Stortinget - Møte torsdag den 25. februar 2021 *

Dato: 25.02.2021
President: Magne Rommetveit

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Voteringer

Votering

Tone Wilhelmsen Trøen overtok her presidentplassen.

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Stortinget voterer først over sakene nr. 9–16 fra Stortingets møte tirsdag 23. februar, dagsorden nr. 53, men før vi går til votering, har representanten Petter Eide bedt om ordet til en stemmeforklaring.

Petter Eide (SV) []: Dette gjelder forslag nr. 19 i sak nr. 16 på tirsdagens kart, som vi skal votere over. Det omhandler sammenslåing av politistasjoner i Oslo. Forslaget ville normalt fått flertall av SV, Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, men vi ønsker etter debatten å trekke forslaget, fordi vi vil komme tilbake til Stortinget med en ny og bedre formulering på det samme temaet, men med den samme konklusjonen. Men siden det ikke er lov til å trekke forslag i henhold til Stortingets forretningsorden, vil jeg nå gjøre det litt pussige grep å anbefale at ingen stemmer for SVs forslag.

Presidenten: Med den tydelige stemmeforklaringen går vi til votering.

Votering i sak nr. 9, debattert 23. februar 2021

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Åshild Bruun-Gundersen, Silje Hjemdal, Morten Stordalen, Terje Halleland, Roy Steffensen, Bård Hoksrud, Tor André Johnsen, Bengt Rune Strifeldt og Himanshu Gulati om å frata fylkesmannen og Statens vegvesen innsigelsesrett i plan- og arealsaker (Innst. 239 S (2020-2021), jf. Dokument 8:22 S (2020-2021))

Debatt i sak nr. 9, tirsdag 23. februar

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt seks forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Wilfred Nordlund på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

  • forslag nr. 2, fra Stein Erik Lauvås på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 3–6, fra Helge André Njåstad på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslagene fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme forslag som fjerner statsforvalterens og Statens vegvesens innsigelsesrett i kommunale plan- og arealvedtak.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at forvaltningstilsyn for å behandle klager etter kommunale planvedtak legges under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at det kun kan fremmes innsigelse i arealsaker i spørsmål av vesentlig nasjonal betydning. Videre at den som innsigelsen går ut over, skal kunne bringe dette spørsmålet, dersom det er av vesentlig nasjonal betydning, inn for Kommunal- og moderniseringsdepartementet med frist for avgjørelse innen seks uker.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at det ikke skal være mulig å fremme innsigelse mot plan som ligger innenfor gjeldende planformål i overordnet plan.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.22.51)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilke konkrete behov det er for økt kapasitet og kompetanse i kommunesektoren på klima og naturmangfold for å kunne gjennomføre nødvendige tiltak som klimatilpasning, miljøvennlige innkjøp, naturkartlegging og andre tiltak for å kutte utslipp og ta vare på natur som er nødvendig for å nå Norges natur- og klimamål.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 54 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.23.09)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilke begrensninger og endringer som kan gjøres i innsigelsesretten for statlige organer og sektormyndigheter til kommunale plan- og arealvedtak for å styrke kommunenes selvstyre slik at det gis større mulighet for å styre lokal utvikling.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 52 mot 35 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.23.25)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig utredning om endringer i statlige retningslinjer for å styrke utviklingsmulighetene i distriktene og det lokale selvstyret.

Presidenten: Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 51 mot 36 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.24.08)

Votering i sak nr. 10, debattert 23. februar 2021

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om lokaldemokrati, ikke kommersiell forkjørsrett (Innst. 227 S (2020-2021), jf. Dokument 8:28 S (2020-2021))

Debatt i sak nr. 10, tirsdag 23. februar

Presidenten: Under debatten har Karin Andersen satt frem i alt fem forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre lovverket slik at kommuner og fylkeskommuner har beslutningsmyndighet over skolestruktur og dimensjonering av skoletilbudet uavhengig av om tilbudet er privat eller offentlig.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre lovverket slik at kommunene har beslutningsmyndighet over barnehagestruktur og dimensjonering, uavhengig av om tilbudet er privat eller offentlig.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som sikrer kommunesektoren lovhjemmel til å stille samme kvalitetskrav til private som kommunale velferdstjenester, herunder private skoler og barnehager, og rett til å stille høyere krav enn de nasjonale til private virksomheter på samme måte som til egne virksomheter.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen underlegge private virksomheter som driver offentlig finansierte tjenester, samme krav om å følge offentleglova og forvaltningsloven som offentlig virksomhet og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag som sikrer dette.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen underlegge private virksomheter som driver offentlig finansierte tjenester, samme krav om å følge arkivlova som offentlig virksomhet og komme tilbake til Stortinget med eventuelle nødvendige forslag som sikrer dette.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.24.36)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag som uavhengig av kommunal eller ikke-kommunal drift av offentlige oppgaver sikrer åpenhet og innsyn i regnskap, kvalitetsindikatorer, bemanningssituasjon og pengestrømmer, samt at de endringer i sentrale deler av lovverket som er nødvendige for reelt innsyn i offentlig drift, også gjøres gjeldende for private leverandører som kommunen har inngått kontrakter med, slik at kommunesektoren reelt kan kontrollere eventuelt misbruk av offentlige tilskudd.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.25.20)

Votering i sak nr. 11, debattert 23. februar 2021

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i statsborgerloven (tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser) (Innst. 245 L (2020-2021), jf. Prop. 134 L (2019-2020))

Debatt i sak nr. 11, tirsdag 23. februar

Presidenten: Under debatten har Siri Gåsemyr Staalesen satt frem et forslag på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser, og at slikt tap skal avgjøres av domstolen.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 54 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.25.55)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i statsborgerloven (tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser)

I

I lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap gjøres følgende endringer:

I kapittel 5 skal ny § 26 b lyde:
§ 26 b Tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser

Departementet kan av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser treffe vedtak om tap av statsborgerskap for en person som også har annet statsborgerskap, og som har utvist en fremferd som kan tilsi at vedkommende sterkt vil skade slike interesser.

Norsk statsborgerskap kan ikke tapes etter første ledd på grunnlag av fremferd før fylte 18 år. Fremferd begått før fylte 18 år kan vektlegges i en samlet fremtidsrettet risikovurdering etter første ledd.

Norsk statsborgerskap kan ikke tapes etter første ledd dersom det ut fra sakens alvor og statsborgerens tilknytning til riket, vil være et uforholdsmessig inngrep overfor vedkommende selv eller de nærmeste familiemedlemmene. I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

§ 27 tredje ledd andre og tredje punktum skal lyde:

Vedtak etter § 7 annet ledd og § 26 b kan ikke påklages. Hvis det reises søksmål om gyldigheten av departementets vedtak etter § 7 annet ledd eller § 26 b, bærer staten alle kostnader med saken.

§ 27 sjuende ledd tredje punktum skal lyde:

I saker etter § 7 annet ledd og § 26 b har den saken gjelder, rett til fritt rettsråd uten behovsprøving, fri sakførsel uten behovsprøving og fritak for rettsgebyr.

Kapittel 6 avsnitt II overskriften skal lyde:

II. Saksbehandlingen i domstolen av søksmål om gyldigheten av vedtak etter § 7 annet ledd og § 26 b

II
  • 1. Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.

  • 2. Statsborgerloven § 26 b gjelder kun for handlinger som er begått etter ikrafttredelsen. Kongen kan gi forskrift om nærmere overgangsregler.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 54 mot 33 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.26.19)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 54 mot 33 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.26.37)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 12, debattert 23. februar 2021

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 (integreringspakke II) (Innst. 249 L (2020-2021), jf. Prop. 78 L (2020-2021))

Debatt i sak nr. 12, tirsdag 23. februar

Presidenten: Under debatten har Karin Andersen satt frem et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i begynnelsen av mai 2021 med en vurdering av behovet for ytterligere forlengelse av muligheten for utvidet og forsterket introduksjonsprogram og utvidet norskopplæring for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19».

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.27.12)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 (integreringspakke II)

I

I midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 53 om tilpasninger i introduksjonsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 gjøres følgende endringer:

§ 2 nytt andre ledd skal lyde:

Deltakere som startet introduksjonsprogrammet mellom 1. januar 2019 og 1. juli 2019, har rett til å få utvidet programmet med inntil fire måneder, dersom den enkelte har behov for slik utvidelse for å komme i jobb eller utdanning.

Nåværende andre ledd blir tredje ledd.

Nåværende tredje ledd blir fjerde ledd og skal lyde:

Deltakere nevnt i paragrafen her har rett til å få vurdert behovet for karriereveiledning og få gjennomført karriereveiledning dersom det er behov.

§ 3 nytt andre ledd skal lyde:

Deltakere som har rett og plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven § 17 første ledd og som avslutter opplæringen mellom 1. januar 2021 og 30. juni 2021, har rett til utvidet opplæring i norsk i inntil fire måneder.

§ 4 første og andre ledd skal lyde:

Kommunen sørger for utvidet og forsterket introduksjonsprogram etter § 2 første til tredje ledd, og for å vurdere behovet for karriereveiledning etter § 2 fjerde ledd. Opplæring etter § 3 skal gis av kommunen eller av andre som kommunen godkjenner. Kommunens plikt til å registrere personopplysninger om tiltakene etter dette kapitlet, jf. introduksjonsloven § 25 a annet ledd, gjelder så langt slik registrering er teknisk mulig.

Fylkeskommunen sørger for karriereveiledning etter bestemmelsene i § 2 fjerde ledd.

§ 10 tredje ledd skal lyde:

§ 2 gjelder for dem som fortsatt deltar i introduksjonsprogram når kapittel 1 trer i kraft. § 2 andre ledd gjelder likevel bare for dem som fortsatt deltar i introduksjonsprogram per 1. januar 2021. § 2 tredje og fjerde ledd gjelder også for dem som starter i program etter at kapittel 1 har trådt i kraft. § 3 første ledd gjelder for dem som avslutter opplæringen etter at kapittel 1 har trådt i kraft. § 3 andre ledd gjelder for dem som avslutter opplæringen etter 31. desember 2020.

