Stortinget - Møte tirsdag den 2. februar 2021

Dato: 02.02.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 187 S (2020–2021), jf. Dokument 8:152 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [13:18:07]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nils Kristen Sandtrøen, Else-May Norderhus, Terje Aasland, Tone Merete Sønsterud, Karin Andersen, Lars Haltbrekken og Arne Nævra om opprydding av gruveforurensing i Folldal (Innst. 187 S (2020–2021), jf. Dokument 8:152 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:

3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

André N. Skjelstad (V) [] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg først takke komiteen for arbeidet i saken om opprydding etter Folldal gruver. Selv om vi har våre uenigheter, har vi til felles at vi er utålmodige etter å få løst situasjonen knyttet til forurensning fra gruvedriften. Alle vil stoppe forurensning av tonnevis av metaller til elva Folla raskest mulig. At et samlet storting ønsker en raskest mulig løsning i denne saken, er både viktig og riktig og et signal til regjeringen om å prioritere denne saken.

I 245 år brakte gruvedriften i Folldal liv i bygda. Den ga mange muligheter til lønnet arbeid og den friheten det gir. Gruvedriften førte ikke bare med seg arbeidsplasser, det ble også bygd opp et samfunn rundt gruvedriften. Fra 1700-tallet og til driften ble lagt ned, var store deler av befolkningen engasjert i arbeidet med gruvedriften i kortere eller lengre perioder. Gruvedriften var med på å utvikle bygda og bygdene rundt. Bedriften ble lagt ned 1993. I dag er Folldal gruver en turistdestinasjon og et viktig kulturminne som vitner om den tiden da gruvene sysselsatte så mange som 550 personer på det meste.

Dessverre er Folldals stolte industrihistorie nå også en verkebyll for folk som bor i områdene rundt, og for naturen, som er sterkt preget av årevis med avrenning av kobber, sink, jern og sulfat. Metallutslippene er godt synlige langs den fisketomme elva Folla, og gruveområdene har det største gjenværende utslippet av tungmetaller i ferskvann i Norge.

Jeg mener det haster med å rydde opp. Det har tatt lang tid, og jeg bemerker at forslagsstillerne fra Arbeiderpartiet og SV samt Senterpartiet mener at regjeringen har vært for passiv i denne saken. Da er det greit å minne dem om at de satt med regjeringsmakt fra 2005, da det endelige vedtaket fra Miljøverndepartementet kom om at staten måtte rydde opp i forurensningsproblemet i Folldal. De satt i flertallsregjering i åtte år, til 2013, men løste altså heller ikke saken.

Direktoratet for mineralforvaltning har drevet kartlegging, prøvetaking og gjennomføring av utredninger siden 2006. Arbeidet er komplisert, og flere metoder for å rydde opp er blitt utelukket på veien. Resultatet av det omfattende arbeidet som er gjort i området over mange år, skulle leveres næringsministeren i løpet av 2020. Det gir håp om at vi snart får en løsning på forurensningen i Folldal. Det er også godt å vite at viktig kulturhistorie i Folldal, representert ved Folldal Verk og områdene rundt, skal fredes, og at arbeidet fra Riksantikvarens side er i gang. Disse prosessene må selvsagt også ses i sammenheng, og vi ser fram til en oppdatering av oppryddingsarbeidet som skal gjøres i revidert budsjett for 2021.

Folldal og de omliggende områdene fortjener en endelig løsning på denne saken, og vi skylder framtidige generasjoner å ta vare på naturen og kulturen i Folldal.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Takk til saksordføreren for en god redegjørelse.

Dette er en av de store miljøsakene på fastlandet i Norge, med det største gjenværende utslippet av tungmetaller til ferskvann. Vi har jo en god historikk i landet vårt når det gjelder å løse opp i konkrete miljøproblemer. Enten det er sure vassdrag eller industriutslipp i flere fjorder, er det faktisk mange miljøproblemer som i dag er løst. Det skal vi gjøre med dette problemet også – løse det sammen.

