortjener oppmerksomhet, og så er det sånn at man blir veteran ganske tidlig fordi man avslutter karrieren ganske tidlig og blir veteran resten av livet. Det gjør at det er en stor gruppe der ute som trenger å bli ivaretatt på alle mulige måter.

Og til det som gjelder MOST-undersøkelsen: Der står det at man skal ta mobbing og seksuell trakassering på alvor, og at man skal ivareta beskyttelse av alle som er involvert. Jeg stusser over det, for dette er noe man hører hver eneste gang, men hva skjer med dem som faktisk blir tatt for mobbing og seksuell trakassering? Det står aldri noe om det. Hva skjer med dem? Blir de oppsagt? Får det konsekvenser for dem? Eller blir de omplassert? Får de litt tilsnakk og så er de tilbake i Forsvaret, eller hva er det som faktisk skjer? Det ønsker jeg også å få klarhet i fra forsvarsministeren. Hvilke konsekvenser får det faktisk å mobbe og drive med seksuell trakassering? Uten konsekvenser vil dette fortsette.

Liv Signe Navarsete (Sp) [10:12:44]: Ombodsmannsnenmda for Forsvaret er ein viktig kontrollfunksjon for Stortinget. Det utvalet som er oppnemnt på bestilling frå Stortinget – Harberg-utvalet, eller Hareide-utvalet var det kanskje før – gjer ein viktig jobb, og det er òg viktig at me som politikarar får vere med i prosessen med å lage ombodsmannsnemnda til ein så god kontrollinstans som mogleg.

Det er òg interessant å lese rapporten frå Ombodsmannen for Forsvaret, og eg vil framheve nokre punkt. Fleire har nemnt rapporten om mobbing og seksuell trakassering, MOST-rapporten, som Ombodsmannsnemnda har jobba særleg med dei siste åra. Rapporten avdekka mange kritikkverdige forhold. Ein dårleg kultur i Forsvaret vil ha negative konsekvensar for forsvarsevna og den nasjonale tryggleiken, og difor må arbeidet med å leggje til rette for ein god kultur og dessutan rette opp i eksisterande utfordringar vere ein prioritet. Det må òg ha konsekvensar, som førre talar tok opp, dersom ein mobbar eller trakasserer andre i Forsvaret, som elles i samfunnet. Forsvaret har sett i verk ei rekkje tiltak, og det er sjølvsagt svært viktig at dei vert følgde opp. Det er òg viktig at effekten vert evaluert, og at det vert gjennomført nye undersøkingar, slik at ein følgjer utviklinga nøye.

I dei siste årsrapportane til Stortinget har det vore tydeleg frå nemnda at det er ein ubalanse mellom tilgjengeleg personell og dei oppgåvene som Forsvaret er forplikta til å gjennomføre. Dette fører til stor arbeidsbelasting på personell, brot på arbeidsmiljølova og dessutan utfordringar med å halde på personellet på grunn av høg belasting over tid. Dette er svært alvorleg, og personellsituasjonen i Forsvaret må finne si løysing snarast.

Utdanningskapasiteten i Forsvaret er òg for låg. Det er stor uro i Forsvaret over at den eksisterande styrkestrukturen ikkje vert oppfylt. I Heimevernet vert det m.a. vist til ei underdekning på 1 000 lagførarar, og i dag kan ein lese i media at Heimevernet til og med kanskje ikkje skal ha øvingar resten av året, grunna innsparingar i Forsvarsdepartementet. Det står ikkje i denne rapporten, men eg måtte nemne det. Kanskje statsråden kan kvittere ut nokre av dei spekulasjonane som ein kan lese om i dag?

Det låge talet på dei som er inne til førstegongsteneste kvart år, gir òg uro for oppfylling av styrkestrukturen. Utdanningskapasiteten i Forsvaret i dag må styrkjast ettersom det i dei komande åra vil vere ein trong for å utvide strukturen ytterlegare.

Senterpartiet er glad for at Forsvaret i 2019 arbeidde spesielt med rekruttering frå dei minst befolka områda i landet. I tillegg er det òg eit aukande tal med yrkesfagleg bakgrunn som må vurderast for gjennomføring av førstegongstenesta. Sett i lys av den utfordrande personellsituasjonen er dette ei positiv utvikling som vil kunne ha positiv innverknad på m.a. ståtida i Forsvaret. Det er ein ny måte å tenkje på, men eg meiner det er ein rett måte å tenkje på.

Veteranane våre må takast godt vare på. Dei har gjort ein viktig jobb for landet, og dei må ha føreseielege rammer for korleis regjeringa skal utøve politikken, men òg korleis Stortinget skal gi rammene for det. Det er difor trist å lese at talet på førespurnader til ombodsmannens kontor som omhandlar veteranar, er aukande. Tema som vert tekne opp, er sein sakshandsaming hjå Nav, Statens pensjonskasse og andre. Dette er ein situasjon Senterpartiet meiner ein må ta tak i, og som det er mogleg å betre. Veteranane har gjort ein innsats for landet vårt, og dei har gjort ein innsats for sikkerheit i inn- og utland. Dei må ikkje kome i den situasjonen at dei ikkje får den hjelpa dei treng frå storsamfunnet når dei treng det.

Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:17:37]: La meg begynne med å takke Ombudsmannsnemnda for å ta opp sentrale og viktige saker, saker som også jeg er opptatt av.

Det er grunn til å rose komiteen for å ha etterspurt temaet mobbing og trakassering i fjorårets innstilling. Ombudsmannsnemnda har viet temaet betydelig plass i sin innberetning i år. Nemnda sier seg tilfreds med de tiltakene Forsvaret har iverksatt for å håndtere og motvirke mobbing og trakassering.

I 2020 vil Forsvaret gjennomføre en videreutviklet undersøkelse om mobbing og seksuell trakassering. Det vil øke kunnskapsgrunnlaget, noe som kan tydeliggjøre behovet for eventuelle nye tiltak. I tillegg håper jeg at denne prosessen vil bidra til større åpenhet, slik at enda flere våger å melde fra om uønskede hendelser.

Arbeidet med å bekjempe mobbing og seksuell trakassering er et kontinuerlig arbeid, som både Forsvaret og regjeringen tar på største alvor. Målet er at ingen skal utsettes for mobbing eller trakassering. Jeg støtter nemndas vurdering om at personellstrukturen må være bærekraftig. Det er en av grunnene til at vi har iverksatt store og viktige omstillingsprosesser i inneværende langtidsperiode. Målet med omstillingen har vært økt operativ evne og en bærekraftig forsvarsstruktur. Jeg har stor forståelse for at omstillingsprosesser er krevende for personellet, men jeg har også stor tro på at de vil se verdien av reformene når de gir økt operativ evne.

Samtidig må vi jobbe for å styrke robustheten. Det er derfor regjeringen i den framlagte langtidsplanen har foreslått å styrke Forsvaret. Forsvaret bør styrkes med 550 flere ansatte de fire første årene, og 700 flere vernepliktige. I tillegg vil vi øke aktiviteten for reservister i styrkestrukturen. Vi vil også videreutvikle samarbeidet med andre aktører. Samlet sett vil dette bidra til å styrke Forsvarets beredskap og utholdenhet.

Jeg ser alvorlig på at det forekommer brudd på arbeidstidsbestemmelsene for de vernepliktige. Forsvaret jobber nå med å iverksette tiltak, og jeg har stor tiltro til at Forsvaret gjør sitt ytterste for å ivareta de vernepliktige. Vi foreslår også å utvide ordningen med 16 måneders førstegangstjeneste også for Luftforsvaret og Sjøforsvaret, på samme måte som vi allerede har gjort det for Hæren. 16 måneders tjeneste vil være aktuelt for avdelinger med høye krav til kompetanse og samtrening. Med dagens praksis driver flere av de operative avdelingene med grunnleggende soldatutdanning. Det er viktig å styrke fleksibiliteten og vernepliktens relevans for bemanning av stående avdelinger. Regjeringen anbefaler derfor at grunnleggende soldatutdanning skal gjennomføres utenfor de operative avdelingene. Summen av disse tiltakene vil gradvis gi Forsvaret en betydelig styrket personellsituasjon i tida framover.

Nemnda peker på at ivaretakelsen av veteranene har blitt betydelig styrket gjennom de siste ti årene. Det er jeg glad for. Dette er et resultat av systematisk arbeid fra flere regjeringer. Samtidig løfter nemnda fram noen utfordringer som det er viktig å ta tak i. Etter at Ombudsmannsnemndas rapport ble levert, har regjeringen oversendt den nye veteranmeldingen til Stortinget. Meldingen adresserer mange av de samme utfordringer som nemnda peker på. For å gjøre hverdagen lettere for veteranfamiliene vil regjeringen bl.a. innføre kompensasjon for ekstra hjemmedager med syke barn. Vi vil også gi kompensasjon for foreldrepermisjon som veteranene ikke får tatt ut på grunn av tjeneste. Familiene vil også få tilbud om parsamtaler før utreise i regi av familievernkontorene. Nemnda peker videre på behovet for økt forskning. Regjeringen vil bidra til mer forskning, bl.a. om hvordan utenlandstjenesten påvirker psykisk helse, veteranenes levevilkår og familielivet, spesielt for barna.

Jeg er glad for det gode arbeidet Ombudsmannsnemnda gjør for våre veteraner. Antallet henvendelser fra veteranene viser at nemnda fyller et behov. Jeg støtter derfor nemndas forslag om å endre mandatet og instruksen, slik at dette kan inngå som en formell del av ombudsmannens arbeid.

Avslutningsvis vil jeg benytte anledningen til å rette en stor takk til alt personell i Forsvaret for den jobben de gjør. Som nemnda framhever, viser Forsvarets personell en holdning, en ansvarlighet og en lojalitet som er imponerende. Jeg ser det som et privilegium å få lov å være statsråd for en sektor med så mange dyktige mennesker, både ansatte og vernepliktige.

Liv Signe Navarsete (Sp) [10:32:58] (ordførar for saka): Prop. 78 S for 2019–2020 omhandlar godkjenning av to nye prosjekt samt endring av kostnadsramme for eit tidlegare godkjent prosjekt. Eg vil fyrst takke komiteen for godt samarbeid før eg går gjennom kva prosjekt me snakkar om.

Det skal skaffast fem artillerilokaliseringsradarar med tilhøyrande pansra køyretøy, logistikk og materiell for utdanning. Radarane skal erstatte gamle radarar som har nådd sin teknologiske levealder og er modne for utskifting. Radarane gir Hæren kapasitet til å lokalisere og skyte fiendtlege våpensystem raskt og nøyaktig og svare med moteld. Det nye systemet vil kunne gi støtte til operasjonar nasjonalt og internasjonalt og auke operativ tilgjenge og evne. Det vil i samband med kjøpet verte stilt krav om å inngå ei avtale om forsvarsindustrielt samarbeid med leverandøren innan hovudkontrakten vert signert.

Det neste investeringsprosjektet omhandlar å utbetre taksebane Y og A4–A7 på Ørland flystasjon. I 2017/2018 vart det gjennomført kjerneboringar av taksebane Y ved Ørland flystasjon som viste at underliggjande asfaltlag hadde skadar etter bruk av kjemikaliar for avising av banedekket over mange år. Det er difor behov for å skifte ut asfaltdekket og taksebane Y og A4–A7. Det vil i den samanheng også verte utført andre utbetringar: etablering av ei ny lyssetting langsmed taksebanane, rette opp avvik på eksisterande tverrfall for vassavrenning på taksebane Y og etablere betongfundament for flytting av dei mobile bremsevaiersystema ut av tryggingssona langs taksebane Y, samt utvide den effektive banebreidda til taksebane Y frå 22,5 meter til 33 meter og auke bereevna til tryggingsområdet langs taksebane Y til å møte krava til naudrullebane og reserverullebane, i samsvar med NATO sine krav.

I proposisjonen ligg det også forslag om å auke kostnadsramma for fasilitetar for maritime patruljefly på Evenes flystasjon med 558 mill. kr. Byggeprosjektet inneber etablering av ein hangar med plass for tre maritime patruljefly, P-8A, der to plassar er knytte til vedlikehald og ein til vask av flya. Vidare inneheld prosjektet administrative fasilitetar for både flyskvadronen og vedlikehaldsskvadronen, ulike verkstadfasilitetar for P-8A, teknisk lager og verkstad- og lagerfasilitetar for bakkeutstyr og redningsutstyr. I tilknyting til desse fasilitetane vert det etablert tre plassar for oppstilling for P-8A, plattform for lasting av ammunisjon og utandørs spyleanlegg for flya.

Så litt til partistandpunkt. Senterpartiet kjem til å røyste for dei to fyrste prosjekta. Senterpartiet kjem derimot til å røyste imot å auke kostnadsramma for MPA-prosjektet på Evenes. Årsaka er at det på noverande tidspunkt er altfor mange uavklarte element kring dette prosjektet.

I fjor stod forsvarsministeren på talarstolen i Stortinget og garanterte at alle kostnadar var under kontroll, og at det ikkje kom til å verte kostnadssprekk i prosjektet. Representanten Marianne Marthinsen sa til og med frå talarstolen at det var det som avgjorde korleis Arbeidarpartiet røysta for eitt år sidan. Forsvarsministeren sa: «[v]i har ingen kunnskap om at vi vil ha noen økende kostnader nå, vi har ingen kunnskap som tilsier at vi får noen kostnadssprekk.»

Men her er me, eitt år seinare, og prosjektet vert forseinka med eitt år, og kostnadsramma må aukast med 558 mill. kr – så langt – noko som gjer at prosjektet er 100 mill. kr frå å nå kostnadsramma før det er begynt. Løyvet frå Luftfartstilsynet er ikkje endeleg. Ein må måle turbulens i 1,5 år for å forsikre seg om at plasseringa ikkje bryt med internasjonale tryggleiksstandardar. Det er ikkje avklart om det er plass til alliert hangar. Det er stor uklarheit om korleis ein skal halde rullebana operativ gjennom heile året. Det er for mange uavklarte element som ein ikkje veit kostnadsomfanget av på noverande tidspunkt. Og tru meg, me har stilt spørsmål.