II

Loven trer i kraft straks.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 70 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.27.38)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 71 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.27.54)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 13, debattert 23. februar 2021

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Lars Haltbrekken, Arne Nævra, Kari Elisabeth Kaski og Freddy André Øvstegård om å stille retursaker som berører barn og unge asylsøkere med lang oppholdstid, i bero frem til det er gjort presiseringer i regelverket om oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket (Innst. 230 S (2020-2021), jf. Dokument 8:70 S (2020-2021))

Debatt i sak nr. 13, tirsdag 23. februar

Presidenten: Under debatten har Karin Andersen satt frem i alt fire forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille alle retursaker som gjelder lengeværende asylsøkende barn, i bero frem til det er gjennomført en uavhengig gjennomgang av Utlendingsnemndas praksis i disse sakene, herunder om barnets beste, barnets oppholdstid og humanitære hensyn vektes i tråd med lovgivers intensjon. Sakene som stilles i bero, må inkludere personer med lang oppholdstid som har fylt 18 år etter 1. januar 2019.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at hensynet til barnets beste tillegges tilstrekkelig vekt i saker om tilbakekall av oppholdstillatelse, jf. FNs barnekonvensjon artikkel 3.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen presisere regelverket om oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket for å sikre at alder tillegges vekt i saker som gjelder ungdom som har fylt 18 år, men fortsatt er sårbare på grunn av ung alder og at de er i barnevernets omsorg. Det vises til ordningen i barnevernet med rett til ettervern fram til fylte 25 år, med virkning fra januar 2021.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en uavhengig utredning av hvilke innvandringsregulerende hensyn som er gjeldende, hvordan disse hensynene blir bestemt, hvordan de anvendes i utlendingssaker, og hvordan de vektes mot hensynet til barnets beste. I utredningen må det vurderes om skjønnsbestemmelsene i regelverket ivaretar hensynet til likebehandling og kontradiksjon sett i lys av UNEs organisering og den enkelte nemndleders uavhengighet.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.28.35)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av praksis når det gjelder vurderinger av barnets beste i utlendingssaker, for å belyse hvorvidt utlendingsmyndighetene gjør en konkret og individuell vurdering i hver enkelt sak, og om de i tilstrekkelig grad synliggjør sine konkrete vurderinger i disse sakene.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 45 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.29.07)

Votering i sak nr. 14, debattert 23. februar 2021

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Lars Haltbrekken og Petter Eide om opphør av flyktningstatus (Innst. 228 L (2020-2021), jf. Dokument 8:59 LS (2020-2021))

Debatt i sak nr. 14, tirsdag 23. februar

Presidenten: Under debatten har Karin Andersen satt frem i alt tre forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Vedtak til lov

om endring i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (innføring av rimelighetsvilkår for internflukt)

I

I utlendingsloven gjøres følgende endring:

§ 28 femte ledd skal lyde:

Retten til anerkjennelse som flyktning etter første ledd gjelder ikke dersom utlendingen kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet enn det området søkeren har flyktet fra, og det ikke er urimelig å henvise søkeren til å søke beskyttelse i disse delene av hjemlandet.

II

Loven trer i kraft straks».

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen trekke tilbake instruksene til utlendingsforvaltningen om opphør av flyktningstatus (GI-03/2019 og GI-05/2020)».

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen praktisere opphør av flyktningstatus i tråd med UNHCRs tolkning av FNs flyktningkonvensjon.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.29.36)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen sørge for kort saksbehandlingstid i saker om opphør av flyktningstatus.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 44 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.29.59)

Votering i sak nr. 15, debattert 23. februar 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Petter Eide, Freddy André Øvstegård, Nicholas Wilkinson og Karin Andersen om etnisk profilering (Innst. 244 S (2020-2021), jf. Dokument 8:129 S (2019-2020))

Debatt i sak nr. 15, tirsdag 23. februar

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fire forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Martin Henriksen på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 3 og 4, fra Petter Eide på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 3 og 4 fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvikle og implementere en kvitteringsordning til bruk for politiet under ID-kontroller.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle ID-kontrollerte mottar kvittering ved kontroll.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.30.41)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:129 S (2019–2020) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Petter Eide, Freddy André Øvstegård, Nicholas Wilkinson og Karin Andersen om etnisk profilering – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at statistikken over ID-kontrollene etter utlendingsloven blir offentlig tilgjengelig og søkbar.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre kravet om loggføring av alle ID-kontroller, i tråd med rundskrivet Politiets utøvelse av utlendingskontroll på territoriet.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 54 mot 32 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.31.22)

Votering i sak nr. 16, debattert 23. februar 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Politimeldingen – et politi for fremtiden og justis- og beredskapsministerens redegjørelse i Stortinget 24. oktober 2019 (Innst. 248 S (2020-2021), jf. Meld. St. 29 (2019-2020) og redegjørelse gitt i Stortinget 24. oktober 2019 av justis- og beredskapsministeren om bemannings- og beredskapssituasjonen i politiet)

Debatt i sak nr. 16, tirsdag 23. februar

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 23 forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Per-Willy Amundsen på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Lene Vågslid på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

  • forslagene nr. 4–6, fra Per-Willy Amundsen på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet

  • forslag nr. 7, fra Lene Vågslid på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 8, fra Lene Vågslid på vegne av Arbeiderpartiet

  • forslagene nr. 9–14, fra Per-Willy Amundsen på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 15–17 fra Jenny Klinge på vegne av Senterpartiet

  • forslagene nr. 18 og 19, fra Petter Eide på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 20–22, fra Lene Vågslid på vegne av Arbeiderpartiet

  • forslag nr. 23, fra Lene Vågslid på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 23, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp Barneombudets anbefalinger til oversikt og kontroll over politioppdrag i barnevernssaker og komme tilbake til Stortinget i egnet sak.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.33.01)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 22, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere tittelen 'Nærpolitisjef' som ny tittel til lensmannsstillingene som alternativ 'politiavdelingsleder'.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 60 mot 27 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.33.16)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 21, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre stedlig ledelse ved samtlige politistasjoner og lensmannskontor.»

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 44 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.33.34)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 20, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette planleggingen av ny politihøgskole og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble bifalt med 56 mot 31 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.33.55)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 19, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å stanse Oslo-politiets nylige framlagte forslag til Justis- og beredskapsdepartementet om sammenslåing av politistasjoner i Oslo.»

Basert på Petter Eides stemmeforklaring skal alle partier stemme imot.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble enstemmig ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.34.49)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 18, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi anledning til unntak fra generell bevæpning når politiet bistår namsfogden ved utkastelser der barn og barnefamilier er involvert.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 46 mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.35.07)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 15–17, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre stedlig ledelse ved samtlige politistasjoner og lensmannskontor i form av enten politistasjonssjef eller lensmann, samt at begrepet ‘tjenestested’ erstattes med henholdsvis politistasjon eller lensmannskontor.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at de fullmakter og ansvarsområder lensmannen hadde før iverksettelse av nærpolitireformen i juni 2015, videreføres og/eller gjeninnføres, herunder namsmannsfunksjonen, sekretariat for forliksrådet og utstedelse av pass.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre ordningen med utnevning av politimestre til embetsmenn uten åremålsbegrensning.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet ble med 75 mot 12 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.35.23)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10–14, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen påse at alle politidistrikt tilføres tilstrekkelig med midler som øremerkes, for at samtlige politidistrikt skal øke antall patruljer og styrke sitt operative politi med minimum 30 pst. innen 1. januar 2023»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen påse at grensen for enhet Vest i Oslo politidistrikt flyttes til Lysakerelven, for å sørge for et tilgjengelig og tilstedeværende politi i hele Oslo politidistrikt.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen påse at Oslo politidistrikt umiddelbart sørger for mer tilstedeværende, operativt politi i områder som er særlig belastet med gjengkriminalitet, og sørger for at politiets myndighetsutøvelse gir den nødvendige respekt for at de skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen straks iverksette arbeidet med planlegging av en ny Politihøgskole til erstatning for dagens anlegg på Majorstua. Den nye skolen skal lokaliseres innenfor dagpendleravstand til Oslo, og oppføres som et konkurransebygg.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen senest innen utløpet av mai 2021 fremme de nødvendige forslag til lovendringer som gir politiet adgang til å bære våpen i tjeneste.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.36.20)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å skille politi og påtalemyndighet.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 71 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.36.37)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg sammensatt av strategiske ledere i politiet, Forsvaret og akademia for å utvikle et topplederprogram for strategisk ledelse etter modell av Forsvarets lederutviklingsprogrammer hvor mandatet er å utvikle et aktuelt og relevant program.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 61 mot 25 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.36.53)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med virksomhetsstrategien mot 2025 ta initiativ til å utvikle en ledelsesplattform i politiet.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 55 mot 32 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.37.10)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen påse at politidistrikt med lang kystlinje tilføres økte ressurser, og samtidig påse at disse benyttes til å styrke politiets sjøtjeneste i det aktuelle distrikt, slik at politiet får økt tilstedeværelse og beredskap langs kysten.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 62 mot 25 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.37.27)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4 og 5, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å legge ned Politidirektoratet. Oppgaver og ansvar knyttet til direktoratet bør dels tilbakeføres til departementet og dels overføres til politidistriktene. Det må gjennomføres en utredning om hvordan en slik endring skal gjennomføres.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at prosessen med å erstatte tittelen ‘lensmann’ med en kjønnsnøytral tittel stanses.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 63 mot 24 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.37.44)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innen juni 2021 komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak for å styrke politiets arbeid mot IKT-kriminalitet.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 50 mot 37 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.38.02)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde målet om 200 ansatte ved NC3 på Kripos innen utgangen av 2021.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 51 mot 36 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.38.20)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke antall studenter som tas inn på Politihøgskolen, til minst 550 studenter fra og med høsten 2021.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 54 mot 32 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.38.38)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen bevare dagens organisering av Utrykningspolitiet.

II

Stortinget ber regjeringen sørge for at hovedstatistikken over drap begått i Norge inneholder en fullstendig oversikt over alle drap.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

III

Stortinget ber regjeringen sørge for at alle landets politidistrikt setter i verk umiddelbare tiltak for å avverge og bekjempe gjengkriminalitet, herunder sørger for at alle politidistrikt har tilstrekkelig operativt personell til å sikre høy tilstedeværelse i utsatte områder.

Presidenten: Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 85 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 17.39.17)

Videre var innstilt:

IV

Stortinget ber regjeringen gjenåpne de arrester der nedleggelser under politireformen har ført til at politiet i dag bruker uforholdsmessig mye tid på transport av fanger.

V

Stortinget ber regjeringen opprette et nasjonalt våpenregister som legges til Brønnøysundregistrene og til Nordland politidistrikt med forvaltning i Mosjøen.

VI

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med forslag til ny straffeprosesslov sikre full identitetsskjerming for politiansatte.

Presidenten: Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 57 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.39.35)

Videre var innstilt:

VII

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan fiskeri- og sjømatkriminalitet inngår som en del av politiets innsats mot organisert kriminalitet, arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet.

VIII

Stortinget ber regjeringen sørge for at fangetransporten drives i offentlig regi og ikke overlates til private.

IX

Stortinget ber regjeringen fremlegge en oversikt knyttet til personellutvikling på samtlige lensmannskontor og politistasjoner i perioden 2016–2020.

X

Stortinget ber regjeringen stanse all pågående eller foreslått sentralisering i politidistriktene, herunder reduksjon av antall geografiske driftsenheter, sammenslåing av lensmannskontorer og politistasjoner, sentralisering av sivil rettspleie, namsmann og tjenestekontor i påvente av evalueringen av nærpolitireformen.

XI

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en oversikt knyttet til ressursbruk, utgiftsutvikling og bistand til politiet fra brannvesen og ambulansetjeneste i perioden 2016–2020.

XII

Stortinget ber regjeringen følge opp statsadvokatenes kvalitetsundersøkelse for 2020 om prioriterte voldtektssaker med en redegjørelse i Stortinget, samt følge opp med en evalueringsstudie av hvordan fornærmede i voldtektssaker opplever møte med politi- og påtalemyndighet.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.39.54)

Videre var innstilt:

XIII

Meld. St. 29 (2019–2020) Politimeldingen – et politi for fremtiden og redegjørelse gitt i Stortinget 24. oktober 2019 av justis- og beredskapsministeren om bemannings- og beredskapssituasjonen i politiet – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Presidenten vil foreslå at justis- og beredskapsministerens redegjørelse om bemannings- og beredskapssituasjonen i politiet (redegjørelsen holdt i Stortingets møte 24. oktober 2019) – vedlegges protokollen. – Det anses vedtatt.

Vi går da videre til votering over sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 25. februar 2021

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om En verden av muligheter – Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning (Innst. 247 S (2020-2021), jf. Meld. St. 7 (2020-2021))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 19 forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Nina Sandberg på vegne av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 2–7, fra Nina Sandberg på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 8–12, fra Nina Sandberg på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 13–18, fra Roy Steffensen på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 19, fra Mona Fagerås på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 19, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med lovforslag som sikrer at studenter med funksjonsnedsettelser som ønsker å dra på utveksling, får rett på midlertidig unntak fra regler om at man må bruke ytelser og tjenester innenfor rikets grenser, også utenfor EØS.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.41.20)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 13–18, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med studentskipnadene med mål om å få fjernet utenlandske studenters fortrinnsrett til studentbolig.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere norske studenter i Norge og utrede og fremme nødvendige forslag slik at lån og stipender fra Lånekassen forbeholdes norske studenter.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen prioritere norske studenter i Norge og utrede og fremme nødvendige forslag slik at det innføres studieavgift for utenlandske studenter fra og med studiestart høsten 2022.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme nødvendige forslag slik at Lånekassen kan tilby toppstipend og lån til de studentene som kvalifiserer til å kunne studere ved verdens fremste eliteuniversiteter.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med PST og norske høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner for å få på plass faste og formaliserte møtepunkter mellom partene.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske kostnadene ved oppnåelse av målene i Meld. St. 7 (2020–2021) innen 2030.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.41.35)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8–12, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere effektene av uttelling for utenlandsopphold gradert etter varighet i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler, og sikre at profesjonsutdanningene ivaretas uten at det etableres et generelt insitament for kortere opphold.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det skilles mellom kortere og lengre utenlandsopphold i studentmobilitetsstatistikken.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av økonomiske og juridiske barrierer for utenlandsstudenter og komme tilbake til Stortinget med forslag til forenklinger.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for språkstipend gjennom Lånekassen og sikre en praksis som tjener formålet.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta kvalifikasjonspass for flyktninger systematisk i bruk i Norge.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 54 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.41.53)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2–7, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå justeringer av Panorama-strategien og plan for nytt kvoteprogram, for å sikre større mangfold i inn- og utgående studentmobilitet.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et forskningsprosjekt som omhandler studentmobilitet blant studenter med funksjonsnedsettelser, samt gi Lånekassen ansvar for å presentere årlig nasjonal mobilitetsstatistikk for denne studentgruppen.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreføre og styrke programmet «Students at Risk» og på sikt gjøre det permanent, samt legge til rette for nettverket «Scholars at Risk».»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen beholde og sikre gratisprinsippet for internasjonale studenter i Norge.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for mer internasjonalisering i grunnskole, videregående opplæring og høyere yrkesfaglig utdanning.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte legge til rette for forskerutveksling og internasjonalisering i doktorgradsstudiene.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.42.12)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre gode finansieringsmekanismer for studieopphold i utlandet for å sikre lik tilgang uansett økonomisk bakgrunn – også til høyt rangerte læresteder.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget. Senterpartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ble bifalt med 57 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.42.35)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen foreslå virksomme tiltak for økt studiemobilitet blant studenter med et tilretteleggingsbehov.

II

Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag slik at norske studenter i utlandet kan ha deltidsjobb ved siden av studiene uten å miste sitt medlemskap i folketrygden.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

III

Stortinget ber regjeringen videreutvikle enklere, raskere og mer forutsigbare godkjenningsordninger for utenlandsk utdanning og kompetanse.

Presidenten: Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 57 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.43.02)

Videre var innstilt:

IV

Meld. St. 7 (2020–2021) – En verden av muligheter – Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 2, debattert 25. februar 2021

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Nicholas Wilkinson, Torgeir Knag Fylkesnes, Freddy André Øvstegård, Karin Andersen og Lars Haltbrekken om å avlyse sentralt gitte eksamener våren 2021 (Innst. 250 S (2020-2021), jf. Dokument 8:98 S (2020-2021))

Debatt i sak nr. 2

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen vurdere utjevnende tiltak for å bidra til likere konkurranse om studieplasser ved opptak til høyere utdanning i 2021.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 3, debattert 25. februar 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Halleland, Sylvi Listhaug og Kjell-Børge Freiberg om utsettelse av kravet om nullutslipp i verdensarvfjordene fra 2026 (Innst. 251 S (2020-2021), jf. Dokument 8:23 S (2020-2021))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt sju forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–5, fra Terje Halleland på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet

  • forslagene nr. 6 og 7, fra Lars Haltbrekken på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utrede en trinnvis innføring av Tier II og III kravene for hele norskekysten, ikke bare Verdensarvfjordene og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette, med mål om innføring av kravene for hele kysten fra senest 2025. Kravene skal gjelde uavhengig av skipenes byggeår og for alle fartøy over 1000 bruttotonn.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide ulike forslag til støtteordninger for selskap som stiller nullutslippskrav i transporten av varer og som fører til at ny teknologi tas i bruk.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.44.10)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3–5, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta nødvendige justeringer av forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger og sikre uttransport av stein med skip fra mineralnæringen.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen unnta uttransport av stein med skip fra mineralnæringen fra implementeringen av krav og reguleringer til utslipp fra cruiseskip og annen skipstrafikk i turistfjorder.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem unntaksbestemmelser som fortsatt sikrer næringsliv som er avhengig av aktivitetene knyttet til skipsfart i verdensarvfjordene, og ivaretar gruvedrift i området.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 60 mot 25 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.44.27)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utsette kravet om nullutslipp i verdensarvfjordene til 2030.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med cruiseselskapene og leverandørindustrien for å finne frem til gode og innovative løsninger som faktisk ivaretar miljøet på lang sikt.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 61 mot 25 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.44.43)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen bidra til gjennomføring av tiltak initiert av lokale og regionale myndigheter, som reduserer utslipp i verdensarvfjordene.

II

Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak som sikrer verdensarvfjordene som anløpshavn for cruisebåter også etter 2026, blant annet ved at staten sikrer etablering av landstrøm i Flåm som planlagt innen 2022.

Presidenten: Fremskrittspartiet og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 70 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.46.24)

Votering i sak nr. 4, debattert 25. februar 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag, Tore Hagebakken, Hege Haukeland Liadal og Tellef Inge Mørland om at rusavhengige fortjener bedre behandling (Innst. 235 S (2020-2021), jf. Dokument 8:49 S (2020-2021))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt åtte forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Tellef Inge Mørland på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 3–6, fra Tellef Inge Mørland på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 7, fra Kari Kjønaas Kjos på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 8, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslag nr. 8, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå ordningen med LAR med sikte på å styrke individets rett til tilpasset oppfølging, samt øke fokuset på rehabiliteringsdelen av LAR, herunder etablere flere tilbud om nedtrapping innen LAR.»

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 70 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.47.06)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer rundt finansieringen av rusavhengige som sikrer at også oppfølging etter behandling blir finansiert av staten.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.47.25)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3–5, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en finansieringsnøkkel for å fordele kostnadene til ettervern for personer med rusproblemer mellom stat og kommune.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med KS sørge for at både den rusavhengige og pårørende sikres en ruskoordinator de kan henvende seg til i kommunen.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå ordningen med LAR med sikte på å styrke individets rett på tilpasset oppfølging, blant annet gjennom at flere legemidler inkluderes i ordningen, og øke fokuset på rehabiliteringsdelen av LAR, herunder etablere flere tilbud om nedtrapping innen LAR.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 53 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.47.46)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med behandlingen av NOU 2019:26 Rusreform – fra straff til hjelp, sette i gang arbeidet med en behandlingsreform for rusavhengige.»

Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.48.40)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at tilbyderne av døgnbehandling innen tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser sørger for at det tilbys oppfølging etter behandling. Oppfølgingen skal ha mål om tilbakeføring til ordinært arbeidsliv, utdanning eller annen aktivitet og skal skje i samarbeid med kommunen og brukeren selv.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at helsetjenesten innrettes slik at pasienter med rus- og psykisk sykdom sikres nødvendig forebygging og behandling av somatiske sykdommer, og informere Stortinget på egnet vis.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.49.00)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen sørge for at personer som har kommet ut av aktiv rus, sikres et botilbud der man ikke plasseres sammen med personer som fortsatt er i aktiv rus.

Presidenten: Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 57 mot 29 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.49.36)

Videre var innstilt:

II

Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en forbedret og mer rettferdig finansieringsordning for de heldøgns omsorgs- og rehabiliteringstilbudene innen rusfeltet som ikke er å anse som en del av spesialisthelsetjenesten.

Presidenten: Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 48 mot 39 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.49.56)

Votering i sak nr. 5, debattert 25. februar 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Per Olaf Lundteigen, Geir Adelsten Iversen, Åslaug Sem-Jacobsen, Siv Mossleth og Kjersti Toppe om ei kraftfull styrking av innsatsen overfor personar med alvorleg rus- og psykisk liding (ROP) (Innst. 243 S (2020-2021), jf. Dokument 8:130 S (2019-2020))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt ni forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–7, fra Tellef Inge Mørland på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 8, fra Tellef Inge Mørland på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 9, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslag nr. 9, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa tydeleggjere kommunehelsetenesta si moglegheit for tilbakehalding med tvang i inntil tre månader i ei egna døgninstitusjon dersom ein person er i ferd med å ruse seg på ein slik måte at liv og helse blir sett i kritisk fare, jamfør helse- og omsorgstjenestloven § 10-2.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 78 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.50.35)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle med rusproblemer i fengsel får tilbud om rusbehandling. Det bes om at regjeringen etablerer rusmestringsenheter i alle fengsler.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 54 mot 32 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.50.52)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–7, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en forpliktende opptrappingsplan for psykisk helsevern.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringa legge fram ein plan for opptrapping av helsetilbodet i norske fengsel, som mellom anna inkluderer etablering av områdefunksjon for psykisk helsevern og rusmeistringseiningar/stifinnareiningar i alle fengsel.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringa sørge for at alle helseføretak innfører rutinar for varsling av kommunehelsetenesta ved utskriving av ein pasient som er innlagd for overdose, sjølvmordsforsøk eller mogleg sjølvmordsforsøk.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringa utgreie og innføre eit informasjons- og varslingssystem som kan brukast mellom etatar som i kortare eller lengre periodar behandlar eller følgjer opp personar med alvorleg rusliding og psykisk liding (ROP).»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringa avklare oppgåve- og ansvarsfordelinga mellom helseføretak, kommunehelsetenesta og andre kommunale etatar for brukarar og pasientar med alvorleg rusliding og psykisk liding (ROP) og som har hyppig kontakt med hjelpeapparatet.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringa sørge for ei kartlegging av kva slags bustader kommunane tilbyr menneske med alvorlege ruslidingar og psykiske lidingar (ROP), og kva hjelpetenester som gis i dei, og på denne bakgrunnen fremme forslag om gode modellar for bustadtilbod for denne gruppa Brukerperspektivet i kartlegginga må vektleggast.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber om at det det etableres flere ROP-plasser i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), og at dette understrekes i oppdragsdokument til de regionale helseforetakene.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.51.12)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringa gjennomføre ei levekårundersøking for personar med alvorleg rusliding og psykisk liding (ROP) med utgangspunkt i evaluering av opptrappingsplanen for rusfeltet.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

II

Stortinget ber regjeringen umiddelbart stanse nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern.

III

Stortinget ber regjeringen gjennomgå tilgjengelig kapasitet og behov innen psykisk helsevern, med sikte på å øke døgnkapasiteten i tråd med behovet.

IV

Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av utskrivningspraksis innenfor rus- og psykisk helsevern.

Presidenten: Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 57 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.51.39)

Votering i sak nr. 6, debattert 25. februar 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Nicholas Wilkinson og Karin Andersen om å fjerne de uverdige og kunstige begrensningene på stomiutstyr (Innst. 240 S (2020-2021), jf. Dokument 8:20 S (2020-2021))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten har Tuva Moflag satt frem fire forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle antallsbegrensningene for stomiutstyr, som ble innført 1. januar 2020, oppheves umiddelbart.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å endre praksis når det gjøres endringer i blåreseptforskriften, slik at endringer som påvirker pasienters tilgang på utstyr og medisiner, gjøres gjennom forskriftsendring, og ikke i rundskriv, for med det sikre at fagpersoner og pasientorganisasjoner får mulighet til å uttale seg.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle stomiopererte får den oppfølgingen, veiledningen og informasjonen som er nødvendig, og informere Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere de samlede endringene som er skjedd for medisinsk forbruksmateriell, og hvilken effekt de har hatt på brukernes livskvalitet og deltakelse, og fremme nødvendige endringer.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:20 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Nicholas Wilkinson og Karin Andersen om å fjerne de uverdige og kunstige begrensningene på stomiutstyr – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 46 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.52.32)

Votering i sak nr. 7, debattert 25. februar 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Solfrid Lerbrekk og Freddy André Øvstegård om en offentlig beklagelse og erstatningsordning for transpersoner som har gjennomgått irreversibel sterilisering, og forslag om en tredje juridisk kjønnskategori (Innst. 238 S (2020-2021), jf. Dokument 8:25 S (2020-2021))

Debatt i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fem forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Hege Haukeland Liadal på vegne av Arbeiderpartiet

  • forslag nr. 2, fra Kari Kjønaas Kjos på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 3–5, fra Nicholas Wilkinson på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 3–5, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen på vegne av staten komme med en offentlig beklagelse til transpersoner som frem til 1. juli 2016 ikke kunne endre juridisk kjønn med mindre de hadde den psykiatriske diagnosen transseksualisme og gjennomgikk irreversibel sterilisering.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å opprette en erstatningsordning for dem som har måttet gjennomgå et irreversibelt steriliseringsinngrep i forbindelse med endring av juridisk kjønn.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en tredje juridisk kjønnskategori.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.53.15)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen evaluere lov om endring av juridisk kjønn for å sikre at lovendringen ikke har en innretning som kan ha gitt utilsiktede konsekvenser.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.53.30)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en tredje kjønnskategori.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 60 mot 27 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.53.48)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen påse at de som har måttet gjennomgå et irreversibelt steriliseringsinngrep i forbindelse med endring av kjønn, får sakene sine grundig behandlet innenfor de generelle erstatningsordningene som i dag finnes.

