Stortinget - Møte tirsdag den 16. juni 2020 *

Dato: 16.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Da er vi klare til å gå til votering. Stortinget skal først votere over sakene nr. 12 og 13 på gårsdagens dagsorden, nr. 96.

Votering i sak nr. 12, debattert 15. juni 2020

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra, Nicholas Wilkinson og Lars Haltbrekken om tiltak for å få ned klimagassutslippene (Innst. 375 S (20192020), jf. Dokument 8:44 S (20192020))

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 43 forslag.

Når det gjelder forslagene nr. 19 og 22, vil presidenten vise til forretningsordenens § 38 femte ledd, og at disse forslagene derfor ikke vil bli tatt til votering. Hvis noen lurer på hvorfor, er det fordi identiske forslag er tatt opp tidligere i sesjonen og votert over.

Det voteres over forslag nr. 41, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 komme med forslag til en storstilt satsing på vindkraft til havs på norsk sokkel, med mål om minst 100 TWh årlig produksjon innen 2030.»

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 87 stemmer mot 1 stemme ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.25)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 39, 40 og 42, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag 39 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at staten bidrar med 80 prosent av finansieringen av store kollektivinvesteringer, mot at byene forplikter seg til tiltak for begrensning av biltrafikken gjennom byvekstavtaler.»

Forslag nr. 40 lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart stanse tildeling og åpning av nye olje- og gassfelt på norsk sokkel og samtidig starte en gradvis og planmessig utfasing av petroleumsvirksomheten over en 15-årsperiode.»

Forslag nr. 42 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette planlegging av to fullskala vindkraftverk, ett flytende og ett bunnfast, i områdene Olje- og energidepartementet har hatt på høring, Utsira Nord og Sørlige Nordsjø.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 86 mot 2 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.47)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 43, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak for Stortinget, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021, om hvordan Norge på best mulig måte kan bidra til omstilling av det europeiske energisystemet fra fossilt til fornybart.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 82 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.08)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 38, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at staten bidrar med 70 pst. av finansieringen av store kollektivinvesteringer, mot at byene forplikter seg til tiltak for begrensning av biltrafikken gjennom byvekstavtaler.»

Rødt har varslet støtte til forslaget. Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.32)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 25–37, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen melde inn et forsterket mål til FN om at Norge skal kutte sine utslipp av klimagasser med 60 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det offentlige, som er en stor leietaker, stiller krav om minst energiklasse A i alle nye leiekontrakter.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke kompensasjonen til godsselskapene for økningene i baneavgifter for godstransport på jernbane, til minimum 200 mill. kroner, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en avgift på fossil plastemballasje, men med mulighet for å forhandle fram en forpliktende bransjeavtale for utslippsreduksjon med myndighetene.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at man i tillatelser for nye oppdrettsanlegg stiller krav om nullutslipp av klimagasser eller bruk av fornybart bærekraftig drivstoff for anlegg og driftsfartøy for disse anleggene senest fra 2021.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi Miljødirektoratet i oppdrag å endre utslippstillatelsen til Kårstø-terminalen – med sikte på elektrifisering av terminalen med kraft fra nettet – og legge fram en egen sak for Stortinget om dette.»

Forslag nr. 31 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi Miljødirektoratet i oppdrag å endre utslippstillatelsen til Hammerfest LNG, slik at gasskraftverket erstattes med kraft fra nettet, og gi Statnett i oppdrag å forsterke kraftinfrastrukturen ut til Melkøya.»

Forslag nr. 32 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en forskrift som varsler et forbud mot bruk av fossil olje til varmeformål i industrien senest fra 2023. Forskriften må legges fram av regjeringen i stortingsperioden 2017–2021.»

Forslag nr. 33 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede krav til omsettere av gass om en viss andel biogass i forhold til omsatt volum. Et slikt krav kan ikke gå på bekostning av veksthusnæringas konkurransekraft.»

Forslag nr. 34 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi Enova mandat til å etablere et eget jordbruksprogram som retter seg særlig mot teknologiutvikling for å redusere utslipp av biogent metan og lystgass samt økte opptak av karbon i jord.»

Forslag nr. 35 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke finansieringen av arbeidet med målrettet rådgivning på det enkelte gårdsbruk og viser til Landbrukets Klimaselskap SA, som er etablert for å legge til rette for mer klimaeffektiv norsk matproduksjon.»

Forslag nr. 36 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning av konsekvensene av klimaendringene for landbruket.»

Forslag nr. 37 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med klimameldingen med forslag til krav om null- og lavutslippsløsninger for offshore supply-skip. Kravene skal tre i kraft senest fra 2025.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 81 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.54)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 23, fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre miljødifferensiering av havneavgiftene og alle skipsrelaterte avgifter, slik at det blir lønnsomt å legge om til utslippsfrie løsninger. En slik innføring må innebære en vurdering av og forslag til økonomisk kompensasjon for bortfall av inntekter som følge av miljødifferensiering.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne ble med 77 mot 11 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.17)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 21, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at staten bidrar med inntil 70 pst. av finansieringen av store kollektivinvesteringer, mot at byene forplikter seg til tiltak for begrensning av biltrafikken gjennom byvekstavtaler.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet subsidiær støtte.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 59 mot 29 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.38)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6–18 og 20 fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram et forslag som sikrer at bygg- og anleggsplasser i alle byggeprosjekter som lyses ut på offentlig anbud, skal være utslippsfrie.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram et forslag for Stortinget som sikrer redusert klimagassbelastning fra byggematerialer som brukes.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om bruk av en viss andel resirkulerte materialer i alle offentlige byggeprosjekter.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man i offentlige anskaffelser kan stille lavutslippskrav ved bruk av sement/betong slik at materialer produsert med CO2-fangst i større grad kan få et konkurransefortrinn, og legge saken fram for Stortinget.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen framskynde arbeidet med å utvide tilbudet om byvekstavtaler til flere byer.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at arbeidet med byvekstavtalene også støtter opp under målsettingen om fossilfri kollektivtrafikk og mål om nullutslipp, ikke bare reduserte utslipp fra kollektivtransporten, slik målet er i regjeringens Plan for fossilfri kollektivtrafikk i 2025.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp Stortingets vedtak om å utarbeide krav i forskrift til lov om offentlige anskaffelser om at alle nye ferger og rutebåter skal benytte lav- eller nullutslippsteknologi når situasjonen tilsier at det er mulig.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennom handlingsplanen for hydrogen å pålegge Enova å stimulere til økt bruk av hydrogen som reduksjonsmiddel gjennom risikoavlastning og støtte til industriskala demonstrasjonsanlegg og fullskala pilotprosjekt.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stimulere til bedre grovfôrkvalitet i landbruket med sikte på lavere klimagassutslipp og økt selvforsyning.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stimulere til bedre bruk av gjødsla gjennom bruk av positive stimuli i jordbruksoppgjøret, som økt satsing på investeringsvirkemidler og dreneringstilskudd.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram nye forsterkede forslag for å stimulere til økt bruk av husdyrgjødsel i biogassanlegg.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stimulere til økt bruk av fangvekster og biokull for å styrke arbeidet med karbonlagring i jord. Virkemidler som styrker etableringen av sirkulære verdikjeder ved bruk av biokull, bør prioriteres.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den kommende Klimameldingen utarbeide sektorvise handlingsplaner, med utslippsbudsjett, for hvordan utslippene skal reduseres fram mot 2030.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Olje- og energidepartementets miljøfaglige vurderinger av høringsinnspillene i forbindelse med tildelinger av utvinningstillatelser til petroleumsvirksomhet skal være offentlige.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 55 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.02)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 24, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om at bygg- og anleggsplasser i alle byggeprosjekter som lyses ut på offentlig anbud, skal være utslippsfrie innen 2025. Forslaget må ta opp i seg en løsning til kostnadsfordeling eller finansieringsmodell mellom stat og kommune for eventuelle merkostnader.»

Rødt har varslet støtte til forslaget. Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 51 mot 37 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.24)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3–5, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en utredning om hvordan det offentlige som leietaker kan stille krav om minst energiklasse A i alle nye leiekontrakter i nybygg.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at man i tillatelser for nye oppdrettsanlegg stiller krav om nullutslipp av klimagasser eller bruk av fornybart bærekraftig drivstoff for anlegg og driftsfartøy for disse anleggene gjennom en innfasingsordning fra 2021 til 2026.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi Miljødirektoratet i oppdrag å vurdere endret utslippstillatelse til Kårstø-terminalen – med sikte på elektrifisering av terminalen med kraft fra nettet – og legge fram en egen sak for Stortinget om dette.»

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet subsidiær støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 46 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.49)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen erstatte grunnavgiften på engangsemballasje med en insentivavgift basert på materialbruk som graderes etter ikke-fornybart innhold, samt ta initiativ til å forhandle frem en forpliktende bransjeavtale på dette området.»

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne ble med 46 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.14)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om hvordan offentlige anbud skal brukes til å fremme nullutslippsløsninger i kollektivtransporten, slik at all offentlig transport blir fossilfri senest innen 2025, med en tilhørende tilskuddsordning for økte kostnader som følge av innføring av nullutslippsteknologi.»

Rødt har varslet støtte til forslaget. Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 46 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.39)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I

Stortinget ber regjeringen, gjennom den varslede klimameldingen, ta initiativ til et nytt klimaforlik med tiltak og virkemidler for å nå Norges forsterkede klimamål fram mot 2030.

II

Stortinget ber regjeringen sette i gang utredning av karbonfangst for forbrenningsanlegget i Kristiansand samt Borg CO2 i Fredrikstad.

III

Stortinget ber regjeringen sørge for at biodrivstoff med høy avskogingsrisiko ikke kan telles med i oppnåelse av omsetningskravet for biodrivstoff.

IV

Stortinget ber regjeringen innføre virkemidler som ekskluderer biodrivstoff med høy avskogingsrisiko fra det avgiftsfrie biodrivstoffmarkedet.

V

Stortinget ber regjeringen innarbeide i Enovas mandat et mål om etablering av landstrøm/ladestrøm i de 20 havnene med størst utslipp, i 9 anløpshavner for Kystruta og i sårbare fjorder med mye cruisetrafikk.

VI

Stortinget ber regjeringen pålegge Enova å stimulere til økt bruk av bærekraftig trekull i ferrolegeringsindustrien gjennom risikoavlastning og støtte til industriskala demonstrasjonsanlegg og fullskala pilotprosjekt for norsk produksjon av trekull.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 46 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.31)

Votering i sak nr. 13, debattert 15. juni 2020

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold (Innst. 379 S (20192020), jf. Meld. St. 16 (20192020))

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 15 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–6, fra Trond Giske på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 7, fra Trond Giske på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 8–12, fra Åslaug Sem-Jacobsen på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 13–15, fra Åslaug Sem-Jakobsen på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslag nr. 14, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge en plan for hvordan alle fylker kan få minst ett eget bygningsvernsenter i regi av lokale museer og/eller frivillige kulturminneorganisasjoner, og komme tilbake med forslag om statlig driftsstøtte til disse når regjeringens forslag til bevaringsstrategier fremmes for Stortinget.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 78 mot 10 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.28)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 13 og 15, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i arbeidet med å utarbeide nærmere retningslinjer for «særlige grunner» etter kulturminneloven § 10, legge til grunn at utvidelser og nybygg av driftsbygninger på alminnelige gårdsbruk alltid konstituerer særlig grunn til at staten skal dekke kostnadene ved arkeologiske utgravninger.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte gjøre rede for hvordan en stor oppgaveoverføring fra Riksantikvaren til fylkeskommunene ikke innebærer en vesentlig overføring av midler fra førstnevnte til sistnevnte.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet ble med 78 mot 10 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.47)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8–12, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det ville vært synergier å hente på å samle de sektorene i staten som arbeider med kulturarv, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med den varslede lovrevisjonen på kulturminnefeltet innarbeide en fast fredningsgrense for de nasjonale minoritetenes kulturminner, inkludert kvenenes kulturminner, etter modell av den faste fredningsgrensen for samiske kulturminner.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om arkeologi i Norge, hvor regjeringen legger til grunn en sterkere satsing på forskning og formidling og samtidig vurderer om staten i sterkere grad burde legge til rette for såkalte forskningsgravninger og styrke den statlige finansieringen av slike.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med en egen stortingsmelding om arkeologi i Norge vurdere hvilke virkemidler som kan tas i bruk for å satse sterkere på etterreformatorisk arkeologi.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å følge opp det nasjonale målet om engasjement ved å sørge for at alle medlemsorganisasjoner i Kulturvernforbundet får grunnstøtte over kap. 1400 post 70 på statsbudsjettet eller på annet egnet vis.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 72 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.11)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å beholde bevaringsprogrammer på kulturminnefeltet for å nå de etablerte målsetningene og å fremme forslag om tidsfrister for dette.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 55 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.33)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–6, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber Riksrevisjonen evaluere hvordan de nasjonale målene for kulturminnevernet har blitt fulgt opp etter Stortingets behandling av Meld. St. 35 (2012–2013) Framtid med fotfeste, med sikte på å klarlegge hvorfor de nasjonale målsettingene for kulturminnevernet ikke er nådd til 2020.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om mål for kulturmiljøpolitikken med konkrete resultatmål og tidsfrister, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en egen sak for Stortinget om nye bevaringsstrategier på kulturmiljøfeltet (inkludert temavalg, resultatmål og indikatorer) og samtidig gjøre rede for hvordan den vil samordne og styrke de relevante økonomiske virkemidlene.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en tidfestet opptrappingsplan for midlene som forvaltes av Kulturminnefondet på Røros.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2021 fremme forslag som sikrer at oppgaveoverføringen fra Riksantikvaren til fylkeskommunene fullfinansieres.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre rede for hvordan Norge kan gjenoppta samarbeidet med andre land om å få kulturminner og kulturmiljøer fra vikingtiden inn på UNESCOs verdensarvliste, herunder gjøre rede for hvilke norske steder – inkludert skipshaugene i Borre, Oseberg og Gokstad, samt kvernsteinsbruddene i Hyllestad – som kan være aktuelle som Norges nye bidrag.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 46 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.59)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I

Stortinget ber regjeringen i samband med bevaringsstrategiene fremme forslag om hvordan staten kan stimulere private eiere av kulturminner og kulturmiljøer til jevnt, godt vedlikehold gjennom skatte- og avgiftsinsentiver.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

II

Stortinget ber regjeringen legge til grunn at en av de nye bevaringsstrategiene skal handle om kirker, og at det i den forbindelse legges til grunn en målsetting om at alle steinkirker fra middelalderen skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen 1 000-årsjubileet for slaget på Stiklestad i 2030.

Presidenten: Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 57 mot 31 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.27)

Videre var innstilt:

III

Meld. St. 16 (2019–2020) – Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Stortinget går da over til å votere over sakene nr. 1–9 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 16. juni 2020

Innstilling fra finanskomiteen om Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga (Innst. 361 L (2019-2020), jf. Prop. 107 LS (2019-2020), unntatt skattebetalingsloven ny § 15-4 og endring i SI-loven samt endring i Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft og endring i Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2020

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fem forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Ingrid Heggø på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt

  • forslag nr. 2, fra Ingrid Heggø på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 3, fra Sigbjørn Gjelsvik på vegne av Senterpartiet

  • forslag nr. 4, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 5, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 5, fra Rødt. Forslaget lyder:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer: I følgende bestemmelser skal oppjusteringsfaktoren «1,33» endres til «1,70»:

  • 1. § 10-11 første ledd annet punktum

  • 2. § 10-21 fjerde ledd tredje punktum

  • 3. § 10-21 syvende ledd tredje punktum

  • 4. § 10-31 første ledd fjerde punktum

  • 5. § 10-31 annet ledd annet punktum

  • 6. § 10-42 tredje ledd bokstav b

  • 7. § 10-44 første ledd tredje punktum

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020».

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 87 stemmer mot 1 stemme ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.45)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

I følgende bestemmelser skal oppjusteringsfaktoren «1,33» endres til «1,64»:

  • 1. § 10-11 første ledd annet punktum

  • 2. § 10-21 fjerde ledd tredje punktum

  • 3. § 10-21 syvende ledd tredje punktum

  • 4. § 10-31 første ledd fjerde punktum

  • 5. § 10-31 annet ledd annet punktum

  • 6. § 10-42 tredje ledd bokstav b

  • 7. § 10-44 første ledd tredje punktum

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020».

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 83 mot 5 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.03)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

I følgende bestemmelser skal oppjusteringsfaktoren «1,33» endres til «1,6»:

  • 1. § 10-11 første ledd annet punktum

  • 2. § 10-21 fjerde ledd tredje punktum

  • 3. § 10-21 syvende ledd tredje punktum

  • 4. § 10-31 første ledd fjerde punktum

  • 5. § 10-31 annet ledd annet punktum

  • 6. § 10-42 tredje ledd bokstav b

  • 7. § 10-44 første ledd tredje punktum

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020».

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 79 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.22)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig og senest innen utgangen av 2020 i forskrifts form fastsette bestemmelser som gjør det tydelig at omgåelsesregelen (skatteloven § 13-2) kommer til anvendelse når midler som ikke er blitt gjenstand for utbytteskattlegging, ellers ville kunne benyttes til private formål».

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne ble med 51 mot 37 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.43)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en vurdering av om norske skatteregler og norsk skattepraksis i tilstrekkelig grad sikrer skillet mellom private formål og forretningsmessige formål og hindrer at bedriftsmidler brukes til private formål uten at de først utbytteskattlegges eller skattlegges på annen egnet måte».

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble med 45 mot 43 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.08)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lover
A.Lov

om endring i eigedomsskattelova

I

I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane gjer ein følgjande endring:

§ 14 fjerde ledd skal lyde:

Vert skatten for ein eigedom mindre enn kr. 300, skal det ikkje skrivast ut skatt.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks med verknad frå skatteåret 2021.

B.lov

om endring i folketrygdloven

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjer ein følgjande endring:

§ 23-3 andre ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:
  • a) pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg til personer som har fylt 67 år,

II

Endringa under I tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2021.

C.lov

om endring i skatteloven

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjer ein følgjande endringar:

§ 2-30 første ledd bokstav e nr. 3 vert oppheva.

§ 2-30 første ledd bokstav e skal lyde:
  • e. følgende banker mv.:

    • 1. Norges Bank

    • 2. Statens lånekasse for utdanning

    • 3. Innovasjon Norge

    • 4. Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland

    • 5. Folketrygdfondet

§ 5-15 første ledd bokstav q skal lyde:
  • q. arbeidsgivers dekning av følgende merkostnader for skattyter som av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet (pendlere):

    • 1. Kostutgifter opp til satser fastsatt av departementet eller høyere kostutgifter dersom disse dokumenteres. Det gis ikke skattefritak for dekning av kost dersom det kan oppbevares og tilberedes mat i pendlerboligen.

    • 2. Dokumenterte utgifter til losji.

    • 3. Utgifter til besøksreiser til hjemmet etter tilsvarende regler som i skatteloven § 6-44. Øvre beløpsgrense gjelder ikke for arbeidsgivers dekning av faktisk dokumenterte utgifter til besøksreiser med rutegående fly til hjem innenfor EØS.

    Skattefritaket gjelder ikke arbeidsgivers dekning av utgifter til kost, losji og besøksreiser til hjemmet for arbeidstaker som er pendler, og som får standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker eller som skattlegges etter særreglene for utenlandske arbeidstakere i skatteloven kapittel 19.

§ 6-32 andre ledd skal lyde:

(2) Minstefradrag beregnes særskilt for foreldre og barn som skattlegges under ett etter § 2-14 første ledd. Det gis særskilt fradrag i barnepensjon etter folketrygdloven og i barnepensjon etter andre ordninger. Det gis også særskilt fradrag i ektefelletillegg etter folketrygdloven, unntatt i ektefelletillegg som er skattefritt etter § 5-43 første ledd bokstav j.

§ 6-40 femte ledd bokstav a skal lyde:
  • a. renter som sparebank og gjensidige forsikringsselskap, samvirkeforetak av låntakere og selveiende finansieringsforetak har utbetalt på egenkapitalbevis, jf. finansforetaksloven §§ 10-9 flg.

§ 6-49 første og andre ledd skal lyde:

(1) Barn gis særskilt inntektsfradrag når barnet har arbeidsinntekt og barnet skattlegges for barnepensjon etter folketrygdloven eller barnepensjon etter andre ordninger.

(2) Fradraget etter første ledd begrenses oppad til personfradragsbeløpet i klasse 1, jf. § 15-4. Fradraget skal verken overstige arbeidsinntekten eller mottatt barnepensjon, redusert med minstefradrag etter §§ 6-30 til 6-32.

§ 6-53 andre ledd bokstav a nytt siste punktum skal lyde:

Selskapet kan ikke være notert på børs.

§ 6-53 andre ledd bokstav e skal lyde:
  • e) Selskapet kan ikke være i økonomiske vanskeligheter, jf. forordning (EU) nr. 651/2014 artikkel 2 (18), på tidspunktet for kapitalforhøyelsen.

§ 6-53 andre ledd ny bokstav f skal lyde:
  • f) Selskapet må ha oppfylt krav om tilbakebetaling av tidligere mottatt statsstøtte som er erklært ulovlig og uforenlig med det indre markedet.

§ 6-53 sjuande ledd skal lyde:

(7) For kumulering av støtte gjelder § 3 i forskrift 4. desember 1992 nr. 907 om offentlig støtte.

Noverande § 6-53 sjuande ledd vert nytt åttande ledd.

§ 6-70 tredje ledd bokstav c skal lyde:
  • c. tilskudd til pensjonsordning, jf. §§ 6-47 første ledd a og b og 6-72.

§ 6-82 skal lyde:
§ 6-82 Særfradrag for lettere nedsatt ervervsevne

Skattyter som på grunn av sykdom eller annen varig svakhet har varig nedsatt ervervsevne av så lett karakter at det ikke gir rett til uføretrygd eller annen offentlig stønad, kan gis særfradrag i alminnelig inntekt etter en samlet vurdering av skattyterens økonomiske situasjon. Særfradraget skal ikke overstige 9 180 kroner.

§ 6-90 tredje ledd vert oppheva. Noverande fjerde ledd vert tredje ledd.

§ 10-1 første ledd skal lyde:

(1) Bestemmelsen i §§ 10-2 til 10-4 gjelder for aksjeselskap og allmennaksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning. Som likestilt med aksjeselskap regnes selskap mv. som nevnt i § 2-2 første ledd b til e. For selskap mv. som nevnt i § 2-2 første ledd f og g, gjelder bestemmelsene så langt de passer.

§ 10-36 fjerde ledd skal lyde:

(4) Første til tredje ledd gjelder innenfor hver portefølje som nevnt i forsikringsvirksomhetsloven § 3-11.

§ 10-41 andre ledd skal lyde:

(2) Inntekter og tap som nevnt i § 2-38 annet ledd, inngår ikke i inntekten som fastsettes etter denne paragraf. Bestemmelsene i § 2-38 tredje, fjerde og syvende ledd gjelder tilsvarende. Det skal likevel inntektsføres 3 prosent av utbytte som nevnt i § 2-38 annet ledd a, og av utdeling fra selskap som nevnt i § 10-40 første ledd.

§ 10-65 andre ledd skal lyde:

(2) Inntekter og tap som nevnt i § 2-38 annet ledd, inngår ikke i inntekten som fastsettes etter denne paragraf. Bestemmelsene i § 2-38 tredje, fjerde og syvende ledd gjelder tilsvarende. For deltaker som omfattes av § 10-67 annet ledd, skal likevel 22 prosent inntektsføres. Det skal også inntektsføres 3 prosent av utbytte som nevnt i § 2-38 annet ledd a. Bestemmelsen i § 2-38 sjette ledd c gjelder tilsvarende. Videre skal det også inntektsføres 3 prosent av utdeling fra selskap som nevnt i § 10-40 første ledd.

§ 16-28 andre ledd skal lyde:

(2) Det utenlandske selskapet eller innretningen anses som eid eller kontrollert av den eller de samme skattepliktige dersom minst halvparten av selskapets eller innretningens andeler eller kapital direkte eller indirekte eies eller kontrolleres av den eller de samme skattepliktige. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om når selskapet eller innretningen anses eid eller kontrollert av den eller de samme skattepliktige.

§ 16-10 tredje ledd tredje punktum skal lyde:

For ektefeller gjelder beløpsgrensene i dette ledd for hver av dem.

§ 17-2 første og andre ledd skal lyde:

(1) Ved skattebegrensning etter § 17-1 skal ektefellers inntekt fastsettes hver for seg. Ved denne beregningen fordeles formue og inntekter og fradrag som kan fordeles fritt mellom ektefeller, med en halvpart på hver av ektefellene.

(2) Ektefellers inntekt skal fastsettes under ett for ektefeller som får skattebegrensning ved liten skatteevne etter § 17-4. Skattenedsettelsen fordeles forholdsmessig på hver ektefelles andel av skatten før nedsettelsen.

II

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjer ein følgjande endring:

§ 17-10 andre ledd siste punktum skal lyde:

For pensjon gis også forholdsmessig fradrag etter § 16-1.

III

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjer ein følgjande endring:

§ 16-1 første ledd bokstav c skal lyde:
  • c) mottar stønad etter lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg og har fylt 67 år, eller

IV

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjer ein følgjande endring:

§ 14-43 nytt femte ledd skal lyde:

(5) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d, som er ervervet fra og med det tidspunktet Kongen bestemmer og ut inntektsåret 2020, kan i tillegg til avskrivning etter første ledd, avskrives med inntil 10 prosent av kostpris i inntektsåret 2020. Tilsvarende gjelder påkostning på driftsmiddel i saldogruppe d, jf. § 14-40 tredje ledd. Avskrivning etter første punktum gjelder ikke ved erverv av driftsmidler fra nærstående part. Som nærstående part anses part definert som nærstående etter skatteloven § 6-41 femte ledd. Departementet kan i forskrift gi regler om utfylling og gjennomføring av dette ledd.

V

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt gjer ein følgjande endring:

§ 14-43 nytt sjette ledd skal lyde:

(6) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler, herunder regler om utfylling, gjennomføring og ikraftsetting, om hvilke skip som kan føres på ny midlertidig skattemessig saldo for skip i nærskipsfart med virkning for inntektsåret 2020. Ny midlertidig skattemessig saldo for skip i nærskipsfart kan ikke gjelde for skip ervervet fra nærstående part. Som nærstående part anses part definert som nærstående etter skatteloven § 6-41 femte ledd.

VI

Endringane under I tek til å gjelde straks.

Endringa under II tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2019.

Endringa under III tek til å gjelde straks med verknad frå og med 1. oktober 2020.

Endringa under IV tek til å gjelde frå den tida departementet fastset og ut inntektsåret 2020.

Endringa under V tek til å gjelde straks og med verknad for inntektsåret 2020.

D.lov

om endring i merverdiavgiftskompensasjonsloven

I

I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. gjer ein følgjande endring:

§ 10 nytt femte ledd skal lyde:

Departementet kan i forskrift gi regler om avvikende foreldelsesfrist for enkelte situasjoner.

II

Endringa under I tek til å gjelde straks.

E.lov

om endring i skattebetalingsloven

I

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjer ein følgjande endringar:

§ 1-1 tredje ledd bokstav d vert oppheva.

§ 2-2 andre ledd skal lyde:

(2) Departementet kan i forskrift gi regler om at krav etter første ledd skal betales til andre enn skattekontoret. Departementet kan i forskrift også bestemme at tollmyndighetene skal innkreve nærmere bestemte krav etter første ledd, likevel slik at kapittel 14 ikke gjelder for tollmyndighetene.

§ 5-13a første punktum skal lyde:

Skattekontoret kan pålegge arbeidsgivere og andre som etter loven har plikt til å foreta forskuddstrekk, skattetrekk eller utleggstrekk, å oppfylle sin plikt til å innrette bokføringen, spesifikasjonen, dokumentasjonen og oppbevaringen av regnskapsopplysninger i samsvar med regler gitt i, eller i medhold av lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring.

§ 8-2 første ledd skal lyde:

(1) Skattefradrag etter skatteloven § 16-10 skal i sin helhet belastes staten. Fradrag som nevnt i § 8-1 tredje ledd skal fordeles før fordeling av fradrag som nevnt i første punktum og fradrag som nevnt i annet ledd.

§ 14-5 fjerde ledd skal lyde:

(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av utleggstrekk etter denne paragrafen, herunder bestemme at reglene i annet ledd ikke skal gjelde for enkelte kravstyper.

§ 14-10 andre ledd skal lyde:

(2) Skattekontoret kan begjære varen solgt 14 dager etter at skriftlig varsel er sendt tollskyldneren. Ved salg etter tolloven § 4-2 tredje ledd og § 16-14 skal tollskyldneren om mulig varsles. Har tollskyldneren ukjent adresse, kan salget skje 14 dager etter at varene er hentet inn eller tilbakeholdt etter tolloven §§ 4-2 og 16-12, eller når fristen tollmyndighetene har satt for tollekspedisjon av varene er utløpt.

II

Endringane under I tek til å gjelde straks.

F.lov

om endring i tolloven

I

I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel gjer ein følgjande endringar:

Ny § 5-10 skal lyde:
§ 5-10 Kjøtt fra egen jakt

(1) Toll skal ikke svares for kjøtt fra egen jakt til bruk i egen husholdning.

(2) Departementet kan gi forskrift om vilkår for og omfanget av tollfritak etter denne paragrafen.

§ 14-2 første ledd bokstav a skal lyde:
  • a) langs grensen mot vedkommende stat som tilsvarer et lignende område på denne statens område. Kontrollområdets bredde på norsk område må ikke overstige 15 kilometer,

§ 14-4 andre ledd skal lyde:

(2) Norsk tjenestepersonell som utfører annen stats tolltjeneste etter overenskomst om tollsamarbeid med annen stat, skal under slik tjeneste anses som offentlig tjenestepersonell etter straffeloven §§ 171 til 174 og etter lov 16. juni 2017 nr. 67 om statens ansatte mv. (statsansatteloven).

II

Endringane under I tek til å gjelde straks.

G.lov

om endring i merverdiavgiftsloven

I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjer ein følgjande endringar:

§ 6-7 skal lyde:
§ 6-7 Kjøretøy mv.

(1) Omsetning og leasing av kjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift, er fritatt for merverdiavgift. Fritaket gjelder bare kjøretøy som omfattes av Stortingets vedtak om engangsavgift § 7 første ledd bokstav i og som er registreringspliktige etter vegtrafikkloven.

(2) Omsetning av batteri til kjøretøy som nevnt i første ledd, er fritatt for merverdiavgift.

(3) Omsetning av kjøretøy som omfattes av Stortingets vedtak om omregistreringsavgift, er fritatt for merverdiavgift dersom kjøretøyet har vært registrert her i landet. Fritaket omfatter også kjøretøy som nevnt i vedtaket § 1 avgiftsgruppe c og som har tillatt totalvekt på 7 500 kg eller mer.

(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med leasing av kjøretøy etter første ledd og batteri til kjøretøy etter annet ledd. Departementet kan videre gi forskrift om at fritaket i tredje ledd omfatter andre varer enn selve kjøretøyet og arbeid som utføres på kjøretøyet.

§ 6-12 skal lyde:
§ 6-12 Fremmede lands ambassader og konsulater

(1) Omsetning av tjenester som står i direkte forbindelse med oppføring av ambassadebygg, er fritatt for merverdiavgift i siste omsetningsledd. Med ambassadebygg menes bygg som eies av senderstaten og som er til offisiell bruk som kanselli. Fritaket omfatter også varer som leveres i forbindelse med slike tjenester.

(2) Omsetning av ufortollet motorkjøretøy fra importør til bruk for ambassader, konsulater, diplomatisk personell og konsulære tjenestemenn er fritatt for merverdiavgift.

§ 10-7 andre ledd skal lyde:

(2) For varer som gjenutføres, jf. første ledd bokstav a til c, er det et vilkår for refusjon at varen gjenutføres innen ett år etter innførselen. Fristen kan i særlige tilfeller forlenges. Kravet om gjenutførsel kan frafalles dersom varen blir tilintetgjort under kontroll av eller etter avtale med tollmyndighetene mot at den som var ansvarlig for merverdiavgiften etter § 11-1 første ledd bærer kostnadene.

§ 15-10 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Tilbyder i forenklet registreringsordning skal føre en oversikt over transaksjoner som omfattes av §§ 3-1 annet ledd og 3-30 fjerde og femte ledd.

II

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjer ein følgjande endringar:

§ 6-1 skal lyde:
§ 6-1 Aviser

(1) Omsetning av aviser, herunder elektroniske aviser, som i hovedsak inneholder tekst og stillbilder, er fritatt for merverdiavgift.

(2) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med aviser, herunder om vilkår for fritak.

§ 6-2 første ledd skal lyde:

(1) Omsetning av elektroniske nyhetstjenester som ikke er omfattet av § 6-1, er fritatt for merverdiavgift.

III

Endringane under I tek til å gjelde straks.

Endringane under II tek til å gjelde 1. juli 2020.

H.lov

om endring i skatteforvaltningsloven

I

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning gjer ein følgjande endringar:

§ 3-4 skal lyde:
§ 3-4 Utlevering av opplysninger til finansforetak mv.

Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at opplysninger om fødselsnummer og d-nummer for personlig skattepliktig eller organisasjonsnummer for upersonlig skattepliktig, navn, adresse, skatteklasse, fastsatt nettoformue og nettoinntekt, skatter og avgifter kan gis til finansforetak (jf. finansforetaksloven), forsikringsvirksomhet (jf. forsikringsvirksomhetsloven) og kredittopplysningsvirksomhet. Med kredittopplysningsvirksomhet menes virksomhet som består i å gi meddelelse som belyser kredittverdighet og økonomisk vederheftighet. Disse virksomhetenes bruk av opplysningene skal følge reglene i personopplysningsloven.

§ 3-6 andre ledd skal lyde:

(2) Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at pensjonsinnretning som har offentlig tjenestepensjon eller tjenestepensjon etter foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven eller tjenestepensjonsloven, gis tilgang til opplysninger om brutto arbeidsinntekt og om pensjonsgivende inntekt for personer som mottar uførepensjon eller avtalefestet pensjon fra innretningen.

§ 7-2 første ledd bokstav b skal lyde:
  • b) pensjon, uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12, uføreytelser fra andre ordninger, introduksjonsstønad etter introduksjonsloven, kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven, føderåd i jord- og skogbruk, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, foreldrepenger, dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger og lignende ytelser som skal regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren

§ 7-7 tredje ledd skal lyde:

(3) Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder tilsvarende for sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper og selveiende finansieringsforetak som har utstedt egenkapitalbevis, jf. finansforetaksloven kapittel 10, for samvirkeforetak av låntakere og for selskaper og sammenslutninger der medlemmene har begrenset ansvar, og som noen eier formuesandeler i eller mottar inntektsandeler fra, unntatt boligselskaper hvor andelshaverne skattlegges etter skatteloven § 7-3.

§ 7-9 andre ledd skal lyde:

(2) Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav skal gi opplysninger til skattemyndighetene om bidragspliktiges gjeld i forbindelse med pliktig underholdsbidrag og andre mellomværender med innkrevingssentralen.

§ 9-4 første ledd nytt femte punktum skal lyde:

Første punktum gjelder ikke for krav om inntreden eller uttreden av rederiskatteordningen, jf. skatteloven §§ 8-10 til 8-20.

§ 11-1 første ledd skal lyde:

(1) Skattemyndighetene kan pålegge skattepliktige og tredjeparter som er bokføringspliktige etter bokføringsloven, å oppfylle sin plikt til å innrette bokføringen, spesifikasjonen, dokumentasjonen og oppbevaringen av regnskapsopplysninger i samsvar med regler gitt i eller i medhold av bokføringsloven. Det samme gjelder plikt til å oppbevare dokumentasjon i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av § 7-3 tredje ledd.

II

Endringane under I tek til å gjelde straks.

I.lov

om endring i lov 20. desember 2019 nr. 94 om endringer i skatteloven

I lov 20. desember 2019 nr. 94 om endringer i skatteloven VI femte ledd gjer ein følgjande endring:

Endringene under V trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020, med unntak for endringen i § 14-5 fjerde ledd bokstav h, som trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2019.

J.lov

om midlertidig kompensasjonsordning for arbeidsgivere med nullsats for beregning av arbeidsgiveravgift (Sone V og Svalbard)

§ 1 Lovens formål

Formålet med loven er å etablere en midlertidig ordning for tilskudd til arbeidsgivere med nullsats for beregning av arbeidsgiveravgift, og som dermed ikke får fordel av reduksjon av pliktig arbeidsgiveravgift for mai og juni 2020.

§ 2 Arbeidsgivere som har rett til å få tilskudd

(1) Kompensasjonsordningen gjelder for arbeidsgivere som for mai og/eller juni 2020 helt eller delvis skal beregne arbeidsgiveravgift etter satsen som gjelder for sone V, jf. § 3 i stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2020.

(2) Kompensasjonsordningen gjelder ikke for statsforvaltningen som omfattes av reglene gitt med hjemmel i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd.

§ 3 Tilskuddets størrelse

(1) Arbeidsgivere som nevnt i § 2, får utbetalt et tilskudd tilsvarende 4 prosent av grunnlaget for arbeidsgiveravgift jf. folketrygdloven § 23-2, for mai og juni 2020. Tilskuddet skal bare gis for den delen av avgiftsgrunnlaget som har nullsats (Sone V og Svalbard) jf. §§ 1-5 i stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2020. Det skal ikke beregnes tilskudd av lønn og annen godtgjørelse som er fritatt for arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven § 23-2.

(2) Beregnet tilskudd under 1000 kroner tildeles ikke. Er beregnet tilskudd 1000 kroner eller mer, utbetales hele det beregnede tilskuddet.

§ 4 Generelle forvaltningsregler

(1) Med de særregler som er gitt i §§ 5 til 8, gjelder skatteforvaltningsloven så langt den passer for behandling av saker etter loven her. Forvaltningsloven gjelder ikke for behandling av saker etter loven her, med unntak av forvaltningsloven kapittel VII om forskrifter.

(2) Departementet kan gi forskrift om forvaltningsregler som skal gjelde for behandling av saker etter loven her, herunder utfylle og fravike reglene i skatteforvaltningsloven.

§ 5 Tilskuddsmyndighet og klageinstans

Skatteetaten er tilskuddsmyndighet etter loven. Skattekontoret treffer vedtak i første instans. Skattedirektoratet er klageinstans.

§ 6 Vedtak om tilskudd

Tilskuddsmyndigheten treffer vedtak om fastsetting av tilskudd etter denne loven. Tilskuddsmyndigheten kan treffe vedtak som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger.

§ 7 Administrative sanksjoner

(1) Administrativ sanksjon ilegges arbeidsgiver som forsettlig eller grovt uaktsomt gir tilskuddsmyndigheten uriktig eller ufullstendig opplysning, eller unnlater å gi pliktig opplysning, når vedkommende forstår eller bør forstå at det kan føre til uberettigede økonomiske fordeler. Fristen for å ilegge administrativ sanksjon er fem år etter utløpet av den perioden vedtaket om tilskudd gjelder.

(2) Administrativ sanksjon beregnes med 30 eller 60 prosent av tilskuddet som arbeidsgiveren uberettiget har mottatt.

(3) Skatteforvaltningsloven §§ 14-8 til 14-11 gjelder tilsvarende så langt det passer.

(4) Departementet kan gi forskrift om administrative sanksjoner.

§ 8 Straff

Straffeloven §§ 378 til 380 om skattesvik gjelder tilsvarende for den som forsettlig eller grovt uaktsomt gir tilskuddsmyndigheten uriktig eller ufullstendig opplysning, eller unnlater å gi pliktig opplysning, når vedkommende forstår eller bør forstå at det kan føre til uberettigede økonomiske fordeler.

§ 9 Betaling og innkreving

(1) Departementet kan gi forskrift om betaling av tilskudd etter denne loven, herunder om krav på tilbakebetaling og innkreving av utbetalt tilskudd og administrative sanksjoner og om renter. Departementet kan også gi forskrift om hvem som er kravsmyndighet.

(2) Krav på tilbakebetaling av tilskudd er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 10 Lovens ikrafttredelse

Loven trer i kraft straks.

Presidenten: Det voteres over E, I § 14-5 fjerde ledd.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 44 mot 43 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.39)

Presidenten: Det voteres over resten av E samt A–D og F–J.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovenes overskrift og lovene i sin helhet.

Votering:

Lovenes overskrift og lovene i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtakene vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 2, debattert 16. juni 2020

Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i skatteloven (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) (Innst. 362 L (2019-2020), jf. Prop. 126 L (2019-2020))

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i skatteloven (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet)

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 4-10 første og fjerde ledd skal lyde:

(1) Verdien av fast eiendom kan settes lavere enn omsetningsverdien. Verdien av primærbolig og fritidsbolig skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger 30 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. Verdien av næringseiendom skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger 78 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. Verdien av annen bolig (sekundærbolig) skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.

(4) Verdien av næringseiendom kan fastsettes på grunnlag av en beregnet utleieverdi. Verdsetting etter første punktum kan foretas ved bruk av differensierte kvadratmetersatser. Verdien av næringseiendom settes til 65 prosent av eiendommens beregnede utleieverdi.

§ 4-12 første til tredje, femte og sjette ledd skal lyde:

(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til 65 prosent av kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret.

(2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til 65 prosent av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før skattefastsettingsåret fordelt etter pålydende.

(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til 65 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i skattefastsettingsåret. Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.

(5) Egenkapitalbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til 65 prosent av kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til den antatte salgsverdi.

(6) Andel i verdipapirfond verdsettes til andelsverdien 1. januar i skattefastsettingsåret. Aksjeandel i verdipapirfond, jf. skatteloven § 10-20, verdsettes til 65 prosent av aksjeandelens verdi.

§ 4-17 annet ledd skal lyde:

(2) Driftsmidler, unntatt eiendom som nevnt i skatteloven § 4-10 første ledd tredje punktum, verdsettes til 65 prosent av skattemessig formuesverdi.

§ 4-40 fjerde punktum skal lyde:

Verdien av deltakerens selskapsandel settes til 65 prosent av andelen av nettoformuen beregnet etter denne paragraf.

§ 5-14 første ledd bokstav a siste punktum skal lyde:

Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 5 000 kroner pr. inntektsår.

§ 6-53 første ledd skal lyde:

(1) Personlig skattyter gis fradrag med inntil 1 million kroner for aksjeinnskudd i forbindelse med stiftelse eller kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer, jf. aksjeloven kapittel 2 og 10. Det gis bare fradrag for aksjeinnskudd på minst 30 000 kroner for den personlige aksjonæren i det enkelte selskap. Aksjeselskap som nevnt i annet ledd kan ikke motta mer enn 5 millioner kroner årlig i fradragsberettigede aksjeinnskudd.

II

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 6-53 fjerde ledd ny bokstav d) skal lyde:

d) Begrensningene for ansatte eller ansattes nærstående under bokstavene a), b) og c) gjelder ikke når aksjeinnskuddet er gjort i inntektsårene 2020 og 2021.

III

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.

Endringen under II trer i kraft straks med virkning for inntektsårene 2020 og 2021.

Presidenten: Det voteres over I, § 5-14 første ledd bokstav a siste punktum.

Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 74 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.41)

Presidenten: Det voteres over I, § 4-17 annet ledd.

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 56 mot 32 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.07)

Presidenten: Det voteres over I, § 6-53 første ledd samt II og III.

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 73 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.33)

Presidenten: Det voteres over resten av I.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 46 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.56)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 82 mot 5 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.49)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 3, debattert 16. juni 2020

Innstilling frå finanskomiteen om Lov om tilskudd ved avbrutt permittering (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) (Innst. 364 L (20192020), jf. Prop. 131 L (20192020))

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt elleve forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–6, fra Eigil Knutsen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt

  • forslagene nr. 7–10, fra Eigil Knutsen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt

  • forslag nr. 11, fra Sigbjørn Gjelsvik på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslag nr. 11. fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en justering av ordningen for lønnstilskudd ved avbrutt permittering som forlenger varigheten av ordningen, men at bedrifter fortsatt kun skal kunne motta lønnstilskudd for to måneder».

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 79 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.46)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7 og 9, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at mottakere av tilskudd ved avbrutt permittering ikke kan betale ut utbytte eller foreta aksjetilbakekjøp i det resterende av 2020 og i 2021».

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at bedrifter som mottar tilskudd ved avbrutt permittering, ikke kan gå til oppsigelser av ansatte i 2020».

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble med 55 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.09)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–6, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at mottakere av tilskudd ved avbrutt permittering ikke kan utbetale bonus for ledende ansatte i det resterende av 2020 og i 2021».

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at mottakere av tilskudd ved avbrutt permittering ikke skal ha endelige vedtak/rettskraftige dommer mot seg knyttet til arbeidslivskriminalitet, sosial dumping, skatte-/avgiftsunndragelse eller brudd på utlendingslovgivningen».

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at tilskudd ved avbrutt permittering ikke utbetales i tilfeller hvor den ansatte skal leies ut, med unntak av tilfeller der utleie er begrunnet i arbeidsmiljøloven § 14-13 (innleie mellom produksjonsbedrifter)».

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at mottakere av tilskudd ved avbrutt permittering forplikter seg til ikke å øke lederlønn eller styrehonorar ut over gjennomsnittlig lønnsvekst i det resterende av 2020 og i 2021».

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at mottakere av tilskudd ved avbrutt permittering ikke kan ha morselskap i tredjelandsjurisdiksjoner som er på EUs svarteliste over ikke-samarbeidende jurisdiksjoner».

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille som krav at større virksomheter som mottar tilskudd ved avbrutt permittering, inngår avtaler med tillitsvalgte om å bevare jobber og investere i de ansattes kompetanse».

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble med 46 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.33)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om tilskudd ved avbrutt permittering (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet)

§ 1 Lovens formål

Formålet med loven er å etablere en midlertidig ordning for tilskudd til arbeidsgivere som tar egne permitterte tilbake i arbeid.

§ 2 Virkeområde i tid

Tilskuddsordningen gjelder for kalendermånedene juli og august 2020. Arbeidsgivere kan søke om tilskudd for både juli og august eller bare for august.

§ 3 Arbeidsgivere som kan søke om tilskudd

Tilskuddsordningen gjelder for følgende arbeidsgivere:

  • a. Enkeltpersonforetak og selskap

  • b. Institusjon eller organisasjon som omfattes av skatteloven § 2-32.

§ 4 Svalbard

Departementet kan gi forskrift om lovens anvendelse for Svalbard og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forholdene.

§ 5 Vilkår for tilskudd

(1) Den ansatte må ha vært helt eller delvis permittert per 28. mai 2020.

(2) Den ansatte må tilbake i arbeid i minst samme stillingsprosent som før permitteringen.

(3) Den ansatte må ha vært i arbeid hos arbeidsgiveren i hele perioden det søkes tilskudd for, og kan ikke permitteres på nytt før 1. oktober 2020.

(4) Den ansatte kan ikke være under oppsigelse eller sies opp før 1. oktober 2020.

(5) Enkeltpersonforetak og selskap må ha hatt et omsetningsfall på mer enn 10 prosent.

(6) Søkeren må utøve lovlig aktivitet.

(7) Søkeren må ikke være under konkursbehandling.

(8) Departementet kan gi forskrift til utfylling av denne paragrafen og fastsette nærmere vilkår for tilskudd. Departementet kan herunder gi regler som begrenser arbeidsgivers adgang til å gjennomføre nye permitteringer, oppsigelser eller arbeidstidsreduksjoner i perioden 28. mai til 1. september 2020.

§ 6 Tilskuddets størrelse

(1) Enkeltpersonforetak og selskap som har hatt et omsetningsfall på minst 30 prosent, gis tilskudd med 15 000 kroner per måned per fulltidsansatt som tas tilbake fra permittering.

(2) For enkeltpersonforetak og selskap som har hatt et omsetningsfall på mindre enn 30 prosent, beregnes tilskudd per måned per fulltidsansatt til 75 000 kroner multiplisert med prosentvis omsetningsfall fratrukket 10 prosentenheter.

(3) Institusjon eller organisasjon som omfattes av skatteloven § 2-32 og som ikke driver skattepliktig virksomhet, gis tilskudd med 10 000 kroner per måned per fulltidsansatt som tas tilbake fra permittering. Omsetningsfall kreves ikke.

(4) Institusjon eller organisasjon som omfattes av skatteloven § 2-32 og som driver skattepliktig virksomhet, kan velge om tilskudd skal beregnes etter første og annet ledd eller etter tredje ledd.

(5) Tilskuddets størrelse graderes etter stillingsprosent ved permitteringstidspunktet og permitteringsgrad per 28. mai 2020.

(6) For lærlinger beregnes tilskudd etter første til femte ledd, men begrenset oppad til 10 000 kroner.

(7) Departementet kan gi forskrift til utfylling av denne paragrafen, herunder om beregning av omsetning, omsetningsfall, tilskudd ved deltidsansettelse og tilskudd ved delvis permittering.

§ 7 Generelle forvaltningsregler

(1) Med de særreglene som er gitt i §§ 8 til 18, gjelder skatteforvaltningsloven så langt den passer for behandling av saker etter denne loven. Forvaltningsloven gjelder ikke for behandling av saker etter denne loven, med unntak av forvaltningsloven kapittel VII om forskrifter.

(2) Departementet kan gi forskrift om forvaltningsregler som skal gjelde for behandling av saker etter denne loven, herunder utfylle og fravike reglene i skatteforvaltningsloven.

§ 8 Tilskuddsmyndighet og klageinstans

Skatteetaten er tilskuddsmyndighet etter loven. Skattekontoret treffer vedtak i første instans. Skattedirektoratet er klageinstans.

§ 9 Innhenting av opplysninger

(1) Tilskuddsmyndigheten kan uten hinder av taushetsplikt innhente opplysninger ved å pålegge offentlige myndigheter og private rettssubjekter å gi opplysninger som kan ha betydning for tilskudd etter denne loven og kontrollen av dette. Første punktum gjelder også personopplysninger.

(2) Departementet kan gi forskrift om innhenting av opplysninger etter første ledd, herunder om hvem tilskuddsmyndigheten kan innhente opplysninger fra og hvilke opplysninger som kan innhentes.

§ 10 Offentliggjøring av opplysninger

(1) Tilskuddsmyndigheten kan gjøre opplysninger om tilskudd, herunder beregningsgrunnlag og tilskuddets størrelse, tilgjengelig på Internett til alminnelig ettersyn. Opplysningene skal gis i søkbar form slik tilskuddsmyndigheten bestemmer. Offentleglova får ikke anvendelse ved krav om innsyn i slike opplysninger.

(2) Taushetsplikten etter skatteforvaltningsloven kapittel 3 omfatter ikke opplysninger som offentliggjøres etter første ledd.

(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om offentliggjøring av opplysninger, herunder hvilke opplysninger som skal gjøres offentlig tilgjengelig.

§ 11 Søknad om tilskudd

(1) Tilskudd etter denne loven gis etter søknad. Søknaden skal inneholde opplysninger som kan ha betydning for fastsetting av tilskuddet.

(2) Departementet kan gi forskrift om krav til søknaden, herunder om hvordan opplysninger skal gis, nærmere vilkår for leveringsmåte og format, hvilke opplysninger søknaden skal inneholde, frister og om bekreftelse av opplysninger fra revisor eller regnskapsfører.

§ 12 Opplysningsplikt for søkeren

(1) Den som søker om tilskudd etter denne loven, skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Søkeren skal opptre aktsomt og lojalt, og skal varsle tilskuddsmyndigheten om eventuelle feil. Det skal også varsles om endringer som kan ha betydning for tilskuddet.

(2) Departementet kan gi forskrift om bekreftelse og dokumentasjon av opplysninger fra søkeren og om opplysningsplikt for den som har mottatt tilskudd. Bestemmelsen i § 9 annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 13 Vedtak om tilskudd

Tilskuddsmyndigheten treffer vedtak om fastsetting av tilskudd etter denne loven. Tilskuddsmyndigheten kan sammenstille nødvendige opplysninger og treffe vedtak som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger.

§ 14 Administrative sanksjoner

(1) Administrativ sanksjon ilegges tilskuddsmottaker som forsettlig eller grovt uaktsomt gir tilskuddsmyndigheten uriktig eller ufullstendig opplysning, eller unnlater å gi pliktig opplysning, når vedkommende forstår eller bør forstå at det kan føre til uberettigede økonomiske fordeler.

(2) Fristen for å ilegge administrativ sanksjon er fem år etter utløpet av den perioden vedtaket om tilskudd gjelder.

(3) Administrativ sanksjon beregnes med 30 eller 60 prosent av tilskuddet som tilskuddsmottakeren uberettiget har mottatt.

(4) Skatteforvaltningsloven §§ 14-8 til 14-11 gjelder tilsvarende så langt det passer.

(5) Departementet kan gi forskrift om administrative sanksjoner.

§ 15 Straff

Straffeloven §§ 378 til 380 om skattesvik gjelder tilsvarende for den som forsettlig eller grovt uaktsomt gir tilskuddsmyndigheten uriktig eller ufullstendig opplysning, eller unnlater å gi pliktig opplysning, når vedkommende forstår eller bør forstå at det kan føre til uberettigede økonomiske fordeler.

§ 16 Kravsmyndighet mv.

(1) Krav på tilbakebetaling av uriktig utbetalt tilskudd og administrative sanksjoner betales til og innkreves av Skatteetaten etter reglene i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) så langt de passer, likevel slik at kapittel 10, 11 og 18 ikke gjelder.

(2) Departementet kan i forskrift utfylle og fravike regler om betaling av tilskudd etter denne loven, herunder om krav på tilbakebetaling og innkreving av utbetalt tilskudd og administrative sanksjoner og om renter. Departementet kan også gi forskrift om hvem som er kravsmyndighet.

§ 17 Forfall for utbetaling av tilskudd

Utbetaling av tilskudd skal skje snarest og senest tre uker etter at det er fattet vedtak om utbetaling av tilskudd.

§ 18 Tilbakebetaling av uriktig utbetalt tilskudd

Dersom det er utbetalt tilskudd i strid med bestemmelsene i denne loven, eller forskrift gitt i medhold av denne loven, skal det uriktig utbetalte beløpet tilbakebetales. Krav på tilbakebetaling av tilskudd er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 19 Forfall for krav om tilbakebetaling og administrativ sanksjon

(1) Krav på tilbakebetaling etter § 18 forfaller til betaling tre uker etter at melding om vedtak om tilbakebetaling er sendt til skyldner.

(2) Administrative sanksjoner ilagt etter § 14 forfaller til betaling tre uker etter at fristen for å klage over vedtaket om fastsetting av kravet er utløpt, eller ved klage, tre uker etter at klagen er avgjort. Dersom det innvilges utsatt iverksetting av krav etter skatteforvaltningsloven § 14-10 annet ledd, forfaller kravet til betaling tre uker etter utløpet av søksmålsfristen, eller ved søksmål, tre uker etter at endelig rettsavgjørelse foreligger.

§ 20 Forsinkelsesrenter ved for sen betaling

(1) For tilbakebetalingskrav og administrative sanksjoner som ikke er betalt innen forfall etter § 19, betales forsinkelsesrente.

(2) Rentesatsen tilsvarer den til enhver tid gjeldende rentesats fastsatt i forskrift med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven) § 3 første ledd første punktum. Rentene beregnes fra forfall etter § 19 og inntil betaling skjer. Forsinkelsesrenteloven § 2 annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 21 Rentegodtgjørelse ved forsinket utbetaling av tilskudd

Utbetales tilskudd senere enn den frist som er fastsatt i § 17, skal det ytes rentegodtgjørelse fra forfallstidspunktet og frem til utbetalingen skjer. For øvrig gjelder § 20 annet ledd tilsvarende.

§ 22 Lovens ikrafttredelse, overgangsbestemmelser

(1) Loven trer i kraft straks.

(2) Departementet kan gi forskrift om overgangsbestemmelser.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen § 5 fjerde og åttende ledd og forslagene nr. 8 og 10, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Forslag nr. 8 lyder:

«Lov om tilskudd ved avbrutt permittering § 5 åttende ledd skal lyde:

(8) Departementet kan gi forskrift til utfylling av denne paragrafen og fastsette nærmere vilkår for tilskudd, herunder at mottakere av tilskudd ikke kan utbetale utbytte eller foreta aksjetilbakekjøp i 2020 eller 2021, at mottakere av tilskudd ikke kan utbetale bonus til ledende ansatte i 2020 eller 2021, at mottakere av tilskudd forplikter seg til å ikke øke lederlønn eller styrehonorar utover gjennomsnittlig lønnsvekst i 2020 og 2021 og at mottakere av tilskudd ikke kan ha morselskap i tredjelandsjurisdiksjoner som er på EUs svarteliste over ikke-samarbeidende jurisdiksjoner. Departementet kan herunder gi regler som begrenser arbeidsgivers adgang til å gjennomføre nye permitteringer, oppsigelser eller arbeidstidsreduksjoner i perioden 28. mai til 1. januar 2021».

Forslag nr. 10 lyder:

«Lov om tilskudd ved avbrutt permittering § 5 fjerde ledd skal lyde:

(4) Den ansatte kan ikke være under oppsigelse eller sies opp før 1. januar 2021».

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling § 5 fjerde og åttende ledd og forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble innstillingen bifalt med 55 mot 33 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.19)

Presidenten: Det voteres over resten av § 5 samt øvrige paragrafer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 4, debattert 16. juni 2020

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i permitteringslønnsloven (oppheving av midlertidig arbeidsgiverperiode innført som følge av utbrudd av covid-19) (Innst. 386 L (20192020), jf. Prop. 125 L (20192020))

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet

  • forslag nr. 2, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 2, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen forlenge ordningen med full lønnskompensasjon (inntil 6 G) i minimum 20 dager ved permittering.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 81 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.35)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i permitteringslønnsloven (oppheving av midlertidig arbeidsgiverperiode innført som følge av utbrudd av covid-19)

I

I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering gjøres følgende endringer:

§ 3 første ledd første punktum skal lyde:

En arbeidsgiver har plikt til å betale permitteringslønn og annet arbeidsvederlag i en arbeidsgiverperiode på 10 dager (arbeidsgiverperiode I).

§ 3 b oppheves.

II

Loven trer i kraft 1. september 2020 og gis virkning for permitteringer som settes i verk etter ikrafttredelsen.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr.1, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering gjøres følgende endringer:

§ 3 første ledd første punktum skal lyde:

En arbeidsgiver har plikt til å betale permitteringslønn og annet arbeidsvederlag i en arbeidsgiverperiode på 5 dager (arbeidsgiverperiode I).

§ 3 b oppheves».

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til innstillingen.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Senterpartiet ble innstillingen bifalt med 79 mot 9 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.50)

Videre var innstilt:

II

Loven trer i kraft 1. september 2020 og gis virkning for permitteringer som settes i verk etter ikrafttredelsen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 5, debattert 16. juni 2020

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Pensjonar frå statskassa (Innst. 372 S (2019-2020), jf. Prop. 120 S (2019-2020))

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Opplysningar om søkjaren

Pensjon

Nr.

Kjønn

Alder ved avskjeden (for etterlatne, noverande alder)

Vedteke

Pr. mnd.

Gitt frå

Merknad

Utanriksdepartementet

1

Mann

60

15.8.2018

9 966

1.8.2019

2

Mann

60

15.8.2018

11 498

1.3.2019

3

Kvinne

60

20.9.2019

1 486

1.9.2018

4

Mann

67

17.12.2019

13 550

1.7.2021

5

Kvinne

79

16.03.2020

1 742

1.1.2019

6

Kvinne

75

23.3.2020

10 524

1.8.2019

7

Kvinne

65

1.4.2020

917

1.4.2020

8

Mann

60

1.4.2020

5 137

1.1.2025

9

Kvinne

60

1.4.2020

5 764

1.1.2021

10

Kvinne

67

4.5.2020

Del av SPK-pensjon

1.7.2020

Tilleggstid

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 6, debattert 16. juni 2020

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Midlertidige endringer i smittevernloven (hjemmel for forskrifter om isolering og begrensninger i bevegelsesfrihet mv.) (Innst. 385 L (20192020), jf. Prop. 130 L (20192020))

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Kjersti Toppe på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet

  • forslag nr. 3, fra Sveinung Stensland på vegne av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti

Forslag nr. 3 er innlevert etter fristen, jf. forretningsordenens § 40, men presidenten har grunn til å anta at forslaget vil få flertall, og vil dermed ta det til votering.

Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen trekke tilbake Smittestopp-applikasjonen, og sørge for at applikasjonen kun brukes til smittesporing, og ivaretar personvernlovningen.»

Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 57 mot 31 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.28)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti.

«Stortinget ber regjeringen endre Smittestopp-applikasjonen og sørge for at de som laster ned appen får mulighet til delt samtykke. Ett til smittesporing og ett til kunnskapsinnhenting.»

Arbeiderpartiet har varslet støtte til forslaget. Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti ble bifalt med 67 mot 20 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.59)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om midlertidige endringer i smittevernloven (hjemmel for forskrifter om isolering og begrensninger i bevegelsesfrihet mv.)

I

I lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer skal ny § 4-3 a lyde:

§ 4-3 a Forskrifter om isolering og begrensninger i bevegelsesfrihet mv.

Kongen kan for å forebygge eller motvirke overføring av covid-19 gi forskrifter om isolering og andre begrensninger i bevegelsesfrihet for personer som har, eller etter en faglig vurdering antas å ha, covid-19. Det samme gjelder for personer som har økt risiko for covid-19 etter nærkontakt med smittet eller antatt smittet person. I forskriftene kan Kongen fastsette nærmere krav til undersøkelser i forbindelse med eller til erstatning for isolering eller andre begrensninger i bevegelsesfriheten.

II

  • 1. Loven trer i kraft straks

  • 2. Smittevernloven § 4-3 a oppheves 1. juli 2021

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingens II, punkt 2 og forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslaget lyder:

«Romertall II punkt 2 skal lyde:

Smittevernloven § 4-3 a oppheves 1. november 2020».

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 46 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.23.46)

Presidenten: Det voteres over I samt II, punkt 1.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Senterpartiet og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 75 mot 10 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.24.20)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 7, debattert 16. juni 2020

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Endringer i sameloven (endringer som følge av kommune- og regionreformen) (Innst. 395 L (20192020), jf. Prop. 132 L (20192020))

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i sameloven (endringer som følge av kommune- og regionreformen)

I

I lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold skal § 2-4 lyde:
§ 2-4. Valgkretser og mandatfordeling.

Ved valg til Sametinget velges medlemmer med varamedlemmer fra følgende valgkretser:

  • 1. Østre valgkrets/Nuortaguovllu válgabiire: kommunene Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Tana, Berlevåg, Lebesby og Gamvik i Troms og Finnmark fylke

  • 2. Ávjovári valgkrets/Ávjovári válgabiire: kommunene Karasjok, Kautokeino og Porsanger i Troms og Finnmark fylke

  • 3. Nordre valgkrets/Davveguovllu válgabiire: kommunene Nordkapp, Måsøy, Hammerfest, Alta, Hasvik, Loppa, Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa i Troms og Finnmark fylke

  • 4. Gáisi valgkrets/Gáiseguovllu válgabiire: kommunene Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Karlsøy, Tromsø, Balsfjord, Målselv, Bardu, Senja og Sørreisa i Troms og Finnmark fylke

  • 5. Vesthavet valgkrets/Viestarmera válggabijrra/Viesttarmeara válgabiire: kommunene Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Tjeldsund, Ibestad, Harstad og Kvæfjord i Troms og Finnmark fylke og kommunene fra og med Saltdal, Beiarn og Meløy og nordover i Nordland fylke

  • 6. Sørsamisk valgkrets/Åarjel-Saepmie veeljemegievlie: kommunene fra og med Rana og Rødøy og sørover i Nordland fylke, Trøndelag fylke, kommunene Surnadal og Sunndal i Møre og Romsdal fylke og kommunene Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset og Folldal i Innlandet fylke

  • 7. Sør-Norge valgkrets/Lulli-Norgga válgabiire: de kommunene i Møre og Romsdal og Innlandet fylker som ikke tilhører valgkrets 6, samt fylkene Vestland, Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark, Viken og Oslo.

Det skal velges 39 representanter til Sametinget. Valgkretsene tildeles først to mandater hver. Deretter fordeles de øvrige 25 mandatene forholdsmessig mellom valgkretsene på grunnlag av antall manntallsførte etter fordelingsmåten fastsatt i valgloven § 11-3 tredje ledd. Sør-Norge valgkrets skal likevel ikke tildeles flere mandater enn valgkretsen ville fått dersom alle 39 mandater var fordelt forholdsmessig mellom valgkretsene.

Kongen gir forskrift med utfyllende bestemmelser om mandatfordelingen og kandidatkåring.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 8, debattert 16. juni 2020

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Midlertidig lov om endring i valgloven for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19 (adgang til elektroniske underskrifter på listeforslag) (Innst. 396 L (20192020), jf. Prop. 133 L (20192020))

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

midlertidig lov

om endring i valgloven for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19 (adgang til elektroniske underskrifter på listeforslag)

I

I lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer skal ny § 6-3 a lyde:

§ 6-3 a Adgang til elektronisk underskrift på listeforslag

Departementet kan gi forskrift om adgang til elektronisk underskrift på listeforslag etter valgloven § 6-3 andre ledd bokstav a ved stortingsvalget i 2021.

II

  • 1. Loven trer i kraft straks.

  • 2. Valgloven § 6-3 a oppheves 1. januar 2022.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 9, debattert 16. juni 2020

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski og Nicholas Wilkinson om styrkede abortrettigheter (Innst. 374 S (20192020), jf. Dokument 8:45 S (20192020))

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fire forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Tuva Moflag på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 3 og 4, fra Nicholas Wilkinson på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å utvide grensen for selvbestemt svangerskapsavbrudd til å gjelde til og med 16.svangerskapsuke.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og etablere rådgivende team i hele landet, med kvalifisert helsepersonell som støtter og veileder kvinnen og sikrer kvinnen reell selvbestemmelse, som erstatning for dagens nemndsystem ved svangerskapsavbrudd etter uke 12.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 82 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.26.09)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak med forslag om oppheving av § 2a i lov 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en evaluering av hvordan dagens abortnemnder fungerer, samt utrede alternative løsninger som sikrer kvinnens selvbestemmelse.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 55 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.26.34)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I

Stortinget ber regjeringen sikre at kvinner som skal gjennomføre et planlagt svangerskapsavbrudd, får tilbud om å gjennomføre dette på sykehuset, dersom kvinnen selv ønsker det.

II

Stortinget ber regjeringen sikre at alle som gjennomgår en spontanabort, får tilbud om oppfølging fra helsepersonell.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Da har vi gjennomført voteringen over sakene på gårsdagens kart og de saker som så langt er behandlet på dagens kart. Vi har kommet til sak nr. 12 på dagsordenen.