Stortinget - Møte tirsdag den 23. mars 2021

Dato: 23.03.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 303 L (2020–2021), jf. Prop. 66 LS (2020–2021), L-delen)

Søk

Innhold

Sak nr. 17 [14:16:48]

Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i verdipapirhandelloven og regnskapsloven mv. (periodisk rapportering og direktivgjennomføring) (Innst. 303 L (2020–2021), jf. Prop. 66 LS (2020–2021), L-delen)

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Svein Roald Hansen (A) [] (ordfører for sakene): Innstillingen innebærer endringer i verdipapirhandelloven og regnskapsloven og sluttfører arbeidet med å sikre at norske bestemmelser er i overensstemmelse med reglene i regnskapsdirektivet fra 2013 og rapporteringsdirektivet fra 2014.

Rapporteringsdirektivet er i hovedsak gjennomført i tidligere, i 2017, men det gjenstår noen justeringer i verdipapirhandelloven.

Endringene øker gjennomsiktigheten i markedet. Reglene gir minstekrav til hvilken finansiell informasjon som er i års- og halvårsrapporter, minstekrav til offentliggjøring av endringer i eierforholdene i utstederselskapet og bestemmelser om investorers flaggplikt. Endringene vil harmonisere kravene til hvilke opplysninger utstedere og innehavere av omsettelige verdipapirer som er tatt opp til handel på et regulert marked, må offentliggjøre, og hvordan slike opplysninger skal offentliggjøres.

Endringene innebærer enkelte fullharmoniserte regler. Muligheten til å gi strengere regler i hvert enkelt land blir altså mindre. Kravet om kvartalsrapportering fjernes. Det anses unødvendig byrdefullt, særlig for små og mellomstore bedrifter, for hyppig rapportering kan også medvirke til kortsiktighet i driften. Men mulighetene for å gi regler om kvartalsrapportering for finansinstitusjoner foreslås opprettholdt, noe komiteen støtter.

Det foreslås også bestemmelser om hjem- og vertsstatsreguleringer og forskriftshjemler for å kunne gjennomføre varslede EU-regler om innføring av felles europeiske tilknytningspunkt for de nasjonale lagringsmekanismene for informasjonspliktige opplysninger. Det høres komplisert ut, men poenget er å gi investorer i hele EØS-området enkel tilgang til samme informasjonspliktige opplysninger.

Det såkalte endringsdirektivet gir også regler om land-for-land-rapportering for virksomheter innen utvinningsindustrien – regler som i hovedsak allerede er gjennomført i norsk rett fra 2017.

I regnskapsloven gjenstår noe, bl.a. en skjerpelse av kravene til store selskapers redegjørelse for samfunnsansvar i årsberetningen. Omfanget av opplysninger som er nødvendig for forståelsen av foretakets virksomhet, skjerpes når det gjelder spørsmål som gjelder miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø, likestilling, overholdelse av menneskerettigheter, bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser.

Det er liknende krav til rapportering i likestillings- og diskrimineringsloven § 26 a. Komiteen legger derfor til grunn at kravene i begge lovene kan oppfylles ved at opplysningene gjøres tilgjengelig i ett offentlig tilgjengelig dokument og med henvisninger til dette i årsberetningen.

I S-innstillingen samtykkes det til å ta de to angjeldende direktivene inn i EØS-avtalen.

Anders Riise (H) []: Som alle har fått med seg, er ikkje dette den mest kontroversielle saka vi har til behandling i dag, men ho er likevel viktig nok. Høgre sluttar seg til tilrådingane frå komiteen – også IV. Det er kanskje ikkje det mest kontroversielle, men likevel ei viktig endring som kjem på plass her. Det vert betre rapportering, og det vert meir oversiktleg for det offentlege. Som saksordføraren var inne på og gjorde god greie for i sitt innlegg, gjev dette meir transparens, innsyn og harmonisering mellom dei ulike bedriftene, og i alle fall eg tenkjer det er veldig viktig at tilliten til både verdipapirlova og regnskapslova vert oppretthalden. Det er vi avhengige av, som også finansministeren var inne på i førre sak. Den tilliten er grunnleggjande for oss alle.

Nokre av endringane er skjerpande, og nokre er også ei lette – spesielt for små og mellomstore bedrifter. Det likar vi i Høgre godt og håpar det kjem meir av det.

Likevel er det noko som gjev ekstra skjerpa krav, men det er ikkje urimelege krav, og det er over tid ikkje noko som vil vere meir byråkratiserande eller vere ei stor belastning for bedriftene.

Vi sluttar oss til tilrådinga slik ho står.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg skal ikke bruke like mye krutt i denne saken som i den forrige, men jeg vil likevel vise til at det også her er noen av de samme problemstillingene knyttet til behandling som i den forrige saken – nemlig at man har forslag om endringer i verdipapirhandelloven før man har lagt fram en samtykkeproposisjon. Derfor vil vi gå imot dette på det nåværende tidspunkt. Vi ser definitivt også at det er positive sider knyttet til en del av det som ligger i saken, men vi mener at det ikke er riktig å behandle det på det nåværende tidspunkt.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: For ordens skyld vil også SV understreke at i denne saken er innholdet langt mindre kontroversielt enn det som er tilfellet for proposisjonen som omhandler verdipapirisering.

Vi ville nok støttet mange av de forslagene som ligger her, dersom de hadde kommet til behandling på ordinær måte, med en ordinær rekkefølge. Vi ser heller ikke her noen grunn til å endre praksis og sedvane i Stortinget i behandling av denne typen saker. Vi mener tvert imot det er svært synd at det blir praktisert på denne måten av regjeringen.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Regjeringen fremmer i denne proposisjonen forslag til endringer i verdipapirhandelloven og regnskapsloven. Det bes også om Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komitébeslutninger som innlemmer to regnskapsdirektiver i norsk rett.

Forslagene til endringer i verdipapirhandelloven har sin bakgrunn i endringer i rapporteringsdirektivet. Rapporteringsdirektivet harmoniserer kravene til hvilke opplysninger utsteder og innehaver av omsettelige verdipapirer som er tatt opp til handel på et regulert marked, må offentliggjøre. Formålet med reglene er å øke gjennomsiktigheten i markedet.

Det foreslås bl.a. endringer i reglene om hyppigheten av den periodiske rapporteringen. Som følge av at direktivkravet fjernes nasjonale myndigheters generelle mulighet til å gi regler om kvartalsrapportering. Dette er bl.a. begrunnet i at rapportering hvert kvartal synes unødvendig byrdefullt, særlig for små og mellomstore selskaper.

Til mindretallets merknad i komitéinnstillingen kan jeg opplyse at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med et forslag til oppdaterte regler om flagging av eierposisjoner i noterte foretak og en anmodning om Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av endringsdirektivet til rapporteringsdirektivet i EØS-avtalen.

Proposisjonen inneholder også forslag til enkelte endringer i regnskapsloven, som er nødvendige for å gjennomføre to regnskapsdirektiver i norsk rett – det konsoliderte regnskapsdirektivet og endringsdirektivet om visse store foretaks og konserners offentliggjøring av ikke-finansielle opplysninger. Direktivkravet om store foretaks offentliggjøring av ikke-finansielle opplysninger er i all hovedsak gjennomført i norsk rett tidligere, men det er likevel behov for enkelte justeringer i regnskapsloven for å sikre at norsk rett er i full overensstemmelse med kravene i direktivet.

For å gjennomføre disse direktivkravene foreslår regjeringen derfor enkelte endringer i bl.a. reglene om krav til store foretaks redegjørelse om samfunnsansvar og foretaksstyring. Regjeringen ber også, som jeg allerede har nevnt, om Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger nr. 293/2015 og 39/2016, som innlemmer de to regnskapsdirektivene i EØS-avtalen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 16 og 17.

Votering, se torsdag 25. mars