Stortinget - Møte tirsdag den 16. juni 2020

Dato: 16.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 362 L (2019–2020), jf. Prop. 126 L (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 2 [10:01:28]

Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i skatteloven (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) (Innst. 362 L (2019–2020), jf. Prop. 126 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Vetle Wang Soleim (H) [] (ordfører for sak nr. 1): Vi behandler i dag skatte- og avgiftssakene som tilhører både revidert nasjonalbudsjett og regjeringens framlegg for fase 3, om å skape mer og inkludere flere. Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid.

Siden 2013 har de fire ikke-sosialistiske partiene landet 14 budsjettenigheter, med ulike sammensetninger i regjering. Gjennom disse enighetene er samferdselsbudsjettet økt med over 80 pst., Forsvaret og politiet har fått et kraftig løft, og skatter og avgifter er kuttet med om lag 25 mrd. kr.

Er det én ting som er sikkert, er det at politikken som skapes ut fra et fellesskap mellom disse fire partiene, skiller seg kraftig ut fra hvordan et samarbeid mellom venstresidens fem partier ville ha sett ut. Ingen partier er enige i alle saker, men Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har i fellesskap staket ut en kurs for landet som virker.

Vi har de siste månedene stått i en kontinuerlig krisehåndtering, både i regjeringen og her på Stortinget. Spesielt har finanskomiteen stått i mange store, kostbare og vanskelige saker siden 16. mars. Selv om samfunnet nå åpnes gradvis igjen, er vi fortsatt i en krisetilstand. De økonomiske framskrivningene for Norge viser negativ utvikling i BNP. Verdensøkonomien, som Norge er veldig avhengig av, svinger voldsomt, og usikkerheten som er der grunnet at andre land nå står i en veldig vanskelig situasjon med håndteringen av covid-19, fordrer at staten bruker sine økonomiske muskler til å få fart på økonomien og muliggjøre den nødvendige omstillingen.

Sjelden har det vært et viktigere tidspunkt for Norge å hegne om våre internasjonale relasjoner, både i Europa gjennom EØS-avtalen og videre gjennom FN, NATO, WHO og klimaavtaler. For små land som oss er det helt avgjørende at dette fungerer, spesielt i krisetider. Når vi ser økende stormaktsrivalisering, er dette virkelig ikke tidspunktet for å kutte bånd til omverdenen eller utfordre de internasjonale avtalene vi er en del av.

Jeg kan ikke få understreket følgende sterkt nok: Jeg kommer for alltid til å være sterkt uenig med dem som sier at en ensom nasjonalstat er veien ut av denne og framtidige kriser. Internasjonale kriser må ha internasjonale løsninger.

Det blir en hul argumentasjon alene å framheve nasjonalstaten som det beste middelet i møtet med denne krisen, når vi vet at de økonomiske musklene vi besitter i Statens pensjonsfond utland, er like koblet opp mot en sunn verdensøkonomi som mot eksport av olje og gass. Den blir ytterligere hul når norsk økonomi så til de grader er utsatt for omverdenens etterspørsel, og selv om nasjonalformuen i hovedsak består av arbeidskraften i dette landet, er det salg av de varene denne arbeidskraften produserer, vi lever av. Da må vi ha kunder, da må vi ha et marked – et marked som er større enn Norge.

I de sakene vi i dag behandler, foreslår regjeringen flere grep. La meg kort nevne noen av dem:

  • Vi går inn for å øke verdsettelsesrabatten i formuesskatten for arbeidende kapital, noe som er viktig for å beholde norsk eierskap og gi norske eiere en håndsrekning i en tid da overskuddet de ofte må ha for å betale formuesskatt, ikke lenger er til stede.

  • Vi forbedrer skatteinsentivene for oppstartsselskap og kjøp av aksjer i egen bedrift. Er det noe vi kommer til å være avhengige av framover, er det at kloke og risikovillige folk i dette landet tar sjansen og skaper nye arbeidsplasser.

  • Etter enighet med Fremskrittspartiet senkes den maksimale eiendomsskatten for boliger og fritidsboliger til fire promille fra og med neste år, og flertallet har landet en enighet om Havbruksfondet som behandles på fredag.

Videre følger regjeringen opp flere tiltak som er vedtatt i Stortinget. Dette gjelder bl.a. nedsatt merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og økte avskrivingssatser for maskiner det første året.

Avslutningsvis: Det har vært et meget hektisk halvår, og jeg mener vi fortsatt har mye arbeid som gjenstår i håndteringen av covid-19-utbruddet. Til høsten antar jeg at vi får se et statsbudsjett som fortsatt er preget av den krisen vi nå står i, og den framskyndede omstillingen av norsk økonomi. Det er lett å vedta økt bruk av statens midler til nødvendige krisetiltak. Det er straks verre å reversere disse tilbake til normalen. Men normalen må være målet, også etter denne krisen.

Ingrid Heggø (A) []: Det går ei markert skiljelinje i skattesakene, der regjeringa med støtte frå Framstegspartiet meiner at vi i krisetider må passa særleg på dei med størst formue, og så får dei som har lite frå før, greia seg med endå litt mindre.

Dette med formuesskatten kjem på eit tidspunkt då vi har 320 000 utan jobb. Dei mange tusen permitterte får ikkje pengane dei har krav på, medan dei som har store formuar på børs, skal få gleda av å betala litt mindre i skatt. Eg kan ikkje tenkja meg dårlegare samsvar mellom behov og tiltak.

For Arbeidarpartiet er arbeid til alle fyrsteprioritet, og kutt i formuesskatt skapar ikkje arbeidsplassar. Formuesskatten sikrar derimot at også dei rikaste bidreg til fellesskapet, og er med på å redusera skilnadene. Han er ikkje perfekt, men sikrar at dei som har minst, generelt sett kan betala mindre skatt, medan dei som har mest, betaler noko meir. Det sikrar òg færre nullskattytarar, og heilt utan å kunna dokumentera kva effektar formuesskattekutta har på vekst og sysselsetjing. For 2015 var regjeringa ærleg nok til å innrømma dette i klartekst og skreiv sjølv i budsjettet: «Det er ikke grunnlag for å budsjettere med dynamiske effekter i 2015 av forslagene til skatteendring.» Vidare skreiv dei: «Siden kapitalmarkedene i Norge i det store og hele fungerer godt, vil formuesskatten antagelig først og fremst påvirke sparingen.»

Dei økonomiske skilnadene har allereie auka under den sitjande regjeringa, og koronapandemien rammar dei med minst inntekt og svakast tilknyting til arbeidslivet hardast. Det aukar dei økonomiske skilnadene, og då trengst det tiltak for å forhindra at krisa forskyv maktbalansen ytterlegare – i favør av kapitaleigarane.

Samstundes har vi med oss at regjeringa sitt forslag i første krisepakke var å lata arbeidsfolk betala for at bedriftene skulle få redusert lønsplikt. Dette ville ein sjølvsagt ikkje snakka noko om, men det er eit faktum at dersom opposisjonen ikkje hadde sett ned foten, kunne ein ha hatt ein situasjon der arbeidsfolk berre hadde fått to dagars full løn ved permittering og så fått redusert utbetaling til om lag 66 pst. av løna. Vi sørgde for at dette vart til 20 dagars lønsutbetaling, og at ein deretter beheldt 80 pst. av løna – fordi det var rettmessig og rettferdig.

Det same gjeld regjeringa sin motvilje mot utbyteavgrensingar når fellesskapet stiller opp med lånegarantiar, kontantstøtte og eksempelvis endringane i oljeskatten. EU er her klokkeklare på avgrensingane i utbyteskatten, då er det vanskelig å forstå at det er umogleg med utbyteavgrensingar i Noreg. Arbeidarpartiet vil heller gje mindre skatt til lønsmottakarane som er fagorganiserte, og vi stiller krav til utbyteavgrensingar, leiarløningar og bonusar. Det regjeringspartia og Framstegspartiet gjer, er å auka skilnadene i Noreg.

Skatteetaten har vorte pålagt betydelege ekstraoppgåver som følgje av vedtaka Stortinget har gjort på grunn av covid-19. Det vert då svært uforståeleg at regjeringspartia ikkje vil gå med på å utsetja overføringa av skattekontora frå kommunane til staten – både for å sikra kontinuitet i arbeidet til skatteoppkrevjarane, frigjera kapasitet og redusera usikkerheit og konsekvensar for dei tilsette.

Eigedomsskatt er den einaste kommunale skatten kommunane sjølve bestemmer over, og Arbeidarpartiet meiner det er eit viktig prinsipp å behalda handlingsrommet lokalt innanfor dagens regelverk. Det gjer det lettare å sikra ein sosial profil, der botnfrådrag og ulike satsar kan brukast for å sikra at dei med mest formue bidreg mest. Ved lokal utforming er det òg mogleg å ha ordningar for fritak, geografisk differensiering og andre tiltak som sikrar ein god, omfordelande profil. Regjeringa si manglande overføring til kommunane for å sikra helse, eldre og skule har gjort at rekordmange kommunar har innført eigedomsskatt for å oppretthalda gode velferdstilbod, til skule, helse og eldre.

Eg tek opp forslaga som Arbeidarpartiet er ein del av.

Presidenten: Representanten Ingrid Heggø har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Denne våren har Stortinget fattet mange viktige vedtak om skatte- og avgiftsutsettelser og -lettelser. Fremskrittspartiet hadde gjerne sett at vi benyttet flere virkemidler på skatte- og avgiftssiden til å hjelpe bedrifter og enkeltpersoner gjennom en svært krevende og vanskelig tid.

Jeg registrerer at noen partier mener flertallet i denne salen er mest opptatt av å hjelpe bedriftseierne og de såkalt rike, mens folk flest må ta regningen. Siden Nav frem til nå har utbetalt 13,4 mrd. kr til 360 000 arbeidssøkere, er det vel ingen grunn til å tvile på flertallets ønske om å bidra til inntektssikring for permitterte og arbeidsledige i kombinasjon med annen nødvendig krisehjelp til næringslivet.

Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for å redusere den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig og fritidsbolig til 4 promille fra 2021, og ikke fra 2022 som foreslått av regjeringen. Det er fordi eiendomsskatten er svært usosial. Den rammer både barnefamilier i etableringsfasen og pensjonister, helt uavhengig av inntekt og belåning. Så må vi erkjenne at altfor mange Arbeiderparti- og Senterparti-styrte kommuner kommer til å frata innbyggerne dette gjennomslaget til Fremskrittspartiet fordi man endrer de lokale beregningsmodellene for eiendomsskatt. La meg likevel advare mot dette, selv om vi vet at det skjer, fordi det egentlig undergraver Stortingets vedtak om å redusere eiendomsskatten.

Fremskrittspartiet vil gå imot endringen regjeringen varsler om redusert verdsettelsesrabatt på boligverdier over 15 mill. kr. Denne endringen vil sannsynligvis gi et helt marginalt proveny, men den viktigste innvendingen er at vi frykter at det bare er starten på økt skatt på bolig, og for oss er en bolig et hjem og ikke et skatteobjekt.

Fremskrittspartiet er opptatt av likebehandling og lokalt norsk eierskap til norske arbeidsplasser. Det er litt overraskende at ikke Senterpartiet er opptatt av det samme, men i Innst. 362 L går Senterpartiet tvert imot til angrep på et viktig tiltak som skal styrke det norske eierskapet i en krevende økonomisk situasjon, nemlig den økte verdsettelsesrabatten på eierandeler i norske arbeidsplasser. Resultatet av denne holdningen er at det er mer lønnsomt for utlendinger, som ikke betaler formuesskatt, å eie norske bedrifter enn det ville ha vært for nordmenn å eie de samme bedriftene. Da svekkes det norske eierskapet, og det rammer norske lokalsamfunn og hjørnesteinsbedrifter over hele landet.

Forbedringer i opsjonsbeskatningen for ansatte, som Fremskrittspartiet tidligere har foreslått, og bedre skatteinsentiver for oppstartsbedrifter er viktige tiltak i en situasjon hvor vi trenger privat eierskap og investeringer i nye bedrifter.

I år kommer svært mange av oss til å feriere i Norge, og Norge er et fantastisk ferieland med flott natur og mange muligheter til opplevelser for store og små. Fremskrittspartiet har gjentatte ganger tatt grep som forenkler norgesferien for folk flest, og det gjør vi også i år. Vi har fjernet båtmotoravgiften til beste for båtfolket. Vi har fjernet arveavgiften, slik at folk flest endelig fikk mulighet til å arve den gamle familiehytta uten å måtte ta opp lån for å betale arveavgift. Nå er det bobilfolkets tur. Dem er det veldig mange av, og det kan bli enda flere. Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for å forenkle og endre regelverket for campingbiler samt at den varslede omleggingen av engangsavgiften for de samme biler skal være provenynøytral. Det er et bidrag til at enda flere kan nyte Sommer-Norge i fremtiden.

La meg avslutningsvis påpeke at innstillingene vi behandler i her i dag, viser at det igjen går et klart og tydelig skille mellom partiene på Stortinget. Fremskrittspartiet har tatt koronasituasjonen på alvor, og Fremskrittspartiet mener at dagens økonomiske situasjon tilsier at det viktigste nå er å legge til rette for vekst, utvikling og norskeide arbeidsplasser. Det mener jeg vi bidrar til. La meg også takke de partiene vi har samarbeidet med og i fellesskap funnet frem til gode løsninger med – løsninger som Stortinget nå inviteres til å vedta.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg merket meg at saksordfører Wang Soleim fra Høyre tok oss med på en reise på snart syv år med blå-blå politikk, men han glemte den viktigste oppsummeringen av skatte- og avgiftspolitikken til det sittende flertallet, nemlig at det har vært store skattekutt til dem som har mest fra før, mens det har vært kraftige avgiftsøkninger som har rammet både folk og næringsliv i hele Norge.

Jeg har merket meg at Fremskrittspartiet i opposisjon nå fører en iherdig kamp for å forsøke å reversere noen av de dypt usosiale og næringsfiendtlige avgiftsøkningene som de selv sto i spissen for å gjennomføre da de satt i regjering og satt med finansministeren i over seks år. Men fortsatt er avgiftene i Norge mer enn 5 mrd. kr høyere enn da Senterpartiet satt i regjering.

Jeg registrerer at representanten Limi er opptatt av formuesskatten og innretningen på den. Vel, dersom Fremskrittspartiet var opptatt av at en skulle målrette mot de små og mellomstore bedriftene rundt omkring i Norge, er det litt spesielt at en eksempelvis i forslag til lovvedtak § 14-2 punkt 3 konkret skriver at aksjerabatten skal økes når man investerer i utenlandske selskap. Det er ikke et spesielt målrettet tiltak for å ivareta de norske bedriftene rundt om i Norge. Det som derimot ville vært et målrettet tiltak, er det Senterpartiet foreslår, ved at man reduserer verdsettelsen av driftsmidler, men sørger for å beholde den eksisterende rabatten på aksjer – som like godt kan føre til investeringer i andre land helt uten ringvirkninger i Norge og den krisen vi står oppe i.

I denne sal har vi tidligere gjennomført viktige tiltak gjennom en rekke krisepakker, som vi har stått bredt samlet om i Stortinget. Da forventer vi også at det blir en målrettet oppfølging av de vedtak som der er fattet. Et av de skatteavgiftsvedtakene som ble fattet, var at en skulle gi en lettelse som førte til nye investeringer i skip. Jeg registrerer at regjeringen – og det er for så vidt forståelig – synes det har vært krevende å utforme en ny midlertidig saldogruppe for deler av dagens saldogruppe e, altså for skip i nærskipsfarten primært. Men i stedet for da å avlyse og skyve på tiltak, burde en heller sørge for å forsterke tiltakene gjennom å gjøre avskrivingsordningene i saldogruppe e bedre, altså gjøre det mer gunstig i dagens situasjon, som er særdeles krevende for både verftene og rederiene, å investere i både skip og rigger.

Vi har som en del av krisepakkene også støttet at vi skal redusere arbeidsgiveravgiften midlertidig i Norge med 4 pst. over to måneder. Samtidig sa en at en skulle gi en kompensasjon til Finnmark på 250 mill. kr. Det overskytende – når en har gitt en kompensasjon på 4 pst. i det området – 83 mill. kr, registrerer jeg at flertallet mener en skal inndra til statskassen, i stedet for å gjennomføre ytterligere tiltak i Nord-Troms og Finnmark, en utsatt del av Norge, som er svært hardt rammet av krisen. Vi mener at en både må gjeninnføre det særskilte tillegget i Nord-Troms og Finnmark og gjennomføre andre tiltak i det området.

Helt avslutningsvis: Det er en omtale av omgåelsesregelen i denne saken. Det er et svært viktig prinsipp vi har gjennom fritaksmodellen at en kan reinvestere midler gjennom sine egne virksomheter. Men når en tar ut midlene, skal de utbyttebeskattes. Det en har sett flere eksempler på, og konkret større eksempler på i den senere tid, er at en organiserer seg vekk fra å betale skatt. Det er uklokt, og derfor må en få til endringer og konkretiseringer i forskrift i tråd med det.

Jeg tar med dette opp Senterpartiets forslag.

