Stortinget - Møte mandag den 16. desember 2019

Dato: 16.12.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 110 S (2019–2020), jf. Dokument 8:170 S (2018–2019))

Innhold

Sak nr. 5 [12:48:21]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Mona Fagerås, Lars Haltbrekken og Solfrid Lerbrekk om en bærekraftig læreplan for klima og grønn omstilling (Innst. 110 S (2019–2020), jf. Dokument 8:170 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Martin Henriksen (A) []: (ordfører for saken): Saken gjelder representantforslaget Dokument 8:170 S for 2018–2019, om en bærekraftig læreplan for klima og grønn omstilling.

Hele komiteen understreker at viktige mål med fagfornyelsen var å redusere omfanget av skolens læreplaner, gi rom for mer dybdelæring og mulighet til å prioritere det viktigste i fagene. Komiteen står samlet om det og viser videre til at bærekraftig utvikling som ett av tre tverrfaglige tema i de nye læreplanene er et signal om at skolen har en sentral rolle i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn. En samlet komité mener også det er viktig at elevene får kjennskap til det organiserte arbeidslivet gjennom opplæringen i skolen. Utover det er det en del delte meninger mellom posisjon og opposisjon i saken.

Arbeiderpartiet er enig i at læreplanene blir slankere med færre kompetansemål. Det er positivt. Men to tema er så overordnede og sentrale at de burde vært gitt mer plass i læreplanene – bærekraft og arbeidsliv. Det finnes kanskje en viss symbolikk i at denne saken behandles dagen etter at FNs klimatoppmøte i Madrid endte i skuffelse og utsettelser. Det er alvorlig fordi vi bare har noen år igjen for å få snudd utviklingen. Skal klimaendringene stoppes, krever det en helt ekstraordinær innsats i hele samfunnet – fra industri til skole. Vi skal utvikle ny teknologi, vi skal ha en rettferdig overgang fra fossil til fornybar, vi skal skape nye jobber av å redde klimaet, vi skal legge om samfunnet. Da er det helt avgjørende at unge får kunnskap om klimaet, men også verktøy til å handle. Det må skje i skolen.

Dessverre er det globale perspektivet altfor fraværende i de nye læreplanene, og bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema har etter vår mening mistet sin tyngde. Temaet er tatt inn i norsk, men ikke i basisfagene matematikk og engelsk. Det er fag som ikke bare utgjør en stor del av timetallet i skolen, men som også er veldig godt egnet til å ta opp klima og bærekraft. Det er oppmuntrende å se at lærernes største fagforening, Utdanningsforbundet, har tatt klimasaken og vil jobbe aktivt for å bygge kunnskap og sette lærernes rolle helt sentralt i klimaarbeidet. Derfor er konklusjonen etter vår mening at de nye læreplanene er i utakt med hva samfunnet trenger, lærernes initiativ og elevenes engasjement, som vi har sett tydelig i klimastreiker over hele landet det siste året.

Kjernen i den norske samfunnsmodellen ligger i arbeidslivet. Likevel er arbeidsliv som tema ikke tatt inn i noen av kompetansemålene i faget samfunnsfag på noen trinn i grunnskolen. Regjeringa burde lyttet nøyere til LO og NHO – partene i arbeidslivet – som har vært krystallklare på at dette burde blitt rettet opp i sånn at elever får kunnskap. Det handler om relevans, og det handler om å bevare og styrke den modellen som har tjent oss så godt i så mange år.

Jeg tar opp forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.

Presidenten: Representanten Martin Henriksen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Kent Gudmundsen (H) []: Det er bare noen uker siden over 40 nye læreplaner for grunnskolen og videregående skole ble fastsatt. Fagfornyelsen – eller Kunnskapsløftet 2.0, som jeg liker å kalle det – svarer på behovene ute i skolen. Da Kunnskapsløftet kom i 2006, var det på det tidspunktet en viktig og riktig reform. Kunnskapsløftet økte trykket på de grunnleggende ferdighetene, og det ble innført læreplaner som la vekt på hva elevene skulle lære, og ikke hva de skulle gjøre. Dette blir videreført i fagfornyelsen samtidig som man imøtekommer behovene for å få bedre sammenheng i og mellom fagene, men ikke minst er endringen fra i dag at læreplanene gjøres mindre omfangsrike. Fagfornyelsen slanker læreplanene og lager mer overordnede kompetansemål. Det handler om å lage læreplaner som er gode arbeidsdokumenter, samtidig som en gir lærerprofesjonen den tilliten og det rommet man trenger for å skape god undervisning og progresjon – ikke bare i det enkelte fag, men også for den enkelte elev.

Ser man på dagens representantforslag, merknadene og hører på saksordførerens innlegg, er det grunn til å spørre seg hva opposisjonen egentlig legger i ordet «tillit», som man har snakket mye om, og hva man mener med slankere læreplaner. Det er i alle fall ingen tvil om at det er enklere å foreslå flere kompetansemål inn enn å gjøre kompetansemålene overordnet og ha tillit til lærerprofesjonen. Ja, man legger til og med inn en ny tematikk som ikke engang var berørt i representantforslaget opprinnelig.

De nye læreplanene gir skolen et verdiløft. De legger til rette for at elevene skal lære mer og bedre. Innholdet i skolen fornyes for å ruste elevene for en best mulig framtid. Sammenhengen i læreplanverket blir bedre, og læreplanene blir endret i både form og innhold. Flere fag blir mer praktiske og utforskende, og det blir mer læring gjennom lek for de yngste ungene våre. Kritisk tenkning og kildekritikk blir også en sentral del av flere fag, og det skal bli mer tid til faglig fordypning. Regjeringen har også lyttet til høringsrundene ved å ta inn flere fag i de tverrfaglige temaene. For eksempel er bærekraftig utvikling lagt inn i norskfaget og demokrati og medborgerskap lagt inn i matematikk.

Arbeidet med fagfornyelsen har vært en god prosess. Den har vært åpen og involverende. Det har kommet inn over 20 000 innspill til de nye læreplanene som har gitt både endringer og gode justeringer til det beste for sluttresultatet. I lys av dette er dagens representantforslag å slå inn åpne dører, nå som bl.a. fokus på bærekraftig utvikling er sterkere vektlagt, men ikke minst ved at man har fått den gode balansen mellom overordnede kompetansemål og en forenkling av læreplanverket og ikke minst en tillit til lærerprofesjonen, sånn at vi kan skape best mulig undervisning for ungene våre.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Fagfornyelsen med nye læreplaner i skolen betyr store endringer av skolen slik vi kjenner den i dag. Skoler, lærere og elever går en ny og spennende tid i møte. Mange er allerede godt i gang med å innarbeide tverrfaglige temaer og nye arbeidsmåter i undervisningen. Samtidig skal vi ikke glemme hvor enormt mye arbeid som gjenstår. De endelige kompetansemålene er fortsatt ferske, og noen av Kunnskapsdepartementets konklusjoner er vi uenig i, derav forslaget vi har til behandling i dag.

Senterpartiet vil overordnet påpeke at fornying av læreplanene skulle være faglig fundert og basert på evaluering av sist læreplanene ble endret. Ludvigsen-utvalget mente læreplanene måtte slankes, og at det måtte legges til rette for mer dybdelæring i skolen, der fire kompetanseområder skulle ligge til grunn for framtidig fornyelse av fagene i skolen.

Langt på vei er dette ivaretatt, men vi reagerer på noen grep Kunnskapsdepartementet gjorde i innspurten. Stortinget ba regjeringen i samarbeid med lærer- og skolelederorganisasjoner vurdere hva sektoren trengte i det lokale arbeidet med læreplaner, og sikre at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens brede samfunnsmandat. Dette må ikke bli slått i hjel av for lite tid til å jobbe med nye læreplaner lokalt. Det må heller ikke bli slått i hjel av andre ambisjoner om tidlig innsats eller oppstramming av opplæringsloven framover. Faglige vurderinger og lærernes praksis må veie tyngst.

