Dag Terje Andersen (A) [10:13:30 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Da registrerer jeg at statsråden er ivrig på det temaet
som vi nå skal gå inn på, og jeg ser fram til statsrådens innlegg.
Det er heller
ikke i denne saken veldig mange merknader fra komiteen. Komiteen
er her enstemmig i sin vurdering av den årsrapporten vi har fått.
Men la meg understreke at den viser oss et arbeid i en riksrevisjon
som har en usedvanlig viktig rolle i det norske demokratiet, og
som – la meg også understreke det – vi syns treffer veldig godt
i de rapportene vi får til behandling. Jeg sier det fordi – nå er
det kjent at noen av oss sitter i det såkalte Harberg-utvalget –
det av og til er diskusjoner om Riksrevisjonens rolle i forhold
til Stortinget: Hvorvidt de er relevante, hvorvidt de treffer med
sine rapporter osv., hvorvidt det er for mange, hvorvidt det er for
få. Da syns jeg det er greit – og det har vi også diskutert i komiteen
– at jeg understreker at vi syns Riksrevisjonen treffer vårt behov
på en god måte. Det gjelder forvaltningsrevisjon, og det gjelder
etterlevelsesrevisjon. Der kan det sikkert være noen temaer som
enkeltrepresentanter brenner for, og som vi kanskje skulle ønske
at det ble gått enda dypere inn i. Men det er i all hovedsak relevante
rapporter som på en måte treffer det som det er verdt å følge ekstra
godt med på.
Så er det bare
to ting jeg vil kommentere kort. Det ene er at vi understreker fra
komiteen – og jeg viser til innstillinga på side 8 – at vi er enig
i at veiledning av forvaltningen er en viktig del av Riksrevisjonens
virksomhet, men vil samtidig minne om uttalelsene fra Frøiland-utvalget,
der det blir understreket at det er
«en grunnleggende forskjell mellom
etterfølgende kontroll og fremtidsrettet styring. I denne sammenheng er
det naturlig å understreke forvaltningens selvstendige ansvar for
sine egne veivalg, uavhengig av revisjonens veiledning.»
Vi peker altså
på det dilemmaet som ligger i at veiledning, som er veldig verdifullt,
må balanseres i forhold til at ansvaret fortsatt ligger hos den
utøvende myndigheten. Det har vi funnet grunn til å understreke,
uten at vi med det mener å si at det er bommet noe på det.
Så bare til slutt
en kort kommentar til selskapskontrollen – ikke til det som har
vært hittil, for den selskapskontrollen som har vært, har vi vært
fornøyd med. Men jeg vil understreke at jeg tror det blir et tema
som blir viktig for oss å følge grundig framover. Nå diskuterte
vi i går en redegjørelse fra olje- og energiministeren om den såkalte
Equinor-saken. Det har vært diskusjon – i fjorårets rapport var
det sentralt på eierskapsutøvelsen med lederlønnsutvikling. Og etter
det jeg nå hørte på aktuell statsråds gjennomgang for to-tre dager
siden, er det et tema som det er veldig god grunn til å følge videre.
Jeg tror rett og slett at selskapskontroll blir en av de tingene som
Stortinget systematisk også må engasjere seg i framover, og har
grunn til å tro at det kan skje i et nært og godt samarbeid med
Riksrevisjonen.
Nils T. Bjørke (Sp) [10:17:04 ] : Fyrst vil eg takka saksordføraren
og slutta meg til hans refleksjonar når det gjeld Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen er heilt avgjerande for at Stortinget skal kunna
føra kontroll med alle 232 verksemder, 12 eigardepartement og mange
heil- og deleigde selskap. Det er heilt avgjerande at dei gjer den løpande
kontrollen og passar på. Det er vår moglegheit til å kunna følgja
opp kva som skjer etter at Stortinget har gjort vedtak i ulike saker.
Så me treng det, og eg meiner at slike rapportar er avgjerande for
den politiske debatten. Nokre gonger tykkjer eg at vurderinga til Riksrevisjonen
kunne ha gått enda litt lenger, kanskje stimulera til ein politisk
debatt.
I 2019 har både
pressa og Arbeidstilsynet hatt eit kritisk blikk på korleis Riksrevisjonen
sjølv følgjer opp arbeidsmiljølova og reglane om arbeidstid. Det
er heilt avgjerande at Riksrevisjonen som kontrollorgan syter for
at dei sjølve følgjer opp dei reglane og lovene som gjeld.
Openheit er eit
viktig føremål med Riksrevisjonens verksemd. I 2019 har det òg vore
ein del debatt om gradering av enkelte av rapportane til Riksrevisjonen.
Her må me sjå på korleis me kan kombinera trongen for å ikkje kunna
opna på alt, men samtidig klara å vera enda tydelegare på at me
har mest mogleg openheit, slik at samfunnet rundt oss får ta del
i dei vanskelege debattane og diskusjonane me har. Eg trur det er
viktig at me klarer å ta den biten enda eit hakk vidare, sånn at
me får mest mogleg opne debattar.
Eg vil òg nemna
at eg er glad for at Riksrevisjonen syter for at dei har styrkt
bemanninga og får regionkontora sine til å fungera på ein god måte,
og at dei har eit omfattande internasjonalt engasjement.
Me går no inn
i eit år der både lov om Riksrevisjonen og Stortingets kontrollfunksjon
skal verta vurderte på nytt. Det gjev oss moglegheit til å sjå på
kva som er det viktigaste med Stortingets største og eldste kontrollorgan,
og korleis Riksrevisjonen på best mogleg måte kan gjera at me får
ein politisk debatt, kan føra kontroll med organ og samstundes vera
til nytte for organa våre og ikkje laga for mykje ekstraarbeid.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
Sakene nr. 4 og
5 vil bli behandlet under ett.