Presidenten: Da har representanten Sigbjørn Gjelsvik tatt opp det forslaget han refererte til.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Før koronapandemien traff Norge, sto Norge i en situasjon hvor de økonomiske forskjellene økte. Vi så at de rike trakk ifra, mens de med minst ble stående igjen. Vi vet at forskjellene i samfunnet øker i kjølvannet av en økonomisk krise. Ennå hadde vi ikke kommet tilbake til normalen, som representanten Wang Soleim snakket om, etter at finanskrisen traff i 2008. De som tjener minst, hadde ikke opplevd en reallønnsvekst på ti år.

Mens lønnen til renholdere, til butikkmedarbeidere og til helsefagarbeidere stagnerer, er det noen som lever i en helt annen verden. De med de største formuene har virkelig hatt gode år. De har, med god hjelp av skattekuttene fra denne regjeringen, trukket ifra. Vi har i Norge større ulikhet i formue enn land som Frankrike, Spania eller Italia.

Det er med dette bakteppet at SV har gått inn i forhandlingene og inngått forlik denne våren, for å trygge jobbene til folk, få et mer sosialt dagpengeopplegg og mer sosialt opplegg med penger til dem som allerede står utenfor arbeidslivet, fordi vi vet at det er de som rammes aller hardest i den krisen som vi står i nå. Det er, som flere har pekt på i denne debatten så langt, i skattepolitikken vi virkelig ser forskjellen på høyresiden og venstresiden. Det ser ut som om Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti mener at det er de som har de største formuene, eller de som har så mye penger til overs at de kan investere litt i oppstartselskaper på si, som trenger hjelpen nå. For å si det sånn: Høyrepolitikk er og blir høyrepolitikk – de om det.

Istedenfor å gi målrettede skattekutt til de rikeste – og vi har spurt regjeringen gjentatte ganger om det er mulig å dokumentere at det kan skape arbeidsplasser, og det kan det ikke – kunne en ha brukt disse pengene til skattekutt til de lavtlønte, eller brukt pengene på målrettede investeringer for å skape arbeid. Det blir nærmest parodisk at etter en vår hvor man allerede har utsatt innbetaling i formuesskatt, selv om man vet at det er et lite målrettet tiltak, man varsler nå nye formuesskattekutt etter at formuesskatten har blitt redusert siden 2013, ser vi hvordan de med de største formuene jo kommer til å utnytte denne situasjonen til bare å be om mer.

Forleden tok NHO til orde for at formuesskatten og andre skatter bør reduseres med ikke mindre enn 100 mrd. kr inn mot 2030. Jeg synes denne salen skal merke seg at etter en vår hvor et samlet politisk Norge har gått inn for å gi både skattekutt og store skattepakker i milliardklassen til næringslivet, er altså svaret fra næringslivet å be om skattekutt i den størrelsesordenen, mens landet står i den største økonomiske krisen siden annen verdenskrig og folk både står utenfor jobb og har ikke mottatt dagpenger og må gå til Frelsesarmeen for å få mat. Det synes jeg ærlig talt er skammelig.

Så merker jeg meg at det er noen lyspunkter i det som er lagt fram fra regjeringen her. Et lyspunkt er at flertallet vil øke verdsettelsen av primærbolig i formuesskatten. Det er jo interessant at argumentasjonen for det er at man heller vil at næringslivet skal investere i arbeidsplasser, istedenfor i eiendom. Dette er noe som SV har påpekt i mange år, i replikkvekslinger her i salen med representanter fra bl.a. Høyre. Jeg kan bare konstatere at budskapet har begynt å synke inn. Vi trenger at pengene blir investert i produktive arbeidsplasser og ikke syltes ned i bolig. Jeg ser fram til å se at politikken følges opp videre når regjeringen legger fram sitt statsbudsjett i høst. Da trenger vi en politikk for å skape og trygge arbeidsplasser, og vi trenger en politikk for å redusere forskjellene i Norge.

Med dette tar jeg opp det forslaget som SV har.

Presidenten: Representanten Kari Elisabeth Kaski har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg vil også, som saksordføreren, ta utgangspunkt i at vi nå har hatt borgerlige budsjettsamarbeid siden 2013. Så skal jeg ikke påstå at i alle de årene har dette vært like enkelt, men vi har kommet fram til gode resultater, ikke bare nå med koronapandemien. Også i den klimakrisen som vi står oppe i, har vi gjennom det samarbeidet klart å snu utslippstrenden i Norge. Utslippene går nå ned – de går ned for fjerde år på rad i 2019.

Jeg er også helt enig med saksordføreren i at det er viktig for en åpen økonomi som Norge å forsterke det internasjonale samarbeidet, både i Europa og i resten av verden. Vi må ha en åpen økonomi også når vi skal komme ut av den krisen vi nå er i, og vi trenger det enda sterkere for å nå de klimamålene som både vi og verden trenger å møte.

I år har vi hatt mange krisepakker i løpet av våren. Det har vært store beslutninger i Stortinget, og også med store økte utgifter. Jeg tror det er viktig at vi nå, når vi kommer over i en situasjon der vi skal se på hvordan vi skal ut av denne krisen – som vi jo ikke vet hvor lenge kommer til å vare – ikke bare tenker at vi skal gjøre det samme denne gangen som det man gjorde etter finanskrisen i 2009, å øke, ensidig, offentlige utgifter. Det er helt nødvendig at vi også frigjør privat kapital, slik at folk kan gjøre sine investeringer, og at man har private som blir en drivkraft inn i den utviklingen i økonomien som vi trenger.

Denne saken henger jo sammen med hele revidert budsjett – og den grønne tiltakspakken, en sak som kommer på fredag – men i dag gjør vi altså noen skatteendringer som frigjør kapital for private til å gjøre sine investeringer. Blant annet reduseres skatt på arbeidende kapital. Jeg tror dette er riktig, det vil bidra til å investere i eksisterende og nye arbeidsplasser. Det er en utvidelse for personlige investorer av fradrag for aksjeinnskudd i små oppstartsselskaper, der man altså hever beløpsgrensen.