Senterpartiet mener det er synd at Kunnskapsdepartementet tok det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling ut av relevante fag. Faggruppen ønsket seg det annerledes og hadde utarbeidet mål og gjort grundige vurderinger av hvordan dette skulle bli løst. Dette foreslår vi å gjøre om på i dag. I tillegg vil vi påpeke at et velorganisert arbeidsliv er noe læreplanene bør bidra til å hegne om.

Utover dette mener vi det er viktig å gå gjennom kvalitetsvurderingssystemet, dvs. vurderingen som blir gjort i lys av målene som skal bli oppnådd. Regjeringen tar ut karakterer i sidemål uten politisk debatt og vurdering av helheten, noe vi mener er synd. Vi ønsker oss en gjennomgang av vurdering for læring. Lærerne bruker mye tid på vurdering, og dette må henge sammen med læreplanene for øvrig.

Mona Fagerås (SV) []: De nye læreplanene tar Skole-Norge på riktig kurs. Det skal bli mer praktisk og utforskende læring. Det skal bli mer dybdelæring, og endelig ser også Høyre verdien av leken i skolen.

De nye læreplanene hviler tungt på anbefalingene til Ludvigsen-utvalget om framtidens behov i norsk skole og utdanning. Utvalget ble satt ned av Kristin Halvorsen, og utvalgets arbeid viste behovet for endringer i synet på kunnskap og på innholdet i norsk skole. Utvalget gjorde det klart at skolen må jobbe mer tverrfaglig, og konkluderte med det norske lærere har sagt i en årrekke, at elevene må få tid til mer dybdelæring framfor å drille overfladisk kunnskap. Og vi må ha et bredt kunnskaps- og kompetansebegrep i skolen. Alt dette finner vi igjen i de nye læreplanene, og det er bra.

Et av temaene som norske elever skal jobbe mye med i årene som kommer, er bærekraftig utvikling, både tverrfaglig og i det enkelte fag. Klimakrisen vi står overfor, er en formidabel trussel, og vårt eksistensgrunnlag er truet. Skolen spiller en avgjørende rolle i denne krisesituasjonen, som berører oss alle, og det er vår plikt som politikere å respondere på den største trusselen menneskene har stått overfor, slik at lærerne i skolen får mulighet til å gjøre det samme.

Derfor er det sterkt kritikkverdig at regjeringen har utelatt bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i matematikk og engelsk, og at dette temaet heller ikke speiles i forslaget til nye kompetansemål – ikke minst i engelsk, som er spesielt godt egnet til drøfting av vår tids viktigste utfordringer. Engelsk og matematikk utgjør dessuten en stor del av timetallet i skolen og vil derfor stå sentralt i det tverrfaglige arbeidet i skolen.

I 2019 vedtok Utdanningsforbundet at de skal trappe opp arbeidet med klima og bærekraft. For hvem er det som møter barn og ungdom som har vært på klimastreik? Hvem er det som skal utdanne barn, elever og studenter på en måte som fremmer bærekraftig utvikling, og hvem er det som hver eneste dag må forholde seg til ungdommens frustrasjon over foreldregenerasjonens manglende handlekraft? Skolen har en åpenbar rolle i forbindelse med klimaendringene, derfor må læreplanene speile det de klimastreikende elevene og lærerne selv har innsett, nemlig at klima ikke lenger skal være et separat politikkområde, men at dette må ses i sammenheng.

Guri Melby (V) []: Global oppvarming og klimaendringer som kan få katastrofale følger for mennesker, dyr og planter, skjer. Vår tids største globale utfordring er på dagsordenen, og det er naturlig også å ha den på læreplanen.

Klimautfordringen og tapet av naturmangfold er en trussel mot hele vår eksistens. Derfor er også klima og miljø Venstres viktigste sak – vi må sikre framtidige generasjoner den samme friheten vi selv har, gjennom å ta vare på miljøet. Da må vi tenke grønt i alt vi gjør. Miljøhensyn må være førende overalt. Vi som politikere må gjøre store, strukturelle endringer som fremmer den grønne omstillingen vi skal igjennom, og samtidig må vi gjøre det enklere og billigere å leve miljøvennlig som privatperson, slik at hver enkelt av oss kan bidra. Klima og grønn omstilling er ikke tema som tilhører enkeltfag eller enkeltemner. At bærekraftig utvikling er ett av tre fagovergripende tema i de nye læreplanene, er dermed både viktig og betimelig.

Heldigvis har klimadebatten i Norge nå kommet dit at det er et lite mindretall som ikke tror på klimaendringene, men fremdeles er det et stort behov for kunnskap både om hvor omfattende klimaendringene er, hva konsekvensene av vår aktivitet potensielt kan bli, og ikke minst om hvordan vi kan leve vårt liv på en mer bærekraftig måte. Senest for en uke siden fikk jeg presentert en undersøkelse hos CICERO som viser at selv om det store flertallet anerkjenner at klimaendringene er menneskeskapt, er det fortsatt et mindretall som er villig til å gjøre store endringer i måten de lever livet sitt på – som å spise mindre kjøtt, reise mer miljøvennlig i hverdagen eller fly mindre. Heldigvis er de unge mer innstilt på dette enn den eldre delen av befolkningen – det lover godt for framtiden.

Forslagsstillerne har framhevet tre fag de mener det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling bør inngå i – norsk, engelsk og matematikk. Jeg er helt enig i at det var viktig å få det inn i minst ett av fagene med høyest timetall som elevene skal ha hele skoleløpet. Det er også et tydelig innspill Venstre ga i prosessen med fagfornyelsen. Derfor ble jeg veldig glad for å se at bærekraftig utvikling ble tatt inn igjen i norskfaget etter å ha vært ute i siste høringsutkast, da de oppdaterte læreplanene ble lansert for en måned siden.

Det var en viktig seier. Så vet vi at elevene også skal møte temaet i samfunnsfag, geografi, naturfag, historie, kroppsøving, kunst og håndverk, mat og helse og KRLE. Dette vil gjøre skolen gjennomgående grønnere og gi elevene viktig dybdekunnskap om et tema som vil påvirke deres livsstil, samfunn og arbeidsliv framover.

Klimakrisen er ikke skapt av barna våre, men det er de som må løse den. Det er urettferdig, og det minste vi kan gjøre, er å ruste dem så godt som mulig for oppdraget.

Dette året har vist at barn og unge ikke er de som aller mest trenger å bli fortalt at vi må endre måten vi lever og behandler naturen på. Det er det de som forteller oss. Ungdommen har innsett at det er deres framtid og frihet som står på spill. Den enorme mobiliseringen til klimastreikene er et tydelig bevis på det.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Fagfornyelsen, som nå er klar til å bli tatt i bruk fra neste skoleår, har fått en form og et innhold som gir en tydeligere innretning, mindre detaljstyring og færre kompetansemål. Samtidig utfordrer den enda mer lærerens utøvelse av profesjonalitet og skjønn enn den forrige. Det er bra. Det er faktisk inspirerende å høre hvordan mange lærere jeg snakker med, ser fram til å få lov til å starte med en ny læreplan, som kan gi mer rom for dybdelæring og metodisk frihet. Slik har det ikke alltid vært.

Bærekraftig utvikling er ett av flere tverrfaglige temaer som går igjen som en rød tråd i planen. Temaet skal legge til rette for at elevene kan forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, og gi hjelp til hvordan de kan håndteres. Det handler om å verne livet på jorda, ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov. En bærekraftig utvikling må bygge på en forståelse av sammenhengen mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold og få fram hvordan menneskehetens levesett og ressursbruk har synlige konsekvenser, lokalt, regionalt og globalt.

Dette er en oppfølging av Stortingets behandling av Meld. St. 28 for 2015–2016 Fag – Fordypning – Forståelse, som la grunnlaget for den nye læreplanen. Det skal ikke herske noen tvil om at sentrale og lokale myndigheter har et overordnet ansvar for å sikre at tematikken skal gis et konkret og engasjerende innhold i skolen.

Den nye læreplanens vektlegging av bærekraftig utvikling gjør dette til et viktig tema også i lærerutdanningen. Det blir da spesielt vesentlig å få fram og synliggjøre tverrfagligheten, med andre ord hvordan tematikken kan vises fram både faglig og metodisk i de mange fagene lærerstudenten har på sin timeplan. Mest av alt handler det om at lærerutdanningen kan gi lærerstudentene de beste forutsetninger for å undervise på en faglig og metodisk god måte.

Jeg er også kjent med lærebøkenes styringsfunksjon. Selv om en ikke i samme grad som før forholder seg til kun én lærebok, men har bred tilgang på mange ulike læremidler, må også disse vise faglig styrke og kreativitet gjennom å få fram på hvilke måter temaet bærekraftig utvikling kan presenteres for elevene på en engasjerende måte. For å kunne lykkes med å gi elevene kunnskap om og holdninger til emnet er vi helt avhengige av at også læremidlene kan følge opp de gode intensjonene i læreplanen.

Til slutt vil jeg på vegne av Kristelig Folkeparti gi min tilslutning til viktigheten av at elevene får kunnskap om og kjennskap til det velorganiserte arbeidslivet, der trepartsmodellen er bærebjelken.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Klima- og miljøproblemene er blant vår tids største utfordringer. Derfor har vi prioritert bærekraftig utvikling som ett av tre tverrfaglige temaer i det nye læreplanverket.

Et viktig mål for fagfornyelsen var at læreplanene skulle bli mindre omfangsrike. Elevene skal få bedre mulighet til faglig fordypning, og da må vi prioritere det viktigste innholdet i fagene. Denne prioriteringen er gjort gjennom en åpen og involverende prosess der alle har kunnet komme med innspill underveis. Samtidig er det en krevende avveining mellom målet om å redusere omfang og samtidig prioritere det viktigste innholdet.

I den siste høringen ville mange legge de tverrfaglige temaene inn i flere fag. Derfor valgte jeg å ta temaene inn i de fagene Utdanningsdirektoratet anbefalte etter en faglig vurdering. De tverrfaglige temaene ble lagt inn i læreplanene på en slik måte at de ikke utvider omfanget, men er en sentral del av kompetansen i fagene.

Bærekraftig utvikling ble tatt inn i norskfaget og ligger nå inne i de fleste fag. Utdanningsdirektoratet anbefalte å ikke ta bærekraftig utvikling inn i læreplanene for engelsk og matematikk. Den faglige vurderingen var at demokrati og medborgerskap gir en bredere tilnærming til koblingen mellom statistikk og samfunnsspørsmål enn bærekraftig utvikling. Engelsk er et relativt lite fag, og i høringen var det en tydelig tilbakemelding om at faget er omfangsrikt. Den faglige vurderingen var at bærekraftig utvikling ville medført en utvidelse av faget, og ble derfor ikke anbefalt. I stedet ble folkehelse og livsmestring lagt inn i læreplanen for engelsk, siden det ble vurdert som en sentral del av faget.

Jeg mener at læreplanverket nå legger svært godt til rette for at elevene skal utvikle kompetanse om klima- og miljøproblemer.

Når det gjelder kunnskap om det organiserte arbeidslivet, er det ivaretatt bl.a. i samfunnskunnskap. Der står det at elevene skal utforske og beskrive hvordan organiseringen av samfunnet og arbeidslivet i Norge har endret seg, og de skal drøfte hvordan den nordiske modellen møter utfordringer som enkeltpersoner og samfunnet står overfor.

De nye læreplanene har fått en svært god mottakelse, og jeg vet at mange skoler er godt i gang med å forberede seg til å ta læreplanene i bruk høsten 2020. Utdanningsdirektoratet lager nå ressurser og kompetansepakker som skal støtte skolene i dette arbeidet, og jeg ser frem til å følge med på hvordan de nye læreplanene vil fungere i klasserommet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Martin Henriksen (A) []: Det store bildet er at klimaendringene kommer til å påvirke absolutt alle samfunnsområder, alt vi skal foreta oss i årene framover. Temaet er så alvorlig og krever så omfattende handling at læreplanene som er fastsatt av Kunnskapsdepartementet, etter vår mening ikke møter den store utfordringen. Representanten Gudmundsen fra Høyre snakket om tillit til lærerprofesjonen. Man kunne nesten få inntrykk av at det at opposisjonen her på Stortinget har foreslått at bærekraftig utvikling og arbeidsliv burde fått mer vekt i læreplanene, er en slags mistillit til lærerne i skolen. Vi har alle lest det Utdanningsforbundet har sagt om klima, og vi har lest at læreplangruppen foreslo at bærekraftig utvikling skulle innlemmes i engelsk og matematikk.

Mener også statsråden at dersom man hadde lagt mer vekt på bærekraft i læreplanen, hadde det vært å utvise mistillit til lærerne?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Selvsagt ikke, og det er det heller ingen som har sagt eller ment. La meg bare understreke at bærekraftig utvikling, i tillegg til klimautfordringene, omfatter både den økonomiske og sosiale bærekraften. Det er også en viktig del av bærekraftbegrepet.

Bærekraftig utvikling har aldri vært foreslått som en del av matematikkfaget. Når det gjelder engelskfaget, er både vår vurdering og den faglige vurderingen at det allerede er et fag som har svært mange temaer, og at det å innlemme bærekraft ville innebære en utvidelse av faget. Så der har jeg valgt å følge de rådene som vi har fått fra Utdanningsdirektoratet. Vi har sagt ja til at bærekraft skal være en del av norskfaget, men vi har valgt å følge Utdanningsdirektoratet og ikke tatt det inn i engelsk eller matematikk.

Martin Henriksen (A) []: Jeg takker for svaret. Det andre spørsmålet mitt går på partene i arbeidslivet, de som organiserer det arbeidslivet som elevene skal ut i etter utdanningen. Denne regjeringa har ikke alltid lyttet til partene. Man har satt ned en lang rekke utvalg, bl.a. ekspertutvalg, uten at partene eller lærerne er representert. De har også gitt innspill til læreplanene som de mener ikke har blitt lyttet til. Ett av dem – det ene innspillet vi har valgt å trekke fram i behandlingen av dette representantforslaget – handler om kunnskapen om den norske modellen og det organiserte arbeidslivet. Der har LO og NHO, bl.a., gitt veldig tydelige tilbakemeldinger om at det burde ha blitt oppjustert til å bli f.eks. et konkret kompetansemål.

Spørsmålet til statsråden er: På hvilken måte mener han at de meningene partene har hatt om læreplanene, har blitt ivaretatt i denne prosessen?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Vi har hatt et svært godt samarbeid med partene i skolesektoren gjennom hele arbeidet med fagfornyelsen. Jeg har selv ledet et råd der partene har vært godt representert. Tilbakemeldingen fra Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og de andre partene er at de er svært godt fornøyd med det samarbeidet vi har hatt om fagfornyelsen.

Det har kommet ønsker om at det organiserte arbeidslivet skal være tydeligere med i kompetansemålene, og derfor tok vi det inn. I samfunnskunnskap Vg1 står det at eleven skal kunne

«utforske og beskrive korleis organiseringa av samfunnet og arbeidslivet i Noreg har endra seg, og drøfte korleis den nordiske samfunnsmodellen møter utfordringar enkeltpersonar og samfunnet står overfor».

Så dette er ivaretatt også i kompetansemålene. Jeg antar at de meldingene som representanten viser til, kom før departementet og jeg tok en endelig beslutning.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Det er trivelig å høre statsråden tale nynorsk.

Tverrfaglige temaer er spennende. Lærerne har allerede samarbeidet på tvers av fag og temaer om undervisning over lang tid, og det er bra at læreplanene nå tar inn over seg dette. Statsråden peker på vanskelige avveininger mellom å legge til og trekke fra. Bærekraftig utvikling er altomfattende, og faggruppene foreslo jo nettopp at dette burde være med i flere fag enn det Kunnskapsdepartementet nå ender opp med å gå inn for.

Jeg lurer rett og slett på hvilke innspill Kunnskapsdepartementet har fått, og hvilke faglige vurderinger Utdanningsdirektoratet gjør. Faggruppene har jobbet med dette over lang tid og fått tusenvis av innspill. Hva gjør at departementet og Utdanningsdirektoratet tilrår annerledes enn det faggruppene mener?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Som representanten var inne på, har det vært en svært omfattende prosess. Jeg tror dette er en historisk åpen og involverende prosess med de nye læreplanene – med faggrupper, med flere spørringer og høringer, og vi har fått over 20 000 innspill totalt sett. Da er det til syvende og sist Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet som må foreta den helhetlige vurderingen, der kanskje ønsket fra én faggruppe kan være noe annet enn helheten i forslaget. Blant annet har Utdanningsdirektoratet brukt mye tid på å lese læreplanene på tvers, sørge for at det er god progresjon i faget, men også god progresjon mellom fagene. Det er særlig viktig. Når målet også er å slanke læreplanene, må den avveiningen foretas, og den faglige vurderingen til Utdanningsdirektoratet er de anbefalingene jeg har fulgt når det gjelder de tverrfaglige temaene – hvilke fag de skal være inne i.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg var så heldig å få være på Utdanningsforbundets landsmøte nå i høst. Det var et stort øyeblikk da lederen, Steffen Handal, så tydelig uttrykte at norske lærere skal trappe opp arbeidet med klima og bærekraft. Jeg tror at jeg og ministeren er enig i at skolen har en åpenbar rolle i forbindelse med klimaendringene.

Mener ministeren at læreplanene speiler klimakrisen godt nok? Når han henviser til direktoratet, som ikke mente det var naturlig at bærekraftig utvikling var en del av det tverrfaglige temaet i matte og engelsk, lurer jeg på: Hva tror du bakgrunnen er for at de ikke mente dette? Jeg tenker du kanskje må vite det siden du lener seg på direktoratet i denne saken.

Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal gå via presidenten.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Når det gjelder matematikk, har bærekraftig utvikling aldri vært foreslått som en del av matematikkfaget fra 1. til 10. klasse. Når det gjelder bærekraft, er det som jeg har vært inne på: Det er en læreplan der tilbakemeldingene i høringene var at dette var en svært omfangsrik læreplan, og at bærekraftig utvikling ville innebære at man utvidet faget ytterligere. Derfor valgte man ikke å ta det inn der.

La meg understreke at bærekraftig utvikling, klimautfordringene og den sosiale og økonomiske bærekraften ikke bare handler om det tverrfaglige temaet. Det handler om alle kompetansemålene som ligger i mange fag, som også kan ses uavhengig. Man må være god i naturfag – et av kompetansemålene der er å drøfte hvordan energiproduksjon og energibruk kan påvirke miljøet lokalt og globalt – det er viktig. Det er viktig å være god i matematikk, det er viktig å kunne både norsk og engelsk for å kunne delta i samfunnsdebatten, og det er ikke minst viktig å ha god kritisk dømmekraft.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg mener jo at dette henger sammen, og at det i matematikk også ville vært naturlig å ta opp f.eks. forurensning og statistikk over tid.

Jeg har et annet spørsmål: I tiden framover skal kommuner, skoler og lærere gjøre et stort arbeid i å konkretisere hvordan disse planene skal utformes i praksis. Det vil være avgjørende for om skolene er i stand til å implementere disse målene for læreplanene på en god måte. Da må de ha tid og ressurser til dette. Mener ministeren at lærerne får god nok tid, og stiller ministeren opp med tanke på hvordan de samtidig som de i dag skal undervise etter de gamle planene, skal ha tid til allerede neste høst å få satt i gang de nye læreplanene?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg har i flere sammenhenger vært svært tydelig på min forventning til skoleeiere og til skoleledere, at man legger til rette for at lærerne, sammen med skolelederne, får brukt tid til å forberede seg til de nye læreplanene skal tas i bruk. Jeg både forventer at det skjer, og har stor tro på at det skjer. Når jeg sier det, er det fordi jeg opplever at ikke bare lærerne, men også skoleeierne gleder seg til å ta de nye læreplanene i bruk. Mange opplever at de allerede har et eierskap til læreplanene, og det at de allerede har et eierskap til læreplanene, betyr at lærerne kommer til å jobbe mye med læreplanene i forkant. Jeg forventer også at skoleeierne legger til rette for det, og at Utdanningsdirektoratet legger til rette med gode opplæringsressurser og tilrettelegging for de nye læreplanene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Carl I. Hagen (FrP) []: Det har vært mye snakk om både fag og klima og forskjellige ting som her hører sammen. Jeg har lyst til å si at det er veldig viktig også å ha klart for seg at det er ikke alltid det man hevder er fag, er fag. Veldig ofte er det faktisk rent politiske meninger som blandes sammen med fag.

Jeg er positiv til at man også i skolen lærer om klima. Da er det, synes jeg, viktig at man får frem en del faktiske opplysninger også i den norske skolen, for i den grad noen hevder at vi står overfor en klimakrise, er det mange som hevder at det gjør vi ikke. Det er veldig mange vitenskapsfolk som sier at klimaet har endret seg i årtusener og millioner av år tidligere. Det har vært varmere perioder og kaldere perioder. Vi har hatt istid, og rundt årtusenskiftet, da vi hadde vikingtiden, var det tre grader varmere i Norge og mye varmere enn det er i dag f.eks. på Grønland. Den gang var det, som jeg pleier å si, ikke så mange som kjørte dieselbiler som det er i dag.

At det er forskjellige oppfatninger, synes jeg også hører hjemme i skolen, at man lærer elevene å ha et kritisk syn på det som hevdes, særlig når det gjelder naturvitenskapelige forhold der det ikke foreligger noen – la oss si – forsøk som beviser at teoriene er riktige. Det er ingen forsøk og ingenting som beviser denne påstanden om at utslipp av den livgivende gassen CO2 har noen innvirkning på klimaet.

Det som i hvert fall må være med i norsk skole, er at utslipp av CO2 fra Norge er 0,1 pst. av utslippene i den totale verden. Når man snakker om klima, er jo det i en global, ikke lokal, sammenheng. Av det som hevdes å være klimagassutslipp, står Norge for 0,1 pst., Kina for 27 pst. og Amerika for vel 15 pst. Da må man lære hvor liten betydning – dvs. ingen betydning – hva vi alene gjør i Norge, har for klimaet. At man må være med på noe sammen med andre, er en helt annen problemstilling, men våre utslipp har altså ingen betydning.

Samtidig bør man også opplyse om at CO2 i atmosfæren er kun 0,041 pst., og av de 0,041 pst. er den menneskeskapte andelen – der er det litt variasjon – mellom 3 og 5 pst. Dette er faktaopplysninger som alle faktisk er enige om på begge sider av denne diskusjonen, og da håper jeg at disse faktaopplysningene også er med i det som nå er inne i skolens læreplaner.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se tirsdag 17. desember