Stortinget - Møte tirsdag den 16. juni 2020

Dato: 16.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 374 S (2019–2020), jf. Dokument 8:45 S (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 9 [13:18:55]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski og Nicholas Wilkinson om styrkede abortrettigheter (Innst. 374 S (2019–2020), jf. Dokument 8:45 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det verta høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Tuva Moflag (A) [] (ordfører for saken): At ting går fort, blir liksom overskriften på denne dagen.

Aller først vil jeg takke forslagsstillerne for å ha satt både selvbestemt abort og spontanabort på dagsordenen. Deretter vil jeg takke komiteen for samarbeidet og uttrykke hvor glad jeg er for at det er en samlet komité som nå stiller seg bak innstillingen – det vil si: Høyre og Kristelig Folkeparti har varslet det i ettertid, etter at vi i fellesskap har lirket til formuleringene.

Det er rett og slett veldig godt å se hvordan fokuset og samarbeidet på tvers av ulike aktører bidrar til å gi kvinner bedre oppfølging etter en abort, både ved selvbestemt abort og ved spontanabort. Kvinnene har fortalt sine historier, mediene har bidratt med bred dekning og fagorganisasjonene har verdifull erfaring og fagkunnskap. Og nå står vi her fordi partiene har funnet sammen – i noen av spørsmålene, i hvert fall. For det er fortsatt politisk uenighet knyttet til en del av spørsmålene rundt abort. Dette gjelder særlig grensen for selvbestemt abort og abortnemnder. Men da er det også fint at komiteen kan se forbi de forskjellene og faktisk gå sammen på flere av punktene.

Først til innstillingen, som jeg herved legger fram. Med det første vedtaket sikrer vi nå at kvinner får reell selvbestemmelse når det gjelder metode for selvbestemt abort, og det er kvinnen selv som skal ta avgjørelsen om hun vil utføre abort hjemme eller på sykehus. For mange kvinner forteller at de har følt en forventning om å utføre aborten medisinsk hjemme, uten at de nødvendigvis var helt klare for det.

Det andre vedtaket handler om at kvinner skal få bedre oppfølging etter en spontanabort. Det har jeg selv opplevd, og jeg kan skrive under på at man kan føle seg litt alene og usikker i en slik situasjon. En spontanabort kan være smertefull, og det kan være en psykisk påkjenning, særlig for dem som opplever det flere ganger. Nå skal disse kvinnene få oppfølging av helsepersonell. Her kan flere yrkesgrupper bidra; jordmor, psykolog, fastlege, helsesykepleier og flere andre kan spille en viktig rolle her. Her vil ulike kvinner ha ulike behov. Vi må heller ikke glemme at spontanabort og ufrivillig barnløshet kan være vanskelig for menn som ønsker å bli pappa.

Innstillingen inneholder også fire mindretallsforslag, to fra Arbeiderpartiet og SV og to fra SV. Dette er forslag som handler om selvbestemmelse og nemnder, og det er forslag om å reversere den lovendringen som ble behandlet i juni i fjor, da kvinners rett til selvbestemt fosterantallsreduksjon ble fjernet.

Jeg tar med dette opp de to forslagene Arbeiderpartiet er en del av. Så vil jeg redegjøre nærmere for forslagene til Arbeiderpartiet i et eget innlegg.

Presidenten: Då har representanten Tuva Moflag teke opp dei forslaga ho refererte til.

Camilla Strandskog (H) []: Selvbestemt abort står og skal stå sterkt i Norge. Det er kvinnen selv som kjenner sin situasjon best, og det er derfor kvinnen som er best egnet til å gjøre vurderingen.

Spørsmålet om abort har vært debattert i flere tiår, og det skaper ofte mye engasjement. Det er ikke så rart, for det omfatter jo veldig mange store etiske spørsmål knyttet til kvinners selvbestemmelse, nytt liv og medisinske framskritt. Nettopp derfor kan disse debattene være vanskelige, fordi de fort blir personlige, og det kan bli veldig nært.