Fra Venstres side er vi spesielt glad for at man utvider opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskaper, og at vilkåret om at personer må ha vært tilsatt i selskapet etter 1. januar 2018, blir opphevet. Det var et krav tidligere. Ordningen utvides til å omfatte selskaper med 25 tilsatte og 25 mill. kr i driftsinntekter og balansesum. Dette gir en betydelig bedre mulighet for små oppstartsselskaper.

Av andre forslag som ligger der, er det viktig å ta med seg at vi utvider merverdiavgiftsfritaket for dybdejournalistikk. Dette er noe man har ventet på lenge, men nå kommer det altså på plass.

Til slutt: Vi får heller leve med den uenigheten vi fortsatt har med Fremskrittspartiet om at verdsettelsesrabatten på primærbolig med høy verdi foreslås redusert fra 2021. Dette er en av uenighetene som vi har hatt mange av opp gjennom disse årene siden 2013, og jeg er helt sikker på at vi også klarer å håndtere dette.

Men det er viktig at vi ikke bare fokuserer på økte offentlige utgifter. De vil bli vanskelige å hente ned igjen. Det å ha skatteletter som frigjør kapital, er riktig fordi man har private som er med og blir en drivkraft for å komme ut av den krisen vi er i, og også fordi det er endringer som er enklere å hente tilbake når man går over i en normalsituasjon, og det er et ønske om å gjøre det.

Tore Storehaug (KrF) []: Dei endringane vi diskuterer no, kjem som eit nytt kapittel i ei ganske lang soge om ein krevjande vår for landet vårt og ein krevjande situasjon for heile verda. Det er framleis slik at vi har mange mellombels tiltak som nettopp må vere mellombels for å treffe den situasjonen vi står i no for å sørgje for at vi har målretta tiltak for rett type aktivitet i landet vårt, og slik at ein kan få fart igjen på både næringslivet og samfunnet elles.

Når ein ser på tala over permitterte, som framleis er skyhøge, veit vi at det store fleirtalet er i privat næringsliv, og at ein denne våren prøver å kome med målretta tiltak anten det er kompensasjonsordningane inn mot bedriftene, eller kanskje endå viktigare, saka vi skal diskutere etterpå, lønstilskotet. Den underordna trenden her blir framleis verande der – at vi har òg ein krevjande internasjonal situasjon der marknaden for mange av desse bedriftene går nedover. Det gjer at mange norske bedrifter som er avhengige av å eksportere, er i ein krevjande situasjon, og at mange av dei grepa som no blir tekne, er viktige, men må vere mellombels – det blir desto viktigare å streke under.

I ein slik situasjon er skatte- og avgiftssystemet vårt ein viktig faktor, fordi det er eit viktig verktøy vi frå nasjonalforsamlinga kan bruke for å lage eit system der det blir skapt meir, der vi legg til rette for at ein kan eige meir lokalt i staden og med det òg styrkje det lokale eigarskapet og bidra til tette band mellom dei som skapar jobbane og dei som skal ha dei og som skal gjere jobben der.

I RNB 2020 blir det gjort mange nye endringar i skatte- og avgiftslovgivinga som ein respons på koronautbrotet. Eit av dei mange store grepa vi har gjort denne våren, har vore å redusere arbeidsgjevaravgifta. Det er eit grep som sjølvsagt har betydd eit stort provenytap for staten, men som har vore målretta inn mot dei bedriftene der vi ønskjer at folk skal vere på jobb og halde hjula i gang.

I tillegg har ein ei mellombels startavskriving på saldogruppe d, på maskinene, som òg gjev eit visst provenytap, men som sørgjer for at det er tilgjengeleg kapital i bedriftene. Eitt av dei meir målretta tiltaka for dei mindre selskapa er når ein utvider opsjonsskatteordninga for små oppstartsselskap. Det er eit godt grep som eg er glad for at vi no får på plass. I tillegg til det – at den låge meirverdiavgiftssatsen blir verande fram til utgangen av oktober er òg eit tiltak som er bra, men som det også er viktig at blir mellombels.

Det store grepet som har fått mest merksemd i debatten før meg, er den skatteendringa der ein har sett ned verdsetjingsrabatten på arbeidande kapital i formuesskatten, og ein har varsla at ein vil auke denne noko for dei dyraste bustadene. Det meiner eg og Kristeleg Folkeparti er eit godt grep. Det handlar om å bruke skattesystemet vårt og leggje til rette for at vi kan eige meir av bedriftene våre lokalt, men at òg dei som har dei største formuane, skal bidra godt inn i fellesskapet. Difor er det eit skattegrep som eg er sikker på at vi òg kjem til å måtte diskutere meir i denne salen framover. Men eg meiner dei grepa som ligg i proposisjonen og som ligg òg i denne innstillinga vi no diskuterer, er gode.

Saksordføraren hadde eit godt innlegg og skal ha takk for det. Han minna om to veldig viktige perspektiv. For det fyrste: I den situasjonen vi står i no, i landet vårt og internasjonalt, er Noreg og norske bedrifter avhengig av eit internasjonalt samarbeid for at vi skal klare å kome oss vidare og for at vi skal kunne klare å kome styrkte ut av denne krisa.

For det andre: Dei tiltaka vi har no, er mellombels. Og å kome tilbake til ein normalsituasjon kjem til å bli krevjande. Det kjem til å bli debatt i denne salen når fleire av ei tiltaka som no gjev stort proveny til aktørar, anten det er i næringslivet eller andre plassar, må kuttast ut. Men det må dei, for vi skal tilbake til ein normalsituasjon. Og med dei målretta tiltaka som Stortinget går inn for i løpet av dagen i dag, trur eg vi tek lange steg i riktig retning.

Bjørnar Moxnes (R) []: Denne våren har Stortinget iverksatt og bevilget mange milliarder til en lang rekke tiltakspakker for å hindre konsekvensene av koronapandemien. Vi har kommet med vesentlige forbedringer i dagpengeregelverket og opprettet flere nye ordninger som skal gi inntektssikring til flere. I tillegg har Stortinget vedtatt en rekke hjelpepakker for næringslivet, og Rødt har stilt seg bak behovet for å få på plass ordninger for å kompensere seriøse bedrifter med et stort inntektsbortfall for å hindre at særlig små bedrifter med livets rett skulle gå konkurs.

Samtidig har vi tatt til orde for og fremmet forslag om å sikre at man allerede ved opprettelsen av disse ordningene burde hatt langt strengere regler og krav for å hindre misbruk og redusere muligheten for privat berikelse i form av utbytte, bonuser og liknende når fellesskapet stiller opp med enorme milliardbeløp til rådighet for bedriftene. Det kan ikke, etter vårt syn, være frivillig for de velstående om de skal delta i samfunnsdugnaden. Men det vi har sett denne våren, er at flertallet i salen her har nøyd seg med å formulere vage forventninger overfor landets økonomiske elite om å vise moderasjon og tilbakeholdenhet.

Den 25. mars anbefalte Finanstilsynet at Finansdepartementet burde fastsette en forskrift som krevde at banker og forsikringsforetak inntil videre ikke skulle betale ut utbytte for 2019 til sine aksjonærer – dette fordi bankene trengte disse midlene for å sikre seg mot tap. Det avviste finansministeren tvert, til manges overraskelse. Sist uke gjentok Finanstilsynet advarselen om at mange norske banker risikerer å få store problemer i tiden framover. Da er det synd at banker i mellomtiden, hittil i år, har utbetalt 5,6 mrd. kr i utbytte til sine aksjonærer. Så vil ettertiden vise om regjeringens unnfallenhet overfor bankene denne våren får uheldige konsekvenser for stabiliteten i norsk økonomi framover. Det har i hvert fall sørget for økt ulikhet mellom folk og ført til at rike aksjonærer ikke har behøvd å vente på pengene sine – i klar kontrast til hundretusenvis av arbeidstakere som har gått månedsvis uten å få én krone inn på kontoen, og som går en usikker sommer i møte, hvis ikke Stortinget tar grep denne uken, slik som Rødt nå har fremmet forslag om.

Regjeringen velger å øke verdsettingsrabatten for aksjer og driftsmidler fra 25 pst. til 35 pst. og kutter dermed skatten til noen av landets aller rikeste personer med 1,3 mrd. kr, i en tid da hundretusenvis av arbeidsfolk har mistet mye av inntekten sin på grunn av krisen. Jeg håper at de 1 700 personene med de største formuene i landet vårt sender noen varme tanker til sine venner i regjeringen for de over 300 000 kr i årlig skattekutt som de her får hver, som en liten og eksklusiv sommergave på tampen av stortingssesjonen. Alle vi andre får bare registrere det urettferdige i at det er dette regjeringen legger i utsagnet om at alle skal bidra i dugnaden, når regningen fra koronakrisen nå gjøres opp. Rødt er naturligvis dypt uenig i at man skal kutte i formuesskatten. Vi vil heller øke skatten på koronautbytte, slik at de som har mest fra før, også må bidra i dugnaden som vi alle er blitt bedt om å delta i.

Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Presidenten: Representanten Bjørnar Moxnes har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Den økonomiske situasjonen verden befinner seg i i kjølvannet av virusutbruddet, mangler sidestykke i etterkrigstiden. For å begrense skadevirkningene for norsk økonomi, bedrifter og arbeidsplasser er det satt inn omfattende tiltak.

I revidert nasjonalbudsjett og i det vi har kalt «Fase 3-proposisjonen», Norges vei ut av krisen, fremmer regjeringen en rekke tiltak som dels skal bidra til å lette ettervirkningene av at Norge praktisk talt var stengt ned, og forslag som skal bidra til aktivitet, jobber og grønn omstilling.

I revidert nasjonalbudsjett 2020 og i Prop. 107 LS for 2019–2020 fremmet regjeringen forslag til flere midlertidige endringer i skatte- og avgiftsreglene. Foretak som har likviditetsproblemer som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene, skal fortsatt kunne utsette innbetaling av skatter og avgifter. Denne saken har Stortinget allerede vedtatt, slik at den kunne gjelde for momsinnbetalingen som hadde frist 10. juni.

Stortingets anmodningsvedtak om midlertidig reduksjon av arbeidsgiveravgiften i en termin ble i denne proposisjonen foreslått gjennomført for mai og juni, i tillegg til kompensasjon til arbeidsgivere i sone V, i Nord-Troms og Finnmark. I tillegg kommer oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak om midlertidig økte avskrivninger for industri og enkelte andre justeringer.

Jeg vil også trekke frem forslaget om forbedringer av opsjonsordningen. En god opsjonsordning er viktig for at oppstartsbedrifter skal kunne rekruttere og beholde nøkkelkompetanse. Det er særlig viktig i usikre tider, slik som vi nå er inne i.

Regjeringen følger derfor opp Stortingets anmodningsvedtak gjennom å utvide opsjonskatteordningen for små oppstartsselskap. Vi foreslår to viktige grep: For det første utvider vi dagens ordning til også å omfatte de som ble ansatt før 1. januar 2018. For det andre utvides ordningen, slik at flere selskap kan benytte seg av den.

Jeg har merket meg at en samlet komité har sluttet seg til de fleste forslagene som behandles under Innst. 360 S.

Proposisjon om Norges vei ut av krisen omhandler også forslag som krever endringer i skattelovgivningen. Her har regjeringen foreslått flere endringer for å styrke norsk privat eierskap og stimulere til investeringer i norske arbeidsplasser. Regjeringen har bl.a. foreslått lettelser i formuesskatten på arbeidende kapital, der rabatten på aksjer og driftsmidler ble foreslått økt med 10 prosentpoeng, fra 25 til 35.

Vi trenger et sterkt, privat norsk eierskap også etter krisen. Mange norske eiere og deres bedrifter er rammet hardt av koronakrisen, og vi må legge bedre til rette for økte investeringer og flere arbeidsplasser. Derfor er en lettelse i beskatningen på arbeidende kapital et nødvendig tiltak i den situasjonen vi befinner oss i.

For å lette kapitaltilgangen for små og nystartede selskap foreslår regjeringen å utvide fradragsordningen for investeringer i oppstartsselskap. Beløpsgrensen for fradrag foreslås økt fra 0,5 mill. kr til 1 mill. kr per investor og grensen for aksjeinnskudd i foretakene fra 1,5 mill. kr til 5 mill. kr per selskap. I tillegg har vi foreslått at ordningen utvides til også å gjelde ansatte.

Regjeringen vil også gjøre det enklere for medarbeidere å bli medeiere i egen bedrift. Dersom ansatte får kjøpt aksjer med rabatt i det selskapet de arbeider, skattlegges rabatten etter hovedregelen som lønn. I selskap som har en generell ordning for ansatteaksjer, kan deler av en slik rabatt gis som skattefri fordel. Regjeringen har foreslått at den skattefrie rabatten økes til 5 000 kr per inntektsår.

Jeg er glad for at Stortingets flertall støtter forslagene fra regjeringen, og også for avtalen som er inngått med Fremskrittspartiet i Stortinget.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingrid Heggø (A) []: Dei økonomiske forskjellane har auka under den sitjande regjeringa. Koronapandemien har ramma dei med minst inntekt hardast, og dei som har svakast tilknyting til arbeidslivet. Det trengst eigentleg tiltak for å forhindra at maktbalansen i samfunnet går ytterlegare i favør av kapitaleigarane. Har regjeringa eit mål om at vi skal koma ut av denne krisa med reduserte forskjellar mellom folk?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Ja, vi må unngå at forskjellene øker. Derfor har vi både i revidert nasjonalbudsjett og i strategien for Norges vei ut av krisen fremmet en rekke forslag som skal bidra til at de som har svakest tilknytning til arbeidslivet, blir inkludert i arbeidslivet. Det er en av de viktigste jobbene vi nå gjør. Derfor legger vi så stor vekt på inkludering og integrering for å unngå at flere blir støtt varig ut av arbeidslivet. Noe av det Holden-utvalget har pekt på som det viktigste grepet for å unngå at forskjellene blir større, er å sørge for at de som nå har blitt permittert, kan komme raskere tilbake i jobb. Derfor fremmer vi forslag om en lønnsstøtteordning. Det andre Holden-utvalget peker på, er viktigheten av at det skapes nye jobber, og derfor fremmer vi også forslag om det.

Jeg er klar over at representanten tenker på formuesskatten, men det er veldig mange andre tiltak som er mye viktigere for å sikre et samfunn med tillit, samhold og små forskjeller.

Ingrid Heggø (A) []: Ser statsråden at når dei med mest i formue drar ifrå, aukar skilnadane? Sjølv om ein seier kva ein har som mål, har tydelegvis ikkje tiltaka vore sterke nok. Har statsråden nye tiltak å koma med som gjer at forskjellane vert reduserte i Noreg? Kan statsråden heilt konkret peika på det?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Når representanten reiser rundt i sitt eget fylke og besøker små, familieeide bedrifter, der mange av dem kanskje har opplevd at hele livsverket har falt i grus denne våren, føler representanten at deres budskap er at de drar ifra? Det er ikke resultatet etter denne våren. Mange har betalt en svært høy pris for smitteutbruddet og koronakrisen – arbeidstakere, familier, lokalsamfunn, bedriftsledere – også de som har investert sine egne penger i norske arbeidsplasser. Det er ikke slik at resultatet av denne krisen er at noen løper fra, men vi har et felles ansvar for å sørge for at folk ikke støtes ut av arbeidslivet. Derfor legger vi så stor vekt på integrering, inkludering og også et utdanningsløft som vi nå har fremmet forslag om, som skal sikre at flere får mulighet til å fullføre videregående skole.

Ingrid Heggø (A) []: Når eg reiser rundt i eige fylke, møter eg fortvila folk fordi kompensasjonsordningane ikkje slår inn for dei. Dei er for små, dei kjem ikkje inn under støtteordningane. Det er det dei opplever som hovudutfordringa framover, ikkje formuesskatten. Eg kan godt invitera statsråden med på ein tur i mitt eige fylke slik at han kan få oppleva det, men kvifor er de så imot å gjera ordningane breiare sånn at flest mogleg kan koma inn? Kravet om utandørsaktivitet f.eks., kvar kjem det frå?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Nå reiser representanten spørsmål om en sak som vi ikke nå diskuterer, nemlig kompensasjonsordningen. Så langt, hvis vi ser på februar og mars, er det nesten 42 000 norske bedrifter som har fått støtte gjennom den ordningen. Mens danskene fortsatt har problemer med sin, fikk vi den raskt på plass. Jeg var helt fra starten av tydelig på at den ordningen ikke er ideell. Vi måtte satse på å handle raskt fremfor millimeterrettferdighet. Ja, noen har helt sikkert fått mer enn det de skulle. Andre har fått mindre enn det de skulle. Derfor har vi også supplert denne ordningen med en rekke andre ordninger. Vi har nå fått på plass en ordning for sesongbedrifter som vil være fra mai måned – når den åpner om noen få dager. Vi har i avtalen med Fremskrittspartiet også varslet at vi skal komme tilbake for å se på særlig reiseliv og hotell, hvor vi vet at det er noen særskilte utfordringer.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Et viktig prinsipp ved skattlegging i Norge er at når en reinvesterer overskudd i egne virksomheter, skal en ikke betale utbytteskatt. Men når midlene blir tatt ut til overveiende private formål fra bedriftssektoren, skal en betale utbytteskatt. Om en da i etterkant gir pengene til kunst, eller om en får et monument etter seg, må en gjerne gjøre det, men det skal ikke være noe alternativ til å betale skatt til Norge og slik bidra til det norske fellesskapet. Er statsråden enig i de prinsippene?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg forstår jo hva som ligger under dette spørsmålet som knytter seg til en helt konkret skattesak. Der har skatteetaten gitt en forhåndsuttalelse, og det er ikke naturlig for meg å kommentere den.

Ellers er jeg helt enig i det grunnleggende prinsippet, nemlig at når midler reinvesteres i eget selskap, kommer det ikke under beskatning, men når pengene tas ut i utbytte til eget privat formål, er det også noe man betaler skatt av.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg stilte spørsmålet på generelt grunnlag, for det er lovgiver som har ansvar for at de prinsippene er tydelige, og det er regjeringen som i oppfølgingen av det må sørge for at de prinsippene blir fulgt. Derfor er det avgjørende viktig at en ikke kan organisere seg vekk fra å betale skatt, enten gjennom stiftelser eller på annet vis.

Ser statsråden behov for endringer, f.eks. gjennom forskrift, for å presisere nettopp de prinsippene som går på at når en tar ut utbytte, primært til private formål, skal det beskattes gjennom utbytteskatt?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er helt riktig som representanten sier, at det er lovgiver som bestemmer hva som er lovene i Norge. Det bestemmes her i Stortinget, og det betyr at det er Stortinget som bestemmer hva som skal være skattereglene fremover i tid. Så er det slik at vi i forbindelse med hvert eneste budsjett vurderer skattereglene, og vi vurderer også kontinuerlig om praktiseringen av skattereglene er i henhold til de forskriftene som fastsettes, og om det er behov for justeringer av det. Det gjøres i forbindelse med de enkelte budsjett, og det kommer vi selvsagt også til å gjøre i år.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Finansministeren sier at han vil ha små forskjeller, men realiteten er jo at regjeringen ikke fører en politikk for det. Kuttet i formuesskatten er målrettede skattekutt til de aller rikeste, målrettede økonomiske gaver til de aller rikeste, om man vil. Én ting er at det kommer etter syv år med kutt i formuesskatten, men det kommer også etter en vår der det politiske flertallet her har gitt store statlige støttepakker til nettopp næringslivet og bedriftseierne.

Det har vært helt riktig, men ser finansministeren paradokset i at mens folk nå opplever at de støtteordningene som kom på plass til dem da koronakrisen rammet, som et mer sosialt dagpengeregime, nå avsluttes, selv om krisen på langt nær er over og mange fortsatt står uten jobb, så gjør altså regjeringen støtten til næringslivet – som regjeringen kaller dem med de store formuene – permanent?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Spørsmålet bygger på den grunnleggende uenigheten som knytter seg til hva som skaper et samfunn med små forskjeller. Jeg er overbevist om at det er mange andre tiltak enn formuesskatten som her er avgjørende. Det handler om at barn går i barnehagen, det handler om at ungdom fullfører videregående skole, det handler om at de som søker lærlingplass, får det, det handler om at vi unngår at de med svak tilknytning til arbeidslivet, støtes varig ut. Der ligger kjernen til noen av forskjellene i samfunnet vårt: de som er innenfor arbeidsmarkedet, og de som er utenfor.

Men så mener vi også at vi er avhengig av at noen skaper jobbene, og skal man skape jobber, trenger man også kapital. Og vi ønsker ikke et samfunn hvor det bare er statlig kapital, vi ønsker en kombinasjon av statlig og privat kapital, vi ønsker å styrke det norske private eierskapet. Derfor foreslår vi også redusert skatt på arbeidende kapital.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Også svaret til finansministeren synliggjør en helt grunnleggende uenighet i forståelsen av hva formuesskatten er, for formuesskatten er ikke en bedriftsbeskatning, det er en personbeskatning, en skatt på store formuer. Etter utallige spørsmål nå, og for så vidt også oppfordringer fra opposisjonen de siste årene, har regjeringen fortsatt ikke kunnet dokumentere på noe vis at de skattekuttene som allerede er gjennomført i formuesskatten, har bidratt til arbeidsplasser.

Og jeg kunne ikke registrere at jeg egentlig fikk et svar på spørsmålet mitt, for spørsmålet er om finansministeren ser paradokset i at de støtteordningene som stortingsflertallet har fått på plass denne våren, for folk flest, som står utenfor arbeid, og som opplever at de på ordentlig ikke får endene til å møtes og må dra til Frelsesarmeen for å skaffe seg mat – at deres ordninger plukkes bort nå utover høsten, selv om de fortsatt står i krise, mens næringslivet får permanent støtte fra staten.

Statsråd Jan Tore Sanner []: En reduksjon i formuesskatten er ikke en permanent støtte, det betyr at man betaler noe mindre inn i formuesskatt. Og det er jo ikke slik at den lille rørleggerbedriften eller verftet på Vestlandet har en stor pengesekk man bare kan gå og hente penger fra. Man betaler skatt på maskinene, på bygningen, på varene som ligger på lager, og mange må ta ut utbytte av bedriften for å betale denne skatten. Derfor mener vi at vi styrker det norske private eierskapet ved å redusere skatt på arbeidende kapital.

Så er det slik at en del ordninger i Nav har tatt altfor lang tid, og det skyldes ikke uvilje eller motvilje. Det jobbes dag og natt i Nav for å få dette på plass, og man forsøker med ulike ordninger å hjelpe dem som sliter aller mest. Jeg mener at storting og regjering sammen har fått til kraftfulle virkemidler denne våren, både for arbeidstakerne og for bedriftene, for trygge norske jobber.

Presidenten: Replikkordskiftet er med det omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1 og 2.

Votering, se voteringskapittel