Eg meiner det er alvorleg, og eg stiller meg undrande til at ikkje fleire av partia stiller spørsmål ved at Stortinget no godkjenner ein halv milliard auke i kostnadsramma på eit prosjekt som ingen – eg understreker ingen – i dag veit kostnadsomfanget på.

Eg teiknar meg for eit seinare innlegg, for eg ser at det vert for lite tid til å begynne på eit nytt avsnitt her.

Eg vil ta opp forslaget frå Senterpartiet og forslaget Senterpartiet har saman med SV.

Hårek Elvenes (H) [10:38:11]: Steg for steg bygges Forsvaret opp. For dem som hevder at det ikke satses på landmakten, er denne proposisjonen et lite bidrag til folkeopplysningen – eller kanskje den politiske opplysningen.

Når man ser forslaget om å kjøpe fem artillerilokaliseringsradarer i sammenheng med det øvrige som gjøres innenfor Artilleriet, ser man hvor tungt det satses på landmakten, og spesielt på Artilleriet. Napoleon var artillerist. Han sa at ilden er alt, resten er ingenting. Det har kanskje ikke full gyldighet i dag, men det er et faktum at 70 pst. av tapene en motstander blir påført, påføres av Artilleriet. Derfor er det så viktig å ha denne typen radarer, som kan lokalisere utskytningsposisjonen til motstanderens artilleri, slik at man kan besvare dette.

Dette føyer seg som sagt inn i rekken av store investeringer knyttet til Artilleriet. Stortinget har tidligere sluttet seg til regjeringens forslag om å kjøpe 24 nye artilleriskyts til Artilleribataljonen i Nord-Norge med ammunisjonskjøretøy. Regjeringen har også fått gjennomslag for å styrke brigaden i Nord-Norge med kampluftvern. Alt dette organiseres inn i en forsterket artilleribataljon i Brig N.

Det er hevet over enhver tvil at styrkingen som her skjer, ikke minst i kombinasjon med den langtrekkende ilden som Hæren skal få om et par–tre år, gir en hær – eller rettere sagt en brigade i Nord-Norge – med en langt sterkere kampevne enn den har i dag. Med bred pensel å hevde i diskusjoner og media at landmakten ikke satses på, at den er sultefôret og en salderingspost, er simpelthen ikke riktig.

Til slutt vil jeg påpeke utbedringen av taksebanen som foregår på Ørland flystasjon. Det er en viktig utbedring for å kunne ta imot alliert mottak på en bedre måte enn i dag, og også et tydelig forsterket bidrag til den nasjonale kampevnen knyttet til vårt eget luftforsvar.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:41:09]: Jeg registrerer at representanten Hårek Elvenes fremdeles lever i den tro at han skal få bruke den langtidsplanen som er sendt tilbake. Den kommer ikke til å bli vedtatt senere heller, men den blir enda mer forsterket, slik at representanten Elvenes kommer til å være over seg av begeistring for den nye langtidsplanen. Men hvis han vil forholde seg til den som er sendt tilbake, må han gjerne gjøre det, men det gjør ikke resten av Stortinget. Vi kommer til å se fremover og lage den enda bedre, og det er det aller beste.

Jeg hadde tenkt å snakke litt om mitt hjertebarn, og det er forsvarsindustrien og den forsvarsindustrielle avtalen som ligger blant disse fem artillerilokaliseringsradarene. Det er ekstremt viktig, for det er stadig flere der ute som begynner å være negative til de såkalte gjenkjøpsavtalene, de industrielle avtalene. Det må vi ikke være. Det er ekstremt viktig for sysselsettingen, forståelsen av Forsvaret og styrkingen av Forsvaret, og det som går på spin off-effekter, det som går nedover i leverandørindustrien, det som går til underleverandører osv. Dette må vi forsvare. Men det er altså noen krefter der ute som tror at dersom vi ikke får disse avtalene, vil Forsvaret spare på det. Det må vi ikke finne på. Det betyr veldig mye for Norge. Det betyr veldig mye, for de er ikke utsatt for de samme konkurransereglene under EØS. De er altså unntatt fra den, derfor må vi satse på det. Det er veldig viktig.

Derfor var det også viktig, som ikke sto i LTP-en, med alle de prosjektene som ville gitt disse industrielle mulighetene – forsering av disse prosjektene. De er ikke inne i noen slags tiltak som regjeringen igangsetter noe som helst sted. Det ville vært viktig, det ville vært milliardinvesteringer som hadde gjort at underleverandører av teknologiutvikling og innovasjon nedover i hele kjeden faktisk kunne spire. Nå har man brukt 300 mrd. kr på at folk skal være i passivitet, være hjemme. Så vil man ikke en gang bruke 50 mrd. kr på at folk skal ut, få hjulene i gang. Det er rett og slett ikke fornuftig.

Jeg har også lyst til å kommentere til representanten fra Senterpartiet, som er opptatt av kostnadsutviklingen på Evenes. Det er Fremskrittspartiet også, vi har også stilt spørsmål i Stortinget om det. Vi støtter ikke forslaget fra Senterpartiet, men vi er bekymret for disse milliardene som løper stadig mer og stadig raskere når det gjelder Evenes. Vi i Fremskrittspartiet frykter at det vil være en ny forsvarsminister som står og må forsvare eller unnskylde de økte kostnadene ved å si at det var den gangen en annen regjering eller det var den gangen en annen statsråd som faktisk gikk med på dette. Det er bekymringsfullt, for det nytter ikke å komme til statsråd Bakke-Jensen den dagen han ikke er statsråd. Da tror jeg ikke han kommer til å forsvare noe som helst, og det er veldig bekymringsfullt.

Audun Lysbakken (SV) [10:44:06]: Det var spørsmålet om kostnadsutvikling knyttet til Evenes som gjorde at jeg også ba om ordet, for SV har i innstillingen gått inn for det første forslaget fra Senterpartiet knyttet til det som handler om å få en kostnadsoversikt over påløpte og kommende prosjekter. Men vi har kommet fram til at det er naturlig som følge av vår posisjon på dette også å stemme for forslag nr. 2, og dermed følge Senterpartiet i å stemme mot innstillingen.

Jeg tenker at det er en naturlig konsekvens, at vi støtter forslaget om en gjennomgang, og at vi ønsker å avvente videre bevilgning til en rekke av det som nå er uklart, er klargjort. Det er et forslag som skal behandles i høst, knyttet til diskusjonen om Andøy og Evenes. I forbindelse med behandlingen av det forslaget forventer vi en anledning til å få grundigere svar fra departementet og en mer ordentlig behandling av dette spørsmålet enn det vi har fått til nå. Derfor er det naturlig at Stortinget nå ikke forhaster seg med dette, men sørger for at vi har alle fakta på bordet når vi tar en endelig beslutning.

Derfor: Dette er en stemmeforklaring og en endring av SVs stemmegivning i forhold til innstillingen.

Statsråd Frank Bakke-Jensen [10:45:58]: For regjeringen er det viktig å følge opp de prioriteringene og den forsvarsstrukturen som ble vedtatt i Stortingets behandling av gjeldende langtidsplan for Forsvaret i 2016.

Proposisjonen inneholder forslag om godkjenning av investeringer i materiell og eiendom, bygg og anlegg for noe over 2 mrd. kr. I tillegg foreslår regjeringen at utbyggingsprosjektet på Evenes flystasjon får utvidet rammen til 2,4 mrd. kr for å ivareta flysikkerhetsmessige forhold ved bygging av den nye hangaren for våre maritime patruljefly.

Regjeringen har med sine tidligere beslutninger vist at man satser på utvikling av og videre modernisering av Hæren. Det er gjennomført store investeringer i materiell til Hæren, og mer vil komme de nærmeste årene, bl.a. nye stridsvogner. Det er ikke lenge siden Hæren mottok de første enhetene av sitt nye artillerisystem. For å få enda bedre utnyttelse av det nye artillerisystemet vil regjeringen også anskaffe et antall artillerilokaliseringsradarer. En slik radar benyttes til å oppdage bl.a. en motstanders granat i lufta og beregne hvor det blir skutt fra. Ved hjelp av eget artilleri kan det da gis hurtig og effektiv motild. Anskaffelsen vil også komme norsk forsvarsindustri til gode gjennom samarbeidsavtaler med den leverandøren som velges.

På Ørland fortsetter utbyggingen av den nye kampflybasen. Ørland flystasjon er svært viktig for å trene opp våre kampflyavdelinger og gjennomføre luftoperasjoner med både nasjonale flystyrker og allierte forsterkningsstyrker. Virksomheten er avhengig av at basen har en god og velfungerende infrastruktur. Undersøkelser har imidlertid vist at underliggende asfaltlag på taksebanene har skader etter langvarig bruk av avisingskjemikalier. Dette reduserer kvaliteten på eksisterende asfaltdekke og gir økt risiko for sprekkdannelser og løse asfaltbiter. Det kan føre til skader på flyene. For å sørge for at den operative virksomheten får gode og trygge forhold for sitt daglige virke vil regjeringen skifte ut asfaltdekket og etablere en ny lyssetting langs taksebanene. I tillegg forbedres vannavrenning, og den effektive banebredden utvides for å møte NATOs krav til nød- og reserverullebane.

Ved Evenes flystasjon følger regjeringen opp Stortingets vedtak om å etablere fremskutt base for kampfly og base for de nye maritime patruljeflyene. Til grunn for flyttingen av 333-skvadronen fra Andøya til Evenes lå det en tydelig anbefaling om å samle Forsvarets operative virksomhet på færre lokasjoner, både for å redusere kostnader og for å kunne beskytte dem bedre. Etableringen av Evenes flystasjon går i all hovedsak etter opprinnelig tidsplan, med unntak av bygg og anlegg til de nye maritime patruljeflyene. Her måtte man finne en ny tomt etter at den opprinnelig tiltenkte plasseringen av hangaren dessverre viste seg å gi uakseptable vindforhold. Luftfartstilsynet godkjente i februar den nye lokaliseringen, og byggingen av hangaren kan nå starte opp.

Prosjektets økende kostnader er en direkte konsekvens av å flytte hangaren fra den opprinnelig tiltenkte lokaliseringen. Forventet sluttkostnad for hele Evenes-utbyggingen ligger fortsatt innenfor den totale kostnadsrammen på 5,08 mrd. 2020-kroner fra konseptvalgutredningen for Evenes flystasjon. En tobaneløsning var ved basevalget i 2016 beregnet til å være om lag 200 mill. kr dyrere i drift hvert år. Stortingets vedtak om å samle aktiviteten på Evenes gir fortsatt best operativ evne til lavest mulig kostnad, selv om kostnadene ved utbyggingen har blitt noe høyere enn opprinnelig beregnet.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg er meget tilfreds med at komiteen slutter seg til regjeringens forslag til investeringer i Forsvaret. Prosjektene er alle viktige bidrag til å opprettholde et troverdig og relevant forsvar i en mer krevende sikkerhetspolitisk tid.

Liv Signe Navarsete (Sp) [11:01:21]: Heilt sidan eg kom inn i utanriks- og forsvarskomiteen, er det noko som har forundra meg, og som eg eigentleg ikkje har greidd å få skikkeleg svar på, og det er korleis prosjekt kan vekse i kostnader utan at det får konsekvensar. Ørland kan vere eit godt døme på det. Viss me ser på det som var førespegla då ein starta kampflyinvesteringa, og kva som har kome til, er det vel ikkje heilt det same – og det same gjeld i mange andre prosjekt.

No skal det rett nok seiast at det har vorte noko betre. Men i eit snart 30 års virke som politikar på ulike nivå, har eg vore van med å få svar på spørsmål. Eg har aldri før opplevd så vanskelege tilstandar som det er når eg sender spørsmål knytte til Andøya og Evenes. Og det er mange moment. Lasteplass for våpenhandtering for MPA er ikkje, så vidt eg veit, godkjent av ammunisjonsutvalet for MPA-systemet. Det er mykje mindre avstandar på Evenes. Det gjer situasjonen mykje meir krevjande. Stortinget er i alle fall ikkje orientert om verken tidsaspektet eller kostnadsbiletet for godkjenning. Ammunisjonsutvalet er forhåpentlegvis kome i arbeid no for å vareta våpen og eksplosiv til MPA-systemet, og eg meiner Stortinget må få opplyst korleis regjeringa vil sikre at retningslinene i ammunisjonstenesta skal følgjast for MPA.

Der er òg plassmangel ein sentral faktor, sjølv om det finst fjellhallar, for det skal jo faktisk fram til dei flya som skal montere dei. Me må ha eit monterings- og inspeksjonsbygg som tilfredsstiller temmeleg rigide krav til klargjering av eksplosiv og har store tryggleiksavstandar mot annan infrastruktur og personell. Det vert sagt at det bør vere kring ti meter høgt og romme sju hallar, og med dei kjende turbulensproblema som me no ser kring hangarane, er det vanskeleg å sjå føre seg kor ein skal byggje dette bygget.

Etablering av eit ammunisjonsområde i tilknyting til Evenes flystasjon kan òg medføre ei betydeleg utviding av militært område, som då vil få konsekvensar for husstandar og samferdsle, og som det i alle høve ikkje er teke noko høgde for.

Det er difor så vanskeleg når ingen av partia, no med unntak av SV, vil støtte at me får eit samla framlegg om kostnadene ved utbygging av Evenes, når det er så mange faktorar som står som ein x, og som heller ingen – vil eg tru – i komiteen kan gjere greie for. Det er eit utruleg vanskeleg spørsmål, og eg har ikkje fått noko svar.

Statsråd Frank Bakke-Jensen [11:04:42]: Jeg skal være kort.

