Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
5 minutter til
hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Frida Melvær (H) [14:57:50 ] (ordførar for saka): Dokument
8:71 S for 2019–2020 om sikring av politiressursar til arbeidet
med valdtekt og vald i nære relasjonar omhandlar fem forslag, der
forslagsstillarane ber regjeringa
sikre
øyremerking av midlar til etterforsking av familievald, valdtekt,
vald i nære relasjonar og seksuallovbrot mot barn
etablere
styringsverktøy i politiet som inkluderer måltal for politiet sitt
arbeid med vald i nære relasjonar
etablere
spesialiserte team ved kvart politidistrikt som utelukkande skal
arbeide med vald i nære relasjonar
utvide
kapasiteten for tilrettelagde avhøyr og etablere fleire barnehus
sørgje
for at verktøya SARA og PATRIARK vert tilstrekkeleg implementerte
i politidistrikta
Fyrst vil eg
takke komiteen for eit godt samarbeid i saka. Eg er trygg på at
eg på vegner av ein samla komité kan forsikre om at valdtekt og
vald i nære relasjonar og overgrep mot barn vert sett på som svært
alvorleg kriminalitet som må førebyggjast og kjempast mot, og som
vi uavhengig av parti tek på største alvor.
Frå Høgres side
vil eg vise til at det kjem tydeleg fram i Granavolden-plattforma
at dette er eit prioritert område med høg merksemd frå regjeringspartia.
Arbeidet mot valdtekt og vald i nære relasjonar gjeld mange sektorar
og krev ein koordinert innsats. Ein ny tverrdepartemental handlingsplan
mot vald i nære relasjonar er under arbeid og vil bidra til å løfte
innsatsen på dette viktige området ytterlegare. Eg vil vise til
regjeringa sin handlingsplan mot valdtekt for 2019–2022, der tiltaka er
fordelte på fem innsatsområde:
målretta
førebygging
styrking
av hjelpetilbodet etter valdtekt
betre
oppfølging av gjerningspersonane
styrkt
etterforsking og behandling i rettsapparatet
meir
kunnskap og kompetanse
Handlingsplanen
mot valdtekt skal bidra til å sikre ein heilskapleg og samordna
innsats på eit område der mange sektorar har eit ansvar. I tillegg
er det ei rekkje andre satsingar og tiltak som eg ikkje rekk å kome
inn på her i dag.
Arbeidet med
å førebyggje, avdekkje og etterforske denne typen kriminalitet har
høg prioritet òg i politiet, noko vi tydeleg ser ut frå det aukande
talet på saker som vert avdekte, etterforska og førte for retten,
og den auka aktiviteten vi registrerer i barnehusa.
Politiet har
vorte vesentleg styrkt dei seinare åra, og i samband med innføringa
av politireforma er det oppretta eigne fagmiljø i alle politidistrikt
med kompetente tilsette som arbeider dedikert med nettopp desse
sakene.
Øyremerking av
midlar kan høyrast forlokkande ut, men vi meiner at politiet er
dei som er nærast og best eigna til å vurdere korleis ressursane
best bør nyttast ut frå det kriminalitets- og utfordringsbiletet
dei til kvar tid står i. Utfordringar og behov kan endre seg raskt
og variere mellom dei ulike distrikta. Ei øyremerking vil binde opp
ressursar og ta frå politiet den fleksibiliteten og det handlingsrommet
dei bør ha for å utføre samfunnsoppdraget sitt på best mogleg vis.
Det er i dag
heile elleve barnehus i Noreg, og i tillegg har vi tre underavdelingar,
i Kirkenes, Mosjøen og Førde. Det er ikkje talet på barnehus som
er utfordringa, men kapasiteten hos avhøyrarar og avhøyrsleiarar.
Det er sett i gang ei evaluering av barnehusa, og spørsmålet knytt
til utfordringsbiletet i politidistrikta vil vere eitt av fleire
tema som evalueringa kjem til å omhandle.
Risikoverktøya
SARA og PATRIARK er nyttige verktøy for politiet og er innførte
i dei fleste politidistrikta. Politidirektoratet følgjer tett opp
dei politidistrikta som enno arbeider med å implementere dei, og
vi har tillit til at desse verktøya vert innførte i alle politidistrikt
så raskt det lèt seg gjere.
