Stortinget - Møte tirsdag den 20. april 2021

Dato: 20.04.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 334 S (2020–2021), jf. Dokument 8:115 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:00:46]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell-Børge Freiberg og Hanne Dyveke Søttar om å bidra til at Nordland Kunst- og filmhøgskole og NTNU får nødvendig bistand i en overgangsperiode (Innst. 334 S (2020–2021), jf. Dokument 8:115 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Mona Fagerås (SV) [] (ordfører for saken): I Kabelvåg i Lofoten har vi et unikt tilbud: Nordland kunst- og filmhøgskole, som er Norges og Skandinavias eneste tilbyder av et bachelorprogram innenfor bevegelige bilder.

Studiet Bachelor i bevegelige bilder ved Nordland kunst- og filmhøgskole ble akkreditert av NOKUT i 2017. Bachelorprogrammet i bevegelige bilder bygger på skolens lange tradisjoner innenfor feltet kunst og film, og programmet er utviklet av kunstnere og filmskapere som har sitt virke i krysningsfeltet mellom de to kunstformene. I dag eies Nordland kunst- og filmhøgskole av Nordland fylkeskommune, som hittil har helfinansiert høgskolen uten statlig tilskudd. Fylkeskommunen har også finansiert en omfattende infrastruktur som gjør at Nordland kunst- og filmhøgskole har topp moderne fasiliteter som kan imøtekomme kravene til en filmutdanning på høyeste nivå.

Så har det oppstått utfordringer knyttet til finansiering av skolen fordi fylkeskommunen ikke har mulighet til å videreføre finansieringen av en høgskole. Nordland kunst- og filmhøgskole må derfor finne en annen finansiering for å kunne videreføres.

Det er en samlet komité som lenge har vært klar over denne utfordringen, og vi har gjennom ulike merknader de siste årene henstilt til at det måtte sikres en overgangsfinansiering.

Komiteen er også enstemmig i dag om at regjeringen må på banen i denne saken. Vi ber regjeringen vurdere tildeling av studieplasser til Bachelor i bevegelige bilder så snart det er mulig.

Nordland kunst- og filmhøgskole er i dialog med NTNU om en mulig innlemming i Kunstakademiet Trondheim. En innlemming av Nordland kunst- og filmhøgskole i en akkreditert institusjon vil være en god løsning slik situasjonen står nå, og at denne institusjonen kan søke om studieplasser på ordinært vis opp mot de årlige budsjettprosessene.

Jeg er veldig glad for at komiteen står samlet om dette, og at komiteen gir så tydelige signaler. Nå er det opp til statsråden. Jeg vil spesielt takke utdanningspolitisk talsperson i Høyre, Kent Gudmundsen, for et meget godt samarbeid i denne saken. Jeg håper det vil være mulig å finne en løsning for denne unike skolen som ligger midt i hjertet av Lofoten, og som alle skjønner er en svært viktig institusjon som bidrar mye i sitt lokalmiljø.

Nina Sandberg (A) []: Da det høsten 2019 ble klart at Nordland kunst- og filmhøgskole sto i fare, mobiliserte denne trusselen både tidligere studenter og lokalsamfunn. Engasjementet var forståelig. Det nådde fram.

I Arbeiderpartiet var vi aldri i tvil om betydningen av å opprettholde studietilbudet i Kabelvåg, og at det er unikt i norsk sammenheng. Arbeiderpartiet fikk med seg hele komiteen på en merknad i forbindelse med statsbudsjettet 2020 som lyder:

«Komiteen har registrert oppropet for å bevare Nordland Kunst- og Filmfagskole. Etter komiteens vurdering tilbyr dette lærestedet gjennom bachelorutdanningen i bevegelige bilder, et tilbud som er unikt i Norge og som samfunnet har behov for. Komiteen vil videre understreke betydningen av tilbudet for utviklingen av både Lofotenregionen og den større Barentsregionen.»

Arbeiderpartiet hadde håpet at et sånt enstemmig signal ville gjøre at regjeringen trygget videre drift. Men usikkerheten besto.

Samtlige partier har vært på det rene med at Nordland kunst- og filmhøgskole må avvikle driften våren 2022 med mindre det sikres overgangsfinansiering. Derfor var vi i Arbeiderpartiet svært skuffet over at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet valgte ikke å bevilge nødvendige midler i statsbudsjettet for 2021. I forkant hadde vi oppfordret til at partiene i posisjon burde omprioritere for å sikre studieplassene som framtiden til skolen er avhengig av.

Nordland kunst- og filmfagskole fikk tilskudd fra fylkeskommunen, men høyere utdanning er i dag ikke et fylkeskommunalt ansvar. Derfor mener vi at regjeringen snarest bør sørge for det høgskolen ber i høringen, nemlig midler i en overgangsperiode for å sikre drift fram til en langsiktig løsning er på plass. Uten overgangsfinansiering vil et unikt og velrennomert utdanningstilbud og fagmiljø kunne gå tapt. Det vil være synd både for studentene, for den større regionen og for mangfoldet i norsk høyere utdanning.

Arbeiderpartiet har siden det ble kjent at det var fare for nedleggelse, vært en pådriver for at Nordland kunst- og filmhøgskole skal opprettholdes. I vårt alternative budsjett for 2021 foreslo vi 3 000 nye studieplasser. Vi ville gitt rom for å finansiere de nødvendige studieplassene.

Vi støtter representantforslagets forslag til vedtak sånn som det foreligger, og håper innstendig at regjeringspartiene ser betydningen av at fortsatt drift blir en realitet.

Kent Gudmundsen (H) []: Dette er en sak jeg har fulgt over veldig mange år. Jeg må bare starte med å gi ros til saksordføreren for å ha hatt en konstruktiv og god tilnærming til hvordan vi i komiteen skulle finne en helhetlig løsning på denne saken, som betyr mye for det lokalsamfunnet og for den landsdelen som skolen ligger i.

Det som derimot er litt mer uryddig, er måten representanten Nina Sandberg legger fram historiefortellingen på. For det er nå en gang sånn at bakgrunnen for at vi er der vi er i dag, er at den tidligere fagskolen i Nordland innenfor kunst og film startet med en godkjenningsprosess opp mot NOKUT, startet med å ta opp elever, noe som gjør at man nå ikke lenger har fagskolestudenter og kan motta tilskudd fra Kunnskapsdepartementet og staten etter fagskoleloven. Det har man altså gjort uten å få nødvendig akkreditering på institusjonsnivå som er i henhold til universitets- og høyskoleloven. Man har heller ikke fått på plass en avtale som har gjort det mulig med en tildeling gjennom annen godkjent institusjon.

Oppsummert står saken slik nå: Det er bred enighet om at de dialogene man så vidt jeg vet har med NTNU, og med andre universiteter, om å komme på plass under en akkreditert institusjon, er veien å gå for skolen, slik at man står i posisjon til å få tildelt studieplasser ved neste korsvei. Det er jo den riktige og eneste måten å gjøre det på, for vi må ha et visst nivå av ryddighet og ikke minst formelle prosesser knyttet til hvordan vi tildeler studieplasser for å sikre samtidig transparens, objektivitet og ikke minst at det er kvalitetssikring underveis av måten vi gjør det på.

Så er det også verdt å merke seg at fylkeskommunen i Nordland, som eier denne skolen, og som styres av Arbeiderpartiet, har et betydelig ansvar for den situasjonen man er i nå. Man har kommet i en mellomposisjon, der man ikke har fagskolestudenter og dermed ikke er i posisjon til å motta støtte etter fagskoleloven. Derfor mener jeg at det også er veldig bra at man i komiteen nå er enige om at det i denne mellomfasen ligger et betydelig ansvar på Nordland fylkeskommune inntil man har landet disse formalitetene og man er i en posisjon til å se på tildeling av studieplasser.

Hanne Dyveke Søttar (FrP) []: I 2019 vedtok flertallet på fylkestinget i Nordland at Nordland Kunst- og Filmfagskole skulle legges ned og avvikles når det siste kullet var ferdig i 2022. Fylket bevilget derfor ikke penger til skolen slik at de kunne ta opp studenter i inneværende studieår.

I fjor sommer ble jeg kontaktet av de lokalt engasjerte, i Vågan og Kabelvåg, for å prøve å få på plass en løsning, slik at skolen kunne få ro til å gjennomføre de samtalene som var nødvendige med de universitetene de eventuelt skulle fusjonere med.

Komiteen har behandlet saken før, med merknad i statsbudsjettet for 2020. Fylkestinget i Nordland har også behandlet denne saken tidligere, men mindretallet ble nedstemt da de i forbindelse med budsjettet for 2020 fremmet forslag om at fylkestinget skulle be staten finansiere skolen. Det var ingenting som førte fram. Men det er nå en gang sånn at det å gi seg ikke alltid er den enkleste løsningen.

Fremskrittspartiet fremmet i sitt alternative statsbudsjett for 2021 forslag om å sette av 4,5 mill. kr for å sikre opptak i høst, men det fikk vi dessverre ikke gjennom i forhandlingene.

Skolen selv har gjort en formidabel jobb for å finne nye samarbeidspartnere. Vi er kjent med at de har inngått nært samarbeid og en intensjonsavtale med Kunstakademiet i Trondheim, som er en del av NTNU. Men det er helt klart at dette ikke er noen kvikkfiks eller en løsning som er på plass over natten.

Da vi fremmet dette representantforslaget i februar, var skolens framtid fortsatt litt usikker. Men så skjedde det noe skikkelig gledelig. Fylkesrådet i Nordland fylkeskommune, med Senterpartiet og Arbeiderpartiet i spissen, endret mening, de snudde trill rundt. Da fylkesrådet hadde møte 26. mars, vedtok de endelig å videreføre driften av skolen midlertidig, fram til overdragelse til universitets- og høgskolesektoren innen 2024, og at kostnadene skulle innarbeides i fylkeskommunens økonomiplan.

Den positive jobben rundt skolen har også båret frukter. Nå kan vi se at det er 73 søkere til bachelorutdanningen til høsten. Når vi fra før vet at over 80 pst. av de som er ferdige med studiet, er såkalt profesjonelt aktive etter gjennomført utdannelse, er dette en skole som utdanner folk til arbeid, og det må være førsteprioritet.

Avslutningsvis må jeg få si tusen takk til komiteen. Det er skikkelig gledelig at en enstemmig komité, inkludert regjeringspartiene, og Arbeiderpartiet og Senterpartiet, stiller seg bak merknaden om å be regjeringen vurdere tildeling av studieplasser så snart det er mulig. Nå kan det bare gå en vei, og det er framover.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Nordland kunst- og filmhøgskole, forkortet NKFS, er Norges og Skandinavias eneste tilbyder av bachelorprogram innenfor bevegelige bilder, som ble akkreditert av NOKUT i 2017. Programmet er utviklet av kunst- og filmskapere selv og Nordland fylkeskommune eier og har også finansiert investeringer og utvikling av tilbudet og sikret topp moderne fasiliteter som kan imøtekomme krav for en filmutdanning på høyeste nivå.

Men vi kan ikke videreføre finansiering av en høyskole og drift av den. Det må også finnes en annen finansiering for å kunne videreføre studietilbudet. Vi var også tydelige på dette i innstillingen til statsbudsjettet i 2021, der en samlet komité stilte seg bak dette.

Senterpartiet ønsker en videreføring av skolen. Høringsinnspillet fra Nordland fylkeskommune viser at de er tydelige og aktive i dialog med viktige aktører som kan sikre en mulig overtagelse av skolen. Siden alle studenter ved NKFS nå er tatt opp på det akkrediterte bachelortilbudet, vil det ikke være finansiering av fagskole og fagskolestudenter. Å innlemme NKFS i en akkreditert institusjon vil være en god løsning.

Høyre skyver her ansvaret over på fylkeskommunen, men jeg vil mene at regjeringen definitivt har et ansvar også for både finansiering av studieplasser og rammevilkår for studietilbudet videre.

Senterpartiet var skuffet over at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ikke kom fram til en løsning som kunne bevilge nødvendig midler i budsjettforliket. Dette kunne bety at høyskolen måtte avvikles. Vi må få en langsiktig løsning på plass for fagmiljøet og studietilbudet og næringen. Jeg kjenner selv Den norske filmskolen ved Høgskolen i Innlandet og merverdien den gir lokalt. Uten en nødvendig overgangsfinansiering vil et unikt og velrennomert utdanningstilbud og fagmiljø gå tapt, med det tapet det er for både enkeltstudenter og den større regionen i nord, og svekke mangfoldet i norsk høyere utdanning.

Det er tafatt at Fremskrittspartiet fremmer et representantforslag uten at det er et konkret forslag som vi kan stemme for i Stortinget i dag. Akkurat nå er det 17 studenter på andre og tredje året. Det ble også mottatt 73 søknader for å fylle opp de 15 studieplassene som fylkeskommunen nå går inn for å sette opp til høsten. Det lover godt for framtiden, det viser at her er det liv laga for et fortsatt studietilbud – gitt de får muligheten til det.

Trine Skei Grande (V) []: Dette er en spennende skole, og det er spennende at den har oppstått i Kabelvåg. Det er også spennende, kunstnerisk sett, å se hvordan denne typen utdanninger oppstår i fagmiljøet og med enkeltpersoner som drivere, og at man klarer å utvikle et fagmiljø som er så godt at de får den godkjenninga de fikk i 2017 fra NOKUT. For oss som har jobbet med kulturpolitikk lenge, er det også en studie i at gode kunstnere ikke alltid er gode lobbyister.

Det er også interessant ut fra at denne typen institusjoner er viktig i utviklinga av lokalmiljøet og utviklinga av distriktene våre. Sett i lys av den nordområdedebatten vi hadde i går, viser det hvordan kunnskapsinstitusjoner kan være med og være drivere i utviklinga. Dette er en veldig positiv skole, og det er en viktig skole, faglig sett, ut fra kunstbehov, og hva Norge har av utdanninger, og det er bra at man får sikret det.

Jeg tror ikke at Nordland fylkeskommune noen gang har villet kunsthøgskolen noe vondt, men måten de har håndtert saken på, har ikke gagnet skolen. Man har ikke hatt en langsiktig strategi, man har gått inn for å redde, og det er et venstrehåndsarbeid som ikke har ført til at man har fått den faglige utviklinga og bygd de alliansene som man har trengt. Så jeg håper også at Nordland fylkeskommune går i seg sjøl og ser på hvordan de jobber med kunnskapsmiljøet i eget fylke for å utvikle det og løfte det, og at denne måten å jobbe på ikke har vært noe god.

Så har jeg et spørsmål til statsråden i innlegget mitt: Hvis man som borger møter staten, har staten en veiledningsplikt, og egentlig burde staten hatt en veiledningsplikt overfor denne skolen slik at de ikke hadde kommet i den situasjonen de er i nå. Jeg tror, og jeg ser ut fra intensjonene i denne salen nå, at en kommer til å finne gode løsninger framover, men det er klart at de har gått mange omveier som har kostet dem mye krefter, energi og penger, der de egentlig burde vært satt på et riktig spor på et mye tidligere tidspunkt.

Jeg er glad for den støtten de har i denne salen, og at den er så bred politisk. Jeg tror at dette er en skole som vi virkelig kommer til å få nytte av i norsk kulturliv framover. Så er det en morsom del av kulturlivet som finnes i brytningen mellom børs og katedral, og som gir mange muligheter for utviklingen av god norsk kunst, som vi også trenger.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Aldri før i historien har det blitt produsert og konsumert så store mengder bilder og i så høy hastighet som nå. Aldri før har vi vært omringet av så mange skjermer i så mange ulike rom. Den nye teknologien utfordrer oss i måten vi ser, tenker, føler og forstår de bildene vi ser. Nordland kunst- og filmhøgskole, som Norges og Skandinavias eneste tilbyder av bachelorprogram innen bevegelige bilder, har vist seg å være et viktig samlingspunkt og ankerpunkt for både studenter og andre i bransjen. Nordland kunst- og filmhøgskole bidrar til et viktig mangfold i norsk universitets- og høyskolesektor. Dette mangfoldet er Kristelig Folkeparti opptatt av å ta vare på.

I desember 2019 vedtok Stortinget endringer i universitets- og høyskoleloven, endringer som innebærer at alle høyskoler må ha institusjonsakkreditering for å få statstilskudd. Lovendringen om institusjonsakkreditering som vilkår for å få statstilskudd har som mål å bidra til høyere kvalitet og større likebehandling mellom alle typer institusjoner, men det er selvfølgelig ingen tvangstrøye. Som høyskole har Nordland kunst- og filmhøgskole anledning til å velge også andre finansieringskilder enn et statstilskudd, men om en ønsker statlig finansiering, som en selvfølgelig har som første mål, må en altså søke om institusjonsakkreditering på egen hånd, eller gå i dialog om mulig sammenslåing med institusjoner som allerede er akkrediterte.

Kristelig Folkeparti har forståelse for at dette har vært en krevende situasjon for skolen og for skoleeier, men jeg er veldig fornøyd med at skolen hele tiden har vært aktiv i sitt engasjement for å få på plass en finansiering. Derfor er jeg glad for at skolen nå er i dialog med NTNU om en innlemmelse av skolen i en da allerede akkreditert institusjon. Samtidig har statsråd Asheim redegjort for NTNUs statlige tilskudd som gjør at vi kan legge til grunn at NTNU har økonomisk handlingsrom til å finansiere et forprosjekt om eventuelt samarbeid mellom Kunstakademiet i Trondheim og Nordland kunst- og filmhøgskole.

Med en samarbeidsløsning her håper jeg at skolen og studentene får den kontinuiteten og tryggheten de så sårt har behov for for å kunne fortsette. Slik Kristelig Folkeparti ser dette, vil det kunne være en god løsning slik situasjonen står nå.

Avslutningsvis vil jeg løfte fram verdien denne skolen har skapt. Sammen med Nordland fylkeskommune har man klart å etablere en skole som balanserer nytenkning og praksis på et så magisk sted som Kabelvåg i Lofoten. Med dette som utgangspunkt har det vist seg at det kommer kunstnere og filmskapere fra Norden og hele verden som besøker skolen for å undervise og holde workshops om innhold, former, metoder og prosesser. Vi håper at skolen, gjennom det nye samarbeidet som etableres, skal kunne få et bærekraftig fundament for å være en viktig skole også i framtiden.

Statsråd Henrik Asheim []: Stortingsrepresentantene Freiberg og Søttar har fremmet et forslag om at Nordland kunst- og filmhøgskole og NTNU får økonomisk bistand i en overgangsperiode.

Nordland kunst- og filmhøgskole har utviklet sitt tidligere fagskoletilbud til en bachelorutdanning i bevegelige bilder med økonomisk støtte fra fylkeskommunen. Jeg har registrert at fylkeskommunen ikke ønsker å finansiere bachelorstudiet på sikt, og at fylkeskommunen og skolen ønsker statstilskudd for å finansiere dette tilbudet.

Regjeringen har over tid jobbet for å øke kvaliteten i høyere utdanning og forskning. Et hovedgrep var strukturreformen Konsentrasjon for kvalitet, som Stortinget sluttet seg til i juni 2015. Målet med reformen var å samle ressursene på færre, men sterkere institusjoner. Videre endret vi fra 1. januar 2020 universitets- og høyskoleloven, slik at det er et krav at høyskoler skal ha institusjonsakkreditering fra NOKUT for å kunne motta statstilskudd fra Kunnskapsdepartementet. Loven åpner for at man kan gjøre unntak fra kravet hvis det er særlig samfunnsmessig behov for utdanningene.

Private høyskoler uten akkreditering, slik som Nordland kunst- og filmhøgskole, kan søke om institusjonsakkreditering eller gå i dialog om mulig sammenslåing med en institusjonsakkreditert høyskole eller universitet. Institusjonsakkreditering gir imidlertid ikke automatisk rett på statstilskudd.

Det er positivt at Kunstakademiet i Trondheim ved NTNU vil vurdere samarbeid med Nordland kunst- og filmhøgskole. Jeg tror fagmiljøene kan ha nytte av, og bli sterkere av, nettopp et slikt samarbeid. Og jeg tror at det kan komme studentene til gode og gi dem et enda bedre studietilbud. Dette er i tråd med regjeringens mål om robuste fagmiljøer og høy kvalitet i utdanningene.

Dersom skolen blir en del av NTNU, kan NTNU velge å søke Kunnskapsdepartementet om midler til denne utdanningen. En slik søknad vil bli behandlet i de ordinære prosessene for arbeid med statsbudsjettet og vil bli gjenstand for politiske prioriteringer.

Universiteter og høyskoler som får tilskudd fra Kunnskapsdepartementet, får en årlig rammebevilgning som de selv skal prioritere og disponere slik de mener er best for å nå målene sine. De har altså en stor grad av frihet for bruk av bevilgningene. NTNU er den største høyere utdanningsinstitusjonen i landet og får en bevilgning fra Kunnskapsdepartementet på over 7,3 mrd. kr i 2021. Jeg mener derfor at de selv klarer å dekke kostnadene for å vurdere et samarbeid med Nordland kunst- og filmhøgskole.

Når det gjelder å dekke kostnader for å drifte skolen frem til en eventuell innlemming i NTNU, mener jeg at Nordland fylkeskommune, som eier av skolen, har hovedansvaret for det, og jeg er derfor glad for at de også har tatt dette ansvaret.

Helt til slutt til representanten Skei Grandes spørsmål om veiledningsplikt: Vi har absolutt hatt møter også med Nordland kunst- og filmhøgskole for å forklare regelverket og hjelpe dem så godt vi kan, men det kom nok kanskje litt sent med tanke på prosessen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg er veldig glad for at komiteen er så samlet og så tydelig i denne saken. Men jeg har en bekymring nå, og det dreier seg om statsråden. Han sa i sitt innlegg at dette måtte bli gjenstand for politiske prioriteringer. Det er ikke spesielt tydelig. Mener statsråden at komiteens framstilling er tydelig nok, sånn at han personlig vil ta denne oppfordringen på alvor? Og hvordan vil statsråden i så fall gjøre det?

Statsråd Henrik Asheim []: Regjeringen er naturligvis veldig lydhør overfor de signalene Stortinget også gir, og jeg er helt enig: Komiteen er veldig tydelig på at dette er et tilbud man ønsker at man når man kan søke om finansiering gjennom studieplasser, også skal få tildelt studieplasser.

Grunnen til at jeg ordlegger meg som jeg gjør, er for så vidt egentlig ganske åpenbar, og det er at det er ikke bare denne høyskolen som skal søke om studieplasser. Det er veldig mange institusjoner som skal gjøre det. Hvis jeg hadde begynt å saksbehandle dette løpende fra Stortingets talerstol, tror jeg noen andre hadde reagert. For det de ber om her, er jo kategori A studieplasser – det er kostbare studieplasser – som naturligvis i en politisk prioritering vil settes opp mot andre studieplasser på andre institusjoner. Det er rett og slett en prioritering som derfor regjeringen gjør i budsjettene hvert eneste år når vi får søknad om studieplasser. Og så er det naturligvis opp til Stortinget til slutt å fatte vedtak om hvordan vi skal gjøre det.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg takker for statsrådens innlegg.

Dette er en skole som nå kjenner kniven på strupen, et fagmiljø som kjenner på at det er uforutsigbart, og studentene kan jo også stille spørsmål ved framtiden til fagmiljøet og fagtilbudet. Jeg lurer på om statsråden kan gi en kommentar på hva det hadde hatt å si hvis Stortinget hadde fattet et mer konkret vedtak i dag, og hva slags framtidsutsikter vi eventuelt kan prøve å gi denne skolen og dette miljøet, som selvsagt bør videreføres.

Statsråd Henrik Asheim []: Først: Jeg forstår også veldig godt frustrasjonen over den usikkerheten som er nå. Jeg kjenner noen ganger som politiker på at det er litt frustrerende å skulle peke på regelverket opp mot en ganske liten institusjon med mange idealister som gjør en fantastisk god jobb. Utfordringen er bare rekkefølgen dette er gjort i. Og, som jeg sa litt i mitt forrige svar også, det står opp mot ganske mange andre institusjoner som også søker studieplasser, og som gjør det innenfor det regelverket som er.

Så spør representanten Knutsdatter Strand: Hva ville det betydd med et mer forpliktende vedtak i Stortinget? Det kommer litt an på hva vedtaket hadde vært, rett og slett fordi det er litt uklart for meg i den forstand at alle – også jeg – deler engasjementet for denne skolen, og mener at de gjør en flott jobb og er et tilbud som vi trenger. Men de må følge de reglene som er for tildeling av studieplasser. Så det hadde naturligvis kommet an på hva Stortinget hadde vedtatt. Men hvis Stortinget hadde sagt noe annet, ville vi selvfølgelig fulgt opp det som flertallet hadde bedt om.

Nina Sandberg (A) []: Jeg fikk lyst til å stille statsråden spørsmål som dreier seg om at han sier at det er veldig mange som søker om studieplasser, og det er riktig. Men i dette tilfellet har komiteen gitt et helt entydig signal om at dette er et tilbud som er unikt i Norge, og som hele samfunnet har behov for. Det er sånn at mangfoldet i universitets- og høyskolesektoren bl.a. sikres ved at loven ikke stiller generelt krav om akkreditering på institusjonsnivå. Dette har lovgiver vært veldig tydelig på i formuleringen av intensjonen i loven, og at denne måten å styre på, bidrar til mangfoldet i sektoren. Ser statsråden at man ved å la være å følge opp med studieplasser bidrar til å redusere mangfoldet i sektoren, som lovgiver ønsker å ivareta nettopp ved å utforme styringen på den måten som vi gjør her?

Statsråd Henrik Asheim []: Nå følger vi også opp med studieplasser. Det har kommet 4 000 flere studieplasser etter at koronapandemien slo til, med et nytt kull som videreføres fra høsten 2021. I dem ligger det også helt klare tildelinger nettopp til kunststudieplasser. Jeg mener ikke at det nødvendigvis er slik at vi ikke prioriterer det på den måten. Faktum er bare at skal du søke om studieplasser, må du ha en institusjonsakkreditering. Det har ikke denne høyskolen, fordi de begynte i feil ende, for å si det litt enkelt. Det betyr igjen at det må de få først når de nå samarbeider med NTNU. Jeg må si at jeg er også veldig glad for at fylkeskommunen har valgt å videreføre støtten, for det betyr at man har den tiden til å finne en løsning sammen med NTNU. Men det er den måten man må søke på, fordi, som sagt, selv om vi har opprettet 4 000 flere studieplasser, er det konkurranse om disse studieplassene. Det søkes alltid om langt flere. Derfor må man se det i sammenheng.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Åsunn Lyngedal (A) []: Det betyr noe hvor kunst skapes. En tidligere taler fra Kristelig Folkeparti sa noe om at vi ser mer bevegelige bilder enn noen gang. Det betyr noe at noen av de bildene er fra mindre steder, at de er fra distrikter, fra regioner, sånn at man speiler også den virkeligheten man lever i i nord. Som komiteen har sagt, er det viktig at vi har en unik kunstskole i bevegelige bilder i Barentsregionen.

Siden akkrediteringen i 2017 har Nordland kunst- og filmhøgskole levd utrygt. Jeg vil berømme skolen, dens ansatte og også mange engasjerte lokalpolitikere, som har stått på i alle årene – de snart fire – som har gått siden akkrediteringen. Det har tatt tid å finne en havn, en akkreditert institusjon, for det som startet som en fagskole, men som nå er en høyskole med en god bachelor. Det har vært fulgt flere spor i denne prosessen, men jeg tror at NTNUs kunstfaglige utdanning er et riktig sted for denne skolen å høre til.

Nordland fylkeskommune har båret et betydelig ansvar økonomisk og har også sagt at de vil gjøre det framover. Til og med Vågan kommune har sagt: Vi må få dette til å overleve. Den har oppstått på en spesiell måte, den har en unik posisjon i vår region. Vi er til og med villig til å bruke penger på dette.

Hvorfor tar ikke bare NTNU og finansierer disse høyskoleplassene med en gang? Nei, de har et behov for å bruke tid på prosessen. Jeg mener at komiteen – en enstemmig komité – i dag gir et veldig sterkt signal til regjeringen og for så vidt også til NTNU: Bruk tiden, vurder å ta det innenfor rammen deres.

Det som hadde gjort det veldig mye enklere for Nordland kunst- og filmhøgskole, var hvis regjeringen sa: Vi kan faktisk også bidra. Det er så lite penger, til en skole som har oppstått på en veldig spesiell måte, som Nordland fylkeskommune har båret på sine skuldre til nå, og som er en unik institusjon i nordområdene. Vi kan gi et bidrag.

De må følge reglene for tildeling av studieplasser, og de har begynt i feil ende, sier ministeren i dag. Ja, ok, hvor mange sånne prosjekt finnes? Hvor mange har begynt i feil ende? Hvor mange har vært en fagskole i mange år og klart å bli en høyskole? Det er så unikt, det er så smalt. Kunne regjeringen ha bidratt med sitt når komiteen er så tydelig i dag, og Nordland fylkeskommune har bidratt med så mye? Det er et ønske og et håp fra en nordlending.

Eirik Sivertsen (A) []: La meg si tusen takk til komiteen, som har gått inn i problemstillingen. Jeg, i likhet med mange av komiteens medlemmer, anerkjenner den innsatsen som er gjort for å drive fram et nytt, unikt tilbud, som jeg er helt enig i er av stor betydning i regionen. Det tar utgangspunkt i lokale krefter, men har også større regional betydning, og, som flere har vært inne på, er dette et unikt nasjonalt tilbud og dermed også av nasjonal betydning.

Det er mange historiefortellinger om hvordan dette har oppstått. Det er mye å si om høna-og egget-diskusjonen – hva kom først, og hva kom sist? – men noen hadde et initiativ, noen hadde en idé, og noen hadde drivkraft til å drive det fram og fikk det til, om kanskje ikke helt etter boka slik staten vil ha det.

Det som er synd, er at saken må bli satt på spissen, slik den har blitt, med en trussel fra Nordland fylkeskommune om ikke å drive dette videre og nedlegge det fordi det ikke er et fylkeskommunalt ansvar. Så snur man, for man mener jo at dette er et viktig tilbud, og tar på seg et ansvar under signaler fra Stortinget om at det tross alt er et viktig tilbud.

Jeg må si at jeg har ganske stor sans for den måten statsråden argumenterer på i saken: at vi har et regelverk som skal sikre forutsigbarhet, sikre at det er reelle prioriteringer, sikre statlige politiske prioriteringer om hvordan man skal drive fram og utvikle sektoren. Men jeg er også enig med representanten Skei Grande, som var oppe her og dro parallellen til den stortingsmeldingen vi behandlet i går, nemlig nordområdemeldingen. Et av navene i nordområdesatsingen i landet har nettopp vært å utvikle og styrke høyere utdanning, og da kanskje særlig i Nord-Norge. Dette hadde vært en gyllen anledning til faktisk å putte det inn i den sammenhengen og dermed si at dette må vi få til på en annen måte. Og kanskje er høyere utdanning særlig viktig i nordområdene for nettopp å motvirke det som var et av temaene som preget debatten i går: Hvordan møter vi det relative tapet av befolkningen i nord i forhold til resten av landet?

La meg avslutte med å si at der det er politisk vilje, er det også mulig å få til noe, og som jeg sa, har jeg sans for måten statsråden argumenterer på. Men det finnes også eksempler på andre kommuner som hopper litt ut av regelverket. I en nærliggende kommune, nemlig Bø kommune, og med en herværende statsråd, hadde man en litt annen tilnærming. Der valgte man å gi milde gaver til dem med de største formuene i kommunen ved å kutte i formuesskatten lokalt. Så sier staten: Ja, men da skal vi stille opp med ekstra midler til denne kommunen fordi de ikke forutså alle implikasjonene av vedtakene de fattet. Så det er forskjell på kommuner og høyere studiesteder i Nord-Norge.

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) []: Jeg vil også si at jeg er veldig takknemlig for at komiteen har kommet med en tydelig og klar tilbakemelding. I likhet med saksordføreren har vi i Senterpartiet en klar forventning om at komiteens tilbakemelding følges opp som forutsatt.

Da kunst- og filmhøgskolen gikk fra å være fagskole til å få en bachelorutdanning, var det hele tiden med en intensjon om at den skulle overtas av universitet eller høgskole. Allerede i 2017 var det innledet dialog med Nord universitet om å få til en overtakelse. Det lyktes ikke, og Nordland fylkeskommune har i to omganger senere vært i dialog med Universitetet i Tromsø uten å komme fram til en løsning, slik man hadde håpet. Nå er det, som vi vet, en fruktbar og god dialog med NTNU, og vi håper alle sammen at det lykkes, og at en stor og profesjonell aktør som NTNU kan være med og drifte skolen videre.

Det er også riktig, som flere representanter har vært inne på, at fylkeskommunen har gjort vedtak om å avvikle driften. Det er av økonomiske hensyn. Jeg tror mange vil ha forståelse for at et flertall i et fylkesting, når man har begrensede driftsmidler tilgjengelig og alternativet ofte er å videreføre lovpålagte oppgaver, som f.eks. videregående utdanning, satt opp mot andre, ikke lovpålagte oppgaver, da velger å prioritere det første.

Men når det er sagt, er jeg veldig, veldig glad og takknemlig både for at fylkesrådet i Nordland har snudd, og for at en samlet komité her i Stortinget er så pass entydig på at dette er noe man ønsker å finne en løsning på. Jeg vil ønske alle parter lykke til videre og håper at vi kommer i mål med dette som forutsatt i innspill fra tidligere talere.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel