Stortinget - Møte tirsdag den 3. desember 2019 *

Dato: 03.12.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 72 S (2019–2020), jf. Dokument 3:10 (2018–2019))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 5 [10:18:46]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av informasjon om resultater av bistand til utdanning (Innst. 72 S (2019–2020), jf. Dokument 3:10 (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Eva Kristin Hansen (A) [] (ordfører for saken): Riksrevisjonsrapporten vi nå har til behandling, er en undersøkelse av informasjon om resultatene av bistand til utdanning. De siste årene har bistand til utdanning vært et høyt prioritert område for den norske utviklingspolitikken, og det er brukt betydelige summer på feltet. Det er en enstemmig komité som deler Riksrevisjonens oppfatning av at pålitelig og relevant informasjon om resultatene er avgjørende for at mål og resultatkrav skal kunne innfris. Det har vært viktig å understreke regjeringens plikt til å gi Stortinget skikkelig informasjon om resultatene av norsk bistand. Det gjelder både innsikt i administrative kostnader og hva bistandsmidlene faktisk går til.

Et av Riksrevisjonens hovedfunn er at bistandsforvaltningen ikke gjør tilstrekkelig for å sikre pålitelig og relevant resultatinformasjon på utdanningsområdet. Komiteen sier i innstillingen at den mener det er kritikkverdig at Riksrevisjonen finner at rapporteringen av resultatene av norsk bistand til utdanning er unyansert og upålitelig, og at den inneholder flere eksempler på misvisende informasjon. Det er også i ett tilfelle rapportert om at barn med nedsatt funksjonsevne har fått tilgang til skole, mens undersøkelsen viser at dette er feil, og at prosjektet ikke hadde barn med nedsatt funksjonsevne som målgruppe.

Riksrevisjonen kritiserer også at det i mange tilfeller bare er de positive resultatene som framheves, mens dårlige resultater med lav måloppnåelse sjelden nevnes. Komiteen sier at den forutsetter at regjeringen sørger for en mer balansert rapportering av både gode og dårlige resultater.

Utdanning for barn med nedsatt funksjonsevne har vært et sterkt prioritert område fra Stortingets side, det har det vært tverrpolitisk enighet om. Men Riksrevisjonens rapport viser at dette bare i liten grad er fulgt opp i praksis. For eksempel er det ifølge Riksrevisjonen bare 4 av 21 gjennomgåtte prosjekter som har brukt støtte til barn med funksjonshemning som begrunnelse, rapportert antall barn som faktisk får skolegang. Resultatrammeverkene til de øvrige prosjektene som har barn med nedsatt funksjonsevne som en sentral målgruppe, har dessuten ikke indikatorer som gjør det mulig å vite om innsatsen faktisk bidrar til et bedre utdanningstilbud.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk av at prioriteringen av barn med nedsatt funksjonsevne ikke gjenspeiles i gjennomføringen av prosjektene og i rapporteringene.

En annen ting som er viktig å merke seg, er Riksrevisjonens kritikk av manglende oppfølging og resultatrapportering for bruken av 110 mill. kr i REACH-fondet, Results in Education for All Children, og også at Norge scorer lavt på den internasjonale åpenhetsindeksen for bistand. Vi forutsetter at regjeringen iverksetter nødvendige tiltak for å endre rutinene.

Det er en enstemmig komité som støtter Riksrevisjonens anbefalinger, og komiteen forutsetter at regjeringen sørger for at bistandsforvaltningen følger opp og etterprøver rapporteringen i prosjektenes gjennomføringsfase og benytter kunnskapen til å fatte nye beslutninger – og også at man legger opp til at bistandsforvaltningen systematisk lærer av prosjektene og andre aktører som oppnår gode resultater og har god resultatinformasjon, at man sørger for at det finnes resultatinformasjon om barn med nedsatt funksjonsevne, i tråd med Stortingets ønske om mer presis rapportering for denne gruppen, og at man legger opp til en mer balansert rapportering av resultater fra norsk bistand med informasjon om både gode og dårlige resultater.

Til slutt: Man må gjøre mer informasjon om resultatene fra prosjektene tilgjengelig for offentligheten og synliggjøre administrasjonskostnader hos tilskuddsmottakerne.

Med det legger jeg fram tilrådingen fra komiteen, som er at saken vedlegges protokollen.

Bente Stein Mathisen (H) []: Jeg vil takke saksordføreren for et godt samarbeid.

Høyre er med på den enstemmige innstillingen i denne saken.