Valdtekt og vald
i nære relasjonar er straffbart og uakseptabelt. Det er handlingar
som påfører offeret store lidingar, og det er øydeleggjande for
samfunnet. Denne typen kriminalitet har høg prioritet, og med bakgrunn
i dei tiltaka og dei prosessane som alt er sette i gang, finn ikkje
Høgre det hensiktsmessig å støtte forslaga som er fremja i saka.
Lene Vågslid (A) [15:02:49 ] (leiar i komiteen): Arbeidarpartiet
støttar langt på veg intensjonane i forslaga nr. 1–3, frå SV. Etterforskingsløftet
heng godt etter. Det at me ikkje har fått på plass ein handlingsplan
mot vald i nære relasjonar etter at den førre gjekk ut i 2017, vitnar
om at det er stor tregleik i arbeidet.
Arbeidarpartiet
meiner me må styre pengane dit det er behov for det. Me har tidlegare
støtta liknande forslag, men som me viser til i vårt alternative
budsjett, meiner me no at det aller viktigaste er å gjennomføre
eit skikkeleg påtaleløft. Difor er det den prioriteten me har no,
i det tronge handlingsrommet som er i politidistrikta. Det er behov
for å auke løyvingane til politidistrikta, slik at etterforskingsløftet
kan gjennomførast, og den aller største flaskehalsen no, der offer
for kriminalitet står i uverdige køar, er på grunn av påtalekrisa.
Det er forklaringa
på kvifor me ikkje støttar eit forslag me tidlegare har stemt for
– rett og slett fordi me ikkje kan ville alt på ein gong.
Me meiner òg
at me må vere varsame med å påleggje politiet nye måltal no, utan
at det blir sett i ein større samanheng. Arbeidarpartiet har for
lengst varsla at me ynskjer å gjennomføre ei tillitsreform i staten,
og me vil på noverande tidspunkt difor heller ikkje støtte forslaget
om nye måltal før det er gjort ein grundigare gjennomgang av heile
målstyringsregimet i politiet.
Til forslaget
om eigne fagmiljø: Me meiner at statsråden har gjeve gode svar der,
med tanke på det som er oppretta i politidistrikta. Me meiner òg
her at det handlar om kapasitet og kanskje det me alle blei litt
overraska over her om dagen: kompetanse. Med det viser eg òg til Riksrevisjonens
ganske knusande rapport når det gjeld mangel på kompetanse og kamp
mot IKT-kriminalitet i politiet.
Arbeidarpartiet
har heilt sidan opprettinga av barnehusa, som kom under den raud-grøne
regjeringa, med Knut Storberget i spissen, vore veldig engasjert
i det. Me ser òg at utfordringane no aller mest ligg på kapasitet
i avhøyrsleiing. Me ser òg fram til at statsråden skal kome til
Stortinget med ei evaluering av barnehusa, noko som er varsla, og
me støttar òg, som tidlegare, at me kan få oppretta fleire barnehus-satellittar.
Så til forslag
nr. 5. Når det gjeld risikoverktøya, både PATRIARK og SARA, har
me hatt det oppe i stortingssalen mange gonger, og eg meiner det
er noko alle eigentleg burde kunne stille seg bak. Me, medlemane
i justiskomiteen, veit at det ikkje står godt nok til når det gjeld bruken
og kompetansen og òg kanskje moglegheita til ein del andre verktøy,
som f.eks. omvend valdsalarm, i fleire politidistrikt. Her er det
behov for at det blir gjort eit betre arbeid. Difor burde eigentleg
heile Stortinget kunne stille seg bak forslag nr. 5, slik at me
får sørgt for at desse verktøya blir tekne i bruk. Det er ganske
alvorleg når me har lese at det har blitt utført partnardrap i Noreg
der ein veit at desse risikoverktøya ikkje er tekne i bruk. Eg vil
på det sterkaste anbefale alle parti å støtte forslag nr. 5, som
handlar om PATRIARK og SARA.
Jan Bøhler (Sp) [15:06:46 ] : Jeg er enig i alt det representanten
Vågslid nettopp sa i sitt gode innlegg, og om intensjonene våre.
Vi står sammen i merknadene om dette hun tok opp, som angår bl.a.
kapasiteten når det gjelder påtale, etterforskning, avhørsledelse
osv.
Det er noen viktige
ting som tas opp i forslaget, og også i merknadene, i SVs begrunnelse
for forslaget. Jeg tenker særlig på tallene for variasjonen i oppklaringsprosent
i forskjellige politidistrikter. Oppklaringsprosenten, ifølge de
tallene som står i innstillingen, varierer mellom den laveste, 16,5
pst., i Sør-Øst politidistrikt, og de høyeste, 45 pst. og 50 pst.,
i henholdsvis Finnmark og Troms. Det står at Oslo ligger omtrent
midt på treet, på 28,6 pst. Der vil jeg tilføye at Oslo i gjennomsnitt,
så vidt jeg vet, har en oppklaringsprosent på 35 pst., noe som er lavere
enn i landet ellers. Så de ligger i forhold til sitt gjennomsnitt
ellers ikke så mye lavere.
Men skjebnene
i de familiene – de barna som f.eks. har anmeldt en sak, som har
vært i avhør, og der en sak er i gang, og som da går i den konflikten
og den krisen med hensyn til familien sin og foreldrene sine – er
jo forferdelig å tenke på. Enhver sak som ikke blir oppklart, er svært
alvorlig. Jeg må bare si at i en del av sakene jeg kjenner til når
det gjelder unge som har blitt veldig utagerende og havnet i veldig
vanskelige miljøer, til dels ungdomskriminelle miljøer, og fått
en løpebane der det har vært vanskelig å stoppe utviklingen deres,
vært alvorlig vold i hjemmet, vold i nære relasjoner, så er noe
av bakgrunnen for at de har fått den vanskelige utviklingen, det
dårligere forholdet til hjem og foreldre og autoriteter osv. Dette
er alvorlig.
Jeg har hatt
mye kontakt med de miljøene som jobber med dem, bl.a. på Stovner
politistasjon, som har drevet med å utvikle disse metodene, SARA
og PATRIKARK, her i Norge. Det er ingen tvil om at der er det avsatt
store ressurser, og at det er mange som jobber med det. Det er høyt
prioritert, og de har også bistått og kurset de andre politidistriktene
i å utvikle disse metodene. Det er sånne miljøer i alle politidistrikter,
som det framgår av statsrådens svar og av innstillingen. Det de
særlig har kurset dem i, som de sier til meg at det særlig er manglende kompetanse
om rundt i de andre politidistriktene, og som de til dels også sliter
med selv, er forståelse og innsikt når det gjelder vold i nære relasjoner
som har med negativ sosial kontroll, æresvold og sånne spørsmål
å gjøre, fordi det da er enda vanskeligere å bevisføre og trenge
igjennom de hindringene som er, for å oppklare en sak.
Jeg har fulgt
noen av disse sakene helt fram til retterføringen i Oslo tingrett,
og jeg må si at det er veldig krevende å se hva som skjer. Barn
som da kommer i en situasjon der de er blitt avhørt, og som anmelder
og vitner mot egen familie, havner ofte i en krise. Hvis det går
et år eller to, altså lang tid, før saken kommer opp, har jeg sett hvor
vondt de har det, og at de står og endrer forklaring, trekker forklaringen
sin og sier noe annet.
Vi må bare være
klar over at når politiet jobber med dette, også når de har dyktige
folk som forstår miljøene og forstår hva det handler om, så er det
vanskelige saker. Vi må passe på ikke å tro at oppklaringsprosent
og pådømmelsesprosent og sånt bare henger sammen med prioritering.
Noen av de politifolkene som jobber med disse sakene, kjenner jeg
godt og har hatt kontakt med i mange år. De er veldig engasjert
og jobber veldig hardt og i årevis med bare en enkeltsak. Jeg kan
nevne en sak fra 2002, der familievolden hadde pågått helt siden
da, som de har jobbet med i flere år, og som gikk for retten i fjor,
og de så hvordan forklaringen ble forandret idet man skulle inn
i retten.
Vi må være klar
over det, og det må prioriteres veldig høyt. Det er vondt å se hvor
vanskelig det er, og det er ikke alltid slik at oppklaringsprosent
bare henger sammen med prioritering. Men vi må holde fast ved forståelsen
av hvor viktig disse sakene er, noe jeg opplever at alle statsråder
som jeg har vært borti siden Knut Storberget, har gitt veldig sterke
signaler om. Vi gjør det også her i dag fra Stortinget i form av
hvordan innstillingen uttrykker dette, og i det som sies her i debatten.
Men den viktigste prioriteringen for oss nå, er det som det står
på, nemlig ressurser til etterforskning og påtale, at det ikke stopper
opp med det, slik Lene Vågslid begrunnet.