Når det gjelder ammunisjonshåndtering for P-8: Det etableres en egen plattform på Evenes for montering og opplasting av våpen på P-8. Løsningen er utarbeidet i samarbeid med Forsvarets ammunisjonsutvalg. Det er – meg bekjent, og nå har jeg spurt så mange jeg kunne finne – ikke noe som heter ammunisjonsutvalget for MPA. Forsvaret har ett ammunisjonsutvalg. De har vært med på å utarbeide den løsningen som velges på Evenes. Etablering av denne plattformen er inkludert i prosjektet for MPA-bygg.

Det kan også være sånn at hvis man er villig til å lytte til de svarene man får, blir ting lysere etter hvert.

Kårstein Eidem Løvaas (H) [11:06:30] (ordfører for saken): Tilgang til nødvendige legemidler og nasjonal produksjon av disse er viktig for Norges beredskap og norsk verdiskaping. Livsnødvendige legemidler skaffes til veie med nasjonale kapasiteter fra en av våre viktigste næringer, legemiddelindustrien, men også gjennom internasjonale avtaler og forsyningslinjer.

De siste månedene har vist viktigheten av å ha gode avtaler, og vi har fått testet forsyningslinjene. Evalueringer vil gi oss mer detaljkunnskap om forbedringsområder, men det ser foreløpig ut til at det i stort har fungert relativt godt. Forskning, utvikling og produksjon av legemidler er omfattende og svært ressurskrevende prosesser. Jeg er glad for at en enstemmig komité anerkjenner at Norge ikke er i stand til å sørge for en slik beredskap og produksjon alene, og at vi anerkjenner at internasjonalt samarbeid er helt grunnleggende for å sikre nødvendige legemidler til det norske folk.

Det er viktig å sikre at vi har tilgang på nødvendige vaksiner og legemidler også i fremtiden. Vi skal ikke utelukkende støtte oss på utenlandsk produksjon. Men vi er avhengige av import, og vi eksporterer mye av det vi produserer i dag. Det er oftest internasjonale foretak som har patentene, og også ofte de som står for brorparten av forskningen. Fra en patentsøknad er godkjent, har en produsent enerett på legemidlet i tjue år, og av disse tjue årene går det ti år eller mer til kliniske studier og ytterligere år til tillatelser før produktet kommer i salg. Da er det igjen kanskje så lite som seks år til å tjene inn utviklingskostnadene.

Norske selskap konkurrerer i det samme globale markedet. Det er selvfølgelig muligheter for å styrke norsk produksjon og norsk forskning, og det er derfor allerede et antall prosesser i gang på dette feltet, initiert av både regjering og storting. Alle er enige om at helsenæringen er viktig, både for verdiskaping, for beredskap og som en arena for forskning og utvikling. Det er prisverdig at opposisjonen vil øke bevisstheten om viktigheten av både næringen, beredskapen og forskningen, det gir oss anledning til å vise til det gode arbeidet som allerede foregår på disse områdene. Men det er overraskende at forslagsstillerne ser ut til å mene at dette forslaget vil – om det blir vedtatt – sørge for at Norge får raskere tilgang på vaksine i en kritisk situasjon. Vaksineproduksjon – særlig i forskningsfasen – er svært kostnadskrevende og er bare lønnsom i stor skala for internasjonale markeder. En fremtidig vaksine for covid-19 ville ikke kommet raskere, og Norge ville ikke kunne hatt en stand by produksjonslinje for å forsyne milliarder over hele verden, slik forslagsstillerne synes å tro.

Nettopp covid-19 har tydeliggjort viktigheten av internasjonalt samarbeid, og når vaksinen kommer, vil det være som et resultat av forskning, utvikling og produksjon på tvers av landegrenser, inkludert store økonomiske bidrag bl.a. fra Norge. Dette kunne ikke foregått i et cluster i Norge.

Terje Aasland (A) [11:13:39]: Jeg kunne fortsatt replikkordskiftet, men det er jo litt håpløst når man ikke får svar på de spørsmålene man stiller.

Jeg er litt forundret over at Høyre og regjeringspartiene nå ikke velger å være med på å prøve å utvikle kompetansemiljøer eller sette sammen ulike fasetter av industri, kompetanse osv. i et slikt cluster, nettopp for å prøve å utnytte de mulighetene vi har på en enda bedre måte enn det som faktisk gjøres – for det gjøres veldig mye bra. Det er derfor vi burde gripe akkurat dette.

Det er ingen tvil om at den siste tiden vi har vært igjennom, viser oss med all tydelighet at vi bør satse enda mer på utvikling av vaksiner, medisin osv. gjennom egne kompetanseklynger. Det er av interesse fordi det er en betydelig internasjonal dimensjon i det, men også en nasjonal dimensjon, som jeg mener vi i større grad burde utnyttet enn det som er gjort fram til nå, og som det er lagt til rette for at vi skal gjøre i framtiden. Det er etterspurt av næringen. Man har etterspurt etablering og bidrag – ikke minst fra offentlige myndigheter til utvikling og etablering av industrimiljøer, nettopp på bakgrunn av noe av det som saksordføreren tok opp om behovet for langsiktig kapital, og at dette er langsiktig bygging av industrimiljøer.

Det burde også være av interesse i en nasjonal dimensjon fordi det er betydelig verdiskaping knyttet til dette. Men høyrepartiene velger konsekvent å avvise det og går ikke inn og prøver å etablere de mulighetene som ligger der. Det er enorme muligheter med tanke på verdiskaping og arbeid. Vi har den langsiktige kapitalen som kan bistå. Vi har de sterke industrimiljøene og kompetansemiljøene, som allerede er etablert i tilknytning til helse, medisin, vaksiner osv. Og vi kunne gjennom en slik cluster-tenkning, klyngetenkning, utviklet mulighetene bedre.

Men høyrepartienes svar, så fort det blir næringspolitikk, er nei og atter nei, og det å bistå på en eller annen måte er de svært lite interessert i.

Jeg tar til slutt opp forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Geir Pollestad (Sp) [11:21:27] (leiar for komiteen): Dette forslaget er både aktiv næringspolitikk og ein viktig del av det å styrkja vår nasjonale beredskap. Dette handlar ikkje om å utvikla vaksine for covid-19. Det handlar om å byggja næringar, byggja næringsklynger i Noreg og sikra ein beredskap for framtidige hendingar.

Eg kan eigentleg berre visa til innlegget frå representanten Aasland frå Arbeidarpartiet, som var eit godt og dekkjande innlegg. Det er litt vanskeleg heilt å få med seg kva fot Høgre står på i kritikken av dette forslaget. Når ein høyrde replikkordvekslinga her, verka det som om representanten Nilsens største problem var at han ikkje hadde forstått innhaldet i forslaget. Då tenkjer eg det ville vera nærliggjande å spørja representanten Eidem Løvaas om han som saksordførar kunne bidra til å finna ut kva som var innhaldet i forslaget. Det er ganske mykje tekst i innstillinga der Høgre ikkje heilt klarer å bestemma seg for om dei argumenterer for eller mot saka, men dei er i alle fall mot forslaget.

Det står i innstillinga at ein meiner «det vil være naturlig om helsemyndighetene inngår avtaler med legemiddelfirma i Norge i et beredskapsøyemed». Det kan vera eit uttrykk for at ein ikkje er veldig fornøgd med alt slik det er i dag, og at ein ser behov for ei endring.

For Senterpartiet er dette både næringspolitikk og beredskapspolitikk, og eg vil til regjeringspartia, og ikkje minst til Framstegspartiet, òg visa til at det me ber om, er at det kjem ei eiga sak som «sikrer offentlig-privat samarbeid om etablering av et nasjonalt cluster for utvikling og produksjon av vaksiner for mennesker, dyr og fisk.» Me ber altså ikkje regjeringa om å etablera dette. Me ber dei fremja ei sak for Stortinget, slik at regjeringa får moglegheit til å greia det ut – på den måten det er naturleg å føreslå frå ein ansvarleg opposisjon i Stortinget.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [11:26:13]: Saksordføreren var i sitt innlegg inne på prosessen rundt det å produsere vaksiner. Det er en omfattende prosess. Det tar tid, det stilles strenge krav, og det kreves stor kunnskap å klare en sånn jobb.

Nå er det samtidig viktig å merke seg at det skjer en del innovasjon innen dette området. Det er under både utprøving og testing andre metoder å utvikle vaksiner på som gjør at det kanskje kan gå fortere. Det er det viktig å ta med seg i en slik debatt, når en nå ser at regjeringen har satt i gang en del prosjekter rundt kartlegging av medisin- og vaksineproduksjon i Norge for å se hvordan det ligger an, og hva mulighetene er.

Det med opprettelsen av et cluster – eller klyngetanken – er egentlig en god ting. Det er det ingen tvil om. Jeg kjenner klyngetanken godt fra industrimiljøet på Raufoss, og det som har kjennetegnet alle opprettelser av klynger, er at de kommer fordi industrien eller næringen ser et behov for det. De ønsker det fordi det vil være formålstjenlig for næringen å kunne samarbeide om måter å produsere på, teknikker og andre ting som gjør at det er enklere å konkurrere på et internasjonalt marked.

Jeg har ikke, så langt jeg kan se, oppfattet noe rop fra denne næringen om at de behøver noen klynger for dette – muligens fordi næringen er for liten, og muligens fordi de ikke ser behovet for det i forbindelse med utviklingen av de produktene de driver med. Hvis det behovet melder seg, tror jeg faktisk næringen er interessert i å gjøre dette på egen hånd, uten at staten nødvendigvis skal gå inn og fortelle dem at de skal gjøre det. Det er ikke slik klynger utvikler seg på en god måte. Det er ikke slik nye produkter utvikler seg på en god måte. Det gjøres fordi næringen er interessert i det og ser formålet med å gjøre det.

Derfor blir forslaget for meg litt rart, at vi skal prøve å påskynde det på en eller annen måte. Å påskynde en naturlig prosess og utvikling i en næring – det klarer næringen selv. Jeg har tro på at næringen evner å se de mulighetene den har og kan få ved å etablere en klynge, men fram til næringen ser den muligheten og at det er behov for det, ser jeg heller ingen grunn til at vi skal påskynde det.

Katrine Boel Gregussen (SV) [11:29:17]: Hvis det er noe vi har lært av den ferske krisen vi nettopp har stått i og ennå står i, er det at vi ikke lenger kan være i bakevja.

At vi har nok legemidler er utrolig viktig for sikkerheten og tryggheten vår. Vi opplevde nå nettopp at Legemiddelverket innførte rasjonering av f.eks. Paracet på grunn av koronasituasjonen. Det forteller meg at vi er altfor avhengig av andre for å få nok medisiner, og at vi er for sårbare i lille Norge.

Vi kan ikke lenger sko oss på andre land for å ha det mest nødvendige tilgjengelig her til lands, og jeg synes at pandemien har gitt oss flere eksempler på det. Om det handler om at alle butikkene er fri for tørrgjær, eller at apotekene er fri for Ibux, handler litt om det samme, nemlig at folk skal være trygge på at vi klarer oss selv når det skjer uforutsette hendelser. Den tryggheten er det vårt ansvar å sikre.

God tilgang på vaksiner og medisiner er viktig for tryggheten vår og kan være avgjørende for å dempe de samfunnsmessige kostnadene ved liknende kriser i framtiden. Vi tror at et nasjonalt cluster sånn som det er foreslått, kan være en god løsning på det. Vi tror også at en sånn etablering vil kunne bidra til å hjelpe andre land og ikke minst at vi skaper nye og spennende arbeidsplasser.

SV har tidligere foreslått å etablere et statlig selskap som skal sørge for nasjonal egenproduksjon av legemidler i Norge. Det ville vært et sterkt virkemiddel for å sørge for nasjonal produksjon, men også for å sørge for at prisene på medisiner er forsvarlige og kan holdes nede. Det er vårt primære standpunkt i denne saken. Derfor synes jeg det er litt spesielt at Arbeiderpartiet ikke ønsker en helstatlig produksjon, men heller inviterer til et offentlig-privat samarbeid med alt det innebærer. Likevel støtter vi Arbeiderpartiet fordi vi synes det haster å få på plass gode løsninger på problemstillingen, og jeg synes verken svarene eller argumentasjonen til de borgerlige partiene er gode nok. Det viktigste for oss er tryggheten til folk, og at vi får denne beredskapen på plass. Da må vi få en utredning og en sak om hvordan vi kan få det til.

André N. Skjelstad (V) [11:31:42]: En av statens viktigste oppgaver er å ta vare på innbyggernes sikkerhet. I pandemien vi står oppi, er det viktig å sikre folk tilgang til nødvendige vaksiner og andre legemidler i Norge. Venstre mener at det primært er gjennom internasjonalt samarbeid vi kan øke norsk helseberedskap og norsk kapasitet til raskt å starte målrettet produksjon av legemidler og smittevernsutstyr. Vi mener at vi må forene internasjonal tilnærming og internasjonal solidaritet med vilje og evne til å ta nasjonalt, regionalt og internasjonalt ansvar når den globale kapasiteten virkelig settes på prøve.

Koronapandemien har vist oss at vi er sårbare for tilgang på enkelte legemidler i spesielle situasjoner. Vi bør derfor ikke utelukkende støtte oss på utenlandsk legemiddelproduksjon. Det er viktig at vi får kartlagt hvordan vi kan sikre tilgangen til legemidler når tilgangen reduseres. Vi må også se på hvordan vi kan styrke legemiddelprodusenter internt i Norge.

Det er godt å vite at vi allerede er i gang. Den 6. mars fikk Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere om det, i lys av beredskapssituasjonen som følge av utbruddet av covid-19, er mulig å øke produksjonskapasiteten på kritiske legemidler i Norge. Som en del av dette arbeidet ble det etablert et prosjekt for å kartlegge produksjonskapasitet for kritiske legemidler i Norge på kort, mellomlang og lengre sikt.

I beredskapsøyemed er det naturlig at helsemyndighetene inngår avtaler med legemiddelfirma i Norge for å vurdere muligheter for produksjon av legemidler og vaksiner. En utvikling av legemiddelindustrien i Norge er viktig. Det skaper arbeidsplasser og bidrar til verdiskaping. Samtidig er vaksineproduksjon svært ressurskrevende. Det tar lang tid og koster mye penger. Moderne vaksineproduksjon er så omfattende at det kun er lønnsomt i et internasjonalt marked. Det norske markedet alene er for lite. Derfor må vi tenke både nasjonalt og globalt når vi utvikler markedet her hjemme.

Vi har lenge blitt advart om at en pandemi som den vi opplever nå, kunne komme. Vi er blitt advart mot de store konsekvensene det ville få for folks liv og økonomi. Nye pandemier vil komme. Vi vil i økende grad kunne oppleve mangel på essensielle legemidler, og vi kan på ny oppleve at internasjonale kontrakter om kjøp og leveranse ikke alltid har en verdi når det blir knapphet i alle land. Derfor er prosessene og prosjektene som er igangsatt av regjeringen, svært viktige. Samtidig er det viktig å understreke at vi ser styrken i det internasjonale samarbeidet med utvikling av spesifikke vaksiner mot covid-19.

Jeg vil også nevne at vi har områder som vi er verdensledende på per i dag. Blant annet er Geno innenfor landbruket definitivt verdensledende. Ellers vil jeg kort si at jeg har stor forståelse for det representanten Aasland repliserte i sitt siste svar, som jeg synes var veldig bra.

Steinar Reiten (KrF) [11:34:47]: Det er viktig å sikre at vi har tilgang på nødvendige vaksiner og andre legemiddel i Norge. Dette er en del av enhver nasjons beredskap. I tillegg til gode internasjonale avtaler og forsyningslinjer er det behov for nasjonale kapasiteter, også når det gjelder tilgjengelighet av livsnødvendige legemiddel. Covid-19-pandemien har bl.a. vist oss at vi er sårbare når det gjelder dette, og at vi ikke kan støtte oss utelukkende på utenlandsk legemiddelproduksjon.

I Norge er det tolv bedrifter som produserer legemiddel. Sammen besitter produksjonsbedriftene teknologi, kompetanse og kapasitet til å produsere de fleste legemiddelformene det i dag er mangel på. I lys av lærdommer fra covid-19 vil det være naturlig om helsemyndighetene vurderer mulighetene for å inngå avtaler med legemiddelfirma i Norge om produksjon av legemiddel og vaksiner i beredskapsøyemed.

Helsedirektoratet har levert en delrapport om legemiddelproduksjon på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Den inngår i en større gjennomgang av legemiddelberedskapen i Norge. Rapportens hovedfokus er å fremme anbefalinger som vil bidra til å øke tilgangen til legemiddel ved forsyningssvikt, samt å legge til rette for etablering og styrking av legemiddelproduksjon.

Helsedirektoratet fikk 6. mars 2020 i oppdrag å vurdere om det i lys av beredskapssituasjonen som følge av utbruddet av covid-19 er mulig å øke produksjonskapasiteten på kritiske legemiddel i Norge. Som en del av det arbeidet ble det etablert et prosjekt for å kartlegge produksjonskapasitet for kritiske legemiddel i Norge på kort, mellomlang og lengre sikt. Det er ledet av Statens legemiddelverk og blir gjennomført i samarbeid med myndighetsorgan og relevante aktører. Prosjektet skal videre vurdere å iverksette tiltak anbefalt i rapporten av 29. februar 2020.

På det grunnlaget mener vi at representantforslaget tar opp tiltak der det allerede er igangsatt prosjekt og prosesser. I tillegg er det naturlig at dette temaet faller inn under den kommende stortingsmeldingen om beredskap, og det bør behandles i en større sammenheng og vurderes helhetlig.

Sterke medisinske forsknings- og produksjonsmiljø arbeider nå på høygir over hele verden for å framstille og masseprodusere en vaksine mot koronaviruset. Det er svært lite sannsynlig at etablering av et nasjonalt cluster for dette formålet i Norge vil framskynde det.

Statsråd Iselin Nybø [11:42:29]: Gjennom debatten har vi hørt at denne saken har litt ulike aspekter ved seg. Så langt har den næringspolitiske siden ved forslaget blitt debattert, men også den medisinske og beredskapsmessige siden ved forslaget. Jeg ønsker i mitt innlegg å fokusere på den næringspolitiske delen, for det overordnede målet for regjeringens næringspolitikk er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer.

I et næringspolitisk perspektiv må utvikling og produksjon av vaksiner og legemidler gjøres der næringsaktørene selv finner det lønnsomt. For næringslivet er det langsiktige, forretningsmessige og strategiske vurderinger som er med på å avgjøre lokalisering av bedrifter. Gode, generelle rammebetingelser for verdiskaping, kapitaltilgang, kompetanse, virkemidler for stimulering av forskning, innovasjon og teknologiutvikling er noe som kan bidra til at aktører velger å legge sin produksjon til Norge, og alt dette står høyt oppe på den næringspolitiske agendaen.

Jeg glad for at forslagsstillerne ser verdien av offentlig-privat samarbeid, og nettopp klyngene er jo veldig gode eksempler på den typen samarbeid. Vi har mange fremragende klynger og nettverksmiljøer i Norge med deltakelse fra innovative og dyktige næringslivsaktører. Jeg mener noe av det viktigste vi kan gjøre for å utvikle gode klynger, er å bidra til gode og forutsigbare rammebetingelser, og så trenger vi å etablere en kultur for og en vilje til å fremme samarbeid mellom offentlige aktører og næringslivet.

Klyngemiljøene våre er med og utvikler norsk næringslivs internasjonale konkurransekraft og evne til verdiskaping og til å lage lønnsomme arbeidsplasser. Gjennom klyngene kan ulike miljøer få tilgang til kompetanse og informasjon om ulike finansieringskilder, tilgang til eksisterende infrastruktur, og de kan motiveres til deltakelse i forsknings- og innovasjonsarbeid både nasjonalt og internasjonalt.

Regjeringen har derfor de siste årene styrket satsingen på klyngene, men det er ikke sånn at det er regjeringen som bestemmer hva slags klynger som skal etableres, og hvilken innretning de skal ha. Vi kan ikke bestemme politisk hvor næringslivsaktørene i klyngene skal legge sin produksjon, eller hvordan de skal innrette sin FoU-aktivitet.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:50:12]: Norge har økonomiske problemer:

I fjor gikk vi med et underskudd på 275 mrd. kr i handel med andre land, korrigert for petroleumseksporten.

40 pst. av befolkningen i arbeidsfør alder i flere deler av landet vårt står utenfor arbeidslivet, og forskjellene mellom folk øker. Dette skyldes mangel på nok arbeidsplasser med en ordentlig lønn å leve av. Derfor trenger vi å satse på nye arbeidsplasser, ny produksjon i Norge, på bred front.

Og: Vaksiner og medisiner er et veldig viktig område som både gir produkter som folk i Norge og ellers trenger, og som skaper muligheter for industri og arbeidsplasser i mange deler av landet vårt.

Forslaget som vi i dag legger fram fra Arbeiderpartiet, sammen med de andre rød-grønne partiene, går nettopp på å bruke det beste av den klokskapen og erfaringene som finnes i produksjon av vaksiner til både dyr og fisk i Norge, og sørge for at vi kan utvikle enda flere arbeidsplasser ved å bygge på denne kunnskapen. Det er altså et praktisk eksempel på det som ofte kalles bioøkonomi.

Det vil jeg inn på nå, for det er dessverre sånn at det gjerne blir mye prat om hvor vi skal, og det er mange positive ord, f.eks. om å utvikle vaksiner og medisiner i Norge. Men når vi nå blir stilt overfor et konkret valg – skal Stortinget si at vi skal ha mer av dette? – som også forplikter oss til å gå inn med de økonomiske ressursene og alt av det som trengs av organisering, så blir dette forslaget dessverre stemt ned.

Det er på samme måte, kanskje, det vi nå opplever innenfor helsevesenet. Sykepleiere får mye skryt og folk står på balkonger og klapper, men i det lange løp vet vi at det hjelper lite med klapping og fine ord. Det er politisk handling for et bedre samfunn som er det som faktisk skaper trygghet og framtidsutsikter.

Derfor synes jeg det er overraskende å se at Fremskrittspartiet har tenkt å stemme ned dette viktige forslaget, som kunne ha startet opp vaksineproduksjon og dermed også nå skapt et politisk engasjement og åpnet opp for at vaksiner og medisiner er et felt som Stortinget engasjerer seg i i framtiden. Det er det vi trenger, ledere som tar tak i konkrete problemer og leverer løsninger. I lengden er det ingen som lever på bare prat og glansbilder.

Terje Aasland (A) [11:53:26]: Jeg synes for så vidt debatten har vært klargjørende. Jeg opplever at Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet i utgangspunktet er positive og ser mulighetene i å etablere et slikt cluster, som forslaget tar opp i seg. Mens Høyre prøver å latterliggjøre det, eller bagatellisere det, eller problematisere det bort, og det synes jeg er synd. Dette var et utgangspunkt, og jeg tror det er helt riktig at en etablerer en slik cluster-tenkning i et offentlig–privat samarbeid rundt vaksineproduksjon, nettopp fordi vi har et godt fundament, nettopp fordi vi har industri og kompetanse og forskning som tilsier at vi kunne brukt posisjonen bedre enn det vi gjør nå.

Det er den oppfordringen som også kommer så veldig tydelig fram i kronikken fra 20. mai fra Legemiddelindustrien, Norsk Industri, LO og Forskningsrådet. De oppfordrer politikerne til å gjøre det, til å bruke mulighetene og utvikle noe, å bidra til f.eks. risikoavlastning, fordi det er lange prosesser og tidkrevende.

Jeg opplever som sagt at Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i utgangspunktet er positive til det, i motsetning til Høyre, som en ikke vet hva mener om dette gjennom denne debatten. Men jeg håper jo – og kan oppfordre igjen, jeg også – at Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti faktisk stemmer for det de kanskje egentlig er for, og da betyr det at en stemmer for forslaget.

Kårstein Eidem Løvaas (H) [11:55:25]: Takk for debatten. Jeg tror og synes representanten fra Kristelig Folkeparti egentlig var ved sakens kjerne da han ved gjentatte repetisjoner i replikkvekslingen pekte på at vi må se helhetlig på beredskapsdelen av forslaget. Det er naturlig og ganske vanlig at Stortinget gjør det når man får en melding å forholde seg til.

Når det gjelder næringsdelen av dette, mener Høyre – noe som representanten Aasland ikke hadde fått med seg – at forslaget langt på vei slår inn åpne dører. Det er ikke slik som det ble antydet, at Høyre mener at Stortinget ikke skal engasjere seg. Stortinget har engasjert seg i dette tidligere. Det er allerede fattet en del vedtak i Stortinget og tatt initiativ fra regjeringens side innenfor feltet. Så her er vi nok ikke så uenige som representanten Aasland legger opp til.

Jeg har lyst å knytte noen korte kommentarer til til forslaget, for det fremstår litt uklart. I det ene øyeblikket handler det om beredskap, og i det neste øyeblikket handler det om næringspolitikk. Så handler det ikke om pandemien, men så handler det om pandemien likevel. Så handler det om at vi skal ha en produksjonslinje for vaksiner, men så skal vi ikke ha det. Eller så handler det om at vi skal ha et lager, og så skal vi ikke ha det.

Høyres tilnærming til dette er: Det argumenteres i merknadene fra forslagsstillerne med at Norge er et så lite land at vi raskt vil kunne eksportere til resten av verden, men det betyr i så fall at man er nødt til å ha produksjonskapasiteten, og det å bygge opp en slik produksjonskapasitet er så ressurskrevende at jeg tror det er å kaste blår i øynene på folk å si at Norge skal være de som raskest tar frem en vaksine, og raskest når ut til det globale markedet. Jeg tror internasjonale løsninger og internasjonalt samarbeid, og at Norge bidrar, som vi gjør nå også med å utvikle vaksine for covid-19, er måten å gjøre det på også i fremtiden.

Jeg ser frem til stortingsmeldingen som skal handle om beredskap. Jeg ser også frem til at helsenæringen skal fortsette å vokse.

Helt til slutt: Når det gjelder SVs forslag om statlige legemiddelfabrikker, mener Høyre at det er en dårlig idé, rett og slett fordi en statlig legemiddelfabrikk på ingen måte vil være en garanti for at man får frem legemidler billigere – snarere tvert imot. Og hvis man skal bruke mer penger, som skal tas fra helsebudsjettet, på legemidler, betyr det at man får mindre helse for pengene, og andre områder på helsebudsjettene vil måtte lide hvis man skulle opprette en slik fabrikk.

Igjen, takk for debatten.

Guro Angell Gimse (H) [11:59:08] (ordfører for saken): Jeg tror alle som er her i salen, ønsker å gjøre det som skal til for å sikre befolkningen på alle måter i krig og kriser. Denne saken viser imidlertid at vi ikke alltid er enige om hvordan dette skal gjøres.

Vi skal nå debattere et forslag fra Senterpartiet om å etablere beredskapslagring av korn. Grunnlaget for forslaget er et representantforslag som ble fremmet av Senterpartiet i 2017, da det ble gjort et vedtak der regjeringen ble bedt om å fremme en sak om etablering av nasjonale matkornlagre. Regjeringen kom tilbake med en vurdering og var tydelig på at et sentralisert beredskapslager av matkorn ikke ville være et målrettet og kostnadseffektivt tiltak for å styrke norsk matsikkerhet.

Norge hadde sentrale matkornlagre fram til 2003. Da ble de avviklet. Det var flere lagre – to i Nord-Norge og tre i Sør-Norge. De fleste land har faktisk avviklet sine nasjonale kornlagre. Det er ikke fordi de føler seg trygge på at det ikke kan oppstå en krise, men fordi det ikke lenger var et selvstendig beredskapstiltak som lot seg forsvare som kostnadsmessig effektivt og hensiktsmessig. I Norge koster det 500 mill. kr å etablere et lager som varer i tre måneder, og det koster 50 mill. kr å drifte det – minst.

Det viktigste vi kan gjøre for å styrke matsikkerheten i Norge, er å styrke den kontinuerlige produksjonen. Norsk matproduksjon er styrket under denne regjeringen. Selvforsyningsgraden, som gikk ned under de rød-grønne, har gått opp, antallet gårdsbruk som legges ned, er redusert, og vi legger opp til mindre kornlagre på gårder. Det ga vi tilskudd til gjennom jordbruksoppgjøret i fjor.

Så er det slik – men det snakkes lite om det – at lagerbeholdningen vi har per i dag på møller og hos private, var på 38 pst. av det totale forbruket i 2018 og 2019. Det er litt volatilt – det går litt opp og ned avhengig av året – men dette er et viktig bidrag til den totale beredskapen. Vi har i tillegg styrket beredskapslagringen av såkorn, og vi satser nå, sammen med landbruket, på å øke norskandelen i fôr.

Slik situasjonen er i dag, er Norges matberedskap svært godt ivaretatt. Vi foreslår derfor at en etablering av beredskapslagring av korn ikke vedtas.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [12:09:02]: Norge trenger felles forsikringer for å skape trygghet for folk. På noen områder er vi gode på dette. Vi har et felles nasjonalt helsevesen, som riktig nok bør bli sterkere og bedre finansiert. Men på andre områder står vi svakere.

Når det gjelder tryggheten for mat, er det, som tidligere nevnt, klare bekymringstrekk, og både Forsvarets forskningsinstitutt og andre peker på at det ikke er gitt at Norge kan garantere for sikkerhet for matforsyningen til våre innbyggere. Selvforsyningen blir bare svakere, og vi må regne med den når vi korrigerer for alt av fôr vi importerer til Norge. Bare rundt 40 pst. av kaloribehovet til folk i Norge er dekket gjennom vår egen jordbruksproduksjon.

I historisk perspektiv er det faktisk relativt ofte vi får behov for forsikringer for mat. I andre enden av Karl Johan finner vi Slottet. Om vi går tilbake til første verdenskrig, er det et veldig interessant bilde som er tatt nettopp fra den perioden, som henger på Oslo Museum i dag, hvor man ser at man måtte begynne å dyrke opp plenen utenfor Slottet for å sikre større produksjon av poteter og mer kalorier til befolkningen fordi Norge var avskåret langs kysten og kornimporten var svekket.

Nå, under koronapandemien, har vi plutselig sett at en av de største korneksportørene i verden, Russland, legger restriksjoner på sin eksport. Vietnam, som er en av de store eksportørene av ris, har forbydd å inngå nye kontrakter for salg av ris i framtiden i den perioden vi har stått i. Det er nettopp disse problemene Forsvarets forskningsinstitutt allerede for flere år siden sa kan komme når det blir forstyrrelser i markedene.

Poenget med en forsikring er å sørge for trygghet mot det ukjente. Da tidligere landbruksminister Jon Georg Dale skulle forsøke å forklare hvorfor han var negativ til å øke tryggheten for mat gjennom beredskapslagring, sa han at vi ikke vet hva vi skal beredskapslagre mot. Og uten selv å vite det påpekte han da kjernepoenget i hvorfor vi trenger forsikring. Det er for å skape trygghet for den situasjonen som kan komme til å oppstå – på samme måte som jeg har forsikring på bilen min, selv om jeg ikke vet akkurat i hvilken situasjon det skal bli bruk for den. Det er hele essensen med forsikring, og den tryggheten må vi også gi til landets innbyggere.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [12:12:09]: Det vil jeg med glede, for dette er et viktig forslag.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [12:17:32]: Jeg vil si saksordføreren ga en veldig god og riktig gjennomgang av saken i en debatt som det ikke er første gangen vi har her i denne salen. Debatten har i grunnen endret seg noe opp gjennom den tida som er gått. Den rød-røde opposisjonen har gått mer over fra å skulle ha kjempesiloer i Stavanger til å se at vi kan lagre på andre måter.

Det er en kostnad ved å opprette store kornlagre, og Felleskjøpet la fram en rapport i 2019 der de beregnet kostnaden til 1,4 mrd. kr for å etablere et beredskapslager for fire måneders forbruk av mat- og fôrkorn. Det var mye på grunn av dette at Landbruks- og matdepartementet la en del klare føringer for Innovasjon Norge når det gjaldt investeringsstøtte til plantørker ute på gårdene, noe som er en god løsning, en framtidsrettet løsning og ikke minst en mye sikrere løsning enn å ha store kornlagre.

Da beredskapsordningen ble avviklet i 2003, besto denne av to kornlagre i Nord-Norge og tre i Sør-Norge med til sammen 21 500 tonn mathvete. Så var det ca. 13 mellagre i Nord-Norge med til sammen 7 500 tonn hvete. Ved å etablere plantørker som har en gjennomsnittlig størrelse på 1 000 tonn, på gårder, vil beredskapslagringen som var i 2003, bli dekket opp og mer enn det av bare 30 plantørkere. Jeg tror det er en lur måte å gjøre det på.

Når det gjelder den sikkerhetsmessige delen, er det uten tvil det tryggeste. Da går en vekk fra alle de store kornlagrene, og det har mange land gjort. Det er ingenting som er mer sårbart i en beredskaps- og sikkerhetssituasjon enn å ha store lagre. Derfor er det heller ikke noe sjakktrekk å etablere store lagre.

Jeg ser fram til at denne debatten nok vil fortsette etter at vi er ferdig her i dag. Kornlagring og matlagring er viktig. Beredskap og matsikkerhet er viktig. Men store kornlagre er ikke den rette måten å gjøre det på. Vi får heller la landbruket ta seg av lagringen – de vet hvordan de skal gjøre det, de er gode på det, og de har selv en interesse av det.

Geir Pollestad (Sp) [12:25:53] (leiar i komiteen): Dette er ei stor og viktig sak for Senterpartiet. Eg vil starta med å åtvara mot ein ting som saksordføraren gjorde i innlegget sitt. Ho lét som at me alle i denne salen er like opptekne av beredskap, og at me berre hadde litt ulik inngang til verkemiddel. Eg meiner det er feil. Eg meiner Senterpartiet er meir oppteke av den nasjonale beredskapen enn det regjeringspartia og regjeringa Solberg er.

Som det òg har kome fram tidlegare, veit me at det var regjeringa Solberg som stoppa planane om oppbygging av nasjonalt beredskapslager for korn. Så er det sånn at me fekk fleirtal for dette forslaget seinare, i forbindelse med Dokument 8:33 S for 2017–2018. Då stemte Kristeleg Folkeparti for og sikra fleirtal for dette. Regjeringa argumenterer no for at dei har følgt opp forslaget, det stod ved behandling av oppmodingsvedtaket, men realiteten er at dei har gjeve opp forslaget. Dei har ikkje følgt det opp, dei har gjeve det opp.

Problemet med regjeringa sitt syn på beredskap er at ein legg nokre premiss for det. Ein greier ikkje å tenkja seg at situasjonar oppstår der handelen stoppar heilt eller delvis opp. Det er eit problem når ein legg det til grunn for planane sine. Men eg synest òg det er eit etisk problem i dette, at Noreg som eit rikt land skal kunna kjøpa seg korn på verdsmarknaden i konkurranse med fattigare land i ein situasjon med hard konkurranse om maten.

Ein må heller ikkje koma dit at ein meiner at det me har opplevd dei siste månadane, er det verste som kan skje. Det kan òg skje ting som er mykje verre. Det kan koma pandemiar som er 10 gongar så dødelege, 100 gongar så dødelege, og meir smittsame. Me kan koma i heilt andre situasjonar enn det me er i no. Men poenget er at ein har ulikt syn på beredskap.

Under koronapandemien har det vore oppslag der Næringsdepartementet har vore ute og sagt me har naudlagring av mat. Der greidde dei ikkje eingong å manna seg opp til å seia at dette er jo berre tull. Senterpartiet er gode reknemeistrar. Beredskapslagringa me har av naudmat i Noreg, utgjer ei halv rute mjølkesjokolade per nordmann. Då går det ikkje an at Næringsdepartementet seier me har hemmelege naudlager av mat spreidde rundt om i landet. Ein må gå ut og seia at det ikkje stemmer, og no må me ta ein diskusjon om: Ønskjer me det eller ikkje?

Frå Senterpartiets side er det berre eit ønske inn i debatten om at me iallfall er ærlegare og seier at den risikoen er me villige til å ta. For Senterpartiets del er me ikkje villige til å ta den risikoen, og derfor ønskjer me å ha beredskapslagring av matkorn i Noreg.

Katrine Boel Gregussen (SV) [12:35:41]: Erfaringene fra koronakrisen viser oss at det er de sterke fellesskapsløsningene som løser krisene vi står i.

Jeg registrerer at Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet mener at beredskapslagring av matkorn ikke er et kostnadseffektivt tiltak for å styrke norsk matsikkerhet. Men er det noe vi har lært den siste tiden, er det at man ikke kan sitte og kun tenke på å være kostnadseffektiv i møtet med nasjonale kriser.

Kornlagring ble avviklet for mange år siden fordi holdningen var at siden vi ikke har bruk for det, trenger vi det ikke. Vi fra SV er litt mer opptatt av å se framover og synes at forslaget om beredskapslagring er et godt initiativ som burde følges opp. Det kan også være med på å øke verdiskapingen i landbruket og sikre viktige arbeidsplasser.

At landet kan sikre egenforsyning av mat, er en viktig del av beredskapen vår, og vi mener at innbyggerne våre har et sterkt behov for å vite at vi klarer oss selv når ulykken først er ute.

Det borgerlige flertallet synes det er nok å være avhengig av andre land for at vi skal klare oss selv, men vi mener både at det er en usolidarisk tankegang, og at det er et tiltak som gir oss en falsk trygghet i en tid der tydelighet er viktigere enn noen gang.

Vi har ingen garanti for at vi er selvhjulpne hvis krisen blir stor nok, og vi kan ikke ende opp i en situasjon der vi overbyr andre, fattige land for å få mat på bordet til våre. Vi må unngå å havne i sånne situasjoner av hensyn til både våre egne og andre land. Og hva mener regjeringen at vi skal gjøre hvis det blir innført handelsblokade? Framtiden er uforutsigbar, og import av korn kan bli vanskelig. Det er mer framtidsrettet å stå for denne viktige produksjonen selv.

Vi lever i et av verdens rikeste land, og det minste vi må kunne forvente, er at vi er selvhjulpne når det kommer til mat. Ja, vi har klart oss bedre enn andre land så langt i pandemien som vi står i, og våre problemer blir kanskje små hvis man sammenligner seg med andre. Likevel har vi sett at butikkene har blitt fri for helt vanlige matvarer fordi folk har hamstret. Den torsdagen Norge stengte ned, fikk folk panikk, og med en gang statsministeren sa at man ikke måtte hamstre, var det nettopp det mange valgte å gjøre.

Innbyggerne våre er ikke trygge på at vi har nok til å klare oss, og det endte opp med at de som hadde penger, kunne kjøpe seg det de trengte, mens mange andre måtte vente og ble fri. Vi så at det ble innført rasjonering på havregryn og hvetemel i butikkene, og det er et tiltak som kom direkte av at butikkene så at de ikke hadde nok til alle, fordi noen tok for mye. Det synes jeg er en ganske tydelig beskjed til flertallet i salen.

Det er betryggende at det skal komme en ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap som skal vurdere den helhetlige beredskapen her til lands, men hvis den bærer preg av den samme samfunnsanalysen vi ser fra regjeringspartiene i dag, hjelper det lite.

Vi vet aldri når en krise inntreffer eller hva slags krise det er. Jeg vet at mange hadde følt seg tryggere hvis vi var bedre beredt. Derfor går vi inn for mindretallsforslaget i saken og ber regjeringen om å legge fram en plan for gjennomføring av beredskapslagring av matkorn.

André N. Skjelstad (V) [12:39:09]: Vi skal være forberedt på det som skal komme om det kommer en krise. Men det er viktig å understreke at vi står ganske godt i det i Norge. Norge er så godt som selvforsynt på kjøtt, fisk, egg, melk, meieriprodukter og grove grønnsaker som kål og gulrot. Selvforsyningsgraden gikk ned under de rød-grønne og har gått opp igjen med sittende regjering.

Det er viktig at vi har en god selvforsyningsgrad i Norge, men selvforsyningsgraden i seg selv sier ikke så mye om hvor mye mat vi faktisk produserer. Det gjør derimot dekningsgraden.

Et av de viktigste grepene vi kan ta for å sikre mat til Norges innbyggere, er å legge til rette for at så mye som mulig av maten som norske forbrukere etterspør, bør produseres i Norge. Vi bruker våre naturgitte ressurser på en smart måte, og tilgangen på mat er et grunnleggende behov som må dekkes. Det betyr ikke at en sentralisering av lagring av korn er det beste svaret for å opprettholde matberedskapen i Norge.

Sentraliserte beredskapslager av matkorn er ikke et målrettet og kostnadseffektivt tiltak for å styrke matsikkerheten. Dette er vurdert mange ganger, og flere rapporter har konkludert med at sentralisert kapasitet for beredskapslagring av korn ikke er nødvendig. Vi mener derimot at vi bør ha noen desentraliserte beredskapslagre av korn. Det er viktig å legge til rette for mindre og lokale kornlagre på gårdsbruk e.l. rundt omkring i landet. Det sikrer en enklere distribusjon og gir lagring nær folk hvis en krise skulle inntreffe.

I jordbruksoppgjøret i 2019 ble en ordning med et tilskudd til beredskapslagring av såkorn vesentlig styrket. Ordningen med et tilskudd til lagring av matkorn på lokale gårder ble også prioritert. Dersom krisen skulle oppstå, kan vi dessuten omdefinere en del av fôrkornet til matkorn. Det er naturlig at debatten om beredskapslagring av matkorn har kommet opp igjen under koronakrisen, men er det én ting som har fungert under krisen, så er det matforsyningskjedene. På tross av at verden opplever en pandemi, har matforsyningen gått tilnærmet normalt.

Det er også viktig å ha framoverlente bønder, som faktisk er med på å gi dette noen muligheter. Det gjorde det selv da det raste som verst og deler av samfunnet måtte stenge ned. De siste ukene har vist at matforsyningen er både robust og fleksibel også i en krevende situasjon, det viste at det internasjonale samarbeidet står støtt, og at norske bønder står støtt og gjør en fantastisk innsats for å produsere mat også når det er litt ekstra utfordrende.

Norge har aldri vært bedre rustet mot en krise som rammer matforsyningskjedene. Likevel er det riktig og viktig at beredskapen vurderes helhetlig i lys av pandemien når den herjer. Jeg ser fram til at en stortingsmelding om dette vil komme.

Steinar Reiten (KrF) [12:48:29]: Tilgang til trygg og sikker mat er en viktig del av et lands beredskap. Det har også vært en bærebjelke i norsk landbrukspolitikk. Selv om det finnes land som kan produsere mer effektivt enn oss, på lettere areal, er det en målsetting å øke den matproduksjonen innenlands. Det har selvsagt sammenheng med den sikkerheten som ligger i egenprodusert mat, spesielt i krisetider. Det viktigste vi gjør for matvareberedskapen, er å legge til rette for at så mye som mulig av den maten norske forbrukere etterspør, blir produsert i Norge. Det gjør vi hvert eneste år gjennom jordbruksavtalen.

Likevel er det varer som forbrukerne etterspør som det ikke er forutsetning for å produsere i Norge. Matvareberedskapen vår blir derfor ivaretatt gjennom nasjonal produksjon, handel og ivaretaking av produksjonsgrunnlaget. Forsyningsberedskapen innenfor matvaresektoren er basert på at både nasjonal produksjon og import langt på vei kan bli opprettholdt også i kriser.

Norge er i dag bortimot fullt ut selvforsynt med viktige basisvarer som kjøtt, fisk, egg, melk, meieriprodukt og grove grønnsaker. Selvforsyningsgraden har gått opp under denne regjeringen og ligger nå på ca. 50 pst. i et normalt avlingsår. I tillegg har vi en dekningsgrad på omtrent 90 pst., og det kommer som følge av at Norge eksporterer store mengder sjømat. Likevel er det sånn at Norge uansett er avhengig av import av innsatsfaktorer til jordbruksproduksjonen, arbeidskraft samt maskiner og utstyr.

Verden opplever i disse dager en inngripende pandemi, og mange deler av samfunnet har måttet stenge ned. Likevel går matforsyningen tilnærmet som normalt. De siste månedene har vist at matforsyningskjeden er både robust og fleksibel, også i den krevende situasjonen vi nå står oppe i. Det skal vi være veldig glad for, ikke bare av hensyn til Norge, men også av hensyn til alle de landene som ikke har så stor kjøpekraft, og som ville havnet bakerst i køen i en global kamp om matvarer. Det er likevel viktig at Landbruks- og matdepartementet har stor oppmerksomhet rettet inn mot det internasjonale matmarkedet, og vi er glad for at statsråden er tydelig på at departementet følger nøye med på det som skjer i mat- og fôrproduksjonen og i markedene globalt.

Koronapandemien gjør det nødvendig å ta hele beredskapssituasjonen opp til vurdering. Det gjelder hele bredden av beredskap og beredskapslagring, medisiner og medisinsk utstyr, reservedeler til maskiner, mat, korn m.m. Det er varslet en ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap som skal vurdere den helhetlige beredskapen. Kristelig Folkeparti mener at det er naturlig at spørsmålet rundt beredskapslagring av korn blir vurdert i forbindelse med den meldingen. Derfor mener Kristelig Folkeparti at det ikke er riktig tidspunkt å gjøre vedtak om beredskapslagring på mens meldingen er under arbeid.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:51:44]: God matsikkerhet er helt grunnleggende for et samfunn. Den beste beredskapen får vi ved å legge til rette for å produsere så mye som mulig i Norge av den maten som norske forbrukere etterspør.

Derfor har det vært en tydelig prioritering fra denne regjeringen i flere år å styrke kornøkonomien for å stimulere til økt norsk matkornproduksjon. Vi har også styrket ordningen med beredskapslagring av korn og prioritert ordningen med tilskudd til tørke- og lageranlegg for korn på gårdsbruk.

Norsk matsikkerhet er god. Vi er bortimot fullt ut selvforsynt med kjøtt, fisk, egg, melk og meieriprodukter, og med grove grønnsaker som kålrot og kål. Vi har også en stor sjømatsektor, som sammen med matproduksjon fra landbruket sikrer et solid fundament for nasjonal matsikkerhet.

Norge opplever nå, sammen med resten av verden, en pandemi. Også i denne situasjonen har matforsyningen gått tilnærmet som normalt. De siste ukene har tydelig vist at matforsyningskjeden i en krevende tid er både robust og fleksibel.

Selv i denne verdensomspennende koronakrisen ser de fleste land viktigheten av å opprettholde internasjonal varehandel og forsyning med matvarer. Vi er fortsatt avhengige av internasjonal handel, bl.a. av matvarer vi ikke har forutsetninger for å produsere i landet vårt, og vi er avhengige av å importere innsatsfaktorer til jordbruksproduksjonen, maskiner og utstyr. Landbruks- og matdepartementet og Landbruksdirektoratet følger nøye med på det som skjer i mat- og fôrproduksjonen og i matmarkedene globalt.

Jeg avviser ikke at et beredskapslager kan være relevant på sikt, men vi må alltid vurdere hva som gir mest beredskap for pengene. Så lenge vi ikke er selvforsynt med korn, mener jeg det vil være mer målrettet og kostnadseffektivt å bruke ressursene på å stimulere til økt norsk kornproduksjon i stedet for å bruke om lag en halv milliard kroner på å etablere et matkornlager som må fylles med utenlandsk korn, slik forslagsstillerne nå ønsker. Og jeg legger til: Det var nok derfor Senterpartiet heller ikke prioriterte dette i løpet av de åtte årene de hadde landbruksministeren sist.

Emilie Enger Mehl (Sp) [13:06:03]: Tilgang på trygg og nok mat er en helt grunnleggende del av alle lands beredskap. Det er derfor Senterpartiet foreslår å etablere beredskapslagre av matkorn. I 2020 er vi vant til at butikkene bugner over av mat. De fleste har matkasting som et større problem enn matmangel. Men vi må ikke glemme at det bare er noen generasjoner siden vi opplevde rasjonering og matmangel på grunn av krig. Det er ikke utenkelig at det kan skje igjen.

Koronakrisen har vist oss at en krise kan skje veldig plutselig og ramme en hel verden på en måte som vi aldri kunne ha forestilt oss for bare noen måneder siden. Heldigvis har vi kommet gjennom denne krisen uten matmangel, men de globale forsyningslinjene har likevel blitt satt under press. Det kan bli enda større ved senere kriser. Blant annet, som det har blitt nevnt her, har vi sett hvordan eksportrestriksjoner og portforbud har rammet både produksjon av og handel med ris, med hvete og med matolje fra noen av verdens største eksportører.

Krisen har også vist hvor liten vilje det er i regjeringen, og i Høyre spesielt, til å prioritere beredskap. Den 15. mars fikk statsministeren et brev med oppfordring fra Trygve Slagsvold Vedum om å maksimere matproduksjonen i 2020, som et føre-var-tiltak. Det ville statsministeren ikke gjøre. Regjeringen har vært ute i media og skrytt av hemmelige nødlagre med mat, som i realiteten bare kan mette 30 000 mennesker i fire dager. Senest i statsbudsjettet i fjor gikk regjeringen mot beredskapslagring av matkorn. Selv ikke etter den omfattende krisen vi står i nå, ser man at det er lurt å sikre befolkningen trygg tilgang på mat, også ved krise.

Det kan spesielt oppstå kriser som bør påvirke vår evne til å forsyne egen befolkning, fordi selvforsyningsgraden går ned under denne regjeringen. Regjeringen baserer seg på at avsperring av forsyningslinjene ikke er realistisk, og de sier også at Norge uansett kommer til å ha penger til å kjøpe mat hvis man skulle få en krise som gjør at kornprisen blir mangedoblet internasjonalt. Jeg mener at den holdningen er både naiv og uklok, for det er ikke spesielt solidarisk å basere seg på at vi bare kan kjøpe mat fra andre deler av verden i en krise hvor vi ikke kan forsyne oss selv. Dessuten vil alle land forsyne seg selv før man selger mat. Store eksportører som Russland, India og Ukraina vil ikke selge mat til andre land hvis de ikke kan forsyne egen befolkning. Det har vi også sett på restriksjonene de har satt under denne krisen.

Beredskap handler om å være føre var, og prislappen på beredskapslagre av matkorn er ikke stor. Vi mener i Senterpartiet at det er en liten pris å betale for å ha trygg tilgang på mat for hele befolkningen.

Guro Angell Gimse (H) [13:09:27]: Jeg startet innlegget mitt i dag med å si at alle vi som sitter i salen, ønsker å jobbe for en så god beredskap som overhodet mulig for befolkningen i Norge. Når Senterpartiets representanter da står på talerstolen og påstår at det ikke stemmer, synes jeg det er både arrogant og selvgodt og lite ydmykt. Jeg opplever at etableringen av matkornlager og forslag om det som blir fremmet gang på gang, har blitt en slags symbolpolitikk for Senterpartiet. Jeg lurer på hvorfor ikke Senterpartiet gjorde noe som helst med dette de åtte årene man satt med makten selv. Først da man var i ferd med å gå ut av regjering, fremmet man et forslag om det. I løpet av åtte år gjorde man ingenting med det.

Dernest må jeg si at jeg blir litt forvirret over dette forslaget. Man vil etablere et matkornlager, men hva slags matkornlager vil man egentlig etablere? Skal det være ett stort nasjonalt? Skal det være tre–fire? Skal det være sånn som det var sist gang, med to stykker i nord og tre stykker i sør? Representanten Sandtrøen sto her i sted og sa at det kan være veldig fint med litt lagring på gårder også. Dette tror jeg opposisjonen må studere litt nøyere, og komme fram til hva man egentlig vil.

Som en del av beredskapstenkningen mener vi det er viktig å legge til rette for mindre lagringslokaler. Vi har gjort rede for de mengdene som finnes på norske møller og hos innkjøperne av korn. Vi har gjort rede for hvor viktig det er at man legger til rette for lagring av matkorn, noe vi har styrket.

Norge har aldri vært bedre rustet til å håndtere en krise av slike dimensjoner som vi har sett nå, både økonomisk, matsikkerhetsmessig og beredskapsmessig. Pandemien vi har hatt, har vist oss at det er noen huller der, men ikke innenfor matsikkerheten.

Jeg ser nå fram til å få satt matsikkerhet og alle ulike områder for beredskap inn i en og samme sammenheng ved en oppdatert versjon av stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet og beredskap.

Bjørnar Moxnes (R) [13:12:36]: Koronakrisen har nok en gang vist oss hvor viktig det er med en stor og stabil norsk matproduksjon basert på norske ressurser. Tilfeldigheter gjorde at pandemien ikke kom samtidig med en tørkesommer eller konflikter mellom land som ville påvirket vår tilgang til import fra utlandet. Heldigvis virker det som om vi kommer oss gjennom krisen med tanke på matforsyning, men det er også et tydelig signal om at vi må være mer og bedre rustet for at en ny krise kan ramme jordbruket og matforsyningen vår hardere.

Det er bakgrunnen for at Rødt foreslår å ha et statlig mål om 50 pst. selvforsyningsgrad av mat uten bruk av utenlandske kraftfôrråvarer. I 2018 var denne andelen på 36 pst. Å produsere den maten vi kan her til lands, er en del av vårt globale ansvar, mener vi, og det å ha et statlig kornlager må også være en del av beredskapen vår. Derfor støtter vi forslaget som er fremmet fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.

Vi må også øke vår egen selvforsyning, ikke bare gjennom målsettinger, men også gjennom faktiske tiltak. Vi må sette i stand jord som har gått ut av drift, gi tilskudd til omlegging til løsdriftsfjøs, til små og mellomstore bruk, sikre bedre drenering på eksisterende jord, sette i stand flere setre og gjøre tiltak for å fremme beiting i utmark, som å bygge gjerder og prøve ut «Nofence»-teknologi. Rødt har i vårt kriseprogram foreslått over 3 mrd. kr til kornlager, kutt av moms på norsk frukt og grønt og en tiltakspakke for norsk landbruk basert på norske ressurser.

For å øke norsk selvforsyning og beredskap er det ikke nok å lagre korn og øke bruken av norsk jord. Vi må også få ned bruken av importerte kraftfôrråvarer. Vi foreslår derfor å utrede et toprissystem for kraftfôr til husdyr i norsk jordbruk. Fram til 1981 hadde vi i Norge en ordning med kraftfôrrabatt der kraftfôret man trengte ut fra dyreantall og fôrseddel, var rabattert. Kraftfôrforbruk utover det var dyrere. Det sikret at graset ble brukt, og at man ikke brukte mer kraftfôr enn nødvendig. Målet med ordningen skal være økt selvforsyning i norsk jordbruk gjennom å bidra til økt kornproduksjon, redusert kraftfôrforbruk og å øke bruken av gras og beiteressurser i Norge.

Hittil har krisepakkene til andre næringer vært på 300 mrd. kr. Da bør det være mulig også å bruke penger på å gjenoppbygge en nasjonal beredskap for oss som nasjon.

Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Geir Pollestad (Sp) [13:15:39]: Eg har undervegs i debatten vorte litt oppløfta når eg høyrer Venstre og Kristeleg Folkeparti på talarstolen, for eg merkar jo at dei ser at me har nokre poeng, og at det er litt vilje til å prøva å få til noko – så då vert ein litt gira og optimist. Og så kjem Høgre på talarstolen – retorikkens høgborg. Det er ingen vilje i det heile til å styrkja kornberedskapen og matvareberedskapen, og då er eg tilbake til start. Det er jo der forklaringa ligg på kvifor dette forslaget er stoppa: Dette er ikkje Høgre- og Framstegspartipolitikk, deira politikk er å reisa ut på verdsmarknaden og handla når ein treng varer. Beredskap har dei ikkje vore særleg opptekne av. Så det gjer meg litt nedstemt.

Når det gjeld dei spørsmåla som kom frå Høgres representant, ein slags kritikk av at me ikkje gjorde det i 2012 eller i 2011: Det kan godt vera, men historia her er jo at tida har utvikla seg over tiår, frå 1980-talet til 1990-talet med nedrusting osv., og så kom det ei skjerping av situasjonen. Eg kunne godt tenkt meg at me fekk til dette i 2012 og ikkje i 2013, for då er det ikkje sikkert at Erna Solberg hadde klart å stoppa det. Men poenget er at skulda for at me ikkje har eit beredskapslager i Noreg ligg på Høgre og Framstegspartiet, for det var dei som stoppa det i statsbudsjettet for 2014.

Det var også litt latterleggjering av at me ikkje har ein klar modell for korleis me vil gjera dette. Målet vårt er at den dagen den norske befolkninga treng dette næringsinnhaldet, skal det vera mogleg å få det fram, det skal vera til stades. Eg meiner at det er ei oppgåve for regjeringa å greia ut om dette skal skje i store kornsiloar, om det skal skje i ein kombinasjon med enkelte store siloar og lokal lagring på gardsbruk, som òg vil gje inntekt til bøndene, eller om det berre skal skje i form av lagring på gardsbruk, og korleis samspelet skal vera med f.eks. møller og andre som har kornlager. Eg meiner det er ei oppgåve for regjeringa å koma tilbake til det.

Det er difor eg reagerer når landbruksministeren først kritiserer Senterpartiet for at me legg inn 30 mill. kr i 2020-budsjettet, og seier at det er for lite. Og når me utfordrar landbruksministeren og spør kor mykje treng me, og kor mykje klarer Landbruksdepartementet å bruka på dette i 2020, får me beskjed om at det veit ikkje landbruksministeren. Då tenkjer eg at før ein kritiserer, bør ein iallfall ha svaret. Og eg håper landbruksministeren etter debatten i ei eller anna form kan orientera Stortinget om kor mykje ein klarer å bruka til dette formålet i 2020.

Når det gjeld Raudt sine forslag, vil me gå imot dei, med den grunngjevinga at me vil leggja fram ei eiga tiltakspakke for jordbruket.

André N. Skjelstad (V) [13:19:01]: Det er fornøyelig å høre på representanten Pollestad. Han framtvinger og vil ha et svar fra oss i posisjon som vi på mange måter har gitt ham. Likevel: I løpet av de åtte årene de satt i regjering selv og hadde muligheten, gjorde de ikke det minste grann, før det siste året.

Av debatten har vi hørt at det koster 30 mill. kr årlig, som Senterpartiet har lagt inn. Så har vi fått to tall til. Det ene er hva det koster for Felleskjøpet for fire måneders lagring, og det som vi har fått fra departementet om tre måneders lagring. Hvis man har tre måneders lagring, i henhold til Senterpartiets opplegg, vil en opptrapping av det bli 16,7 år. Så det er en relativt lang vei. Tar en det andre, er det i underkant av 50 år. Det er litt interessant å se at man fremmer forslag uten å ha tenkt igjennom dette selv og bare peiler det spørsmålet rett inn mot statsråden.

Ellers kunne det vært sagt en del i debatten her, som vi for så vidt ikke har kommet så mye inn på. Ministeren sa selv at den beste beredskapen er å produsere nok mat. Jeg vil ta med en ting til: En del av beredskapsbiten er selvfølgelig å gjennomføre det som den daværende opposisjon, med Senterpartiet i spissen, ønsket å gjøre et slag mot, nemlig kanaliseringspolitikken. Det er det beste forsvaret for en stabil beredskap over tid. Det er definitivt det som står seg, at vi produserer korn på de arealene som er tilpasset kornproduksjon.

Så noen kommentarer til representanten Moxnes og Rødts forslag, som vi ikke støtter. Jeg ønsker å si noen få setninger om forslag nr. 3: Hvis forslag nr. 3 hadde blitt gjennomført i morgen eller i overmorgen, hadde det helt klart svekket selvforsyningsgraden, for vi er ikke rede på dette tidspunktet. Vi har ikke nok proteinvekster til at vi klarer å holde både kjøtt- og melkeproduksjonen oppe i forhold til det som er selvforsyningen i dag. Så det står i grell kontrast til det som representanten Moxnes framførte her, at dette ville framskynde en enda større selvforsyningsgrad. Det ville tvert imot på kort sikt skapt det motsatte. Det betyr ikke at jeg er imot at vi skal klare å skape de proteinvekstene og det som skal til for å ha et godt norsk kraftfôr, som vi kan produsere til våre husdyr.

Steinar Reiten (KrF) [13:22:14]: Det er noe forunderlig med at når Stortinget debatterer landbrukspolitikk, blir det gjerne polemikk mellom Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, som er to partier som egentlig står for stort sett akkurat det samme når det gjelder landbrukspolitikken. Sånn har det blitt også denne gangen. Jeg må nok derfor bruke anledningen til å oppdatere representanten Pollestad litt på historikken rundt det forslaget som jeg refererte til, fra 2018. Da gikk Senterpartiet først på en skrell der de ble nedstemt på sitt forslag, som innebar å legge inn en sum penger i kommende års statsbudsjett. Og så stemte en subsidiært for Kristelig Folkepartis forslag, der det ikke lå penger inne, men der en ba regjeringen om å komme tilbake med en sak. Det har regjeringen gjort. Dette er vurdert og en har da landet det, slik som statsråden har gjort greie for her.

Så jeg må nok bare si at av og til i disse debattene klarer jeg ikke å fri meg fra å assosiere representanten Pollestad med en fotballpappa. Det som karakteriserer fotballpappaer er at en fra sidelinjen har mange høyrøstede kommentarer, men dessverre ingen innflytelse på spillets gang.

Så tror jeg at representanten Pollestad også vil være enig med meg i at Kristelig Folkeparti faktisk har høy troverdighet i landbruksorganisasjonene i Norge. Det var mange av dem som kom med dommedagsprofetier i 2013 da vi fikk et regjeringsskifte, men Kristelig Folkeparti har levert. Vi har stått på landbrukspolitikken vår. Og vi vil gi honnør til våre regjeringspartnere, for på akkurat det området har vi i samarbeid med først en mindretallsregjering og deretter en regjering vi selv gikk inn i, opplevd en veldig stor forståelse og aksept for at dette politikkområdet skulle Kristelig Folkeparti få ta en kontroll på. Det har i vesentlig grad bidratt til det gode samarbeidsklimaet mellom de fire partiene etter 2013.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [13:24:33]: Jeg tror statsråd Bollestad og representanten Pollestad er ganske glad i det samme fotballaget, så der er vi iallfall enige!

Men jeg har lyst til å komme med en kommentar, for jeg følte det nesten ble sagt at Kristelig Folkeparti var kuet av Høyre i regjering på dette med beredskapslager for korn. Her er ingen kuet. Det Kristelig Folkeparti som parti har gjort, er at vi har tatt ansvar. Da vi gikk inn i regjering, vurderte vi denne saken helt på egen kjøl, og vi mener oppriktig at det viktigste å gjøre først, er å prioritere norsk produksjon av korn, for å øke selvforsyningen av norsk kornproduksjon gir en bedre beredskap.

Det er ikke sånn at jeg samtidig avviser at det noen gang kan bli aktuelt med beredskapslager for korn på sikt, men jeg mener oppriktig at det gir best beredskap å prioritere å øke den norske produksjonen først. Det er bakgrunnen for det standpunktet vi har tatt. Vi tror det er bedre for den norske beredskapen og den norske befolkningen. Derfor prioriterer vi dette.

Når jeg da blir spurt om hvor mye penger det må legges på bordet i år, og det blir sagt at jeg ikke kan svare, er ikke det så rart, det er ikke engang sikkert at vi skal ha beredskapslager. Det er resultatet av dette. Derfor er jeg enig i at vi skal ha god matsikkerhet, jeg er enig i at vi må passe på at vi har nok matkorn, men jeg tror at den beste måten er å prioritere økt produksjon først. Så skal jeg være med og diskutere beredskapslager etterpå, men å basere et beredskapslager på å kjøpe inn mer fra dem som kanskje har lite fra før, mener jeg er en feil måte å prioritere på nå.

Geir Pollestad (Sp) [13:27:17]: Det var berre ein kort kommentar til representanten Reiten sitt syn på opposisjonen. Det kan nok vera at nokre gonger vert det å vera i opposisjon opplevd som å stå på sidelinja av ein fotballbane med «andreballjakka» på, hendene nede og ropa på spelet.

Men eg er òg veldig glad i barnefotball, det er viktig. Det er få ting som skapar meir glede, meir frustrasjon og meir behov for å ropa enn når ein ser på dei små ungane som spelar tre på kvart lag, og ein av dei får fatt i ballen og spring over heile banen, mot sitt eige mål, og spenner ballen inn. I denne saka føler eg kanskje at denne spelaren heiter Steinar Reiten.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [13:28:18]: Det er bra med litt smil og morsomme kommentarer. Men samtidig er dette et dypt alvorlig tema, for det handler jo om sikkerhet.

Jeg synes det var overraskende å høre landbruksministeren si at hun ikke hadde blitt kuet av Høyre, for det betyr jo at det er Kristelig Folkeparti selv som bevisst har valgt ikke å følge opp de vedtakene som Stortinget gjør for økt matsikkerhet og for bedre trygghet for befolkningen. Det er faktisk ganske oppsiktsvekkende, for det kan være så sin sak at man blir kuet og presset til å gå imot noe man egentlig er for, men hvis dette er riktig, er jo det en helt ny linje, og det forklarer også hvorfor vi ikke har fått oppfølging av helt vesentlige punkter for bedre sikkerhet og for bedre selvforsyning.

Det samme så vi etter tørkekrisen i 2018. Da var Kristelig Folkeparti også fri – fri til å stemme hva man ville. Vi fremmet da forslag som skulle øke selvforsyningen og bedre beredskapen. Det ble dessverre stemt ned. Så den økte produksjonen som landbruks- og matministeren nå sier at regjeringen skal prioritere, kunne allerede vært i gang og allerede vært forsterket hvis Stortinget hadde gått inn for Arbeiderpartiets forslag høsten 2018, etter tørkekrisen.

Det er dette som gjør hele sakskomplekset så paradoksalt. Det minner egentlig om den debatten vi hadde rett før den om beredskapslagring av korn, nemlig vaksineproduksjon. I en situasjon i Norge som regjeringen selv hevder er den største krisen etter annen verdenskrig – det er kanskje å ta litt kraftig i når man bruker så store ord – burde man i hvert fall bruke makten sin til å følge opp og sørge for at det blir bedre trygghet for innbyggerne i Norge. Derfor er dette dypt alvorlig.

Det er – som jeg har nevnt før – greit med mye fin retorikk fra Høyre, men jeg tror dette er litt av årsaken til at mange folk i Norge blir litt frustrert over det de kaller politikken, for det blir mange ord. Så opplever vi at Høyres landbrukspolitiske talsperson prater varmt om beredskap, og så stemmer man stikk motsatt, når man kunne ha vært med og forsterket det.

Da har vi et inderlig ønske på vegne av sikkerheten og selvforsyningen: en ny regjering som kan ta inn over seg realiteten i hvordan matforsyning faktisk fungerer i virkelighetens verden. Ikke teori og bortforklaringer, men handling, oppfølging og en konkret, jordnær holdning er det som skal til for en bedre trygghet for folk i Norge.

André N. Skjelstad (V) [13:31:14]: Min kone sier at jeg er tunghørt. Det kan godt hende at også representanten Sandtrøen lider litt av det samme. Jeg syntes det var ganske tydelig det statsråd Bollestad sa i stad om hva som var viktig når det gjelder beredskap. Det som er forunderlig, er at Senterpartiet fra denne sal har blitt kritisert for at de ikke gjorde noe rundt dette i de åtte årene de satt i regjering, men det satt jo et større parti der også, som ikke har vært nevnt i denne saken. Arbeiderpartiet satt i regjering i akkurat det samme tidsrommet og gjorde absolutt ingenting. Det er greit å svinge seg, være høy og mørk og også fortelle gode historier, men det er ikke sikkert at det er like vanskelig å score politiske selvmål – som det etter min mening er noen i denne sal som gjør. Representanten Pollestad viser til guttelag eller noe sånt, men det er oftere mer politiske selvmål. Det kunne ha vært spurt: Hvorfor gjorde ikke Arbeiderpartiet noe med dette da de satt med regjeringsmakt?

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [13:33:11] (ordfører for saken): Først vil jeg takke for samarbeidet i komiteen i forbindelse med behandlingen av reindriftsavtalen.

Proposisjon 99 S omhandler Reindriftsavtalen 2020/2021 inngått mellom staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund 27. februar 2020. Reindriftsavtalen er, ved siden av reindriftsloven, det viktigste redskapet for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken.

Komiteen ser det som svært positivt at det gjennom forhandlinger ble oppnådd enighet mellom partene, og det er en enstemmig komité som avgir innstilling. Det er en god avtale, som har en totalramme på 149,5 mill. kr, som er en økning på 13,4 mill. kr sammenlignet med avtalen for inneværende år – med andre ord en økning på omtrent 10 pst. sammenlignet med inneværende avtale.

Avtalen legger opp til å videreføre prioriteringen av dem som har reindrift som hovednæring. De direkte tilskuddene til reindriften videreføres. Avsetningen og satsen for beregning av produksjonspremien økes. Avtalepartenes prioriteringer innebærer en styrking av næringens rammevilkår.