Norge bevilger mye penger til bistand hvert år, og det er en riktig prioritering. Vi som lever i et av verdens rikeste land, har både en plikt til og et moralsk ansvar for å gi av vår overflod til de land som strever med fattigdom og nød. Vi lever i den samme verden.

I Riksrevisjonens rapport står det at i perioden 2012–2017 ble det bevilget nærmere 200 mrd. kr til bistand. Det er mye penger. Derfor er det viktig med god informasjon om bistandsbevilgningen, god rapportering, slik at vi kan følge med på om mål nås, og hvilke resultater som kommer ut av midlene.

Regjeringen Solberg har fra starten av vært opptatt av å satse på utdanning i fattige land. I 2017 la regjeringen frem rapporten «Rising to the Challenge», som beskriver resultater fra de første årene av utdanningssatsingen. Riksrevisjonens gjennomgang viser at det fokuseres sterkt på resultater av utdanningsbistanden. Det er viktig å følge opp de forbedringsområdene som det pekes på i rapporten når det gjelder informasjon om måloppnåelse og resultater av bistanden.

Inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne er en sentral del av den norske utdanningssatsingen. Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at den norske utviklingspolitiske prioriteringen av barn med funksjonsnedsettelser ikke gjenspeiles i gjennomføringen av prosjektene og i rapporteringen. Redd Barna og ADRA, som står for Adventist Development and Relief Agency, er blant de få tilskuddsmottakerne som rapporterer på barn med nedsatt funksjonsevne i sine fire utdanningsprosjekter.

Ifølge informasjon fra en av bistandsorganisasjonene er det et helt klart mål at mennesker med funksjonsnedsettelser er hovedmålgruppe for utdanningssatsingen. Men i utviklingsland må det jobbes parallelt med holdninger. I mange av landene som det gis bistand til, er funksjonsnedsettelser et enormt tabu og stigma. I husholdningsundersøkelser teller foreldre ofte ikke med barn med funksjonsnedsettelser. Fortsatt er det slik mange steder at noen faktisk gjemmes bort. Blir man ikke telt med, er man heller ikke med i statistikken. Den største barrieren for at funksjonshemmede barn blir inkludert i skolen, er altså holdninger og diskriminering. Dette tar tid å endre og er ofte også vanskelig å måle. Å legge til rette for god informasjonsinnhenting og måling av resultater for funksjonshemmede er derfor veldig krevende for tilskuddsmottakerne. Det jobbes aktivt med denne utfordringen.

I rapporten vises det til at Redd Barna fikk forlenget samarbeidsavtalen med Norad, til tross for svak resultatrapportering. Ifølge Redd Barna er dette noe misvisende. Riksrevisjonen viser til en sammenslått rapportering på tvers av utdanningsrapporter i 14 land, samlet i et overordnet resultatrammeverk. Det vises ikke til svak resultatrapportering fra hvert land. Det er en viktig presisering, ifølge Redd Barna. Målingene som gjøres i hvert enkelt land, er ulike. Det er ulike metoder for å måle lese- og skriveferdigheter, og det måles ved ulik alder. Noen steder måles det i 2. klasse og noen steder i 5. klasse. I perioden 2015–2018 nådde Redd Barna 975 000 barn på skolene de støttet. Det er store variasjoner i og mellom land og mellom målgrupper, men samlet sett økte andelen barn som besto lesetester, fra 15 pst. i 2015 til 32 pst. i 2018, og det er ganske bra.

Helt avslutningsvis: Det er viktig å ha et helhetlig og langsiktig perspektiv når det handler om bistand til utdanning i utviklingsland. Det er selvsagt viktig med jevnlige resultatrapporteringer knyttet til bistandskronene vi gir, men vi må også være realistiske med hensyn til hvilke læringsresultater vi kan forvente på kort sikt.

Bistandsorganisasjonene arbeider i de mest utfordrende områdene i verden og retter seg inn mot de menneskene som har det aller vanskeligst. Ofte er grunnlaget så lite at det tar tid å oppnå resultater. Det er særlig utfordrende når det gjelder de mest sårbare menneskene, de aller fattigste, mennesker med funksjonsnedsettelser, jenter eller andre som diskrimineres. Men det er disse menneskene vi ønsker å nå og hjelpe med bistanden vår, og jeg er glad for at vi har bistandsorganisasjoner som står på i dette arbeidet.

Statsråd Dag-Inge Ulstein []: Det er en viktig sak vi behandler i dag. Riksrevisjonen har gjort et solid arbeid, det er viktig og nødvendig, og det er en rapport som jeg tar på aller største alvor.