Petter Eide (SV) [15:12:12 ] : Aller først vil jeg bare si at
jeg som forslagsstiller er veldig glad for å høre at det er en tilslutning
i Stortinget, og at man er helt enige om forståelsen av dette problemfeltet.
Det er jeg veldig glad for. Så kan vi diskutere hvordan vi skal
løse det, men vi er enige om utfordringene. Dette handler også om
en litt prinsipiell diskusjon: På hvilken måte skal Stortinget gå
inn og styre hva politiet gjør? Skal Stortinget involvere seg i
politiarbeidets innhold, eller skal politiarbeidet og politiets
prioriteringer være overlatt utelukkende til politiet selv?
Det er i Norge
tradisjon for at Stortinget og regjeringen blander seg opp i hva
politiet gjør. Bare noen eksempler: Fremskrittspartiet har fått
gjennomslag i regjeringen for å ha måltall når det gjelder å jakte
ned ulovlige asylsøkere. Det er detaljstyring av politiet, og politiet bruker
masse ressurser på å oppnå disse tallene. Senterpartiet har nå lagt
fram et forslag om at vi skal binde ressurser i politiet til å forebygge
og bekjempe gjengkriminalitet, noe jeg mener er et lite problem
hvis vi sammenligner med det vi snakker om her. Men det er altså
målstyring og direkte politisk styring av politiets arbeid. I vårt
forslag, som vi har diskutert før, ønsker vi å målstyre og binde
ressurser til politiet knyttet til vold i nære relasjoner og voldtekt.
Jeg mener, likhet
med alle her og justisministeren, at vi selvfølgelig skal være tilbakeholdne
med å styre politiet for mye. Vi skal ha tillit til politiets faglige
vurderinger og deres kunnskap om hva som er de riktige utfordringene,
og også det samarbeidet de har med Riksadvokaten. I samtale med
politiledere rundt i landet har jeg hørt at de blir irritert når
politikere blander seg opp i hva de holder på med og prøver å detaljstyre
for mye – f.eks. det med måltall for ulovlige asylsøkere.
Når jeg da likevel
foreslår at vi skal detaljstyre på dette området, er det to premisser
som ligger til grunn. Det ene handler om viktighet, omfang og alvorlighet, det
andre handler om at det skal være i tråd med Riksadvokatens anbefalinger.
For å ta det
med viktighet først. Det er ikke noe annet område innenfor norsk
justissektor som er så omfattende som vold i nære relasjoner og
voldtekt. Det er til de grader den største kriminaliteten vi har
i Norge i dag. Det er også der det kommer inn flest anmeldelser,
og det er også der politiet i mange politidistrikt kneler. De mangler
kapasitet. For veldig mange av henleggelsene – i gjennomsnitt ca.
sju av ti – blir det rapportert at det er på grunn av mangel på
kapasitet. Det som skjer da, er at ofrene i disse sakene får et
standardbrev tilbake fra politiet. De har f.eks. anmeldt en far,
en bror eller en onkel for overgrep, og så er saken henlagt av ulike
grunner. Samtidig bor de kanskje sammen med overgriperen, som kan
fortsette med dette. Denne utfordringen er veldig alvorlig – at
politiet ikke har kapasitet til å kunne gjøre noe med dette. Når
vi nå kommer med disse forslagene, handler det om å gi politiet
nødvendig kapasitet og også en styrke internt til å foreta de prioriteringene,
slik de også selv ønsker.
Riksadvokaten
har selv sagt flere ganger i sine rundskriv at slike saker skal
ha forrang foran andre saker. Det er altså viktigere å bruke kapasitet
til å etterforske overgrep mot et barn eller en voldtekt enn f.eks.
å prøve å finne hvem som har stjålet en bil eller tent på et hus.
Disse sakene er altså mye viktigere, men for at politiet skal gjøre
disse prioriteringene, må de ha tydelige signaler også fra Stortinget
om hva som er viktig. Det kan skje ved de forslagene vi har her,
gjennom å øremerke disse midlene.
Vi vet at disse
sakene har høy prioritet i politiet, Jeg har møtt mange politifolk
rundt i landet som er veldig opptatt av å løse de utfordringene,
som brenner for å jobbe med nettopp overgrep og voldtekt. Det er
definitivt full tillit til politiets engasjement i slike saker.
Samtidig er de samme politifolkene veldig fortvilet, for de mangler
kapasitet til å håndtere disse sakene. Det som er mitt forsøk her,
er å gi dem den nødvendige kapasiteten for nærmest å ta dem ut av
den fortvilelsen og hjelpe dem til å gjøre de riktige prioriteringene.
Jeg vil da legge
fram SVs forslag.
Presidenten: Representanten
Petter Eide har tatt opp de forslagene han refererte til.
Solveig Schytz (V) [15:17:37 ] : Det er 21 år siden Odd Einar
Dørum, Valgerd Svarstad Haugland og Magnhild Meltveit Kleppa i regjeringen
Bondevik I la fram den første handlingsplanen mot vold i nære relasjoner.
Det ble et tidsskifte. Det het ikke lenger husbråk, det het vold
i nære relasjoner, og det endret måten både politiet og de andre
aktørene jobbet på. Senere har det kommet flere handlingsplaner
mot vold i nære relasjoner, og jeg ser fram til at dagens regjering
skal legge fram en ny handlingsplan, for det trengs.
Voldtekt, vold
i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn og unge er økende
problemer som det kreves særskilt kompetanse for å avdekke og bekjempe.
Politiets innsats mot seksuallovbrudd i nære relasjoner har tidligere
fått kritikk fra flere hold. Heldigvis har det blitt større oppmerksomhet
om dette, både i politiet og politisk, de senere årene, og politiets
arbeid har også på dette området blitt styrket. I forbindelse med
politireformen er det også opprettet egne fagmiljø i alle politidistriktene
med kompetente ansatte som jobber dedikert med disse sakene.
Voldtekt, vold
i nære relasjoner og overgrep mot barn er et alvorlig og omfattende
samfunnsproblem. Antallet anmeldelser av seksuelle overgrep mot
barn og unge har økt markant de siste årene, og vi må erkjenne at
vi ikke har lyktes i å beskytte sårbare barn, unge og voksne som
utsettes for trusler, overgrep og vold av noen av dem som står dem
nær. Vi har ikke gjort nok for å forebygge, hindre og avdekke vold
og overgrep mot barn, og vold i nære relasjoner.
Det er forebygging
som er aller, aller viktigst. Vi løser ikke disse problemene med
å vedta i Stortinget hvordan politiet skal jobbe. Skal vi forebygge
og bekjempe problemene knyttet til vold i nære relasjoner, må både
politi, helsevesen, skole, familievern, barnevern og andre relevante
aktører samarbeide tett, for ting henger sammen. Vi greier ikke
å bekjempe vold i nære relasjoner hvis ikke også helsevesenet har
fokus på dette, og vi greier ikke å bekjempe ungdomskriminalitet
og gjengkriminalitet hvis vi ikke bekjemper vold i nære relasjoner.
Hvert fjerde
drap i Norge gjøres av en nåværende eller tidligere partner, og
det er en sammenheng mellom vold i nære relasjoner og drap i nære
relasjoner. Partnerdrapsutvalget har nylig levert sin rapport og
har kommet med ikke mindre enn 70 ulike forslag til tiltak. Dette blir
et svært viktig grunnlag for regjeringens arbeid med en ny handlingsplan
mot vold i nære relasjoner.
Det kreves en
offensiv, men også en helhetlig politikk, og vi må snakke sant om
hva dette er. Det betyr noe hva vi kaller det. Det heter ikke husbråk,
og det heter ikke familietragedie. Det heter vold i nære relasjoner,
og det heter partnerdrap. Dette prioriterer denne regjeringen, og
jeg ser fram til at regjeringen skal legge fram en ny, tverrfaglig
og tverrdepartemental handlingsplan mot vold i nære relasjoner.
Statsråd Monica Mæland [15:21:02 ] : Det å bekjempe vold i
nære relasjoner og overgrep mot barn er noe av det viktigste vi
som samfunn gjør, og det er i hvert fall to av de temaene jeg har
satt høyest på prioriteringslisten. Det er også sånn at dette er
det politisk enighet om, og det skulle nesten blott bare mangle.
Her kan vi alltid gjøre jobben enda bedre. Vi har noen utfordringer.
Jeg har likevel lyst til å si at arbeidet mot vold i nære relasjoner
er blitt styrket og har fått større oppmerksomhet de senere årene,
og det er bra.