I Norge har kvinners rett til selvbestemmelse stått sterkt lenge, og det er noe jeg er veldig glad for. Dagens regjering ønsker ikke å fremme endringer i dagens abortlov, verken med tanke på å fjerne nemndene, utvide grensen for selvbestemt abort eller endre reglene om fosterreduksjon. En fjerning av nemndene vil i realiteten bety en automatisk utvidelse av grensen for selvbestemt abort. Høyre mener dagens abortlov balanserer hensynet til fosteret og kvinnen på en god måte og ønsker ikke en ytterligere utvidelse av denne grensen.

Så er det noen forslag her som regjeringspartiene går inn for, for når en kvinne bestemmer seg for at hun ønsker abort, er det viktig at hun kan velge den metoden hun føler seg tryggest på. Det skal være mulig å gjennomføre også en medisinsk abort på sykehuset, dersom hun ønsker det. For noen kan det være en trygghet å ha kompetent helsepersonell rundt seg. Så selv om det ikke står i innstillingen, støtter altså regjeringspartiene forslag nr. 2 der.

En spontanabort kan være tøff å gå igjennom for kvinnen, men også for paret. Det kan særlig være krevende å oppleve dette flere ganger. Vi mennesker er forskjellige, og vi reagerer forskjellig på det. Noen har større behov for oppfølging i ettertid enn andre. Spontanabort er ikke uvanlig, men for dem som opplever det, kan det likevel være svært tungt. Det er fortsatt for få som snakker om det. Man vet kanskje lite om det før man opplever det selv, og det er lett å føle seg litt alene etter en slik opplevelse. Da er det ikke alle som skjønner at de kanskje har behov for å snakke med noen i etterkant. Derfor støtter regjeringspartiene også forslag nr. 1 i innstillingen, nemlig at alle som gjennomgår en spontanabort, bør få tilbud om oppfølging fra helsepersonell i etterkant.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Svangerskapsavbrudd er ingen enkel beslutning for de kvinnene og familiene som står i den situasjonen. Jeg mener vi politikere skal være veldig forsiktige med å tukle for mye med abortloven, som i utgangspunktet har stått seg godt i 42 år. Jeg er ikke spesielt fornøyd med at abortloven ble løftet fram som et ledd i Kristelig Folkepartis såkalte retningsvalg i 2018. Fremskrittspartiet var aldri med på noen lovnader til Kristelig Folkeparti i den prosessen. Fremskrittspartiet gikk aldri med på å avvikle abortloven § 2 c, som gir kvinner rett til senabort når barnet har alvorlig sykdom. Det er fortsatt lov. Fremskrittspartiet gikk aldri med på å forby fosterantallsreduksjon. Det er fortsatt lov. Når fosterantallsreduksjon nå er sidestilt med senabort, mener vi i Fremskrittspartiet at det er en rydding i regelverket, for det er ikke medisinsk mulig å gjennomføre det innenfor det som er grensene for dagens selvbestemte abort. Dersom man vil endre på det, må grensene for selvbestemt abort utvides, eller man må tvinge fagmiljøene til å gjennomføre aborten tidligere enn det som er medisinsk anbefalt. Fremskrittspartiet kommer ikke til å støtte noen av disse alternativene slik det foreligger i dag.

Selvbestemt abort gjelder i dag for kvinner fram til uke 12, og det burde jo ikke være noe mål for noen å gjennomføre abort så sent som mulig. For Fremskrittspartiet har det vært viktig å sørge for at kvinnene har tilgang til all tilgjengelig informasjon om sitt eget svangerskap så tidlig som mulig. Dette er viktig for å sikre at kvinnene kan ta informerte valg, og for å sikre at ønskede svangerskapsavbrudd skjer så tidlig som mulig.