Avtalepartene er enige om at det er behov for å bedre reineiernes mulighet for ferie og fritid. Det er derfor enighet om å øke distriktstilskuddet, og at det gjøres en endring slik at distriktene kan dekke utgifter til avløser når reineierne skal ha ferie.

Årets reindriftsavtale viderefører arbeidet med å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell, markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv, og påpeker viktigheten av at økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft er likestilt. Tilskuddsordningene som styrker økt produksjon og omsetning, må fortsatt prioriteres og legge til rette for de reineierne som har reindrift som hovednæring.

I dag er mesteparten av beitekapasiteten utnyttet maksimalt. Norsk reindrift drives på et tilnærmet konstant areal der det er viktig at det totale antallet rein er tilpasset beitegrunnlaget. Det er knapphet på beiteressurser, og det kreves god forvaltning for å opprettholde god vekt på dyrene og god dyrevelferd. I henhold til innrapporterte tall er det slaktet om lag 74 100 rein i kalenderåret 2019. Dette er en økning på 10 850 rein i forhold til 2018. Det er positivt. Reindriftsnæringen må derfor øke produksjonen og lønnsomheten gjennom andre driftstilpasninger enn gjennom økt dyretall.

Det er viktig å sikre et stabilt reintall i samsvar med beiteressursene, og det er derfor viktig at reindriftsavtalen skal støtte opp under dem som har fulgt opp vedtakene om reduksjon.

Innrapporterte tall per 31. mars 2019 viser at det totale reintallet har økt fra samme tidspunkt i 2018, og at reintallet i Vest-Finnmark nå ligger i underkant av 2 000 rein over det fastsatte reintall. For å forhindre en ny uheldig reintallsutvikling vil sidaer som øker sitt reintall utover det fastsatte, bli fulgt opp etter reindriftslovens bestemmelser.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [13:36:22]: Reindriften er en flott del av kulturen i landet vårt, og det er en helt super måte å produsere trygg mat av topp kvalitet på – på ressurser som ofte ellers ville bli stående ubrukt.

Fra Arbeiderpartiets side synes vi det er positivt at reindriftsavtalen i år gjør at det blir bedre muligheter for å kombinere ferie og fritid i reindriftsnæringen. Derfor ser vi det som veldig positivt at det er enighet mellom partene om å øke distriktstilskuddet, og at det gjøres en endring slik at distriktene kan dekke utgifter til avløser når reineiere skal ha ferie. Det er en viktig side av landbrukspolitikken vår som andre deler av landbruket også trenger og har glede av, så det er supert at det også forbedres innenfor reindriftsnæringen.

Ellers har det vært en krevende vinter for mange i næringen med en fôrkrise. Det viser betydningen av å ha beredskapstiltak og av å ha et kriseberedskapsfond som er stort nok til å håndtere den typen uforutsette situasjoner.

Guro Angell Gimse (H) [13:37:59]: I årets forhandlinger om reindriftsavtalen har avtalepartene prioritert dem som har reindrift som hovednæring, og partene har også viet den pågående beitekrisen stor oppmerksomhet. Situasjonen med mye is og snø, som utilgjengeliggjorde beiteområdene, ble karakterisert av partene som «en ekstraordinær situasjon».

Jeg er glad for at avtalepartene har styrket kriseberedskapsfondet over gjeldende avtale, slik at det blir gitt støtte til innkjøp av fôr. Avtalen for 2020/2021 legger også opp til å styrke fondet ytterligere for å kunne gi støtte i tilsvarende situasjoner framover.

Vi støtter styrking av distriktstilskuddet for at distriktene kan dekke utgifter til avløser og ferier, slik at reineiernes muligheter for mer fritid og ferie blir styrket.

Vi har merket oss at overvåkningsprogrammet for Finnmarksvidda viser at reinbeitene har hatt en positiv utvikling etter reintallsreduksjoner, men at situasjonen er at beitearealene er utnyttet maksimalt. Avtalepartene er enige om å øke produksjonen og lønnsomheten på andre områder enn gjennom økt dyretall. Da er det bra at mulighetene reineierne har til oppfølging og støtte til utviklingsprosjekter, videreføres.

Avtalepartenes prioriteringer innebærer en styrking av rammevilkårene til næringen. Det er bra, og vi gir vår tilslutning til reindriftsavtaleproposisjonen slik den foreligger.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [13:40:07]: Jeg er glad for at vi har fått til en reindriftsavtale, og at det i avtalen er tatt med penger til beredskap slik at vi kan håndtere slike tilstander som vi har hatt i vinter. Det har vært en krevende tid for reindriftsnæringen, og jeg vil her benytte anledningen til å skryte av det arbeidet som næringen gjorde i en vanvittig tid. Det var barn av reindriftsutøvere som ikke så faren sin før nå på våren. Fokus på å skaffe mat til dyrene var fantastisk. Fôringen startet tidlig, og denne fôringen førte til at man nesten ikke har mistet dyr på grunn av beitekrisen. I 1989 mistet man 60 pst. av reinflokken, og problemene var kjempestore over lang tid.

Forutsigbarhet gjelder også hvor mye av produksjonen som skal gå til rovvilt. Rovvilt gjør store inngrep i reineiernes økonomi. Senterpartiet mener staten ikke oppfyller sine forpliktelser ved å la rovvilt ta så stor del av reinnæringens levebrød. Det vi opplever nå, er at nyfødte kalver i for stor grad blir ørnemat. For dem som opplever dette, er det tragisk og kanskje unødvendig.

Vi må i mye større grad lytte til næringen selv og virkelig anerkjenne den solide kompetansen næringen besitter. Reindriftsnæringen selv er den som kan fortelle hva som fungerer, og hva som ikke gjør det – og da må vi lytte. Vi må ta inn deres kompetanse på samme måte som man på andre felt har ekspertutvalg og fagkyndige utredninger. Man trenger ikke ha en akademisk doktorgrad for å være ekspert.

Når det blir snakk om reindrift, blir det ofte snakk om reintall. Jeg har sagt det før her på Stortinget, og jeg sier det igjen: Reindrift er så mye mer enn reintall. Framover håper jeg at vi nå kan legge vekk reintallfokuset litt.

Man kan ikke bare fortsette med å bygge ned beiteland for så å be reindriften leve av færre og færre rein. Alle vi andre forventer årlige lønnsøkninger. En næring kan ikke leve med at inntjeningsgrunnlaget smuldrer bort og i neste runde bare avbøtes med krav om ytterligere reduksjoner i reintall.

Det er gledelig å se at det er god rekruttering til næringen. Mye ungdom deltar og vil inn i næringen – helt eller delvis. Norge skal være stolt av at vi har en sterk og levende reindriftsnæring, en unik urfolksnæring som produserer fantastiske råvarer på karrige og værharde beiteområder.

André N. Skjelstad (V) [13:43:27]: Reindriften er en viktig kulturnæring, og den tar også vare på urbefolkningen vår. Da må de selvfølgelig også ha samme muligheter både til avløser og til det en inkluderer når det gjelder distriktstilskudd. Velferdsordninger betyr også å ha muligheten til å utvikle den næringen på samme måte som i resten av samfunnet.

Det er som sagt en viktig kultur, som leverer fantastiske produkter. Reinkjøtt er godt, men det er også mye mer i dette, for dette er ikke bare en næring, det er også en kultur. Det er muligheter som det kanskje ikke er tatt like stor høyde for, men som vil kunne utvikle seg, og det er reiselivsopplevelser. Jeg tror at reindriften har mange muligheter rundt det framover.

Så har vi dette med kriseberedskap, som vi har vært innom før, og beitekrisen som vi har sett i Finnmark nå, men jeg tror også at det ligger noe her som vi er nødt til å ta høyde for framover. Det er klart at beite er en minimumsfaktor innenfor reindriften, tilgangen til beite, både sommer-, vår- og vinterbeite. Vi ser også i mitt område, på Fosen, at vi har noen utfordringer. Noen av utfordringene heter vindmøller, og det er en av de store utfordringene for reindriften. Jeg synes at samfunnet kanskje i større grad burde sett at dette er ikke bare enkle hyttefelt, men dette er store industrielle arealer som blir tatt – rett i det som er beiteområdene for den samiske virksomheten. Det vil igjen gå ut over beiteområdene, som igjen vil vanskeliggjøre urbefolkningens rett til å kunne holde på med sin næring. Det tror jeg også vi er nødt til å ta høyde for i senere debatter.

Steinar Reiten (KrF) [13:45:57]: I Kristelig Folkeparti registrerer vi med tilfredshet at det er oppnådd enighet mellom staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund om reindriftsavtalen for avtaleperioden 2020/2021. Granavolden-plattformen viser at den samiske reindriften er en viktig kulturbærer for det samiske folket. Grunnlaget for det ble sikret ved at regjeringen i samarbeid med reindriftsnæringen legger til rette for en økologisk, bærekraftig reindriftsnæring, som også har økt produksjon og lønnsomhet gjennom en rasjonell og markedsorientert drift som mål.

Regjeringen vektlegger næringsretting og tilrettelegging for dem som har reindrift som hovedvirksomhet, noe som også kommer til uttrykk i reindriftsavtalen som partene har blitt enige om.

Det har vært en tøff vinter for dem som har utkommet sitt i reindriftsnæringen. Uvanlige klimaforhold, med mye snø og låsing av beiter, har gjort det nødvendig med ekstra økonomisk bistand fra staten til fôring av reinflokker. Om lag 160 000 rein har vært berørt av beitekrisen. Det utgjør faktisk 75 pst. av all tamrein i Norge. Jeg er glad for at partene i forbindelse med forhandlingene og for øvrig gjennom løpende dialog har funnet en løsning på det, først ved å overføre 10 mill. kr fra Reindriftens utviklingsfond til kriseberedskapsfondet i inneværende avtaleperiode, deretter gjennom en ekstrabevilgning på 20 mill. kr, da det ble klart at heller ikke det ville bli nok til å avhjelpe den akutte beitekrisen, og i tillegg 10 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett for 2020.

Jeg vil benytte denne anledningen til å gi NRL og den politiske ledelsen i Landbruks- og matdepartementet honnør for god dialog og felles initiativ for å finne løsninger på den akutte krisen som reindriftsnæringen har stått oppe i de siste månedene.

Når det gjelder den inngåtte reindriftsavtalen for perioden 2020/2021, er det grunn til å glede seg over at det også i år er en kraftig økning i den økonomiske totalrammen. For ett år siden ble rammen økt til 136,1 mill. kr, noe som utgjorde en økning på 10,6 pst. fra 2018. Den trenden er blitt videreført i årets avtale, der rammen ble økt til 149,5 mill. kr. Dermed er totalrammen for reindriftsoppgjøret økt med 21,5 pst. på to år, noe som viser at Solberg-regjeringen har ambisjoner om å sikre god inntektsutvikling og styrking av sosiale ordninger i en typisk distriktsnæring, som også er en viktig kulturbærer.

Vi merket oss at partene i år har valgt å prioritere bedre mulighet for ferie og fritid for reineiere gjennom en økning i distriktstilskuddet. Etter en vinter og vår med beitekrise er partene nå enige om å styrke kriseberedskapsfondet, og utviklingsprogrammet blir videreført. Prinsippet om å prioritere dem som har reindrift som hovednæring, blir lagt til grunn også for årets reindriftsavtale. Det er gode prioriteringer som vi gir vår fulle tilslutning til.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [13:49:00]: Jeg er glad for at vi har fått til en enighet om en avtale med næringen. Jeg er også glad for at det er en enstemmig komité som står bak dette. Det synes jeg er betryggende for næringen.

Reindriften har denne vinteren og våren vært i en svært vanskelig situasjon. Ekstraordinære snøforhold har gjort det nødvendig i store områder å fôre reinen med kraftfôr. Jeg har fulgt utviklingen i beitekrisen tett, gjennom dialog med offentlige myndigheter og med næringen selv. I mai fikk jeg endelig reise til Finnmark. Det gjorde et sterkt inntrykk å møte dem som sto oppe i denne krisen med begge beina.

Allerede under reindriftsforhandlingene om reindriftsavtalen fikk vi god informasjon om situasjonen, men den var bare knyttet til noen få geografiske områder. Jeg er glad for at avtalepartene besluttet å bruke av egenkapitalen til Reindriftens utviklingsfond for å tilføre midler til kriseberedskapsfondet.

Beitekrisen vedvarte, og regjeringen foreslo å bevilge 20 mill. kr i krisepakke før påske, og vi har foreslått ytterligere 10 mill. kr i RNB. Jeg mener vi har respondert godt på krisen. Så er det alltid noe som kan gjøres bedre, og vi vil se nærmere på hvordan beitekrisen er håndtert fram mot neste års reindriftsforhandlinger.

Reindriftsavtalen 2020/2021 har en ramme på 149,5 mill. kr. Rammen er altså økt med 13,4 mill. kr. Dette er en svært god prosentvis økning av rammen.

Nytt av året er at finansiering av tiltak for reineiere som er utestengt fra vinterbeiter i Sverige, er lagt inn i avtalen. Dette er viktig, for det er ingen snarlig løsning på utfordringene med grenseoverskridende beite mellom Sverige og Norge, dessverre.

Reindriftsavtalen viderefører prioriteringen av reineiere som har reindrift som sin hovedvirksomhet. Vi fortsetter å legge til rette for utvikling av tilleggsnæringer til denne driften. Dette siste er avgjørende for å øke verdiskapingen i reindriften.

Reindriftsnæringen er en fantastisk næring med mange utfordringer. Rovvilt, klimaendringer og utbygging av infrastruktur er krevende for en arealavhengig næring. Jeg ønsker å bruke den gode dialogen og det gode samarbeidet jeg nå har med både Sametinget og NRL, til å jobbe med disse utfordringene og til å føre videre en politikk for næringen som gagner den enkelte reineier, og som viderefører reindriften som en viktig samisk kulturbærer.