Tom-Christer Nilsen (H) [11:15:58] (ordfører for saken): Vi har i dag foran oss lovendringer basert på Stortingets vedtak i forbindelse med kvotemeldingen, og jeg vil takke komiteen for samarbeidet i saken.

Endringen i forhold til det forslaget som opprinnelig ble sendt på høring, er at noen forslag er tatt ut som følge av stortingsbehandlingen av meldingen, og de gjenstående forslagene er kvalitetssikret og konsekvensutredet gjennom NOU i 2015 og Meld. St. 32 for 2018–2019, videre i høringer og tekniske høringer. Sett fra flertallets side gjenstår det ingen prosess knyttet til å kunne vedta disse forslagene. Slik flertallet vurderer det, gir heller ikke fjerning av i hovedsak regelforslagene knyttet til forslag om statlig kvotebeholdning med omkringliggende herligheter, for å si det sånn, noen grunn til å endre de foreliggende forslagene.

Innledningsvis vil jeg si at de lovregler vi debatterer i dag, er viktige spilleregler for fiskeriforvaltningen, men det er ikke disse som avgjør den konkrete kvotefordelingen mellom fartøy og fartøygrupper eller landsdeler. Ei heller avgjør de hvor store kvoter skal være, eller hvordan tilbakefall skal skje. Derfor vil det uansett være rom for både debatt og politikk om dette nå blir vedtatt eller ikke.

Jeg skal gå kort gjennom noen av de viktigste sidene av forslaget som flertallet fremmer her. Når fullmakten til å fastsette forskrift blir lagt til departementet, er det i tråd med dagens praksis. Det er i seg selv fornuftig å sørge for at kart og terreng passer best mulig overens. Overgangen fra konsesjon og årlige deltageradganger til felles fiskeriløyve betyr at store og små behandles likt, og at en slipper å teknisk fornye deltageradganger hvert år. Dette er i tråd med hvordan systemet i dag i praksis fungerer. Selv om deltageradganger fornyes rutinemessig hvert år, er det ikke noe kontroversielt i det. Det er heller uvanlig, svært uvanlig, at disse ikke fornyes, og det er vanskelig å finne eksempler på det.

Kvotefaktorer i en eller annen form eller overskrift eller et eller annet navn er i praksis i dag den måten kvoter fordeles på mellom fartøy, innenfor fartøygrupper – om det nå heter trålerandel, eller om det heter kvotefaktor i kystflåten. Denne praksisen skrives nå inn i loven. Det er i seg selv ingen endring fra i dag. Her behandles også erstatningstildelinger uten at endringene der heller innebærer noen egentlige endringer i dagens praksis av regelverket.

Bruken av kvotefaktorer knyttet til hjemmelslengde delvis kombinert med faktisk lengde har gitt et relativt stort antall kombinasjoner for beregning av det enkelte fartøys kvote, spesielt i den mindre kystflåten. I noen tilfeller vil lengdeendringer på ca. én meter på det fysiske fartøyet innenfor lengdegruppens rammer, altså f.eks. i ellevemetersgruppen, i praksis kunne påvirke kvotetildelingen til det aktuelle fartøyet permanent. Overgangen til faste kvotefaktorer endrer ikke på dagens ressursfordeling eller muligheten til å endre på den i framtiden av reelle eller politiske hensyn, men forenkler systemet betydelig og gjør det lettere for det enkelte fartøy å kunne beregne sin kvote, og den kommer tydeligere fram.

Det området i dagens lovforslag som kanskje er den største praktiske endringen, er den nye kvoteutvekslingsordningen. Dette er en forenkling som erstatter flere slike ordninger i dag. Jeg legger til grunn at ordningen avgrenses i tråd med kvotemeldingens forslag. Det vil sette en grense for utleie og innleie samt en begrensning i form av et kvotetak, noe som gjør dette til en fleksibel ordning for å tilpasse fiske til stedlig ressursgrunnlag og fiskerimønster uten at det vil utfordre andre fiskeripolitiske hensyn. Utleie og innleie kan kun skje mellom aktive fiskere innenfor kvotetaket.

I sum og i enkeltforslag er dette i tråd med vedtaket i kvotemeldingen og kvalitetssikret gjennom en lang prosess. Det innebærer både en forenkling av praksis og en kodifisering av praksis slik praksis er i dag, og slik at det framgår tydeligere av det overordnede regelverket at det er slik. Dermed vil det være viktig for å forenkle og gjøre det noe enklere å navigere og drive i denne bransjen.

Cecilie Myrseth (A) [11:20:07]: Først må jeg si velkommen til salen og talerstolen til Høyre. Det er fint å se dem her.

Det som er viktig for Arbeiderpartiet når det kommer til fiskeripolitikk, er å utvikle kystsamfunnene. Det er å sikre at man har ressurser til å kunne bo og leve langs hele kysten, og at man har stabile rammebetingelser, slik at man kan satse i denne næringen. Men det har blitt et problem, et problem for hele næringen, for forutsigbarheten er ikke der. Det er ikke stabile rammebetingelser. Kysten fortjener bedre enn det de nå får.

Denne saken er ikke bare en teknikalitet, som man kanskje prøver å framstille det som, for dette er et resultat av det vi gjorde i mai, da vi behandlet kvotemeldingen. Nå skal vi endre lovene på bakgrunn av noe vi ennå ikke vet konsekvensene av. Det er ganske krevende. Én ting er at det er krevende for oss som sitter her i salen, men for dem som skal forholde seg til dette, er det meget krevende.

Riksrevisjonen, som vi har snakket om mange ganger, har også kommet med veldig tydelig kritikk. Noe av det mest alvorlige gjelder hvordan vi driver saksbehandling, og hvordan vi får fram konsekvensene av de vedtakene som fattes i denne salen. Det har vi fått kritikk for. Det burde ha betydning når vi behandler kvotemeldingen, og da burde det åpenbart ha betydning nå. Det er en grunn til at opposisjonen stemmer imot denne saken.

Det er også en sannhet at opposisjonen var veldig kritisk da denne saken kom. Jeg tror tidligere fiskeriminister Harald Tom Nesvik trodde at det å behandle kvotemeldingen i Stortinget var plankekjøring. Derfor kunne han sende ut denne saken på høring før vi visste konsekvensene av kvotemeldingen. Vi vet alle hva resultatet av det ble.

De store organisasjonene og næringen kritiserte dette også veldig tydelig i høring. Fiskarlaget, Kystfiskarlaget, Sjømat Norge, Pelagisk forening, LO og Sametinget, for å nevne noen, har vært kritiske. De har vært kritiske fordi vi ikke kjenner konsekvensene. Hva vil konsekvensene være i denne saken? Hvilken myndighet overfører vi? Hvilke videre fullmakter får departementet nå?

Det burde være på tide med en fot i bakken. Det har Arbeiderpartiet sagt flere ganger. Stortinget burde nå visst hva som er konsekvensene av kvotemeldingen. Kysten burde visst det, næringen burde visst det, men man gjør ikke det – og vi behandler her en lovsak.

Frustrasjonen er stor. La meg lese opp hva Fiskeribladet skrev rett før jul:

Fiskeripolitikken har blitt en arena der det er alles kamp mot alle. Motsetningene mellom gruppene er forsterket.

Det skjer fordi en av de store konfliktene nå handler om at regjeringen ikke forholder seg til intensjonene, det som lå til grunn i kvotemeldingen – åpen gruppe og fordeling av ressurser. Dette er veldig viktig, dette er stor politikk. Det handler om rettferdighet.

To av de tingene som regjeringen selv la inn i kvotemeldingen, handler om nettopp det. Det ene handler om at man fjerner den dynamiske trålstigen, som Arbeiderpartiet var sterkt kritisk til. I tillegg satte man en prosentvis fordeling som var til fordel for de største. Da kom man med et annet tiltak: Det var at åpen gruppe skulle tas fra toppen. Det betyr at trålerne skulle være med og betale ressurser til åpen gruppe også. Det har fiskeriministeren valgt å se bort fra. Men det er ingen god grunn til det, for skulle man åpnet det ballet, burde man ha lagt fram en større og mer helhetlig sak enn det man har gjort.

La meg fortelle hva landsstyret i Fiskarlaget vedtok for få dager siden. De er svært kritiske og omtaler nå behandlingen av kvotemeldingen som problemet framfor løsningen. De er særlig kritiske. Det burde fiskeriministeren ta til seg. Man ber også om at partiene på Stortinget nå setter seg sammen, tar en fot i bakken og ser om man kan bli enige. Det er noe Arbeiderpartiet ønsker veldig velkomment – det kan vi gjerne gjøre – men da er det ganske mange erkjennelser som må komme på bordet først.

Geir Pollestad (Sp) [11:25:11] (leiar i komiteen): Utforminga av kvotemeldinga og arbeidet med ho er ei mønsteroppskrift på korleis politikk ikkje skal utformast. Ein ante jo tidleg, når ein såg det tette skiftet av fiskeriministrar, kvar dette skulle gå. Eg hadde sjølv avtalt eit møte om denne saka med fiskeriminister Per Sandberg – han sende ein statssekretær som sat på kontoret mitt og togg tyggegummi. Eg ante at dette ikkje kom til å verta nokon lykkeleg prosess. Det har det heller ikkje vorte, for det som skulle rydda opp i situasjonen i fiskerinæringa, har skapt meir kaos enn på lenge. Det som skulle skapa føreseielegheit, har skapt utryggleik, og det om ei av våre viktigaste næringar. For ei viktig distriktsnæring – med store investeringar – som treng føreseielegheit og tryggleik, har regjeringspartia og Framstegspartiet skapt utryggleik.

Ein gjorde mange grep undervegs i denne prosessen. For det fyrste var ein ute og selde at kystflåten skulle få meir. Men så var ein òg ute og sa: Fordelinga mellom dei store og dei små båtane ligg fast. Dei to tinga går jo ikkje i hop.

Ein skulle fjerna den historiske fordelinga mellom dei ulike kvotane og erstatta dette med nokre gjennomsnittstal, og ein nekta for at ein gjorde ei endring. Ein sa: Dette betyr ingenting, me går berre over til eit nytt system. Men ein har jo kasta på båten det systemet som har lege til grunn for næringa i lang tid, og som har sikra at den minste flåten har fått ein forholdsvis større del av kvotane i dårlege år. På punkt etter punkt har ein altså svikta, og ein har laga ein fiskeripolitikk som ikkje heng saman.

Midt oppi dette kom det ein riksrevisjonsrapport som sa at fiskeripolitikken er prega av dårlege utgreiingar og dårlege førebuingar. Det slutta fleirtalet på Stortinget seg til. Men kva valde Stortinget og stortingsfleirtalet å gjera? Jo, dei gjorde eit vedtak der dei bad regjeringa greia ut dei forslaga dei hadde vedteke som ikkje var greidde ut. Det er å driva lovgjeving og næringspolitikk i revers, og det er jo heilt feil.

Så kjem denne lovsaka som me har no, som på ein måte kronar det kaoset som ligg. Det er ganske sterk kost når landsstyret i Fiskarlaget seier at «kvotemeldingen og Stortingets behandling av denne, har satt hele fiskerinæringen i en nærmest umulig situasjon hvor viktige rammebetingelser for framtida framstår som svært uavklarte».

Det er det ein har greidd å levera etter å ha brukt så mange år på å jobba med dette. No meiner eg det er på tide å ta ein fot i bakken og seia: Dette meistra me ikkje, dette fekk me ikkje til, her må me ikkje berre tura på vidare, me må ta ein stopp før dette går alvorleg gale. For kursen er feil, og då må ein retta opp i dette. Eg meiner at dei fire fiskeripolitiske talsmennene som var ansvarlege for dette, Bengt Rune Strifeldt, Steinar Reiten, Tom-Christer Nilsen og André N. Skjelstad, i hop med fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen, bør bruka debatten i dag til å gje ei unnskyldning til fiskerinæringa for den situasjonen som ein har sett næringa i, for fiskerinæringa fortener så mykje, mykje betre enn det dei har fått. Dei fortener saker som er godt greidde ut, der me veit konsekvensane, ikkje der dei må sitja og tippa: Kva var det Stortinget meinte med dette? Meinte dei det eine vedtaket, eller meinte dei det andre? Kva skal skje med desse strukturkvotane? Er det me eller er det dei som skal få dei?

Her sit det folk og skal gjera investeringar. Ein har hatt ein mangeårig politisk prosess som skulle enda med at ein fekk klarleik, og det einaste ein har fått, er uklarleik. Då meiner eg at ei unnskyldning er på sin plass. Og kanskje ei utstrekt hand til dei andre partia òg – om me skal prøva på ny og sjå om me kan få til ei breiare einigheit om fiskeripolitikken, der ein legg vekk ideologien, og der ikkje regjeringa startar prosessen med å leggja fram nokre politiske forslag som ingen har bedt om, og som løyser problem som ingen har. Det var jo der òg det skjedde noko gale, for ein kom med nye skattar, ein kom med nye avgifter, ein kom med kvotebankar hit og kvotebankar dit. Alt fokuset vart på å stoppa det, så glei alt ut, og ein fekk det som no berre kan beskrivast som kaos. Det meiner eg at ei viktig næring som fiskerinæringa fortener ei unnskyldning for.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:30:22]: Det er litt trist å sjå den situasjonen vi nå står i i norsk fiskerinæring, der vi har ein politikk som blir ført av regjeringa, men som ikkje har støtte. Næringa er sterkt kritisk til hovudlinja. Ein klarer ikkje eingong å sjå for seg korleis dette skal bli framover i tid. Vi kjenner til at konfliktnivået i fiskerinæringa i seg sjølv er ganske stort, og så kjem politikken på toppen, som skaper eit hav av usikkerheit og dermed bidrar sterkt til konflikten. Så vi står i ei krise, der regjeringa bidrar ganske aktivt. Landstyrevedtaket til Fiskarlaget bør jo gjere litt inntrykk. Ein kan kanskje ta av seg det kloke ansiktet og innrømme at det faktisk gjer eit sterkt inntrykk. Ein får total slakt av korleis ein handterer politikken.

Vi står overfor ei regulatorisk krise for den loven vi nå har føre oss. Det er ingen som veit kva som vil skje. Det som er gjennomgangstonen, er at heile loven i praksis gir fullmakt til departementet om å fastsetje ei forskrift. Det normale med sånne lovar, og lovar generelt, er at Stortinget gir nokre overordna føringar, og så kjem regjeringa tilbake og gir nærmare føresegner gjennom forskrift. Men det ein legg opp til her, på punkt etter punkt etter punkt, er at regjeringa kan fastsetje forskrift frå byrjinga av. Loven har omtrent blitt flytta ut av stortingssalen og over i hendene til departementet. Kompetansefordelinga mellom storting og regjering er heilt merkeleg. Eg trur ikkje det finst eit felt som er så stort og betydingsfullt og med enorme verdiar i hundremilliardarklassen, der ein berre overlet dette med å fastsetje lovverket heilt og halde til regjeringa.

La oss ta nokre av dei heite sakene frå kvotemeldinga, f.eks. konvertering. Det står ingenting i lovverket om konvertering. Det skal fastsetjast av departementet. Dette med fiskeløyve, og overgangen til fiskeløyve, skal også fastsetjast av departementet. Om eit fiskeri skal vere lukka eller ikkje, noko som er fundamentalt, skal ikkje avgjerast av Stortinget, det skal departementet fastsetje gjennom forskrift. Kvotefaktorar – som jo er ein kjempesentral del av kritikken frå Fiskarlaget: Heller ikkje det skal få lov til å stå i loven. Det skal fastsetjast av departementet. Igjen og igjen ser ein her at ein eigentleg har flytta ansvaret frå Stortinget og over i regjeringa.

Det betyr at om ein får eit nytt fleirtal, kan ein omtrent berre ved å sende nokre merknader i budsjett-tildelinga gjere enorme endringar i fiskeripolitikken. Ein treng ikkje lovendring, for handlingsrommet til departementet er uendeleg. Eg vil utfordre Stortinget til å tenkje litt over konsekvensen av dette og kva slags situasjon vi kan kome i.

For mitt vedkomande er dette moglegheiter, men for næringa, om ein tenkjer næringas ve og vel, om ein tenkjer at loven skal vere det som byggjer landet, som skal fastsetje nokre reglar, og at det skal vere omfattande lovprosessar forut for store endringar – når ein flyttar heile dette rommet ut av loven og inn i forskrifta, har ein skapt seg eit stort problem.

Alle veit jo kvar SV innhaldsmessig står i desse spørsmåla, men det er faktisk veldig vanskeleg å finne kvar vi skal kunne vere ueinige i fakta, for det er ikkje noko departementet føreslår å knesetje i lov. Det er veldig lite.

Og så har vi det prosessuelle i dette, som er veldig, veldig rart, der ein la fram høyring på ny lov før behandlinga av kvotemeldinga. Så kom kvotemeldinga med sine konklusjonar, der veldig mykje, vesentlege endringar, blei gjorde frå stortingsfleirtalet av det som låg i forslaget til lov frå regjeringa. Men det førte ikkje til at departementet trekte lovforslaget tilbake, ein opna ikkje for nye konsultasjonsrundar med Sametinget da lovforslaget kom.

Her etablerer regjeringa rett og slett eit minefelt for konflikt og blir hovudaktør for å skape konflikt i norsk fiskeripolitikk, og det har antakeleg aldri skjedd før.

Steinar Reiten (KrF) [11:36:00]: Lovproposisjonen vi behandler i dag, er en naturlig videreføring av arbeidet med å implementere en framtidsrettet kvoteordning for fiskeriene i tråd med vedtakene som ble gjort da Stortinget behandlet kvotemeldingen i juni i fjor.

Den viktigste endringen er at det nå blir slutt på de årlige godkjenningene av deltakeradganger for kystfiskefartøy i lukket gruppe. Isteden blir det etablert et felles system for alle fartøy i lukket fiskeri, der både havgående flåte og kystfiskeflåten blir tildelt fiskeritillatelser med tilhørende kvotefaktorer for hvert enkelt fiskeslag.

Da lovproposisjonen ble sendt ut på høring, ble det fra flere av høringsinstansene uttrykt bekymring over at det i ny § 12 i deltakerloven er tatt inn en formulering om at fiskeritillatelser for hvert enkelt fartøy kan gis for et bestemt tidsrom. Bekymringen gjaldt forutsigbarhet for aktørene i næringen ved at en slik klausul om tidsbegrensning blir tatt inn i loven. Kristelig Folkeparti mener at det ikke er grunn til bekymring angående denne formuleringen i lovteksten. Fram til i dag har det vært gjeldende lovhjemlet praksis i lukket gruppe i kystflåten gjennom årlig fornying av deltakeradganger, så det er ikke noe nytt prinsipp i fiskeriforvaltningen. Det er dessuten grunn til å minne om § 2 i havressursloven, som slår fast at de viltlevende marine ressursene ligger til fellesskapet i Norge. Å lovfeste at fiskeritillatelse kan gis ved et bestemt tidsrom, vil være i tråd med det grunnleggende prinsippet for norsk fiskeriforvaltning.

For oss er det likevel viktig å understreke at årlig tildeling og deltakeradgang til fartøy i lukket gruppe i kystflåten har fulgt en praksis der deltakeradgangen er blitt fornyet så lenge fartøyet og fartøyeieren til enhver tid oppfyller kravene som blir stilt ved deltakelse i ervervsmessig fiske i lov og forskrift.

På samme måte er det regelen at konsesjoner i havfiskeflåten er blitt tildelt uten klausuler om tidsbegrensning. Forutsigbarhet er særlig viktig for aktørene i ervervsmessig fiske. Vi vil derfor understreke at flertallet i sine fellesmerknader legger til grunn at forvaltningen viderefører en praksis der fiskeriløyve blir tildelt etter samme forvaltningsmessige prinsipp som har vært gjeldende ved tildeling av konsesjoner i havfiskeflåten, altså uten nærmere definert tidsbegrensning når tildeling skjer.

I forbindelse med behandlingen av kvotemeldingen ga Stortinget sin tilslutning til at det ble etablert en ordning for kvoteutveksling for ut- og innleie av kvoter innenfor ett kvoteår. Ordningen ble hjemlet i ny § 14 i havressursloven, og den vil bli innrettet slik at det blir en begrensning på henholdsvis 20 og 50 pst. av verdiene av kvotene som fartøyet er tildelt.

Her vil vi understreke at flertallet ved Stortingets behandling av kvotemeldingen slo fast i en fellesmerknad at maksimal netto innleie som hovedregel skal avgrenses av kvotetaket i de fiskeriene som er omfattet av strukturkvoteordningen, og for fartøygruppen der det enkelte fiskeri inngår. Leieordningen er altså ikke ment som en ekstra strukturordning. Her viser vi for øvrig til Granavolden-plattformen, som slår fast at det ikke skal gjøres endringer når det gjelder tak for strukturordningen i de ulike flåtegruppene. En praksis med innleie av 50 pst. av kvoteverdiene i en kvoteutvekslingsordning uten hensyn til strukturkvotetaket i flåtegruppen ville ikke ha vært i samsvar med intensjonen som ligger til grunn for dette punktet i Granavolden-plattformen.

Vi har også noen korte bemerkninger til følgende formulering i forslag til ny § 15 i deltakerloven:

«Når det er stilt vilkår om at kvotefaktorer på et gitt framtidig tidspunkt ikke lenger skal være tildelt fartøyet (tidsbegrensning), kan departementet gi forskrift om anvendelsen av kvotefaktorene etter dette framtidige tidspunktet.»

Departementet må nødvendigvis utarbeide en forskrift om anvendelse av tidsbegrensede kvotefaktorer ved utløpet av tidsbegrensningen. Det vil likevel alltid være slik at det til enhver tid er Stortinget som gir de overordnede føringene i så prinsipielt viktige spørsmål. Det skjedde sist ved behandlingen av kvotemeldingen, da et enstemmig storting ba regjeringen om ikke å opprette en statlig kvotebeholdning basert på avkorting ved utløpet av tidsbegrensningen for strukturkvoter.

Så registrerer vi at opposisjonen i sine merknader i komitéinnstillingen og her i salen i dag kritiserer regjeringen for at det blir ført en fiskeripolitikk som skaper usikkerhet og manglende forutsigbarhet. Det er en påstand som vi i Kristelig Folkeparti finner både underlig og uforståelig. Det er nettopp opposisjonspartiene som bidrar til usikkerhet og manglende forutsigbarhet, ikke minst i behandlingen av denne saken. Ikke bare nekter man å gi tilslutning til lovendringer som er en naturlig konsekvens av tydelige stortingsvedtak – hadde opposisjonen fått flertall for en slik tilnærming, ville det tatt betydelig lengre tid før fiskerinæringen fikk de nødvendige avklaringene rundt rammevilkår som er avgjørende for forutsigbarheten.

Til alt overmål finner opposisjonen det formålstjenlig å kritisere regjeringen for at det nå blir gjennomført en grundig høringsprosess rundt viktige spørsmål som skal avklares i forbindelse med utarbeidelse av regelverk, bl.a. for tilbakefall av strukturkvoter. Når opposisjonspartiene i fullt alvor skriver i sine merknader at det blir skapt usikkerhet rundt konsekvenser av vedtak fordi de skal konsekvensutredes, har iallfall jeg problemer med å følge resonnementet.

André N. Skjelstad (V) [11:41:11]: Saksordføreren sa tydelig at vi får oppfølging når det gjelder viktige spilleregler framover. Representanten Reiten ga på mange måter, i det som for øvrig var et veldig godt innlegg, en forklarende bit på hva dette er. Det er en naturlig oppfølging av den kvotemeldingen vi hadde oppe. Det gjør også at man får en mer fleksibel ordning. Man får en forutsigbarhet for de årlige deltakeradgangene.

Så er det å bemerke til dette, som vi også hadde noen runder på i forbindelse med kvotemeldingen – jeg blir litt i stuss når det eneste representanten Pollestad tar fram når han blir invitert av en tidligere statsråd, er at han var så opptatt av tyggegummitygging, og ikke nevner at saksordføreren med oss fiskeripolitiske talsmenn inviterte representanten Pollestad med flere til mange runder for å prøve å få til et bredere flertall bak kvotemeldingen.

Det jeg satt igjen med etter de møtene, selv om avstanden var stor den gangen, var at representanten Knag Fylkesnes faktisk anstrengte seg og så om det var noe mulighetsrom her, selv om politikken for så vidt spriker. Det har jeg respekt for. Representanten Knag Fylkesnes var på det tidspunktet tydelig på hva som ikke var mulig for hans parti, men han så altså mulighetsrommet – kunne det være noen mulighet for nettopp å få den forutsigbarheten? Forutsigbarhet ligger der, men når det skal utformes politikk, handler det om å gi og ta.

Da blir jeg litt i stuss når jeg kommer i denne salen i dag, over at dette er en oppfølging av det vi vedtok i vår. Hvis opposisjonen hadde fått flertall, hadde det, som representanten Reiten treffende sa, virkelig blitt uforutsigbart for en hel næring. Det hadde virkelig skapt bølger og høy vannstand.

Logikken i argumentasjonsrekkene har jeg litt vanskelig for å følge. Den samme representant Pollestad sier i innlegget sitt at nå er det dags for å legge vekk idelogien. Ja, det er interessant om Senterpartiet noen gang har hatt en ideologi – det er jeg litt usikker på. Jeg har mye mer respekt for eksempelvis representanten Knag Fylkesnes, som sier helt tydelig hvor de vil hen, hans tydelighet på det. Det gjorde han også på de møtene vi hadde da vi holdt på med kvotemeldingen.

Jeg tror at det vi gjør i dag, nettopp er med og skaper den nødvendige forutsigbarheten, den nødvendige fleksibiliteten, som igjen gjør at dette er en næring som går rimelig godt. Jeg fikk til og med noen rapporter i går fra seifisket i Ytre Namdalen, men også nordfra: Fiskeriene går godt. Men det er klart at det overordnede her er at vi ønsker en politikk som virker, sånn at vi har en utvikling på kysten hele tiden. Per i dag ser det lyst ut, men man kan aldri spå i krystallkulen fullt ut.

Bjørnar Moxnes (R) [11:45:13]: Da Riksrevisjonen endevendte norsk fiskeriforvaltning, konkluderte de med det som er den nest kraftigste kategorien av kritikk. De sa at «etablerte fiskeripolitiske prinsipper er blitt utfordret». På godt norsk betyr dette at Riksrevisjonen slår fast at fiskeripolitikken har gått i feil retning. Og det store spørsmålet politisk er om fisken i havet på ny skal tilhøre folket, eller om et titall søkkrike kvotebaroner skal stikke av med fortjenesten.

Kvotemeldingen, som ble banket igjennom i Stortinget av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i fjor vår, tar oss videre på en kurs som tjener kvotebaronene, ikke kystbefolkningen. De lovendringene vi stemmer over i dag, ble sendt ut på høring av regjeringen før det nye forslaget til kvotemelding var behandlet i Stortinget. Regjeringspartiene ville heller ikke vente på Riksrevisjonens gjennomgang av fiskeripolitikken før lovendringene skulle behandles. Men der måtte de bøye av for presset. Med Fremskrittspartiets velsignelse fikk altså regjeringen presset fram en ny politikk som hele kysten og store deler av næringen er imot.

For ett år siden var jeg i Vardø, som er arnestedet for Kystopprøret, der folk langs kysten har reist seg i protest fordi fiskeriressursene privatiseres og havner på stadig færre hender, kystsamfunnene fratas ressursene og et tjuetall familier i dag eier halvparten av landets kvoter. Norge råder over enorme havområder med noen av verdens aller rikeste fiskerier, men Vardø, som mange andre lokalsamfunn langs Finnmarkskysten som ligger nærmest de mest fiskerike områdene i verden, får altså ikke mulighet til å leve av fisken. Når et tradisjonsrikt fiskerisamfunn som Vardø ikke får til det, er det noe grunnleggende galt med landets fiskeriforvaltning og landets fiskeripolitikk. Det som har skjedd, med Stortingets vitende og vilje, med åpne øyne og ører, er et ran av fellesskapets ressurser.

Og det skal sies: Det har beriket milliardærer som Kjell Inge Røkke og Helge Møgster. Det har de fått til, de borgerlige – det skal de ha. Men det har altså fratatt kystsamfunnene grunnlaget for mye av sysselsettingen og bosettingen i framtiden, og det er dette vi ønsker å snu. Fisken må tilbake til fellesskapet, og den må på land, så den sikrer og skaper aktivitet langs hele kysten og kommer det norske folk til gode.

Etter sterkt press fra Rødt vedtok Stortinget i vår at regjeringen skulle konsekvensutrede de delene av fiskeripolitikken som ikke var utredet før vedtakene fra kvotemeldingen ble iverksatt. Vi mener at de endringene vi nå foretar i deltakerloven og havressursloven, burde vært utsatt til alle delene av fiskeripolitikken var konsekvensutredet, for den må ses i sammenheng, og den må ses i en helhet.

Under koronapandemien ser vi også hvor sårbart Norge er når arbeidsinnvandringen stopper opp. Vi trenger en fiskeripolitikk som sikrer flere helårsarbeidsplasser langs kysten, og som gjør oss mindre avhengige av importert arbeidskraft. På den måten sikrer vi også sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.

Nylig kom det et brev til departementet fra Fiskarlaget, der de i skarpe ordelag sa at

«kvotemeldingen og Stortingets behandling av denne, har satt hele fiskerinæringen i en nærmest umulig situasjon hvor viktige rammebetingelser for framtida fremstår som svært uavklarte».

Dette er et sterkt signal. Det er også en kraftig dom over de borgerlige partienes useriøse behandling av fiskeripolitikken i Stortinget.

Rødt ønsker både et rikt kystfiske og levering av fisken til bedrifter i kystsamfunnene våre. Verdiskapingen i Norge øker når kystsamfunnene får bearbeidet fisken til kvalitetsprodukter. Det skaffer levebrød for kystfiskerne og for folk langs hele kysten, mens det som regjeringen og Fremskrittspartiet går inn for og gjør, er en snikprivatisering av retten til framtidens fiske, og det er et svik mot kystens folk.

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [11:50:32]: Regjeringen har lagt fram en proposisjon om endringer i deltakerloven og havressursloven. Formålet er å legge til rette for at fiskeriforvaltningen kan følge opp de delene av kvotemeldingen som Stortinget allerede har sluttet seg til.

Lovforslaget er således en teknisk oppfølging av vedtak som Stortinget allerede har fattet i forbindelse med behandlingen av kvotemeldingen. Tiltakene er allerede drøftet og vurdert i kvotemeldingen og av Stortinget, og de har vært gjenstand for offentlige høringer. Det er gjort grundige vurderinger av administrative og økonomiske konsekvenser.

Departementet har også gjennomført en egen teknisk høring om selve lovforslagene. Hovedsaken her var å belyse lovtekniske problemstillinger.

Lovforslaget vil bidra til et mer moderne og oppdatert regelverk. Jeg vil i denne forbindelse særlig trekke fram tre tiltak i kvotemeldingen som får nye og gode lovhjemler. Tiltakene er viktige for å kunne framtidsrette norske fiskerier:

Det første tiltaket er den nye felles fisketillatelsen, som erstatter dagens konsesjoner og deltakeradganger. De får en egen lovhjemmel i deltakerloven § 12. Disse felles fiskeritillatelsene vil bidra til en betydelig forenkling av regelverket ved at alle adgangsregulerte fiskerier reguleres med samme type tillatelse og etter harmoniserte regler.

En annen viktig fordel er at de nye fisketillatelsene ikke har noen forhåndsfastsatt tidsbegrensning, slik at en ikke trenger å fornye dem årlig, slik en gjør i dag. Dette vil innebære ressursbesparelser og gi aktørene større forutsigbarhet og tillatelsene en mer realistisk tidshorisont.

Det andre tiltaket jeg vil nevne, er de nye faste kvotefaktorene, som reguleres i ny § 15 i deltakerloven. Kvotefaktorer har i svært lang tid inngått som et viktig element i den årlige kvotefordelingen mellom fartøy. De er med andre ord av stor betydning for fartøyets driftsgrunnlag. Likevel har kvotefaktorer aldri vært omtalt direkte i lovverket og i liten grad i forskrifter, noe som dessverre gir mulighet for usikkerhet om rettstilstanden.

Lovproposisjonen bøter på dette ved å omtale kvotefaktorene og deres rettslige status direkte i loven. Dette bidrar til rettsavklaring og et mer allment tilgjengelig regelverk og til større forutsigbarhet for aktørene.

Det tredje tiltaket er kvoteutvekslingsordningen. Kvoteutvekslingsordningen er helt ny og vil bidra til betydelig større fleksibilitet for mange fartøyeiere: Innenfor gitte rammer vil rederiene kunne utveksle kvoter for ett år om gangen, for å tilpasse driften på kort sikt. Ordningen vil kunne utformes uten kompliserte søknadsprosedyrer og spare forvaltning og næring for unødvendige utgifter.

Jeg er glad for at vi nå får på plass nødvendige lovhjemler for å følge opp de mange gode tiltakene i kvotemeldingen som Stortinget allerede har sluttet seg til. Så langt har forvaltningen bare kunnet følge opp de relativt få tiltakene i kvotemeldingen som ikke forutsetter lovendringer. Med de nye lovhjemlene på plass vil prosessen endelig kunne bli mer omfattende.

Det neste steget for fiskeriforvaltningen vil være å gjennomføre nødvendige høringer om forskriftsendringer. Slik vil den endelige implementeringen av Stortingets vedtak kunne finne sted, noe jeg ser fram til.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [12:05:35]: Regjeringen legger til grunn i Prop. 137 L for 2020–2021 at Stortinget kan lovbehandle forslag som var fremmet som melding for Stortinget, uten å bry seg om Riksrevisjonens alvorlige og sterke kritikk – som f.eks. mangel på konsekvensutredning i forkant av endringsforslag, og at de ikke i større grad har vurdert hvordan endringene i kvotesystemet påvirker fiskeriaktiviteten i kystsamfunnene etter at de har blitt gjennomført.

Riksrevisjonen ser det som alvorlig at summen av endringene i kvotesystemet har fått til dels utilsiktede negative konsekvenser for fiskeriaktiviteten i mange kystsamfunn. Dette ser vi når vi ser på utviklingen i en rekke kystkommuner. Ta f.eks. min nabokommune, Loppa, en kommune i Finnmark: De har mistet over 70 pst. av kvotene de hadde i 2004, og som følge av dette er befolkningstallet mer enn halvert. Loppa, som bestandig har hatt god kontroll på kommunens drift, sliter nå med å beholde bra bosetting på de mange småstedene i kommunen. Det er rart å tenke på at Loppa ikke lenger har helårige industriarbeidsplasser innenfor tradisjonelt fiskeri. Da er det kanskje ikke så rart at folketallet går ned.

Regjeringen lytter ikke til de mange som ønsker å utsette lovarbeidet til etter at Riksrevisjonen har lagt fram konklusjonen fra sin undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket, en konsekvensanalyse som ville ha hjulpet oss i beslutningen, og som lett hadde vist hva som er uheldige valg. Riksrevisjonen kritiserer at regjeringen dropper lovpålagte samfunnsøkonomiske analyser. Stortinget, med sitt forventede vedtak, godkjenner at regjeringen fortsatt kan droppe slike analyser ved de lovendringer som nå foreslås for Stortinget. Det Stortinget nå legitimerer, er at regjeringen fortsetter en praksis som river bort livsgrunnlaget for fiskevær etter fiskevær. Det skulle være unødvendig å si at dette er alvorlig, meget alvorlig.

Jeg var inne på det i stad: Et annet moment som jeg hadde håpet at en ville ha sett på, er det faktum at det nå kjøpes og selges kvoter uten at Stortinget har åpnet for dette. Selv om dette er en praksis som flere har vært med på, er det like fullt ikke slik loven sier at det skal være. Dette må stoppe.

Steinar Reiten (KrF) [12:08:55]: Vi har med interesse merket oss at representanter fra opposisjonspartiene i det siste har brukt mye tid og energi på å kritisere regjeringens fiskeripolitikk. Det lever vi godt og vel med, all den tid fiskeriministeren gjør et forbilledlig arbeid med å invitere til dialog med fiskeriorganisasjonene og gjennomføre gode og grundige høringsprosesser når overordnete stortingsvedtak skal implementeres og nedfelles i nytt regelverk. Det som imidlertid er totalt fraværende i retorikken fra opposisjonspartiene, er å gi felles signal om hva fiskerinæringen og den enkelte fisker vil ha å forholde seg til ved et eventuelt regjeringsskifte i høst. Hva er egentlig fiskeripolitikken, innholdet i fiskeripolitikken, som opposisjonspartiene i så fall vil føre?

At opposisjonspartiene behendig unngår å si noe om det, er for så vidt forståelig, for her spriker det godt i staurbøra. SV vil inndra hele kvotegrunnlaget fra plikttrålerne og overføre det til kystflåten, for øvrig uten å kunne gi noe godt svar på hvordan en slik massiv kvoteoverføring vil slå ut med tanke på overfiske på kysttorsken og jevn råstofftilgang gjennom året. Partiet Rødt, som håper på en vippeposisjon overfor en rød-grønn mindretallsregjering, går enda lenger. Da Stortinget behandlet kvotemeldingen i juni i fjor, sa representanten Moxnes at det er på tide å sende frysetrålerne til opphogging og overføre hele kvotegrunnlaget til kystflåten. I Senterpartiet kan det virke som om fiskeripolitikken endres internt hver gang representantene Pollestad og Adelsten Iversen tar ordet for å kommentere kvotefordeling mellom flåtegruppene.

Under behandlingen av kvotemeldingen foreslo Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet å utrede en gjeninnføring av 28-metersgrensen for kystflåten, for øvrig en begrensning som de samme partiene selv fikk fjernet i 2010, da de satt i regjering. På spørsmål fra magasinet Norsk Fiskerinæring om hvilket kvotegrunnlag en ny kystflåtegruppe over 28 meter i så fall skal fiske på, blir de samme partiene svar skyldig. Arbeiderpartiet og Senterpartiet er rørende enige om at det er et spørsmål som må utredes grundig, mens SV mener at fartøy over 28 meter skal reguleres som havgående fartøy. Det kan ikke forstås annerledes enn at SV mener at disse fartøyene da skal komme i tillegg til de havgående fartøyene som allerede fisker på kvotegrunnlaget til den flåtegruppen.

Under Stortingets behandling av kvotemeldingen foreslo SV, sammen med Senterpartiet, også å be regjeringen om å utrede en ordning der dagens system med kjøp og salg av fartøy med kvoter blir erstattet av et konsesjonssystem der nærhet til ressurs og kompetanse avgjør tilgang på rettigheter – hva nå det måtte bety. Det var et forslag som innebar at de to partiene er villige til å vurdere en omlegging av adgangen til lukket fiskeri som er langt mer vidtgående enn noen av forslagene som ble presentert i kvotemeldingen. Forslaget fikk ikke støtte fra Arbeiderpartiet, og det ble heldigvis ikke vedtatt. Og mens SV, Rødt og Senterpartiet vil sette EØS-avtalen på spill og dermed forrykke hele grunnlaget for norsk fiskeeksport til EU, tviholder Arbeiderpartiet på at det ikke er aktuelt å gå i regjering med reforhandling av EØS-avtalen som en del av regjeringsplattformen.

En felles rød-grønn fiskeripolitikk eksisterer ikke. Den består av fragmenterte og til dels populistiske utspill som spriker i alle retninger. Det lover ikke godt for en av Norges viktigste distriktsnæringer ved et eventuelt regjeringsskifte til høsten.

Terje Aasland (A) [12:12:16]: La meg starte med å si at når en diskuterer næringspolitikk i Stortinget, burde en i utgangspunktet hatt som mål at en ble enig, laget gode, brede løsninger for rammebetingelsene, sånn at en fikk framtidsoptimismen opp og la grunnlaget for forutsigbarhet og stabilitet. Det er det stikk motsatte som har skjedd gjennom behandlingen av kvotemeldingen, og gjennom oppfølgingen nå av de vedtakene som er gjort i Stortinget. Det er tilnærmet en katastrofe å registrere hvordan stortingsflertallet i utgangspunktet har bidratt til rot og rør overfor en næring som har hatt lyse framtidsutsikter. Det er det som er resultatet.

Så hører vi nå at noen liksom prøver å legge skylden på opposisjonen. Jeg vil advare mot å blande opposisjonen inn i en rolle de selv må ta ansvar for. Det er ingen stabilitet og forutsigbarhet, det flertallet nå vedtar. Tvert om er det å skape usikkerhet, og det startet med kvotemeldingen. Det var ikke noe grunnlag for å lage enighet rundt den og de forslagene som kom der. Det viste jo diskusjonen i Stortinget. Det var en feilslått kvotemelding – en kvotemelding der vi fikk vedtak der en ikke helt visste hvor hen en skulle. Det var resultatet, og det har vært massiv motstand hele tiden.

Hele kysten er i utgangspunktet i opprør på grunn av den behandlingen som flertallet legger i kvotemeldingen, og i oppfølgingen av denne. Det er resultatet i en næring hvor det nå burde være investeringer, omstillinger, kontrahering av nye fartøy, osv. Det er der vi burde vært, for det er grunnlag for optimisme. Men på grunn av regjeringen, regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er det skapt mye usikkerhet og rot og rør. Jeg bruker det uttrykket i all enkelhet, for det forstår alle hva betyr. Nå ser vi at kontraheringene går ned, usikkerheten sprer seg. Det meldes om mindre interesse for nybygg og større oppgraderinger av fiskebåter i en tid da vi egentlig burde sørget for at fiskeriflåten ble fornyet, i en tid da maritim sektor virkelig trenger nye oppdrag.

Så prøver de her i stortingssalen å skyve ansvaret for at det ikke fungerer, over på en opposisjon som fra dag én har påpekt svakhetene i kvotemeldingen, og som nå påpeker svakheter i det som er oppfølgingen – stabiliteten og tryggheten i det. Nei, hadde det vært tak i både fiskeriministeren og flertallet nå, hadde en gjort som representanten Myrseth sa, tatt en timeout og fått ro, stabilitet og igjen en framtidstro langs kysten og i norske fiskerier, for vi trenger det.

Tom-Christer Nilsen (H) [12:15:20]: Nå har jeg forsøkt å lytte nøye til de innleggene som har vært, for å forsøke å finne ut om det faktisk er sagt noe om det lovforslaget som ligger fremme her. Da vil jeg gi honnør til representanten fra SV, som faktisk har sagt noe om grensedragningen mellom storting og regjering, mellom forvaltningsnivåene, når det gjelder lovforslaget. Det som er litt synd, er at hvis det skulle holdt her i dag, burde det ha kommet fram i forbindelse med kvotemeldingen at man ønsket en annen myndighetsfordeling enn den som ligger der i dag. Det gjorde det ikke, og dermed er det kanskje slik at det er litt vanskelig å ta hensyn til det i den prosessen som har vært her. Men det lovforslaget som ligger her i dag, endrer ikke i hovedsak den fordelingen mellom forvaltningsnivåene, eller myndighetsnivået.

For de andre er denne debatten her i salen i dag noe av rettsgrunnlaget for hvordan man skal kunne forstå det regelverket som, mest sannsynlig, blir vedtatt i dag. Da hadde det vært greit å vite hvorvidt man var mot eller for det som ligger her som forslag i salen i dag. Det har man ikke sagt noe om, man har bare sagt at man ønsker å utsette det. Så det er på en måte utfordringen her.

Kvotefaktor er måten man fordeler det på i dag. Hva er galt med det? Er det galt, eller er det rett å få det kodifisert i loven, slik at man har sammenheng mellom kart og terreng? Når man bruker faste kvotefaktorer, blir det enklere og lettere for de enkelte fartøyeierne og fiskerne å håndtere dette? Og er det bedre med disse faste kvotefaktorene enn med det finmaskede systemet på 90 cm som vi hadde fram til i dag? Og når det gjelder kvoteutveksling, er det greit å vite om man mener det er riktig at man skal fortsette med den behovsprøvde løsningen vi har i dag, eller om vi skal tillate en kvoteutveksling slik som det er foreslått her, i svært begrensede former, men som vil gi et mer effektivt og tilpasset fiske.

Jeg vil oppfordre til at man sier hva man mener om lovforslagene her, for man kan se det som en helhet, at det er en sky, og at det bare kan forstås i lys av en helhetlig kvotemelding, men man kan også se på de enkelte bestemmelsene og se om de er fornuftige i seg selv, enten man er for eller imot kvotemeldingen. Slik jeg kan se det, ville disse forslagene i hovedsak vært foreslått uavhengig av kvotemeldingen, fordi de er de praktisk fornuftige i forhold til den praksisen som er i forvaltningen i dag, og som er ønsket av Stortinget. I tillegg tar de hensyn til det Riksrevisjonen påpekte angående dette. Det er ingenting her som avskjærer samfunnsøkonomiske beregninger på noen måte.

Cecilie Myrseth (A) [12:18:21]: Representanten Nilsen sier han har stått her og lyttet, og så bruker han tid på talerstolen på å etterlyse hva opposisjonen mener. Det ble jo sagt i første innlegg. Vi stemmer imot. Jeg vet ikke om man kan si det så mye tydeligere enn det.

Det er ganske spesielt å være vitne til den totale ansvarsfraskrivelsen fra flertallet i denne salen. Nå har det vært opposisjonens skyld hele denne perioden at det er usikkerhet i fiskeriene. Det er opposisjonens skyld at det er uro. Nå er dette politisk spill fordi det er valgkamp. Jeg vet ikke hva som var begrunnelsen for to år siden, men argumentasjonen har i hvert fall vært den samme. Det skal de ha, de har holdt seg til den samme argumentasjonen: Det er opposisjonens skyld når det blir usikkerhet og uroligheter politisk.

Kan man ta litt ansvar selv for at det blir sånn? Kanskje det er fordi man gjør dårlige vedtak, kanskje det er fordi man gjør dårlige vurderinger, kanskje det er fordi man ikke lytter godt nok?

I dag kom det noe nytt, i dag var det ikke bare opposisjonens skyld. Nei, det er Fiskarlagets skyld. Det er Fiskarlagets skyld fordi det er så mye uro i Fiskarlaget – de klarer ikke å bli enige. Derfor kom det klare vedtaket for noen dager siden. Jeg har ikke hørt at det var stor uenighet i Fiskarlaget om det vedtaket som nå kom. Jeg tror det er ganske stor enighet langs kysten om det som kom, fra Kystfiskarlaget og helt til fiskebåtene. Så jeg forstår ikke det, men jeg skjønner at det er ubehagelig å måtte ta ansvar for at det er uro. Men den politikken som føres, er den til enhver tid sittende regjerings ansvar. Når det blir uro på grunn av politikken, må man også ta ansvar for det.

Så fikk vi nok en gang høre fra representanten Steinar Reiten hvor ille det blir for fiskeripolitikken med en rød-grønn regjering. Det er det ingen som tror på, for det er én ting de rød-grønne partiene har vist, også i løpet av de siste årene: I denne salen er man i veldig stor grad enige om fiskeripolitikken. Man har en felles retning. Man vil styrke kystsamfunnene, man vil få på plass en mer rettferdig fordeling.

Så må disse tre partiene få være tre partier. Vi har ingen regjeringserklæring ennå, men den skal komme, og den kommer til å bli veldig bra for kysten. Jeg er sikker på at det er ganske mange som nå ser fram til at den kommer, det kan man se på opprøret som er. Men jeg er enig med Fiskarlaget, man burde satt seg ned og tatt en timeout og faktisk fått til vedtak som ville skape forutsigbarhet og en mer rettferdig fordeling for kysten. Det er vi beredt til å gjøre, og det var vi også i forrige runde.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:21:33]: Takk til statsråden, som klargjer at det vil vere mogleg å forfølgje Stortingets merknadar og vedtak, også når forskrifta no blir fastsett, på så mange ulike område, sånn at ein kan sjå korleis politikken blir ført frå Stortinget. Sjølv om SV er ueinig i store delar av den politikken som blir ført, er det eit veldig viktig demokratisk prinsipp at ein skal kunne forfølgje det. Aller helst, som representanten Nilsen er inne på, burde det vere mykje klarare i loven kva loven faktisk seier, med tanke på å leggje dei overordna føringane.

Dette har også SV problematisert i ei årrekkje. Vi meiner det er eit stort problem i fiskeripolitikken at fullmaktene er så vide. Vi har hatt fleire saker med departement, og også direktorat, fordi ein har flytta desse fullmaktene vidare nedover i systemet, som Riksrevisjonen har påpeikt det problematiske i. Vi trur det er regjeringa som gjer dette, så gir regjeringa vidare fullmakter til underliggjande organ, osv., osv., og så har ein ingen kontroll over det, som Riksrevisjonen har påpeikt. Instrukssaker var f.eks. eit stort tema i førre stortingsperiode og eit eksempel på kor gale det kan gå. Ein skapar heilt unødvendig konflikt. Kystkvotesaka hadde same problemstilling. Sånn kan ein gå frå område til område, noko som har sitt problem i at Stortinget i altfor liten grad gjer det Stortinget skal gjere, å fastsetje lov, men flyttar det.

Så til Reiten: Alternativa er kaos, dagens kaos, eller ein annan type kurs. Når ein ser at det som kan krype og gå av fiskerisamfunn og fiskeriorganisasjonar er kritiske til den linja regjeringa legg seg på, kan ein spørje seg: Kva problem er det ein eigentleg forsøker å løyse her – kven sine problem? Kven sine interesser er det ein eigentleg prøver å møte? Det verkar som at det er noko ein berre prøver å finne på heilt på eiga hand. Hadde det vore i industrien, at heile Industri-Noreg, NHO og alle industrikommunar det vedkom, var ueinige i industripolitikken, hadde han ikkje blitt gjennomført. Men i fiskeripolitikken gjer ein det. Der er det heilt greitt.

Det er heilt feil at SV ønskjer å fjerne heile kvotegrunnlaget frå plikttrålarane. Det vi har sagt, er at aktivitetsplikta skal bestå. Det er rundt ein tredjedel av dei som er knytte til aktivitetsplikten, som i dag er ein del av pliktordninga. Rett skal vere rett.

Vi byggjer vår politikk på to offentlege utgreiingar som viser at heile systemet med plikttrålarar ikkje fungerer etter Stortingets vedtak. Det fungerer ikkje. Det gjorde også at Per Sandberg, da han var fiskeriminister, foreslo å avvikle heile greia. Det var vi i SV heilt einig i. Vi ønskjer å flytte kvantumet til kyst, der ein får mykje meir verdi.

Til slutt vil eg berre seie at det er eit teikn i tida at regjeringspartia brukar meir tid på å skildre opposisjonens politikk og kva som kan skje etter valet, enn på å forsvare dagens politikk med dagens regjering. Vi får håpe dette fortset.

Steinar Reiten (KrF) [12:25:00]: Vi som har vært med i politikken en stund, vet at en viktig del av politikkens vesen nettopp er å påpeke det en mener er feil i motpartens politikk. Men det skal også være en del av politikkens vesen at en i så fall kan presentere et alternativ. Det kan ikke opposisjonen. Representanten Myrseth kan si hva hun vil, men per i dag spriker det i alle retninger. Vi kan jo gi opposisjonen en mulighet nå til f.eks. å fortelle hvordan den disponible kvoten av torsk skal fordeles mellom den havgående fiskeflåten – hovedsakelig bestående av trålere – og kystflåten. Jeg har ikke registrert at det er noe felles svar på det så langt. Så får partiene sette seg sammen og se om de klarer å bli enige om det de så langt har vært uenige om. Det blir et langt lerret å bleke, og det er mange sigarer som da må jekkes ned en del hakk, med tanke på tidligere uttalelser.

Geir Pollestad (Sp) [12:26:08]: I det første innlegget mitt tok eg til orde for at dei fiskeripolitiske talspersonane til regjeringspartia og Framstegspartiet burde beklaga overfor næringa for det kaoset dei har skapt. Me har følgt debatten, og me har registrert at dei er veldig godt fornøgde med eigen innsats, med unntak av Framstegspartiet, som no openbert har vorte så mykje støtteparti til regjeringa at dei òg overlèt snakkinga til regjeringspartia.

Når det gjeld behandlinga av kvotemeldinga, fekk me frå representanten frå Venstre eit innblikk i kva som skjedde i forhandlingsrommet. Eg skal ikkje gå inn i det, eg betraktar det som fortruleg. Men eg registrerer at han var fornøgd med Knag Fylkesnes, han var kanskje mindre fornøgd med andre. Det er sikkert ein ros representanten Knag Fylkesnes set stor pris på.

Eitt av punkta som gjorde at Senterpartiet ikkje kunne sitja i det forhandlingsrommet, var dette behovet for å ha ei ny fiskal avgift på fisk. Det meinte me var heilt feil, og det ønskte me ikkje å vera med på.

Så vart det òg sagt at ein i liten grad ser alternativ. Det første alternativet me har kome med, er at me ønskjer å veta konsekvensen av politikken. Me har sagt: Lat oss greia ut ting først, og så vedtek me. Mens det ein har gjort her, er at ein har vedteke mange ting, og så har ein lagt med eit PS til regjeringa: Hugs å greia ut dette. Det er jo ikkje sånn me driv politikk i Noreg, like lite som det er ein del av det demokratiske prinsippet i Noreg at ein kjem frå eit regjeringsparti og ber opposisjonen slutta å spreia usikkerheit. Det går jo ikkje an. Det er regjeringa og fleirtalspartia som har ansvaret for dette.

Det vart òg sagt at me er lite synlege når det gjeld kva me meiner om desse endringane. Me synest det er dårlege endringar, me stemmer mot alle i hop. Me ønskjer ikkje å vera med på den retninga på fiskeripolitikken som dette legg opp til. Me ønskjer ein annan kurs, og me ønskjer òg å ha ei meir faktabasert og dialogbasert utforming av fiskeripolitikken enn det som er tilfellet i dag. Ein greier ikkje å ta inn over seg lite grann den ganske massive kritikken som kjem frå Fiskarlaget, og på toppen av det heile har me ein fiskeriminister som seier at det ikkje er han som er problemet, det er Fiskarlaget som er problemet. Det er nytt, eg synest det er oppsiktsvekkjande, og det er eit teikn på ei regjering som er mett og fornøgd med seg sjølv, og som ikkje evnar å sjå at dei har gjort ein dårleg jobb i denne saka.

Eg håpar at saksordføraren i det siste innlegget sitt kan vera noko meir audmjuk og seia at kanskje me skal greia ut dette først, kanskje me kunne gjort ting betre, men lat oss no ta ein fot i bakken og sjå korleis me kan berga stumpane av det me har sett i gang.

Tom-Christer Nilsen (H) [12:29:24]: Jeg vet ikke om jeg vil skuffe eller glede med det jeg vil si. Uansett er det i hvert fall sånn at jeg og mitt parti opplever at de endringene som ligger her, ikke er knyttet til det som har vært kritisert i hoveddelen av meldingen. Dette er fornuftige forslag som burde vært gjennomført uansett om man hadde fortsatt med dagens system, om man hadde endret det, eller om man hadde gjort akkurat det som står i kvotemeldingen.

Jeg vil i alle fall si én ting, nemlig at de som har fulgt prosessen med kvotemeldingen, vet at disse forslagene er kvalitetssikret og gjennomført på samme måte som alle andre lovforslag i denne sal, både gjennom en NOU, gjennom en stortingsmelding, gjennom høringer og gjennom vanlig kvalitetssikring. Det er ikke noe som står igjen i disse sakene. De er fornuftige, og de bør gjennomføres, rett og slett for å forenkle og for å bringe kartet bedre i tråd med terrenget. Der er jeg enig med representanten Fylkesnes, at det er viktig, og det tror jeg noen av disse forslagene gjør selv om man vil være uenig i enkelte av dem.

Jeg registrerer at vi har fått en litt spesiell debatt mot slutten her, der man forsøker å si at man skal avskjære noen fra å mene noe om hva andre mener. Jeg tenker at det viktige i denne salen er at vi faktisk mener noe om alle tingene vi mener noe om, og det andre mener noe om. Det er det som kalles en debatt. Med det vil jeg si at for meg har denne saken dreid seg om de lovendringene som faktisk skal gjøres her.

Avslutningsvis, slik som debatten er blitt nå, føler jeg et behov for å si at det er greit å kritisere for usikkerhet i en prosess, men samtidig skal man ta inn over seg at det kanskje lå elementer i det som var systemet, som skapte usikkerhet, og som ble synlige når prosessen ble satt i gang. Samtidig synes jeg det er vanskelig å håndtere en debatt der man på den ene siden har en rekke forslag som skaper større usikkerhet for den enkelte utøveren, med tanke på både stabiliteten i kvotefordelingen og andre elementer, og samtidig kritiserer den usikkerheten som skapes. Det kan vi ta en lengre debatt om en annen gang.

I dag gjaldt det disse lovendringene. Dem anbefaler jeg sterkt, for de er fornuftige, uavhengig av politisk ståsted og mening om fordeling av ressurser eller om gjennomføringen av fiske på hvilken art det nå skulle være. Dette vil være fornuftig å gjøre uansett. Det vil bidra til forenkling og kan gjøre hverdagen litt enklere for dem som er involvert, og til at kartet stemmer noe bedre overens med terrenget.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:32:12]: Det ligg jo ei ibuande usikkerheit i at desse tinga ikkje står i loven, at det plutseleg kjem ei forskrift som blir sendt ut på høyring. Det kjem til å kome veldig mange forskrifter som skal sendast ut på høyring. Da får ein plutseleg sjå om dette er gjennomføring av den politikken. Det som tidlegare har vist seg, er jo at gjennomføringa av politikken gjerne ikkje er heilt i tråd med det føringane frå Stortinget har vore. Ein får diskusjon på diskusjon på diskusjon, og det blir usikkert og uføreseieleg for næringa. Eg meiner at det er uklokt, og det er også det prinsipielle med Stortingets rolle, men det har eg sagt.

Viss eg skal bevege meg inn på det som er representanten Reitens forsøk på å beskrive ei eller anna uklarheit rundt kva som er regjeringas ønske her, vil eg gi ei trepunktsliste over det eg kan lese som opposisjonens felles politikk no:

1. meir til den delen av flåten som bidrar mest til verdiskaping langs kysten og til samfunnet

2. mindre konsentrasjon og mindre kjøp og sal

3. meir til ungdom og kvinner

På alle desse punkta har regjeringa ein motsett politikk, så det er ein ganske klar forskjell som eg ikkje klarer å sjå korleis Reiten klarer ikkje å sjå, med mindre ein vel ikkje å sjå.

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [12:33:42]: Først må jeg si at jeg registrerer at Arbeiderpartiets, SVs og Senterpartiets kritikk mot lovproposisjonen ikke dreier seg om innholdet, men egentlig mest om prosessen. Det er på en måte greit, og det henger nok sammen med at lovforslaget er en fullt ut lojal oppfølging av Stortingets vedtak.

Jeg har også lyst til å si at jeg selvfølgelig er positiv til det som er blitt sagt som en invitasjon fra opposisjonen til å lete etter felles løsninger. Da må vi finne mest mulig brede løsninger i Stortinget for ting som kommer, og det kommer det til å bli rikelig med anledninger til å gjøre innenfor fiskeripolitikken. Vi har to isfjell som kommer sigende – det ene heter tilbakefall og revurdering av strukturkvoter, og det andre er overgangen fra hjemmelslengde til faktisk lengde, noe som skal være en forenkling av fiskerinæringen.

Jeg må også si til Stortinget, i og med at det er blitt stilt spørsmål ved det, at jeg bruker veldig mye av min tid som statsråd til dialog med næringens organisasjoner og også med enkelte fiskere. Det er særdeles viktig med en sånn dialog for bl.a. å finne gode løsninger. Spesielt i det året som er gått, og i det året vi er inne i, når det gjelder korona, er det behov for en tett dialog. Jeg opplever at næringen synes det er veldig positivt.

Det er også viktig å si at Fiskarlaget hele tiden har sagt at de ønsker å utsette kvotemeldingen. Litt av årsaken til min uttalelse er at Fiskarlaget har en intern uenighet om hvordan fiskeressursene skal fordeles, og det er jo godt kjent.

Så er det fra regjeringens side kjempeviktig å legge til rette for og å jobbe for at vi skal få flere arbeidsplasser og mer verdiskaping langs kysten. Derfor ønsker vi stabilitet og forutsigbarhet i ressursfordelingen. Det er viktig for næringsaktørene, og vi skal jobbe for at de gode tidene innenfor fiskeri skal fortsette.

Her om dagen så jeg i media at ifølge Statistisk sentralbyrå – og jeg får ta alle mulige forbehold om at jeg har lest feil, men jeg leste det da vitterlig – var gjennomsnittslønnen for en norsk fisker 900 000 kr i 2020. Det gir i hvert fall et uttrykk for at det har gått meget godt i fiskerinæringen.

Det å omsette den lønnsomheten i videre utvikling av arbeidsplasser og verdiskaping er kjempeviktig. Så er det å få til flere helårige arbeidsplasser basert på de mulig potensielt evigvarende fiskeressursene vi har, hvis vi behandler dem rett og bærekraftig. Så er det å være en garantist for EØS-avtalen og markedsadgang – alle de titusener av arbeidsplasser. 15 000 i Nord-Norge alene jobber i en ekstremt eksportrettet næring. Det er kjempeviktig ikke å skape usikkerhet rundt markedsadgang og EØS-avtalen. Og mer til ungdom: Jo, det gjennomføres nå gjennom ekstra kvoter for alle under 30 år i åpen gruppe – fire tonn i år.

Cecilie Myrseth (A) [12:37:00]: Man sier gjentatte ganger at Fiskarlaget hele tiden har ment at man skulle utsette saken. Det stemmer ikke. Det er faktisk feil. Vi har hatt høring om denne saken, og da fikk Fiskarlaget direkte spørsmål fra meg om man burde utsette saken etter at Riksrevisjonens rapport var kommet. Svaret var da nei. Det er bare slik det er. Grunnen til at man mener det man mener nå, handler om at man har sett resultatet av behandlingen.

Så kan man jo tenke at man ikke burde lytte til et splittet Fiskarlag, eller at man ikke burde lytte til opposisjonen denne gangen heller, men kritikken er reell, frustrasjonene er reelle, og problemene er reelle, enten man vil anerkjenne det eller ikke.

Jeg setter pris på at fiskeriministeren ønsker dialog, men fram til nå har han ikke akkurat vist det. Jeg kan bare vise til kontrollsaker eller en varslet havbrukssak eller denne saken, der vi har sagt flere ganger at vi burde ta en fot i bakken. Svaret har også vært nei der.

Tom-Christer Nilsen (H) [12:38:14]: Ved slutten av debatten vil jeg også gjerne gripe tak i noe som kanskje ikke nødvendigvis står direkte i lovforslaget, og det var representanten Knag Fylkesnes som inspirerte meg til det. Men først vil jeg gi representanten Cecilie Myrseth rett. Det er helt rett det hun sier, det er ikke slik at Fiskarlaget hele tiden har villet utsette saken, og det er riktig at det var det som var svaret på spørsmålet. Så da har jeg i hvert fall fra dette partiets side fått rettet opp det.

Det jeg vil bruke to ord på, er likestilling i fiskeriene. Når en ser en bransje der en så stor del av dem som er involvert i bransjen, faktisk eier sitt eget firma og eget fartøy, har likestilling også noe å gjøre med langsiktig formuesfordeling og maktforhold mellom kvinner og menn i dette samfunnet. Det betyr at en av de tingene jeg har lagt vekt på å ta med i kvotemeldingsbehandlingen, er at vi skal ha en strategi for økt likestilling i fiskeriene, og det håper jeg hele salen kan bidra til å følge opp. Det var vi som fremmet det forslaget i forbindelse med kvotemeldingen. Derfor føler jeg det er litt urettferdig når jeg blir beskyldt for at vi ikke tenker på kvinner i fiskeriene og likestilling i fiskeriene fra vår side. Det gjør jeg faktisk. En av de tingene som viser dette konkret, var at fram til denne regjeringen tiltrådte, var det slik i praksis at hvis man fikk barn og tok ut full permisjon og ammet, ville man miste sin status som aktiv fisker og dermed også miste store deler av rettighetene man hadde i fiskeriene. Det er endret på i løpet av denne perioden – en veldig viktig, lite omtalt avgjørelse, som gjør det enklere for begge kjønn å ta aktivt del i fisket, skape seg de samme formuene som beskrives, og ha de samme rettighetene også i forbindelse med f.eks. et samlivsbrudd, der begge kan ha samme rettigheter opp mot den formuen som de begge har bygget opp.

I mange tilfeller er det slik at det er to som bygger opp dette, men rettighetene tilhører kun én, og det er viktig å arbeide videre mot å sørge for at det ikke i framtiden, når min sønn vokser opp, er slik at det er 97 pst. menn som er aktive i denne næringen, og som er eiere. Vi bør ha som målsetting i Stortinget å sørge for en bedre kjønnsfordeling. Selvfølgelig vil vi nok ha forskjellige meninger om hva slags virkemidler som er aktuelle for det, men vi må i hvert fall sørge for at vi kommer nærmere.