Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Kjersti Toppe (Sp) [16:06:18 ] (ordførar for saka): Sosialistisk
Venstreparti føreslår i dette representantforslaget å lovfesta krav
om logoped i kommunane. Det vil innebera ei endring i helse- og
omsorgstenestelova ved at logoped skal føyast til lista over helsepersonell ein
kommune er pålagt å ha knytt til seg i tillegg til dei som er der
i dag, altså lege, sjukepleiar, fysioterapeut, jordmor, helsesjukepleiar,
ergoterapeut og psykolog.
Ei undersøking
i regi av Afasiforbundet i 2019 viste at 62,7 pst. av kommunane
ikkje har offentleg logoped som yter behandling til vaksne. Ansvaret
i desse kommunane er lagt på private logopedar. Mange kommunar,
og særleg kanskje dei minste kommunane, manglar òg private logopedar.
Ein samla komité
deler bekymringane til forslagsstillarane om at det er ulik tilgang
til logoped, og at det kan medføra at pasientar ikkje får oppfylt
retten til nødvendig helsehjelp.
Det er i dag
svakheiter ved organisering og finansiering av logopedtenester i
kommunane, og ein samla komité peiker på behovet for fleire logopedar
i kommunane. Fleirtalet i komiteen rår likevel frå å lovfesta eit
logopedkrav i kommunane.
Senterpartiet
og Arbeidarpartiet skriv i merknader at vi meiner at det er andre
og betre måtar å sikra fleire kommunale logopedar på enn å bruka
ei lovplikt. Det er i dag mange viktige helseprofesjonar som speler
ei viktig rolle i helsetenesta, som ikkje er lovfesta. Eitt eksempel
er dei som det er flest av, altså helsefagarbeidarane. Andre eksempel
er barnevernspedagogar og musikkterapeutar. Det er berre heilt sentralt
nøkkelpersonell som er lovfesta i dag.
Så viser vi til
at Helsedirektoratet har utarbeidd eit forslag om endringar i regelverk
og takstar for logopedtenester i kommunane. Den rapporten er no
tilgjengeleg. Helsedirektoratet peiker i rapporten sin på tre økonomiske
verkemiddel for å knyta logopedar til kommunane:
Alt dette er
interessante tiltak, og Helsedirektoratet etterspør tiltak på både
kort og lengre sikt. Dei sa allereie i november 2019 at departementet
snarast råd burde utarbeida eit høyringsutkast til ein totalrevisjon
av folketrygdlova § 5-10, som omhandlar behandling for språk og
taledefektar og tilhøyrande forskrift. Det er dette som både Arbeidarpartiet,
Senterpartiet og SV har tatt opp som eit alternativt forlag i innstillinga,
om å gjera nettopp ein slik gjennomgang i tråd med anbefalingane frå
Helsedirektoratet.
Med det tar eg
opp forslaget på vegner av Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV
i saka.
Presidenten: Da
har representanten Kjersti Toppe tatt opp det forslaget hun refererte
til.
Nicholas Wilkinson (SV) [16:09:40 ] : Vi trenger å lovfeste
krav om logoped i kommunene, slik at alle får den språkhjelpen de
trenger. Jeg kan snakke igjen. Jeg har fått hjelp. Nå vil jeg bruke
stemmen min for at alle de andre også skal få stemmen sin tilbake.
Det har vært
unison støtte til forslaget – fra Legeforeningen, Norsk forening
for fysikalsk medisin og rehabilitering, Norsk Logopedlag, Hjernesvulstforeningen, Afasiforbundet,
Dysleksi Norge, LHL Hjerneslag, Sunnaas sykehus, Hjernerådet, Personskadeforbundet
og Norges Parkinsonforbund.
Jeg har snakket
med major Bjørshol, som fikk slag. Han måtte vente på logoped i
flere måneder. Vi vet at det er best med tidlig rehabilitering,
og når vi ikke gir hjelp tidlig nok, blir hjelpen mye dårligere.
Folk som har
fått en stor skade, kan ikke ringe private logopeder for å bestille
en time. Hvordan skal de gjøre det uten språk? Jeg kunne bare si
ett ord i flere uker etter skaden, og det er et basisord for alle:
mamma. Skulle jeg ringe til private logopeder og si «mamma, mamma, mamma»
og håpe at jeg fikk en time? Det er systemet vi har i dag.
Derfor er det
svært viktig at alle kommuner skal tilknytte seg logopeder. En undersøkelse
fra 2019 viser at 62,7 pst. av kommunene ikke har en logoped for
voksne.
Vi har et system
som privatiserer hele ordningen. Hvis en kommune ansetter en logoped,
koster det. Hvis pasienten bruker private logopeder, betaler staten.
Selvfølgelig fjerner flere kommuner logopeder med dagens system.
