Stortinget - Møte tirsdag den 20. april 2021

Dato: 20.04.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, sa

presidenten: Stortinget går då til votering og startar med votering som står igjen på dagsorden nr. 66 frå tysdag 13. april.

Votering i sak nr. 5, debattert 13. april 2021

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven og matrikkellova (endret regelverk for eksisterende byggverk og oppdeling av boenheter til hybler mv.) (Innst. 323 L (2020–2021), jf. Prop. 64 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 5, tirsdag 13. april

Presidenten: I denne saka vart det likt røystetal i den eine voteringa, og i tråd med forretningsordenens § 61 vil presidenten difor ta voteringa over III, § 25 andre ledd, nytt andre, tredje og fjerde punktum på nytt:

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om Endringer i plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven og matrikkellova (endret regelverk for eksisterende byggverk og oppdeling av boenheter til hybler mv.)

III

I lov 16. juni 2017 nr. 65 om eierseksjoner gjøres følgende endring:

§ 25 annet ledd nytt annet, tredje og fjerde punktum skal lyde:

Bruken av bruksenheten må ikke uten samtykke fra styret endres slik at det vil kreve en endring av felles installasjoner eller fellesareal for øvrig dersom bruken av alle bruksenheter endres på samme måte. I vedtektene kan det fastsettes at boligseksjoner ikke kan bygges om eller på annen måte fysisk tilrettelegges for utleie til mer enn to husstander innenfor én bruksenhet uten styrets samtykke. Samtykke etter annet punktum kan bare nektes dersom det er fare for at slik utleie kan være til vesentlig ulempe for andre beboere eller føre til en vesentlig forringelse av bomiljøet.

Presidenten: Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart med 45 mot 43 røyster ikkje vedteken.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.59)

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta ført opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 8, debattert 13. april 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i helsepersonelloven mv. (lovfestet opprettelse av klinisk etikkomité, utvidet varslingsplikt og enkelte unntak fra taushetsplikten mv.) (Innst. 317 L (2020–2021), jf. Prop. 65 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 8, tirsdag 13. april

Presidenten: Under debatten har Kjersti Toppe sett fram eit forslag på vegner av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som sikrer at tilbydere innen fritt behandlingsvalg også blir pålagt å ha en ordning med klinisk etisk komité».

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 71 mot 16 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.43)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i helsepersonelloven mv. (lovfestet opprettelse av klinisk etikkomité, utvidet varslingsplikt og enkelte unntak fra taushetsplikten mv.)

I

I lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader gjøres følgende endringer:

§ 7 første til tredje ledd skal lyde:

Kommunen kan kreve en årlig tilsynsavgift fra salgssteder til dekning av sine kostnader med tilsynsoppgaver etter § 35 tredje ledd.

Sysselmannen, eventuelt Longyearbyen lokalstyre, kan kreve en årlig tilsynsavgift fra salgssteder til dekning av sine kostnader med tilsynsoppgaver etter § 35 fjerde ledd.

Helsedirektoratet kan kreve en årlig tilsynsavgift fra grossister til dekning av sine kostnader med tilsyn med grossister etter § 35 første ledd. Helsedirektoratet kan videre kreve tilsynsavgift fra salgssteder de fører tilsyn med etter § 35 syvende ledd.

§ 8 første ledd første punktum skal lyde:

Innførsel, utførsel og produksjon av tobakksvarer og utstyr for tobakksproduksjon er forbudt uten bevilling.

§ 13 tredje ledd skal lyde:

Helsedirektoratet kan, uten hinder av taushetsplikten, innhente opplysninger fra Folkeregisteret når det er nødvendig for å behandle og føre tilsyn med bevillingssaker.

Nåværende § 13 tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

§ 43 første ledd skal lyde:

Tobakksvarer, tobakkssurrogater og tobakksutstyr som innføres, utføres eller produseres i strid med bestemmelser i denne loven med forskrifter, kan tilbakeholdes, beslaglegges og destrueres.

§ 43 fjerde ledd skal lyde:

Kongen kan gi forskrift om at tobakksvarer, tobakkssurrogater og tobakksutstyr som innføres, utføres eller produseres i strid med denne loven med forskrifter, og som er i omløp i Norge, kan beslaglegges og destrueres, og om hvem som kan foreta beslag og destruksjon.

II

I lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten skal ny § 1-7 lyde:

§ 1-7 Varsel om alvorlige hendelser

Virksomheter som er omfattet av loven her, skal straks varsle Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten om dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker som følge av tjenesteytelsen, eller ved at en pasient eller bruker skader en annen, jf. helsetilsynsloven § 6 og lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten § 7. Varslingsplikten gjelder dersom utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko.

III

I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenester m.m. gjøres følgende endringer:

Ny § 2-4 a skal lyde:
§ 2-4 a Klinisk etikkomité

Helseforetaket skal opprette en klinisk etikkomité. Andre virksomheter som omfattes av denne loven, kan opprette en klinisk etikkomité.

Den kliniske etikkomiteen skal bidra til å øke helsepersonellets kompetanse i å identifisere, analysere og avklare etiske verdispørsmål i forbindelse med pasientbehandling og ved prioritering av ressurser. På forespørsel fra helsepersonell eller pasienter skal den kliniske etikkomiteen bistå med råd om hvordan konkrete etiske utfordringer ved behandlingen av den enkelte pasient kan løses. Pasientens nærmeste pårørende kan også be om bistand fra den kliniske etikkomiteen dersom dette antas å være i samsvar med pasientens ønske.

Den kliniske etikkomiteen skal være tverrfaglig sammensatt og ha medisinsk og helsefaglig kompetanse. Den kliniske etikkomiteen skal også ha brukerrepresentant. Komiteen skal så langt det er mulig, ha kompetanse i medisinsk etikk og helserett.

Den kliniske etikkomiteen skal utføre sine oppgaver uavhengig og selvstendig.

§ 3-3 a overskriften skal lyde:
Varsel om alvorlige hendelser

IV

I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter skal § 7-6 lyde:
§ 7-6 Varsel om alvorlige hendelser

En pasient, bruker eller nærmeste pårørende kan varsle Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten om dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker som følge av ytelse av helse- og omsorgstjenester eller ved at en pasient eller bruker skader en annen. Adgangen til å varsle gjelder dersom utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko.

Departementet kan gi forskrift om varsling etter første ledd, også om innholdet i varslene.

V

I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. gjøres følgende endringer:

Ny § 29 d skal lyde:
§ 29 d Opplysninger til klinisk etikkomité

Helsepersonell kan uten hinder av taushetsplikten etter § 21 gjøre opplysninger tilgjengelige for en klinisk etikkomité når opplysningene er nødvendige for at komiteen skal kunne bistå helsepersonellet med råd eller drøftelse av etiske utfordringer i et konkret tilfelle, og det ikke er praktisk mulig eller klart uhensiktsmessig å innhente samtykke fra pasienten. Tilgjengeliggjøring etter første punktum kan bare skje dersom pasienten ikke har motsatt seg slik tilgjengeliggjøring, og hensynet til pasientens integritet og velferd er ivaretatt. Det skal ikke gjøres tilgjengelig direkte personidentifiserbare opplysninger som for eksempel navn eller fødselsnummer. Det skal registreres i pasientjournalen hvorfor samtykke ikke er innhentet.

Personidentifikasjon skal ikke skje i større utstrekning enn det som er nødvendig for å ivareta det aktuelle formålet. Reglene om taushetsplikt etter denne loven gjelder tilsvarende for den som mottar opplysningene etter første ledd.

§ 66 tredje ledd skal lyde:

Ved tilbakekall, frivillig avkall eller suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett, ved begrensning av autorisasjon og ved gitt advarsel til helsepersonell, skal Statens helsetilsyn uten hinder av taushetsplikten underrette de landene Norge er folkerettslig forpliktet til å informere.

VI

I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. skal § 12-3 a lyde:
§ 12-3 a Varsel om alvorlige hendelser

Virksomheter som er omfattet av loven her, skal straks varsle Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten om dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker som følge av tjenesteytelsen eller ved at en pasient eller bruker skader en annen, jf. helsetilsynsloven § 6 og lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten § 7. Varslingsplikten gjelder dersom utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko.

VII

I lov 16. juni 2017 nr. 56 om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten gjøres følgende endringer:

§ 3 bokstav a skal lyde:
  • a) alvorlig hendelse: dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker hvor utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko.

§ 7 første ledd skal lyde:

En virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal straks varsle Statens undersøkelseskommisjon om dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker som følge av tjenesteytelsen eller ved at en pasient eller bruker skader en annen. Varslingsplikten gjelder dersom utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko.

VIII

I lov 15. desember 2017 nr. 107 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv. gjøres følgende endringer:

§ 6 overskriften skal lyde:
Varsel til tilsynsmyndigheten om alvorlige hendelser
§ 6 andre og tredje ledd skal lyde:

En pasient, bruker eller nærmeste pårørende kan varsle Statens helsetilsyn om hendelser som nevnt i første ledd.

Når Statens helsetilsyn mottar varsel etter første eller andre ledd, skal tilsynet snarest mulig foreta stedlig tilsyn dersom dette er nødvendig for at tilsynssaken skal bli tilstrekkelig opplyst.

Nåværende § 6 tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

IX

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta ført opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 9, debattert 13. april 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Bøhler, Sigbjørn Gjelsvik, Per Olaf Lundteigen, Nicholas Wilkinson, Kari Elisabeth Kaski, Bjørnar Moxnes, Une Bastholm og Kjersti Toppe om å utvikle Ullevål sykehus og sikre innbyggere i Oslo gode sykehustilbud med nok kapasitet (Innst. 319 S (2020–2021), jf. Dokument 8:72 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 9, tirsdag 13. april

Presidenten: Under debatten er det sett fram fire forslag. Det er

  • forslaga nr. 1 og 2, frå Morten Stordalen på vegner av Framstegspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 3, frå Kjersti Toppe på vegner av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 4, frå Bjørnar Moxnes på vegner av Raudt

  • Det vert votert over forslag nr. 4, frå Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at Gaustad sykehus bevares som behandlingsinstitusjon for pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og at planer som forhindrer bruk av sykehuset og sykehusets områder til denne pasientgruppen stanses.»

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Raudt vart med 70 mot 17 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.56)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 3, frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette utredning av alternative utviklingsmuligheter for Oslo universitetssykehus og komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan en utredning av lokaliseringsalternativene kan innrettes.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 71 mot 16 stemmer ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.16)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Framstegspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ikke tillate riving av funksjonell bygningsmasse ved Oslo universitetssykehus, og avvente eventuelle riveplaner til etter at etappe 2 av Nye Oslo universitetssykehus er regulert og utredet i forprosjekt og det foreligger detaljerte planer som sikrer at hele Groruddalens befolkning får sitt lokalsykehustilbud ved Aker sykehus.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 56 mot 31 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.37)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Framstegspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ikke tillate salg av sykehustomta på Ullevål, og avvente en eventuell salgsbeslutning til etter at etappe 2 av Nye Oslo universitetssykehus er regulert og utredet i forprosjekt og det foreligger detaljerte planer som sikrer at hele Groruddalens befolkning får sitt lokalsykehustilbud ved Aker sykehus.»

Arbeidarpartiet, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart vedteke med 56 mot 30 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.21)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen sikre at Aker sykehus snarest blir et fullverdig lokalsykehus for hele Groruddalen.

II

Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke planlegges for en reduksjon i den fremskrevne sykehusaktiviteten i Oslo.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 10, debattert 13. april 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Knutsdatter Strand, Kjersti Toppe og Bengt Fasteraune om å sikre fortsatt kapasitet for behandling og rehabilitering av lungelidelser ved videre drift av Granheim lungesykehus (Innst. 318 S (2020–2021), jf. Dokument 8:84 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 10, tirsdag 13. april

Presidenten: Under debatten er det sett fram tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Tore Hagebakken på vegner av Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, frå Kari Kjønaas Kjos på vegner av Framstegspartiet

  • forslag nr. 3, frå Bjørnar Moxnes på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt

Det vert votert over forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at virksomheten ved Granheim lungesykehus opprettholdes og utvides for å håndtere behovet for behandling og rehabilitering av lungelidelser.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 45 mot 42 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.16)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 3, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at rehabiliteringstilbudet på Granheim opprettholdes og styrkes, med tilstrekkelige personal- og legeressurser til evalueringen er gjennomført og at Granheim lungesykehus også rustes til å håndtere rehabilitering for pasienter som har senskader etter covid-19-sykdom.»

Senterpartiet og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 72 mot 15 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.38)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at tilbudet på Granheim lungesykehus som et minimum opprettholdes på samme nivå som i dag, inntil den bebudede evalueringen av behovet for rehabilitering og behandling for lungesyke i regionen er ferdig.»

Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet vart vedteke med 56 mot 31 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.04)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:84 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Knutsdatter Strand, Kjersti Toppe og Bengt Fasteraune om å sikre fortsatt kapasitet for behandling og rehabilitering av lungelidelser ved videre drift av Granheim lungesykehus – vedtas ikke.

Presidenten: Arbeidarpartiet, Senterpartiet , Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 44 mot 42 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.41)

Votering i sak nr. 11, debattert 13. april 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i legemiddelloven og apotekloven (bytte av biologiske legemidler i apotek) (Innst. 330 L (2020–2021), jf. Prop. 84 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 11, tirsdag 13. april

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i legemiddelloven og apotekloven (bytte av biologiske legemidler i apotek)

I

I lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. skal § 6 tredje ledd annet punktum lyde:

Departementet fastsetter trinnprisen ved å ta utgangspunkt i maksimal utsalgspris fra apotek for originallegemidlet og redusere denne prisen med faste prosentsatser etter at konkurransefra generiske og biotilsvarende legemidler er oppstått.

II

I lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek skal § 6-6 annet og tredje ledd lyde:

Apoteket kan, uten hinder av første ledd, bytte rekvirert legemiddel med generisk likeverdig legemiddel, biotilsvarende likeverdig legemiddel eller parallellimportert legemiddel, hvis departementet har godkjent legemidlene som byttbare. Slikt bytte kan ikke skje i strid med rekvirentens eller kundens uttrykkelige ønske. Dersom rekvirenten ber om det, skal apoteket meddele rekvirenten om at slikt bytte er foretatt.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om at rekvirenten i det enkelte tilfelle skal journalføre en begrunnelse for at bytte etter annet ledd er uønsket.

III

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta ført opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Sak nr. 12 var ein interpellasjon.

Votering i sak nr. 13, debattert 13. april 2021

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Nicholas Wilkinson, Karin Andersen, Arne Nævra og Solfrid Lerbrekk om flom- og skredsikring og Representantforslag fra stortingsrepresentant Une Bastholm om klimatilpasning og styrket flom- og skredforebygging (Innst. 316 S (2020–2021), jf. Dokument 8:90 S (2020–2021) og Dokument 8:92 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 13, tirsdag 13. april

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt 16 forslag. Det er

  • forslaga nr. 1–3, frå Ole André Myhrvold på vegner av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslaga nr 4–16, frå Lars Haltbrekken på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne

Det vert votert over forslaga nr. 4–16, frå Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en systematisk kartlegging av behovet for flom- og skredsikringstiltak over hele landet og rapportere til Stortinget om framdriften i dette arbeidet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en fullstendig plan for finansiering og gjennomføring av nødvendige tiltak innen flom- og skredforebygging og rapportere til Stortinget om framdriften i dette arbeidet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for, så raskt som mulig, å gjennomføre en full kartlegging av risikoen for befolkningen i kvikkleireområder og andre skredfarlige områder over hele landet.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at innbyggere i skredutsatte områder får tilstrekkelig informasjon om skredrisiko og veiledning om hvordan de skal forholde seg til informasjonen.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke bevilgningene til beredskapsetatene for å styrke evnen til krisehåndtering, også dersom flere ulykker skulle skje samtidig, og komme tilbake til Stortinget med et bevilgningsforslag senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke støtten til kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning, og komme tilbake til Stortinget med et bevilgningsforslag senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som tydeliggjør i lovverket hvem som har ansvaret for å sikre eksisterende bebyggelse mot flom og skred.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et system med grenser for akseptabel risiko for eksisterende bygg og infrastruktur tilsvarende akseptabel risiko for nyutbygginger som i byggteknisk forskrift (TEK17).»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en full gjennomgang av regelverket for utbygging på kvikkleire og i andre skredfarlige områder, og komme tilbake til Stortinget med forslag til innskjerpinger for å redusere risiko og sikre at hver enkelt kommune ikke sitter med avgjørende ansvar for risikovurderinger.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre et nasjonalt forbud mot nybygging i kvikkleiresoner i risikoklasse 5.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre et nasjonalt forbud mot nybygging på områder hvor NVE mistenker kvikkleire, men som ennå ikke er kartlagt tilstrekkelig.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke bevilgningene til flom- og skredsikring av veier og jernbane og komme tilbake til Stortinget med et bevilgningsforslag senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet med restaurering av myr og annen natur for å gjøre samfunnet mer robust mot ekstremvær, flom og overvann.»

Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 78 mot 9 stemmer ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.00)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1–3, frå Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om flom og skred, med et helhetlig kunnskapsgrunnlag og en plan for håndteringen av fremtidens flom- og skredsituasjon i Norge.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en statlig fondsordning som fylkeskommunene kan søke midler fra når det oppstår store ødeleggelser som følge av uforutsette naturhendelser.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke NVEs arbeid med flom- og skredforebygging kraftig for å sikre de områdene man i dag vet er utsatt, og komme tilbake til Stortinget med et bevilgningsforslag senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 70 mot 16 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.22)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
I

Dokument 8:90 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Nicholas Wilkinson, Karin Andersen, Arne Nævra og Solfrid Lerbrekk om flom- og skredsikring – vedtas ikke.

II

Dokument 8:92 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Une Bastholm om klimatilpasning og styrket flom- og skredforebygging – vedtas ikke.

Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 70 mot 17 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.08)

Votering i sak nr. 14, debattert 13. april 2021

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Sandra Borch, Ole André Myhrvold, Willfred Nordlund og Åslaug Sem-Jacobsen om mindre bruk og kast (Innst. 313 S (2020–2021), jf. Dokument 8:100 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 14, tirsdag 13. april

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt seks forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Else-May Norderhus på vegner av Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslag nr. 2, frå Ole André Myhrvold på vegner av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslag nr 3, frå Lars Haltbrekken på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslaga nr 4–6, frå Per Espen Stoknes på vegner av Miljøpartiet Dei Grøne

Det vert votert over forslag nr. 4, frå Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå en ny miljøavgift som favoriserer lavt ressursforbruk og arealforbruk gjennom livsløpet til en vare. Avgiften skal belønne kvalitet, holdbarhet og gjenbruk av materialer som allerede finnes i økonomien, og stimulere til en mer sirkulær økonomi.»

Votering:

Forslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne vart med 85 mot 2 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.51)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr 5 og 6, frå Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å redusere merverdiavgiftssatsen til null på gjenbruk og reparasjon av forbrukerelektronikk, sports- og turutstyr, hvite- og brunevarer, møbler, klær og sko og på deler som trengs til reparasjonen.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre, gjennom forslag om endringer i brukthandelloven og endringer i brukthandelforskriften, at gjenbruksbutikker kan motta varer fra personer under 18 år, slippe å registrere produkter som har liten salgsverdi enkeltvis, og gi dem mulighet til å selge slike varer straks de har kommet i butikken.»

Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne vart med 85 mot 2 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.13)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 3, frå Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre et forbud mot tilgift i markedsføring.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Die Grøne vart med 80 mot 7 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.33)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan det kan stilles krav til standardisering av ulike produktgrupper for å redusere unødig ekstra innkjøp, forbruk, kostnader og miljøbelastning.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 71 mot 16 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.54)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette av midler til å støtte andre typer utlånsordninger enn utstyrssentraler for sports- og fritidsutstyr, for eksempel for verktøy og andre produkter egnet for deling.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne vart med 52 mot 33 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.15)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen gå gjennom og legge frem forslag til endringer av statens avhendingsinstruks, med mål om at gjenbruk av statens eiendeler, som for eksempel møbler og annet inventar, skal bli enklere.

II

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan staten og offentlig sektor kan ha en gjenbruksstrategi for egne bygg og inventar istedenfor å bygge og kjøpe nytt.

III

Stortinget ber regjeringen sørge for at det ved offentlige innkjøp er en anskaffelsesstrategi som legger til rette for lokale, regionale og nasjonale leverandører, noe som blant annet bidrar til mindre transport og ressursbruk.

IV

Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem for Stortinget forslag til endringer av reklamasjonsretten og selgers bevisbyrde som i sterkere grad stimulerer til at varer med lengre holdbarhet tilbys på markedet.

V

Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om å forby produkter med innebygd planlagt foreldelse, slik at det blir umulig å bevisst bygge inn mekanismer og egenskaper i produkter og varer som gjør at de får et forkortet livsløp.

VI

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan det kan stilles krav om at alle offentlige virksomheter må gjøre en kvalifisert vurdering av om hele eller deler av innbo og inventar kan gjenbrukes eller på annen måte transformeres til å passe inn i nye lokaler ved nybygging, flytting eller oppgradering av lokaliteter, tjenestested og lignende.

VII

Stortinget ber regjeringen innføre en rett til å reparere og jobbe for at denne retten gjelder alle varer som importeres til Norge, og stille krav om at produkter kan gjenvinnes.

VIII

Stortinget ber regjeringen foreslå å øke bevilgningen til utstyrssentraler, med mål om at alle norske kommuner skal ha en slik ordning, og komme tilbake til Stortinget med et forslag senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.

IX

Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå en ordning hvor varer og tjenester skal ha en varedeklarasjon som tallfester klimagassutslipp, ressursforbruk og forventet levetid, slik at forbrukerne blir i stand til å ta miljøvennlige valg.

Presidenten: Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart med 45 mot 42 røyster ikkje vedteken.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.01)

Presidenten: Vi går då til votering over sakene frå måndag 19. april, dagsorden nr. 68.

Sak nr. 1 var ei utgreiing.

Votering i sak nr. 2, debattert 19. april 2021

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Mennesker, muligheter og norske interesser i nord (Innst. 289 S (2020–2021), jf. Meld. St. 9 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 2, mandag 19. april

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt 15 forslag. Det er:

  • forslag nr. 1, frå Anniken Huitfeldt på vegner av Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, frå Christian Tybring-Gjedde på vegner av Framstegspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslaga nr. 3–6, frå Liv Signe Navarsete på vegner av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslaga nr. 7–12, frå Mona Fagerås på vegner av Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 13, frå Anniken Huitfeldt på vegner av Arbeidarpartiet

  • forslaga nr. 14 og 15, frå Mona Fagerås på vegner av Sosialistisk Venstreparti

Martin Henriksen har bedt om ordet.

Martin Henriksen (A) []: Det gjelder en stemmeforklaring. Arbeiderpartiet har fremmet forslag nr. 13 i sak nr. 2 om å få på plass et grundig beslutningsgrunnlag med mål om realisering av Nord-Norge-banen. Vi mener det er et godt forslag, men ser at det er mulig at det forslaget ikke får flertall. Vi vil ikke havne i en situasjon der det er et reelt flertall i denne salen som vil uttrykke at arbeidet med banen skal starte, men at en uenighet rundt formuleringer gjør at ingen ting blir vedtatt. Derfor velger vi for å stemme subsidiært for forslag nr. 2. Vi oppfatter det å være et intensjonsforsalg i tråd med det Arbeiderpartiet har foreslått, og at normale prosesser for utredning og prioritering blir fulgt. Det er det vi legger i å sette i gang arbeidet, og vi vil derfor støtte forsalg nr. 2.

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 8, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede opprettelsen av et Nordområdedirektorat, som skal lokaliseres i Nord-Norge.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 80 mot 7 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.03)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 7, 9–12, 14 og 15, frå Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om hvordan den vil følge opp anbefalingene fra Ungdommens nordområdemelding: En nordområdepolitikk for ungdom.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ny strategi for avspenning og samarbeid i nord. Denne bør spesifikt ta opp i seg behovet for konkrete avspenningstiltak i nordområdene og en styrking av de multilaterale samarbeidsorganene i Arktis.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et nasjonalt program for storskala bruk av digital teknologi for å fremme kunnskaps- og kompetansebygging i hele landet.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en strategi for å gi større muligheter for lokal yrkesopplæring i samarbeid med lokale bedrifter fra første dag.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om verdiskaping i Nord-Norge med satsinger og konkrete tiltak for å adressere hovedutfordringer for utvikling av landsdelen.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en forskningsstrategi for å styrke nordområdeforskningen, med vekt på samfunnsvitenskap og humaniora, og for å styrke de nordnorske forskningsmiljøenes plass i nordområdeforskningen.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede å flytte koordineringsarbeidet for nordområdepolitikken til Nord-Norge.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti vart med 79 mot 8 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.28)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 3, 4 og 6, frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringa sikre at Barentssekretariatet vert gitt fast løyving over statsbudsjettet frå 2022.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringa utarbeide eit program for å redusere vedlikehaldsetterslepet på fylkesvegane. Programmet skal skissere ein opptrappingsplan for fylkesvegvedlikehald med forslag til finansieringsmodellar og ei organisering som skal gi auka vedlikehald og etterslepsreduksjon på fylkesvegnettet.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et pilotprosjekt i Nord-Norge hvor en større del av det høyere utdanningstilbudet til regionens universiteter gjøres tilgjengelig ved studie- og høgskolesentre.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga nr. frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 70 mot 16 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.50)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 5, frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp strukturmeldingen for høyere utdanning med en plan for hvordan man styrker studiestedenes regionale rolle, og der det beskrives hvordan de brede profesjonsutdanningene og den praksisnære forskningen skal styrkes for å sikre tilgang til desentralisert utdanning over hele landet. Fremtidig høyere utdanning på Nesna skal være en del av planen.»

Arbeidarpartiet, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 45 mot 42 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.12)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 13, frå Arbeidarpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen få på plass et grundig beslutningsgrunnlag for Nord-Norge-banen i Nasjonal transportplan - for å avklare trasé- og teknologivalg, klimaeffekt, kostnader og framdrift - slik at prosjektet bringes framover med mål om å realisere Nord-Norge-banen.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet vart med 59 mot 28 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.34)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, fra Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for styrking av Barentssamarbeidet og sivile grenseoverskridende samarbeid i Barentsregionen, gjennom en mer langsiktig og styrket finansieringsmodell som sikrer større forutsigbarhet og bedre rammevilkår.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 45 mot 42 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.56)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Framstegspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa setje i gang arbeidet med å realisere Nord-Norgebana.»

Arbeiderpartiet, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart vedteke med 56 mot 30 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.22)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringa sikre norsk eigarskap av kritisk infrastruktur og eigedom samt nasjonal kontroll over naturressursar i nordområda.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 54 mot 31 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.55)

Vidare var innstilt:

II

Meld. St. 9 (2020–2021) – Mennesker, muligheter og norske interesser i nord – vedlegges protokollen.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 3, debattert 19. april 2021

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell-Børge Freiberg, Hanne Dyveke Søttar og Erlend Wiborg om bedre tilrettelegging for at unge i større grad skal unngå å bli uføre (Innst. 314 S (2020–2021), jf. Dokument 8:95 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 3, mandag 19. april

Presidenten: Under debatten er det sett fram to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Siv Henriette Jacobsen på vegner av Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, frå Eirik Faret Sakariassen på vegner av Sosialistisk Venstreparti

Det vert votert over forslag nr. 2, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som kan bidra til at flere med nedsatt arbeidsevne og tilretteleggingsbehov kan være i arbeid.»

Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 45 mot 41 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.47)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ytterligere øke antall varige, tilrettelagte arbeidsplasser for å styrke arbeidstilbudet til uføretrygdede.»

Senterpartiet, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 45 mot 42 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.08)

Komiten hadde innstilt til Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget ber regjeringen fremme forslag som kan bidra til at flere med nedsatt arbeidsevne og tilretteleggingsbehov kan være i arbeid, fremfor trygd og passivitet.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla subsidiær støtte til innstillinga. Raudt har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiten vart vedteken med 85 røyster mot 1 røyst.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.05)

Votering i sak nr. 4, debattert 19. april 2021

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Gisle Meininger Saudland og Sylvi Listhaug om å sikre rettigheter til dagpenger og sykepenger i tråd med forventet pensjonsalder i pensjonsreformen (Innst. 312 S (2020–2021), jf. Dokument 8:104 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 4, mandag 19. april

Presidenten: Under debatten har Erlend Wiborg sett fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å sikre rett til dagpenger og sykepenger for alderskull som står i arbeid og omfattes av pensjonsreformen, frem til fylte 72 år, for så en videre økning i takt med behovet.»

Det vert votert alternativt mellom dette forslaget og tilrådinga frå komiteen.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:104 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Gisle Meininger Saudland og Sylvi Listhaug om å sikre rettigheter til dagpenger og sykepenger i tråd med forventet pensjonsalder i pensjonsreformen – vedtas ikke.

Presidenten: Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet vart tilrådinga vedteken med 72 mot 15 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.02)

Votering i sak nr. 5, debattert 19. april 2021

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Gisle Meininger Saudland og Helge André Njåstad om å sikre et helhetlig Nav (Innst. 315 S (2020–2021), jf. Dokument 8:105 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 5, mandag 19. april

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt fem forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Per Olaf Lundteigen på vegner av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslaga nr. 2–4, frå Erlend Wiborg på vegner av Framstegspartiet

  • forslag nr. 5, frå Eirik Faret Sakariassen på vegner av Sosialistisk Venstreparti

Det vert votert over forslag nr. 5, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen benytte tall og redegjørelser som fremlegges av Nav i tråd med likestillings- og diskrimineringslovens kap. 4 om aktivitets- og redegjørelsesplikt, til å foreslå nødvendige tiltak for å sikre en bedre likebehandling av de ansatte i statlig og kommunalt Nav.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 79 mot 7 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.44)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en plan som viser hva som trengs av organisasjonsmessige endringer og styrking av fagkompetanse hos etatens fagfolk for at førstelinjen ved Nav-kontorene i kommuner og bydeler kan fatte vedtak om midlertidige ytelser og arbeidsrettede tiltak i tråd med Nav-reformens opprinnelige mål. Dette for å ivareta behovet for myndige Nav-kontor i alle kommuner og bydeler hvor kommunestyret vedtar det.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 71 mot 16 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.23.37)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 4, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at førstelinjen i Nav styrkes, slik at den enkelte bruker blir sett på som et enkeltindivid, og at Nav blir mindre byråkratisk.»

Raudt har varsla støtte til forslaget. Sosialistisk Venstreparti har varsla subsidiær støtte.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet vart med 66 mot 21 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.24.01)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag for å avvikle partnerskapet i Nav og legge samtlige ytelser og tjenester i Nav under én statlig styringslinje.»

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet vart med 71 mot 16 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.24.48)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:105 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Gisle Meininger Saudland og Helge André Njåstad om å sikre et helhetlig Nav – vedtas ikke.

Presidenten: Det vert votert alternativt mellom tilrådinga frå komiteen og forslag nr. 3, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et bredt sammensatt utvalg som skal vurdere å avvikle partnerskapet og samle samtlige ytelser og tjenester i Nav under én statlig styringslinje.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet vart tilrådinga vedteken med 72 mot 15 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.25.24)

Presidenten: Sak nr. 6 var ein interpellasjon.

Stortinget går då vidare til votering over sakene nr. 1–8 på dagens kart, dagsorden nr. 69.

Sak nr. 1 er andre gangs behandling av lover og gjelder lovvedtak 92. Det ligg ikkje føre forslag til merknad. Stortingets lovvedtak er med det vedteke ved andre gongs behandling og blir å senda Kongen i samsvar med Grunnlova.

Votering i sak nr. 2, debattert 20. april 2021

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell-Børge Freiberg og Hanne Dyveke Søttar om å bidra til at Nordland Kunst- og filmhøgskole og NTNU får nødvendig bistand i en overgangsperiode (Innst. 334 S (2020–2021), jf. Dokument 8:115 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 2

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjera følgjende

vedtak:

Dokument 8:115 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell-Børge Freiberg og Hanne Dyveke Søttar om å bidra til at Nordland Kunst- og filmhøgskole og NTNU får nødvendig bistand i en overgangsperiode – vedlegges protokollen.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 3, debattert 20. april 2021

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i inndelingslova (innføring av tospråklig navn på Nordland fylke, norsk og lulesamisk) (Innst. 329 L (2020–2021), jf. Prop. 88 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 3

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i inndelingslova (innføring av tospråklig navn på Nordland fylke, norsk og lulesamisk)

I

I lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser skal § 29 nr. 10 lyde:

  • 10. Nordland eller Nordlánnda.

II

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta ført opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 4, debattert 20. april 2021

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski og Lars Haltbrekken om statlig vern av Ekebergsletta (Innst. 331 S (2020–2021), jf. Dokument 8:102 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten har Karin Andersen sett fram eit forslag på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med Oslo kommune sikre Ekebergsletta som statlig sikret friluftslivsområde.»

Det vert votert alternativt mellom dette forslaget og tilrådinga frå komiteen.

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til komiteen å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:102 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski og Lars Haltbrekken om statlig vern av Ekebergsletta – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne vart tilrådinga vedteken med 79 mot 7 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.27.26)

Votering i sak nr. 5, debattert 20. april 2021

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i forurensningsloven (lovhjemmel for krav om avsavnsrenter) (Innst. 336 L (2020–2021), jf. Prop. 87 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 5

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i forurensningsloven (lovhjemmel for krav om avsavnsrenter)

I

I lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall gjøres følgende endringer:

§ 76 nytt annet ledd skal lyde:

Det kan beregnes renter av krav etter første ledd første og andre punktum i samsvar med forsinkelsesrenteloven. Det kan også beregnes renter fra utgiftene påløper og frem til forsinkelsesrenten begynner å løpe (avsavnsrente). Ved beregning av avsavnsrente etter andre punktum skal pengemarkedsrenten tillagt fire prosentpoeng benyttes som rentesats.

Nåværende annet til femte ledd blir tredje til nytt sjette ledd.

Femte ledd skal lyde:

Om lemping av ansvar etter første, annet og tredje ledd gjelder skadeerstatningsloven § 5-2 tilsvarende.

II

Loven trer i kraft straks.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta ført opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 6, debattert 20. april 2021

Debatt om kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 13. april 2021)

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten erdet sett fram i alt åtte forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Anette Trettebergstuen på vegner av Arbeidarpartiet

  • forslaga nr. 2–4, frå Freddy André Øvstegård på vegner av Sosialistisk Venstreparti

  • forslaga nr. 5–8, frå Bjørnar Moxnes på vegner av Raudt

Det vert votert over forslag nr. 7, frå Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å gå i dialog med partene i arbeidslivet om lønnsutvikling i yrkesgrupper i kritiske samfunnsfunksjoner, spesielt kvinnedominerte yrker, for å finne ut hva staten kan bidra med av bevilgninger for å sikre lønnsløft.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Raudt vart med 80 mot 7 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.28.40)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 3, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett fremme tiltak for kvinnedominerte yrker som særlig rammes av koronasituasjonens konsekvenser for økonomi og arbeidsliv på både kort og lengre sikt, inkludert tiltak for økt heltid, igangsette langsiktige forsøk med redusert arbeidstid, øke bemanningen og starte dialog med partene om lønnsløft for kvinnedominerte yrker i offentlig sektor, samt særlige tiltak innen kvinnedominerte bransjer i privat sektor slik som servicenæringer.»

Miljøpartiet og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 78 mot 8 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.29.03)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 8, frå Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å sikre økonomiske midler til handlingsplan mot vold i nære relasjoner, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.»

Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Raudt vart med 54 mot 31 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.29.26)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 5 og 6, frå Raudt.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å legge frem en langsiktig sysselsettingsplan med målrettede tiltak for grupper som er særskilt hardt rammet av arbeidsledighet.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge diskriminering og rasisme i arbeidslivet for å iverksette konkrete tiltak for ansettelsesprosesser og rekruttering, med mål om å få flere i jobb.»

Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Raudt vart med 45 mot 41 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 15.30.16)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 2 og 4, frå Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at likestillingskonsekvensene av koronakrisa, både på kort og lang sikt, blir undersøkt, og at det kommer anbefalinger til tiltak for å avbøte negative likestillingskonsekvenser, gjennom å for eksempel tydeliggjøre dette i mandatet for koronakommisjonen.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen se til at Norge internasjonalt tar på seg en pådriverrolle mot at koronasituasjonen utnyttes til å hindre seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, som abort, og at utviklingspolitikken tar høyde for at særlig kvinner rammes av pandemiens økonomiske konsekvenser.»

Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti vart med 45 mot 41 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 15.30.40)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette forskning som ser på likestillingskonsekvensene av koronapandemien, og som ser på krisetiltakene som er innført i et kjønnsperspektiv.»

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget

Votering:

Forslaget vart med 45 mot 42 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.31.15)

Presidenten: Presidenten vil føreslå at utgreiinga vert vedlagd protokollen. – Det er vedteke.

Votering i sak nr. 7, debattert 20. april 2021

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. (Innst. 321 L (2020–2021), jf. Prop. 53 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten er det sett fram eitt forslag, frå Trond Giske på vegner av Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å begrense virkeområdet til lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. for medlemsorganisasjoner i samsvar med direktivet om kollektiv rettighetsforvaltning, og å komme tilbake til Stortinget med en klargjøring av at loven ikke endrer på dagens praksis for kollektiv forvaltning av vederlagsmidler, som stipender».

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 45 mot 42 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 15.32.00)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv.

Kapittel 1 Innledende bestemmelser
§ 1 Lovens formål

Formålet med loven er å sørge for at kollektiv forvaltning av opphavsrett og nærstående rettigheter håndteres på en ansvarlig, effektiv og åpen måte overfor både rettighetshavere og brukere. Loven skal også sikre rettighetshaveres valgfrihet ved kollektiv forvaltning av rettigheter.

§ 2 Lovens virkeområde

Loven gjelder kollektiv rettighetsforvaltning og for kollektive forvaltningsorganisasjoner.

Loven gjelder for organisasjoner og enheter som en kollektiv forvaltningsorganisasjon helt eller delvis eier eller kontrollerer, når organisasjonen eller enheten utøver virksomhet som ville vært omfattet av loven dersom den hadde vært utøvd av en kollektiv forvaltningsorganisasjon.

Bestemmelsene i kapittel 9 gjelder bare for kollektive forvaltningsorganisasjoner som tilbyr grensekryssende lisenser for nettrettigheter til musikkverk.

Bestemmelsene i §§ 26, 32 og 34, 35 bokstav a, b, c, e, f og g og 49 til 52 gjelder også for uavhengige forvaltningsenheter.

Bestemmelsene i kapittel 5, §§ 25 tredje ledd, 32 og 49 til 52 gjelder for medlemsorganisasjonene i en kollektiv forvaltningsorganisasjon hvis den kollektive forvaltningsorganisasjonen har besluttet at medlemsorganisasjonene skal fordele og utbetale rettighetsvederlag. Medlemsorganisasjonene skal i den forbindelse sørge for at rettighetshaverne får mulighet til å delta i beslutninger om fordeling og bruk av rettighetsvederlag.

Bestemmelsene i §§ 36 og 49 til 52 gjelder for medlemsorganisasjonene i en kollektiv forvaltningsorganisasjon hvis den kollektive forvaltningsorganisasjonen har besluttet at medlemsorganisasjonene skal utarbeide åpenhetsrapport.

Loven gjelder også for Svalbard og Jan Mayen.

§ 3 Definisjoner

I denne loven menes med:

  • a) kollektiv forvaltningsorganisasjon: enhver organisasjon som ved lov eller ved overdragelse, lisens eller annen avtale har fullmakt til å forvalte opphavsrett eller nærstående rettigheter på vegne av mer enn én rettighetshaver til felles nytte for disse rettighetshaverne, og som har dette som eneste eller viktigste formål, og som er eiet eller kontrollert av sine medlemmer, eller som er organisert uten økonomisk vinning som formål.

  • b) uavhengig forvaltningsenhet: enhver organisasjon som ved lov eller ved overdragelse, lisens eller annen avtale har fullmakt til å forvalte opphavsrett eller nærstående rettigheter på vegne av mer enn én rettighetshaver til felles nytte for disse rettighetshaverne, og har dette som eneste eller viktigste formål, og som verken er eiet eller kontrollert, direkte eller indirekte, helt eller delvis, av rettighetshaverne, og som er organisert med økonomisk vinning som formål.

  • c) rettighetshaver: enhver person eller enhet, med unntak av kollektive forvaltningsorganisasjoner, som er innehaver av opphavsrett eller nærstående rettigheter, eller som etter avtale om bruk av rettigheter eller som ved lov har rett til en andel av inntektene fra slike rettigheter.

  • d) medlem: en rettighetshaver eller en organisasjon som representerer en rettighetshaver, medregnet kollektive forvaltningsorganisasjoner og sammenslutninger av rettighetshavere, som oppfyller kravene for medlemskap i en kollektiv forvaltningsorganisasjon og som er medlem av denne.

  • e) vedtekter: vedtektene, reglene eller dokumentene om opprettelsen av en kollektiv forvaltningsorganisasjon.

  • f) årsmøtet: det organet i en kollektiv forvaltningsorganisasjon hvor medlemmene deltar og utøver sin stemmerett, uavhengig av organisasjonens rettslige form.

  • g) rettighetsvederlag: vederlag som kreves inn av en kollektiv forvaltningsorganisasjon på vegne av rettighetshaverne, uavhengig av om inntektene er et resultat av en enerett, rett til vederlag eller rett til kompensasjon.

  • h) administrasjonskostnader: de beløpene som en kollektiv forvaltningsorganisasjon debiterer, trekker fra eller motregner mot rettighetsvederlag eller andre inntekter fra investering av rettighetsvederlag, for å dekke kostnadene ved forvaltning av opphavsrett eller nærstående rettigheter.

  • i) representasjonsavtale: enhver avtale mellom kollektive forvaltningsorganisasjoner der en kollektiv forvaltningsorganisasjon gir en annen kollektiv forvaltningsorganisasjon fullmakt til å forvalte rettigheter den representerer, herunder avtaler gjort i medhold av §§ 44 til 46.

  • j) bruker: enhver person eller enhet som utfører handlinger som krever rettighetshavernes samtykke, vederlag til rettighetshaverne eller betaling av kompensasjon til rettighetshaverne, og som ikke handler i egenskap av å være forbruker.

  • k) repertoar: verk i henhold til åndsverkloven § 2 og nærstående rettigheter i henhold til åndsverkloven kapittel 2, som en kollektiv forvaltningsorganisasjon forvalter rettighetene til.

  • l) grensekryssende lisens: tillatelser til bruk, som omfatter flere enn én EØS-stat.

  • m) nettrettigheter til musikkverk: rettigheter i henhold til åndsverkloven § 3 som kreves for å kunne tilby en nettbasert tjeneste.

Kapittel 2 Rettighetshavernes rettigheter
§ 4 Forbud mot å pålegge rettighetshaverne unødvendige plikter

Kollektive forvaltningsorganisasjoner skal handle til beste for rettighetshaverne de representerer. Organisasjonene skal ikke pålegge rettighetshaverne plikter som ikke er nødvendige for å verne deres rettigheter eller interesser eller for effektiv forvaltning av deres rettigheter.

§ 5 Rettighetshaverens rett til å velge kollektiv forvaltningsorganisasjon

En rettighetshaver kan etter eget valg gi en kollektiv forvaltningsorganisasjon fullmakt til å forvalte rettighetshaverens rettigheter, kategorier av rettigheter eller typer verk eller andre vernede arbeider. Fullmakten skal være uttrykkelig og spesifisert.

Med mindre den kollektive forvaltningsorganisasjonen har saklig grunn til å nekte å påta seg forvaltningen, er den forpliktet til å forvalte rettighetene, kategorier av rettigheter eller typer verk eller andre vernede arbeider, forutsatt at slik forvaltning omfattes av organisasjonens virksomhetsområde.

§ 6 Rettighetshaverens rett til selv å gi tillatelse til bruk

Selv om det er inngått forvaltningsavtale etter § 5, har rettighetshaveren rett til å gi tillatelse til ikke-ervervsmessig bruk av rettigheter, kategorier av rettigheter eller typer verk og andre vernede arbeider.

Kollektive forvaltningsorganisasjoner kan i forvaltningsavtalen stille krav om at rettighetshaveren må informere organisasjonen om ikke-ervervsmessige tillatelser etter første ledd.

§ 7 Rettighetshaverens rett til oppsigelse av forvaltningsavtale

En rettighetshaver kan si opp en avtale om forvaltning av rettigheter. Oppsigelsen kan omfatte rettigheter, kategori av rettigheter eller typer verk eller andre vernede arbeider i geografiske områder etter eget valg. Rettighetshaveren skal varsle den kollektive forvaltningsorganisasjonen innen rimelig tid, og senest seks måneder før avtalen skal opphøre å gjelde. Organisasjonen kan bestemme at oppsigelsen først får virkning fra utgangen av regnskapsåret.

En kollektiv forvaltningsorganisasjon kan ikke begrense adgangen etter første ledd ved å kreve som vilkår at forvaltningen av rettighetene som er omfattet av oppsigelsen, skal overdras til en annen forvaltningsorganisasjon. Dette gjelder likevel ikke der kollektiv forvaltning av rettigheter er obligatorisk.

§ 8 Informasjon om rettigheter og vilkår

Før det inngås forvaltningsavtale skal den kollektive forvaltningsorganisasjonen gi rettighetshaveren informasjon om rettighetene etter §§ 4 til 7 og om vilkår knyttet til retten til selv å gi tillatelse til bruk etter § 6.

§ 9 Forholdet til åndsverkloven

Bestemmelsene i §§ 5 til 8 får ikke betydning for anvendelsen av bestemmelsene i åndsverkloven om avtalelisens og om obligatorisk kollektiv forvaltning av rettigheter.

Kapittel 3 Medlemskap og medbestemmelsesrett
§ 10 Regler for medlemskap i kollektive forvaltningsorganisasjoner

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal godta rettighetshavere og organisasjoner som representerer rettighetshavere som medlemmer, dersom de oppfyller kravene til medlemskap, som skal være basert på objektive, åpne og ikke-diskriminerende kriterier. Kravene til medlemskap skal fremgå av den kollektive forvaltningsorganisasjonens vedtekter eller medlemsvilkår og skal gjøres offentlig tilgjengelig. Avslag på søknad om medlemskap skal begrunnes.

Vedtektene til en kollektiv forvaltningsorganisasjon skal sikre at medlemmene får ta del i beslutningsprosesser i organisasjonen. Har en kollektiv forvaltningsorganisasjon forskjellige kategorier av medlemmer, skal disse være representert på en rimelig og balansert måte i beslutningsprosessen.

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal gi sine medlemmer mulighet til å kommunisere elektronisk med organisasjonen og til å utøve sine medlemsrettigheter elektronisk.

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal føre register over sine medlemmer og holde registrene oppdatert.

§ 11 Rettigheter for rettighetshavere som ikke er medlemmer i den kollektive forvaltningsorganisasjonen

Bestemmelsene i § 10 tredje ledd, § 34, § 45 første ledd og § 48 gjelder for kollektive forvaltningsorganisasjoner og rettighetshavere som ikke er medlemmer i organisasjonen, men som har en tilknytning til organisasjonen ved lov eller overdragelse, lisens eller annen avtale.

§ 12 Årsmøte

Kollektive forvaltningsorganisasjoner skal minst én gang i året innkalle til og avholde årsmøte for medlemmene.

Årsmøtet skal godkjenne endringer i organisasjonens vedtekter og vilkår for medlemskap dersom disse ikke er regulert i vedtektene.

Årsmøtet skal foreta valg av eller avsette styremedlemmer, vurdere deres generelle innsats og godkjenne deres lønn, godtgjørelse eller andre fordeler. I en kollektiv forvaltningsorganisasjon med et styre og et kontrollorgan kan årsmøtet delegere disse oppgavene til kontrollorganet.

I samsvar med bestemmelsene i dette kapitlet skal årsmøtet minst treffe beslutning om følgende:

  • a) generelle prinsipper for fordeling av vederlag til rettighetshavere

  • b) generelle prinsipper for bruk av beløp som ikke kan fordeles

  • c) den generelle investeringsstrategien for inntekter fra rettigheter og eventuelle inntekter fra investering av disse inntektene

  • d) generelle prinsipper for fradrag fra inntekter fra rettigheter og eventuelle inntekter fra investering av disse inntektene, herunder fradrag for bruk av midler til kollektiv fordeling

  • e) bruken av beløp som ikke kan fordeles

  • f) risikohåndteringsstrategien

  • g) godkjenning av kjøp, salg eller pantsettelse av fast eiendom

  • h) godkjenning av fusjoner og allianser, oppretting av datterselskap og kjøp av andre enheter eller aksjer eller rettigheter i andre enheter

  • i) godkjenning av låneopptak, utlån eller lånegaranti

  • j) valg av revisor

  • k) godkjenning av en årlig åpenhetsrapport.

Årsmøtet kan ved beslutning eller ved bestemmelser i vedtektene delegere oppgavene i fjerde ledd bokstav f til i til det organet som etter § 14 skal utøve den interne kontrollfunksjonen.

§ 13 Medlemmenes stemmerett

Alle medlemmer av den kollektive forvaltningsorganisasjonen skal ha rett til å ta del i og stemme på årsmøtet. En kollektiv forvaltningsorganisasjon kan likevel fastsette begrensninger i medlemmenes rett til å delta og utøve stemmeretten på grunnlag av ett eller begge av følgende kriterier, forutsatt at disse er fastsatt og praktisert på en rimelig og forholdsmessig måte:

  • a) medlemskapets varighet

  • b) størrelsen på de beløpene som mottas eller tilfaller et medlem.

Kriteriene som er fastsatt etter første ledd bokstav a og b, skal fremgå av den kollektive forvaltningsorganisasjonens vedtekter eller medlemsvilkår og skal offentliggjøres i samsvar med §§ 33 og 35.

Alle medlemmer av en kollektiv forvaltningsorganisasjon kan utpeke en annen person eller enhet som fullmektig som kan delta og stemme på årsmøtet på deres vegne, forutsatt at slik utnevnelse ikke medfører interessekonflikter.

En kollektiv forvaltningsorganisasjon kan i vedtektene eller medlemsvilkårene fastsette begrensninger for utpekingen av fullmektig og utøvelse av stemmeretten til medlemmene de representerer. Begrensningene må ikke gripe inn i medlemmenes mulighet for å delta i beslutningsprosessen til en kollektiv forvaltningsorganisasjon på en egnet og effektiv måte.

Hver fullmakt er bare gyldig for ett enkelt årsmøte.

En kollektiv forvaltningsorganisasjon kan i vedtektene bestemme at stemmeretten skal utøves av en forsamling av representanter som medlemmene i den kollektive forvaltningsorganisasjonen velger minst hvert fjerde år. Dette forutsetter at medlemmene i den kollektive forvaltningsorganisasjonen kan delta i beslutningsprosessen på en egnet og effektiv måte, og at de ulike medlemskategoriene er representert på en rimelig og balansert måte i forsamlingen av representanter.

En kollektiv forvaltningsorganisasjon hvor medlemmene består av organisasjoner som representerer rettighetshavere, kan bestemme at alle eller noen av oppgavene til årsmøtet skal utøves av en forsamling av disse rettighetshaverne.

Kapittel 4 Styring og intern kontroll
§ 14 Intern kontrollfunksjon

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal ha en kontrollfunksjon som løpende overvåker virksomheten til organisasjonens daglige ledelse. I organisasjoner hvor styret utpekes av årsmøtet, jf. § 12 tredje ledd, kan styret ivareta kontrollfunksjonen.

Har en kollektiv forvaltningsorganisasjon forskjellige kategorier av medlemmer, skal de ulike medlemskategoriene være representert på en rimelig og balansert måte i organet som utøver kontrollfunksjonen.

Personer som utøver kontrollfunksjonen, skal hvert år legge frem en individuell erklæring om interessekonflikter som inneholder de opplysningene som fremgår av § 15 tredje ledd.

Organet som utøver kontrollfunksjonen, skal møtes regelmessig. Det skal gjennomføre de oppgavene som er delegert av årsmøtet og overvåke aktiviteten og utførelsen av de oppgavene som ivaretas av personene nevnt i § 15.

Organet som utøver kontrollfunksjonen, skal rapportere til årsmøtet minst én gang i året.

§ 15 Pliktene til kollektive forvaltningsorganisasjoners daglige ledelse

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal ta alle nødvendige forholdsregler for å sikre at personene som leder virksomheten, gjør dette på en forsvarlig og egnet måte ved god forvaltning av rettigheter, god regnskapspraksis og gode kontrollrutiner.

Kollektive forvaltningsorganisasjoner skal ha rutiner for å unngå interessekonflikter. Kan slike konflikter ikke unngås, skal den kollektive forvaltningsorganisasjonen ha rutiner for å identifisere, håndtere, overvåke og opplyse om eksisterende eller potensielle interessekonflikter for å hindre at konfliktene skader de kollektive interessene for rettighetshavere som organisasjonen representerer.

Fremgangsmåtene som nevnt i andre ledd skal omfatte en individuell årlig erklæring til årsmøtet fra hver av personene omfattet av første ledd. Erklæringen skal inneholde opplysninger om:

  • a) alle interesser i den kollektive forvaltningsorganisasjonen

  • b) alle godtgjørelser mottatt fra den kollektive forvaltningsorganisasjonen i det foregående regnskapsåret, inkludert lønn, pensjonsytelser og naturalytelser

  • c) alle rettighetsvederlag mottatt fra den kollektive forvaltningsorganisasjonen i det foregående regnskapsåret

  • d) eksisterende eller potensielle konflikter mellom personlige interesser og interessene til den kollektive forvaltningsorganisasjonen eller mellom forpliktelser overfor den kollektive forvaltningsorganisasjonen og eventuelle forpliktelser overfor andre personer eller enheter.

Kapittel 5 Forvaltning av vederlagsmidler
§ 16 Generelle krav

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal utvise aktsomhet ved innkreving av rettighetsvederlag og forvaltning av vederlagsmidler. Med vederlagsmidler menes rettighetsvederlag og inntekter fra investering av rettighetsvederlag.

§ 17 Adskillelse av vederlagsmidler i regnskapet

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal i sine regnskaper holde vederlagsmidler adskilt fra øvrige inntekter og eiendeler.

Kan vederlagsmidlene som tilfaller rettighetshaverne ikke fordeles innen fristen i § 21 andre ledd, skal disse beløpene regnskapsføres adskilt.

§ 18 Bruk av vederlagsmidler

Alle vederlagsmidler skal fordeles til rettighetshavere, med unntak av administrasjonskostnader etter § 20 andre ledd og midler som er besluttet brukt på annen måte, jf. § 12 fjerde ledd.

§ 19 Investering av vederlagsmidler

En kollektiv forvaltningsorganisasjon som investerer vederlagsmidler, skal plassere midlene på en måte som fremmer rettighetshavernes interesser og i samsvar med investeringsstrategien vedtatt etter § 12 fjerde ledd bokstav c.

Den kollektive forvaltningsorganisasjonen skal ved potensielle interessekonflikter sikre at investeringenes eneste formål er å ivareta rettighetshavernes interesser. Hensynet til sikkerhet, likviditet og avkastning skal ivaretas ved investering av vederlagsmidler, og investeringene skal spres slik at uforholdsmessig avhengighet og konsentrasjon i porteføljen unngås.

§ 20 Fradrag

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal gi en rettighetshaver informasjon om administrasjonskostnader og andre fradrag i vederlagsmidler før rettighetshaveren gir organisasjonen fullmakt til å forvalte rettigheter.

Administrasjonskostnader skal ikke overstige de begrunnede og dokumenterte kostnadene organisasjonen har ved rettighetsforvaltningen.

Fradrag skal stå i et rimelig forhold til organisasjonens ytelser til rettighetshaverne og skal beregnes etter saklige kriterier.

Dersom en kollektiv forvaltningsorganisasjon tilbyr sosiale, kulturelle eller utdanningsmessige ytelser finansiert ved fradrag som nevnt i første ledd, skal ytelsene tilbys rettighetshaverne på rimelige vilkår.

§ 21 Fordeling og utbetaling

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal fordele vederlagsmidler til rettighetshavere på en betryggende og nøyaktig måte og i overenstemmelse med de generelle fordelingsprinsippene, jf. § 12 fjerde ledd bokstav a.

Vederlagsmidler skal fordeles og utbetales uten ugrunnet opphold, og senest ni måneder etter utløpet av regnskapsåret da de aktuelle vederlagsmidlene ble krevd inn, med mindre det er saklig grunn til at fristen ikke kan overholdes.

Dersom rettighetshaveren ikke er funnet innen tre år etter utløpet av det regnskapsåret inntektene ble krevd inn, kan vederlagsmidlene benyttes i henhold til vedtak etter § 12 fjerde ledd bokstav b.

§ 22 Tiltak for å finne rettighetshavere

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal iverksette nødvendige tiltak for å identifisere og lokalisere rettighetshavere som er berettiget til vederlagsmidler.

Dersom en rettighetshaver er ukjent eller ikke kan lokaliseres, skal den kollektive forvaltningsorganisasjonen innen tre måneder etter utløpet av fristen angitt i § 21 andre ledd gjøre opplysningene om aktuelle verk og andre vernede arbeider tilgjengelig for de medlemmene som den kollektive forvaltningsorganisasjonen representerer og for andre kollektive forvaltningsorganisasjoner som det er inngått representasjonsavtale med.

Opplysningene skal så langt det er mulig omfatte tittel på verk eller arbeider, navn på rettighetshaveren, forlegger og utgiver samt andre relevante opplysninger som kan bidra til å finne frem til rettighetshaveren.

Dersom rettighetshaveren ikke er funnet innen ett år etter utløpet av fristen etter andre ledd, skal opplysningene gjøres tilgjengelig for allmennheten.

Kapittel 6 Forvaltning på vegne av andre kollektive forvaltningsorganisasjoner
§ 23 Rettigheter som forvaltes gjennom representasjonsavtaler

En kollektiv forvaltningsorganisasjon som forvalter rettigheter gjennom en representasjonsavtale, skal ikke forskjellsbehandle rettighetshavere som omfattes av avtalen.

§ 24 Fradrag ved representasjonsavtaler

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal ikke gjøre andre fradrag enn administrasjonskostnader fra vederlagsmidler som stammer fra rettigheter som den forvalter på grunnlag av en representasjonsavtale, med mindre den andre kollektive forvaltningsorganisasjonen som er part i avtalen gir uttrykkelig samtykke til slike fradrag.

§ 25 Fordeling og utbetaling av rettighetsvederlag ved representasjonsavtaler

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal regelmessig fordele og utbetale til andre kollektive forvaltningsorganisasjoner vederlagene som tilfaller dem. Dette skal skje på en betryggende og nøyaktig måte.

Utbetalingen til den andre kollektive forvaltningsorganisasjonen skal foretas uten ugrunnet opphold, og senest ni måneder etter utgangen av det regnskapsåret da vederlagene ble krevd inn, med mindre det er saklig grunn til at fristen ikke kan overholdes.

Den kollektive forvaltningsorganisasjonen som mottar rettighetsvederlag etter andre ledd, skal fordele og utbetale vederlaget uten ugrunnet opphold, og senest seks måneder etter at vederlaget er mottatt, med mindre det er saklig grunn til at fristen ikke kan overholdes.

Kapittel 7 Organisasjonens forhold til brukere
§ 26 Avtaleforhandlinger om lisens

Kollektive forvaltningsorganisasjoner og brukere skal forhandle om lisensiering av rettigheter i god tro, og de skal gi hverandre opplysninger som er nødvendige for forhandlingene.

§ 27 Tilbud om lisens

Kollektive forvaltningsorganisasjoner skal uten ugrunnet opphold besvare forespørsler fra brukere, herunder gi informasjon om hvilke opplysninger som er nødvendige for at organisasjonen kan tilby lisens. Når nødvendige opplysninger er mottatt, skal organisasjonen uten ugrunnet opphold tilby brukeren en lisens eller begrunne hvorfor organisasjonen ikke vil tilby lisens.

§ 28 Lisensvilkår mv.

Lisensvilkårene skal baseres på objektive og ikke-diskriminerende kriterier. Vederlaget for tillatt bruk skal være rimelig. I vurderingen av om vederlaget er rimelig skal det blant annet legges vekt på om tariffene står i et rimelig forhold til brukens økonomiske handelsverdi, både med hensyn til arten og omfanget av bruken, og den økonomiske verdien av tjenesten som den kollektive forvaltningsorganisasjonen leverer. En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal informere brukere om kriteriene som er brukt for å fastsette tariffene.

§ 29 Lisens til nye typer tjenester

Dersom en kollektiv forvaltningsorganisasjon har gitt lisens til en ny type nettbasert tjeneste som har vært tilgjengelig for allmennheten innen EØS-området i mindre enn tre år, er organisasjonen ikke forpliktet til å bruke tilsvarende vilkår ved lisensiering av andre nettbaserte tjenester.

§ 30 Elektronisk kommunikasjon

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal gi brukerne anledning til å kommunisere elektronisk med organisasjonen, herunder ved eventuell rapportering om bruken av lisensen.

§ 31 Brukerens rapporteringsplikt

Når rettigheter er lisensiert fra en kollektiv forvaltningsorganisasjon, plikter brukeren innen avtalt tid og i avtalt format å gi organisasjonen slik relevant informasjon som brukeren har tilgjengelig om bruken av rettighetene. Rapporteringsplikten gjelder i den utstrekning det er nødvendig for at organisasjonen kan innkreve og fordele vederlag til rettighetshavere. Når rapporteringsformat skal avgjøres, skal partene i størst mulig grad ta hensyn til frivillige bransjestandarder.

Kapittel 8 Rapportering og innsyn
§ 32 Opplysninger til rettighetshavere om forvaltning av deres rettigheter

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal minst én gang i året gjøre følgende opplysninger tilgjengelig for rettighetshavere som den i perioden har tilordnet eller utbetalt rettighetsvederlag til:

  • a) kontaktopplysninger som rettighetshaveren har gitt den kollektive forvaltningsorganisasjonen fullmakt til å bruke for å kunne identifisere og lokalisere rettighetshaveren

  • b) rettighetsvederlag som er tilordnet rettighetshaveren

  • c) beløp den kollektive forvaltningsorganisasjonen har utbetalt til rettighetshaveren for rettigheter som er forvaltet, fordelt på hver kategori av rettigheter og type bruk

  • d) det tidsrommet bruken fant sted og som rettighetshaveren har fått tilordnet rettighetsvederlag og fått utbetaling for, med mindre det er saklig grunn knyttet til rapportering fra brukerne som hindrer den kollektive forvaltningsorganisasjonen i å opplyse om dette

  • e) fradrag for administrasjonskostnader

  • f) fradrag som er gjort for andre formål enn administrasjonskostnader

  • g) rettighetsvederlag som er tilordnet rettighetshaveren for en viss periode, men ikke utbetalt.

Dersom en medlemsorganisasjon har ansvar for å fordele og utbetale rettighetsvederlag til rettighetshaverne, skal den kollektive forvaltningsorganisasjonen sørge for at medlemsorganisasjonen har de nødvendige opplysningene til å oppfylle plikten.

§ 33 Opplysninger til andre kollektive forvaltningsorganisasjoner

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal minst én gang i året gjøre følgende opplysninger elektronisk tilgjengelig for andre kollektive forvaltningsorganisasjoner som den gjennom en representasjonsavtale i perioden har forvaltet rettigheter for:

  • a) rettighetsvederlag som er tilordnet den andre organisasjonen

  • b) beløp den kollektive forvaltningsorganisasjonen har utbetalt til den andre organisasjonen for rettigheter som er forvaltet gjennom representasjonsavtalen, fordelt på hver kategori av rettigheter og type bruk

  • c) rettighetsvederlag som er tilordnet den andre organisasjonen for en viss periode, men ikke utbetalt

  • d) fradrag som er gjort for administrasjonskostnader

  • e) fradrag som er gjort for andre formål enn administrasjonskostnader i samsvar med § 24

  • f) lisenser som er gitt, samt lisenser som har blitt nektet

  • g) årsmøtevedtak som er relevante for forvaltningen av rettighetene omfattet av representasjonsavtalen.

§ 34 Opplysningsplikt om repertoaret

En kollektiv forvaltningsorganisasjon som mottar en begrunnet forespørsel fra en annen kollektiv forvaltningsorganisasjon som den gjennom en representasjonsavtale forvalter rettigheter for, fra en rettighetshaver eller fra en bruker, plikter å gi opplysninger om verk og andre vernede arbeider som organisasjonen forvalter rettighetene til, om de rettighetene som organisasjonen forvalter, enten direkte eller gjennom representasjonsavtaler, og om de geografiske områdene som er omfattet. Opplysningene skal gjøres tilgjengelig elektronisk uten ugrunnet opphold etter at forespørselen om opplysningene ble mottatt.

Dersom det på grunn av omfanget av virksomheten til organisasjonen ikke er mulig å identifisere samtlige verk eller andre vernede arbeider som nevnt i første ledd, skal det i stedet opplyses om typene av verk og arbeider som organisasjonen representerer, de rettighetene organisasjonen forvalter og det geografiske området som er omfattet.

En kollektiv forvaltningsorganisasjon kan kreve betaling for å behandle en forespørsel om opplysninger etter første og andre ledd. Betalingssatsene skal fastsettes slik at de samlede inntektene ikke overstiger de faktiske kostnadene ved å behandle slike forespørsler. Departementet kan gi forskrift om vilkår for betaling og betalingssatser.

§ 35 Offentliggjøring av opplysninger på organisasjonens nettsted

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal på sitt nettsted offentliggjøre og oppdatere følgende informasjon om organisasjonen:

  • a) vedtektene

  • b) medlemsvilkårene

  • c) standardlisensavtaler og gjeldende standardtariffer, inkludert rabatter

  • d) liste over personer som utgjør den daglige ledelsen

  • e) generelle prinsipper for fordeling av vederlag til rettighetshavere

  • f) generelle prinsipper for administrasjonskostnader

  • g) generelle prinsipper for andre fradrag fra rettighetsvederlag enn administrasjonskostnader

  • h) oversikt over de representasjonsavtalene som organisasjonen har inngått, med navnene på de kollektive forvaltningsorganisasjonene som avtalene er inngått med

  • i) generelle prinsipper for bruk av beløp som ikke kan fordeles

  • j) rutiner for klagehåndtering i samsvar med § 48 og fremgangsmåter for tvisteløsning.

§ 36 Årlig åpenhetsrapport

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal årlig avgi en rapport om sin virksomhet. Rapporten skal offentliggjøres på organisasjonens nettsted senest åtte måneder etter regnskapsårets slutt og være tilgjengelig for allmennheten i minst fem år.

Rapporten skal inneholde en delrapport knyttet til bruken av de fradragene som etter § 20 fjerde ledd er gjort i inntekter fra rettigheter for å oppfylle sosiale, kulturelle og utdanningsmessige formål.

Regnskapsopplysningene i den årlige rapporten skal revideres av én eller flere revisorer som er godkjent i henhold til revisorloven § 3-1 første ledd. Hele revisjonsberetningen, med eventuelle forbehold til denne, skal tas inn i rapporten.

Departementet kan i forskrift fastsette krav til hvilke opplysninger som skal gis i rapporten i samsvar med vedlegg til europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/26/EU om kollektiv forvaltning av opphavsrett og nærståande rettar og multiterritoriell lisensiering av rettar til musikkverk for bruk på nettet i den indre marknaden.

Åpenhetsrapporter som utarbeides av medlemsorganisasjonene, skal offentliggjøres og være tilgjengelige både på medlemsorganisasjonens nettsted og den kollektive forvaltningsorganisasjonens nettsted i minst fem år. Medlemsorganisasjonene skal sikre at deres medlemmer gis mulighet til å godkjenne åpenhetsrapporten.

Kapittel 9 Grensekryssende lisensiering av nettrettigheter til musikkverk
§ 37 Kapitlets virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for kollektive forvaltningsorganisasjoner og andre organisasjoner og enheter etter § 2 andre ledd som tilbyr grensekryssende lisenser for nettrettigheter til musikkverk. Bestemmelsene gjelder likevel ikke ved grensekryssende lisensiering av

  • a) nettrettigheter til musikkverk i form av noter

  • b) nettrettigheter til musikkverk som et kringkastingsforetak må ha for å gjøre sine radio- eller fjernsynsprogram tilgjengelig for allmennheten samtidig med eller etter den opprinnelige sendingen.

Første ledd bokstav b omfatter også ethvert annet nettmateriale som er produsert av eller for kringkastingsforetaket, og som er tilknyttet den opprinnelige sendingen av radio- eller fjernsynsprogrammet, uavhengig av når materialet gjøres tilgjengelig for allmennheten.

§ 38 Krav til organisasjonens behandlingskapasitet

En kollektiv forvaltningsorganisasjon som tildeler grensekryssende lisenser for nettrettigheter til musikkverk, skal ha tilstrekkelig kapasitet til på en åpen og effektiv måte å kunne behandle elektronisk opplysninger som kreves for forvaltning av slike lisenser.

Organisasjonen skal for hver EØS-stat som forvaltningen omfatter, kunne angi de musikkverkene som forvaltes, hvilke rettigheter som forvaltes for det enkelte musikkverket, og hvem som er rettighetshavere.

Organisasjonen skal benytte unike identifikasjonskoder for å identifisere rettighetshavere og musikkverk, som i størst mulig grad baserer seg på frivillige bransjestandarder.

Organisasjonen skal ha rutiner som sikrer at opplysningene som gis etter andre ledd, er i samsvar med tilsvarende opplysninger som gis av andre kollektive forvaltningsorganisasjoner. Avvik som avdekkes, skal utbedres innen rimelig tid.

§ 39 Innsyn i repertoar

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal, etter en begrunnet forespørsel fra en tilbyder av en nettbasert tjeneste, en rettighetshaver som organisasjonen representerer, eller en annen kollektiv forvaltningsorganisasjon, utlevere oppdaterte opplysninger om de musikkverkene og de rettighetene organisasjonen forvalter, og de EØS-statene som forvaltningen omfatter. Opplysningene skal gis elektronisk. Bestemmelsen i § 34 tredje ledd om betaling gjelder tilsvarende.

Organisasjonen kan treffe rimelige tiltak for å sikre at opplysningene som gis er nøyaktige, og for å kontrollere bruken av opplysningene. Organisasjonen kan også treffe rimelige tiltak for å verne forretningsmessig sensitive opplysninger.

§ 40 Retting av feilaktige opplysninger mv.

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal ha ordninger som gjør det mulig for tilbydere av nettbaserte tjenester, rettighetshavere og andre kollektive forvaltningsorganisasjoner å be om retting av feilaktige opplysninger som nevnt i § 38 andre ledd. Dersom kravet er tilstrekkelig dokumentert, skal den kollektive forvaltningsorganisasjonen rette opplysningene uten ugrunnet opphold.

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal ha ordninger som sikrer at en rettighetshaver som organisasjonen representerer, kan sende inn opplysninger elektronisk om musikkverkene sine, rettighetene til disse verkene og EØS-stater forvaltningen omfatter. Ordningene skal i størst mulig grad følge frivillige bransjestandarder på området for utveksling av opplysninger.

Andre ledd gjelder også der en kollektiv forvaltningsorganisasjon forvalter rettigheter på bakgrunn av en representasjonsavtale med en annen kollektiv forvaltningsorganisasjon etter §§ 23 til 25, med mindre organisasjonene har avtalt noe annet seg imellom.

§ 41 Kontroll og rapportering av faktisk bruk av rettigheter

En kollektiv forvaltningsorganisasjon som har inngått en lisensavtale med en tilbyder av en nettbasert tjeneste om rettigheter til musikkverk, skal føre kontroll med bruken av rettighetene som omfattes av lisensen.

Tilbyderen av den nettbaserte tjenesten plikter å rapportere til organisasjonen om den faktiske bruken av nettrettighetene til musikkverk som omfattes av avtalen. For dette formålet skal organisasjonen tilrettelegge for at tilbyderen kan rapportere elektronisk på en måte som i størst mulig grad følger frivillige bransjestandarder på området. Organisasjonen kan nekte å ta imot opplysninger som er innrapportert i andre formater enn den bransjestandarden som tilbys.

§ 42 Fakturering av tilbydere av nettbaserte tjenester

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal fakturere tilbyderen av en nettbasert tjeneste elektronisk og i et format som i størst mulig grad er i samsvar med frivillige bransjestandarder. Fakturaen skal inneholde opplysninger om de lisensierte rettighetene og faktisk bruk basert på innrapporterte opplysninger etter § 41 andre ledd.

Faktureringen skal være nøyaktig og skje uten opphold etter at faktisk bruk er innrapportert. Organisasjonen skal ha egnede ordninger som gjør det mulig for tilbyderen av den nettbaserte tjenesten å komme med innvendinger til fakturagrunnlaget.

§ 43 Fordeling og utbetaling av vederlag til rettighetshaverne

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal uten opphold etter å ha mottatt opplysninger som nevnt i § 41 andre ledd, utbetale vederlag til rettighetshaveren, med mindre dette ikke er mulig på grunn av forhold som skyldes tilbyderen av den nettbaserte tjenesten.

I forbindelse med hver enkelt utbetaling skal organisasjonen oppgi følgende opplysninger til rettighetshaveren:

  • a) perioden hvor bruken av rettighetene fant sted, og EØS-statene bruken er knyttet til

  • b) rettighetsvederlag som er innkrevd, fradrag som er gjort, og fordelt vederlag for hver nettrettighet til musikkverk som rettighetshaveren har gitt organisasjonen fullmakt til å representere

  • c) rettighetsvederlag som er innkrevd, fradrag som er gjort, og fordelt vederlag for hver nettbasert tjeneste organisasjonen har inngått lisensavtale med.

I tilfeller hvor en kollektiv forvaltningsorganisasjon har gitt en annen kollektiv forvaltningsorganisasjon fullmakt til å representere nettrettigheter til musikkverk som den forvalter, skal organisasjonen som er gitt fullmakten, uten opphold fordele vederlaget og gi de opplysningene som er nevnt i andre ledd, til den andre organisasjonen. Den kollektive forvaltningsorganisasjonen som har gitt fullmakten, har ansvaret for at beløpet blir utbetalt til rettighetshaverne sammen med opplysningene som nevnt i andre ledd, om ikke annet er avtalt organisasjonene imellom.

§ 44 Forbud mot å inngå representasjonsavtaler om enerett til grensekryssende lisensiering

En kollektiv forvaltningsorganisasjon som inngår en representasjonsavtale med en annen kollektiv forvaltningsorganisasjon om forvaltning av nettrettigheter til musikkverk i eget repertoar, kan ikke gi den andre kollektive forvaltningsorganisasjonen enerett til grensekryssende lisensiering av repertoaret.

§ 45 Opplysningsplikt om vilkår i representasjonsavtaler

En kollektiv forvaltningsorganisasjon som overlater til en annen kollektiv forvaltningsorganisasjon å forvalte nettrettigheter til musikkverk i eget repertoar gjennom grensekryssende lisensiering, skal informere medlemmene sine om hovedvilkårene i avtalen.

Den kollektive forvaltningsorganisasjonen som har fått fullmakt til å representere rettighetene, skal informere den andre organisasjonen om de lisensavtalene som inngås, og hovedvilkårene i avtalene.

§ 46 Plikt til å representere andre kollektive forvaltningsorganisasjoner

En kollektiv forvaltningsorganisasjon som forvalter nettrettigheter til musikkverk i repertoaret til én eller flere kollektive forvaltningsorganisasjoner, og som tilbyr dem gjennom grensekryssende lisensiering, plikter på forespørsel å representere også andre kollektive forvaltningsorganisasjoner. Forpliktelsen gjelder bare dersom forespørselen gjelder samme kategori av nettrettigheter som det tilbudet av grensekryssende lisenser omfatter, og organisasjonen som retter forespørselen, ikke selv tilbyr grensekryssende lisenser i eget repertoar.

En forespørsel fra en kollektiv forvaltningsorganisasjon som nevnt i første ledd, skal besvares skriftlig uten ugrunnet opphold.

Administrasjonskostnadene som organisasjonen krever for forvaltningen av rettighetene, må ikke overstige rimelige kostnader knyttet til forvaltningen.

Den kollektive forvaltningsorganisasjonen som sender en forespørsel om å inngå representasjonsavtale, skal gi den andre organisasjonen de opplysningene om repertoaret som er nødvendige for at denne skal kunne tildele grensekryssende lisenser for nettrettigheter til musikkverk. Dersom opplysningene er ufullstendige, kan den kollektive forvaltningsorganisasjonen som forvalter rettighetene, kreve dekket rimelige kostnader ved å avhjelpe manglene eller utelate fra forvaltningen de musikkverkene hvor opplysningene er ufullstendige.

§ 47 Rett til grensekryssende lisensiering

En rettighetshaver som har gitt en kollektiv forvaltningsorganisasjon fullmakt til å representere nettrettigheter til musikkverk ved grensekryssende lisensiering, kan tilbakekalle fullmakten dersom organisasjonen ikke tildeler eller tilbyr lisensavtaler og den heller ikke har overlatt dette til en annen kollektiv forvaltningsorganisasjon gjennom en representasjonsavtale. Rettighetshaveren kan velge å la den kollektive forvaltningsorganisasjonen beholde nettrettigheter til musikkverk for lisensiering i én enkelt stat.

Kapittel 10 Håndheving, tilsyn og administrative reaksjoner
§ 48 Rutiner for klagehåndtering

En kollektiv forvaltningsorganisasjon skal ha effektive rutiner for å håndtere klager fra medlemmer og fra andre kollektive forvaltningsorganisasjoner som den forvalter rettigheter for.

Klager skal besvares skriftlig innen rimelig tid. Tas klagen ikke til følge, skal det gis en begrunnelse.

§ 49 Tilsyn

Patentstyret fører tilsyn med at bestemmelser gitt i eller i medhold av loven overholdes. Tilsynet omfatter organisasjoner og andre enheter som er etablert i Norge, og deres virksomhet her og innen EØS-området.

Enhver som driver aktivitet som omfattes av denne loven, kan uten hinder av taushetsplikt pålegges å legge frem opplysninger, dokumenter eller annet materiale som anses nødvendig for å føre tilsyn etter første ledd. Materialet kan kreves gitt innen en fastsatt frist og skal ellers gis innen rimelig tid.

Ved overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, kan Patentstyret gi pålegg om å rette forholdet. Ved utferdigelsen av pålegg skal det settes frist for oppfyllelse. Samtidig med utferdigelsen av pålegg kan det fastsettes tvangsmulkt etter § 51.

Klagenemnda for mediesaker (Medieklagenemnda) er klageinstans for avgjørelser fattet av Patentstyret etter denne loven. Søksmål kan bare reises hvis klageretten har blitt brukt og Medieklagenemnda har avgjort klagen. Søksmål må reises innen tre måneder etter at underretning om avgjørelsen er mottatt. Opplysning om søksmålsfristen skal tas inn i meldingen om avgjørelsen. Det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen etter reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14. Retten kan prøve alle sider av saken. Søksmål rettes mot staten ved Klagenemnda for mediesaker.

Departementet kan gi forskrift om organisering, gjennomføring og avgrensning av tilsynsoppgavene, omfanget og gjennomføringen av opplysningsplikten og Patentstyrets og klageinstansens saksbehandling.

§ 50 Overtredelsesgebyr

Patentstyret kan ilegge den som overtrer §§ 4, 5, 8, 10, 12 og 13, 14 tredje til femte ledd, 15 andre og tredje ledd, 18 til 28, 32 til 36, 39, 42 til 44, 46 og 52, overtredelsesgebyr til staten beregnet etter forskrift fastsatt av departementet. Det samme gjelder ved overtredelse av forskrift gitt i medhold av loven, når det er fastsatt i forskriften at overtredelsen kan medføre slik sanksjon. Departementet kan gi forskrift om forhøyet gebyr ved gjentatt overtredelse.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragrafen, herunder om inndrivelse og om betalingsfrist. Det kan i forskrift fastsettes at det skal betales renter av ilagt overtredelsesgebyr.

§ 51 Tvangsmulkt

For å sikre at avgjørelser etter § 49 andre og tredje ledd overholdes, kan Patentstyret bestemme at den ansvarlige for oppfyllelsen skal betale tvangsmulkt.

Tvangsmulkten kan fastsettes som en løpende mulkt eller som et engangsbeløp. Ved løpende mulkt kan Patentstyret bestemme at mulkten skal fastsettes for hver dag, uke eller måned som går etter at en fastsatt frist for oppfyllelse av plikten løper ut uten at plikten er oppfylt. Ved tvangsmulkt i form av et engangsbeløp kan Patentstyret bestemme at mulkten skal betales når en fastsatt frist for oppfyllelse av plikten løper ut uten at plikten er oppfylt.

Patentstyret kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt tvangsmulkt, inklusive renter.

Departementet kan gi forskrift om ileggelse av tvangsmulkt, vilkår for tvangsmulkt, tvangsmulktens størrelse og renter ved forsinket betaling.

§ 52 Registreringsplikt

Den som driver aktivitet som omfattes av tilsynet etter § 49, har plikt til å registrere seg hos Patentstyret. Registeret skal være offentlig tilgjengelig.

§ 53 Tvister om foreslåtte lisensvilkår

Brukere kan uten hinder av tvisteloven § 1-3 reise sak for domstolene om prøving av om kollektive forvaltningsorganisasjoners forslag til lisensvilkår er i samsvar med kravene i § 28.

§ 54 Tvungent verneting

Sivilt søksmål om overtredelser av loven og søksmål om prøving av avgjørelse truffet av Medieklagenemnda etter § 49 fjerde ledd må reises ved Oslo tingrett.

Kapittel 11 Sluttbestemmelser

§ 55 Ikrafttredelses- og overgangsregler

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid.

Loven gjelder ikke handlinger som er utført eller rettigheter som er ervervet før denne loven trer i kraft. Bestemmelsene i kapitlene 5 og 6 gjelder kun for rettighetsvederlag som er innkrevd tidligst året etter at loven trer i kraft. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.

§ 56 Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:

1. I lov 22. juni 2012 nr. 58 om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar gjøres følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

§ 1. Oppgåver og formål for Patentstyret

Patentstyret skal behandle saker om industrielle rettar som fastsett i patentloven, foretaksnavneloven, designloven, varemerkeloven og edelmetalloven. Patentstyret skal også føre tilsyn med kollektive forvaltningsorganisasjonar etter lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. og behandle saker om godkjenning av organisasjonar etter åndsverkloven § 63. Patentstyret kan utføre informasjonstenester og skal elles leggje til rette for innovasjon og verdiskaping ved å vere eit kompetansesenter for immaterialrettar.

§ 6 første ledd skal lyde:

Domstollova §§ 106 til 108 gjeld tilsvarande for dei tilsette i Patentstyret og dei tilsette og medlemmene i Klagenemnda ved behandling av saker etter lovgivinga om industrielt rettsvern. Det same gjeld for behandling av saker i Patentstyret etter lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. og etter åndsverkloven § 63.

2. I lov 15. juni 2018 nr. 40 om opphavsrett til åndsverk mv. gjøres følgende endringer:

§ 4 første ledd skal lyde:

Når tilfeldig eller forbigående fremstilling av midlertidige eksemplar utgjør en integrert og vesentlig del av en teknisk prosess og har som eneste formål å muliggjøre

  • a) lovlig bruk av et verk, eller

  • b) en overføring i nettverk av et mellomledd på vegne av tredjeparter,

omfattes slik eksemplarfremstilling ikke av eneretten etter § 3, med mindre den har selvstendig økonomisk betydning.

§ 16 femte ledd skal lyde:

Bestemmelsene i § 3 første til tredje ledd, §§ 4, 5, 8 til 10, 25, 26, 29, 30, 33 til 36, 40, 43 til 55, 57, 58, 62 til 70 og 75 til 77 gjelder tilsvarende.

§ 20 fjerde ledd skal lyde:

Bestemmelsene i §§ 3 første til tredje ledd, 4, 9, 10, 26, 29, 30, 33 til 36, 40, 43 til 55, 57, 58 og 62 til 66 gjelder tilsvarende.

§ 21 fjerde og femte ledd skal lyde:

Bestemmelsene i §§ 5, 29, 30, 36, 40 og 43, jf. §§ 25, og 75 fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Det som er bestemt i denne paragrafen gjelder ikke for lydopptak som inngår i film, dersom den ellers vederlagspliktige bruk av lydopptaket allerede er klarert ved overføringen til filmen. For offentlig fremføring og overføring til allmennheten av lydopptak som ikke er vernet etter denne loven, gjelder lov 14. desember 1956 nr. 4 om avgift på offentlig framføring av utøvende kunstneres prestasjoner mv.

§ 63 tredje ledd og nytt fjerde ledd skal lyde:

For avtalelisens etter første og andre ledd må avtalen inngås av en organisasjon som er godkjent av Patentstyret på grunnlag av at den på området representerer et betydelig antall opphavere til verk som brukes i Norge, og er egnet til å forvalte rettighetene på området. For bruk på nærmere angitte områder kan departementet i forskrift bestemme at den organisasjonen som godkjennes, må være en felles organisasjon for de berørte rettighetshavere. Godkjenning kan trekkes tilbake dersom organisasjonen ikke lenger oppfyller kravene i dette ledd eller andre særlige grunner tilsier det. Organisasjoner som er godkjent, plikter å melde fra til Patentstyret om forhold som kan ha betydning for godkjenningen, slik som endringer med hensyn til organisasjonens representativitet.

Klagenemnda for mediesaker (Medieklagenemnda) er klageinstans for enkeltvedtak fattet av Patentstyret etter tredje ledd. Søksmål kan bare reises hvis klageretten har blitt brukt og Medieklagenemnda har avgjort klagen. Søksmål rettes mot staten ved Klagenemnda for mediesaker.

Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.

§ 70 nytt fjerde ledd skal lyde:

Dersom rettighetene er lisensiert fra en kollektiv forvaltningsorganisasjon, gjelder også rapporteringsplikten etter lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. § 31.

§ 85 skal lyde:

Sivilt søksmål om inngrep i en annens rett eller andre overtredelser av denne loven må reises ved Oslo tingrett. Det samme gjelder søksmål om prøving av avgjørelse om godkjenning etter §§ 18, 21, 46, 60 og 63.

§ 114 andre ledd første punktum skal lyde:

Bestemmelsene i §§ 16 og 22 gjelder også for fremføringer og kringkastingssendinger som finner sted i Norge.

§ 118 andre ledd andre punktum oppheves.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil verta ført opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 8, debattert 20. april 2021

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning av 15. mars 2021 om endring av protokoll 10 i EØS-avtalen om forenkling av kontroll og formaliteter i forbindelse med godstransport (Innst. 335 S (2020–2021), jf. Prop. 90 S (2020–2021) og Prop. 106 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 8

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens beslutning av 15. mars 2021 om endring av protokoll 10 i EØS-avtalen om forenkling av kontroll og formaliteter i forbindelse med godstransport.

Presidenten: Senterpartiet har varsla at dei vil stemma imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 76 mot 9 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 15.33.08)

Ein fortsette behandlinga av