Forurensningen i Folldal har to særdeles viktige prinsipielle sider for Stortinget å være bevisst på. Den første er at i dette tilfellet er det ett departement, Klima- og miljødepartementet, som har pålagt Næringsdepartementet å rydde opp. En årsak til at folk i Folldal og lokalsamfunnet er så utålmodige og krever handling, er at når privatpersoner blir pålagt samme type oppgaver fra myndighetene, eller for så vidt lokale myndigheter, forventes det handling innen rimelig tid. Staten må selvfølgelig også ha samme retningslinjer for seg selv som man pålegger andre, både privatpersoner og lokalsamfunn.

Den andre prinsipielle siden som er viktig for Stortinget å tenke på i en større sammenheng og i tiden framover, er at vi på Stortinget også ønsker å bidra til å utnytte mineralressursene vi har i Norge, til ny næringsvirksomhet og verdiskaping. Men for at lokalsamfunnene skal være trygge på at de ikke tar på seg en stor framtidig risiko med forurensning, må staten være en pålitelig opprydder etter seg selv. Derfor handler dette konkret både om folldølenes syn på myndighetenes troverdighet og om myndighetenes troverdighet i framtidige gruvesaker.

Så er det, som saksordføreren sa, absolutt grunn til å erkjenne at her har både Stortinget over flere år og skiftende regjeringer hatt mulighet til å sette i gang arbeid tidligere. Derfor er det så bra at vi nå får løftet opp saken sammen. Her sitter næringsministeren med en veldig god mulighet, og på toppen av det hele er det jo en kollega fra samme parti som sitter i Klima- og miljødepartementet, så jeg håper at regjeringen prioriterer denne saken. Jeg forventer at vi får opp en sak enten før revidert nasjonalbudsjett eller som en del av revidert nasjonalbudsjett, med en plan for hvordan det skal løses, og hvordan arbeidet skal finansieres. Dette er forslaget fra rød-grønn side i dag, som Arbeiderpartiet er en del av, og som jeg herved tar opp.

Presidenten: Da har representanten Nils Kristen Sandtrøen tatt opp det forslaget han refererte til.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Dette er ei viktig sak lokalt, regionalt og nasjonalt, og det har teke for lang tid å rydda opp. Eg er òg litt uroleg for kva denne verneprosessen som er sett i gang, vil bety for framdrifta i oppryddinga. Her meiner eg det er viktig at ein klarer å køyra dei to prosessane sånn at dei jobbar saman, og utan at det fordyrar oppryddingsarbeidet.

Eg sa at det har teke for lang tid, og det er på grensa til litt søtt, denne nye vanen som no Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre har lagt seg til, at dei beklagar alle ting dei ikkje har gjort dei siste åtte åra, med å meina at regjeringa før burde ha gjort det. Det kan minna litt om den regla som er i visse eventyr: Ikkje peik på meg, peik på bror min, han er større. Peik på Stoltenberg II, dei var før meg i dette.

Samtidig går det fram av saka at ein har kartlagt forureiningskjeldene sidan 2006, så det har vore eit arbeid på gang. Eg trur det viktigaste no er at ein får ei erkjenning av at dette har teke for lang tid, og at no må ein koma vidare – at ein er meir oppteken av det enn av å skulda på andre, som ein meiner burde ha gjort jobben for 10 eller 15 år sidan.

Karin Andersen (SV) []: Denne saken har jeg vært engasjert i i mange år. Det er en av de alvorligste forurensningene vi har hatt. Det er altså en steindød elv, og den har vært det lenge. Det er store utslipp. Dette har vært prioritert ned over lang tid, og jeg har lurt veldig på hva det er som egentlig har skjedd i denne saken i den lange tida dette har pågått. Det er mange som har hatt ansvar opp gjennom tidene, og hvorfor dette har fått lov til å fortsette, har jeg lurt på veldig mange ganger.

