Voteringer

Meld feil

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Stortinget er da klar til å gå til votering.

Votering i sak nr. 1, debattert 12. desember 2019

Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2020, kapitler under Justis- og beredskapsdepartementet mv. (rammeområde 5) (Innst. 6 S (2019–2020), jf. Prop. 1 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 15 forslag. Det er

forslagene nr. 1 og 2, fra Lene Vågslid på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet
forslagene nr. 3 og 4, fra Lene Vågslid på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 5 og 13, fra Lene Vågslid på vegne av Arbeiderpartiet
forslagene nr. 6 og 7, fra Emilie Enger Mehl på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 8 og 9, fra Emilie Enger Mehl på vegne av Senterpartiet
forslagene nr. 10–12 og 14–15, fra Petter Eide på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 14, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen informere hver enkelt norske borger det gjelder at de har fått sine persondata ved flyreiser ulovlig identifisert av PST.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 93 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.23.36)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 15, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen straks sikre at de som potensielt er rammet av Nav-skandalen får tilbud om gratis bistand fra uavhengig advokat før eventuell videre behandling av sine saker i Nav.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 54 stemmer mot forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og 45 stemmer for.

(Voteringsutskrift kl. 18.23.54)

Martin Kolberg (A) (fra salen): Jeg stemte feil.

Presidenten: Da tar vi voteringen om igjen.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 52 mot 48 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.24.41)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 13, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å bygge opp politiets ressurser og kompetanse om æresvold slik at denne alvorlige formen for kriminalitet kan avdekkes og bekjempes bedre.»

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 63 mot 37 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.24.58)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10–12, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at hvert enkelt fengsel skal ha et tilbud om rusmestringsenhet.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øremerke tilstrekkelige midler til politidistriktenes etterforskning av vold i nære relasjoner og voldtekt.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide mandatet til rettshjelpsutvalget, i lys av Nav-skandalen, med mål om å styrke rettshjelpsordningen, samt sikre at den manglende rettssikkerheten og feilaktige lovanvendelsen i trygdesystemet som har blitt avdekket av Nav-skandalen, blir fulgt opp med forslag til rettshjelptiltak som kan bidra til at dette ikke skjer igjen.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 91 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.25.15)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av om politiutdanningen i Kongsvinger bør gjenopprettes.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 86 mot 11 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.25.29)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa sikre Molde tinghus forsvarlege rettslokale.»

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 83 mot 17 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.25.44)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen raskt legge til rette for utbygging av Vik og Hustad fengsler, samt prosjektering av Soningssenter Sunnmøre og Ilseng fengsel.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 83 mot 17 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.26.00)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem alternativ til dagens abonnementsordning som sikrer at små og mellomstore kommuner ikke lenger kommer uforholdsmessig dårlig ut økonomisk. Statlig medfinansiering må vurderes.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 82 mot 18 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.26.15)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere ordningen med yrkesskadeerstatning for ansatte i kriminalomsorgen på lik linje med ansatte i politiet.»

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 62 mot 37 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.26.32)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innenfor gjeldende budsjettramme legge til rette for at det ikke benyttes dublering i kriminalomsorgen.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en økonomisk opptrappingsplan for kriminalomsorgen, som tar sikte på å tilføre kriminalomsorgen og friomsorgen de nødvendige ressursene for å kunne gjennomføre straff som virker blant innsatte i hele landet. Opptrappingsplanen skal utarbeides i et tett samarbeid med de ansattes organisasjoner, relevante fagmiljøer og aktuelle frivillige organisasjoner knyttet til kriminalomsorgen.

Opptrappingsplanen må inneholde konkrete og forpliktende tiltak på disse områdene:

En konkret, helhetlig og framtidsrettet plan for videreutvikling av alle sider av kriminalomsorgen.

Nye metoder i strafferettspleien.

Analyse og vurdering av det fremtidige behovet for ulike former for straffegjennomføring, herunder såkalte åpne og lukkede plasser, friomsorgen og alternative soningsformer som elektronisk kontroll.

Tiltak for å styrke innholdet i soningen slik at straffen skal virke, herunder en vurdering av velferdstjenester for innsatte, nærhets- og normalitetsprinsippet, samhandling med offer og pårørende, levekår for innsatte, utdanningstilbudet og programvirksomhet, slik at straffedømte etter endt soning kan vende tilbake til samfunnet som gode naboer.

Et særlig fokus på kvinnelige straffedømte som soner i fengsel.

Et særlig fokus på unge lovbrytere og ungdomsenhetene.

Tiltak som reduserer bruk av isolasjon.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 62 mot 37 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.26.50)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at dersom barn dømmes til straffegjennomføring i fengsel, skal dette foregå ved tilrettelagte ungdomsenheter i kriminalomsorgen.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at dagens antall plasser for studenter ved Politihøgskolen opprettholdes.»

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 52 mot 48 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.27.08)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Rammeområde 5

(Justis)

På statsbudsjettet for 2020 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
45		Norges institusjon for menneskerettigheter
	1	Driftsutgifter	25 700 000
61		Høyesterett
	1	Driftsutgifter	116 138 000
400		Justis- og beredskapsdepartementet
	1	Driftsutgifter	477 434 000
	23	Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan overføres	34 593 000
	50	Norges forskningsråd	56 193 000
	70	Overføringer til private	12 315 000
	71	Tilskudd til internasjonale organisasjoner	14 889 000
410		Domstolene
	1	Driftsutgifter	2 618 217 000
	21	Spesielle driftsutgifter	84 135 000
	22	Vernesaker/sideutgifter, jordskiftedomstoler, kan overføres	2 653 000
414		Forliksråd og andre domsutgifter
	1	Driftsutgifter	231 486 000
	21	Spesielle driftsutgifter	36 998 000
430		Kriminalomsorgen
	1	Driftsutgifter	4 788 033 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430, post 1	92 054 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	195 036 000
	60	Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv., kan overføres	83 608 000
	70	Tilskudd	28 231 000
432		Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter
	1	Driftsutgifter	191 272 000
440		Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
	1	Driftsutgifter	18 642 616 000
	21	Spesielle driftsutgifter	137 495 000
	22	Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres	9 436 000
	23	Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål	26 819 000
	25	Retur av asylsøkere med avslag og andre utlendinger uten lovlig opphold, overslagsbevilgning	95 528 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	950 030 000
	48	Tildeling fra EUs indre sikkerhetsfond (ISF), kan overføres	92 100 000
	70	Tilskudd	65 946 000
	71	Tilskudd Norsk rettsmuseum	6 197 000
	73	Tilskudd til EUs grense- og visumfond	236 635 000
442		Politihøgskolen
	1	Driftsutgifter	633 984 000
444		Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
	1	Driftsutgifter	982 580 000
445		Den høyere påtalemyndighet
	1	Driftsutgifter	277 795 000
446		Den militære påtalemyndighet
	1	Driftsutgifter	9 058 000
448		Grensekommissæren
	1	Driftsutgifter	5 745 000
451		Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
	1	Driftsutgifter	908 219 000
	21	Spesielle driftsutgifter	7 606 000
	22	Spesielle driftsutgifter – Nødnett	477 543 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	173 194 000
	70	Overføringer til private	6 878 000
452		Sentral krisehåndtering
	1	Driftsutgifter	26 849 000
453		Sivil klareringsmyndighet
	1	Driftsutgifter	32 527 000
454		Redningshelikoptertjenesten
	1	Driftsutgifter	700 023 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	2 315 361 000
455		Redningstjenesten
	1	Driftsutgifter	111 310 000
	21	Spesielle driftsutgifter	28 959 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	6 074 000
	71	Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten	56 819 000
	72	Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenester	122 320 000
	73	Tilskudd til Redningsselskapet	106 393 000
457		Nasjonal sikkerhetsmyndighet
	1	Driftsutgifter	370 306 000
460		Spesialenheten for politisaker
	1	Driftsutgifter	48 316 000
466		Særskilte straffesaksutgifter m.m.
	1	Driftsutgifter	1 068 646 000
467		Norsk Lovtidend
	1	Driftsutgifter	4 404 000
468		Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker
	1	Driftsutgifter	20 230 000
469		Vergemålsordningen
	1	Driftsutgifter	259 847 000
	21	Spesielle driftsutgifter	138 546 000
470		Fri rettshjelp
	1	Driftsutgifter	619 338 000
	72	Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak	57 955 000
471		Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning
	71	Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning	113 141 000
	72	Erstatning i anledning av straffeforfølging, overslagsbevilgning	63 399 000
	73	Stortingets rettferdsvederlagsordning	26 536 000
473		Statens sivilrettsforvaltning
	1	Driftsutgifter	77 021 000
	70	Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning	359 600 000
474		Konfliktråd
	1	Driftsutgifter	139 495 000
	60	Tilskudd til kommuner, kan overføres	13 202 000
	70	Tilskudd	21 921 000
475		Bobehandling
	1	Driftsutgifter	147 999 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	7 825 000
		Totale utgifter		39 898 751 000
Inntekter
3400		Justis- og beredskapsdepartementet
	1	Diverse inntekter	5 631 000
	2	Refusjon av ODA-godkjente utgifter	1 000 000
3410		Domstolene
	1	Rettsgebyr	260 596 000
	2	Saks- og gebyrinntekter jordskiftedomstolene	24 390 000
	3	Diverse refusjoner	1 910 000
	4	Vernesaker jordskiftedomstolene	2 452 000
3430		Kriminalomsorgen
	2	Arbeidsdriftens inntekter	92 653 000
	3	Andre inntekter	25 665 000
	4	Tilskudd	2 454 000
3432		Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter
	3	Andre inntekter	1 087 000
3440		Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
	1	Gebyr – pass og våpen	450 693 000
	2	Refusjoner mv.	269 583 000
	3	Salgsinntekter	77 756 000
	4	Gebyr – vaktselskap	4 376 000
	6	Gebyr – utlendingssaker	296 273 000
	7	Gebyr – sivile gjøremål	1 121 054 000
	8	Refusjoner fra EUs grense- og visumfond	30 998 000
3442		Politihøgskolen
	2	Diverse inntekter	17 090 000
	3	Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter	19 003 000
3444		Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
	2	Refusjoner	17 640 000
3445		Den høyere påtalemyndighet
	2	Refusjoner	3 096 000
3451		Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
	1	Gebyr	154 511 000
	2	Refusjoner driftsutgifter Nødnett	33 183 000
	3	Diverse inntekter	27 468 000
	4	Refusjoner større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Nødnett	73 155 000
	5	Abonnementsinntekter og refusjoner Nødnett	455 876 000
	6	Refusjoner	6 808 000
3454		Redningshelikoptertjenesten
	1	Refusjoner	27 479 000
3457		Nasjonal sikkerhetsmyndighet
	1	Inntekter	33 815 000
3469		Vergemålsordningen
	1	Vergemåls-/representantordning, ODA-godkjente utgifter	4 295 000
3470		Fri rettshjelp
	1	Tilkjente saksomkostninger m.m.	4 192 000
	2	Fri rettshjelp, ODA-godkjente utgifter	5 255 000
3473		Statens sivilrettsforvaltning
	1	Diverse inntekter	5 000
3474		Konfliktråd
	2	Refusjoner	723 000
		Totale inntekter		3 552 165 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2020 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 61, post 1	kap. 3061, post 3
kap. 400, post 1	kap. 3400, post 1
kap. 410, post 1	kap. 3410, postene 2 og 3
kap. 410, post 22	kap. 3410, post 4
kap. 430, post 1	kap. 3430, postene 3 og 4
kap. 430, post 21	kap. 3430, post 2
kap. 432, post 1	kap. 3432, post 3
kap. 440, post 1	kap. 3440, postene 2, 3 og 4
kap. 442, post 1	kap. 3442, postene 2 og 3
kap. 444, post 1	kap. 3444, post 2
kap. 451, post 1	kap. 3451, postene 3 og 6
kap. 451, post 22	kap. 3451, post 5
kap. 454, post 1	kap. 3454, post 1
kap. 455, post 1	kap. 3455, post 1
kap. 473, post 1	kap. 3473, post 1
kap. 474, post 1	kap. 3474, post 2

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

2. overskride bevilgningen under kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, post 1 Driftsutgifter med inntil 75 pst. av inntekter ved salg av sivilforsvarsanlegg og fast eiendom. Inntekter inntektsføres under kap. 3451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, post 40 Salg av eiendom mv.

III

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2020 kan overskride bevilgningen under kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, post 21 Spesielle driftsutgifter med inntil 50 mill. kroner dersom det oppstår en situasjon med ekstraordinært mange skogbranner, og det i den forbindelse er nødvendig med innsats for slokking og beredskap ut over det som må påregnes i et normalår, uten opphold og før Kongen kan gi slikt samtykke.

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2020 kan bestille varer ut over den gitte bevilgning, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
440		Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
	1	Driftsutgifter	150 mill. kroner

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2020 kan gi tilsagn som pådrar staten forpliktelser ut over budsjettåret for å gjennomføre forsøk med velferdsobligasjoner innenfor en samlet ramme på inntil 10 mill. kroner inkludert tidligere gitte tilsagn under kap. 430 Kriminalomsorgen, post 70 Tilskudd.

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i byggeprosjekt

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2020 kan pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for å gjennomføre byggingen av politiets nasjonale beredskapssenter som omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) under kap. 440 Politi- og lensmannsetaten, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, innenfor en kostnadsramme på 2 620 mill. kroner.

VII

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2020 under kap. 430 Kriminalomsorgen, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for å anskaffe brukerutstyr til nytt fengsel i Agder. Samlede forpliktelser og utbetalinger kan ikke overskride kostnadsrammer omtalt i Prop. 129 S (2016–2017) på 125 mill. kroner for avdelingen i Froland og 75 mill. kroner for avdelingen i Mandal.

Andre fullmakter

VIII

Videreføring av bobehandling

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2020 kan bestemme at det under ordningen med utgifter til fortsatt bobehandling pådras forpliktelser ut over gitt bevilgning under kap. 475 Bobehandling, post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, med inntil 10 mill. kroner, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 33 mill. kroner.

Nettobudsjetteringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2020 kan:

trekke politiets direkte utgifter til oppbevaring, tilsyn og salg av beslag fra salgsinntekten, før det overskytende inntektsføres under kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse.
trekke salgsomkostninger ved salg av faste eiendommer fra salgsinntekter før det overskytende inntektsføres under kap. 3451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, post 40 Salg av eiendom mv.
nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 473 Statens sivilrettsforvaltning, post 1 Driftsutgifter, inntektene ved avholdelse av kurs og konferanser i regi av Konkursrådet, samt inntekter fra rådets øvrige virksomhet.
nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobehandling, post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, tilbakebetalte inntekter under ordningen med utgifter til bobehandling.

Stortingets rettferdsvederlagsordning

Stortingets utvalg for rettsferdsvederlag får i 2020 fullmakt til å tilstå rettferdsvederlag av statskassen med inntil 250 000 kroner for hver enkelt søknad, men slik at grensen er 500 000 kroner for HIV-ofre og 300 000 kroner for tidligere barn i barnehjem, offentlige fosterhjem og spesialskoler. Søknader der utvalget anbefaler å innvilge erstatning som er høyere enn nevnte beløp, fremmes for Stortinget til avgjørelse. Det samme gjelder søknader som etter utvalgets vurdering reiser spørsmål av særlig prinsipiell art.

Avhending av sivilforsvarsanlegg

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2020 kan overdra sivilforsvarsanlegg til en verdi av inntil 100 000 kroner vederlagsfritt eller til underpris når særlige grunner foreligger.

XII

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Domstoladministrasjonen i 2020 kan postere sideutgifter som forskutteres i henhold til rettsgebyrloven, mot mellomværendet med statskassen.

Andre vedtak

XIII

Oppheving av anmodningsvedtak

Vedtakene nr. 875, 11. juni 2018 og nr. 1002, 15. juni 2018 oppheves.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 52 mot 48 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.27.33)

Videre var innstilt:

Rammeuavhengige vedtak

Stortinget ber regjeringen gjennomgå hvordan potensialet som ligger i tvistelovens regler om mekling, bedre kan utnyttes, og hvilke tiltak som kan settes inn for å gjøre ordningen med utenrettslig mekling kjent og mer brukt.

Stortinget ber regjeringen legge til rette for at den åpne soningsavdelingen Kleivgrend i Arendal fengsel opprettholdes, og sørge for at det etableres en forutsigbarhet for driften av fengselet.

III

Stortinget ber regjeringen om at det utarbeides en ny NOU for kriminalomsorgen. Utvalget skal foreslå en konkret og helhetlig plan for videreutvikling av alle sider av kriminalomsorgen, og vurdere det fremtidige behovet for ulike former for straffegjennomføring, herunder såkalte åpne og lukkede plasser, friomsorgen og alternative soningsformer som elektronisk kontroll. Kvinner som soner, skal vises særskilt oppmerksomhet i utvalgets arbeid. Utvalget skal også vurdere behovet for å styrke innholdet i soningen for at straffen skal virke, og tiltak som reduserer bruk av isolasjon. NOU-en skal utarbeides i et tett samarbeid med de ansattes organisasjoner og aktuelle frivillige organisasjoner knyttet til kriminalomsorgen.

Stortinget ber regjeringen, i påvente av den endelige behandlingen av Sivilombudsmannens rapport (Dokument 4:3 (2018–2019)), umiddelbart innføre tiltak ved norske fengsler som forhindrer risikoen for ulovlig isolasjon. Tiltakene må gjøres tilgjengelige for Stortinget også ved behandling av Sivilombudsmannens rapport.

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvilke tiltak som kan iverksettes for å sikre likeverdige soningsforhold for kvinner. Forslaget må respektere nærhetsprinsippet og innebære løsninger knyttet til rehabilitering, undervisning og ivaretagelse av sosiale relasjoner.

Stortinget ber regjeringen i større grad legge til rette for at tilskudd til frivillige organisasjoner i kriminalomsorgen gis gjennom avtaler over flere år.

VII

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en helhetlig plan for å utvide tilbudet om overgangsboliger i kriminalomsorgen, og samtidig gå videre i prosessen med å videreutvikle arbeidet som allerede er lagt ned knyttet til Notodden-modellen.

VIII

Stortinget ber regjeringen sikre at mest mulig av de budsjettmidlene som Stortinget bevilger til politiet, blir tilført driftsrammene til politidistriktene, og at pengebruken i Politidirektoratet begrenses.

Stortinget ber regjeringen øremerke midlene til Statens Barnehus innenfor Politidirektoratets rammer.

Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg som skal gjennomføre en grundig analyse av politiets bemannings- og ressursbehov ut ifra oppgaveutviklingen i de senere år og politiets forventede framtidige oppgaver. Analysen bør munne ut i en anbefaling om bemanningsbehov for sivile stillinger og mål for politidekningen i Norge i tiårene framover.

Stortinget ber regjeringen i løpet av 2020 legge fram en plan om hvordan den vil følge opp Konseptutredningen om tilfluktsromsituasjonen fra 2016, og hvordan den vil sørge for å oppdatere tilfluktsrommene for sivilbefolkningen i tråd med det nye trusselbildet.

XII

Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for finansiering av Nødnett-terminaler og Nødnett-abonnement for den frivillige redningstjenesten i den varslede stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet i 2020.

XIII

Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av behovet for en styrking av rammevilkårene for frivillige organisasjoner i redningstjenesten.

XIV

Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan de økonomiske rammevilkårene kan bedres for de frivillige organisasjonene i redningstjenesten, herunder hvordan tilskuddene er innrettet, hvordan håndtere økte kostnader som følge av nye krav og reguleringer, samt hvordan sikre forutsigbarhet over flere år.

Stortinget ber regjeringen oppdatere tildelingskriteriene for tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten, slik at organisasjoner som driver med omsorgsberedskap, også oppfyller tildelingskriteriene.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 53 stemmer mot komiteens innstilling og 44 stemmer for.

(Voteringsutskrift kl. 18.27.53

Freddy André Øvstegård (SV) (fra salen) Jeg stemte feil.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) (fra salen): Jeg fikk ikke votert.

Presidenten: Da tar vi voteringen om igjen.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 52 mot 48 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.28.31)

Votering i sak nr. 2, debattert 12. desember 2019

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i passloven (passgebyr) (Innst. 84 L (2019–2020), jf. Prop. 3 L (2019–2020))

Debatt i sak nr. 2

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i passloven (passgebyr)

I lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass (passloven) gjøres følgende endringer:

§ 3 fjerde ledd skal lyde:

Ved utstedelse og fornyelse av pass betales 570 kroner. For pass til barn under 16 år betales 342 kroner.

Loven trer i kraft 1. januar 2020.

Presidenten: Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 96 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 18.28.59)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 99 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 18.29.49)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 3, debattert 12. desember 2019

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffegjennomføringsloven mv. (gjennomføringstiden for straffegjennomføring med elektronisk kontroll mv.) (Innst. 83 L (2019–2020), jf. Prop. 132 L (2018–2019))

Debatt i sak nr. 3

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i straffegjennomføringsloven mv. (gjennomføringstiden for straffegjennomføring med elektronisk kontroll mv.)

I lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff mv. gjøres følgende endringer:

§ 6 annet ledd annet punktum skal lyde:

Når den domfelte er idømt fengselsstraff på mer enn ti år, idømt en strafferettslig særreaksjon eller forvaring eller innsatt i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå etter § 10 annet ledd, treffer regionalt nivå også avgjørelse etter §§ 12 til 16 a, 20, 33, 35, 36 og 42 til 44.

§ 7 bokstav i skal lyde:

i) Taushetsplikt er ikke til hinder for at kriminalomsorgen gir opplysninger som nevnt i § 16 sjette ledd, § 16 a tredje ledd jf. § 16 sjette ledd, § 20 annet ledd, § 36 tredje ledd, § 40 siste ledd, § 42 sjette og syvende ledd og straffeloven § 45 sjette ledd, til den fornærmede i straffesaken eller dennes etterlatte.

§ 7 b første ledd skal lyde:

For regler om varsling til fornærmede eller dennes etterlatte om kriminalomsorgens avgjørelser, se § 16 sjette ledd, § 16 a tredje ledd jf. § 16 sjette ledd, § 20 annet ledd, § 36 tredje ledd, § 40 siste ledd, § 42 sjette og syvende ledd og straffeloven § 45 sjette ledd.

§ 10 første ledd bokstav d og e skal lyde:

d) utenfor fengsel med særlige vilkår etter § 16,
e) utenfor fengsel med elektronisk kontroll etter § 16 a, eller

§ 10 første ledd nåværende bokstav e blir ny bokstav f.

§ 10 fjerde ledd skal lyde:

Subsidiær fengselsstraff fastsatt etter straffeloven § 55, kan gjennomføres som bøtetjeneste etter § 16 b.

§ 14 syvende ledd skal lyde:

Domfelte som gjennomfører straff utenfor fengsel etter §§ 16 eller 16 a, kan tilbakeføres til fengsel dersom det er sannsynlig at domfelte har begått eller vil begå en straffbar handling, unndra seg gjennomføringen eller bryte forutsetninger og vilkår for gjennomføring av straff utenfor fengsel.

§ 16 annet ledd oppheves. Nåværende tredje til åttende ledd blir annet til syvende ledd.

§ 16 nytt femte og nytt sjette ledd skal lyde:

Kriminalomsorgen skal kontrollere at domfelte overholder forutsetninger og fastsatte vilkår. Som ledd i kontrollen kan tiltak etter § 56 iverksettes. Ved brudd på vilkår eller forutsetninger, eller dersom det er sannsynlig at domfelte har begått eller vil begå straffbar handling eller unndra seg gjennomføringen, gjelder bestemmelsene om tilbakeføring til fengsel i § 14 syvende og åttende ledd.

Dersom det er av betydning for fornærmede i straffesaken eller dennes etterlatte å få kjennskap til tidspunktet for gjennomføring av straff utenfor fengsel, skal kriminalomsorgen varsle fornærmede eller etterlatte på forhånd. Varselet skal også omfatte informasjon om vilkår som er satt med hjemmel i § 16 tredje ledd bokstav d og e, hvis disse vilkårene direkte gjelder fornærmede eller dennes etterlatte.

Ny § 16 a skal lyde:

§ 16 a Straffegjennomføring utenfor fengsel med elektronisk kontroll

Dersom den idømte ubetingede fengselsstraffen eller resterende tid frem til forventet løslatelse er inntil 6 måneder, og det er hensiktsmessig for å sikre en positiv utvikling og motvirke ny kriminalitet, kan straffen gjennomføres utenfor fengsel når det settes vilkår om at domfelte skal være undergitt elektronisk kontroll. Straffegjennomføring med elektronisk kontroll skal ikke besluttes dersom formålet med straffen eller hensynet til en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring taler imot det.

Kriminalomsorgen skal i alle tilfeller vurdere om domfelte som er under 18 år eller varig soningsudyktig, oppfyller vilkårene for å gjennomføre straffen utenfor fengsel med elektronisk kontroll. For domfelte som er under 18 år eller varig soningsudyktig, gjelder ikke vilkåret etter første ledd om at den idømte fengselsstraff eller resterende tid frem til forventet løslatelse er inntil 6 måneder.

Bestemmelsene i § 16 annet ledd til syvende ledd gjelder tilsvarende.

Dersom det er nødvendig for en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring av straffegjennomføring med elektronisk kontroll, kan kriminalomsorgen beslutte bruk av digital teknologi for å kontrollere domfeltes identitet, geografiske posisjon, bevegelse og eventuelle rusbruk. Personopplysninger som behandles ved kontroll etter første punktum, skal slettes etter endt straffegjennomføring, med mindre de inngår i en sak om brudd på forutsetninger eller vilkår etter § 16 annet og tredje ledd.

Nåværende § 16 a blir ny § 16 b.

§ 29 første ledd første punktum skal lyde:

Kriminalomsorgen kan pålegge domfelte som gjennomfører straff etter § 10 første ledd bokstav a til e å avgi urinprøve, utåndingsprøve eller blodprøve eller å medvirke til andre undersøkelser som kan skje uten fare eller særlig ubehag, for å avdekke bruk av rusmidler, bedøvelsesmidler, hormonpreparater eller andre kjemiske stoffer som ikke er lovlig foreskrevet.

§ 40 tredje ledd første punktum skal lyde:

Domfelte som gjennomfører straff utenfor fengsel etter §§ 16 og 16 a kan, hvis ikke tilbakeføring til fengsel besluttes etter § 14 syvende ledd, gis skriftlig irettesettelse.

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

I § 12-20 tredje ledd første punktum, § 16-12 tredje ledd første punktum, § 17-14 tredje ledd første punktum, § 18-9 tredje ledd første punktum, § 19-22 tredje ledd første punktum og § 20-23 tredje ledd første punktum skal henvisningen til «straffegjennomføringsloven § 16» endres til «straffegjennomføringsloven § 16 eller 16 a».

III

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelsene kan tre i kraft til ulik tid.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 4, debattert 12. desember 2019

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i passloven og ID-kortloven (utstedelse og nektelse av reisedokumenter til mindreårige mv.) (Innst. 85 L (2019–2020), jf. Prop. 126 L (2018–2019))

Debatt i sak nr. 4

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i passloven og ID-kortloven (utstedelse og nektelse av reisedokumenter til mindreårige mv.)

I lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass gjøres følgende endringer:

§ 4 skal lyde:

§ 4 Pass til mindreårige og personer som er fratatt rettslig handleevne

Til mindreårige under 18 år utstedes ikke pass uten samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Har foreldrene felles foreldreansvar for den mindreårige, må begge samtykke, med mindre barneloven gir adgang for en av foreldrene til å reise ut av landet med barnet uten den andres samtykke. I tilfeller som omfattes av barnevernloven § 4-31 om forbud mot å ta med barnet ut av Norge, skal samtykke kun innhentes fra barneverntjenesten.

Til person som er fratatt rettslig handleevne, utstedes ikke pass uten samtykke fra vergen.

Pass kan i særlige tilfeller utstedes til person som nevnt i første og annet ledd uten samtykke dersom det er fare for personens liv eller helse, eller det av andre grunner er åpenbart ubetenkelig.

§ 5 første og annet ledd skal lyde:

Pass skal ikke utstedes

a) dersom søkeren er etterlyst, er besluttet pågrepet eller varetektsfengslet eller har samtykket i innlevering av pass etter straffeprosessloven kapittel 14;
b) når utreiseforbud følger av tvisteloven § 33-11 eller konkursloven § 102;
c) når det foreligger lovhjemlet beslutning av offentlig myndighet som innebærer at utreise vil være ulovlig;
d) dersom søkeren ikke kan reise ut av landet fordi det følger av innskrenkninger pålagt i henhold til straffeloven §§ 45 og 46 eller straffegjennomføringsloven § 43.

Pass kan nektes utstedt dersom søkeren ikke kan reise ut av riket fordi det følger av

a) dom, kjennelse eller annen lovhjemlet beslutning av offentlig myndighet som pålegger frihetsberøvelse;
b) innskrenkninger pålagt i henhold til straffeloven §§ 34, 39, 48, 52 og 62 (jf. psykisk helsevernloven § 5-3) eller straffeprosessloven § 69 tredje ledd.

§ 5 tredje ledd bokstav f og ny bokstav g skal lyde:

f) det er grunn til å tro at formålet med reisen er å begå en handling som rammes av bestemmelsene i straffeloven §§ 101 til 107 om folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser eller straffeloven §§ 131 til 145 om terrorhandlinger og terrorrelaterte handlinger;
g) søkeren er mindreårig, og det er grunn til å tro at søkeren vil bli utsatt for straffbare forhold i utlandet eller forhold der som kan medføre fare for liv eller helse.

Ny § 7 a skal lyde:

§ 7 a Underretningsplikt til kommunens barneverntjeneste

Passmyndigheten skal straks underrette kommunens barneverntjeneste om vedtak om nektelse eller tilbakekall av pass etter § 5 tredje ledd bokstav g, jf. § 7 første ledd bokstav b.

I lov 5. juni 2015 nr. 39 om nasjonalt identitetskort gjøres følgende endringer:

§ 4 første ledd tredje punktum skal lyde:

I tilfeller som omfattes av barnevernloven § 4-31 om forbud mot å ta med barnet ut av Norge, skal samtykke kun innhentes fra barneverntjenesten.

§ 5 første og annet ledd skal lyde:

Nasjonalt ID-kort med reiserett skal ikke utstedes

a) når søkeren er etterlyst med henblikk på pågripelse, er besluttet pågrepet eller varetektsfengslet eller har samtykket i innlevering av pass etter straffeprosessloven kapittel 14
b) når utreiseforbud følger av tvisteloven § 33-11 eller konkursloven § 102
c) når det foreligger lovhjemlet beslutning av offentlig myndighet som innebærer at utreise vil være ulovlig
d) dersom søkeren ikke kan reise ut av landet fordi det følger av innskrenkninger pålagt i henhold til straffeloven §§ 45 og 46 eller straffegjennomføringsloven § 43.

Nasjonalt ID-kort med reiserett kan nektes utstedt når søkeren ikke kan reise ut av riket fordi det følger av

a) dom, kjennelse eller annen lovhjemlet beslutning av offentlig myndighet som pålegger frihetsberøvelse
b) innskrenkninger pålagt i henhold til straffeloven §§ 34, 39, 48, 52 og 62 (jf. psykisk helsevernloven § 5-3) eller straffeprosessloven § 69 tredje ledd.

§ 5 tredje ledd bokstav c, og nyere bokstav d og e skal lyde:

c) søkeren tidligere har forfalsket eller brukt falskt nasjonalt ID-kort med reiserett, rettsstridig har overlatt kortet til tredjemann eller på annen måte har misbrukt det
d) det er grunn til å tro at formålet med reisen er å begå en handling som rammes av bestemmelsene i straffeloven §§ 101 til 107 om folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser eller straffeloven §§ 131 til 145 om terrorhandlinger og terrorrelaterte handlinger
e) søkeren er mindreårig, og det er grunn til å tro at søkeren vil bli utsatt for straffbare forhold i utlandet eller forhold der som kan medføre fare for liv eller helse.

Ny § 8 a skal lyde:

§ 8 a Underretningsplikt til kommunens barneverntjeneste

ID-kortmyndigheten skal straks underrette kommunens barneverntjeneste om vedtak om nektelse eller tilbakekall av nasjonalt ID-kort med reiserett etter § 5 tredje ledd bokstav e, jf. § 8 første ledd bokstav a.

III

Lov 21. april 2017 nr. 16 om endringer i passloven og ID-kortloven del II oppheves.

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de ulike bestemmelsene skal tre i kraft til ulik tid.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 5, debattert 12. desember 2019

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiloven mv. (bevæpnet patruljering mellom sårbare objekter mv.) (Innst. 73 L (2019–2020), jf. Prop. 105 L (2018–2019))

Debatt i sak nr. 5

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i politiloven mv. (bevæpnet patruljering mellom sårbare objekter mv.)

I lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon m.v. skal § 1 lyde:

§ 1 Med skytevåpen forstås i denne lov:

a. våpen som med ladning av krutt eller annet drivmiddel, eller ved en mekanisk innretning kan skyte ut kuler, hagl eller andre prosjektiler,
b. våpen eller apparater for utskyting eller utsending av sprengladninger, gass, signallys, raketter e.l. (herunder flammekastere),
c. våpenimitasjoner o.l. som forholdsvis lett kan gjøres om slik at skarp ammunisjon kan avfyres.

Et våpen anses ikke som skytevåpen dersom det er gjort varig ubrukbart. Kongen kan likevel gi bestemmelser om krav til registreringsplikt, merking, etterkontroll og krav til inn- og utførsel av skytevåpen som er gjort varig ubrukbare. Et våpen anses heller ikke som skytevåpen dersom våpenet på grunn av alder eller konstruksjon ikke kan brukes som skytevåpen og heller ikke forholdsvis lett kan utbedres eller gjøres om slik at det kan brukes til å skyte med.

I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet gjøres følgende endringer:

Ny § 6 b skal lyde:

§ 6 b Vilkår for bruk av skytevåpen

Skytevåpen kan bare brukes når det er absolutt nødvendig og hvor lempeligere midler forgjeves har vært forsøkt eller åpenbart ikke vil føre frem, i situasjoner hvor

a) tjenestepersonen selv eller andre trues med eller utsettes for en grov voldshandling eller annen grov integritetskrenkelse, og bruk av våpen fremstår som nødvendig for å hindre tap av menneskeliv eller alvorlig personskade, eller
b) det anses påkrevd å pågripe eller stanse person som er domfelt eller med stor grad av sikkerhet mistenkes for drap, andre grove voldshandlinger eller forsøk på slike voldsforbrytelser, eller av personer som av andre grunner anses som særlig farlige for menneskers liv eller helse, Norges selvstendighet, eller som alvorlig truer grunnleggende nasjonale interesser.

I situasjoner som nevnt i første ledd kan skytevåpen etter beslutning fra innsatsleder også brukes til å beskadige eller gjøre en gjenstand ubrukelig eller forstyrre eller avlede gjerningspersonen.

§ 18 første ledd første punktum skal lyde:

Den som skal tilsettes i politi- og lensmannsetaten, herunder i Politidirektoratet, må ha plettfri vandel og være skikket for tjeneste i politiet.

§ 29 skal lyde:

§ 29 Instruksjonsmyndighet m.m.

Kongen fastsetter en alminnelig tjenesteinstruks for politiet. Departementet gir tjenestereglementer og særinstrukser for politiet, herunder en våpeninstruks. Politimesteren kan utstede utfyllende tjenesteregler når lokale forhold gjør dette påkrevd.

I våpeninstruksen kan det gis bestemmelser om bevæpning av polititjenestemenn i daglig tjeneste:

a) for et begrenset tidsrom når det anses nødvendig for å håndtere en alvorlig trusselsituasjon, og
b) for et ubegrenset tidsrom når det ut fra trusselbildet anses nødvendig for å gi tilstrekkelig beskyttelse av sårbare objekter. Bevæpningen kan omfatte patruljering mellom sårbare objekter i et avgrenset område.

Departementet gir nærmere regler om i hvilken utstrekning namsmannen kan overlate sine oppgaver etter lov til sine underordnede.

III

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Presidenten: Det voteres først over § 29.

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 92 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.31.15)

Presidenten: Det voteres over samtlige gjenstående romertall og paragrafer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 6, debattert 12. desember 2019

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Svalbardbudsjettet 2020 (Innst. 17 S (2019–2020), jf. Prop. 1 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 6

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

På statsbudsjettet for 2020 bevilges under:

Kap.	Post	Svalbardbudsjettet	Kroner	Kroner
		Utgifter
1		Tilskot til Svalbard kyrkje
	70	Tilskot til Svalbard kyrkje	5 500 000
3		Tilskot til Longyearbyen lokalstyre
	70	Tilskot til Longyearbyen lokalstyre	160 016 000
4		Tilskot til Svalbard Museum
	70	Tilskot til Svalbard Museum	13 312 000
5		Sysselmannen (jf. kap. 3005)
	1	Driftsutgifter	71 817 000
6		Sysselmannens transportteneste (jf. kap. 3006)
	1	Driftsutgifter	224 100 000
7		Tilfeldige utgifter
	30	Skred- og bustadtiltak, kan overførast	61 150 000
	70	Diverse tilskot	1 100 000
9		Kulturminnetiltak
	1	Driftsutgifter	2 142 000
11		Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmeisteren for Svalbard
	1	Driftsutgifter	1 938 000
17		Norsk Polarinstitutt – refusjon
	50	Refusjon	3 811 000
18		Navigasjonsinnretningar
	1	Drift og vedlikehald	5 752 000
	30	Nyanlegg og større vedlikehald, aerolykter, maritime fyr	858 000
19		Meteorologisk institutt – husleige Bjørnøya og Hopen
	1	Driftsutgifter	7 455 000
20		Statsbygg, Svalbard (jf. kap. 3020)
	1	Driftsutgifter	2 193 000
22		Skattekontoret, Svalbard
	1	Driftsutgifter	5 189 000
		Sum utgifter		566 333 000

		Inntekter
3005		Sysselmannen (jf. kap. 5)
	1	Diverse inntekter	500 000
	2	Refusjonar mv.	3 000 000
3022		Skattekontoret, Svalbard (jf. kap. 22)
	1	Diverse inntekter	330 000
3030		Skattar og avgifter
	70	Skattar m.m.	175 000 000
	71	Utførselsavgift	700 000
	72	Utmålsgebyr, årsavgift	995 000
3035		Tilskot frå statsbudsjettet
	70	Tilskot	385 808 000
		Sum inntekter		566 333 000

§ 1 Bruksområde for vedtaket

Dette vedtaket gjeld utskriving av skatt på formue og inntekt for inntektsåret 2020 etter føresegnene i lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard. Vedtaket gjeld òg som grunnlag for utskriving av forskot på skatt for inntektsåret 2020, jf. lov om skatt til Svalbard § 5-1.

§ 2 Skatt på formue

Skatt på formue blir utrekna etter desse satsane:

a) Personleg skattepliktig og dødsbu:

Det blir nytta same satsar og grensebeløp som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet for formuesskatt til staten og kommunane (maksimumssats).
b) Selskap og samanslutning som nemnt i skattelova § 2-36 andre ledd, og som ikkje er fritekne etter skattelova kapittel 2:

Det blir nytta same satsar og grensebeløp som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet for formuesskatt til staten.

§ 3 Skatt på inntekt

Skatt på inntekt blir utrekna etter desse satsane:

a) Inntekt som blir skattlagd ved lønstrekk etter svalbardskattelova § 3-1:

Låg sats: 8 pst.

Høg sats: 22 pst.
b) 22 pst. av den delen av selskapsoverskot som er høgare enn 15 mill. kroner, og som overstig summen av
- 10 gonger kostnadene til løn som blir skattlagd ved lønstrekk
- 0,20 gonger skattemessig verdi av anlegg, fast eigedom og annan realkapital som er på Svalbard ved utgangen av inntektsåret.
c) Anna inntekt: 16 pst.

Personlege skatteytarar skal ha eit frådrag i alminneleg inntekt som er omfatta av bokstav c. på 20 000 kroner.

§ 4 Avrundingsreglar

Ved utrekning av skatt skal formue og inntekt rundast nedover til næraste heile krone.

§ 5 Normalrentesatsen for rimeleg lån i arbeidsforhold

Normalrentesatsen som nemnd i skattelova § 5-12 fjerde ledd, jf. svalbardskattelova §§ 3-1 og 3-2, skal vere den same som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet.

§ 6 Aksjonær i utlandet

Skatt på utbytte mv. etter skattelova § 10-13, jf. svalbardskattelova § 3-2, er fastsett til 20 pst.

§ 7 Inntekt etter svalbardskattelova § 6-3

For inntekt som blir skattlagd etter svalbardskattelova § 6-3, skal satsen vere 8 pst.

III

Meirinntektsfullmakter

Stortinget samtykkjer i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2020 kan overskride løyvinga på

1. kap. 5 post 1, tilsvarande inntekter ut over vedteke budsjett på kap. 3005 post 2.
2. kap. 6 post 1, tilsvarande inntekter ut over vedteke budsjett på kap. 3006 post 2.
3. kap. 9 post 1, tilsvarande inntekter ut over vedteke budsjett på kap. 3009 post 1.

Meirinntektsfullmakt

Stortinget samtykkjer i at Finansdepartementet i 2020 kan overskride løyvinga på kap. 22 post 1, tilsvarande inntekter ut over vedteke budsjett på kap. 3022 post 1.

For budsjetterminen 2020 skal det svarast avgift til statskassen av kol som blir utført frå Svalbard, etter følgjande satsar:

1,0 pst. av verdien for dei første 100 000 tonna,

0,9 pst. av verdien for dei neste 200 000 tonna,

0,8 pst. av verdien for dei neste 300 000 tonna,

0,7 pst. av verdien for dei neste 400 000 tonna,

0,6 pst. av verdien for dei neste 500 000 tonna,

0,5 pst. av verdien for dei neste 600 000 tonna,

0,4 pst. av verdien for dei neste 700 000 tonna,

0,3 pst. av verdien for dei neste 800 000 tonna,

0,2 pst. av verdien for dei neste 900 000 tonna,

0,1 pst. av verdien for dei neste 1 000 000 tonna.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 93 mot 6 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.32.01)

Votering i sak nr. 7, debattert 12. desember 2019

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2020, kapitler under Utenriksdepartementet mv. (rammeområde 4) og Forsvarsdepartementet mv. (rammeområde 8) (Innst. 7 S (2019–2020), jf. Prop. 1 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fem forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Liv Signe Navarsete på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 2, fra Audun Lysbakken på vegne av Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 3–5, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt

Presidenten gjør oppmerksom på at forslag nr. 4 foreligger i endret versjon.

Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Rødt.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen anerkjenne Palestina som egen stat.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at avtaler om retur av personer uten lovlig opphold i Norge ikke brukes som betingelse for å motta bistand fra Norge.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 93 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.32.47)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at organisasjoner som har uttrykt støtte til BDS-kampanjen (boikott, desinvesteringer og sanksjoner) mot Israels folkerettsbrudd, ikke ekskluderes fra støtteordninger for utvikling i Palestina.»

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 62 mot 37 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.33.04)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen avlyse den planlagte bestillingen av seks nye kampfly.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 93 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.33.21)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa utsetje iverksetjing av omlegging av 2. bataljon i Brigaden i Nord-Norge frå ein bataljon basert på verneplikt til ein mobiliseringsbataljon med eitt år, frå 2021 til 2022, og med det behalde same oppsetjingsgrad som 2. bataljon har på noverande tidspunkt.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 52 mot 48 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.33.39)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Rammeområde 4

(Utenriks)

På statsbudsjettet for 2020 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
100		Utenriksdepartementet
	1	Driftsutgifter	2 334 217 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	13 595 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	22 858 000
	70	Erstatning av skader på utenlandske ambassader	1 120 000
	71	Hjelp til norske borgere i utlandet	190 000
103		Regjeringens representasjon
	1	Driftsutgifter	47 428 000
104		Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet
	1	Driftsutgifter	10 140 000
115		Næringsfremme, kultur og informasjon
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 og 71	12 847 000
	70	Kultur- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 21	27 860 000
	71	Næringsfremme, kan overføres, kan nyttes under post 21	7 820 000
116		Internasjonale organisasjoner
	70	Pliktige bidrag	1 497 132 000
117		EØS-finansieringsordningene
	77	EØS-finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres	2 526 000 000
	78	Den norske finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres	1 931 000 000
118		Utenrikspolitiske satsinger
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, 71, 72 og 73	77 942 000
	70	Nordområdetiltak, samarbeid med Russland og atomsikkerhet, kan overføres, kan nyttes under post 21	259 734 000
	71	Globale sikkerhetsspørsmål, kan overføres, kan nyttes under post 21	12 974 000
	72	Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv., kan overføres, kan nyttes under post 21	29 928 000
	73	Klima, miljøtiltak og hav mv., kan overføres, kan nyttes under post 21	27 434 000
	74	Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.	53 455 000
140		Utenriksdepartementet
	1	Driftsutgifter	1 640 558 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	156 020 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	33 810 000
141		Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)
	1	Driftsutgifter	284 425 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	23 271 000
144		Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)
	1	Driftsutgifter	54 464 000
	70	Utvekslingsordninger, kan overføres	145 811 000
150		Humanitær bistand
	70	Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres	4 831 700 000
	71	Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres	300 000 000
	72	FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)	380 000 000
151		Fred, sikkerhet og globalt samarbeid
	70	Fred og forsoning, kan overføres	435 900 000
	71	Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning, kan overføres	287 700 000
	72	Stabilisering av land i krise og konflikt, kan overføres	835 390 000
	73	FN og globale utfordringer, kan overføres	311 514 000
	74	Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv., kan overføres	304 690 000
152		Menneskerettigheter
	70	Menneskerettigheter, kan overføres	660 277 000
	71	FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR), kan overføres	165 000 000
159		Regionbevilgninger
	70	Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres	682 807 000
	71	Europa og Sentral-Asia, kan overføres	809 774 000
	72	Afghanistan, kan overføres	550 000 000
	75	Afrika, kan overføres	1 090 584 000
	76	Asia, kan overføres	80 328 000
	77	Latin-Amerika, kan overføres	103 350 000
160		Helse
	70	Helse, kan overføres	3 410 686 000
	71	Verdens helseorganisasjon (WHO), kan overføres	225 500 000
	72	FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres	60 000 000
161		Utdanning, forskning og faglig samarbeid
	70	Utdanning, kan overføres	2 570 150 000
	71	Forskning, kan overføres	208 846 000
	72	Kunnskapsbanken og faglig samarbeid, kan overføres	888 714 000
162		Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
	70	Næringsutvikling og handel, kan overføres	461 200 000
	71	Matsikkerhet, fisk og landbruk, kan overføres	1 191 966 000
	72	Fornybar energi, kan overføres	867 000 000
	73	Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC), kan overføres	160 000 000
	75	Norfund – tapsavsetting	480 000 000
163		Klima, miljø og hav
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	15 000 000
	70	Miljø og klima, kan overføres	1 392 542 000
	71	Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling, kan overføres	517 967 000
164		Likestilling
	70	Likestilling, kan overføres	324 019 000
	71	FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women), kan overføres	100 000 000
	72	FNs befolkningsfond (UNFPA)	530 000 000
	73	Sårbare grupper, kan overføres	466 000 000
170		Sivilt samfunn
	70	Sivilt samfunn, kan overføres	2 028 471 000
171		FNs utviklingsarbeid
	70	FNs utviklingsprogram (UNDP)	615 000 000
	71	FNs barnefond (UNICEF)	410 000 000
	72	Andre tilskudd (FN), kan overføres	167 700 000
172		Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette
	70	Verdensbanken, kan overføres	1 086 000 000
	71	Regionale banker og fond, kan overføres	869 000 000
	72	Strategisk samarbeid, kan overføres	139 000 000
	73	Gjeldslette, kan overføres	326 500 000
179		Flyktningtiltak i Norge
	21	Spesielle driftsutgifter	718 575 000
480		Svalbardbudsjettet
	50	Tilskudd	385 808 000
1361		Samfunnet Jan Mayen
	1	Driftsutgifter	55 500 000
		Totale utgifter		43 732 191 000
Inntekter
3100		Utenriksdepartementet
	1	Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene	27 368 000
	2	Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene	199 348 000
	5	Refusjon spesialutsendinger mv.	45 540 000
4361		Samfunnet Jan Mayen
	7	Refusjoner og andre inntekter	6 300 000
		Totale inntekter		278 556 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2020 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 100, post 1	kap. 3100, postene 2 og 5
kap. 140, post 1	kap. 3140, post 5

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2020 kan

overskride bevilgningene under kap. 117 EØS-finansieringsordningene, post 77 EØS-finansieringsordningen 2014–2021, og post 78 Den norske finansieringsordningen 2014–2021, med en samlet øvre ramme på 440 mill. kroner som følge av usikkerhet i fremdrift og valutakursjusteringer, dersom dette er nødvendig for å oppfylle norske forpliktelser gjennom avtale inngått med EU.

Valutatap (disagio)/Valutagevinst (agio)

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2020 gis fullmakt til å utgiftsføre/inntektsføre uten bevilgning valutatap (disagio)/valutagevinst (agio) som følge av justering av midlene ved utenriksstasjonene under kap. 100/3100 Utenriksdepartementet og kap. 140/3140 Utenriksdepartementet, postene 89 Valutatap (disagio)/Valutagevinst (agio).

Bruk av opptjente rentemidler

Stortinget samtykker i at opptjente renter på tilskudd som er utbetalt fra Norge til tematisk støtte, multilaterale fond, multi-bi-prosjekter, samarbeidsprosjekter, stat-til-stat-bistand og støtte til internasjonale og lokale ikke-statlige aktører, kan benyttes til tiltak som avtales mellom Utenriksdepartementet og den enkelte mottaker.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2020 kan gi tilsagn om:

støtte ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
117		EØS-finansieringsordningene
	77	EØS-finansieringsordningen 2014–2021	7 011 mill. kroner
	78	Den norske finansieringsordningen 2014–2021	6 497 mill. kroner
162		Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
	70	Næringsutvikling og handel	50 mill. kroner
	72	Fornybar energi	100 mill. kroner

tilskudd til en global finansieringsordning for kvinne- og barnehelse med inntil 5 400 mill. kroner samlet i perioden 2015–2023 under kap. 160 Helse.
tilskudd til Koalisjonen for innovasjon for epidemiberedskap (CEPI) med inntil 1 600 mill. kroner under kap. 160 Helse, samt fravike stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av tilskudd før det er behov for å dekke de aktuelle utgiftene og bruke tilskudd som sikkerhet for lån. Inntil 1 000 mill. kroner gis i direkte støtte til CEPI i årene 2017–2021, og inntil 600 mill. kroner i årene 2021–2025. Hele eller deler av disse midlene kan fra 2019 gå via en finansieringsmekanisme forvaltet av Verdensbanken eller IFFIm.
tilskudd til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria med inntil 2 020 mill. kroner samlet i perioden 2020–2022 under kap. 160 Helse, post 70 Helse.
tilskudd til Det grønne klimafondet med inntil 2 800 mill. kroner i perioden 2020–2023 under kap. 163 Klima, miljø og hav.

VII

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Kongen i 2020 kan inngå avtaler om forsikringsansvar for utstillinger ved visningsinstitusjoner i utlandet innenfor en totalramme for gamle og nye garantier på inntil 500 mill. kroner. Forsikringsansvaret omfatter tap og skade under transport, lagring og i visningsperioden.

VIII

Toårige budsjettvedtak

Stortinget samtykker i at Norge kan slutte seg til toårige budsjettvedtak i FAO, WHO, ILO, UNIDO, OECD, WTO, IAEA, IEA, Havbunnsmyndigheten, Den internasjonale havrettsdomstolen, Mekanismen for internasjonale straffedomstoler (MICT) og for regulært bidrag til FN.

Ettergivelse av fordringer

Stortinget samtykker i at Kongen i 2020 kan ettergi statlige fordringer på utviklingsland i samsvar med kriteriene i handlingsplanen av 2004 Om gjeldslette for utvikling innenfor den resterende ramme på 834 mill. kroner under Garantiinstituttet for eksportkreditts gamle portefølje (gammel alminnelig ordning og den gamle særordningen for utviklingsland). Fordringene verdsettes til faktisk utestående beløp på ettergivelsestidspunktet inklusive påløpte renter, belastes gjeldsplanens ramme og ettergis uten bevilgning over bistandsbudsjettet. Rammen belastes ikke ved en eventuell ettergivelse av statlige fordringer på Sudan som stammer fra den norske skipseksportkampanjen (1976–1980), jf. Prop. 110 S (2012–2013).

Utbetaling av tilskudd

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2020 gis unntak fra bestemmelsene i stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av gitte bevilgninger på følgende måte:

Utbetalinger av norske medlemskapskontingenter, pliktige bidrag og andre bidrag til internasjonale organisasjoner Norge er medlem av, kan foretas en gang i året.
Utbetalinger av tilskudd til utviklingsformål kan foretas en gang i året dersom avtaler om samfinansiering med andre givere innenfor utviklingssamarbeidet tilsier det.
Eventuelle utbetalinger av regjeringens gave til TV-aksjoner kan i sin helhet utbetales som et engangsbeløp.
Utbetalinger av tilskudd til Climate Investment Funds (CIF) kan foretas i samsvar med fondets prosedyrer for fondsoppbygging.
Utbetalinger av tilskudd til fond forvaltet av Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) kan foretas i henhold til regelverket til det enkelte fond.
Utbetalinger av tilskudd til Ukraine Trust Fund for Military Career Transition forvaltet av NATO, kan foretas i henhold til fondets regelverk.
Utbetalinger av tilskudd til akutt nødhjelpsarbeid kan i enkelte tilfeller foretas for opptil ett år frem i tid når dette er påkrevd for å sikre raske og nødvendige investeringer.
Utbetalinger av tilskudd til fond forvaltet av Verdensbanken, Afrikabanken, Asiabanken, Den interamerikanske utviklingsbanken og Det internasjonale fond for jordbruksutvikling kan foretas i henhold til regelverket for det enkelte fond.
Utbetalinger til Vaksinealliansen Gavi kan foretas årlig i tråd med organisasjonens finansieringsstrategi og regelverk.
Utbetalinger av tilskudd til Det grønne klimafondet (GCF) kan foretas i samsvar med fondets strategi og prosedyrer for fondsoppbygging.

Bruk av gjeldsbrev og raskere trekk på gjeldsbrev

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2020 kan fravike Bevilgningsreglementet § 3 annet ledd ved utstedelse av gjeldsbrev i forbindelse med kapitalpåfyllinger under Det internasjonale utviklingsfondet, Det asiatiske utviklingsfondet, Det afrikanske utviklingsfondet og Den globale miljøfasiliteten.

XII

Deltakelse i kapitaløkninger i internasjonale banker og fond

Stortinget samtykker i at:

Norge deltar, i forbindelse med formalisering av Sør-Sudans medlemskap i Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB), i en selektiv kapitaløkning i banken, med en innbetalt andel tilsvarende motverdien i norske kroner på innbetalingstidspunktet av til sammen UA 0,57 mill. (UA tilsvarer IMFs spesielle trekkrettigheter SDR). Innbetalingen foretas i løpet av årene 2016–2023, og belastes kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette, post 71 Regionale banker og fond. Kapitaløkningen innebærer også en økning i den norske statsgarantien i AfDB med UA 8,93 mill.
Norge deltar i kapitalpåfyllingen til Den interamerikanske utviklingsbankens (IDB) organisasjon for privat sektor, Inter-American Investment Corporation (IIC), med en andel på USD 10,1 mill. innbetalt i syv årlige avdrag for perioden 2016–2022. Innbetalingene belastes kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette, post 71 Regionale banker og fond.
Norge deltar i den 5. kapitaløkningen i Den internasjonale bank for rekonstruksjon og utvikling (IBRD) med en innbetalt andel tilsvarende motverdien i norske kroner på innbetalingstidspunktet av inntil USD 47,6 mill. i perioden 2020–2023, som belastes kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette, post 70 Verdensbanken. Den norske statsgarantien i IBRD økes samtidig med inntil USD 354 mill. Økningen i statsgarantien vil skje i takt med de årlige kapitalinnskuddene.
Norge deltar i kapitaløkningen i Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC) med en innbetalt andel tilsvarende motverdien i norske kroner på innbetalingstidspunktet av inntil USD 46,1 mill. innbetalt over perioden 2020–2024, som belastes kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi, post 73 Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC).
Norge deltar i kapitalpåfyllingen i Den globale miljøfasiliteten (GEF) med en innbetalt andel på inntil 520 mill. kroner over perioden 1. juli 2018–30. juni 2022. Innbetalingene belastes kap. 163 Klima, miljø og hav, post 70 Miljø og klima.
Norge deltar i den 11. kapitalpåfylling i Det internasjonale fond for jordbruksutvikling (IFAD-11) med et bidrag på til sammen 360 mill. kroner for perioden 2019–2021, innbetalt i tre årlige bidrag på 120 mill. kroner per år i 2019–2021. Innbetalingene belastes kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi, post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk.
Norge deltar i den 7. generelle kapitaløkningen i Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB) med en innbetalt andel tilsvarende motverdien i norske kroner på innbetalingstidspunktet av inntil 69 500 000 Units of Accounts, UA (UA tilsvarer IMFs spesielle trekkrettigheter SDR) i perioden 2020–2027. Innbetalingene foretas i åtte like årlige beløp og belastes kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette, post 71 Regionale banker og fond. Kapitaløkningen innebærer også en økning i den norske statsgarantien i AfDB med inntil UA 1 088 830 000. Forpliktelser inngås i SDR, og kronebeløpet må valutajusteres i forbindelse med årlige utbetalinger.
Norge deltar i den 15. påfyllingen av giverlandsbidrag til Den afrikanske utviklingsbankens fond for de fattigste landene, Afrikafondet (ADF-15), med et bidrag på til sammen inntil 2 052 mill. kroner for perioden 2020–2022, innbetalt i tre like årlige beløp. Innbetalingene belastes kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette, post 71 Regionale banker og fond.
Norge deltar, i forbindelse med den 15. kapitalpåfyllingen av AfDF-15 for perioden 2020–2022, i Det internasjonale gjeldsletteinitiativet for de fattigste landene, Heavily Indebted Poor Countries initiative (HIPC), med et bidrag på til sammen 55,92 mill. kroner til «Grant Compensation» (kompensasjon til Afrikafondet for at land med gjeldsproblemer i større eller mindre grad mottar gaver framfor lån på myke vilkår). Innbetalingene belastes kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette, post 73 Gjeldslette.
Norge kan delta i forhandlingene om den 13. påfyllingen av Den asiatiske utviklingsbankens fond for de fattigste landene, som skal fremforhandles for fireårsperioden 2021–2024 med en ramme på tilsammen 250 mill. kroner. Innbetalingene belastes kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette, post 71 Regionale banker og fond.
Norge deltar i den 19. påfyllingen av Det internasjonale utviklingsfondet (IDA-19) med et bidrag på til sammen 2 928 mill. kroner for perioden 2020–2022, innbetalt i tre like årlige bidrag. Innbetalingene belastes kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette, post 70 Verdensbanken.
Norge deltar, i forbindelse med den 19. kapitalpåfyllingen av Det internasjonale utviklingsfondet (IDA-19) for perioden 2020–2022 i det internasjonale gjeldsletteinitiativet for de fattigste landene, Heavily Indebted Poor Countries initiative (HIPC), med et bidrag på 313,6 mill. kroner innbetalt i tre like årlige bidrag. Innbetalingene belastes kap. 172 Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette, post 73 Gjeldslette.

XIII

Det internasjonale gjeldsletteinitiativet (MDRI)

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2020 kan utstede en bindende forpliktelse til Det internasjonale utviklingsfondet (IDA) og Det afrikanske utviklingsfondet (AfDF) for Norges bidrag til Det internasjonale gjeldsletteinitiativet (MDRI) i perioden 1. juli 2025 til 30. juni 2028 for Det internasjonale utviklingsfondet og i perioden 1. januar 2030 til 31. desember 2032 for Det afrikanske utviklingsfondet.

XIV

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2020 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekt under
kap. 1361, post 1	kap. 4361, post 7

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

Rammeområde 8

(Forsvar)

På statsbudsjettet for 2020 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
42		Ombudsmannsnemnda for Forsvaret
	1	Driftsutgifter	7 500 000
1700		Forsvarsdepartementet
	1	Driftsutgifter	830 361 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, overslagsbevilgning	132 900 000
	43	Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres	9 467 000
	71	Overføringer til andre, kan overføres	86 226 000
	73	Forskning og utvikling, kan overføres	85 393 000
	78	Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter, kan overføres	349 024 000
1710		Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
	1	Driftsutgifter, kan overføres	4 414 351 000
	47	Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1761, post 47	2 994 219 000
1716		Forsvarets forskningsinstitutt
	51	Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt	198 975 000
1720		Felleskapasiteter i Forsvaret
	1	Driftsutgifter	9 473 868 000
	71	Overføring til andre, kan overføres	22 739 000
1731		Hæren
	1	Driftsutgifter	5 979 989 000
1732		Sjøforsvaret
	1	Driftsutgifter	4 545 051 000
1733		Luftforsvaret
	1	Driftsutgifter	5 992 775 000
1734		Heimevernet
	1	Driftsutgifter	1 439 422 000
1735		Etterretningstjenesten
	21	Spesielle driftsutgifter	2 188 783 000
1760		Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45	1 638 693 000
	44	Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel, kan overføres	83 794 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under kap. 1761, post 45	10 179 932 000
	48	Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel, kan overføres	350 000 000
	75	Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 44	98 154 000
1761		Nye kampfly med baseløsning
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1761, post 45	178 076 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 45	5 863 471 000
	47	Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1710, post 47	779 532 000
1790		Kystvakten
	1	Driftsutgifter	1 184 726 000
1791		Redningshelikoptertjenesten
	1	Driftsutgifter	876 527 000
1792		Norske styrker i utlandet
	1	Driftsutgifter	940 928 000
	70	Tilskudd Afghan National Army (ANA) Trust Fund	60 000 000
		Totale utgifter		60 984 876 000
Inntekter
4700		Forsvarsdepartementet
	1	Driftsinntekter	40 856 000
4710		Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
	1	Driftsinntekter	3 954 288 000
	47	Salg av eiendom	270 475 000
4720		Felleskapasiteter i Forsvaret
	1	Driftsinntekter	404 358 000
4731		Hæren
	1	Driftsinntekter	93 538 000
4732		Sjøforsvaret
	1	Driftsinntekter	56 020 000
4733		Luftforsvaret
	1	Driftsinntekter	111 532 000
4734		Heimevernet
	1	Driftsinntekter	21 626 000
4760		Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold
	1	Driftsinntekter	33 979 000
	48	Fellesfinansierte investeringer, inntekter	350 036 000
4790		Kystvakten
	1	Driftsinntekter	1 158 000
4791		Redningshelikoptertjenesten
	1	Driftsinntekter	774 340 000
4792		Norske styrker i utlandet
	1	Driftsinntekter	38 919 000
4799		Militære bøter
	86	Militære bøter	500 000
		Totale inntekter		6 151 625 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2020 kan benytte alle merinntekter til å overskride enhver utgiftsbevilgning under Forsvarsdepartementet, med følgende unntak:

Inntekter fra militære bøter kan ikke benyttes som grunnlag for overskridelse.
Inntekter ved salg av større materiell kan benyttes med inntil 75 pst. til overskridelse av bevilgningen under kap. 1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2020 kan:

foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1700		Forsvarsdepartementet
	1	Driftsutgifter	34 mill. kroner
1720		Felleskapasiteter i Forsvaret
	1	Driftsutgifter	2 187 mill. kroner
1731		Hæren
	1	Driftsutgifter	30 mill. kroner
1732		Sjøforsvaret
	1	Driftsutgifter	1 080 mill. kroner
1733		Luftforsvaret
	1	Driftsutgifter	1 500 mill. kroner
1734		Heimevernet
	1	Driftsutgifter	65 mill. kroner
1760		Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold
	1	Driftsutgifter	1 100 mill. kroner
	44	Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel	80 mill. kroner
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	65 000 mill. kroner
	48	Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel	165 mill. kroner
1761		Nye kampfly med baseløsning
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	39 600 mill. kroner
1790		Kystvakten
	1	Driftsutgifter	1 910 mill. kroner
1791		Redningshelikoptertjenesten
	1	Driftsutgifter	60 mill. kroner
1792		Norske styrker i utlandet
	1	Driftsutgifter	25 mill. kroner

gi Forsvarets forskningsinstitutt fullmakt til å ha økonomiske forpliktelser på inntil 60 mill. kroner ut over det som dekkes av egne avsetninger.

Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2020 kan gi tilsagn om økonomisk støtte ut over bevilgningen, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1700		Forsvarsdepartementet
	73	Forskning og utvikling	68 mill. kroner

Nettobudsjettering av salgsomkostninger

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2020 kan trekke salgsomkostninger ved salg av materiell og fast eiendom fra salgsinntekter før det overskytende inntektsføres under kap. 4760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, inntekter, og kap. 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg, post 47 Salg av eiendom.

Personell

Stortinget samtykker i at:

Forsvarsdepartementet i 2020 kan fastsette lengden på førstegangstjenesten, repetisjonstjenesten og heimevernstjenesten slik det går frem av Prop. 1 S (2019–2020).
enheter oppsatt med frivillig heimevernspersonell kan overføres til forsvarsgrener og fellesinstitusjoner, og benyttes i operasjoner i utlandet.

VII

Investeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2020 kan:

starte opp nye investeringsprosjekter som er presentert i Prop. 1 S (2019–2020), innenfor de kostnadsrammer som der er omtalt.
endre tidligere godkjente prosjekter som anført i Prop. 1 S (2019–2020), herunder endrede kostnadsrammer.
starte opp og gjennomføre materiellinvesteringsprosjekter med en kostnadsramme under 500 mill. kroner.
starte opp og gjennomføre eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter (inkludert tilhørende innredning) med en kostnadsramme under 200 mill. kroner.
nytte bevilgningen på den enkelte investeringspost, hhv. post 44, 45, 47 og 48 fritt mellom formål, bygg- og eiendomskategorier, anskaffelser og prosjekter som presentert i Prop. 1 S (2019–2020).
gjennomføre konsept- og definisjonsfasen av planlagte materiellanskaffelser.
igangsette planlegging og prosjektering av eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter (inkludert tilhørende innredning) innenfor rammen av bevilgningen på de respektive poster.
inkludere gjennomføringskostnader i eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter på post 47.

VIII

Fullmakter vedrørende fast eiendom

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2020 kan:

avhende fast eiendom uansett verdi til markedspris når det ikke foreligger annet statlig behov for eiendommen. Eiendommene skal normalt legges ut for salg i markedet, men kan selges direkte til fylkeskommuner eller kommuner til markedspris, innenfor EØS-avtalens bestemmelser. Dersom eiendommene er aktuelle for frilufts- eller kulturformål kan de selges på samme vilkår til Statskog SF hvis ikke fylkeskommuner eller kommuner ønsker å kjøpe eiendommene. Likeledes kan eiendommer som er nødvendige for å oppfylle samfunnets målsetting om å opprettholde en selvfinansiert sivil luftfart, selges direkte til Avinor AS. Dette gjelder følgende eiendomskategorier:
1. rullebaner, taksebaner med tilhørende sikkerhetsområder, flyoppstillingsplasser og andre arealer og infrastruktur for flyoperasjoner
2. terminal innrettet mot det service- og tjenestebehov som forbrukere og myndigheter har bruk for
3. områder for kollektiv og privat tilbringertjeneste
4. kontorer og lignende
5. eiendommer for fremtidig utbygging.
avhende fast eiendom til en verdi av inntil 100 000 kroner vederlagsfritt eller til underpris når særlige grunner foreligger.

Tidspunkt for belastning av utgiftsbevilgninger

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2020 kan belaste utgiftsbevilgninger for bestillinger gjennom NSPA (NATO Support and Procurement Agency), andre internasjonale organisasjoner eller andre lands myndigheter fra det tidspunkt materiell blir bestilt, selv om levering først skjer senere i budsjettåret eller i et etterfølgende budsjettår.

Kjøp/innløsning av boliger med fellesgjeld

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet gjennom Forsvarsbygg i 2020 kan kjøpe/innløse boliger med fellesgjeld, slik at samlet gjeld knyttet til eierskap av slike boliger ikke overstiger 100 mill. kroner.

Hovemoen leir

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet kan videreføre Hovemoen leir tilpasset Forsvarets organisasjon og struktur.

XII

Oppheving av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 86, 5. desember 2017 og nr. 87, 5. desember 2017 oppheves.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 52 mot 48 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.34.03)

Votering i sak nr. 8, debattert 12. desember 2019

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Liv Signe Navarsete, Bengt Fasteraune og Willfred Nordlund om ei offentleg evaluering av integrert strategisk leiing innan forsvarssektoren (Innst. 89 S (2019–2020), jf. Dokument 8:140 S (2018–2019))

Debatt i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten har Liv Signe Navarsete satt frem et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa setje i gang arbeidet med ei offentleg evaluering av integrert strategisk leiing innan forsvarssektoren.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:140 S (2018–2019) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Liv Signe Navarsete, Bengt Fasteraune og Willfred Nordlund om ei offentleg evaluering av integrert strategisk leiing innan forsvarssektoren – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 52 mot 48 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.35.00)

Votering i sak nr. 9, debattert 12. desember 2019

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Lov om informasjonstilgang mv. for utvalget for ekstern gransking av saken knyttet til feilaktig praktisering av adgangen til å motta sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger ved opphold i et annet EØS-land (Innst. 90 L (2019–2020), jf. Prop. 27 L (2019–2020))

Debatt i sak nr. 9

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak:

A.Lov

om informasjonstilgang mv. for utvalget for ekstern gransking av saken knyttet til feilaktig praktisering av adgangen til å motta sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger ved opphold i et annet EØS-land

§ 1 Formålet med loven

Loven skal sikre at utvalget for ekstern gransking av saken knyttet til feilaktig praktisering av adgangen til å motta sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger ved opphold i et annet EØS-land, oppnevnt av Kongen i statsråd 8. november 2019, får tilgang til nødvendige opplysninger for å få utført sitt arbeid i henhold til mandatet.

§ 2 Opplysninger til utvalget

Enhver kan uten hinder av taushetsplikt gi utvalget opplysninger som er nødvendige for utvalgets arbeid.

§ 3 Taushetsplikt

Medlemmene i utvalget og enhver som utfører tjeneste eller arbeid for utvalget, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 f, likevel slik at taushetsplikten først bortfaller etter 100 år. Forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6 gjelder ikke.

Når personer som nevnt i første ledd mottar opplysninger som er undergitt strengere regler om taushetsplikt enn det som følger av forvaltningsloven, skal de strengere reglene gjelde.

§ 4 Behandling av personopplysninger

Utvalget kan behandle personopplysninger som er nødvendige for formålet med utvalgets arbeid uten samtykke fra dem opplysningene gjelder, også personopplysninger som nevnt i personopplysningsloven § 1, jf. personvernforordningen artikkel 9 og artikkel 10.

Retten til innsyn etter personopplysningsloven § 1, jf. personvernforordningen artikkel 15, gjelder ikke så langt det vil kreve en uforholdsmessig stor innsats å gi innsyn.

§ 5 Forbud mot bruk av opplysninger som bevis i senere straffesak eller sivil sak

Opplysninger som utvalget har mottatt i medhold av § 2, kan ikke brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak.

§ 6 Kassering av dokumenter

Materiale som ikke skal avleveres til Arkivverket, skal kasseres når utvalget har avsluttet sitt arbeid.

§ 7 Ikrafttredelse og opphør

Loven trer i kraft straks. §§ 2 og 4 gjelder fram til utvalget har levert sin utredning.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

Stortinget ber regjeringen innføre en instruks, som sikrer at utvalget får tilgang til informasjonen som ansatte i embetsverket og underliggende etater kan ha.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Forrige kapittel

Stortinget.no

Stortinget - Møte torsdag den 12. desember 2019

Voteringer

Stortinget.no

Stortinget - Møte torsdag den 12. desember 2019

Innhold og søk

Voteringer