Presidenten: De som stemmer imot, bes reise seg. – Det er ingen som har reist seg, og komiteens innstilling anses enstemmig vedtatt.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) (fra salen): Det er feil. Fremskrittspartiet er ikke med på det.

Presidenten: Fremskrittspartiet skal stemme imot innstillingen. Da tar vi det på nytt.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 71 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.56.07)

Votering i sak nr. 8, debattert 25. februar 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Åshild Bruun-Gundersen om en enklere hverdag for synshemmede (Innst. 237 S (2020-2021), jf. Dokument 8:34 S (2020-2021))

Debatt i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Morten Stordalen på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, fra Morten Stordalen på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 3, fra Hege Haukeland Liadal på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte om hvordan man kan sikre at barn under 16 år kan få synstest gratis, på samme måte som det er kostnadsfritt for barn under 16 år ved undersøkelse og behandling hos fastlege og offentlige klinikker.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.56.41)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en fast praksis i alle helseforetak, der alle personer som er innlagt etter hjerneslag, får undersøkt synsfunksjonen.»

Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble bifalt med 56 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.57.21)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere det offentlige tilbudet og faglige samarbeidet når det gjelder synstest og synsutredning av barn, inkludert behovet for flere øyelegespesialister og eventuelt bruk av optikere der det er hensiktsmessig som en del av det offentlige tilbudet.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.57.41)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen sørge for en fast praksis i alle helseforetak, der alle pasienter med påvist synsnedsettelse blir henvist til nødvendig rehabilitering.

Presidenten: Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 57 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.58.05)

Votering i sak nr. 9, debattert 25. februar 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Karin Andersen, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Solfrid Lerbrekk om å sikre at personer i alderen 0-49 år ikke skal bosettes på sykehjem i strid med eget ønske (Innst. 242 S (2020-2021), jf. Dokument 8:16 S (2020-2021))

Debatt i sak nr. 9

Presidenten: Under debatten har Kari Kjønaas Kjos satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd bokstav a, slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, barn ikke bosettes i sykehjem i strid med familienes ønske og barnets beste, samt pasienter mellom 18-49 år ikke bosettes i sykehjem i strid med eget eller verges ønske.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ble bifalt med 57 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.58.40)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av ordningen med ressurskrevende tjenester og sikre at alle relevante kostnader kommunene har med ordningen, regnes med som grunnlag for den kommunale egenandelen.

II

Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram et trinn 2 i toppfinansieringsordningen med en makssum per innbygger, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.

Presidenten: Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 57 mot 29 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 17.58.59)

Votering i sak nr. 10, debattert 25. februar 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson og Karin Andersen om lovfestet krav om logoped i kommunene, slik at alle får den språkhjelpen de trenger (Innst. 236 L (2020-2021), jf. Dokument 8:36 L (2020-2021))

Debatt i sak nr. 10

Presidenten: Under debatten er det satt frem to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Kjersti Toppe på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, fra Nicholas Wilkinson på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Vedtak til lov

om endring i helse- og omsorgstjenesteloven

I

I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. gjøres følgende endring (krav om logoped i alle kommuner):

§ 3-2 annet ledd første punktum skal lyde:

For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesykepleier, ergoterapeut, logoped og psykolog.

II

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer».

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 17.59.51)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:36 L (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson og Karin Andersen om lovfestet krav om logoped i kommunene, slik at alle får den språkhjelpen de trenger – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme sak for Stortinget om tiltak for å styrke logopedtjenestene i kommunene, herunder forslag til revisjon av folketrygdloven § 5-10 og tilhørende forskrift, i tråd med anbefalingene fra Helsedirektoratet».

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 45 mot 42 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.00.29)

Votering i sak nr. 11, debattert 25. februar 2021

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Åshild Bruun-Gundersen, Erlend Wiborg, Roy Steffensen og Morten Stordalen om fjerning av boplikten for boligeiendom og fritidseiendom (Innst. 252 S (2020-2021), jf. Dokument 8:63 S (2020-2021))

Debatt i sak nr. 11

Presidenten: Under debatten har Roy Steffensen satt frem to forslag på vegne av Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer slik at boplikten for boligeiendom og fritidseiendom oppheves.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en helhetlig gjennomgang av virkningen boplikten har for distriktene der den er innført, og om kommunene kan innføre mer treffsikre tilflyttingstiltak for å få flere fastboende uten å legge beslag på privat eiendom.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:63 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Åshild Bruun-Gundersen, Erlend Wiborg, Roy Steffensen og Morten Stordalen om fjerning av boplikten for boligeiendom og fritidseiendom – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 72 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.01.58)

Presidenten: Før vi går på de enkelte referatsakene, vil presidenten vise til at Stortinget i dag har mottatt en særskilt melding til Stortinget fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste om graderte opplysninger, Dokument 7:2 for 2020–2021.

Presidentskapet fremmer nå muntlig innstilling om at det opprettes en særskilt komité etter Stortingets forretningsordens § 18 til å behandle saken. Det foreslås at komiteen består av kontroll- og konstitusjonskomiteens medlemmer samt representantene Hans Fredrik Grøvan, Une Bastholm og Bjørnar Moxnes.

Stemmer noen imot dette forslaget? – Så synes ikke, og det anses enstemmig vedtatt.