De som bor ved store byer, kan få hjelp fra private logopeder, som
staten betaler – hvis de har familie som kan hjelpe dem med å få
en time, som jeg hadde. De andre får svært lite hjelp.
Nå er tiden inne
for at Stortinget hever sin stemme, slik at alle mennesker som har
mistet sin, får den hjelpen de skal ha.
Jeg tar opp det
forslaget Sosialistisk Venstreparti står bak.
Presidenten: Da
har representanten Nicholas Wilkinson tatt opp det forslaget han
refererte til.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [16:12:53 ] (komiteens leder):
Vi er heldige i Norge. Vi har et godt utbygd og kompetent tjenestetilbud
som stadig er i utvikling. Det gjør nok også at det ofte blir et
økende ønske om å lovfeste hvilket tilbud som skal være tilgjengelig,
og hvem som er autorisert til å utøve det.
Kommunene i Norge
har et ansvar for å sørge for at de som oppholder seg i kommunen,
mottar de tjenestene som de har behov for. Mye av dette er ikke
lovfestet eller har behov for å lovfestes i dag. Å gjøre lovfesting
til den eneste måten å signalisere viktigheten av et tilbud på er
jeg usikker på om er veien å gå. Det er lovfestet en plikt til forsvarlige
helse- og omsorgstjenester, og mange tjenester og yrkesgrupper som
ikke nødvendigvis er lovfestet i dag, er derfor nødvendig å tilby,
selv om de i seg selv ikke er lovfestet.
Flertallet i
komiteen har merket seg at statsråden har til vurdering en rapport
fra Helsedirektoratet om endringer i regelverk og takster for å
legge bedre til rette for samhandling mellom logopedtjenestene og
de kommunale tjenestene. Nå er jeg spent på hva som vil komme ut
av det. Et stadig bedre samarbeid mellom de ulike tjenester kan
være en viktig vei å gå for å sikre bedre oppfølging for dem som
trenger det.
Gode tjenester
er bra og viktig. Lovfesting er ikke i alle tilfeller det eneste
riktige, og jeg er enig med statsråden i at vi bør være varsomme
med detaljregulering av hvordan kommunen selv velger å løse sine
oppgaver. Jeg synes dette er et eksempel på det, og regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet står sammen om dette synet.
Statsråd Bent Høie [16:15:15 ] : Etter forslag fra regjeringen
er det i dag lovfestet at kommunene skal ha knyttet til seg lege,
sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesykepleier, ergoterapeut
og psykolog.
Selv om lovfestingen
omfatter mange yrkesgrupper, er ikke loven uttømmende for hva slags
kompetanse eller hvilke profesjoner den enkelte kommune må sørge for.
Kommunen må ha tilgang på et vidt spekter av personell med ulik
kompetanse for å kunne tilby nødvendige og forsvarlige tjenester.
Tilbud om logopedtjenester vil i mange tilfeller være nødvendig
for at kommunen skal oppfylle sin plikt til å tilby nødvendige og
forsvarlige helse- og omsorgstjenester.
Som jeg opplyste
om i brevet til komiteen av 23. november 2020, er jeg enig i at
det er svakheter ved dagens organisering og finansiering av logopedtjenestene
i kommunen. På denne bakgrunn har Helsedirektoratet utredet økonomiske,
juridiske og pedagogiske virkemidler som skal til for å knytte logopedene
tettere til kommunen. I en rapport fra november 2019 foreslås også
endringer i dagens regelverk og takster for å legge til rette for
bedre samhandling. Departementet vurderer nå de ulike forslagene
i rapporten.
I likhet med
komiteens flertall er jeg enig i at logoped ikke skal tas inn i
opplistingen av hvilke personellgrupper som kommunen må ha knyttet
til seg. En slik endring i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2
bør eventuelt først vurderes når departementet har gjennomgått dagens
ordninger.
Logopeder er
ikke en autorisert personellgruppe. Manglende autorisasjon er i
seg selv ikke til hinder for å lovfeste en plikt for kommunen til
å knytte til seg logoped. Likevel kan det argumenteres for at slik
lovfesting i utgangspunktet bør være forbeholdt autoriserte helsepersonellgrupper.
Som komiteen viser til, vurderer departementet nå om det skal foreslås
at logopeder skal autoriseres. I den forbindelse ser departementet
hen til gjennomgangen av ulike forslag for å knytte logopedtjenestene
tettere til kommunen. Dersom departementet vil foreslå å autorisere
logopedene, vil det bli utarbeidet et høringsnotat med et sånt forslag.
Dette er også en grunn til at det ikke nå bør konkluderes med å
lovfeste en plikt for kommunene til å knytte til seg logoped.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Kjersti Toppe (Sp) [16:17:43 ] : Helsedirektoratet har kome
med ein rapport, og vi måtte be om innsyn i han for å få fram kva
som var føreslått, og det er jo veldig mange konkrete og gode forslag
på både kort og lang sikt, som eg òg tok opp i innlegget mitt. I
november 2019 anbefalte direktoratet departementet snarast å utarbeida
eit høyringsutkast til ein total revisjon av folketrygdloven § 5-10
om behandling for språk- og taledefektar, og tilhøyrande forskrift.
Ny lov og forskrift
burde ifølgje Helsedirektoratet verka frå januar 2021. No er vi
langt på ettertid. Det har vore korona, men eg må jo spørja statsråden
om han ikkje har tenkt å følgja opp det veldig klare rådet frå Helsedirektoratet
om ein sånn gjennomgang av folketrygdloven.
Statsråd Bent Høie [16:18:44 ] : Det har vi tenkt å gjøre,
men som representanten var inne på, har departementet også hatt
litt annet å holde på med i det siste.
Kjersti Toppe (Sp) [16:18:54 ] : Kan statsråden da fortelja
om dette vert ei prioritert oppgåve no, for dette er jo òg ei sak
som er viktig. Når det går lang tid før ein gjer slike utgreiingar
– kan i alle fall statsråden fortelja om han vil setja i gang dette
arbeidet f.eks. denne våren? Det kunne ha vore ei grei tilbakemelding
å få når det er ei slik klar tilråding.
Statsråd Bent Høie [16:19:26 ] : Det er jo sånn at de fleste
sakene Helse- og omsorgsdepartementet jobber med, er viktige – og
viktige for enkeltpasienter. Det er helt klart at vi skulle ønsket
at denne våren ble sånn at vi nå kunne tatt tak i en del av sakene
som ligger og venter, men det ser dessverre ut til at også denne
våren blir veldig preget av pandemien, så jeg kan ikke gi noen tidsplan
for det arbeidet nå. Vi jobber med å klare å holde mest mulig framdrift
også i andre saker, men det er krevende i denne tiden.
Nicholas Wilkinson (SV) [16:20:05 ] : Jeg tenkte på bare å
bruke ordet jeg hadde, «mamma», men jeg tror kanskje det ville være
litt vanskelig for Bent Høie å forstå hva jeg ville si.
Jeg har fått
hjelp, men jeg fikk ikke hjelp fra kommunen min. Det var så lite
hjelp, så jeg måtte bruke private logopeder i Oslo. Det er mye lettere
hvis du bor ved store byer, og jeg hadde familie som kunne ringe
denne private logopeden. Det er svært urettferdig, fra SVs ståsted,
at det er så få logopeder rundt omkring i landet. For eksempel viser
en undersøkelse fra 2019 at 62,7 pst. av kommunene ikke har offentlig
logoped til voksne. Vil statsråden akseptere det? Og hvis statsråden
ikke aksepterer det, hva vil statsråden gjøre med det?
Statsråd Bent Høie [16:20:58 ] : Nei, vi vil ikke akseptere
det. Jeg er helt enig i representantens beskrivelse både nå i replikken
og – ikke minst – det som kom fram i innlegget om representantens
personlige erfaring. Det er veldig uheldig at vi er i en situasjon
der mange som har behov for logopedtjenester, ikke får det godt
nok og raskt nok. Og dette vet vi er veldig viktig for å kunne mestre
et liv etter ulike skader og sykdommer som gir den type behov. Det
er også noe av årsaken til at vi hadde startet et ganske omfattende
arbeid på dette, som ikke har stoppet opp, men som dessverre ikke
har fått den framdriften som vi skulle ønske – fordi vi også har
hatt en del andre ting som vi har måttet prioritere det siste året.
Nicholas Wilkinson (SV) [16:21:40 ] : Statsråden snakket litt
om å autorisere. Norge har ikke autorisert logopeder. I Europa er
det bare Bulgaria, Danmark, Estland, Kroatia og Ungarn som ikke
har autorisert logopeder. Departementet har sagt nei til å autorisere
logopeder i Norge – en gang til. Men jeg vet at det er en klage
på gang. Hva mener statsråden om dette? Skal vi autorisere logopeder,
slik flertallet av landene i Europa har gjort?
Statsråd Bent Høie [16:22:27 ] : Det er også et av de forslagene
som vi nå jobber med. Det er helt riktig som representanten sa,
at ved tidligere vurderinger har man sagt nei. Men dette er noe
som vi nå vurderer på ny, og i tilfelle vil det da bli sendt på
høring, hvis vi foreslår autorisasjon av logopeder.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Karin Andersen (SV) [16:23:04 ] : Opp igjennom de årene jeg
har sittet på Stortinget, har jeg hatt mye kontakt med folk som
har hatt slag, og som har opplevd veldig store problemer med å få
den logopedhjelpen som de trenger. Mange har måttet vente veldig
lenge også, noe som gjør at det å gjenvinne evnen til å tale er mye
vanskeligere.
Jeg ser at f.eks.
i perspektivmeldingen sitter regjeringen og på en måte regner på
hva som lønner seg. Det er i hvert fall ikke tvil om at det vil
lønne seg, for samfunnet også, hvis flere som har vært rammet av
slag og afasi, eller andre som trenger hjelp av en logoped, kan
få det, slik at de kan kommunisere selv. Jeg tror det regnestykket
går i pluss økonomisk, men det rent menneskelige er helt åpenbart;
det å kunne uttrykke seg er jo så viktig for alle mennesker. Jeg
vet at statsråden er en veldig travel mann og også har andre viktige
ting å drive med for tida, men jeg hadde håpet at statsråden hadde
vært klarere på dette, at det er et veldig klart mål å få dette
til – man får det kanskje ikke til akkurat nå, men målet er at folk faktisk
skal få logoped når de trenger det.
Jeg hørte også
at det ble nevnt ord som «å detaljregulere» inn i loven. Det har
jeg vært i debatt om mange ganger, for det har vært ulike meninger
om hva som egentlig skal stå i denne loven av betegnelser på ulikt helsepersonell.
Det kan man ha ulike meninger om, men når regjeringen sjøl har valgt,
og SV har støttet det nå, å få en del av disse yrkesbetegnelsene
inn i loven igjen, da mener jeg at det er helt åpenbart at logoped
bør stå på den lista. Det er så avgjørende for så mange mennesker
som reelt sett blir svært funksjonshemmet, unødvendig, fordi de
ikke får den logopedhjelpen de skal ha.
Så jeg er ikke
redd for å detaljregulere på dette området, for det handler om å
realisere den lovfestede plikten til forsvarlighet som kommunene
har for disse helsetjenestene. Vi vet at det i dag ikke fungerer
veldig mange steder, og jeg mener at vi ikke kan fortsette å være
så tålmodige når det gjelder dette. Derfor kommer SV fortsatt til
å presse på for å få dette lovfestet.
Kjersti Toppe (Sp) [16:26:29 ] : Det er ikkje slik at fordi
SV står aleine om dette forslaget i dag, er ikkje Stortinget opptatt
av at det skal koma fleire logopedar til kommunane. Det slår jo
ein samla komité fast i innstillinga til saka. Det er veldig viktig
å understreka frå talarstolen at Stortinget har vore tydeleg på
at det er behov for å få fleire logopedar til kommunane. Så er ein ueinige
om måten det skal skje på.
Når det gjeld
SVs forslag, som går på lovfesting, er det slik at i ein stor kommune
som Oslo oppfyller ein lova ved at det er ein kommunal logoped tilgjengeleg her.
Det seier jo ikkje noko om at ein får logopedar i tråd med behovet.
Vi peiker på ein annan måte å gjera dette på, som dreier seg om
økonomiske ordningar og å sjå på endringar av andre lovar, og vi
baserer oss på konkrete forslag frå Helsedirektoratet, som har gått
gjennom dette og kome med fleire tiltak på både kort og lang sikt.
Eg kan ikkje vera med på ei framstilling om at dersom ein er imot
ei lovfesting, bryr ein seg ikkje om at det skal koma fleire logopedar
til kommunane, for det er faktisk ikkje sant.
Det er ei utfordring
med SVs forslag, og det er at viss ein skal lovfesta logopedar,
kva da med helsefagarbeidarane? Dei er ikkje lovfesta i dag. Er
helsefagarbeidarar mindre viktige, mindre verde, enn logopedar?
Det vert jo håplaust å gå inn i ein sånn diskusjon, for viss ein
skal utvida stadig, må ein ha inn mange fleire, og det vert òg problematisk.
Først og fremst
trur vi ikkje at det er denne måten ein sikrar fleire logopedar
til kommunane på. Eg meiner at ein må få fortgang i oppfølginga
av rapporten frå Helsedirektoratet – det er vegen å gå i denne saka.
Karin Andersen (SV) [16:28:34 ] : Jeg har ikke sagt at det
er noen som ikke bryr seg om dette. SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet
står jo sammen om dette forslaget som representanten Toppe nå var
oppe og refererte til.
Det er veldig
mange yrkesgrupper som er nødvendige, men jeg har ikke hørt om noen
kommuner som ikke har helsefagarbeidere, mens jeg har hørt om veldig mange
kommuner som ikke har logoped. Det er det som er situasjonen nå,
og det er derfor vi velger å presse på med dette. Men vi er som
sagt enig i det forslaget Senterpartiet også står inne i, så det
er ingen motsetning her.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering, se voteringskapittel