Stortinget - Møte tirsdag den 2. februar 2021 *

Dato: 02.02.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 185 S (2020–2021), jf. Meld. St. 27 (2019–2020))

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 5 [13:48:56]

Innstilling fra næringskomiteen om Daglegvare og konkurranse - kampen om kundane (Innst. 185 S (2020–2021), jf. Meld. St. 27 (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil den fordelte taletid i debatten bli begrenset til 1 time og 10 minutter, og presidenten vil ordne debatten slik:

Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Venstre 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Miljøpartiet De Grønne 5 minutter og Rødt 5 minutter.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter partienes hovedtalere og seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.

Videre vil de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, få en taletid på inntil 3 minutter.

Kårstein Eidem Løvaas (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil begynne med å takke komiteen. Vi har jobbet godt og lenge med denne saken, og det er en sak som har fått stor oppmerksomhet. Det er ikke så rart. Dagligvarebransjen er innenfor veldig mange områder vår aller viktigste bransje – fra fiskeren, bonden og råvareimportøren via næringsmiddelindustrien, distributører og til utallige handlere og kjøpmenn. Det er altså tusenvis av mennesker som har sitt virke og skaffer seg sitt daglige brød i denne verdikjeden. Noen skaffer seg gjerne litt mer brød i konkurransen enn andre, men så lenge en konkurranse er god, sunn og rettferdig, har vi ingen problemer med det.

Utfordringen er at i denne bransjen er ikke alltid konkurransen god nok. Over tid har makt blitt mer og mer konsentrert, det har blitt færre aktører, og det har også vært glidninger i bransjen som gjør at gårsdagens modeller ikke nødvendigvis passer til dagens virkelighet. Det er også en av de viktigste bransjene, fordi det handler om at din og min overlevelse er direkte knyttet til at det er mat på bordet, og din og min helse er avhengig av at det er kvalitetsprodukter vi kan sette frem på matbordet.

De aller fleste bransjer må forholde seg til et sett av reguleringer – så også dagligvarebransjen. Det kan være kvalitetskontroll, konkurranseettersyn, standarder, importregler, norsk landbrukspolitikk, handelslekkasje – det er mye å holde oversikt over. Det skal også være robuste varekjeder, noe vi ikke minst har sett betydningen av snart hele det siste året. Forsyningskjeden av dagligvarer er avgjørende for innbyggernes sikkerhet. Heldigvis har vi sett at denne delen av beredskapen er god, robust og velfungerende, også i en akutt krise.

Det har, naturlig nok, vært ulik virkelighetsbeskrivelse når vi nå har møtt ulike aktører i bransjen gjennom arbeidet med denne meldingen. Historiene har spriket, men én ting har de felles. Det er noe nær konsensus om at konkurransen ikke er god nok. Det er ikke bra verken for forbrukerne eller for dem av aktørene som ikke konkurrerer på like vilkår. Vi har en konkurranselov i Norge, og vi har også nå en lov om god handelsskikk. Disse to, sammen med klok og fast håndheving, er blant de viktigste verktøyene samfunnet har for å bedre konkurransen. Det er røster som hevder at det har vært gjort for lite eller vært for lite fokus på bransjen over tid, men det er iallfall et faktum at både politisk oppmerksomhet og tilsyn fra myndighetene har økt betraktelig i den senere tid, og det er bra. I dag kan vi si at du og jeg ikke får det utvalget vi bør, og vi betaler ikke den prisen vi skal.

Stortingsmeldingen om dagligvarebransjen inneholder gode beskrivelser og en rekke tiltak, og jeg er glad for at alle tiltakene får enstemmig oppslutning i komiteen. Videre har komiteen ytterligere skjerpet tonen på en del områder, og før vi går fra hverandre i dag, har vi vedtatt tiltak som vil bedre konkurransen til beste for forbrukeren, altså deg og meg. Jeg skal senere i debatten komme tilbake til noen av forslagene, og det er – litt avhengig av dagens debatt – mulig at flere av forslagene vil få enda bredere flertall enn innstillingen viser. Uansett tar jeg nå opp regjeringspartienes forslag, og så kommer vi tilbake til eventuelle stemmeforklaringer senere. Men det er et poeng for regjeringspartiene at dagens forslag som vedtas, tar utgangspunkt i at vi har en god lovgivning allerede, og at innskjerpinger og tiltak som nå gjøres, foretas innenfor gjeldende lovverk.

Dagligvarebransjen er kompleks. I merknadene beskriver komiteen godt både kulturen og kompleksiteten. Flere av tiltakene er bestillinger av eller varslede saker og utredninger, og nå når dette området har fått skjerpet oppmerksomhet, tror jeg også det er viktig å erkjenne at denne bransjen er i en så rask utvikling, at makt forskyves så fort, og at bransjeglidning, grensehandel, landbrukspolitikk, trender og uforutsette hendelser gjør at det trengs kontinuerlig politisk oppmerksomhet og godt tilsyn i årene fremover. Det som er åpenbart i dag, kan være utdatert i morgen. På dette feltet må vi fortsette å vie bransjen den oppmerksomheten den nå har fått, og som bransjen trenger og kommer til å trenge.

Vi trenger mangfoldet, i butikkhyllene, men også i bransjen. I dag er makten konsentrert, og vi kan ikke tillate den å bli mye mer konsentrert uten å måtte se på enda mer inngripende tiltak. Vi betaler for mye, og vi har for lite å velge i. Vi gjør handelen i for stor grad i utlandet, iallfall når grensene er åpne, og en av grunnene til det er at konkurransen ikke er god nok.

Dette er et langsiktig og møysommelig arbeid, men dagens melding gjør situasjonen bedre. Men som flere av dagens forslag til vedtak viser, dette er et arbeid som kommer til å måtte fortsette.

Presidenten: Representanten Karstein Eidem Løvaas har tatt opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Terje Aasland (A) []: Jeg er enig i mye av det som saksordføreren sa, og jeg vil også takke saksordføreren for at vi gjennom komitébehandlingen er blitt forholdsvis samstemte på en del viktige punkter. Men det er også noen punkter vi ikke er enige om ennå. Det kan jo hende at regjeringspartiene kommer etter i løpet av debatten. Etter det jeg forsto på saksordføreren, skulle han redegjøre litt for kanskje noen flere flertallsforslag etter hvert.

Men ett forslag som har mindretall i innstillingen, men som vi får flertall for i Stortinget, hvis stemmegivningen går som antatt, er et forslag fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, som tar tak i hovedproblemstillingen som egentlig har ligget der fra 2011; dette med dominerende aktører eller leverandører, og der Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet og SV er veldig tydelige på at det må inn en saklig begrunnelse osv., og at det må komme fram som en tydelig – skal vi si – beskjed til Konkurransetilsynet om oppfølging på det. Det vil ikke Høyre være med på. Jeg lurer på hvorfor det.

Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Jeg er glad for at representanten Aasland stiller det spørsmålet. Regjeringspartiene har et eget forslag i innstillingen, forslag nr. 11, som dekker en del av forslaget som han viser til, nemlig forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV.

Det er viktig for regjeringspartiene, som jeg sa i innlegget mitt, at de forslagene som vedtas i dag, forholder seg til gjeldende regelverk og gjeldende lover, og ikke utløser eventuelle lovendringer. Så jeg har lyst til å svare representanten med et slags spørsmål, hvis han får anledning til å svare på det, enten her nede, eller fra den andre talerstolen: Hvis forutsetningen for forslagsstillerne er at dette forslaget er en innskjerpelse og en marsjordre – vi kan vel kalle det det – til Konkurransetilsynet, men innenfor dagens regelverk, så er det definitivt et forslag som regjeringspartiene i løpet av dagens debatt kan vurdere om man kan stille seg bak.

Terje Aasland (A) []: Jeg kan understreke at vi ikke har foreslått noen lovendringer, men vi har en presisering av hvordan vi oppfatter allerede eksisterende lov er å forstå, og hvordan vi mener at den skal følges opp. Da ser det ut som man også kan få en veldig bred løsning for det forslaget. Det er greit å kvittere det ut underveis i debatten.

Men vi har også tatt opp flere ting som det hadde vært greit å være enige om. En ting som har vært krevende, og som vi vet er med på å hindre konkurranse, er tilgang på lokaler. Der har mindretallet, Arbeiderpartiet sammen med SV og Senterpartiet, en beskjed til regjeringen om å se på dette. Høyre er ikke med. Jeg lurer på hvorfor Høyre ikke vil være med på et slikt forslag, som egentlig gjelder å utrede tilgang på lokaler, som er en viktig del når det gjelder å få fram konkurranse.

Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Jeg har lyst til å vise til meldingen, som beskriver utfordringen når det gjelder både lokaler og hvordan enkelte aktører dominerer innenfor eiendomsbransjen også. Slik regjeringspartiene ser det, er beskrivelsen, hvordan meldingen løfter den problemstillingen, nok per i dag. Som jeg sa i hovedinnlegget mitt, er dette en bransje hvor ting flytter seg hele tiden, hvor makt forskyver seg hele tiden, hvor utfordringene flytter på seg hele tiden, så det kan godt hende at dette er noe man må komme tilbake senere. Men det er en ganske omfattende liste med bestillinger til regjeringen i tillegg til tiltakene som allerede ligger i meldingen, så vi mener at nå er det viktigere å få igangsatt de prosessene og komme i mål med dem. Så får man heller komme tilbake til det hvis det trengs ytterligere en skarpere klo også på det området senere.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg vil fyrst takka saksordføraren for den jobben som har gjort med meldinga. Så vil eg retta merksemda på tilrådinga frå komiteen II, som Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Senterpartiet og SV står bak, om eit rekneskapsmessig og funksjonsmessigs skilje mellom ledda i verdikjeda i daglegvarebransjen. Dette er eit forslag som Høgre ikkje er med på.

Men seinare i dag skal me debattera ei sak i Stortinget, der Høgre er veldig oppteken av eit funksjonsmessig skilje, nemleg innan nettselskapa. Då er mitt spørsmål: Kvifor synest representanten ikkje det er ei god idé at ein har eit rekneskapsmessig og funksjonsmessig skilje mellom ledda i verdikjeda i daglegvarebransjen, når han openbert meiner at det er det innanfor andre bransjar?

Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Det er det ganske enkelt å svare på. Vi mener at dette forslaget for det første vil være veldig byråkratiserende, og for det andre har man innenfor de store foretakene i bransjen allerede dette skillet. Jeg tror at hvis representanten Pollestad går tilbake igjen til sitt grunnfjell innenfor landbruket og spør bonden som driver et gårdsutsalg om han skal ha to regnskap, to foretak for å skille verdikjeden på gården si, så vil svaret være ganske tydelig nei.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Terje Aasland (A) []: Jeg får håpe stemmen holder og at tårene ikke spruter ut. Det er jo noen som kan tro i ettertid at jeg ble så rørt av saksordførers innlegg at jeg tok til tårene, men det stemmer ikke helt.

Men dette er en utrolig viktig sak. Det er den saken som kanskje berører de fleste av oss mest gjennom året. Vi har et handlemønster i Norge som betyr at vi er innom dagligvarebutikken omtrent én gang per dag. Det betyr at nærkontakten til den konkurransen som dagligvaremarkedet skal være for oss som forbrukere, er ganske vesentlig. Nå er det heldigvis på mange områder en bred løsning og bred enighet i Stortinget om at vi må gjøre tiltak.

Går en tilbake til 2011 og Steensnæs-utvalget om matkjedeutredningen, var det veldig tydelige avdekninger av ganske grove forhold knyttet til makt og maktmisbruk i dagligvarekjeden. Den gang var det ingen brede løsninger å oppnå i Stortinget. Det var tvert om egentlig ganske polarisert. Så har vi fram til nå, ti år etterpå, kunnet samle oss mer eller mindre på tvers av politiske skillelinjer. Det er jeg glad for, for det er viktig for forbrukerne, det er viktig for dagligvarekundene, at det er brede løsninger som lages i Stortinget – nettopp i forståelsen av at en ønsker mer konkurranse, en sunnere konkurranse og en konkurranse som medfører at verdiene i verdikjeden fordeles på en riktig og god måte.

Vi skulle selvfølgelig ønske at vi fikk flertall for enda flere av de løsningene vi har foreslått, men jeg er likevel glad for at vi har fått flertall for mange viktige temaer gjennom denne behandlingen. I utgangspunktet som regjeringen har foreslått, er det mange bra tiltak, men vi mente det var behov for å gå ytterligere og komme enda lenger gjennom denne behandlingen.

Da har jeg lyst til å peke på noen av de områdene jeg er glad for at vi har fått enighet om, og som det er viktig at en følger opp i fortsettelsen.

Det ene er større åpenhet og transparens om vertikal integrasjon og sterkere tilsyn fra Konkurransetilsynet – også hvor dette inkluderer egne merkevarer. Det er jo betydningen av at kjedene eier mer og mer, en kontrollerer mer og mer fra jord til bord. Det er viktig at vi har kontroll og en god oppfølging av det, og at Konkurransetilsynet er på plass. Konkurransetilsynet har helt fram til for noen få år siden vært skremmende fraværende i dagligvaresektoren. Jeg mener det også var den beste begrunnelsen for at vi i vår tid opprettet Dagligvaretilsynet.

Vi har et flertall for å gi en komitémerknad om tiltak for å sikre tilgang til grossist- og distribusjonstjenester, og at det må komme raskt – en utredning om det. Det er det viktig at vi får på plass og klarer å følge opp.

Vi sier også tydelig at Stortinget ber regjeringen stille krav om et regnskapsmessig og funksjonsmessig skille mellom leddene i verdikjeden for å sikre mer åpenhet rundt prisdannelsen i verdikjeden. I likhet med det som ble sagt i replikkordskiftet, er jeg forundret over at høyrepartiene ikke er med på det, når de går ned på detaljreguleringer for energiverkene og nettselskapene, hvor en til og med blir pålagt å bytte navn for å ha skiller. Det å sette dette kravet nettopp for å sikre åpenhet om hvor prisbildet er, synes jeg på en måte er rett og rimelig. Det er godt at det er flertall for den typen forslag gjennom denne behandlingen.

Så sier vi at regjeringen må komme til Stortinget med en sak om hvordan rabatter som oppnås i forhandlingene mellom leverandører og kjeder, skal komme forbrukerne til gode. I dag vet vi ikke hvor de rabattene og fortjenesten havner hen, men det er jo en selvfølge for konkurransen at de skal havne hos forbrukerne. Det er stortingsflertallet tydelig på, og det er jeg glad for.

Vi er tydeligere på det vi var innom i replikkordskiftet, dette med prisdiskriminering. Dominerende aktører skal ikke misbruke sin posisjon. Jeg er også glad for at Høyre, og da helt sikkert regjeringspartiene, vil være med på forslaget fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV, sånn at det blir en bred løsning også for dette. For det er et ganske vesentlig forslag at dominerende aktører ikke får lov til å misbruke sin posisjon, og at de må begrunne og forklare hvorfor det er prisforskjeller. Det er rett og rimelig i konkurransen.

Så er det dette med egne merkevarer. Egne merkevarer kan være til gunst for forbrukerne, men vi ønsker vel ikke en utvikling hvor egne merkevarer skal overta og dominere bildet totalt. Vi har mange kvaliteter, gode merkevarer rundt omkring fra gode produsenter i dag. At disse vannes ut og ødelegges, med tanke på innovasjon osv., gjennom egne merkevarer og det at de dominerer, er vi ikke opptatt av. Derfor vil vi fokusere på det i tiden framover.

Til slutt grensehandelen: Vi har fått mye ny kunnskap i det siste, og nå er det viktig at vi bruker den og prøver å få bukt med grensehandelsproblematikken som ligger der, og som jeg tror alle i utgangspunktet er enige om at vi må redusere.

Jeg tar opp de forslagene som Arbeiderpartiet er med og fremmer.

Presidenten: Representanten Terje Aasland har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Steinar Reiten (KrF) []: I dag vil Stortinget enstemmig be regjeringen om snarest mulig å legge fram for Stortinget en egen sak om grensehandel, der det blir drøftet og foreslått tiltak for å redusere grensehandelen og sikre konkurransekraften til norsk næringsliv. Men så registrerer vi med undring en fellesmerknad knyttet til vedtak VIII, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Fremskrittspartiet, om at det må ses hen til de tiltak og erfaringer som Danmark har gjort med grensehandelen og harmonisering av avgifter, særlig når vi vet at en av de tingene Danmark har gjort, er å senke alkoholavgiftene til tysk nivå. Det får en til å undre seg: Står ikke de rød-grønne opposisjonspartiene lenger fast på alkohollovens klare formål?

Arbeiderpartiet uttrykker selv i sitt program at de vil ha en sterk og kunnskapsbasert ruspolitikk som forebygger rusproblem, og derfor vil føre en restriktiv alkoholpolitikk. Senterpartiet og SV har lignende formuleringer i sine program. Hvordan harmoniserer dette med å senke alkoholavgiftene, og dermed prisen på øl, vin og sprit ut til forbrukerne?

Terje Aasland (A) []: Jeg er glad for å få det spørsmålet, for da kan jeg konkretisere hva i hvert fall Arbeiderpartiet vektlegger i både forslaget og merknaden, som er opphavet til det. Det er at vi for det første har fått mye ny kunnskap gjennom koronatiden og nedstengte grenser. Nå ser vi at norsk varehandel, norsk næringsmiddelindustri, taper store penger, og det gjør også noen av de instrumentene som omhandler salg av alkohol, f.eks. har Vinmonopolet tapt mye, og fellesskapet har tapt mye gjennom tapte avgifter. Den erfaringen må vi ta med oss. Så må vi få en ordentlig og grundig utredning på hva dette innbefatter, og det er det vi ber om i forslaget.

Så har vi sagt at vi også må se hen til Danmark og hvilke erfaringer de har gjort, på godt og vondt, for å si det sånn, og at det også blir belyst i denne saken, men det betyr ikke at vi fraviker alkohollovens formål og en veldig tydelig restriktiv linje fra Arbeiderpartiets side. Tvert om, vi ønsker fortsatt å være restriktive. Hvis ikke hadde vi hatt andre innganger også til andre spørsmål i tilknytning til denne behandlingen.

Vi står på det, men vi mener det er fornuftig og klokt å hente inn også kunnskap og erfaringer fra andre land og hva de har gjort i tilknytning til de samme problemstillingene.

Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Tilrådingen til vedtak VI, som representanten viste til i innlegget sitt, lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak med forslag om hvordan man i dagligvarebransjen kan tilrettelegge for at rabatter som oppnås i forhandlingene mellom leverandører og kjeder, i større grad følger varen.»

Spørsmålet er egentlig hvordan representanten ser for seg at dette skal gjøres, for det som er utfordringen her, er at det ikke står at man ber regjeringen utrede eller komme tilbake på egnet måte, men det står altså at man ber regjeringen komme tilbake med en sak om hvordan man kan tilrettelegge for at rabatter følger varen.

Det betyr forhåpentligvis at forslagsstiller har en idé om hvordan man skal gjøre det. Dette er grunnen til at regjeringspartiene står utenfor, for vi mener det er svært, svært problematisk, i alle fall uten utredninger, og trolig ikke mulig. Så det hadde vært interessant å høre hva Arbeiderpartiet ser for seg er løsningen.

Terje Aasland (A) []: Jeg tror ikke regjeringen vil legge fram en sak for Stortinget uten at de har utredet hvordan de skal gjøre det. Jeg mener det må være regjeringens ansvar å utrede mulig innretning på det.

Temaet er velkjent, temaet har vært godt diskutert over lang tid. Mange hevder, og vi mener, at det er riktig at de rabatter som oppnås for en vare gjennom forhandlinger, i utgangspunktet bør følges tilbake til kunden. Det er det vi har presisert i forslaget.

Så er det selvfølgelig sånn at regjeringen da må utrede ulike sider av det, og legge fram konsekvensene av det for Stortinget. Vi har ikke gått inn og sagt konkret hvordan vi mener at det skal gjennomføres, for da hadde det egentlig ikke vært nødvendig å be regjeringen om å komme tilbake med en sak, men vi har bedt regjeringen komme med en egen sak, og i det legger vi også at regjeringen må utrede de ulike sidene av en sånn type forslag.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Spørsmålet mitt er for så vidt i slekt med spørsmålet frå Kårstein Eidem Løvaas. Det gjeld eigne merkevarer, der vi har sett ein enorm vekst i Noreg, som har skjedd samtidig som Noreg har hatt den største prisveksten av alle land i heile Norden. Forskarar meiner det er ein sterk samanheng mellom utviklinga av eigne merkevarer hos kjedene og at prisane har auka.

SV har kome med eit forslag, som Senterpartiet stiller seg bak, om at ein skal greie ut eit forbod og kome tilbake til Stortinget med gjennomføring av det. Det ønskjer ikkje Arbeidarpartiet å støtte – som av veldig mange er peikt på som ein av dei viktigaste drivarane til at prisane aukar, som går utover forbrukarane, og som til sjuande og sist også går utover fiskarar og bønder – produsentane.

Kan representanten gi meg ein god grunn til at Arbeiderpartiet etter debatten, når vi kjem til voteringa, ikkje rekkjer opp handa og seier at dei støttar ei utgreiing av forbod mot EMV, eigne merkevarer?

Terje Aasland (A) []: Hvis en utreder et forbud mot egne merkevarer, har en til hensikt å gjennomføre et forbud mot egne merkevarer – det er Arbeiderpartiets inngang til det. Vi mener at egne merkevarer også har en form for kvalitet for vareutvalget, både i forhold til prisdiskusjon, kvalitetsdiskusjon og mangfolddiskusjon.

Så ser vi helt klart at det er utfordringer knyttet til egne merkevarer. Heller ikke vi ønsker at det skal ta dominerende posisjoner, eller at vi kommer i en situasjon hvor det er det som i hovedsak blir det varemerket som kjedene står for og har i sine hyller. Derfor har vi vår inngang til dette forslaget, og vi kommer ikke til å stemme imot et forbud i denne sammenheng, fordi vi mener det vil være galt. Men jeg går ut fra at så lenge både SV og Senterpartiet foreslår en utredning, har de til hensikt å stemme for et forbud hvis de hadde fått anledning til det.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Morten Ørsal Johansen (FrP) []: I 1905 sendte Knut Hamsun et brev til Ole Johan Larsen der han bl.a. sier at:

Jeg kom inn i en slik virvel av pjolter og politikk da jeg kom hjem.

Hvorvidt det har vært mye pjolter i behandlingen av denne meldingen, skal jeg ikke si noe om, men jeg tviler på det. Men politikk har det i hvert fall vært i fullt monn. Det har vært diskusjoner og samarbeid i komiteen, som har gitt det som ser ut til å bli et veldig godt resultat og vedtak som faktisk vil ha virkning på konkurransen i dagligvarekjedene Det er ingen tvil om at det er store utfordringer i saken og i næringen. Det er en sammensatt næring, og det er mange aktører som har mange ulike interesser.

Jeg har forståelse for at regjeringen har vært litt forsiktig når de har tatt tak i dette, for det er lett å ta grep som en ikke aner rekkevidden av, eller som rett og slett kan ha motsatt virkning av det en så for seg.

Målet er at vi skal få lavere priser og et større utvalg til forbrukerne. Midlet er å bedre konkurransen mellom aktørene i alle ledd. Vi har lyttet til alle. Jeg regner med at komiteens medlemmer ellers også har lyttet til alle og hatt møter med mange. Vi har satt pris på det samarbeidet med de forskjellige aktørene og hørt om deres utfordringer.

Det er én sak som har vært mye debattert i det siste, og det er forskjellene på innkjøpspriser, altså prisdiskriminering. Konkurransetilsynets undersøkelser viser at det er opp til 15 pst. forskjell i innkjøpspris på enkelte varer. Det er mye. Det som er forunderlig, er at disse gode rabattene og forskjellene ikke gir seg utslag på prisen i butikkhyllen.

Hvis det stemmer at det er så store prisforskjeller, er det uten tvil et enormt konkurransehinder. Det er vanskelig, om ikke umulig, for en ny aktør å overleve når det er så store prisforskjeller. Faktisk er det en utfordring for etablerte aktører også å klare seg gjennom dette med de små marginene som er i denne bransjen, der volum er den store faktoren.

Resultatet er i hvert fall at maktkonsentrasjonen vil øke, og dessuten er dette et brudd på § 11 i konkurranseloven. Det er forbudt å utnytte sin dominerende stilling gjennom

«å anvende overfor handelspartnerne ulike vilkår for likeverdige ytelser og derved stille dem ugunstigere i konkurransen.»

Vi er glad for at vi sammen med Arbeiderpartiet og SV sikrer flertall for at vi styrker konkurranseloven. Jeg håper også at regjeringspartiene blir med på dette etter hvert, som vi hørte antydninger til både under replikkordskiftet og fra innlegget til saksordføreren.

Konkurransetilsynet og aktørene skal være obs på forskjeller i innkjøpspriser, og det skal være saklig begrunnet – det skal ikke skade konkurransen. Maktrabatt er forbudt. De store skal ikke bruke markedsmakten sin, slik at de mindre blir skviset ut. Jeg registrerer at noen mener dette vil føre til høyere priser ut til forbruker, men jeg er helt overbevist om at dette vil gi lavere priser, fordi det vil bedre konkurransen.

En annen ting som har vært mye diskutert, er veiledningen i forbindelse med Konkurransetilsynets varsel om overtredelsesgebyr, der aktørene, de tre kjedene, blir beskyldt for brudd på loven, altså loven om prissamarbeid. Hvis dette stemmer, at det har vært et prissamarbeid, er det alvorlig, og det skal slås ned på. Det som forundrer meg, er: Hvorfor har ikke Konkurransetilsynet tidlig, for ti år siden ca. da dette samarbeidet ble etablert gjennom prisjegerne, gått inn og gitt sin veiledning? De har en plikt til å veilede. Konkurransetilsynet har plikt til å veilede aktørene, og det står klart og tydelig i § 9 i konkurranseloven. Hvis de hadde gått inn og gitt denne veiledningen, kunne de sagt at dette kan være ulovlig, eller de kunne vist til tidligere rettspraksis hvis det finnes, og så kunne de sagt at de vil fraråde å gjøre dette. Det betyr ikke at Konkurransetilsynet i sin veiledning skal gi en «go»-ordre for noe som helst, men de kan i hvert fall advare mot at dette kan bryte loven, og som sagt, vise til tidligere rettspraksis.

Jeg er glad for at vi også får flertall for at vi skal klargjøre overfor Konkurransetilsynet at veiledende virksomhet skal styrkes i dagligvarebransjen.

Det har vært en del rundt det med vertikal integrasjon – maktkonsentrasjon nedover i verdikjeden. Vi vil ikke komme i en slik situasjon der samme aktør eier dagligvarebutikken, lastebilene, grossistene, leverandøren, produsenten osv. Hvis dette får utvikle seg, vil det få en uheldig virkning på konkurransen. Samtidig er ikke vi en kommuniststat og kan ikke regulere og forby alt vi ikke liker. Det viser seg også at den strukturen som de forskjellige kjedene har opparbeidet rundt grossist og distribusjon, er den mest effektive måten for dem å gjøre dette på. Det vil også igjen føre til at de kan holde prisene så lave som mulig, da marginene innenfor grossist og distribusjon er så lave at de knapt har råd til å kjøpe seg nye trucker.

Noen er ivrige etter å regulere kjedenes egne merkevarer og til og med forby dem. Det er viktig å passe på at markedet er åpent for alle. Vi kan ikke risikere et monopol eller duopol på sikt. Det med egne merkevarer er også en inngang for små aktører for å komme inn på markedet og bli en del av konkurransen. Derfor vil det være, tror vi, en feil retning å gå, å forby egne merkevarer.

Konklusjonen nå er at vi er ikke helt i mål. Jeg tror ikke de vedtakene vi fatter i dag, vil være alfa og omega for at vi får god konkurranse i dagligvarekjedene, men det er et langt, langt skritt på vei. Jeg forventer å se en forbedret konkurransesituasjon med de vedtakene vi fatter i dag. Det avhenger selvfølgelig av at Konkurransetilsynet skjønner Stortingets intensjon og følger opp dette aktivt i markedet. Vi forventer også at aktørene i bransjen spiller fair. Og vi kommer til, hele Stortinget, tror jeg, å følge nøye med på utviklingen videre – særlig på prisene ut til forbruker.

Saksordføreren var inne på at dette dreier seg om det daglige brød.

«Korn det var brødet, korn eller ikke korn det var liv eller død», skrev Knut Hamsun i Markens grøde.

Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Da har representanten Morten Ørsal Johansen tatt opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Jeg ber om at Morten Ørsal Johansen blir stående ved talerstolen litt til.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Vi er sindige og rolige i Hedmark og Oppland, vi må unne oss en replikk i tillegg også, ikke bare løpe ned fra talerstolen med en gang, for dette er viktige temaer for våre innbyggere.

I Hedmark og Oppland – Innlandet – er næringsmiddelindustrien veldig stor, og det gjelder for øvrig i hele landet vårt. Hver femte industriarbeider jobber med produksjon av mat og drikke, I vår del av landet er det i hovedsak den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien som gjør at vi har stor verdiskaping, og at mange får sitt daglige brød ved å heve lønning, gå på arbeid og sørge for at vi andre har trygg mat – og deretter kjøpe seg korn, som Ørsal Johansen snakket om. Men vil ikke Fremskrittspartiets politikk for å fjerne tollvernet gjøre at det blir færre som har sitt daglige brød ved å produsere mat av den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien i Innlandet?

Morten Ørsal Johansen (FrP) []: I motsetning til representanten Sandtrøen har jeg faktisk tro på at norsk landbruk kan være konkurransedyktig også på verdensbasis. Norsk landbruk er et effektivt landbruk, vi er et av de landbrukene i verden som har best innovasjon, og vi er det landbruket i verden som produserer den reneste maten. Hvis ikke dette kan være med og konkurrere med andre aktører, har representanten liten tro på det norske landbruket. Jeg tror at norsk landbruk er fullt på høyde med landbruket andre steder. Men så er jeg også klar over at norske forbrukere er meget kvalitetsbevisste, så om vi skulle få inn utenlandske aktører og i større grad utenlandske produkter, tror jeg den norske forbrukeren vil velge kvalitet framfor pris.

Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Det er i ferd med å bli en debatt om brød. Det daglige brød refererer til Skriften, som for øvrig nevner «brød» 466 ganger, så dette har vært viktig lenge. Brød er dessuten altfor dyrt, så vi får håpe at vi nå kan få bedre konkurranse i dagligvarebransjen.

Men to klargjøringer – jeg synes representanten var tydelig i sitt innlegg, men litt i forlengelsen av replikkvekslingen jeg hadde med Arbeiderpartiets representant: Det gjelder forslag nr. 1, som slik jeg oppfatter representanten er innenfor gjeldende regelverk, og innenfor lover som Konkurransetilsynet forholder seg til i dag, men også III, hvor Stortinget ber regjeringen klargjøre overfor Konkurransetilsynet at veiledende virksomhet må styrkes i dagligvaresatsingen. Hvis jeg forsto representanten riktig, er også III å anse som, skal vi si, en vennlig dytt på Konkurransetilsynet for å gjøre mer av det de har anledning til å gjøre som de kanskje ikke har gjort hittil.

Morten Ørsal Johansen (FrP) []: Vi er avhengige av brød – jeg er også veldig glad i smør og mjølk, så vi må ta med det i denne sammenheng.

Til spørsmål fra Løvaas: Jeg kan bekrefte på begge spørsmålene. Når det gjelder forslag nr. 1, refererer det til § 11 i konkurranseloven, og det er den vi forholder oss til der, men det er da en skjerpelse eller en marsjordre til regjeringen om å be Konkurransetilsynet om å være mer tydelig på lovens intensjon.

Når det gjelder III, gjelder selvfølgelig det samme, det refererer til § 9 i konkurranseloven, og det er rett og slett at vi ber dem styrke den muligheten og det grepet som Konkurransetilsynet har gjennom å veilede i dagligvarespørsmål.

Geir Pollestad (Sp) []: Det å baka brød er jo ein del av næringsmiddelindustrien vår, saman med slakteri, meieri, osv. Noreg har ein ganske stor næringsmiddelindustri, mykje større enn i våre naboland dersom ein samanliknar med befolkningsgrunnlaget. I Noreg har me, for næringar som er viktige, ofte eigne stortingsmeldingar der me går gjennom politikken samla. Her har me daglegvaremeldinga, som har sett på den bransjen, me har ei stortingsmelding om maritim industri til behandling, me har stortingsmelding om olje- og gassindustrien. Spørsmålet mitt er: Burde me ikkje ha ei eiga stortingsmelding om næringsmiddelindustrien, sånn at me kan få ein betre og meir målretta politikk for å stimulera til arbeidsplassar i næringsmiddelindustrien? Det er eit forslag som Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV har i saka her i dag, og som Framstegspartiet kan sikra fleirtal for. Vil Fremskrittspartiet det?

Morten Ørsal Johansen (FrP) []: Nei.

Presidenten: Det vil ikke Ørsal Johansen, og da er replikkordskiftet over.

Geir Pollestad (Sp) []: No er ikkje eg verken så lærd eller så knapp i forma som representanten Ørsal Johansen, men eg vil starta med verset «O du som metter liten fugl, velsign vår mat, O Gud». Det var det me song på skulen, og på den tida var kanskje verda så enkel. No vil eg fokusera litt på andre som bidreg til at me får mat på bordet.

I denne saka vert det veldig ofte vist ei litt krass haldning til daglegvarebutikkane. Det er viktig for oss å seia at det er tusenvis av dyktige tilsette i daglegvarebransjen. Det er mange engasjerte daglege leiarar, butikksjefar og kjøpmenn som bidreg til at me har butikkar rundt om i heile landet. Dei har gjort ein fantastisk innsats under pandemien og sørgt for at det har vore mogleg for oss å få tak i mat. For mange har butikken òg vore éin av få møteplassar der dei kan sjå andre folk.

Det er mange bra folk i denne verdikjeda. Me har bønder, me har fiskarar, me har industriarbeidarar som bearbeider maten, og me har dei som transporterer maten. Det er ei enorm mengd menneske som jobbar innanfor bransjen, og det er ein ganske eineståande og god bransje som me har all grunn til å vera stolte av. Difor er det så viktig, også for Senterpartiet, å få fram ei politisk sak som går igjennom heile næringskjeda – frå jord og fjord til bord. Og det er det me har til behandling i dag.

Det har vore viktig for Senterpartiet oppi dette å vera tydeleg på kva som er problemet: Kva er det som er problemet i denne verdikjeda for mat? Der er svaret vårt veldig enkelt: Det er at daglegvarekjedene har for mykje makt over dei andre aktørane. Daglegvarekjedene – me har tre av dei i Noreg – bestemmer for mykje, og dei får stadig meir makt. Senterpartiets utgangspunkt er at me ønskjer å snu den utviklinga. Me meiner at forbrukarar og produsentar har ei felles interesse i det som no skjer, og det er gledeleg at òg Høgre og Framstegspartiet no ser at det er behov for å gå inn og regulera næringa tydelegare. Eg veit ikkje kor mange gonger me har behandla lov om god handelsskikk og forslag om det før me fekk aksept for det. Så det har gått noko i rett retning, og det er bra. Men eg tenkjer og meiner det er viktig å vera klar over kva som er hovudproblemet som me skal løysa her.

Me sluttar oss til alle forslaga som regjeringa har i meldinga. Det er mykje som er beskrivingar, men det er ingen tiltak som me vil gå direkte imot.

Og så er eg glad for to ting: Det eine er at me klarer å danna ein del fleirtal i dag som vil ha betydning. Det andre er at Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV står saman om ei rekkje viktige tiltak som me kan jobba for, og som vil vera viktige fram mot valet.

For Senterpartiet har det òg vore viktig at me skal ha ei kunnskapsbasert tilnærming til dette. Det betyr at viss me ber om få noko utgreidd, har me ikkje dermed sagt at me vil gå for det tiltaket, men me vil vita konsekvensen av det. På felt etter felt, enten det er integrasjon, oppsplitting eller eigne merkevarer, har me sagt: La oss greia ut alle tiltaka. La oss få kunnskap om alt – om frå ikkje å gjera noko til å gå for eit forbod, gå for ei oppsplitting av kjedene, gå for å splitte kjededistribusjonen. Me ønskjer å ha denne kunnskapen, for me vil ha klarheit i det handlingsrommet me har.

Det er òg viktig å gje forbrukarane meir innsikt i kva som skjer frå produsenten til varene er i butikken. Kvar kjem prisforslaget? Kven er det som sit igjen med gevinsten? Det er jo eit paradoks at to av Noregs rikaste familiar lever av å selja maten. I ein marknad på 200 mrd. kr er det tre aktørar som sit og styrer fullt og heilt.

Så er det rørande vakkert når ein har lese ei innstilling og kjem mot slutten og det står at dette ikkje er eit punktum. Det er viktig, for det me gjer no, er eit fyrste steg på vegen. Det vil vera behov for å fylla opp daglegvareverdikjeda vidare, og eg er glad for at alle partia signaliserer at det òg kan vera nødvendig med nye tiltak.

Med det vil eg ta opp forslaget som Senterpartiet står bak åleine, og dei forslaga me har saman med SV.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde har overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Geir Pollestad har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Terje Aasland (A) []: La meg starte med å si at jeg er veldig enig i mye av det som representanten Pollestad snakker om. Jeg er også veldig glad for at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV står sammen i de sakene hvor vi ikke har fått brede flertall.

Men det er ett forslag som Senterpartiet står utenfor, og som de ikke har signalisert noe om de vil være med på eller ikke. Det kunne vært greit å høre litt begrunnelsen for det. Jeg deler representanten Pollestads oppfatning av at maktkonsentrasjonen i dagligvarekjeden er problematisk, og at vi må ha god kontroll med det. Men det samme gjelder jo leverandørene. Når Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har et veldig tydelig forslag som går på at heller ikke dominerende leverandører må misbruke sin posisjon til å undertrykke den konkurransen som bør være der, nettopp for å få konkurranse mellom kjedene, skjønner jeg ikke helt hvorfor Senterpartiet stemmer imot det. Kan jeg få en begrunnelse fra Senterpartiet for hvorfor de ikke er med på det forslaget?

Geir Pollestad (Sp) []: Det kan ein godt få.

For det første: Dersom ein misbruker sin posisjon, vil det per i dag òg vera i strid med konkurranseloven. Det er det eine.

Men så går det ein reell diskusjon der eg opplever at Arbeidarpartiets utgangspunkt er at ein ønskjer like innkjøpsprisar. Senterpartiet seier at det er nok kanskje å gå litt for langt. Me ønskjer ikkje urimelege forskjellar i innkjøpsprisane. Der har me litt ulik tilnærming. Så meiner eg at dette er svakt vurdert og utgreidd i sjølve meldinga. Det er derfor me har vårt forslag nr. 18, der me ber regjeringa utgreia modellar for å avgrensa forskjellane i innkjøpsprisar i daglegvarebransjen.

Me er heller ikkje ueinige i prinsippet, men me er redde for at regjeringa skal påleggja kanskje spesielt mindre aktørar – no peiker me på dei dominerande, men òg mindre aktørar – ei for stor byrde ved å grunngje kvar pris. Derfor ønskjer me å ha ei vurdering av dette frå regjeringa før me tek stilling til det.

Kårstein Eidem Løvaas (H) []: Dette er litt i forlengelsen av representanten Aaslands spørsmål. For det forslaget som han refererer til, forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, SV og Arbeiderpartiet, ser det ut til ifølge ganske sikre kilder at flere vil tilslutte seg i løpet av debatten her i dag, og da er det kanskje kun Senterpartiet som står igjen utenfor det forslaget. Representanten var selv inne på viktigheten av bred og solid enighet her for at ting skulle kunne stå seg. Forslaget er også snarlikt det som Senterpartiet var for i handelsnæringsmeldingen. Så jeg har lyst til å spørre representanten om de i løpet av debatten kan vurdere om de også skal bli med på det forslaget, slik at det blir enstemmig.

Geir Pollestad (Sp) []: Det høyrer jo til sjeldanheitene at ein representant frå eit parti som ikkje er med på eit forslag, kjem opp og argumenterer for forslaget som representanten ikkje er med på. Eg vil igjen visa til vårt forslag nr. 18, som i innhald vil vareta mykje av det same.

Så vil det jo vera for gale dersom me skal ta frå både Trygve Hegnar og Dagens Næringsliv gleda av å skriva at Senterpartiet legg si beskyttande hand over Nortura og Tine. Det er som sagt ein kritikk som svir veldig. Men det er viktig å seia at òg dei store aktørane som Orkla, Tine, Nortura osv. sjølvsagt skal underleggjast konkurranselovens reglar, og at Konkurransetilsynet må følgja opp dei. Men når det gjeld denne grunngjevingsplikta som eg oppfattar at dette i stor grad omfattar, ønskjer me ei breiare utgreiing av det før me ta stilling til kva for modell me vel. I hovudsak handlar det om å velja ei ubyråkratisk og effektiv løysing.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Egne merkevarer har jo bidratt i mange tilfeller til å redusere prisen for forbruker, og reduserte priser er absolutt å anse som til forbrukerens beste. Egne merkevarer er også en mulighet for små aktører til å kunne selge seg inn til enkelte kjeder med sine produkter for å få innpass og redusere etableringshindre.

Senterpartiet har sammen med SV et forslag om å se på mulighetene for å forby egne merkevarer. Det er jo i utgangspunktet et godt sosialistisk forslag. Kan representanten nevne noen andre vestlige land som har lignende forbud mot egne merkevarer?

Geir Pollestad (Sp) []: Dersom ein først skal leggja godviljen til, er det nok mykje her som ein frå ein høgreståstad kan skulda for å vera sosialisme, og det er nemleg at me har ein marknad som ikkje fungerer, som det er behov for å gå inn og regulera. Eg kjøper ikkje verkelegheitsbeskrivinga av at eigne merkevarer handlar om å gje forbrukarane billegare varer. No er det sånn at ein finn eigne merkevarer i stadig fleire prissegment – det er ikkje berre sånn at det er billegvarer. Me er bekymra for ei utvikling der ein bruker merkevarene til å kryssubsidiera inn sine eige merkevarer, og at dei har eit konkurransefortrinn. Det handlar om at daglegvarekjedene då vil få innpass på leverandørsida.

Så meiner eg at me må ta stilling til kva for avgjerder me meiner er best for den norske daglegvaremarknaden. Vår tilnærming der har vore å seia: Lat oss utgreia både små og store tiltak for å få styring med EMV. For det er klart at den utviklinga som er no, ønskjer me å stoppa og snu. Me vil ikkje ha ei utvikling der ein omtrent berre har eigne merkevarer i butikkane.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Kvar dag blir vi bombardert med reklame, og noko av det vi kanskje blir aller mest utsett for, er reklame frå dei store kjedene: «Vi gjør Norge billigere.» «Vi gir oss aldri på pris.» «Nå kutter ... prisene igjen.» Dette blir pumpa ut til den store offentlegheita og fyller kvardagen vår, sånn at vi omtrent trur, til slutt, at her har vi nokre kjeder som faktisk bankar ned prisane for oss alle, at dei fungerer som Robin Hood for oss, at dei ordnar det sånn at vi kjem ut av det med billige råvarer.

Men sanninga er jo motsett. Dei siste tjue åra har vi sett ei utvikling der prisveksten på det ein kjøper i butikken, på norske matvarer, har auka mykje meir enn elles i Norden. Viss ein tar bort både toll, bestemte norske avgifter, pris, lønn – viss ein justerer for det, ser ein at det framleis er rundt 15 pst. som ikkje kan forklarast. Da ligg svaret, som mange har påpeika her, og som sjølvsagt har blitt påpeika av både forskarar og aktørar i Noreg, at svaret ligg i at vi har ikkje ein marknad som fungerer. Det er ein marknad som sørgjer for at det er nokre få som tener på det, mens forbrukarane taper i form av auka prisar. Kall det kva du vil, men eigne merkevarar fører ikkje til lågare prisar. I den tida da eigne merkevarer har auka, dei siste 15 åra, auka kolossalt, har samtidig prisen på matvarer auka. Forstå det den som vil.

Når det gjeld kjøttdeigpakkar, så er åtte av ti kjøttdeigpakkar eigne merkevarer. På brød, som blei nemnt her i stad, som er bra, er det knapt nokon frie, uavhengige aktørar igjen. Det er blitt til eigne merkevarer av aktørane sjølv. Altså: Det fører ikkje til auka konkurranse, det fører til svekt konkurranse, og dei som tener på dette, er ikkje forbrukarane – dei taper på det. Og den andre sida som også taper på dette, som vi bl.a. har sett i tilfellet med kjøtt gjennom Nortura, er bøndene sjølv. Og det same ser vi bl.a. for fisk: Fiskarane mottar i dag under ein tidel av prisen som går ut i butikkane.

Så vi er i ein situasjon som er veldig alvorleg, og det har allereie fått praktiske konsekvensar. Ein ting er den overprisinga som forbrukarane møter i butikkane, men det får også praktiske konsekvensar for norsk jordbrukspolitikk. Nortura i Målselv står no i fare for å bli lagt ned. Og Nortura, veit vi, leverer i stor grad kjøttet sitt til dei store kjedene, og dei store kjedene har sine matvarelager sørpå. Derfor vel ein å leggje ned, i Nortura i Målselv, som gjer at det ikkje lenger er eit mottak for kjøtt i nord. Det betyr at Nord-Norge blir ein rein råvareleverandør, rett og slett, der maten blir sendt sørpå til lagera der, og så kjem den eventuelt tilbake til Nord-Norge. I staden for at det faktisk lokalt blir skapt unike, lokale produkt, som så blir distribuert i regionen, ser ikkje Nortura lenger noka framtid i å halde vidare drift. Saka er under utvikling. Vi får håpe at vi får stoppa det, men effekten av monopoldanninga i matkjedene er rett og slett at det no blir bygd ned, og det er eit direkte angrep på jordbruket i viktige delar av landet. Denne kontrollen over grossistledd, distribusjon og eigne merkevarer har allereie gått for langt, så dei som ønskjer å sjå an korleis dette går, bør allereie no begynne – i alle fall – å vurdere forslaga til SV.

Eg vil gjere merksam på romartal V, som ein samla komité står bak. Der står det:

«Stortinget ber regjeringen klargjøre overfor Konkurransetilsynet at de må være spesielt oppmerksomme på vertikal integrasjon og konsentrasjon av kjedemakt. Egne merkevarer må ikke få en så dominerende stilling at de presser ut andre aktører og hindrer innovasjon.»

Det skjer allereie. Det har allereie i enkelte område gått så langt er det knapt er nokon frie, uavhengige aktørar igjen. Og da forstår eg ikkje kvifor fleire av partia her – det er berre to parti som står bak SV sine forslag – ikkje er med på berre å greie ut eit forbod, for å sjå på korleis ein kan avgrense eigne merkevarer.

Så tar eg opp forslaga til slutt.

Presidenten: Da har representanten Torgeir Knag Fylkesnes tatt opp de forslagene han refererte til.

André N. Skjelstad (V) []: Det er få bransjer vi er så avhengige av som de som produserer, distribuerer og selger maten vår. Daglig forholder vi oss til dagligvarer i butikkene vi kjøper dem i, og som et liberalt parti er Venstre opptatt av at forbrukerne skal ha størst mulig valgfrihet og utvalg når de kjøper maten. Vi ønsker et størst mulig vareutvalg, slik at folk har mulighet til å kjøpe de varene de selv ønsker.

Da er det avgjørende at så mange aktører som mulig får innpass i bransjen. Det er viktig å tilrettelegge for at de små og mellomstore produsentene slipper inn i butikkhyllene. Vi er ikke bare avhengige av de store aktørene som Orkla. Vi trenger også tilgang på honningen som produseres på taket på industribygget i bygda, eller den økologiske frilandsgrisbonden.

Venstre mener at en friere konkurranse er avgjørende for å fremme verdiskaping og innovasjon og for å motvirke maktkonsentrasjoner i dagligvarebransjen. Dessverre har vi ikke god nok konkurranse i dagligvaremarkedet i Norge dag. Vi har krevende konkurranseforhold og en svært konsentrert verdikjede for mat i Norge. Dette kommer til syne ved at vi har høyere priser og dårligere vareutvalg i Norge enn våre naboland har. Det er flere årsaker til det, men svekket konkurranse i bransjen er en av hovedforklaringene.

Vi har tre store aktører: NorgesGruppen, Reitangruppen og Coop, som har økt maktkonsentrasjonen gjennom sin vertikale integrasjon og oppkjøp og etablering av produsenter, grossister og distribusjon. Vi får stadig mer bruk av egne merkevarer, som kan gi lavere priser på enkelte varer for forbrukeren, men også et dårligere vareutvalg, mindre produktinnovasjon og ytterligere maktkonsentrasjon hos noen få aktører.

Jeg er glad for at et samlet storting i dag ber regjeringen sikre at Konkurransetilsynet har en enda tettere oppfølging med vertikal integrasjon og vertikale bindinger som kan skade konkurransen. Jeg mener også det er en selvfølge at merking av egne merkevarer skal være tydelig, at det klokkeklart framgår hvem de kjøper råvarer fra, om det er Tyskland eller Norge.

Det er for vanskelig å etablere seg som ny aktør i dagligvaremarkedet, og det er ikke alltid like lett å være kolonial eller Bunnpris i konkurranse med de tre største. Men jeg er glad for at de og mange grønnsakshandlere over hele Norge finnes, for de bidrar til mangfold og et variert utvalg som vi ikke nødvendigvis finner hos de største kjedene.

Heldigvis har det vært økende oppmerksomhet om konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet de siste årene. Det er gjort en rekke utredninger med sikte på å forbedre konkurranseforholdene. Vi har bedt Konkurransetilsynet styrke håndhevingen av konkurranseloven i dagligvarebransjen og tilført dem mer penger, slik at de kan prioritere dette arbeidet. At det fokuseres sterkere på bransjen, viser seg bl.a. gjennom at Konkurransetilsynet i desember varslet de tre store aktørene om overtredelsesgebyr for mulige brudd på konkurranseloven der samarbeid i forbindelse med prisjegervirksomhet kan ha gitt norske forbrukere høyere priser enn de burde hatt. Vi har fått på plass en egen lov for handelsskikk og opprettet et eget dagligvaretilsyn. Selv om jobben neppe er ferdig og det er en stortingsmelding om dagligvarer vi i dag behandler, er det enda et skritt på veien mot å sikre konkurransen i markedet. Prisdiskriminering fra dominerende aktører er forbudt etter konkurranseloven, og jeg mener derfor det er bra at Stortinget ber regjeringen klargjøre overfor Konkurransetilsynet at tilsynet må legge til grunn at leverandører med en dominerende stilling har et særlig ansvar for å vise at forskjellene i innkjøpsbetingelser er saklig begrunnet og ikke skadelige for konkurransen. Dette betyr at man ikke skal kunne få stordriftsfordeler som følge av kvantumskjøp eller lignende, men at ulovlig prisdiskriminering må bekjempes. Prisdiskriminering utgjør en stor etableringshindring for nye aktører i markedet, og det er liten tvil om at man har en jobb å gjøre for å bedre konkurransen i dagligvarebransjen, slik at forbrukerne får et større valg i butikken og mulighet til å velge fra et bredere mangfold av varer til en god pris. Dagligvaremarkedet er et viktig skritt på veien, og jeg opplever at Stortingets arbeid med stortingsmeldingen har gjort at en god melding fra regjeringen er blitt enda bedre.

Så må jeg få lov til å si at jeg er godt fornøyd med signalene fra saksordføreren fra vår egen posisjon. Det kan hende at vi i løpet av denne debatten støtter forslag nr. 1, og jeg må si at jeg synes det høres veldig fornuftig ut fra Venstres ståsted.

Steinar Reiten (KrF) []: Stortingsmeldingen vi behandler i dag, tar opp et av de viktigste markedene i nordmenns liv, dagligvaremarkedet. Meldingen har reist en rekke problemstillinger vi næringspolitikere på Stortinget har gått grundig inn i. Samtidig er ikke dette et felt vi som næringskomité eller næringspolitikere kun følger ved behandling av denne type meldinger. Nei, dette er et felt vi kontinuerlig arbeider med, nettopp fordi et velfungerende dagligvaremarked er essensielt for folk.

Derfor vil jeg understreke at komiteen har merket seg en sak som VG publiserte den 25. september i fjor om dagligvarehandelen, matvarebørsen. Artikkelen tok utgangspunkt i en sammenligning av utsalgspriser på 91 vanlige dagligvarer i de tre lavprisselskapene Kiwi, REMA 1000 og Coop Extra. Testen viste at REMA og Kiwi hadde samme pris på 90 av disse varene. Forskjellen i sluttsummen for innkjøp av 91 dagligvarer hos de tre største dagligvarekjedene var helt ubetydelig. Varene fra Kiwi, REMA 1000 og Coop Extra kostet til sammen henholdsvis 3 519 kr, 3 520 kr og 3 534 kr. Det gir en prisforskjell for 91 dagligvarer mellom de to billigste kjedene på nøyaktig 64 øre.

Funnet er høyst interessant, og det reiser flere spørsmål. Hvordan kan dagligvarekjedene, til tross for betydelige variasjoner i innkjøpspriser fra leverandørene, operere med så like utsalgspriser? Er det da slik at fordelen med gunstige innkjøpsbetingelser faktisk kommer forbrukerne til gode? Dette er et tema som næringskomiteen og Stortinget vil følge nøye med på i tiden som kommer.

Et annet svært viktig tema omhandler dette med vertikal integrasjon eller bindinger i markedet. Eksempelvis kan det være bindinger mellom aktører på detaljist- og leverandørnivå eller eksklusivitetsavtaler mellom detaljister og leverandører. Jeg er glad for at regjeringen vil kartlegge omfanget av eksklusivitetsavtaler, med mål om å undersøke hvordan avtalene påvirker forbrukerne. Videre vil regjeringen også opprette et dagligvaretilsyn som skal håndheve loven om god handelsskikk, og ber Konkurransetilsynet styrke kontrollen når det gjelder forskjeller i innkjøpspriser.

At dagligvarekjedene også kontrollerer grossistleddet gjør det svært krevende for nye aktører å etablere seg, fordi dominansen i verdikjeden er for stor. Det er uheldig, all den tid Norge både ønsker og trenger nye små og mellomstore virksomheter også i dagligvarehandelen. Det ville gitt et relativt konsentrert markedsmangfold. Målet må være klart: Det er forbrukerne markedet er til for.

Vi vet at en del norske forbrukere som bor langs grensen til Sverige, har benyttet sin geografiske plassering til å handle dagligvarer der. Likevel har vi ikke i dag tilstrekkelig kunnskap om hvilke varer nordmenn grensehandler, og i hvilket omfang. Covid-19-pandemien og stengte grenser har aktualisert debatten ytterligere. Regjeringen ønsker bedre oversikt over grensehandelen og vil utrede muligheter for et grensehandelsbarometer. Stortinget gir i dag en klar marsjordre og ber regjeringen utarbeide et grensehandelsbarometer som en permanent ordning fra og med 2021. Det vil gi oss ny og varig innsikt og vil gjøre det enklere å treffe kunnskapsbaserte tiltak.

Merkur-programmet er en viktig distriktspolitisk sak. Vi ønsker at hele landet skal tas i bruk, og da er et velfungerende dagligvaremarked som strekker seg ut over hele landet, helt vitalt. Mennesker som bor i distriktene, skal ha god tilgang på matbutikker i sitt nærmiljø. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil gjennomføre en ekstern gjennomgang av programmet, og det er svært gledelig at et flertall i komiteen har stilt seg bak å styrke Merkur-ordningen. Vi mener at Merkur-programmet bør utvides slik at kiosker og bensinstasjoner i Distrikts-Norge som fører et variert tilbud av dagligvarer og tjenester, også kan få støtte gjennom ordningen.

Det som imidlertid ikke hører hjemme på bensinstasjoner, er salg av alkohol. Vi registrerer at Fremskrittspartiet fremmer forslag om en ytterligere liberalisering av alkoholpolitikken i samfunnet vårt ved å åpne for salg av alkohol på bensinstasjoner. Granavolden-plattformen er soleklar på det punktet: Regjeringen vil videreføre hovedlinjene i dagens politikk, noe som også blir understreket i meldingen. Alkoholloven har et soleklart formål. Målet er å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skadene som alkoholbruk kan innebære. Som ledd i det sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer.

Alkohol har ingenting i trafikken å gjøre, og har derfor heller ingenting på bensinstasjoner å gjøre. Å introdusere alkohol på bensinstasjoner ville være skadelig politikk. Det ville være et stort tilbakesteg for både trafikksikkerheten og folkehelsen. Jeg er glad for at et stort flertall vil stemme det forslaget ned. Vi ser igjen at Fremskrittspartiet blir stående alene med sin fri flyt-tilnærming i alkoholpolitikken.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Terje Aasland (A) []: Gjennom disse behandlingene knyttet til dagligvaremarkedet og reguleringen av dette følger Stortinget opp litt av det som var Steensnæs-utvalgets ambisjoner tilbake i 2011.

En av tingene som den gangen kanskje var mest urovekkende, var jo lukketheten, makten og frykten som på en måte ble spredt i forhandlingene og i tilknytning til de ulike maktkonsentrasjonene i dagligvarekjedene. Det skriver en samlet komité om i merknadene. Vi skriver at det er for lite åpenhet og til og med mye frykt og usikkerhet mellom aktørene.

Men når vi forslår at regjeringen bør utrede og foreslå tiltak for å sikre mer åpenhet i verdikjeden for mat, stemmer Kristelig Folkeparti nei. Er det noen logikk i det?

Steinar Reiten (KrF) []: La meg først få understreke at Steensnæs-rapporten var veldig interessant og egentlig ganske skremmende på det punktet.

Nå har vi fått en lov om god handelsskikk, som skal ivareta akkurat de tingene representanten Aasland etterspør: åpenhet og transparens i forhandlingene mellom leverandørleddet og dagligvarekjedene. Jeg føler at det er ivaretatt gjennom at den nye loven nå begynner å virke, og at vi får et dagligvaretilsyn som skal følge opp det.

For øvrig ser jeg ikke bort fra at en før vi går til votering kan få en vurdering av om det romertallsvedtaket eventuelt er noe vi kan gå inn i. Det skal vi komme tilbake til.

Terje Aasland (A) []: Jeg tror det er av betydning at vi står mest mulig samlet som storting i disse sakene. Da gjelder det neste spørsmålet som går til representanten Reiten, som sånn sett har ansvarlig statsråd i Landbruksdepartementet, at vi i disse dager har fått opplyst at grøntsektoren er en samfunnskritisk funksjon og skal håndteres som det. Men i forslaget her er det en litt bredere del av grøntsektoren, egentlig hele næringsmiddelindustrien, som en ønsker en stortingsmelding i tilknytning til. Det er ikke minst et viktig forslag, som vi har erfart gjennom det siste året, å ha trygg produksjon av mat, god produksjon av mat. At hele verdikjeden knyttet til matspekteret fungerer, er jo viktig også i en krisesammenheng.

Ville det ikke vært klokt nå, ut fra det vi har erfart, å få nettopp en utredning i en egen stortingsmelding om næringsmiddelindustrien? Og hvorfor støtter ikke Kristelig Folkeparti det forslaget?

Steinar Reiten (KrF) []: Regjeringen har jo varslet at en i etterkant av pandemien vil få en bred gjennomgang av hele beredskapssituasjonen i Norge, og det omfatter matleveranser og vår egen produksjon av mat innenlands.

Så har jeg forstått det slik at det er et spørsmål om kapasitet i departementene i en veldig presset situasjon – når en nå må håndtere koronakrisen fra dag til dag, med stadig nye krisepakker – og at det derfor per nå og på kort sikt ikke er aktuelt å starte arbeidet med en egen stortingsmelding om næringsmiddelindustrien. Det har jeg forståelse for.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Stortinget tar en pause i forhandlingene for å gå til votering.