Stortinget - Møte mandag den 10. mai 2021

Dato: 10.05.2021
President: Ingjerd Schou
Dokumenter: (Innst. 382 S (2020–2021), jf. Dokument 8:150 S (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 10 [22:23:25]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rigmor Aasrud, Elise Bjørnebekk-Waagen, Arild Grande, Fredric Holen Bjørdal og Lise Christoffersen om nødvendige endringer i regelverket for yrkesskade, herunder de såkalte «oljepionerene» (Innst. 382 S (2020–2021), jf. Dokument 8:150 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [] (ordfører for saken): Saken gjelder representantforslag fra Arbeiderpartiet om nødvendige endringer i regelverk for yrkesskade, herunder de såkalte oljepionerene. Jeg vil ta opp forslagene nr. 1–7 i innstillinga.

Det har i mange år, svært mange år, vært arbeidet med å forbedre lov- og regelverk for økonomisk kompensasjon ved yrkesskader og yrkessjukdom. Yrkesskade er personskade, sjukdom eller dødsfall som skyldes arbeidsulykke. I tillegg kan visse sjukdommer som skyldes skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet, likestilles med yrkesskader.

I dag gjelder to ordninger: særregler om yrkesskader i kapittel 13 i lov om folketrygd samt yrkesskadeforsikringsordningen, som er regulert i lov om yrkesskadeforsikring. Til sammen skal dette sikre arbeidstakerne rett til full erstatning for yrkesskade og yrkessjukdom. På tross av brei enighet om at dagens ordninger inneholder flere svakheter, har det ikke lyktes partene i arbeidslivet å komme til enighet om et nytt lov- og regelverk.

Temaet er behandlet i Yrkesskadeutvalget, som avga innstilling som NOU i 2004, Arbeidsskadeforsikring. Utvalgets flertall, tolv medlemmer, foreslo at de to yrkesskadeordningene ble slått sammen til en ny lov om arbeidsskadeforsikring, mens utvalgets mindretall fra LO foreslo at dagens regelverk ble opprettholdt, men at arbeidstakerne og forsikringsselskapene ved lov pålegges å følge trygdeetatens vedtak og Trygderettens kjennelse etter loven om yrkesskadeforsikring.

Den rød-grønne regjeringa la fram proposisjonen den 20. september 2013 om lov om arbeidsskadeforsikring. Proposisjonen var første del av en større reform for yrkesskadeområdet, og reformen gikk ut på å slå sammen dagens to ordninger til en lov om arbeidsforsikring. Det skulle sikre retten til full erstatning. Begrepet «yrkesskade» skulle erstattes med «arbeidsskade». «Ulykkesskade» skulle brukes om skade som skyldtes arbeidsulykker og personløft, mens yrkessjukdom var sjukdom som skyldtes påvirkning over tid. Jeg bruker så lang tid på disse begrepene, for de er en viktig del av det videre ordskiftet om temaet, som også vil komme.

Regjeringa Solberg trakk tilbake lovproposisjonen fordi en ville foreta en samlet vurdering av forslagene i proposisjonen og de gjenstående elementene i en ny reform og så fremme forslag til ny reform på yrkesskadeområdet. Det har ennå ikke skjedd på tross av at temaet har vært til stortingsbehandling en rekke ganger seinere.

På denne bakgrunn så jeg som saksordfører det som viktig å forsøke å få framdrift i saken. Derfor la jeg i innstillinga vekt på å komme videre på to temaer. For det første: be regjeringa i samråd med partene i arbeidslivet om å legge fram et forslag til nødvendig forenkling av yrkesskaderegler som er i tråd med utviklingen i samfunnet og arbeidslivet, som sikrer den enkelte arbeidstaker. For det andre: gjennomgå og om nødvendig oppdatere yrkessjukdomslista.

Det er en enstemmig tilråding i innstillinga.

Videre var det viktig å få nedsatt en kommisjon som skal arbeide fram en kompensasjonsordning for oljepionerene, og det må verifisere, altså bekrefte, omfang og skader samt avgrensning av hva som skal omfattes av kompensasjonsordningen. Det må være en brei sammensetning av uavhengige fageksperter samt berørte parter, bl.a. Arbeidsmiljøskaddes Landsforening, ALF. Siden det haster å få avklart kompensasjonsordningen, forutsettes utvalget å være ferdig innen 2022.

Jeg er svært glad for at et flertall i komiteen, Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV, står bak kommisjonen. Spesielt vil jeg takke Runar Nilsen og John-Peder Denstad som i februar 2020 fikk utarbeidet kartleggingsrapporten Pioneroljearbeiderne med ødelagt helse – og møtet med systemet, erstatninger, senskader og løsemiddelskader. Videre er det rapporten fra Arbeidsmiljøskaddes Landsforening fra 2014, Pioneroljearbeiderne i Nordsjøen. Uten disse rapportene og debatten hadde vi ikke kommet dit vi er i dag. Vi hadde ikke fått fortgang og dagens resultat. Det er gledelig at vi i hvert fall har fått gjort noe for oljepionerene, som jeg håper får flertall i salen ved avstemming seinere.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Lise Christoffersen (A) []: Takk til saksordføreren for godt arbeid med saken. Som han var inne på: Noe av det siste den rød-grønne regjeringa gjorde, var å legge fram første del i en reform av reglene for yrkesskade, og det var jo fordi tida var overmoden allerede da. Regelverket hadde klare svakheter. Men så ble saken trukket tilbake. Det var noe av det første Solberg-regjeringa gjorde etter tiltredelsen i 2013. Høyre og Fremskrittspartiet, som da var regjeringspartnere, lovet da at regjeringa skulle komme tilbake med et nytt forslag, men det har ikke blitt fulgt opp så langt.

Derfor er det positivt at regjeringspartiene nå åpner for at det skal skje en gjennomgang av regelverket for yrkesskade. Hva som blir resultatet av det, vet vi foreløpig ikke, men Arbeiderpartiet mener det haster fordi saken er svært viktig for dem det gjelder. Vi snakker om personer som skades på jobb, eller som utvikler yrkesrelatert sykdom, som har lovmessig krav på ytelser fra trygden og erstatning fra forsikringsselskapene, men som i altfor mange tilfeller ikke får det de har krav på etter loven.

Regelverket er vanskelig tilgjengelig. De som skades på jobb, eller som får yrkessykdommer som følge av belastninger de har vært utsatt for, opplever altfor ofte at de ikke blir trodd. Noen opplever dessuten å kunne få medhold i den delen som Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for, men å ikke nå fram i forsikringssaken sin, og andre kan oppleve det motsatte. Dette medfører store tilleggsbelastninger for den enkelte, som er syk eller skadet.

Det er også store kjønnsforskjeller i praktiseringen av regelverket. Flere menn enn kvinner får erstatning. Det skyldes dels at lista over yrkessykdommer ikke er oppdatert på flere tiår. Typiske kvinnelidelser som skyldes belastninger i tunge omsorgsyrker, er ikke omfattet. Men Fafo har også påvist at selv der det er snakk om menn og kvinner med samme utdanning og i samme yrke, er det flere menn enn kvinner som får tilkjent yrkesskadeerstatning. Det er uholdbart og diskriminerende, og spørsmålet kan meget vel reises om slike systematiske forskjeller mellom menn og kvinner faktisk er i strid med lov om likestilling og forbud mot diskriminering.

Arbeiderpartiet har i utarbeidelsen av forslaget fått innspill fra LO-advokatene, som har god oversikt over yrkesskadefeltet. De viser til at det ofte er vanskelig for den enkelte å føre bevis for at skade eller sykdom skyldes ulykker eller belastning på jobb. Derfor har vi, etter innspilt fra dem, foreslått at bevisbyrden i yrkesskadesaker skal snus, slik at den enkelte arbeidstaker står sterkere. Forsikringsbransjen har advart mot det og vist til at det kan medføre økte kostnader, eventuelt høyere premie for arbeidsgiverne eller at selskapene ikke lenger ønsker å tilby yrkesskadeforsikring. Det er en form for argumentasjon som Arbeiderpartiet ikke er enig i. Hele poenget må være at vi gjør det vi kan for å sikre at den som har en lovbestemt rettighet, faktisk får den, og da følger det også at utgiftene vil øke. Men det kan også føre til en positiv effekt ved at det blir desto viktigere for arbeidsgivere og forsikringsselskaper at det faktisk drives godt forebyggende HMS-arbeid på den enkelte arbeidsplass. Dette får vi imidlertid ikke flertall for, og det beklager vi.

Det er positivt at oljepionerene endelig blir sett og hørt. Samtidig må vi ikke glemme at også dagens oljearbeidere utsettes for belastninger som kan gi helseskader, og det gjelder dessuten for mange andre yrkesgrupper. Ett eksempel er de som jobber i brann- og redningstjeneste. Det som er viktig, er at den enkelte arbeidstaker – når skaden først er skjedd – faktisk får den lovbestemte erstatningen de har krav på. Det er det mange som ikke får. Det gjelder også dem som er rammet av Alpha-konkursen i Danmark. Der er det snakk om syke og skadde som til og med har fått godkjent yrkesskade, men opplever at de ikke er dekket av garantiordningen selv om den er lovpålagt, og det er grunnleggende urettferdig. Det hullet i regelverket må tettes, men heller ikke her får vi flertallet med oss.

Arbeidstilsynet har påvist at utenlandske arbeidstakere er spesielt sårbare, men de sendes i betydelig omfang tilbake til hjemlandet uten noen form for yrkesskadeerstatning. Det er ulovlig, men tilsynsmyndigheter og politi mangler ressurser for å komme dette uvesenet til livs. Vi beklager derfor at vi ikke får flertall for å rette opp denne uretten.

Margret Hagerup (H) []: Norsk arbeidsliv er trygt og godt regulert, og ordningene for økonomisk kompensasjon ved yrkesskader og yrkessykdommer er gode og skal også være det. Men det kan være grunn til å revidere lovgivning og gjeldende yrkesskadeordning for å sikre at disse er oppdatert og svarer til utfordringene i arbeidslivet.

Til tross for bred enighet om at dagens ordninger inneholder flere svakheter, har det ikke lyktes partene å komme fram til enighet om virkemidlene som kunne løst dette. Denne uenigheten kom tydelig fram i høringen 31. januar 2019 i forbindelse med behandlingen av representantforslaget om bedringer i regelverket for yrkesskadeerstatning, Dokument 8:53 S for 2018–2019. Der ga ingen av høringsdeltakerne omforent støtte til de konkrete forslagene i saken, og samtlige deltakere på høringen hadde egne forslag til justeringer eller alternative forslagstekster.

Høyre mener likevel at yrkesskadeordningen, slik den foreligger, ikke tar tilstrekkelig hensyn til dagens arbeids- og helsesituasjon blant norske arbeidstakere. Skadebildet med hensyn til dagens arbeidsoppgaver, med fysiske og psykiske påkjenninger og belastninger, blir ikke i tilstrekkelig grad ivaretatt av det eksisterende regelverk. Listen over sykdommer som skal kunne godkjennes og bli likestilt med yrkesskade, har heller ikke blitt revidert på mange år.

Derfor støtter vi forslaget om at regjeringen i samråd med partene i arbeidslivet skal legge fram et forslag til nødvendig forenkling av yrkesskadereglene – som er i tråd med utviklingen i samfunnet og arbeidslivet, og som sikrer den enkelte arbeidstaker. Vi ber også regjeringen gjennomgå og om nødvendig oppdatere yrkessykdomslisten.

Oljearbeidere med alvorlige helseplager og sykdommer etterlyste på begynnelsen av 2000-tallet oppfølging fra arbeidsgiverne og fra myndighetene. Saken ble grundig behandlet i to stortingsmeldinger, i 2006 og 2011. Det ble igangsatt et omfattende utrednings- og utviklingsarbeid for å kartlegge omfanget av problematikken og legge bedre til rette for oppfølging av oljearbeidere som mistenkte at de var blitt syke på grunn av jobben. Det var nettopp for å kunne få et bedre grunnlag for å vurdere om oljearbeidernes sykdom og plager skyldtes arbeidet, og om de derfor burde få godkjent yrkesskader og eventuelt ha krav på erstatning etter yrkesskadeforsikringsordningen. Det var også viktig å legge et grunnlag for ny og bedre kunnskap for å forebygge helseskader av kjemikaliebruk i oljeindustrien i framtiden.

Kreftregisteret igangsatte i 1998 en undersøkelse av kreftforekomster blant norske offshorearbeidere, og en videreføring av denne studien er nå under etablering med støtte fra Norges forskningsråd. Det er også utarbeidet flere egne rapporter om resultater av utredningene av tidligere offshorearbeidere, og disse skiller seg ikke vesentlig fra utredninger av pasienter fra andre yrker eller bransjer.

Det er ikke tvil om at flere tidligere oljearbeidere har opplevd belastning i arbeidet som kan ha gått ut over helsen. Mange har også fått folketrygdens yrkesskadeerstatning, og problematikken har blitt tatt på alvor gjennom flere år. Det har vært viktige og grundige gjennomganger, og det er fulgt opp gjennom mange år av næringen, myndighetene og det etablerte helse- og velferdssystemet.

Det de andre partiene nå gjør, er å slå fast uten forbehold at oljearbeiderne skal kompenseres, uavhengig av disse rapportene. Mange av de samme problemstillingene når det gjelder skadelig påvirkning, kan også gjelde andre yrker, men her velger de andre å tilgodese en gruppe. Høyre ønsket at regjeringen, i påvente av et oppdatert regelverk for yrkesskade, skulle vurdere om det er behov for en særordning for oljepionerene på lik linje med det som tidligere er gjennomført for nordsjødykkerne og veteranene i utenrikstjeneste. Vi mener det er mer riktig enn å forhåndskonkludere på en kompensasjonsordning som de berørte partene skal gis styringsrett på.

Med dette tar jeg opp det forslaget vi er en del av, som også er det forslaget vi vil stemme for.

Presidenten: Representanten Margret Hagerup har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Erlend Wiborg (FrP) []: Saken vi diskuterer i dag, er egentlig litt todelt. For det første: Dette er egentlig en debatt som er litt gjentagende i denne sal, for lovverket vi har, må alltid være tilpasset den tiden vi lever i, og det samfunnet vi faktisk har. Undertegnede har stått på denne talerstolen mang en gang og understreket viktigheten av at vi må ha et oppdatert loverk – en arbeidsmiljølov, et pensjonssystem etc. – ut fra det samfunnet vi faktisk har. For samfunnet endrer seg – enten det er arbeidslivskriminalitet, nye måter å arbeide på, nye familie- og arbeidsformer som oppstår. Samfunnet og arbeidslivet endrer seg, og da må også lovverket være oppdatert. Derfor er jeg glad for at vi nå får vedtatt en gjennomgang av yrkesskadereglene, sørger for at de blir oppdatert, og at man også gjennomgår yrkessykdomslisten, slik at den rett og slett er up to date. Det burde vært gjort for lenge siden, men det viktigste er at vi nå får det på plass.

Men så over til den saken som jeg mener er den absolutt viktigste Stortinget diskuterer i dag, både på grunn av at den berører mange enkeltindivider, og fordi den handler om hvordan vi som samfunn stiller opp for dem som har gitt oss så uendelig mye. Norge har hatt et oljeeventyr uten sidestykke. Det har sørget for at mange mennesker har hatt et arbeid å gå til. Det har skapt enorme verdier, som ikke minst vi i denne sal burde sette enormt stor pris på, som har gjort at vi kan bygge ut et godt velferdssamfunn. Men dette har ikke kommet gratis. Noen mennesker har tatt en betydelig risiko siden slutten av 1960-tallet og starten av 1970-tallet. Jeg var selv så heldig å være saksordfører da Fremskrittspartiet fikk frem nordsjødykkersaken, som har mange paralleller til den saken vi diskuterer i dag. Da klarte vi heldigvis til slutt å samle Stortinget om et enstemmig vedtak om en verdig kompensasjonsordning og en formell unnskyldning, og ikke minst sørge for at vi fikk avsluttet det mørke kapitlet i norsk politisk historie.

Men det er flere oljearbeidere, nemlig oljepionerene. Spesielt ALF har kjempet en iherdig kamp. Runar Nilsen, John-Peder Denstad, Jan Terje Biktjørn og flere har kjempet denne saken, men dessverre for døve ører i lang tid. Saken begynte på nytt da min gode kollega Gisle Saudland løftet saken i en interpellasjonsdebatt her i Stortinget tidligere i år, og så har vi denne saken som vi behandler nå i dag, der vi nå heldigvis har fått på plass et flertall. Jeg vil takke både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV for at vi sammen har klart å komme til en enighet om å få satt ned denne kommisjonen, som så skal sørge for en anstendighet for dem som har ofret så mye. I dag, når vi skal diskutere denne saken, kan vi lese på NRKs nettsider om Tor Sundsdal fra Arendal, som ble ufør som 53-åring, og som knapt kan gå etter 25 års arbeid på Ekofisk.

Hva er da reaksjonen fra Høyre? Jo, at det er uheldig at stortingsflertallet her rydder opp. At det er uheldig! Det som er uheldig, er at mennesker er blitt skadet uten at vi som samfunn faktisk har tatt godt vare på dem, at det har gått så langt tid at mange dessverre har falt fra. Men oljepionerene er i en særstilling, og jeg er derfor glad for at vi nå får satt ned denne kommisjonen, får sørget for at man skal få en anstendig kompensasjon, og en gang for alle få ryddet opp i denne skampletten i norsk oljehistorie.

Torill Selsvold Nyborg (KrF) []: Kristeleg Folkeparti er samd i at det er uheldig med to sett regelverk som regulerer yrkesskader. Det har lenge vorte gjort forsøk på å samordna regelverket. Trass i brei semje om at dagens ordning ikkje er optimal, har det ikkje lukkast partane å koma fram til semje om ei ny løysing. Usemja mellom partane i arbeidslivet er stor, både knytt til retten til erstatning, organisering og finansiering.

Kristeleg Folkeparti meiner det er på tide å revidera yrkessjukdomslista, slik at ho representerer dagens arbeidsliv. Skadebildet har endra seg med omsyn til kva som er relevant, både med tanke på fysiske og psykiske påkjenningar. Det er difor viktig at lista over sjukdomar som vert godkjende, er oppdatert til dagens arbeidsliv, når det gjeld både kvinner og menn.

Nordsjødykkarar og veteranar frå utanrikstenesta har i dag særskilde erstatningsordningar. Sjølv om ein skal vera varsam med å lyfta einskildgrupper med fare for å utelukka andre, ser vi at det er viktig å sjå nærare på behovet for ei særordning for oljepionerane.

Mange har fått øydelagt helsa med seinskadar som fylgje av eksponering frå kjemikaliar, oljedamp og anna. Helse, miljø og tryggleik har utvikla seg mykje dei siste 30 åra og vorte eit eige fag med stor status i verksemdene. Ofte er HMS første sak ein rapporterer på i styremøta. Slik var det ikkje før, for ein mangla kunnskap til å forstå fullt ut kor viktig det var med kunnskap om førebygging. Innan enkelte fagområde var risikoen for stor, og arbeidarar vart skada og sjuke. Dette har vi erfart også i ettertid.

Kristeleg Folkeparti meiner det er viktig å vurdera om denne gruppa skal få ei særordning. Det viktige arbeidet som er gjort for å skaffa Noreg oljerikdomen, har ikkje kome gratis. Enkelte av dei som har stått på for å få dette til, har fått øydelagt helsa si på arbeid. Mykje talar for at denne gruppa bør få avklart ei kompensasjonsordning før det generelle regelverket innan yrkesskade er på plass.

Forslaget om å snu bevisbyrda til å gje forsikringsgjevar ansvar vil vera uheldig, slik vi ser det i Kristeleg Folkeparti. Det er eit generelt krav i kontraktsretten at den som pretenderer å ha eit krav, også må bevisa at kravet eksisterer. Å snu bevisbyrda for yrkesskade ville strida mot alminnelege rettsprinsipp og ikkje vera praktisk gjennomførbart.

Kristeleg Folkeparti støttar ei heilskapleg reform på yrkesskadeområdet. I mellomtida bør sjukdomslista oppdaterast og stillinga til oljepionerane vurderast.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Forslag 1 i representantforslaget omhandler forenklinger av dagens yrkesskaderegelverk. Ordningene for økonomisk kompensasjon ved yrkesskader og yrkessykdommer i Norge er generelt gode. Alle arbeidstakere er sikret full erstatning dersom de får yrkesskade eller yrkessykdom. Men ordningen er ikke uten ulemper. Derfor er det i lang tid arbeidet med mulige måter å forenkle ordning og regelverk på, basert på yrkesskadeutvalgets forslag i NOU 2004: 3, Arbeidsskadeforsikring.

Vi kommer til å følge opp komiteens forslag til vedtak, som på en god måte også synliggjør partenes rolle i forenklingsarbeidet. Jeg vil også gjenta det jeg sa da det var en interpellasjon om yrkesskade, at når det gjelder yrkesskadeforsikringsordningen, kan det være grunn til også å vurdere å se på den, noe som vel ligger i forslaget.

Forslagene 2 og 3 gjelder bevisbyrdespørsmål. Der har bl.a. foregående taler redegjort litt for hva som er prinsippet i dag. Den skadelidte har i tråd med alminnelige juridiske prinsipper som hovedregel bevisbyrden hvis det er tvil om hva som er mest sannsynlig. Jeg klarer ikke å se hvorfor det bør gjelde helt andre bevisregler på dette området enn ellers. Samtidig er det sånn at når det gjelder yrkessykdommer, er det etter en konkret begrunnelse gitt særlige regler i begge lover om omvendt bevisbyrde for dem.

Forslag 4 i representantforslaget omhandler kjemikalieskadde oljearbeidere. Der foreslår komiteens flertall å be regjeringen snarest nedsette en kommisjon som skal arbeide frem en kompensasjonsordning for oljepionerene. Vi skal følge opp flertallsvedtaket på egnet måte, men jeg synes allikevel det er greit å peke på enkelte viktige forhold.

Jeg har tidligere sagt at det er ingen tvil om at tidligere oljearbeidere kan ha fått helseplager på grunn av jobben. En del oljearbeidere opplever også at de ikke får den oppfølgingen de fortjener. Regjeringspartienes representanter i komiteen har derfor foreslått at det i påvente av et oppdatert regelverk for yrkesskade skal vurderes om det er behov for en særordning for oljepionerene, på lik linje med det som tidligere er gjennomført for nordsjødykkerne og veteranene i utenrikstjeneste. Den observante stortingspolitiker vil kanskje se at det er et forslag som er hentet direkte fra Arbeiderpartiets Dokument 8-forslag.

Hva er grunnen til å gjøre det på denne måten? Fra vår side – og fra min side – handler det rett og slett om at vi skal ha en skikkelig god og grundig vurdering av en sak. Vi hadde en viktig og god interpellasjon om dette for kort tid tilbake. Så har det kommet et mye mer konkret forslag enn det som ligger i Dokument 8-forslaget, som har store konsekvenser, og som selvfølgelig også skaper rettmessige forventninger hos mange andre mennesker. Slike spesialordninger har omfattet to mer mannsdominerte yrkesgrupper, nordsjødykkerne og veteranene i utenrikstjenesten, men det kan også være sånn at mange kvinnedominerte yrker og andre grupper i norsk industri føler seg urettmessig behandlet og har opplevd en eksponering som vi i dag ville mene var helt uholdbar. Det er vesentlige utfordringer ved flertallets forslag som etter min mening gir grunn til å gjøre det man normalt gjør i store saker som kan ha milliardkonsekvenser, i hvert fall hvis man ikke ønsker å holde noen grupper for narr, og det er å få en skikkelig utredning av forslaget før man vedtar det. Det er derfor regjeringspartiene stemmer som de gjør.

Når det gjelder forslag 7, om finansforetakslovgivningen, har den norske garantiordningen for skadeforsikring lagt til grunn at et utenlandsk forsikringsforetak med hovedsete i EØS-området som driver grensekryssende virksomhet inn til Norge, ikke er medlem av ordningen. Finansdepartementets vurdering er at det kan være grunn til å se nærmere på regelverket, og de har sendt et utredningsoppdrag til Finanstilsynet. Før utredningen er ferdig, bør det ikke konkluderes om behovet for lovendringer.

Forslag 8 handler i realiteten om utenlandske arbeidstakere skal være yrkesskadeforsikret i større omfang enn i dag. Utfyllende regler er gitt i forskrifter til loven, og jeg nøyer meg med å vise til at etter nærmere regler kan en arbeidstaker som er utsendt til et annet EØS-land for å utføre arbeid der, likevel fortsatt være omfattet av utsendingslandets trygdeforordning.

Når det gjelder forslag 9, er jeg i og for seg enig i intensjonen, at det skal man passe på, og nevner bare at etaten er styrket med rundt 120 mill. kr permanent i perioden fra 2014.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lise Christoffersen (A) []: En kommisjon for oljepionerene kommer til å bli vedtatt i dag – eller i morgen da, for vi voterer i morgen – mot regjeringspartienes stemmer. Nå har vi under dagens regjering sett litt for mange eksempler på at regjeringa har unnlatt å følge opp stortingsvedtak som regjeringa ikke liker. Det gjelder flertallsvedtak, men faktisk også enstemmige vedtak. Så jeg vil gjerne at statsråden her og nå forsikrer Stortinget om at han umiddelbart vil iverksette vedtaket om å sette sammen en kommisjon og utarbeide mandat. Når kan vi i så fall vente at dette er på plass, sånn at kommisjonen kommer i arbeid?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Som jeg sa i innlegget mitt, skal vi selvfølgelig følge opp dette på egnet måte.

Men så må jeg innrømme at jeg stusser litt over at akkurat Arbeiderpartiet velger å være så kritiske i denne saken. Da vi hadde en interpellasjonsdebatt om dette, sa representanten Christoffersen – sitert fritt etter hukommelsen – at Arbeiderpartiet «vil ikke motsette seg» en kommisjon. Så leverte Arbeiderpartiet et Dokument 8-forslag. Der står det et forslag, forslag 4, som nevner oljepionerene. Det er det samme forslaget som regjeringspartiene stemmer for i dag.

Det er en helt redelig sak at Arbeiderpartiet så har nevnt noe annet under denne behandlingen og danner et annet flertall, men at man da skal være så spisse og polemisk kritiske mot regjeringspartiene, som stemmer for det Arbeiderpartiet mente da de la fram sitt eget forslag for kort tid siden, det er litt vanskelig å forstå.

Lise Christoffersen (A) []: Takk for svaret.

Jeg følte ikke helt at jeg opplevde meg sjøl som polemisk overfor regjeringspartiene i denne saken. Tvert imot synes jeg det er positivt at regjeringspartiene er i bevegelse når det gjelder yrkesskaderegelverket, som en helt fram til nå har sagt fungerer etter hensikten. Det var i hvert fall under interpellasjonsdebatten jeg første gang hørte statsråden si at han ville ta kontakt med justisministeren for å vurdere forbedringer i regelverket generelt. Jeg lurte på om statsråden kunne si noe om hva han mener det er aktuelt å endre på. Yrkesskadelista er tydeligvis opplagt gjenstand for gjennomgang, men hva med dem som er smittet av covid-19 på jobb, og som ikke er helsearbeidere? Vil de som ble rammet av Alpha-konkursen, kunne vente seg bistand fra staten? Omvendt bevisbyrde var tydeligvis ikke noe statsråden var fascinert av, men vil det bli utredet? Og når det gjelder utenlandske arbeidstakere, er det jo en kjensgjerning at de sendes tilbake i stor skala, så det er ikke nok.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Nå får jeg selvfølgelig ikke muligheten til å si noe om alle representantforslagene en gang til på 1 minutt, men man må jo anta at når Stortinget stemmer for et annet forslag istedenfor å stemme for ni konkrete forslag fra Arbeiderpartiet, hvorav noen av dem til og med samler flertall, så er det fordi flertallet ikke er enig i alle de ni konkrete forslagene. Det betyr f.eks. at det å utrede omvendt bevisbyrde er det ikke noe flertall på Stortinget som ber oss om å gjøre, og jeg oppfatter ikke det som en del av dette. Jeg oppfatter derimot det å oppdatere sykdomslisten som en del av det. Jeg oppfatter også at rettspraksisen gjennom yrkesskadeforsikringsordningen kan ha ført til at det i dag er en annen praksis i den ordningen enn det lovgiver opprinnelig la til grunn. Det er helt vanlig i en rettsstat, men det kan jo tyde på at det kan være grunn til å se på se på ordningen og regelverket en gang til.

Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg synes statsråden bør vise noe større respekt overfor oljepionerene og også for Stortinget. Det er helt greit at statsråden ønsker at man skal utrede, vurdere og la tiden gå lenger, men stortingsflertallet, som statsråden faktisk må forholde seg til, og som han riktig nok sa han skulle, slår fast nå at det skal settes ned en kommisjon. Da reagerer jeg på at statsråden bruker ord som «å holde noen for narr». Nei, Stortinget vedtar i dag en helt tydelig instruks som sier at regjeringen nå skal sette ned denne kommisjonen med en gang. Og grunnen til at vi setter ned denne kommisjonen er at vi mener at dette er en gruppe mennesker som er utsatt for urett, og som fortjener en ordentlig og skikkelig kompensasjon. Men vi vet dessverre at mange av disse har dårlig tid. Vi har sagt at fristen skal være innen desember 2022, men vil statsråden bidra til at dette skal bli materialisert raskest mulig?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Som jeg har sagt, kommer jeg til å følge opp dette på egnet måte, som jeg gjør med alle flertallsvedtak på Stortinget. Men jeg sa ikke at dette vedtaket var å holde noen for narr. Jeg sa at hvis man ikke – og det må jeg jo legge til grunn at flertallspartiene har gjort – har tenkt godt nok gjennom hvordan man skal gjøre dette, hvis man ikke har vurdert konsekvensene, hvis man ikke – representanten Wiborg var ute i media i dag og sa at dette ville koste langt over 1 milliard – har tenkt grundig gjennom det og hvordan man skal få det inn i sine budsjetter, hvis man ikke har tenkt grundig gjennom om det har presedensvirkninger, og om andre grupper også vil kunne forvente det samme, om andre som har jobbet tett med kjemikalier i andre deler av norsk industri, og som kanskje ikke heter «pionerer», fordi det er industri vi har hatt i mange år, også vil ha rettmessig krav på det samme, ja, da vil det eventuelt være å gjøre det. Men det må man jo forvente at flertallet som vedtar dette, har tenkt godt og grundig gjennom, og så godt at man ikke trenger den vanlige utredningen som man ofte – nesten alltid – har i store saker i Stortinget.

Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg kan berolige statsråden, som jeg også har sagt til media i dag, med at Fremskrittspartiet er villig til å prioritere det, og det er også derfor vi er med på dette forslaget som nå vedtas i dag. Det bygger også opp under det jeg var inne på i mitt innlegg, at Fremskrittspartiet har en stolt historie; vi var villige til å bruke penger på å få avsluttet det mørke kapittelet rundt nordsjødykkerne. Riktig nok var statsrådens parti da enig med Fremskrittspartiet. Og ja, det danner presedens, og vi mener at hvis det er andre grupper som er i en slik særstilling som oljepionerene og nordsjødykkerne er, hvis andre grupper har blitt utsatt for grov urett, så skal selvfølgelig vi som samfunn stille opp for dem og gjøre opp den uretten så langt det lar seg gjøre.

Men mitt spørsmål er: Hva mener statsråden skiller oljepionerene fra nordsjødykkerne?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Nå var min utlegging av alle de problematiske sidene her ikke konkret rettet mot Fremskrittspartiet, for det er helt riktig som representanten sier, at Fremskrittspartiet tidligere har markert seg, at de var tidlig ute med nordsjødykkerne og hadde også statsråden da den saken endelig landet – nå er det ikke alle som er helt fornøyd med det heller.

Da vi satt i regjering sammen, lagde vi ordningen for veteraner. Men spørsmålet er egentlig ikke hva som skiller dette fra nordsjødykkerne, men hva som kan skille dette fra også andre. Jeg kommer fra et industriområde, Grenland. Jeg skal ikke si nå at det ikke finnes industriarbeidere i Grenland som på 1950- og 1960-tallet var utsatt for f.eks. kjemikalier på en helt utilbørlig måte, sammenlignet med det vi i dag legger til grunn. Vi vet at det finnes mange med yrkesskadeerstatning, f.eks. kvinner som jobbet innen tannhelse og hadde omgang med farlige stoffer, og som føler seg urettmessig behandlet. Det er det spørsmålet jeg ville tenkt nøyere igjennom, og det er det regjeringspartiene sier at vi må tenke litt nøyere igjennom.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Dette er en gledens dag, for i dag, 10. mai 2021, får oljepionerene endelig rettferdighet. For nesten nøyaktig to måneder siden diskuterte vi i denne salen en interpellasjon som Fremskrittspartiet fremmet. Den het: «Om å sette ned en kommisjon til å kartlegge omfanget av arbeidsrelaterte helseskader blant pioneroljearbeiderne og vurdere eventuell kompensasjon».

Vi utfordret statsråden og Stortinget på det, vi hadde en grundig debatt, og svaret var klart: Det var flertall i Stortinget for å sette ned en sånn kommisjon. Men siden det formelt sett, som jeg også var inne på i debatten da, ikke kan fremmes forslag i en interpellasjonsdebatt, og siden regjeringen – selv etter debatten om temaet – ikke ønsket å gjøre det selv, var det en selvfølge at det måtte komme et konkret forslag om det.

Men denne saken startet lenge før både det vi diskuterer i dag, og interpellasjonsdebatten. Den startet med det som en gang var unge menn, på 1970-, 1980- og 1990-tallet, som bidro til Norges rikdom, men som ble utsatt for en cocktail av kjemikalier som gjorde at man ble skadet og sendt i land. Mange ble syke, og noen døde til og med som følge av skadene. Jeg vet at veldig mange av de pårørende og de gjenlevende skadde har fulgt saken nøye, og jeg tror mange av de involverte selv ikke trodde at Stortinget ville komme så langt, men det gjorde vi.

I altfor mange år har dette blitt dysset ned, men det vil det ikke bli nå lenger. Nå vedtar Stortinget at det skal nedsettes en kommisjon som skal komme til bunns i dette, en kommisjon som er uavhengig, hvor de skadde selv er representert, som vil få legitimitet, og som har en tidsfrist å forholde seg til.

Jeg må si at det er noe eget og genuint givende ved å være med og gjøre en forskjell for mennesker som har kjempet en årelang kamp for rettferdighet. Av alle de sakene vi på Stortinget jobber med, er nok dette – saken om rettferdighet for oljepionerene – den enkeltsaken jeg kommer til å huske best fra denne stortingsperioden.

Til slutt vil jeg også rose samtlige partier for at det har vært en bevegelse i saken, og spesielt saksordføreren, komitélederen og forslagsstillerne. Her har Fremskrittspartiet, Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet funnet sammen, og det viser at det går an å finne uvanlige politiske konstellasjoner når man gjør det som er riktig i Norge i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se tirsdag 11. mai