Stortinget - Møte torsdag den 11. juni 2020

Dato: 11.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 346 S (2019–2020), jf. Dokument 2 (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 3 [10:12:58]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens årsrapport for 2019 (Innst. 346 S (2019–2020), jf. Dokument 2 (2019–2020))

Talere

Presidenten: Da skal saksordføreren og komiteens leder Dag Terje Andersen få ordet først – og så tar vi oss den frihet å sette statsråd Monica Mæland også opp på talerlisten.

Dag Terje Andersen (A) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Da registrerer jeg at statsråden er ivrig på det temaet som vi nå skal gå inn på, og jeg ser fram til statsrådens innlegg.

Det er heller ikke i denne saken veldig mange merknader fra komiteen. Komiteen er her enstemmig i sin vurdering av den årsrapporten vi har fått. Men la meg understreke at den viser oss et arbeid i en riksrevisjon som har en usedvanlig viktig rolle i det norske demokratiet, og som – la meg også understreke det – vi syns treffer veldig godt i de rapportene vi får til behandling. Jeg sier det fordi – nå er det kjent at noen av oss sitter i det såkalte Harberg-utvalget – det av og til er diskusjoner om Riksrevisjonens rolle i forhold til Stortinget: Hvorvidt de er relevante, hvorvidt de treffer med sine rapporter osv., hvorvidt det er for mange, hvorvidt det er for få. Da syns jeg det er greit – og det har vi også diskutert i komiteen – at jeg understreker at vi syns Riksrevisjonen treffer vårt behov på en god måte. Det gjelder forvaltningsrevisjon, og det gjelder etterlevelsesrevisjon. Der kan det sikkert være noen temaer som enkeltrepresentanter brenner for, og som vi kanskje skulle ønske at det ble gått enda dypere inn i. Men det er i all hovedsak relevante rapporter som på en måte treffer det som det er verdt å følge ekstra godt med på.

Så er det bare to ting jeg vil kommentere kort. Det ene er at vi understreker fra komiteen – og jeg viser til innstillinga på side 8 – at vi er enig i at veiledning av forvaltningen er en viktig del av Riksrevisjonens virksomhet, men vil samtidig minne om uttalelsene fra Frøiland-utvalget, der det blir understreket at det er

«en grunnleggende forskjell mellom etterfølgende kontroll og fremtidsrettet styring. I denne sammenheng er det naturlig å understreke forvaltningens selvstendige ansvar for sine egne veivalg, uavhengig av revisjonens veiledning.»

Vi peker altså på det dilemmaet som ligger i at veiledning, som er veldig verdifullt, må balanseres i forhold til at ansvaret fortsatt ligger hos den utøvende myndigheten. Det har vi funnet grunn til å understreke, uten at vi med det mener å si at det er bommet noe på det.

Så bare til slutt en kort kommentar til selskapskontrollen – ikke til det som har vært hittil, for den selskapskontrollen som har vært, har vi vært fornøyd med. Men jeg vil understreke at jeg tror det blir et tema som blir viktig for oss å følge grundig framover. Nå diskuterte vi i går en redegjørelse fra olje- og energiministeren om den såkalte Equinor-saken. Det har vært diskusjon – i fjorårets rapport var det sentralt på eierskapsutøvelsen med lederlønnsutvikling. Og etter det jeg nå hørte på aktuell statsråds gjennomgang for to-tre dager siden, er det et tema som det er veldig god grunn til å følge videre. Jeg tror rett og slett at selskapskontroll blir en av de tingene som Stortinget systematisk også må engasjere seg i framover, og har grunn til å tro at det kan skje i et nært og godt samarbeid med Riksrevisjonen.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Fyrst vil eg takka saksordføraren og slutta meg til hans refleksjonar når det gjeld Riksrevisjonen. Riksrevisjonen er heilt avgjerande for at Stortinget skal kunna føra kontroll med alle 232 verksemder, 12 eigardepartement og mange heil- og deleigde selskap. Det er heilt avgjerande at dei gjer den løpande kontrollen og passar på. Det er vår moglegheit til å kunna følgja opp kva som skjer etter at Stortinget har gjort vedtak i ulike saker. Så me treng det, og eg meiner at slike rapportar er avgjerande for den politiske debatten. Nokre gonger tykkjer eg at vurderinga til Riksrevisjonen kunne ha gått enda litt lenger, kanskje stimulera til ein politisk debatt.

I 2019 har både pressa og Arbeidstilsynet hatt eit kritisk blikk på korleis Riksrevisjonen sjølv følgjer opp arbeidsmiljølova og reglane om arbeidstid. Det er heilt avgjerande at Riksrevisjonen som kontrollorgan syter for at dei sjølve følgjer opp dei reglane og lovene som gjeld.

Openheit er eit viktig føremål med Riksrevisjonens verksemd. I 2019 har det òg vore ein del debatt om gradering av enkelte av rapportane til Riksrevisjonen. Her må me sjå på korleis me kan kombinera trongen for å ikkje kunna opna på alt, men samtidig klara å vera enda tydelegare på at me har mest mogleg openheit, slik at samfunnet rundt oss får ta del i dei vanskelege debattane og diskusjonane me har. Eg trur det er viktig at me klarer å ta den biten enda eit hakk vidare, sånn at me får mest mogleg opne debattar.

Eg vil òg nemna at eg er glad for at Riksrevisjonen syter for at dei har styrkt bemanninga og får regionkontora sine til å fungera på ein god måte, og at dei har eit omfattande internasjonalt engasjement.

Me går no inn i eit år der både lov om Riksrevisjonen og Stortingets kontrollfunksjon skal verta vurderte på nytt. Det gjev oss moglegheit til å sjå på kva som er det viktigaste med Stortingets største og eldste kontrollorgan, og korleis Riksrevisjonen på best mogleg måte kan gjera at me får ein politisk debatt, kan føra kontroll med organ og samstundes vera til nytte for organa våre og ikkje laga for mykje ekstraarbeid.

Votering, se voteringskapittel

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Sakene nr. 4 og 5 vil bli behandlet under ett.