Jeg tror kanskje at for en del av de andre elvene, eller de andre stedene som har opplevd forurensning, har man på en måte husket at det var liv i elva, at det var frisk natur. Men her er det så lenge siden at jeg tror også de som har jobbet med f.eks. jeger- og fiskerorganisasjoner eller naturvernorganisasjoner, nesten har gitt opp. Jeg er veldig glad for at lokalsamfunnet oppe i Folldalen ikke gir opp, for det er viktig å få orden på dette, og staten har ansvaret. Denne årelange pekeleken om hvem det er som skal gjøre det, har pågått ikke bare mellom storting og regjering, men også tydeligvis mellom departement, i regjeringen. Så det hadde vært veldig fint om næringsministeren nå kunne si noe om Næringsdepartementets ansvar i denne saken, for det er det som er ansvarlig departement for å rydde opp i denne forurensningen framover nå.

Så leser jeg av innstillingen at alle på en måte erkjenner alvoret i saken, alle erkjenner behovet for å få ryddet opp. Men det er også litt viktig at statsråden nå kan orientere Stortinget om framdriften på det arbeidet som pågår i regi av Direktoratet for mineralforvaltning og Riksantikvaren. For erfaringen opp gjennom alle disse rundene som har vært nå i så lang tid, er at man peker på en utredning her, og så peker man på en utredning der, og så ser man fram til det arbeidet, og når det arbeidet kommer, er det andre saker som på en måte har mer oppmerksomhet.

Jeg håper at statsråden nå kan gi oss en klar forsikring om at hun følger med på dette arbeidet, forhåpentligvis gi oss en status på hvor det arbeidet ligger, og et klart løfte om en prioritering av denne saken. For gruveforurensningen i Folldalen og i Folla har pågått så lenge nå, og det er et så fantastisk område, at det vil være en stor fordel ikke bare lokalt eller regionalt, men også nasjonalt at dette blir ryddet opp i.

Bjørnar Moxnes (R) []: Helt tilbake til 1988 la Statens forurensningstilsyn fram en handlingsplan for å redusere kobberavrenning fra de ti mest forurensede gruveområdene i landet vårt. Folldal Gruver var sammen med flere andre gamle sulfidmalmgruver blant disse gruvene. De dominerte norsk gruvedrift gjennom ca. 350 år, fra oppstarten av Kvikne kobberverk i 1630 til nedleggelsen av Folldal Gruver i 1993.

Området vi snakker om her, i Folldal sentrum, har Norges største gjenværende utslipp av tungmetaller i ferskvann. Årlig renner det rundt 15 tonn med kobber, 10 tonn med sink, 200 tonn med jern og 1 000 tonn med sulfat ut i elva Folla, som er Glommas tredje største bielv. Tilførslene fra Folla påvirker også Glomma i betydelig grad.

Den delen av området som bidrar med den største forurensningen, er altså hjemfallsområder til staten. Derfor ble pålegget om forurensningsbegrensende tiltak i 2003 gitt til staten, og fristen for gjennomføring av pålegget var i 2010, dvs. for over ti år siden.

I 2015 kom en rapport som foreslo tildekking av områdene som skaper mest avrenning. I 2018 varslet Riksantikvaren oppstart av en fredningsprosess for gruveområdet. Det har betydning for hvilke miljøtiltak som kan gjennomføres. Problemet er her at fjerning av masser og tildekking og vannfylling av gruver er lite aktuelt for gruven i Folldal sentrum. Det skyldes ikke bare kulturminneverdiene i det gamle gruveanlegget, men at store deler av Folldal sentrum er bygd på gruvemasser. Direktoratet for mineralforvaltnings siste alternativ med fjerning av masser i det mest forurensede området, tildekking og tilbakeføring av kulturlandskapet gir ikke noen endelig løsning på forurensningen.

I løpet av de 15 årene som er gått siden pålegget etter forurensningsloven ble gitt, har ikke arbeidet munnet ut i noen helhetlig plan for gjennomføring. Dagens tilstand i elva Folla er i strid med pålegget gitt etter forurensningsloven i 2005. Når private bedrifter gis lignende pålegg, forventes det at det gjennomføres opprydning, men her er det altså staten selv som er ansvarlig for opprydning, og da trengs det en langt sterkere både prioritering og også oppfølging av pålegget.

Det Rødt krever, er at staten tar ansvar for og nå får fortgang i opprydningen både i Folldal og i andre gruvesamfunn der avrenning utgjør et miljøproblem.

Statsråd Iselin Nybø []: Helt innledningsvis vil jeg understreke at det er behov for å gjennomføre tiltak i Folldal. Samtidig er det viktig å ta hensyn til andre relevante interesser og benytte seg av erfaringer fra andre, lignende prosesser. Det har vist seg å ta tid, men forhåpentligvis kommer det godt med i prosessen videre.

Den tidligere gruvevirksomheten i Folldal dekker store områder, og tiltak for å redusere forurensningen vil være komplekse. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard – DMF, som vi ofte kaller dem – har siden 2006 gjennomført kartlegging av forurensningskilder, utredninger og prøveprosjekter for å teste ut aktuelle miljøtiltak.

Opprydningsarbeidet har tatt tid, bl.a. som følge av at det har vist seg å være naturfaglig komplisert å løse forurensningsproblemet. Før det eventuelt iverksettes omfattende tiltak, har det vært viktig for DMF å høste erfaringer fra de omfattende miljøtiltakene som er gjennomført på Løkken Verk.

Riksantikvaren sendte, som flere har nevnt i debatten så langt, høsten 2018 et varsel om fredning av Folldal Verk. I Folldal pågår det derfor nå to parallelle prosesser, en fredningsprosess etter kulturminneloven og arbeidet med å følge opp pålegg om forurensningsbegrensende tiltak.

Miljøundersøkelser viser at det særlig er bergveltene i det øvre gruveområdet som er kjernen til forurensningen. Dette området er imidlertid også omfattet av Riksantikvarens varsel om fredning. Både kommunen og Riksantikvaren har signalisert behov for mer informasjon om hvilke konsekvenser en eventuell tildekning vil ha. DMF initierte derfor en mulighetsstudie i samarbeid med kommunale og statlige aktører, og generelt sett ser vi at de alternativene som gir best miljøeffekt, kan gå på bekostning av kulturminnene.

Gruveforurensning er generelt komplekse problemstillinger som krever skreddersydde løsninger med lokale tilpasninger. DMF vil nå i vår starte arbeidet med å lage en helhetlig tiltaksplan. Det er imidlertid ulike hensyn som må avveies mot hverandre i denne saken, og kostnadene ved gjennomføring av aktuelle tiltak er usikre. Det er med andre ord for tidlig å komme med en konklusjon i revidert nasjonalbudsjett 2021. På vegne av regjeringen stiller jeg meg slik sett bak det som er næringskomiteens tilråding.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Jeg synes det var litt ulik inngang i saksordførerens innlegg og i statsrådens. I innlegget til saksordføreren hørte jeg mer en lyst til å få gjennomført jobben, mens i statsrådens innlegg må jeg si at det var mer problematisering av at det kan bli vondt og vanskelig, så her må vi ha en liten oppklaring. Statsråden er nå negativ til at det kommer noe i RNB. Da må vi for det første få klart svar på, hvis det ikke skal komme i RNB: Når skal det komme da? Dette er som nevnt den største kilden til forurensning av tungmetaller på fastlandet i Norge, så det kunne jeg ønske å vite. Når er det statsråden ser for seg å gjøre noe konkret i saken?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg opplever ikke at det er noen ulikheter i den forstand at vi begge to ønsker å rydde opp i dette, men jeg er opptatt av å gi Stortinget et realistisk bilde av hva vi snakker om her. Som representanten selv var inne på i sitt innlegg, har dette tatt veldig lang tid. Det er ikke på grunn av manglende vilje. Det er på grunn av at det er en kompleks sak, og så er det to hensyn som til dels er motstridende. De miljøfaglig beste tiltakene, som så vidt jeg forstår er å dekke til disse bergveltene, er det som også kan gå på tvers av de kulturminnefaglige rådene. Derfor er dette noe vi må jobbe videre med, og de setter nå i gang arbeidet med denne tiltaksplanen. Men jeg kan ikke nå stå her på Stortingets talerstol og si når den blir ferdig, og da vil jeg heller ikke kaste blår i øynene på Stortinget.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Her har næringsministeren etter vårt skjønn en gylden mulighet, for jeg kan jo få lyst til å stille spørsmål om næringsministeren kan peke på et forurensingsproblem på fastlandet som per dags dato er større enn gruveforurensingen i Folldal. Ettersom statsråden representerer et parti som liker å framheve at man er opptatt av miljøet, mener jeg næringsministeren rett og slett har en meget god sak hvis hun hadde gått inn for handling. Mitt første spørsmål blir da om næringsministeren vet om noen større forurensningssaker på fastlandet i Norge, og for det andre om næringsministeren nå ser på sin rolle som å handle i løpet av den tiden som er til sommeren, eller å problematisere.