Jeg har forståelse
for at det er fristende å ty til øremerking når alvorlig kriminalitet
som voldtekt og vold i nære relasjoner skjer og det oppleves ikke
å ha høy nok prioritet i politiet. Jeg mener likevel at det er politiet som
selv er best til å vite hvordan man rent politifaglig tar beslutninger
og gjør prioriteringer, og jeg har tillit til at det skjer. Det
har vi også sett i praksis, bl.a. gjennom Operasjon Sandra i Øst
politidistrikt.
Saken startet
med to anmeldelser fra to gutter som begge hadde vært utsatt for
nettovergrep. Gjennom etterforskning identifiserte politiet 456
fornærmede. Gjerningsmannen lokket og truet til seg nakenbilder
og videoer fra de fornærmede og møtte flere av dem for å utføre
seksuelle overgrep. Mannen ble dømt til 16 års fengsel.
Jeg mener også
at de organisatoriske grepene vi har tatt gjennom politireformen,
har gitt politiet et kvalitetsløft, og vi har også bygget en politiorganisasjon
som er dynamisk nok til å møte nye former for kriminalitet.
Gjennom tildelingsbrevene
legges de politiske føringene for politiets arbeid i året som kommer.
I årets tildelingsbrev stilles det krav til å redusere vold i nære relasjoner
gjennom effektiv forebygging og effektiv straffesaksbehandling med
høy kvalitet. Politiet blir målt på saksbehandlingstid og oppklaringsprosent
for alvorlig integritetskrenkende kriminalitet. I tillegg er Politidirektoratet
bl.a. bedt om å gi en kvalitativ vurdering av effektene av arbeidet
med forebygging og bekjempelse av vold og overgrep mot barn og mishandling i
nære relasjoner.
I denne sammenheng
vil jeg legge til at vold i nære relasjoner og overgrep mot barn
hører inn under Riksadvokatens sentralt prioriterte saker. Det innebærer
at disse sakene skal etterforskes raskt, målrettet og grundig med
tett påtalemessig oppfølging, og de skal også gis forrang ved ressursknapphet
i politidistriktene.
Partnerdrapsutvalgets
utredning er nå til behandling i departementet. I likhet med komiteens
flertall foreslår utvalget bl.a. at politiet som en del av styringsdialogen
rapporterer på bruken av antall risikovurderinger, altså SARA og
PATRIARK. Det stilles allerede krav fra Politidirektoratet om at
politidistriktene skal foreta risikovurdering i samtlige partnervoldsaker,
men jeg ser at det kan være grunn til å vurdere hvorvidt ytterligere tiltak
kan være aktuelt.
Når det gjelder
behov for å etablere flere barnehus eller underavdelinger av de
allerede eksisterende husene, vil jeg komme tilbake til dette etter
at vi har mottatt evalueringen av ordningen i løpet av sommeren
2021.
La meg da også
si at det foregår flere initiativ for å gjennomgå og forbedre styringen
av politiet og styrke arbeidet mot voldtekt og vold i nære relasjoner.
Vi jobber nå, sammen med andre departementer, med en ny handlingsplan
som handler om vold i nære relasjoner, og med en egen del om vold
og overgrep i samiske områder, som skal foreligge i løpet av våren.
I tillegg har
Riksrevisjonen igangsatt en forvaltningsrevisjon av myndighetenes
innsats mot vold i nære relasjoner. Det er bra. Mange aktører jobber
godt, og det gjøres veldig mye bra, men vi kan alltid gjøre en enda
bedre jobb for å forebygge denne formen for grusom kriminalitet,
som skaper så stor utrygghet i livet til så mange små og store.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Lene Vågslid (A) [15:25:30 ] : Det kan hende statsråden sa
det i innlegget sitt, og då må eg berre beklage, men me lurer jo
på når regjeringa tenkjer å fylgje opp den evalueringa av barnehusa
som ein viser til at POD har sett i gang. Kva planar har regjeringa
for oppfylging og evaluering av den?
Statsråd Monica Mæland [15:25:53 ] : Jeg sa det litt generelt.
Vi får en evaluering nå fram mot sommeren, altså på vårparten. Jeg
håper den ikke er forsinket på grunn av covid-situasjonen, jeg er
i hvert fall ikke informert om det. Så vi får en evaluering nå.
Når vi får den, må vi vurdere hvordan det skal følges opp. Det jeg
kan si, er at jeg selvsagt har besøkt flere barnehus når jeg har vært
rundt i politidistriktene, og mitt inntrykk er at det gjøres en
veldig god jobb, og at det er et godt grunnlag som vi bør bygge
videre på.
Så har det vært
et ønske bl.a. å få flere avdelinger, fordi reiseavstanden for en
del barn er lang. Vi så at det ble vanskelig i forbindelse med covid-situasjonen.
Dette er ting vi må ta fatt i.
Vi har styrket
barnehusene og opprettet flere underavdelinger. Så er selvfølgelig
spørsmålet: Hvor mange kan vi ha for å ha god nok kvalitet i det
enkelte? Det er jo begrenset i et land som Norge. Men vi skal følge dette
opp på en grundig måte når vi får evalueringen.
Lene Vågslid (A) [15:26:54 ] : Takk for svaret.
Innstillinga
frå partnardrapsutvalet er klar. Den har me venta ganske lenge på.
Mitt andre spørsmål blir då: På kva måte kjem regjeringa til å fylgje
opp partnardrapsutvalet, og når kan me eventuelt vente oppfylging i
Stortinget?
Statsråd Monica Mæland [15:27:12 ] : Jeg var i den heldige
situasjonen at jeg ikke ventet så lenge på innstillingen før jeg
fikk den, jeg fikk den nå før jul. Jeg mener det er et veldig grundig
og godt arbeid som er gjort.
Partnerdrapsutvalget
har gjennomgått samtlige drapssaker de siste årene. De har gjort
funn, og de har gjort en gjennomgang som gjør at de har kommet med over
70 anbefalinger. Vi går nå igjennom hver enkelt anbefaling. Denne
rapporten kom i midten av desember, og det er mye som har skjedd
på andre områder siden det, men vi går igjennom hver enkelt anbefaling.
Så har vi tenkt
å følge det opp i den handlingsplanen vi nå jobber med. Det er flere
interessante forslag. Det er bl.a. knyttet til manglende bruk av
omvendt voldsalarm. Det er forslag om å opprette en uavhengig undersøkelseskommisjon
for disse drapene, som jo er spesielle fordi vi veldig ofte får
forvarsler om dem, og en rekke andre forhold. Vi går grundig igjennom
hvert eneste forslag.
Lene Vågslid (A) [15:28:14 ] : Eg takkar for svaret.
Bruk av omvend
valdsalarm er utruleg viktig å syrgje for å få gjort noko med. Det
er i dag ei stor byrde for offeret sjølv å måtte gå med ein valdsalarm.
Det siste spørsmålet
mitt er: Me har snart hatt fire år utan ein handlingsplan mot vald
i nære relasjonar. Det meiner me i Arbeidarpartiet er altfor dårleg.
Det er jo eit verktøy som er veldig godt. Så spørsmålet mitt er:
Kvifor har det teke så mange år frå den førre handlingsplanen gjekk
ut, utan at ein har fått på plass ein ny?
Statsråd Monica Mæland [15:28:49 ] : Jeg ser helt annerledes
på det. Poenget med en handlingsplan er at den har en begynnelse
og en slutt, og så skal tiltakene være av en sånn karakter at de
implementeres, at de jobbes med, og at en ser på effekten av dem.
Poenget er jo ikke at man skal jobbe hele veien basert på handlingsplaner.
Man skal ha en handlingsplan, iverksette tiltak og jobbe dem fram.
Den handlingsplanen
som ble lansert i 2014, hadde mange og veldig viktige tiltak. Det
gjorde at vi fikk opprettet Prosjekt November. Det gjorde at vi
fikk satt i gang forskningsprogram, både på vold og på partnerdrap. Det
gjorde at vi fikk kampanjer rettet mot familier og personer som
utsettes for vold. Det gjorde at vi fikk implementert SARA og PATRIARK
som verktøy. Det gjorde at vi fikk egne team i politidistriktene.
Jeg kunne fortsatt og fortsatt.
Poenget er at
disse tiltakene er iverksatt. Nå ser vi effekten av dem. Men nå
er også tiden inne for å se på hvordan vi kan gjøre dette arbeidet
enda bedre. Vi kan alltid gjøre jobben bedre, og det skal vi gjøre,
enten vi har en handlingsplan eller ikke. Nå kommer altså en ny, som
bygger på den gamle.
Jan Bøhler (Sp) [15:30:01 ] : Når jeg snakker med dem som jeg
vil si har den bredeste erfaringen med å jobbe med disse sakene
her i landet, altså de som jobber med dette på Stovner politistasjon,
er det én ting de har sagt til meg etter å ha vært i kontakt med
mange av de andre politidistriktene om disse sakene. Det er at en av
årsakene til for lav oppklaringsprosent og til at det blir for vanskelig
å få gjennomslag i sakene, er at det er for lite kunnskap om og
innsikt i hvordan man skal posisjonere seg når vold i nære relasjoner
handler om negativ sosial kontroll, æresvold og den typen problemstillinger,
at det er for lite kompetanse om det i politiet.
Mitt spørsmål
gjelder hvordan statsråden vil sørge for at de kunnskapene, det
man trenger å vite for å finne såkalte innganger til saker, og den
kompetansen, kan styrkes i hele politiet. For i dag må noen av de
få som kan mye om dette, farte rundt i mange politidistrikter og
bistå i de vanskeligste sakene.
Statsråd Monica Mæland [15:31:06 ] : Det er riktig at det her
kreves spesiell kunnskap og spesielle metoder, og det jobbes det
med. Det ble lansert en egen handlingsplan i 2017 mot negativ sosial
kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse – også på tvers av
flere departementer. Der var det helt spesifikke innsatsområder,
også knyttet opp mot forskning på dette området, og det har selvfølgelig
Justisdepartementet også vært en del av. Så vi lærer jo både gjennom
handlingsplanen og tiltak derfra og gjennom den jobben som gjøres,
og da spesielt f.eks. i prosjektet November på Stovner, hvor de
har større erfaring med dette enn mange andre steder.
Det er heldigvis
også sånn at politiet i Oslo deler på sin kunnskap. Hvert enkelt
distrikt trenger ikke å finne opp sin måte å jobbe på når man kan
dele kunnskap, og det må vi bli mye flinkere til. Men her kan vi
fortsatt gjøre en jobb; vi kan fortsatt finne enda bedre måter å
dele kunnskap, finne kunnskap og utvikle nye metoder på.
Petter Eide (SV) [15:32:22 ] : Takk til justisministeren. Hun
har en veldig overbevisende og tillitsfull forståelse av viktigheten
av disse sakene, hører jeg. Vi deler hundre prosent forståelsen
av det problemfeltet, og det er jeg veldig glad for. Så er vi litt
uenige om virkemiddelet – det vi diskuterer i dag.
Jeg hører at
justisministeren argumenterer veldig prinsipielt mot at Stortinget
skal detaljstyre politiet med øremerking osv. av ressurser. Politiet
må selv bestemme, sa hun nettopp. Da blir jeg litt i stuss, for
da forstår jeg det slik at justisministeren nå kan bekrefte at politiet
ikke lenger har måltall for å hente ulovlige asylsøkere her i landet,
som de skal finne. Betyr det at regjeringen har kuttet ut detaljstyringen
av politiet når det gjelder ulovlige asylsøkere?
Statsråd Monica Mæland [15:33:24 ] : Det må jeg bare innrømme
at jeg i farten ikke vet. Jeg har forberedt meg til en debatt om
vold i nære relasjoner, så jeg må innrømme at det vet jeg ikke.
Men det jeg er for, er å styre politiet, så i fall jeg har gitt
inntrykk av at jeg er imot å styre politiet, så er jeg ikke det.
Jeg er veldig for å styre politiet, og det gjør vi gjennom styringsdialog,
gjennom tildelingsbrev og gjennom å være tydelige på hva som skal
prioriteres. Dette området skal prioriteres, og jeg følger det opp
i alle mine møter med politidistriktene, senest i dag i møte med
Politidirektoratet, for å være så tydelig jeg kan på at dette skal
vi prioritere; dette skal vi måles på.
Det er forskjell
på det og det å si at så og så mye penger skal vi bruke på ett eget
område, også når det området er ganske uklart. Vold i nære relasjoner
er voldtekt, det er drap – det er en rekke forhold som ikke er én
boks og én pengebruk. Det må vi prioritere, og det er jo sånn at
politiet bruker 30 pst. av sine ressurser på 3 pst. av sakene. Det
mener jeg er helt riktig, for vi må gjøre det viktigste først, og
vi kan ikke gjøre alt på én gang. Jeg er for å styre politiet, men
altså ikke gjennom øremerking.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se tirsdag 9. februar