For noen uker siden behandlet vi bioteknologiloven. Ved å tilby tidlig ultralyd til alle kvinner og den risikofrie blodprøven NIPT til alle kvinner med medisinsk indikasjon sikrer vi også at kvinner får informasjon om sitt eget svangerskap tidlig. Vi vedtok også å etablere et PGD-tilbud i Norge for å gi bedre hjelp til familier med alvorlige og arvelige sykdommer. For mennesker som har latt være å bli gravid grunnet en sånn frykt, representerer det en mulighet til å kunne stifte den familien man har ønsket seg, kanskje over lang tid.

Fremskrittspartiet mener det er et medisinsk ansvar å forebygge svangerskap som med stor sannsynlighet ender i et svangerskapsavbrudd eller en spontanabort. Det gjør man gjennom å gi kvinner mulighet til å benytte seg av PGD og få tilgang til all tilgjengelig informasjon om sitt svangerskap tidlig i svangerskapet. Jeg håper at det betyr færre svangerskapsavbrudd, og at det i så fall vil skje tidlig heller enn sent i svangerskapet.

Oppfølgingen av gravide som gjennomfører en planlagt abort eller en uønsket spontanabort, må bli bedre. Derfor støtter vi i Fremskrittspartiet forslagene som nå kommer fra en samlet komité. Alle kvinner som planlegger et svangerskapsavbrudd, skal få tilbud om å velge om det skal gjennomføres på sykehus eller i hjemmet. Og det er viktig å gi både kvinner og menn bedre oppfølging når de gjennomgår en uønsket spontanabort. Det er en stor sorg å miste et barn. En mor og en far som ikke fikk drømmen oppfylt, fortjener at vi gir dem en verdig oppfølging i etterkant av et så stort tap.

Kjersti Toppe (Sp) []: Senterpartiet står bak dagens abortlov, og vi kjem ikkje til å støtta forslaga i innstillinga som går ut på å endra ho.

Når det gjeld forslaget om å utvida grensa for sjølvbestemt svangerskapsavbrot til og med 16. svangerskapsveke, støttar vi ikkje det. Og når det gjeld forslaget om å etablera rådgivande team i heile landet, med kvalifisert helsehjelp som skal støtta og rettleia kvinner, støttar vi heller ikkje det. Til det siste forslaget er det grunn til å spørja om kva SV eigentleg meiner. Vil dei vekk frå kriteria i dagens abortlov, eller skal dei gjelda, men med ei anna oppfølging, med rådgivande team? Det meiner eg er eit veldig uforståeleg forslag. Eg kunne ønskja at ein i alle fall var meir tydeleg på kva ein faktisk føreslår.

Det er jo slik at det har vore ein stor diskusjon om abort. Senterpartiet er òg veldig kritisk til måten abort vart løfta fram på når det gjaldt retningsvalet til Kristeleg Folkeparti. Det er vel eigentleg i etterdønningane av det vi no får denne debatten i Stortinget. Eg meiner at dette er saker som ikkje eignar seg for slike retningsval i politikken. Det er mange omsyn å ta, og det er ingen enkle saker – verken om ein meiner slik eller slik.

Når det gjeld fosterreduksjon, har Senterpartiet hatt ei klar linje. Det er no slik at fosterreduksjon vert utført etter veke 12, og då meiner vi at det er heilt naturleg at denne typen seinabortar vert behandla på same måten som andre seinabortar, altså ved nemndbehandling.

Det er kome noko positivt ut av dette representantforslaget. Vi får fleirtal, samrøystes, i to av forslaga, som faktisk er veldig viktige. Det gjeld det mange kvinner og familiar har opplevd, at det ikkje har vore god nok oppfølging for dei som opplever svangerskapsavbrot – kanskje mange svangerskapsavbrot – og no slår Stortinget fast at desse skal få tilbod om hjelp frå helsepersonell dersom dei har behov for det.

Forslaget om at kvinner skal få tilbod om å vera på sjukehus når dei skal gjennomføra ein abort, er òg eit veldig viktig forslag.

Nicholas Wilkinson (SV) []: For første gang har kvinnens rett til selvbestemmelse blitt svekket – på grunn av at høyrepartiene vil sende flere kvinner til nemndbehandling. Vi vet at mange kvinner opplever møtet med nemnden som vanskelig. SV foreslår å fjerne nemndene. Vi foreslår å utrede og etablere rådgivende team i hele landet for at kvinnen skal få hjelp fra fagpersoner. De skal støtte kvinnen og sikre reell selvbestemmelse.

Én av fem graviditeter ender i spontanabort. En rekke kvinner forteller om sorgen og den fysiske og psykiske smerten som kan oppstå etter en spontanabort. Jordmorforbundet viser til at mange kvinner ønsker mer oppfølging enn de får. I Sverige tilbys alle kvinner en støttesamtale. I Norge har ikke kvinner denne retten til oppfølging, men i dag er jeg glad for at hele komiteen har sagt at de vil støtte SVs forslag om at alle skal få et tilbud og god oppfølging.

En gjennomgang gjort av NRK i april 2019 viser at flere kvinner opplever at det ikke er et reelt valg å få gjennomført medisinsk abort på sykehus, men at det er forventet at den skal gjennomføres hjemme. Medisinske aborter kan være svært smertefulle. Alle disse kvinnene bør være trygge og bli godt ivaretatt.

SVs forslag er at kvinner som skal gjennomføre abort, skal få gjennomføre det på sykehus hvis kvinnen selv ønsker det. Jeg er glad for at vi får flertall for dette viktige forslaget, og jeg vil rose alle partiene for at vi kan snakke sammen, på tvers av politiske skillelinjer, for å få bedre helsehjelp til dem som trenger det. Jeg fremmer alle SVs forslag i saken.

Presidenten: Representanten Nicholas Wilkinson har fremja dei forslaga han refererte til.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [] (komiteens leder): Jeg er glad for at regjeringen står sammen om at det ikke skal fremmes forslag om endringer i abortloven nå, verken med tanke på å fjerne nemndene, utvide grensen for selvbestemt abort eller endre reglene om fosterreduksjon. Jeg hørte representanten Wilkinson si at SV vil erstatte nemndene med team bestående av fagpersoner. Nemndene består av fagpersoner, og for meg virker det som det kanskje er ordet nemnd som kan være problematisk.

Jeg regner med at alle partiene står samlet rundt målet om færrest mulig aborter, og ingen er vel heller ukjent med at Kristelig Folkeparti ønsker å gi fosteret et større rettsvern. Hvis vi ser tilbake til 2019, er jeg glad for at det faktisk ble utført historisk få aborter. At nedgangen er størst blant kvinner under 25 år, viser jo at f.eks. gratis prevensjon som abortforebyggende tiltak faktisk fungerer. Dette er det viktig at vi også fortsetter med.

Det forekommer flere spontanaborter hvert år enn de fleste kanskje er klar over. Mange unngår å fortelle at de har spontanabortert, og mange opplever også at oppfølgingen i etterkant ikke er god nok eller kanskje helt fraværende. Jeg er glad for at det nå skal legges til rette for oppfølging fra helsepersonell i etterkant for dem som ønsker det. Hver kvinne – hvert par – som opplever en spontanabort, er ulik og kan ha behov for ulik oppfølging. Det er viktig at oppfølgingen er tilpasset den som skal få den, og jeg er derfor også glad for at vedtakene gir rom for tilpasninger til det behovet den enkelte har. For noen vil oppfølging hos jordmor være riktig; hos andre kan det være fastlegen. Men muligheten til å få tilpasset oppfølging i en for mange sårbar og vanskelig tid er viktig.

Det er helt klart at også de som velger svangerskapsavbrudd, må følges bedre opp. Sånn sett er jeg også glad for at vi får et enstemmig vedtak rundt forslaget om at kvinner som ønsker det, må kunne få utført svangerskapsavbrudd på sykehus. Vi vet jo at veldig mange er i en veldig sårbar situasjon både før og etter en abort. Her må vi legge til rette for en bedre oppfølging. Jeg har i den anledning lyst til å snakke litt varmt om det fantastiske arbeidet Amathea gjør i møte med både kvinnene og familiene.

Statsråd Bent Høie []: Det tas stadig færre aborter i Norge. Trenden med synkende aborttall startet i 2008 og har fortsatt i denne regjeringsperioden. Det er bra. Regjeringen fortsetter arbeidet for å redusere antallet svangerskapsavbrudd, og målet er å redusere antall aborter med en tredjedel i løpet av perioden 20142024. For å oppnå dette vil jeg om kort tid legge fram en handlingsplan for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd.

Regjeringen vil imidlertid ikke fremme forslag til endringer i abortloven verken med tanke på å fjerne abortnemndene, utvide grensen for selvbestemt abort eller endre reglene for fosterreduksjon. Reglene i abortloven skal ivareta hensynet til både kvinnen og fosteret. I starten av svangerskapet er hensynet til kvinnen avgjørende. I de 12 første ukene bestemmer kvinnen derfor selv om hun ønsker å avbryte svangerskapet. I takt med svangerskapets lengde og fosterets utvikling øker imidlertid fosterets rettsvern. Etter utgangen av 12. svangerskapsuke skal loven også ivareta hensynet til fosteret. Dette gjøres ved at spørsmålet om abort avgjøres av en nemnd.

Jeg mener at dagens abortlov balanserer hensynet til kvinnen og fosteret på en god måte. Grensen for selvbestemt abort har vært en god regel som har ligget fast over lang tid.

En spontanabort kan være en tung følelsesmessig belastning, særlig for dem som gjennomgår flere spontanaborter. Det vil imidlertid variere i hvilken grad kvinner som har gjennomgått en spontanabort, har behov for oppfølging fra helsetjenesten. Jeg mener derfor det er naturlig at kvinnen selv tar kontakt med fastlege eller jordmor. Sammen med kvinnen kan de avklare hva som i det enkelte tilfelle er den mest hensiktsmessige oppfølgingen etter en spontanabort.

De fleste selvbestemte abortene utføres medikamentelt, som oftest gjennomføres aborten hjemme. Kvinnen får med seg informasjon og smertestillende medikamenter. Hun skal også få informasjon om hvordan hun kan kontakte sykehuset hvis hun har behov for det. Men kvinnen kan velge å gjennomføre siste del av den medikamentelle aborten på sykehuset. Informasjon om denne muligheten skal gis på sykehusene og framkommer også på helsenorge.no og på sykehusets hjemmeside.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Hele komiteen vil stemme for to viktige forslag fra SV. Det ene er at kvinner som planlegger abort, skal få tilbud om å gjennomføre dette på sykehus dersom kvinnen selv ønsker det. Det andre er at de som har hatt en spontanabort, får tilbud om oppfølging fra helsepersonell.

Når vil det komme?

Statsråd Bent Høie []: Det første gjelder allerede, og det er den informasjonen som gis til kvinnene i dag, både på sykehusene, på helsenorge.no og i informasjonsmaterialet som skal være på dette området.

Det vi har behov for å se på når det gjelder det andre, er hva som er den beste måten for å gi kvinnen den rette informasjonen om hvordan en kan få helsehjelp hvis en etter en spontanabort har behov for det. Det er et arbeid som vi må se på når Stortinget har vedtatt dette – hvordan dette kan forbedres. Det fremstår som at det ikke gis god nok informasjon og oppfølging slik det er i dag.

Nicholas Wilkinson (SV) []: I Sverige er det veldig vanlig at det er psykologer eller jordmødre. Hva tenker regjeringen om å bruke jordmødre og psykologer?

Statsråd Bent Høie []: Jeg nevnte jo i mitt innlegg spesielt jordmor i en sånn rolle. Så vil det i noen tilfeller kanskje også være behov for psykologkompetanse, men det må vurderes individuelt. Det er viktig at det er en individuell vurdering når det gjelder hvilke behov den enkelte kvinne har.

Tuva Moflag (A) []: Jeg hørte statsråden understreke i sitt innlegg at regjeringen ikke ønsker å endre abortloven, men det var nettopp det vi gjorde for et år siden, omtrent på denne tiden. Vi endret abortloven og svekket da kvinners selvbestemmelse når det gjelder muligheten til å ta fosterantallsreduksjon. Tall vi har hørt fra fagmiljøet, tilsier at det utføres omtrent like mange fosterantallsreduksjoner nå som det ble gjort for et år siden.

Jeg lurer på hva helseministeren tenker om den prosessen som de kvinnene nå må gjennom, å møte i en nemnd kontra det at de faktisk kunne ta den beslutningen selv for et år siden.

Statsråd Bent Høie []: Jeg tenker at nå er fosterreduksjon kommet inn på det som er gjeldende, og også var gjeldende før det, når det gjelder abortloven med hensyn til aborter som utføres etter uke 12. Der er det nemndbehandling.

Men jeg er veldig enig i de innleggene som også har vært her på Stortinget. Det er viktig å få fram at nemndbehandling handler om at en møter dyktige fagfolk som er opptatt av å ivareta kvinnens synspunkter, men også gi gode råd og veiledning i den prosessen det er å ta en så vanskelig avgjørelse, og at vi ikke i den debatten om ting vi er uenige om, bidrar til å skape et bilde av nemndene som jeg mener er feil. Jeg er helt klar på at det godt kan være politisk uenighet om på hvilket tidspunkt nemndene skal inn, eller i hvilke saker, men jeg håper at vi kan ha en debatt om det som ikke skaper et bilde av nemndene som ikke stemmer overens med det jeg oppfatter er situasjonen.

Tuva Moflag (A) []: Det er jeg enig i. Det er fagfolk som sitter i disse nemndene. Samtidig må vi også ta inn over oss de historiene som kvinnene har fortalt, om at det kan være tøft å møte i en nemnd – ikke fordi det er noe galt med dem som sitter der, men rett og slett fordi det er en belastning bare å gå gjennom den prosessen, ut fra deres eget ståsted.

Men jeg har bare lyst til å gå tilbake til det med endring av abortloven. Man kan være uenig eller enig, som ministeren selv sier, men det er et faktum at abortloven ble endret i fjor, og jeg vil bare sjekke med ministeren om han kan bekrefte at det ikke vil bli noen endringer av abortloven det neste året, noen innskrenkninger for kvinner, initiert fra denne regjeringen.

Statsråd Bent Høie []: Det kan jeg bekrefte. Som jeg også sa i mitt innlegg: Regjeringen har ikke noen planer om å gjøre noen ytterligere endringer i abortloven.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Bjørnar Moxnes (R) []: Sammen med Fremskrittspartiet og Senterpartiet har dagens regjering stått bak en historisk innskrenkning av kvinners selvbestemmelse. Det de gjorde, møtte store protester, og det var med rette.

For oss handler selvbestemt abort om at kvinner selv kan fatte viktige beslutninger. Det er lovlig å ta abort på to eller tre fostre innen fristen for selvbestemmelse, også om de er friske, og da er det vanskelig å begrunne hvorfor det ikke skal være lov med fosterantallsreduksjon. Det er ingen prinsipiell forskjell på å ta abort på et friskt foster som ligger alene, og et som ligger sammen med ett eller flere andre.

Hvis vi svekker og går vekk fra selvbestemmelsen, får vi fort et samfunn som flytter makt over kvinners kropp vekk fra kvinner selv og over til noen andre, som får makt til å bestemme hva som er verdige eller uverdige begrunnelser. Mangel på selvbestemmelse umyndiggjør kvinner og vitner om en mistillit, et signal om at kvinner ikke er i stand til eller ansvarlige nok til å bestemme selv. Hvorfor skulle nemnder være bedre i stand til å ta det valget enn den gravide selv? Det er den gravide som kjenner sin situasjon best, og som er best egnet til å vurdere om svangerskapet bør avsluttes eller ikke, eller om antall foster bør reduseres. Den gravide må naturligvis få god medisinsk oppfølging og informasjon, men valget må til syvende og sist være hennes.

96 pst. av alle aborter i Norge utføres innen utgangen av 12. svangerskapsuke. Det gjelder også i Sverige, men der er altså grensen for selvbestemmelse uke 18. Rødt går inn for å utvide selvbestemmelsen til uke 18 i Norge og er for alle forbedringer, også forslaget om selvbestemmelse til uke 16. Det er altså ikke ulovlig å ta abort i uke 16 i dag, men så er spørsmålet: Hvem skal bestemme, er det kvinnen eller er det en nemnd? Etter vårt syn bør den gravide selv ta avgjørelsen. Vi vil også støtte forslag som innebærer rådgivning med kvalifisert helsepersonell, og også alle forslag om at kvinner sikres tilgang til å utføre abort på den måten de selv føler seg mest fortrolig med.

Det er bra det nå er flertall for tilbud om oppfølging fra helsepersonell av alle som gjennomgår spontanabort. Én av fem graviditeter ender i spontanabort, noe som kan bety sorg og smerte, og det er på overtid at tiltakene nå kommer på plass. Det er vi glad for.

Vi vet at retten til å bestemme selv er en av de aller viktigste historiske seirene for kvinnebevegelsen. Det er en rettighet som må styrkes, ikke svekkes, og det vil Rødt fortsette å kjempe for, også på Stortinget.

Tuva Moflag (A) []: Jeg skal bruke det siste innlegget mitt til å redegjøre for forslagene fra Arbeiderpartiet, som har støtte fra SV, og nå også Rødt, hørtes det ut som.

Dagens abortlov er en av Arbeiderpartiets viktigste kvinnepolitiske seiere. Loven sikrer kvinnen selvbestemmelse, og har, som flere representanter har vært inne på her, bidratt til et lavt konfliktnivå rundt abort sammenlignet med andre land. Og det er positivt at aborttallene i Norge går nedover.

Dessverre ble kvinners reproduktive helse brukt som en brikke i det politiske maktspillet som foregikk høsten 2018, og det er en type politisk debatt som vi mener norske kvinner ikke fortjener å bli utsatt for. Det er bakgrunnen for at vi fremmer forslag i dag om at endringen som Stortinget vedtok for et år siden, med innskrenkning av kvinners selvbestemmelse når det gjelder fosterantallsreduksjon, skal reverseres.

I tillegg har vi et forslag som knytter seg til nemndene. Vi har ikke som utgangspunkt at vi ønsker å endre abortloven nå, men vi vil vurdere forbedringer innenfor dagens lov for å styrke kvinnens situasjon ved senaborter, og både gjennomgå og eventuelt endre dagens nemndsystem. Det er bakgrunnen for det andre forslaget som vi fremmer.

Gravide kvinner som ved ultralyd i uke 18 får diagnostisert en alvorlig misdannelse hos fosteret, kommer overraskende og uønsket i en situasjon som abortsøkende. Derfor er også endringene i bioteknologiloven som vi vedtok for bare et par uker siden, og innføring av tidlig ultralyd, et godt offentlig tilbud til alle kvinner, som er etterlengtet og vil gjøre denne situasjonen bedre for kvinner.

Det er lite forskning og få undersøkelser om kvinners opplevelse av selve nemndsbehandlingen. Men Eva Sommerseth, førsteamanuensis ved Institutt for sykepleie- og helsevitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge, har forsket på dette i sitt doktorgradsarbeid, og informasjonen fra hennes informanter tegner et bilde av kvinner som er i en akuttpreget krisetilstand, og at en nemndsbehandling kan føre til at de opplever denne situasjonen som vanskeligere enn den hadde trengt å være i utgangspunktet. Som helseministeren selv er inne på, trenger ikke det å ha noe med fagpersonene som sitter i nemnda å gjøre. For disse kvinnene er det situasjonen i seg selv som kan skape denne uroen og denne krisefølelsen. Det er bakgrunnen for at vi ønsker en gjennomgang av dagens nemndsystem, og se om det kan erstattes med noe annet som samtidig ivaretar kvinnens selvbestemmelse.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se voteringskapittel