Statsråd Iselin Nybø []: Representanten tilpasser spørsmålet sitt på en veldig god måte, for som representanten vet, er den største oppryddingen etter gruvevirksomhet nå i gang i Svea – altså ikke på fastlandet, men på Svalbard. Det gjøres ulike ting også på fastlandet, men det er Svea som er den største oppryddingen vi har på gang akkurat nå. Det som er viktig å vite i denne saken, er at det er kompleksiteten som gjør at det tar tid. Det er ikke mangel på vilje eller penger som sådan som gjør at det tar tid. Det er to motstridende hensyn som står mot hverandre. Det er flere aktører som sånn sett må involveres. Der er progresjon i arbeidet, men jeg kan ikke stå her og si når det vil være ferdig, for det er noe jeg per nå ikke vet.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Jeg har den klare oppfatningen at Riksantikvaren er positiv til at det vil være helt mulig og realistisk å gjennomføre opprydding som vil få kontroll over utslippene. Det er nok riktig som statsråden sier, at det har vært oppfattet som en motsetning, men Riksantikvaren er tydelig på at det er gjennomførbart. Da er vi tilbake til pengespørsmålet, for her har statsråden, gjennom det som er skrevet i innstillingen, egentlig både en marsjordre og en kjempemulighet med Stortinget i ryggen. Da stusser jeg litt over at ikke statsråd Nybø vil være den ministeren som for ettertiden faktisk kan si at dette bidro jeg til å gjennomføre da jeg hadde ansvaret – det gikk riktignok over 30 år fra pålegget ble gitt i 1990, men statsråd Nybø fikk ordnet opp. Ville ikke det vært en bedre inngang enn å problematisere?

Statsråd Iselin Nybø []: Ja, jeg går ikke av veien for å framstille meg selv som bedre enn f.eks. andre næringsministere som Arbeiderpartiet har hatt, men jeg er mer opptatt av å få gjort noe enn hvordan jeg selv framstår. Jeg er glad for å høre at representanten har så god dialog med Riksantikvaren, at dette skal gå helt greit for seg. Jeg vet også at DMF har god dialog med Riksantikvaren og med kommunen som er planmyndighet, så her er det flere aktører som må finne løsninger sammen. Min opplevelse er i likhet med representantens at det er vilje til å prøve å få til dette, men det er komplekse problemstillinger – både å avgrense miljøproblemet samtidig som man ivaretar kulturminnene. Det jobbes godt, men jeg kan ikke nå si når de er ferdig med den jobben.

Karin Andersen (SV) []: I denne saken tror jeg det er helt nødvendig at statsråden engasjerer seg sjøl, har kontakt både med Riksantikvaren og med direktoratet, for hun sier det er ikke manglende vilje, men et eller annet sted må det jo sitte en propp i denne saken. Det er klart det er motstridende interesser, men det er ikke noen tvil om at denne forurensingen har vært nedprioritert, og at det må sitte et eller annet sted, også i de forvaltningssystemene som skal håndtere denne saken, kanskje fordi det er vanskelig, kanskje fordi det er dyrt. Men det er helt nødvendig.

Mitt første spørsmål er: Vil statsråden personlig engasjere seg i denne saken for å få løst den og få en framdrift som tilsier at man faktisk har satt i gang oppryddingen?

Statsråd Iselin Nybø []: Som flere har vært inne på, også representanten Andersen i sitt innlegg, har dette tatt tid. Det har skjedd mye i disse årene, men det føles som det har skjedd lite, fordi det har gått så lang tid. Jeg kan ikke svare nøyaktig på hva som har skjedd under alle andre statsråder før meg, men jeg kan si at i 2020, da jeg var næringsminister, kom den mulighetsstudien på plass som er jobbet fram sammen med Riksantikvaren og lokale myndigheter. Jeg kan si at DMF nå starter opp arbeidet med tiltaksplan, så at det er en progresjon, at det skjer noe i denne saken, det er jeg sikker på, men det er komplekse problemstillinger. Det å skulle stå på Stortingets talerstol og på en måte garantere at nå starter tildekkingen – det er det flere aktører som må være med på. Men at det skjer noe, at det er progresjon i saken, det er viktig for meg.

Karin Andersen (SV) []: Ja, det er mange som er involvert, og det er derfor jeg ber statsråden engasjere seg personlig i saken. Det andre er at når regjeringen nå sier at de ikke vil komme med en løsning i revidert, burde de i hvert fall melde tilbake til Stortinget i revidert om stoda i det faktiske arbeidet i saken. Det er viktig nå at hele Stortinget også føler seg forpliktet på å gjøre noe med den, og da er det viktig at vi får den informasjonen direkte.

Så har jeg et konkret spørsmål til slutt. Etter det jeg har fått opplyst fra Folldal, arbeider direktoratet nå kun med én metode, altså tildekking som eneste metode, for å stoppe forurensingen, sjøl om 50 pst. av avrenningen kommer fra gruvegangene. Medfører dette riktighet?

Statsråd Iselin Nybø []: Så vidt jeg har forstått, er det å tildekke disse veltene det som er det mest effektive tiltaket for å hindre miljøforurensingen, men det står jo litt i motstrid til verneinteressene, så hva som kommer til å stå i denne tiltaksplanen, vet jeg ikke ennå, for det arbeidet skal de starte opp med nå. Stortinget kan stille meg spørsmål om hvilke som helst saker til enhver tid, men Stortinget vedtar i dag ikke dette forslaget fra bl.a. representanten, og sånn sett vil jeg selvfølgelig selv vurdere når jeg finner det egnet å informere et helt storting. Men enhver representant er velkommen til å stille spørsmål hvis de ønsker jevnlige oppdateringer om hvordan arbeidet står.

Karin Andersen (SV) []: Ja, jeg er klar over at forslaget ikke blir vedtatt, men det er derfor jeg spør statsråden om det kan være aktuelt å vurdere å komme tilbake til Stortinget med en slik avmelding, nettopp for å vise at det er framdrift i saken, og som jeg sier, rett og slett for også å bidra til at saken er såpass aktuell for hele Stortinget at man er villig til å følge opp. Jeg er også ganske sikker på at dette kommer til å koste litt penger, som regjeringen vil trenge støtte for å få gjennomført. Men det er helt nødvendig, for dette er jo en forurensingssak som nesten har gått i glemmeboka, i hvert fall nasjonalt, sjøl om det er en kjempestor nasjonal sak.

Jeg har et spørsmål til det siste jeg spurte om – dette med at man nå sier at tildekking er den beste metoden. Hvis det er slik at 50 pst. av avrenningen kommer fra gruvegangene, kan jo ikke det være tilstrekkelig. Vil statsråden undersøke om det jobbes videre med flere tiltak?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg synes spørsmålet til representanten egentlig viser hvor kompleks denne saken er. Det er liksom ikke bare én ting, og så er vi ferdig med dette. Det er ulike utfordringer på den miljømessige siden, og det er ulike utfordringer knyttet til vern, så dette er en kompleks problemstilling, og det er det som gjør at det har tatt lang tid. Men jeg er ikke helt enig med representanten, som sier at denne saken har gått i glemmeboken. I hvert fall opplever ikke jeg det, som ansvarlig for Næringsdepartementet og med det også Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard. Jeg opplever at dette er en sak som ligger der framme, som det jobbes med, som man er bevisst på, og det mener jeg er viktig, for det er en stor utfordring. Jeg er enig med dem som har sagt at her må det flere på banen, dette tar såpass lang tid, her må det kanskje komme penger på plass på et tidspunkt. Det er riktignok opp til meg å vurdere når jeg synes det er naturlig å informere, men jeg skal vurdere når jeg synes det er naturlig å informere.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel