Stortinget - Møte mandag den 16. desember 2019

Dato: 16.12.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 114 S (2019–2020), jf. Dokument 8:105 S (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [13:25:55]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sandra Borch, Trygve Slagsvold Vedum, Siv Mossleth og Geir Adelsten Iversen om styrket helikopterberedskap i Nord-Norge (Innst. 114 S (2019–2020), jf. Dokument 8:105 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Jeg vil vise til representantforslag 105 S for 2018–2019 fra Senterpartiet om styrket helikopterberedskap i nord og vedlagte brev fra samfunnssikkerhetsministeren av 9. oktober 2019.

Forslagsstillerne peker på at flyttingen av Bell-helikoptrene fra Bardufoss til Rygge har skapt usikkerhet rundt beredskapen i Nord-Norge. Forslagsstillerne viser videre til at Hovedredningssentralen, Fylkesmannen, politimestre og Politidirektoratet også har uttrykt sterk og utvetydig skepsis til at Forsvarets transporthelikoptre skal bli flyttet ut av landsdelen. Forslagsstillerne ber regjeringen legge fram en sak om beredskapssituasjonen i Nord-Norge og i den forbindelse vurdere spørsmålet om en ny base for redningshelikoptre i Troms. Videre foreslår forslagsstillerne at regjeringen utsetter flyttingen av Bell-helikoptrene fra Bardufoss til Rygge inntil nye redningshelikoptre er på plass.

Regjeringspartiene viser til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020, der det foreslås å opprette en ny redningshelikopterbase i Tromsø og etablere HF-dekning i de nordlige områdene, opp til Nordpolen. Jeg viser for øvrig til statsrådens svarbrev og komiteens innstilling.

For Arbeiderpartiet er kjernen og problemstillingen i dette representantforslaget noe vi har kjempet for lenge. Slik det kommer fram i innstillingen, vises det til at det i langtidsplanproposisjonen ble forutsatt fra regjeringen at ingen Bell-helikoptre skulle flyttes fra Bardufoss før tilstrekkelig helikopterkapasitet var etablert i Nord-Norge ved innfasing av NH90 og AW101. Vi minner også om at stortingsflertallet i Innst. 62 S for 2016–2017, jf. Prop. 151 S for 2015–2016, sluttet seg til prinsippet om at alternativ helikopterberedskapskapasitet må være på plass før flyttingen kan gjennomføres. Stortingsflertallet presiserte også at det ikke var snakk om helikopterkapasitet etablert i Nord-Norge, men på Bardufoss. Jeg siterer:

«I tråd med opplegget i proposisjonen slår flertallet fast at dagens fordeling med ni helikoptre på Bardufoss og ni helikoptre på Rygge fortsetter inntil alternativ helikopterkapasitet er etablert på Bardufoss, anslagsvis innen 2019–2020.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, understreket at tidspunktet for flytting av Bell 412-helikoptre til Rygge først kan fastsettes endelig når alternativ helikopterkapasitet er på plass.

Arbeiderpartiet mener at Hæren skal ha egne helikoptre på Bardufoss, inkludert at skvadronen skal forbli på Bardufoss. Vi vil også i lys av de siste ukers hendelser understreke at de store problemene i luftambulansetjenesten viser hvor viktig det er å ha beredskapshelikoptre tilgjengelig.

Jeg vil også bemerke at Helse Nord igjen har bedt Forsvaret om å låne et helikopter. Luftambulansetjenesten HF og Helse Nord RHF har bedt Helsedirektoratet anmode Forsvaret om å stasjonere et av Forsvarets Bell-helikoptre med 24 timers beredskap i Kirkenes. Oppdraget er så langt tidfestet fram til jul for å styrke luftambulansetilbudet i Finnmark. Bakgrunnen for ønsket om bistand er at man nå går inn i et krevende vinterhalvår, og man viser til at beredskapen må styrkes. Det er grunn til å minne om at Luftambulansetjenesten HF i oktober var forespeilet en vesentlig bedre beredskap med tjenestens nye ambulansefly, men at operatøren, Babcock, bare klarte å levere 90,65 pst.

Frida Melvær (H) []: God beredskap er nøkkelen til å lykkast når krevjande hendingar oppstår. I mange situasjonar har vi sett at samvirkemodellen, som ligg til grunn for beredskapen i Noreg, fungerer godt. Alle tilgjengelege ressursar vert sette i beredskapsmodus, og evna til å mobilisere raskt er stor. Mange ulike aktørar er ein del av denne samvirkemodellen og stiller kapasitet tilgjengeleg når behovet oppstår.

Eg kan ha forståing for at endringar i kjende beredskapsstrukturar i nokre tilfelle kan opplevast som utrygt. Då er det ein del av vår oppgåve som politikarar å gje folk tryggleik for at liv og helse vert varetekne. Det må ikkje herske tvil om at beredskapen, inkludert helikopterberedskapen i Nord-Noreg, vert teken på stort alvor blant regjeringspartia. For å styrkje redningsberedskapen i Nord-Noreg vil det verte oppretta ein ny redningshelikopterbase i Tromsø, basert på sivil innleige. Dette kjem i tillegg til Banak og Bodø. Det er lagt til grunn at basen i tillegg skal leggje til rette for å dekkje politiets behov. Det inkluderer dagens beredskap med responstid på 1 time.

Den nye redningshelikopterbasen er planlagt sett i drift i 2022. For å sikre at helikopterberedskapen for politiet i Nord-Noreg vert vareteken i mellomtida, er det vedteke å setje i verk ei mellombels ordning gjennom å leige inn sivil helikopterkapasitet.

Kontrakten mellom Airlift og Politidirektoratet er signert, og løyvingane til politiet vert auka med totalt 61 mill. kr i statsbudsjettet for 2020 til dette føremålet. Med innfasinga av nye redningshelikopter på basane i Bodø og Banak i tillegg til kystvakthelikoptera vil den sjuande basen i Tromsø gje ei vesentleg styrking av helikopterkapasiteten i nord. Dei nye redningshelikoptera vil ha betre rekkjevidde, større fart, dei kan løfte tyngre, er langt betre teknisk utstyrte og har betre evne til å operere i dårleg ver enn dagens Sea King-maskin. Den norske redningstenesta vil få eit vesentleg løft både over hav og på land.

Med dei løysingane som er skisserte i statsrådens svarbrev, meiner vi at helikopterberedskapen i nord vert godt vareteken. I ekstraordinære situasjonar har vi god tradisjon for å auke beredskapen og setje alle naudsynte ressursar i modus for å forsterke lokal kapasitet. Dette såg vi òg sist veke med situasjonen med ambulanseflya som vart sette på bakken på grunn av tekniske problem. Det var ein alvorleg situasjon at fem av elleve ambulansefly vart sette på bakken. Det gav store utfordringar sist veke. Eg har stor forståing for at folk reagerer og vert urolege i sånne situasjonar. Det var ingen normaltilstand, og det medførte utfordringar både for pasientar og for helsepersonell. Likevel såg vi òg då at både operatøren og offentlege og private aktørar greidde å mobilisere raskt og få på plass naudsynte alternative ressursar. Situasjonen var på ingen måte optimal, og vi skal ikkje ta lett på den situasjonen som var sist veke, men han vart forsøkt vareteken etter beste evne av alle involverte aktørar.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Regjeringen har skapt stor usikkerhet rundt beredskapen i Nord-Norge, som er vår desidert mest langstrakte landsdel. Det bor folk både i de største byene, innerst i fjordene og ytterst på nesene. Det er stor aktivitet innen fiskeri og sjøtransport langs kysten av Nord-Norge. Folk valfarter til landsdelen på grunn av storslått natur, mange for å drive med sport i fjellheimen eller for å ferdes på sjøen, som også genererer et enormt behov for trygg beredskap. Folk i Nordland, Troms og Finnmark fortjener å føle seg trygge – på lik linje med alle andre nordmenn.

Flyttingen av seks Bell-helikoptre fra Bardufoss til Rygge har etterlatt et hull i beredskapen i Nord-Norge. Både Hovedredningssentralen, Fylkesmannen, politimestre og Politidirektoratet har uttrykt sterk og utvetydig skepsis til at Forsvarets transporthelikoptre skal flyttes ut av regionen.

Derfor har Senterpartiet fremmet forslag om å styrke helikopterberedskapen i Nord-Norge. Forslaget dreier seg både om å etablere ny redningshelikopterbase i Troms, om at denne skal ligge på Bardufoss, og om å utsette flyttingen av Bell-helikoptrene på Bardufoss inntil nye redningshelikoptre er på plass.

Per nå har regjeringen sagt at Forsvaret skal ha stående ett helikopter på Bardufoss fra 1. januar 2020 til 1. juli 2020. Da er det fortsatt lenge til 2022. Dette er helikoptre som har hatt stor betydning for beredskapen i regionen. Flyttingen vil etterlate et stort tomrom. Det er en stor svekkelse å gå fra seks helikoptre til ett. Hva som skjer etter 1. juli 2020, er heller ikke avklart.

De eneste redningshelikopterbasene i Nord-Norge ligger i Bodø og på Banak i Porsanger. Avstanden mellom dem er 100 mil. Når det skjer en alvorlig ulykke, er tid en avgjørende faktor. Derfor trengs det også en ny redningshelikopterbase sentralt i Troms.

I mars fikk cruiseskipet «Viking Sky» motorhavari i Hustadvika utenfor kysten av Møre og Romsdal. Det skal vi også diskutere nærmere etterpå. Mange spurte seg da hva som ville skjedd hvis det havariet hadde skjedd utenfor kysten av Nord-Norge. Enigheten er stor om at det ville fått fatale og langt større konsekvenser fordi beredskapen er dårligere i Nord-Norge og avstandene er større.

Senterpartiet mener en ny redningshelikopterbase må plasseres på Bardufoss. Det er mest logisk og forsvarlig geografisk, og det vil i størst grad dekke inn hullet mellom de eksisterende basene på Banak og i Bodø.

Bardufoss vil bidra til å spre helikopterressursene i Troms og nordre Nordland. Det er en sentral lokalisering for sjø- og innlandsoppdrag. Det er i dag luftambulansekapasitet i Tromsø og på Evenes. Nå er det også vedtatt at nytt politihelikopter skal til Tromsø. Bardufoss vil da bli en gunstig lokalisering for ambulanseoppdrag mellom de basene.

Forsvaret har også stor aktivitet i regionen. Bardufoss er faktisk Norges eldste operative flystasjon, hvor det har vært stasjonert helikoptre i en årrekke. Basen der har allerede fasiliteter og vedlikeholdskontraktør som kan brukes inn i en ny redningshelikopterbase, og en redningsbase vil kunne dra nytte av og styrke det helikopterfaglige miljøet som allerede eksisterer.

I går var samfunnssikkerhetsministeren ute i media og uttrykte bekymring for diskusjonen om lokalisering av ny redningshelikopterbase. Hun mener «alle» faglige råd anbefaler Tromsø, og er bekymret for det hun kaller en lokaliseringsomkamp rundt ny helikopterbase.

Jeg er bekymret over at samfunnssikkerhetsministeren uttaler seg så bastant når utredningsgrunnlaget er så dårlig. Senterpartiet mener at denne saken er altfor dårlig utredet til å kunne slå fast at Tromsø er udelt positivt, slik statsråden gjør. I Tromsø er det f.eks. ikke plass til en hangar, og det å finne plass til en ny base vil by på store utfordringer – og ikke minst kostnader.

Departementet viser også til at en base i Tromsø vil ha nærhet til sykehus. Men det er nettopp unna sykehus at ulykken ofte skjer. Det er avstanden fra hendelsen til sykehuset som er avgjørende, ikke hvor nært sykehuset helikoptret står. Derfor kan en base plassert et annet sted enn ved sykehuset gjøre at transporttiden til sykehuset faktisk blir kortere. En base på Bardufoss vil ha tre sykehus å transportere pasienter til, i både Harstad, Narvik og Tromsø.

Hensikten med en sjuende redningshelikopterbase er å dekke inn gapet mellom Bodø og Banak. Ved å lokalisere en ny base i Tromsø vil det skje en overlapping av helikopterdekning i nord, men det vil være et tomrom med dårligere dekning i sør. Ved å legge den nye basen på Bardufoss vil dekningen bli betydelig bedre for hele regionen. En ny base vil også disponere en redningsbil, noe som vil styrke den samlede beredskapen i Troms.

På Bardufoss kan man få en operativ base fra dag én med små investeringer og et allerede etablert helikoptermiljø. Det vil gi den beste beredskapen for innbyggerne i Nord-Norge.

Presidenten: Ifølge den annonserte dagsordenen tar Stortinget nå pause for Stortingets julelunsj. Møtet settes igjen kl. 15.30.

Stortinget tok pause i forhandlingene kl. 13.40.

-----

Stortinget gjenopptok sine forhandlinger kl. 15.30.

President: Tone Wilhelmsen Trøen

Presidenten: Vi fortsetter debatten i sak nr. 7.

Himanshu Gulati (FrP) []: En god helikopterberedskap over hele landet er viktig, spesielt i et langstrakt land som Norge, for å sikre en tilfredsstillende beredskap for både redningsmannskap, politi og andre viktige funksjoner dersom det oppstår krevende hendelser, enten disse hendelsene skyldes vær eller annet som måtte inntreffe. Ikke minst gjelder det i de nordlige delene av landet med de spesielle geografiske og topografiske forhold som gjør seg gjeldende der.

Jeg er derfor glad for at regjeringen i statsbudsjettet for neste år har foreslått å opprette en ny redningshelikopterbase i Troms og etablere HF-dekning i de nordlige havområder opp til Nordpolen. Dette innebærer en solid styrking av både beredskapen og helikopterberedskapen i nord.

Jeg er også glad for at man vil ha Bell-helikopterkapasitet disponert i Bardufoss. Vi får en betydelig styrket helikopterkapasitet i nord som følge av både dette og innfasingen av nye redningshelikoptre på basene i Bodø og på Banak, kystvakthelikoptrene og ikke minst den syvende basen i Tromsø.

Jeg registrerer også med glede at det i Tromsø tilrettelegges for å dekke det spesielle behovet politiet har, som inkluderer dagens beredskap på én time.

Jeg vil derfor takke statsråden og regjeringen for å ta den viktige problemstillingen rundt helikopterberedskap i nord, som også forslagsstillerne til dette forslaget er opptatt av, på alvor. Jeg føler at det man er kommet med av nyheter og satsinger i statsbudsjettet, ivaretar de hensyn og bekymringer som er tatt opp i dette forslaget.

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde []: Regjeringen er svært opptatt av beredskapssituasjonen i Nord-Norge, og vi tar den på høyeste alvor. Det norske redningsansvarsområdet er svært stort, og det strekker seg langt til havs og helt opp til Nordpolen. Det er et krevende, stort ansvarsområde. Ikke minst gjelder det i Troms, hvor klimatiske forhold, lange avstander og lange mørkeperioder gir særlige utfordringer.

Med økt aktivitet knyttet til cruisetrafikk, fiskeri, småbåter og fjellturisme er det viktig at vi har beredskapskapasitet i hele vårt langstrakte land. Økt aktivitet forutsetter økt redningsberedskap.

Innbyggerne i nord har hatt lavere dekning av redningshelikoptre enn innbyggerne i resten av landet. Jeg er derfor svært stolt over og takknemlig for at regjeringen tar sikte på å etablere en ny redningshelikopterbase i Tromsø. Dette vil bidra til en betydelig styrking av beredskapen i Nord-Norge. Det vil også bli igangsatt en anbudskonkurranse, og det tas sikte på at den nye basen settes i drift med sivil operatør i løpet av 2022.

Jeg vil minne om at det er seks redningshelikopterbaser på fastlandet i Norge. Dette er en basestruktur som ble lagt fram i 2011, i forbindelse med Prop. 146 S for 2010–2011, da representantforslagsstillernes parti Senterpartiet satt i en regjering som hadde flertall på Stortinget.

I Nord-Norge er redningshelikopterbasene lokalisert i Bodø og på Banak. I forbindelse med behandlingen av den omtalte proposisjonen ble det i Innst. 82 S for 2011–2012 lagt inn en merknad fra Fremskrittspartiet i opposisjon om at det var behov for vurderinger av en syvende base i Troms. Det er denne vi nå leverer på.

De nye redningshelikoptrene har langt bedre rekkevidde, større hastighet og bedre evne til å operere i dårlig vær enn dagens Sea King-maskin. Det betyr større trygghet for folk på sjøen, langs kysten og i avsidesliggende områder over hele landet, ikke minst i Nord-Norge. Med innfasingen av disse på basene i Bodø og på Banak, i tillegg til kystvakthelikoptrene, vil den syvende redningshelikopterbasen i Tromsø gi en betydelig styrket helikopterkapasitet i vår nordlige landsdel.

Forsvarets Bell 412-helikoptre står i dag på Bardufoss med én times beredskap for politiet. Regjeringen anbefalte i Prop. 151 S for 2015–2016 å samle Bell 412-helikoptrene på Rygge som særskilt helikopterkapasitet for spesialstyrkene. For å ivareta helikopterkapasiteten for politiet i Nord-Norge inngikk Politidirektoratet den 29. november i år en leieavtale på sivile helikoptre, og avtalen trer i kraft fra 1. mai 2020.

Avtalen sikrer politiet tilgang på helikoptre som står på én times beredskap gjennom hele året. Helikoptrene vil operere fra Tromsø lufthavn og vil støtte Troms, Nordland og Finnmark politidistrikt.

Det skal etableres en midlertidig løsning for politiet i Nord-Norge fra 1. januar 2020, med et helikopter lokalisert til Hammerfest, i tillegg til at Forsvaret viderefører sin beredskap på Bardufoss med ett helikopter fra 1. januar og fram til 1. juli.

Det er foreslått at den sivile redningshelikopterbasen i Tromsø også tilrettelegges for å dekke det spesielle behovet til politiet, og at dette inkluderer dagens beredskap på én time.

For øvrig vil jeg vise til at det også er et velfungerende samarbeid med Luftambulansetjenesten, Kystverket og andre sivile redningshelikopterressurser fra petroleumsbransjen i nord. Deres helikopterressurser yter en betydelig innsats innenfor rednings- og beredskapsområdet, slik samvirkemodellen legger til grunn.

Regjeringen vurderer beredskapssituasjonen i nord fortløpende. Arbeidet med sikkerhet og beredskap er et kontinuerlig arbeid som vi har betydelig oppmerksomhet på. Dette representantforslaget er allerede ivaretatt av regjeringens politikk og orientert om i budsjettproposisjonen, nesten tvert imot Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som aldri i noen av sine alternative budsjetter har foreslått en syvende base. Jeg sier: Velkommen etter.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Martin Henriksen (A) []: La meg først si til statsråden at det er veldig positivt at regjeringa går inn for en ny redningshelikopterbase i Troms. Det trengs. Det vi har sett den siste tida med en krise i luftambulansetjenesten, er at det er ekstremt viktig at den totale beredskapen er på plass, at man kan sette inn andre kapasiteter. Helse Nord har tross alt satt krisestab for første gang siden askeskyen i denne situasjonen. Samtidig vet vi at 330-skvadronen er i en fase med krevende innføring av NH90, og det vi også ser, er at Forsvarets Bell-helikoptre har blitt satt inn for å avlaste og trygge befolkningen i nord, f.eks. i Finnmark. Det er de samme helikoptrene som regjeringa vil flytte sørover, til tross for at Stortinget har sagt at dagens fordeling med ni helikoptre på Bardufoss og ni på Rygge skal fortsette inntil alternativ helikopterkapasitet er på plass på Bardufoss. Mitt spørsmål er, i den situasjonen vi står i nå: Hvilken alternativ helikopterkapasitet er det regjeringa mener er på plass som kan forsvare det kuttet?

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde []: Tusen takk for spørsmålet fra representanten. Det er helt riktig, jeg har jobbet fra 22. januar i år som samfunnssikkerhetsminister for å få til en syvende redningsbase. Det vi så fra MS «Viking Sky»-hendelsen, var at vi hentet inn ressurser både privat og offentlig for å bistå i den situasjonen. Det vil vi også gjøre i en lignende situasjon. Bell har bistått, men med relativt få oppdrag i forhold til luftambulanse og søk og redning – i 2018 var dette tolv oppdrag. Men vi vil påpeke at alle offentlige organer som har ressurser egnet for redningsformål, også plikter å bidra inn i redningstjenesten når dette er nødvendig.

Martin Henriksen (A) []: Det er fristende å følge opp med å spørre: Hvilken alternativ helikopterkapasitet som regjeringa lovte, er det som faktisk er på plass i nord nå, når man samtidig kutter ned på helikoptrene? Men jeg har lyst til spørre om en annen ting. Det regjeringa har sagt, er at den nye redningshelikopterbasen skal basere seg på sivil innleie. Spørsmålet da er rett og slett om det betyr at en ny redningshelikopterbase i Troms vil skille seg fra andre baser. Det er rimelig å anta at sivilt innleide helikoptre ikke kan utføre den bredden i oppdrag som helikoptrene kan gjøre under paraplyen til Luftforsvaret, og det selv om regjeringa skriver at det kan være aktuelt «på sikt» at Luftforsvaret skal drive basen som regjeringa ønsker lokalisert til Tromsø. Spørsmålet er om regjeringa mener at en ny base i Troms basert på sivil innleie vil skille seg fra andre baser, eller vil den kunne ha samme typen beredskap som de andre redningshelikopterbasene i Norge, som altså er drevet av Luftforsvaret og 330-skvadronen?

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde []: Veldig godt, jeg skal oppklare, og dette er viktig. Jeg har jobbet hele tiden som samfunnssikkerhetsminister for å få en syvende redningsbase på plass, til tross for at ingen av partiene bak disse representantforslagene har anbefalt dette eller foreslått dette i egne alternative budsjetter. Grunnen til at vi går for er en sivil redningshelikopterbase først, er at det er raskere å få på plass enn en militær – som Florøbasen. Vi vil på sikt vurdere og se på mulighetene for også å sette inn de nye redningshelikoptrene – verdens beste – også i Tromsø.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Regjeringen la fram nyheten om lokalisering av en ny redningshelikopterbase i Tromsø i forslaget til statsbudsjett for 2020 uten at man sa noe mer om hva som var grunnlaget for å velge Tromsø framfor Bardufoss. Justiskomiteens flertall står i dag bak innstillingen hvor vi ber regjeringen om å legge fram en sak om beredskapssituasjonen i Nord-Norge og i den forbindelse vurdere spørsmålet om ny base for redningshelikoptrene i Troms, deriblant lokalisering. Det er mange grunner til at Bardufoss er bedre egnet, og at det er svakheter ved Tromsø som lokalisering.

I lys av statsrådens uttalelser i avisen Framtid i Nord om at hun er veldig bekymret for en lokaliseringsdebatt om ny redningshelikopterbase, lurer jeg på: Hvis samfunnssikkerhetsministeren er så sikker på at alle faglige råd peker på Tromsø – som hun sa – hvorfor er hun da så bekymret for å gjøre en grundigere utredning av det spørsmålet?

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde []: Tusen takk for et godt spørsmål.

Vi er opptatt av samfunnssikkerheten i Norge. En basestruktur på Bardufoss ser vi på som et sysselsettingstiltak. Det er ikke det vi jobber med. Vi jobber med å redde liv. De tilbakemeldingene vi har fått fra samtlige aktører som ønsker å etablere seg, peker på Tromsø. 330-skavdronen peker på Tromsø, og ikke minst peker også Hovedredningssentralen på Tromsø. Vi har behov for å komme de nødstedte raskt til hjelp, og den største aktiviteten for øvrig er i Tromsø. Luftambulansen melder tilbake at 75 pst. av deres redningsoppdrag er i Tromsø. Vi ønsker å komme raskt tilbake til basen og ikke minst ha tilgang på gripbare ressurser fordi vi ønsker å redde liv.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende at statsråden sier rett ut at hun mener at Bardufoss er et rent sysselsettingstiltak. Tvert imot er det mange grunner til å legge en base på Bardufoss. Der er det et helikopterfaglig miljø. Det er en lokalisering som ville gjøre veien til sykehus kortest mulig for mange redningsaksjoner. Det er også en lokalisering som Nord-Norge ønsker selv, f.eks. vedtok fylkestinget i Troms i juni at redningshelikopterbasen må etableres på Bardufoss. Da lurer jeg på: Hvorfor mener statsråden at hun vet bedre enn Fylkestinget i Troms, og har valgt å overkjøre den henstillingen om å etablere basen på Bardufoss? Og mener hun at fylkestinget i Troms og også Midt-Troms regionråd, som har ment det samme, ikke er i stand til å ivareta innbyggernes sikkerhet når de anbefaler Bardufoss?

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde []: Hva Fylkestinget har ment, er ikke det jeg legger vekt på. Jeg legger vekt på de redningsfaglige rådene, hvor alle peker på Tromsø. Den største aktiviteten av søk og redning er i Tromsø-området. Vi har mange flere kapasiteter for redning på land. Vi har få kapasiteter for redning til sjøs, vi har også få redningsskøyter i dette området. Det er altså slik at redningsfaglige råd har ligget til grunn. Jeg kan ikke se noen andre alternative muligheter for representantens spørsmål enn sysselsettingstiltak. Jeg har stor forståelse for at Bardufoss og miljøet på Bardufoss ønsker økt aktivitet, men mitt hovedengasjement i denne saken er å redde liv, og vi redder flest liv og kommer raskest til unnsetning fra Tromsø.

Emilie Enger Mehl (Sp) []: Det er bred enighet i denne salen om at det er ekstremt viktig å redde flest mulig liv, og jeg synes det er en ganske drøy påstand fra statsråden at alle som mener at Bardufoss er best lokalisering, ikke tar hensyn til det. Dette handler ikke om sysselsetting. Det handler om hva som vil gi en best mulig redningstjeneste i Troms.

En lokalisering på Bardufoss framfor Tromsø ville gitt en ordentlig dekning av landsdelen. Hvis man lokaliserer basen i Tromsø, er det et ganske stort hull som ikke har redningshelikopterdekning, sør i Troms. Det er også gode helikopterfaglige grunner til å ha basen på Bardufoss.

Jeg stusser over statsrådens vekt på at redningsaksjonene skjer i Tromsø. Det gjør de da vitterlig ikke. Behovet for redningstjeneste er jo nettopp i hele Troms fylke – i fjellet, på sjøen, rundt i Troms fylke – og det er viktig at helikoptrene er i nærheten av der folk trenger å bli reddet. Er ikke statsråden enig i det?

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde []: Jeg er helt enig i at redningshelikoptertjenesten må være der folk trenger å bli reddet. De fleste ulykkene skjer i og rundt Tromsø eller på havet vest for Tromsø og nordvest for Tromsø. En alvorlig ulykke ender også med at man må komme på sykehus, og Tromsø har spesialisttjenester som man faktisk trenger. De har traumeteam, nevrokirurgi og torakskirurgi. Ikke minst når det gjelder frostskader og nedkjøling, trenger man å komme til det beste sykehuset, og i denne forbindelse er det Tromsø.

Jeg gjentar igjen: Mitt hovedpoeng her er å redde flest mulig liv. De fleste liv kan reddes bedre fra Tromsø enn fra Bardufoss, ene og alene av tidshensyn. Man kommer de nødstedte raskere til hjelp. Ikke minst gjelder det kapasiteten for å fly tilbake til basen. Hvis man skal ha den på Bardufoss, vil også det ta tid, og man vil komme senere til en eventuell neste redningsaksjon.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Martin Henriksen (A) []: Vi kan ikke ha et a- og et b-lag når det gjelder sikkerhet og beredskap i Norge. Derfor er det helt avgjørende å få på plass en ny redningshelikopterbase i det sorte hullet som er mellom Banak og Bodø i dag, der befolkningen ikke har den samme sikkerheten og tryggheten for at de får den beredskapen de trenger.

Det er positivt at regjeringa har gått inn for en ny base i Troms, men jeg må si at jeg reagerer veldig på og vil ta avstand fra den arrogante holdningen jeg mener vi hører fra samfunnssikkerhets- og beredskapsministeren i dag – for det første ved at hun karakteriserer dem som ønsker å legge redningshelikopterbasen til Bardufoss, som å være opptatt av sysselsettingstiltak. Det kan man si mye om, men det er altså slik at det går helt fint an å argumentere for Tromsø som base, som også er et veldig godt alternativ, uten å snakke ned helikoptermiljøene eller de miljøene man har på Bardufoss.

Det er også ganske arrogant nærmest å avfeie de høringsinnspillene som er kommet fra fylkeskommunene i nord, fra Troms fylkeskommune, som faktisk er høringsinstanser. Vi må kunne forvente at en minister i en regjering lytter til det og ikke avfeier det, sånn som vi hørte fra Stortingets talerstol i dag.

Beredskapen i Troms mellom Banak og Bodø har delvis vært dekt opp ved at man bruker Hærens helikopter til sivile oppdrag. Det har vært en viktig støtte. Og nå, når det har vært krise i luftambulansetjenesten, er det altså Forsvarets Bell-helikoptre som bl.a. har gitt støtte i Finnmark. Det har vært viktig, men i en tid hvor det er usikkerhet rundt luftambulansetjenesten og regjeringen flytter hærhelikoptrene fra landsdelen, er det helt nødvendig å få på plass en ny base for redningshelikoptertjenesten. Som jeg sa, er både Bardufoss og Tromsø gode alternativer, men det finnes også gode grunner til å ha en redningshelikopterbase i Bardufoss. Det er sentralt i Troms, det er mellom byene Tromsø, Harstad og Narvik – med sine sykehus. Man har allerede Bardufoss flystasjon, drevet av Luftforsvaret, og kan utnytte synergiene med Forsvaret. Man har et helikopterfaglig miljø, infrastrukturen på plass og industri og vedlikeholdsorganisasjonen på plass.

Dersom det er sånn at Luftforsvaret på sikt skal drive den nye redningshelikopterbasen, er det mer effektivt å ha én base for Luftforsvaret i Troms enn å bruke ressurser på å ha to. Det er jo i motsatt retning av det som har vært de fagmilitære rådene de siste årene, om å konsentrere mer aktivitet. Det er fullt mulig å koordinere innsatsen, f.eks. mot RITS eller alpine redningsgrupper, også fra Bardufoss. Det er ikke distriktspolitikk at man ønsker å legge denne typen virksomhet utenfor byene, det er ikke det i denne saken. Det er totalt sett – fordi Arbeiderpartiet mener at det er det beste alternativet.

Cecilie Myrseth (A) []: Først vil jeg si at jeg selvfølgelig er enig i veldig mye av det min kollega representanten Henriksen nettopp sa. Men jeg må si at jeg var usikker på om jeg hørte riktig da ministeren svarte på spørsmålene. Jeg lurte på om ministeren kanskje hadde tatt vel mye Møllers tran, men det stemte ikke. Ministeren mente alt det hun sa til å begynne med, og jeg må innrømme at jeg skulle ønske litt mer ydmykhet også preget det som ministeren nå kom med. Det er kanskje noe av det mest arrogante jeg har hørt med tanke på hvordan man omtaler de innspillene som er kommet fra Troms, – fra Midt-Troms, fra et fylkesting – noen gang.

Det er heller ikke sånn at det skal bygges et nytt sykehus, for det er nesten sånn man snakker når man forteller om alle funksjonene som finnes på UNN. Vi har fantastiske funksjoner på UNN, og de nyter en hel landsdel godt av. Vi må altså ikke bygge opp nye funksjoner for at man skal få på plass en redningshelikopterbase i Troms. Dette er på høy tid, og det er derfor jeg sier at man burde være litt mer ydmyk i denne saken. Det har vært jobbet over lang tid med denne saken. Det startet ikke da vi fikk en statsråd på plass. Mange lokale og regionale politikere og mange fagmiljø har jobbet i årevis for å få dette på plass, fordi man har sett at det trengs. Aktivitetene har økt, og behovet har blitt enda større.

I en tid hvor folk langs kysten i Nord-Norge frykter for livet – for det er situasjonen – på grunn av at vi har krise i beredskapen i nord, står man her og forteller om eventyrlig beredskap, at nå skal man være fornøyd fordi man nå får bra beredskap i nord. Det skulle da jaggu bare mangle at man ikke kunne forvente samme type beredskap i Nord-Norge som i resten av landet! Det er ikke sånn at folk fra nord blør saktere enn folk i sør. Jeg blir rett og slett ganske oppgitt over det som nå kommer.

Det er enda en dimensjon som det blir vist til: Bell-helikoptrene. De er avgjørende i mange runder når man ser at vi har krise i luftambulansen. Nå er det sånn at flyttingen av dem allerede har startet. Det var ikke det Stortinget ba om, men det har altså startet.

Jeg vil avslutte med å gi en stor takk til de mange politiske miljøene som har gjort en veldig solid, stor jobb over mange år. Og det er altså sånn at de som mener at man skal ha base på Bardufoss, er like opptatt av å redde liv som statsråden. Det kan da ikke være noen tvil om det. De miljøene som er på Bardufoss, i Midt-Troms, fylkestinget i Troms, er også opptatt av å redde liv.

Sandra Borch (Sp) []: Etter at denne regjeringen har valgt å rane Nord-Norge for Forsvarets Bell-helikoptre, har vi sett hvor viktig også disse helikoptrene har vært for beredskapen til folk i nord. Det er synd at det er Bell-helikoptrenes flytting som først fikk øynene til regjeringen opp for en ny redningshelikopterbase til Nord-Norge.

Sikkerheten og beredskapen for folk i nord er viktig. Det er langt mellom de nåværende basene for redningshelikopter i Nord-Norge – den ene ligger i Bodø og den andre på Banak. Så må jeg si at jeg ble veldig overrasket og skuffet over svaret til statsråden, som påstår at vi som har landet på Bardufoss, gjør det på grunn av et sysselsettingsbehov. Statsråden velger å overkjøre fylkestinget i Troms, og også overkjøre fylkestinget i Troms og Finnmarks nylige vedtak om Bardufoss.

Nå har regjeringen landet på Tromsø, og la meg først bare uttrykke at det er bra at man nå legger en ny base til Nord-Norge. Men man må kunne stille spørsmål om hvorfor regjeringen har landet på Tromsø. På Bardufoss er det allerede en flystasjon drevet av Luftforsvaret. Det er et godt helikopterfaglig miljø, infrastruktur, industri- og vedlikeholdsorganisasjonen er på plass. Man kan også nyte godt av synergien med Forsvaret. Vi kan altså velge å bruke store ressurser på å bygge opp en helt ny base i Tromsø, eller man kan benytte en ferdig utviklet, veldrevet base på Bardufoss. Senterpartiet har vært tydelig på at vi ønsker beredskapsbasen til Bardufoss.

Det er også et poeng at i dag er det allerede ambulansehelikopter på Evenes og i Tromsø. Det er også vedtatt nytt politihelikopter til Tromsø. Det er viktig å spre ressursene i landsdelen. Den beste totale dekningen oppnås om ny redningshelikopterbase legges til Bardufoss. En ny base vil også disponere redningsbil. Det styrker den samlede beredskapen i Troms, og særlig i Midt-Troms.

Departementet argumenterer med at det er viktig at redningshelikopterbasen ligger ved et sykehus. Men i de aller fleste tilfellene er det nettopp langt unna sykehusene ulykker skjer. Derfor er de fleste andre redningsbasene i dag ikke plassert ved sykehus, men ofte i områder mellom sykehus nettopp for å dekke beredskapsmangelen som er.

Det undrer meg også hvorfor det ikke er gjort flere faglige vurderinger både med hensyn til beredskap og kostnader ved plasseringen av en ny base. Det var det Senterpartiets representantforslag i første omgang handlet om. Det ser ut som om regjeringen har låst seg til Tromsø, og det synes jeg er beklagelig. Jeg synes også det er svært beklagelig at regjeringen velger å flytte de fleste av Bell-helikoptrene til Rygge fra Bardufoss. Det skjer altså før en ny base i det hele tatt er på plass.

Vetle Langedahl (H) []: Jeg er glad for at det settes søkelys på beredskapen i Nord-Norge. Det er i dag, som mange før meg på talerstolen har sagt, et beredskapshull mellom Banak og Bodø.

I innstillingen fra komiteen leser jeg at flertallet – Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet – vil ha den nye redningshelikopterbasen som regjeringen vil opprette, til Bardufoss. Det kan være mange gode grunner til det, men jeg mener basen bør ligge i Tromsø.

Flertallet i komiteen viser til at fiskerne i Troms har behov for bedre beredskap i form av et helikopter. Jeg er hjertens enig i det, men jeg finner det da paradoksalt at de vil flytte basen til Bardufoss. I en artikkel i Fiskeribladet i går framgår det at for fiskerne i Karlsøy, nordvest for Tromsø, vil plassering på Bardufoss bety opptil 30 minutter lengre tid i sjøen ved et forlis enn om basen er i Tromsø. Hovedredningssentralen opplyser selv at flytiden til Vannøya i Karlsøy kommune er på 20–25 minutt fra Tromsø med AW101, kontra 45 minutt fra Bardufoss. I tillegg vil flyet da måtte mellomlande i Tromsø for å få med seg røykdykkere, akuttmedisinsk personell og lignende.

Fiskeriorganisasjonene sier at Tromsø er best for fiskerne. Hovedredningssentralen i Bodø sier at Tromsø er best for fiskerne. Da må jeg spørre meg: Hvorfor lytter ikke Arbeiderpartiet, SV og spesielt Senterpartiet til fiskerne i Karlsøy, som vet hvor skoen trykker? Hvorfor lytter de ikke til fagfolkene som kan beredskap?

Noen saker er for viktige for politisk spinn, og liv og beredskap er en sånn sak.

Ingvild Kjerkol (A) []: Beredskap er viktig. Det handler om å ha ressurser som en kanskje ikke får bruk for, men de er desto viktigere.

Jeg må bare starte med en betraktning etter å ha hørt statsråden på talerstolen her. Jeg har sittet i fylkestinget, jeg har vært fylkesrådsleder, og jeg har aldri opplevd at en statsråd har sagt at det bryr man seg ikke noe om. Hva de som er direkte valgt av innbyggerne i Troms, mener om disse vedtakene, bryr en seg ikke noe om. Det synes jeg var trist å høre. Det kan ikke være slik man skal forvalte den makten man er satt til å forvalte når man er statsråd for alle innbyggerne i Norge.

Det som bekymrer Arbeiderpartiet, er totalberedskapen, og vi vil understreke alvoret i de store problemene vi har sett i luftambulansen i de siste ukene. Da er det viktig å ha beredskapshelikoptere tilgjengelig. Nå har Helse Nord igjen bedt Forsvaret om å få låne helikoptrene deres, og de har bedt om at dette varer utover dagens oppdrag, som gikk fram til jul. Det er grunn til å minne om at luftambulansetjenesten i oktober var forespeilet en vesentlig bedre beredskap med tjenesten til de nye ambulanseflyene hos den nye operatøren, Babcock. I dag kjenner vi historien. For halvannen uke siden ble fem fly satt på bakken, og skandalen har ført til en reell krise, der Helse Nord også har satt krisestab. Det gjorde de sist under den berømte askeskyen. Helseministeren svarer i denne situasjonen med at totalberedskapen er god, men regjeringens planer er ikke samstemt. Bell-helikoptrene skal flyttes til Rygge, og redningshelikoptrene er viktige, men deres oppdrag er søk og redning. De kan avhjelpe, men de kan ikke erstatte denne regjeringens svikt i den akuttmedisinske beredskapen i hele den nordlige landsdelen – verst rammet er selvsagt Øst-Finnmark. Det har man ingen løsning for.

Hårek Elvenes (H) []: Jeg tar ordet primært for å kommentere det som står i innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen knyttet til denne saken. Jeg siterer:

«Justiskomiteen sendte utkast til innstilling til utenriks- og forsvarskomiteen til uttalelse 26. november 2019. Utenriks- og forsvarskomiteen opplyste i brev av 4. desember 2019 at den sluttet seg til innstillingen og ikke hadde ytterligere kommentarer.»

Faktum er at flertallet i utenrikskomiteen ikke stiller seg bak innstillingen fra flertallet i justiskomiteen, men støtter derimot mindretallet i justiskomiteen.

Så må jeg benytte anledningen til å presisere overfor representanten Borch at helikoptrene, på lik linje med alle andre nasjonale forsvarsressurser – det være seg fartøy, fly, hæravdelinger, helikoptre – er nasjonale kapasiteter som skal disponeres og lokaliseres der de kan gjøre best nytte for seg for nasjonen, samlet sett. Det ligger en faglig vurdering bak å flytte Bell-helikoptrene til Rygge, og den faglige vurderingen som veier tungt her, er det faktum at vi har 18 skrog, vi har for få skrog uansett hvordan man velger å lokalisere det, og man har knapphet på både teknikere og flygere. For å få et konsept som går best mulig rundt og gjør best mulig nytte for seg, har man landet på å styrke helikopterkapasiteten til spesialstyrkene. Det er også en direkte oppfølging av Gjørv-kommisjonen. Dette er intet ran av helikoptre fra Nord-Norge. Nord-Norge har ingen helikoptre, Sørlandet har ingen helikoptre, Vestlandet har ingen helikoptre – det er nasjonen Norge som har helikoptre.

Siv Mossleth (Sp) []: Da fem av Babcocks ambulansefly ble satt på bakken forrige lørdag på grunn av tekniske problemer, førte det til at de resterende flyene, deriblant Brønnøy-flyet, ble ilagt restriksjoner som ble innført på grunn av sikt, skyhøyde og sidevind. Selv om representanten som nettopp hadde ordet, sa at det er Norges fly, har det jo en betydning hvor disse flyene er stasjonert. Om det er Norges fly og alle står i Oslo, er ikke det spesielt gunstig for dem som trenger et ambulansefly i Brønnøysund eller i Bardufoss. Dette Brønnøy-flyet kom seg ikke ned i Brønnøysund på grunn av disse begrensningene og måtte returnere til Bodø. Det sto da utmeldt, selv om det ikke var blant de flyene som hadde tekniske problemer. Brønnøy-piloten som sto fram i avisen med denne saken, anslo at beredskapen var halvert. Hun slo fast:

«Vi er egentlig avhengig av godvær, og da er ikke beredskapen mye verdt.»

Akkurat den setningen kan vi sette to streker under, for det er en veldig alvorlig situasjon at beredskapen vår skal være avhengig av godvær.

286 uønskede hendelser er veldig alvorlig. Jeg har registrert at det er noen som tar til orde for at forsinkelser ikke er uønskede hendelser. Jeg anser det som beklagelig og vanskelig å forstå. Haster det, er selvsagt en forsinkelse en veldig alvorlig hendelse.

Det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehusene er ikke styrket. Det vet alle som følger med på hva som skjer i denne saken. Vi trenger forsvarlige luftambulansetjenester og også en styrket helikopterberedskap.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Når opposisjonen snakker om arroganse, lytter jeg med andakt, for det var nettopp det representanten Myrseth gjorde. Samtidig ser de ikke sin egen åpenbare arroganse når man velger politisk å forsøke å overprøve det som er faglige råd. Man går endog så langt at man refererer til uttalelser fra en rapport fra en næringshage i Midt-Troms, man baserer seg på uttalelser fra fylkestinget. Ingenting av dette handler om beredskap. Man overser altså hva Hovedredningssentralen i Nord-Norge måtte mene, man overser hva fiskeriorganisasjonene uttrykker. Det er definisjonen på arroganse i mine øyne.

Så skal jeg være ærlig: Da jeg løftet denne saken som statsråd i 2017, trodde også jeg at det naturlige valget kom til å bli Bardufoss. Men det viste seg at det ble det ikke. I motsetning til opposisjonen lytter jeg til de faglige rådene. Ikke minst er jeg glad for at vi har en samfunnssikkerhetsminister som har løftet fram denne saken og klart å få gjennomslag for å opprette en sjuende base. Det fortjener hun all skryt for, for det er ingen selvfølge – tvert imot. Seksbasestrukturen ble lagt under den forrige regjeringen, da, som kjent, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet satt ved rattet. Da var det ingen som ønsket en redningsbase i Troms. Kun Fremskrittspartiet ba om det i Stortinget. Den gangen var det ingen interesse for det. Da jeg løftet saken i 2017, var det ingen interesse fra opposisjonspartiene. Men når man kan gjøre det til et politisk spill, er plutselig opposisjonen voldsomt opptatt av denne saken. Det står ikke til troende.

Derfor håper jeg at man bruker tiden godt – vi går inn i julehøytiden – og tenker litt gjennom hvilke saker man skal velge å gjøre til et politisk spill, og hvilke man kanskje skal holde seg for god til å gjøre til et politisk spill. Dette er et eksempel på det siste. For det handler om folks sikkerhet, trygghet og beredskapen der ute. Det er kjernen i denne saken. Det er ikke arbeidsplasser på Bardufoss. Jeg skulle gjerne sett at basen ble etablert på Bardufoss, men jeg lytter til de faglige rådene som kommer fra tunge aktører som Hovedredningssentralen i Nord-Norge.

Så tror jeg vi skal bruke tiden godt, for den permanente basen blir ikke etablert i morgen, heller ikke i denne stortingsperioden. La oss underbygge med fakta før vi mener vi har oppskriften på alt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg trur dei aller fleste i denne salen er heilt einige i at det å få ein base til er veldig bra. Det er veldig viktig, spesielt etter at ein har svekt beredskapen i nord ved å redusere talet på Bell-helikopter så pass mykje at det har blitt ei kolossal svekking av den totale beredskapen. Når ulukka er ute, set ein inn alle moglege tilgjengelege ressursar. Dei tilgjengelege ressursane i nord er blitt varig svekte ved at ein har tatt halvparten av Bell-helikoptra og plassert dei på Rygge. Der er dei faglege råda høgst uklare og ugjennomtrengelege for dei aller fleste. Så det er utgangspunktet.

Det er noko spesielt med denne diskusjonen, for det er avstanden frå hending til sjukehus som er utgangspunktet. Det er det som avgjer hjelpa, ikkje kor nær basen er eit sjukehus. Så her har ein snudd diskusjonen opp ned og gjer dette til eit distriktsspørsmål. Kor er det dei andre basane ligg? Banak ligg ikkje ved noko sjukehus. Det er eit godt stykke til både Alta, Kirkenes og Hammerfest derifrå. Det er i Lakselv, for dei som er kjende. Ørland er ein annan base. Det ligg ikkje i Trondheim, der sjukehuset er. Det er nærleik, moglegheita til å rykke ut til hendingar og derfrå frakte folk til sjukehus. Florø er ein base til. Det ligg ikkje i Nordfjord eller Førde, der sjukehuset i denne regionen er. Sola ligg ikkje i Stavanger, osv. Sånn kan ein gå gjennom heile lista.

Å kalle Bardufoss for eit distriktspolitisk tiltak fordi det ikkje er ein sjukehusstad, ja, da er plutseleg stort sett det som kan krype og gå av basar elles rundt omkring, ei feilplassering. Men det meiner ein vel ikkje, gjer ein vel? Så er spørsmålet: Kva er flaskehalsen her? Ein bruker eit kvarter frå Bardufoss til Tromsø. Men flaskehalsen er vel ikkje det? Det er klartida til f.eks. redningsinnsatsen til sjøs – RITS. Det var noko statsråden ikkje nemnde i sitt innlegg. Kva er klartida deira? Er dei der på 15 minutt? Dei er ikkje klare på 15 minutt. Det tar lengre tid. Så viss det er for å vere raskast mogleg ute i felten, må ein redusere flaskehalsane for dei andre ressursane som ein er avhengig av for å kome til staden. Det har ein ikkje klart å rettferdiggjere i desse innlegga.

Eg synest det er ein rar diskusjon vi her er inne i, der ein meiner at det er eit distriktspolitisk tiltak å plassere ein base på Bardufoss, men ikkje på Banak eller i Florø osv. Ein har ikkje vore inne på klartida til dei ressursane ein faktisk treng for å drive aktiv redning. Så eg meiner at her kunne ein gått litt stillare i gangane før ein begynte å smelle ut dei største kanonane sine.

Cecilie Myrseth (A) []: Det er ikke sånn at om man mener det ene, sitter man på fasiten og har all fakta i sine hender, og mener man noe annet, har man ikke det. Det er jo nesten det man tror om man lytter til det posisjonen nå sier i denne debatten. Man snakker bare om Bardufoss og Tromsø. Det er en kjempeviktig debatt. Og er det én ting også de fleste i opposisjon anerkjenner, er det at man vil få en bra base enten man legger den til Tromsø eller til Bardufoss, men man har valgt å vektlegge en del andre ting. Og nei, det handler ikke om sysselsettingstiltak på Bardufoss, for dette handler for oss alle om å redde liv.

Jeg måtte ta ordet da representanten Elvenes kom med sitt meget belærende innlegg om hvordan ting henger sammen i dette landet: Ja, det er sånn at alt vi har av forsvarsmateriell, er nasjonale ressurser. Det er det vel aldri noen som har prøvd å bestride. Når det kommer til Bell 412-helikoptrene, som skulle være fordelt ni–ni fram til i hvert fall alternativ kapasitet var på plass, har ikke det vært tilfellet. Grunnen til at man ønsker å ha helikoptre på Bardufoss, handler om fagmilitære argumenter, og nettopp av den grunn har forsvarssjefen i sitt fagmilitære råd nå nettopp sagt at man trenger egne helikoptre dedikert til Hæren. Så om man ikke vil lytte til opposisjonen, kan man jo lytte til forsvarssjefen selv. Det er det som ligger til grunn her – man trenger samtrening med Hæren. I tillegg har man en helt annen dimensjon i Nord-Norge, fordi man bistår i beredskapen, enten det har gått et skred eller man trenger et ekstra helikopter fordi man ikke har ambulanse i lufta tilgjengelig. Da trenger man kapasiteter. Heldigvis har vi hatt helikopter på Bardufoss som har kunnet bidra med akkurat dette.

Til slutt: Representanten Amundsen går opp på talerstolen og snakker bare om det ene tiltaket. Men det han ikke snakker om, er det jeg nettopp har nevnt, nemlig Bell 412. Er representanten Amundsen fornøyd med at man nå bare flytter helikoptrene fra Bardufoss uten at man har fått alternative kapasiteter på plass? Han har vært rimelig tydelig i sine uttalelser, i hvert fall i sitt eget fylke, men hva mener han om dette nå?

Helt til slutt: Jeg håper også at ministeren har tenkt å ta ordet og svare på veldig mye av det som trenger å besvares, f.eks. når man kan – for nå skal man bruke sivile helikoptre for å få på plass en base – garantere at basen i Troms er en permanent base på lik linje med alle de andre basene i landet.

Martin Henriksen (A) []: Å bli anklaget for drive med et politisk spill i denne saken kan være en interessant øvelse. Jeg lytter til representanten Per-Willy Amundsen fra Fremskrittspartiet når han ber opposisjonen tenke seg om med tanke på hvilke saker man skal gjøre til et politisk spill. For å si det kort: Juletrær og bekymring for julen på IKEA kan kanskje egne seg til politisk spill – Arbeiderpartiets bekymring for beredskapen i nord er ikke egnet til det.

Det vi ikke har fått svar på her i dag, som jeg håper enten representantene fra regjeringspartiene eller statsråden kan svare på, er hva slags alternativ helikopterkapasitet som har kommet på plass i nord, når Bell-helikoptrene flyttes før vi har fått ny redningshelikopterbase.

Det har vært veldig mange tydelige uttalelser i saken om å flytte Bell-helikoptrene. Representanten Per-Willy Amundsen sa til Folkebladet 8. august i år – da var det riktignok valgkamp, men sitatet var tydelig – at «det er helt uaktuelt at det ikke skal være en beredskapsløsning på plass den dagen Bell-helikoptrene forlater Bardufoss.»

Og videre at «ingenting skal flyttes før alternativer er på plass.»

Politimesteren i Troms og Fylkesmannen i Troms og Finnmark har sagt at det er en økt risiko i kritiske situasjoner dersom man står uten helikopterstøtte fra Bell. Men det er altså det som skjer, at støtten fjernes uten alternativer på plass. Det er interessant å få svar i dag, fra de samme representantene, om hva slags alternativ helikopterkapasitet som har kommet.

Jeg vil også bare si at når det gjelder faglige råd, har det heller ikke manglet på konkrete, saftige uttalelser her. Den samme representanten, Per-Willy Amundsen, sa i det samme oppslaget i Folkebladet 8. august at

«frem til det kommer noe permanent på plass er det ikke noe annet alternativ enn Bardufoss».

Jeg regner med at man ikke sier slikt som stortingsrepresentant totalt uten faglig grunnlag. Det er lov å endre mening, men det er et problem dersom man uttaler seg så bombastisk uten å ha lyttet eller ha ryggdekning i eget parti, og som gjør at man må snu på femøringen. For det er ikke sånn at det er distriktshensyn eller sysselsettingstiltak som gjør at Arbeiderpartiet går inn for Bardufoss. Ja, vi lytter også til fiskeriorganisasjonene, men redningshelikopterbasen skal være en del av en total beredskap. Den skal være tilgjengelig både til havs, til fjells, i innlandet og på kysten. I Sør-Troms er man bekymret for beredskapen fordi man har kuttet ut en ambulansebåt i Vågsfjordbassenget. For dem vil Bardufoss være et godt alternativ. Man kan ikke trekke ut én del av det redningshelikopterbasen skal bidra til, og si at det skal avgjøre alt. Det er den totale beredskapen og den totale nytten av basen som må være avgjørende.

Hårek Elvenes (H) []: Jeg vil si til representanten Myrseth at hvem som belærer hvem, kanskje kan være et åpent spørsmål. Men det ligger faktisk mye lærdom i fakta, og det er noen fakta som faktisk trengs å bli repetert.

Ja, det er riktig at forsvarssjefen i sitt fagmilitære råd allerede i alternativ D, som er det laveste alternativet, anbefaler nye helikoptre til Hæren. Det er et uttrykk for at det ikke finnes noen annen fullgod løsning for Hæren enn at Hæren får nye helikoptre. Det har sammenheng med det jeg sa i stad, om at de 18 helikoptrene er på vei inn i solnedgangen, og det er for få helikoptre til å kunne gi både spesialstyrkene og Hæren fullverdig helikopterstøtte.

Man har gjort en prioritering, og den prioriteringen er meget, meget alvorlig. Det har bl.a. sammenheng med Gjørv-kommisjonen. Man har valgt å prioritere spesialstyrkenes evne til kontraterrorberedskap.

Når vi nå er inne på helikoptre, er det svært fristende å minne Arbeiderpartiet om partiets egen helikopterhistorie. Våren 2018 er det et stort oppslag i VG med Jonas Gahr Støre. Man skal ut på bruktmarkedet og kjøpe nye Bell-helikoptre og kan finne disse til en pris av vel 200 mill. kr. Man skaper forhåpninger; man har tydeligvis funnet en løsning. Så kommer alternativt statsbudsjett for 2019 fra Arbeiderpartiet: intet spor av innkjøp av disse helikoptrene som man tydeligvis hadde funnet på bruktmarkedet.

Så kommer vi til det Herrens år 2019. Det er valgår, og Arbeiderpartiet er igjen ute med sitt stedstilpassede helikopterbudskap. Da skal man kjøpe Black Hawk-helikoptre. Da hadde man funnet ut at det var løsningen for å kunne gi Hæren og spesialstyrkene tilfredsstillende helikopterkapasitet. Man skaper forventninger. Så kommer alternativt statsbudsjett for 2020 fra Arbeiderpartiet: intet spor av Black Hawk-helikoptre.

I den grad noen skal sette sitt lys under en skjeppe i dette helikopterspørsmålet, er det kanskje Arbeiderpartiet.

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde []: Redningsbasens hovedoppgave skal være å utøve rask og effektiv redningshelikoptertjeneste i området mellom basene i Bodø og Banak og i havområdene utenfor. Selv om Bardufoss geografisk ligger midtveis mellom Bodø og Banak i luftlinje, er det vesentlige hva som vil utgjøre det primære operasjonsområdet til den syvende basen, og, som flere har nevnt, logistikk for transport av personell som er involvert i hendelsen, og ikke minst de nødstedte, og de som kommer de nødstedte til unnsetning. Jeg har en oversikt over hva slags gripbare kapasiteter som er på Bardufoss – jeg har selv bodd mange år på Setermoen og jobbet som frivillig i redningstjenesten. Det er stor forskjell på hva slags gripbare ressurser som finnes i Tromsø og på Bardufoss.

En annen lokalisering enn Tromsø vil innebære mer tid på å hente disse ressursene. Det er tiden som er avgjørende når man trenger hjelp. Samtidig er redningshelikoptre en primær redningsressurs når det gjelder redningsoperasjoner på sjø. På land finnes det mange andre alternativer, og derfor er redningshelikoptre til sjøs det helt vesentlige i denne saken.

Avstanden til kritiske havområder er blitt nevnt tidligere her. Det er et viktig element i den totale vurderingen av hvor vi skal legge denne basen. Sjøredning er helt avgjørende for flere av dem som er involvert i en situasjon hvor man må ha hjelp, og ikke minst har fiskeriinteressene de siste dagene med tydelighet gitt tilbakemeldinger om hva de har behov for.

Det er også viktig at vi ser på statistikken for hvor hendelsene normalt oppstår. Her peker Tromsø seg ut som den klart mest relevante lokaliseringen av basen. Fra medio 2015 til medio 2018 hadde luftambulansens Tromsø-base ca. 220 SAR-oppdrag på anmodning om SAR, og herav var 50 pst. i Tromsø-området.

Jeg har ikke i debatten eller i noen andre innspill hørt et eneste argument som oppveier argumentet om å komme de nødstedte til hjelp raskest mulig. Jeg har hørt på redningsfaglige råd og lagt mer vekt på dem enn på de politiske. Hvis det er arrogant, ja, da er jeg arrogant.

Sandra Borch (Sp) []: Jeg hørte ikke at statsråden svarte på en del av de spørsmålene som ble stilt henne. Jeg har lyst til å utfordre statsråden nok en gang, for hun står altså her på denne talerstolen og sier at fylkestinget i Troms og Finnmarks mening i denne saken ikke betyr noe for henne. Kan statsråden bekrefte at jeg hørte rett? Det vitner om hele problemet i denne saken, at den ikke er utredet godt nok. Som nevnt var dette opprinnelig et forslag fra Senterpartiet om å utrede beredskapssituasjonen i Nord-Norge, for så å vurdere hvor det er mest hensiktsmessig å legge basen, en utredning som tar alle innspill med seg, også fra de som er folkevalgte, enten i fylkesting eller i kommunestyrer.

Denne nye redningsbasens hovedoppgave er å fylle beredskapsgapet mellom Bodø og Banak. Da ligger Bardufoss midt imellom dagens to nærmeste baser, og ingen relevante lokasjoner er bedre egnet til å dekke dette beredskapshullet, verken nord-sør eller øst-vest.

Så merker jeg meg at statsråden står her og fortsetter å si at det er viktig at redningshelikopterbasen ligger ved et sykehus. Men som jeg har nevnt tidligere: I de fleste tilfellene er det nettopp langt unna sykehuset ulykker skjer. Det er også derfor de fleste andre redningsbaser er plassert i områder der det ikke er sykehus. En base på Bardufoss vil ha tre sykehus å transportere pasienter til: Harstad, Narvik og Tromsø. Det er avstanden fra hendelsen til sykehuset som er avgjørende og relevant, ikke hvor nært sykehuset basen ligger.

Så til representanten Elvenes, som mener at det ikke har noe å si hvor Forsvarets helikopter er lokalisert. Hvis det er Høyres nye innstilling til Hærens helikopter, overrasker det meg veldig. Selvfølgelig har det noe å si hvor Hærens helikopter ligger, og at de ligger i nærheten av Hærens tyngdepunkt, som er på Bardufoss. De helikoptrene vi har tilgjengelig nå, er Bell-helikoptrene. Da bør man i det minste støtte forslaget til Senterpartiet om å utsette flyttingen av Bell-helikoptrene, for Hærens helikopter på Bardufoss har vært avgjørende viktig i mange beredskapssituasjoner de siste årene. Jeg kan nevne to av de siste. Ved den forferdelige skredulykken i Tamokdalen var Bell-helikoptrene avgjørende, og også ved krisen i luftambulansetjenesten er Bell-helikoptrene avgjørende. Så hvis Høyre og representanten Elvenes mener alvor med det han står på denne talerstolen og sier, bør han i hvert fall støtte Senterpartiets forslag om å utsette flyttingen av Bell-helikopter.

Presidenten: Representanten Martin Henriksen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Martin Henriksen (A) []: Jeg vil først gjenta det både jeg og andre representanter fra Arbeiderpartiet har sagt, at både Tromsø og Bardufoss er gode alternativer til redningshelikopterbase. Det er en helt fair debatt å ha, og vårt standpunkt har kommet tydelig fram.

Når det gjelder situasjonen med hærhelikopter, som bl.a. representanten Elvenes fra Høyre var inne på, ønsker Arbeiderpartiet helikopterstøtte for Hæren på Bardufoss og har vært tydelig på det. Vi har bl.a. lyttet til hærsjefen. Det kan være brukte Bell-helikopter, det kan være nye Black Hawk. Regjeringa har ikke villet se på noen av de mulighetene. Det vi ser nå i fagmilitært råd, er at i alle alternativene fra forsvarsjefen ligger det inne minimum ni helikopter på Bardufoss og ni på Rygge. Dersom man skal følge regjeringas plan her, vil man gjøre det motsatte av det representanten Elvenes tok til orde for, nemlig å lytte til faglige råd, for da vil det si at når man flytter helikoptrene fra Bardufoss, bygger man ned den helikopterkompetansen, det helikoptermiljøet og den industrien som finnes på Bardufoss. Så får man teoretisk sett nye hærhelikopter en gang langt utpå 2020-tallet, rundt 2028, men har mistet kompetansen som skal til for å få det på plass. Det er det motsatte av å lytte til faglige råd.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Det må føles godt å være så hellig i sin overbevisning at man er helt immun for alle faglige argumenter. Det er sånn det er med det vi bys inn til å behandle i denne saken i Stortinget i dag, for der slår man altså fast, fra det som er et flertall i komiteen – som riktignok er et mindretall i Stortinget – at man skal etablere redningshelikopterbasen på Bardufoss. Det er interessant. Man vet altså mye bedre enn det som alle faglige råd går i retning av. Man vet bedre enn fiskeriorganisasjonene, man vet bedre enn det Hovedredningssentralen i Nord-Norge sier, man vet bedre enn det helse-, brann- og alle andre viktige beredskapsressurser har meldt tilbake. Det er svært spesielt, og det er bare nok et eksempel, et bevis på at det denne saken handler om, er et politisk spill – et politisk spill med det som har vært en ulykke i Troms.

Jeg skal være ærlig, jeg har ikke holdt tann for tunge når jeg har snakket om disse sakene, jeg har vært ærlig i min kritikk av flytting av Bell-helikoptrene. Det har jeg altså sagt, men det sier jeg ikke bare i pressen hjemme. Det sier jeg fra Stortingets talerstol, og det sier jeg også innad i mitt eget parti. Men jeg tar det til etterretning, og det er med Arbeiderpartiets medvirkning at flytting av helikoptrene ble vedtatt.

Det er heller ikke sånn at alle helikoptrene forsvinner. Det som uansett burde være en interessant og langt viktigere sak, er hvordan dette skal se ut i fremtiden. Da er det riktig, som representanten Henriksen har pekt på, at de faglige rådene fra forsvarssjefen er veldig tydelige på at vi trenger nye hærhelikopter, og dem skal vi få på plass, dersom Fremskrittspartiet får gjennomslag for sitt syn. Det er helt åpenbart at Hæren trenger helikopter, og da snakker vi ikke om Bell 412, som på mange måter har gjort sin tjeneste, men om moderne hærhelikopter, som også vil kunne være en beredskapsressurs i Troms.

Om en lytter til Arbeiderpartiet i dag, høres det ut som at man ikke tar ansvar i det hele tatt for det man har vært med på å vedta i Stortinget. Jeg tar ansvar på vegne av mitt parti og forholder meg til det regjeringen har gjort, men nå må vi se fremover. Vi skal lage en ny langtidsplan for Forsvaret, og jeg forventer at der skal også nye hærhelikopter inngå.

Men jeg registrerer at jeg i denne debatten ikke har hørt ett eneste faglig argument når det gjelder lokalisering av redningshelikoptrene i Troms. Det handler kun om næringspolitikk og arbeidsplasser. Det er fordi man rører i noen følelser mange har etter flyttingen av Bell-helikoptrene. Det skal ikke opposisjonen slippe unna med.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Representanten Cecilie Myrseth har hatt ordet to gonger tidlegare i debatten og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Cecilie Myrseth (A) []: At representanten Amundsen skal stå her og fortelle oss at han tar ansvar, men det gjør ingen andre, det forundrer meg på så mange punkt.

Arbeiderpartiet har vært med og tatt ansvar – ja. Det er sikkert ikke alt jeg har vært enig i heller, men det som står, er at man ikke skal flytte helikopter før man har nye kapasiteter på plass. Hva gjør man? Man flytter helikopter. Er det også å ta ansvar, sånn representanten Amundsen ser det?

Det er riktig at Arbeiderpartiet har pekt på løsninger for hvordan man nå raskt kan få på plass helikopterkapasiteten som man trenger, men det er dessverre ikke sånn at Arbeiderpartiet sitter i regjering, og det er ikke sånn at Arbeiderpartiet har tenkt å kjøpe helikopter til seg selv. Man har kommet med forslag til hvordan man skal få nasjonale forsvarshelikopter.

Så et siste spørsmål: Betyr ikke det et fylkesting sier, noe? Det er jo ikke sånn at fylkesting bare stikker en finger opp i været og sier at sånn burde det være. Man er også der avhengig av høringer og faglige innspill før man gjør politiske vedtak.

Presidenten: Representanten Hårek Elvenes har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Hårek Elvenes (H) []: Det framgår som mer og mer tydelig at i representanten Borchs militære univers er spesialstyrkene en ukjent og uinteressant størrelse. Spesialstyrkene er faktisk en del av det norske Forsvaret, og disse helikoptrene er ikke frarøvet Hæren. Helikoptrene kan bidra til Hæren, bl.a. under øvelser og hvis situasjonen skulle kreve det. Man må heller ikke overdrive disse helikoptrenes evne til å kunne betjene Hæren. Dette er ikke et kamphelikopter, det er et enkelt, gammelt helikopter som har klare begrensninger.

Det er heller ikke riktig, som representanten sier, at Nord-Norge blir ranet for helikopter. Det skal være tre helikopter igjen, og det er inngått avtaler med sivile helikopterleverandører som kan stille med sivile helikopter og støtte Hæren ved behov.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7

Votering, se tirsdag 17. desember