Jeg ønsker å understreke at det som er tema for Riksrevisjonen, og som er blitt nevnt her, handler om kvaliteten på resultatdataene som rapporteres inn og hvorledes forvaltningen vurderer å bruke dem, og ikke om hvorvidt det oppnås resultat av utdanningsbistanden.

Like fullt har vi mye å vise til når det gjelder de faktiske resultatene, bl.a. Norads rapport fra 2017, Rising to the challenge, som viser resultater på utdanningssiden fra 2013 til 2016. Der framgår det bl.a. som et eksempel at Norge bidro til at 3,1 millioner jenter og gutter fikk støtte til skolegang hvert år i den perioden.

Utdanning er altså nøkkelen til oppnåelse av alle bærekraftsmålene. Derfor er utdanning et hovedsatsingsområde innenfor utviklingspolitikken. Ikke minst gjennom statsministerens engasjement og fra andre i denne sal har Norge også bidratt til å løfte utdanning på den internasjonale agendaen. Det skal vi fortsette med. Samtidig er vi svært opptatt av å sikre bedre informasjon, dokumentasjon og oppfølging av resultater som våre partnere oppnår.

Riksrevisjonens rapport gir eksempel på svakheter ved resultatinformasjon for noen av tiltakene Norge har støttet. At rapporteringen til Stortinget om resultat innholder eksempel på misvisende informasjon, er noe jeg tar på alvor. Det skal ikke skje. I eksempelet fra Nepal ble det i budsjettproposisjonen dessverre feilaktig kommunisert at barn med nedsatt funksjonsevne hadde fått tilgang til skole gjennom prosjektet. Vi har imidlertid sørget for at disse gruppene er inkludert i prosjektet i en ny fase, og selvsagt også i resultatrammeverket.

Den pågående reformen av bistands- og tilskuddsforvaltningen har til hensikt å bedre kvaliteten på nettopp forvaltningen, øke effektiviteten og styrke samspillet mellom Norges betydelige multilaterale utviklingsinnsats og innsatsen på landnivå. Jeg har tro på at reformen vil gjøre oss bedre i stand til å møte de utfordringene som Riksrevisjonen riktig peker på.

Videre utvikler vi en resultatportal med sikte på en lansering første halvår 2020. Da innføres også en systematisk vurdering av resultatrapporter før publisering av framdrift og resultat. Det vil styrke informasjonen utad og gi et bedre grunnlag for analyse, oppsummering og læring på tvers av prosjekt innad i forvaltningen.

I 2018 innførte vi en ny statistikkmarkør for prosjekt som bidrar til styrking av rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser, og inkludering. Det gir oss mulighet til å fange opp resultatinformasjon fra dem på en mer systematisk måte.

Stadig flere ordninger kommer på Tilskuddsportalen, som er Utenriksdepartementet og Norads søknadsportal for tilskudd. Tilskuddsportalen videreutvikles nå for å sikre grundig og systematisk resultatinnhenting og vurdering. Samtidig styrker vi opplæring i resultatoppfølging og evaluering i våre interne kurs. Jeg merker meg for øvrig at Riksrevisjonen mener at resultatrapporteringen er mer relevant og pålitelig i nyere prosjekter enn i eldre. Det viser at vi er på riktig vei.

Jeg merker meg kritikken fra Riksrevisjonen som gjelder Norges støtte til fondet som ble nevnt nå, REACH – Results in Education for All Children. Norge tok initiativ til opprettelsen av REACH fordi det var behov for mer evaluering og testing av resultatbasert finansiering. Det var for å sikre at slik finansiering gir riktig insentiv og fører til ønsket resultat. Som omtalt i Meld. St. 25 for 2013–2014, Utdanning for utvikling, visste man at slik metodeutvikling innebar risiko. Ja, det har dessverre vært forsinkelser, men en omfattende rapport fra prosjektet Learning from What Works, som ble publisert nå i 2019, er et nyttig bidrag til å styrke også den multilaterale utdanningsinnsatsen. Noen av de mest sårbare er en prioritet for regjeringen, og regjeringen har foreslått en betydelig økning i andelen bistand som går nettopp til personer med funksjonsnedsettelse, herunder 60 mill. kr øremerket utdanning. Jeg deler Riksrevisjonens ønske om økt oppmerksomhet på den gruppen barn i utdanningsinnsatsen, og vil komme tilbake med en redegjørelse for status, slik komiteen ber om.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel