Stortinget - Møte mandag den 10. mai 2021

Dato: 10.05.2021
President: Ingjerd Schou
Dokumenter: (Innst. 378 L (2020–2021), jf. Dokument 8:163 L (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 1 [12:02:39]

Innstilling frå finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Åshild Bruun-Gundersen, Bård Hoksrud, Roy Steffensen, Himanshu Gulati, Tor André Johnsen, Bengt Rune Strifeldt, Sivert Bjørnstad, Erlend Wiborg og Ellen Eriksen om å fjerne eiendomsskatten innen 2024 (Innst. 378 L (2020–2021), jf. Dokument 8:163 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ingrid Heggø (A) 12:03:44: (ordførar for saka): Saka er eit Dokument 8-framlegg frå Framstegspartiet som handlar om å avskaffa all eigedomsskatt innan 2024. Alle partia på Stortinget, med unntak av Framstegspartiet, står bak innstillinga om ikkje å støtta framlegget om å avskaffa all eigedomsskatt innan 2024.

Eigedomsskatten er ein kommunal skatt og høyrer inn under det kommunale sjølvstyret. Det er opp til det enkelte kommunestyret å bestemma om det skal skrivast ut eigedomsskatt eller ikkje. Av dei 356 kommunane i landet er det 321 kommunar som skriv ut eigedomsskatt i dag. Denne skatten er heller ikkje samordna med inntektssystemet, og for mange kommunar er dette ei vesentleg inntektskjelde. I 2020 var dette beløpet på 14,8 mrd. kr. Om lag halvparten kom frå bustad- og fritidseigedomar.

Framlegget til å fjerna høvet til å ta inn eigedomsskatt manglar konsekvensutgreiing og har heller ikkje vore på høyring. Argumentasjonen i framlegget går i hovudsak på fjerning av eigedomsskatt på bustad- og fritidseigedom, medan forslaget er bortfall av all eigedomsskatt frå 2024.

Statsråden peiker i svarbrevet til komiteen på at OECD seier at skattlegging av bustader er gunstig i Noreg, og at bortfall av eigedomsskatt kan ha store økonomiske konsekvensar for enkeltkommunar, særleg for vasskraftkommunar og vertskommunar for petroleumsanlegg.

Regjeringa Solberg har innskrenka høvet til å skriva ut eigedomsskatt dei siste åra. Eigedomsskatt på verk og bruk er frå 2019 vedteken utfasa over sju år, og makssatsen på bustad- og fritidseigedom er redusert frå 7 til 4 promille. Frå 2014 kan kommunane nytta formuegrunnlaget, statens bustadverdiar, ved verdsetjing, og dermed vil mange av dei problema forslagsstillarane peiker på, alt vera retta opp i.

Der regjeringa og Framstegspartiet teiknar eit bilde av historisk god økonomi i kommunesektoren, vil Arbeidarpartiet peika på at veksten ikkje har vore stor nok til at kommunane kan oppfylla alle oppgåvene dei er pålagde. Mange nye kommunar har difor teke i bruk eigedomsskatt. Den beste måten å få redusert eigedomsskatten på er nettopp ein sterk, god og føreseieleg kommuneøkonomi. Regjeringa Solberg og Framstegspartiet definerer god kommuneøkonomi ut ifrå om kommunane er på ROBEK-lista eller ikkje, men om kommuneøkonomien er god eller dårleg, kjem an på om kommunane kan løysa velferdsoppgåvene sine på ein tilfredsstillande måte eller ikkje.

Aleksander Stokkebø (H) []: Med denne regjeringen har vi kuttet skatter og avgifter med totalt 34 mrd. kr, sammenlignet med 2013. Fortsatt vil vi gjøre flere endringer som legger bedre til rette for å skape mer og inkludere flere.

Stortinget har de siste årene tatt en rekke grep for å begrense eiendomsskatten og gjøre den mindre skadelig for norsk næringsliv. I 2019 begynte vi bl.a. utfasingen av eiendomsskatt på maskiner, den såkalte maskinskatten. Vi har også tatt grep for å bedre verdsettelsen og makssatsen på boligeiendom, slik at det skal bli mer korrekt og mer rettferdig. Samtidig har regjeringen kompensert kommunesektoren, og under denne regjeringen har kommunene gjennomgående hatt en god realvekst. Vi ser at de frie inntektene har blitt styrket med anslagsvis 35 mrd. kr i perioden 2013–2019, og videre i 2020 og 2021. Det siste året er det dessuten svært og historisk lave tall på antall kommuner på ROBEK siden registeret ble opprettet.

Eiendomsskatten er en kommunal skatt, og den hører inn under det kommunale selvstyret. Det er viktig for Høyre at kommunene skal ha denne selvstyreretten til å gjøre individuelle tilpasninger, for kommunen selv kjenner behovene lokalt best. For mange kommuner, spesielt langs kysten, er eiendomsskatten spesielt viktig for å hente inntekter fra anlegg for vann og vind og for petroleum. En avvikling av hele eiendomsskatten vil dermed ha store konsekvenser for disse.

Jeg vil også minne om at både OECD og IMF har pekt på at skattlegging av bolig allerede nå er gunstig i Norge og under gjennomsnittet for sammenlignbare land.

Som finansministeren har påpekt i sitt brev til Stortinget, mener Høyre at eventuelle endringer i eiendomsskatt må ses i sammenheng med finansieringen av kommunesektoren som helhet og tas i budsjettsammenheng, ikke i et Dokument 8-forslag. På denne bakgrunnen slutter Høyre seg ikke til dette forslaget i denne omgang.

Morten Ørsal Johansen (FrP) []: Venstresida elsker skatter som er helt uavhengig av folks evne til å betale skatt. Venstresida vil ha skyhøye engangsavgifter og dyrest mulig drivstoff selv om det ofte er familier i Distrikts-Norge med dårlig råd som trenger bilen aller mest.

Venstresida vil ha skyhøy formuesskatt, enten arbeidsplassen går med overskudd eller den går med underskudd. Venstresida vil ha skyhøy eiendomsskatt helt uavhengig av hvor mye gjeld man har, eller hvor lite inntekt man har. Prinsippet om rettferdighet og skatt etter evne har venstresida kastet overbord for lenge siden.

Jeg er ikke imot at en bedrift betaler en liten andel av overskuddet sitt i selskapsskatt, eller at en arbeidstaker betaler en liten andel av lønna si i inntektsskatt. Jeg er heller ikke prinsipielt imot at en betaler merverdiavgift på ting en kjøper. Eiendomsskatten imidlertid er så langt unna rettferdig beskatning som en kan komme. Eiendomsskatt er like stor uavhengig av om det er lån på boligen eller ikke, og eiendomsskatten rammer derfor barnefamilier med høye boliglån spesielt hardt.

Eiendomsskatten er uavhengig av folks inntekt, og eiendomsskatten rammer derfor enslige minstepensjonister med store hus som har mangedoblet verdien sin etter at de flyttet inn. Noen blir tvunget til å forlate barndomshjemmet sitt. Dette er ikke rettferdig, og det bryter med prinsippet om skattlegging basert på evnen til å betale skatt.

Norske kommuner har rekordmye penger, og mange har skyhøye overskudd uten eiendomsskatt, f.eks. Oslo. Aldri før har kommuneøkonomien vært bedre. Allikevel roper ordførere fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV om stadig høyere eiendomsskatt. Norske kommuner trenger ikke eiendomsskatt. Dette handler først og fremst om grådige politikere.

Jeg er stolt av alt Fremskrittspartiet har fått til så langt. Vi har fått gjennomslag for å redusere maksimal eiendomsskattesats fra 7 til 4 promille og for at verdsettelsen ikke skal være høyere enn 70 pst. av markedsverdi. Dessverre har en rekke norske kommuner aktivt sabotert denne skattelettelsen som skulle komme folk flest til gode. Det er skuffende å se hvor grisk det går an å bli.

Til slutt har jeg et lite hjertesukk. Mange er glad i å se på film, men jeg skulle ønske at Raymond Johansen og hans likesinnede ikke hadde sett filmen om Robin Hood og derigjennom fått sheriffen av Nottingham som sitt store forbilde.

Jeg tar opp Fremskrittspartiet forslag.

Presidenten: Morten Ørsal Johansen har tatt opp de forslag han refererte til.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er fascinerende å høre Fremskrittspartiet snakke om skatt etter evne. Etter at Fremskrittspartiet har sittet i regjering, har det aldri vært høyere avgifter i Norge. Det har aldri vært høyere bompenger i Norge. Og det har aldri vært høyere eiendomsskatt i Norge. Mens de som har mest fra før, har fått store skattekutt.

I 2013 var det 8,9 mrd. kr i eiendomsskatt i Norge, i 2019 var det 14,7 mrd. kr, altså en økning på nesten 6 mrd. kr. Det var en økning som skjedde ved at flere kommuner innførte eiendomsskatt eller økte eiendomsskatten – kommuner av ulik politisk farge.

I mange kommuner, i de fleste kommuner, innfører man det ikke med lett hjerte, men fordi man står i krevende valg mellom enten å skulle innføre eiendomsskatt eller å måtte kutte i tjenestetilbud. Det er virkeligheten rundt om i Norge. Den avveiningen er det viktig at kommunepolitikere også i framtiden skal ha mulighet til å gjøre. Derfor er Senterpartiet uenig i at man skal innskrenke eller, som Fremskrittspartiet foreslår, fjerne muligheten til å skrive ut eiendomsskatt. Forslaget går altså ut på å fjerne eiendomsskatt i løpet av to budsjettår. Det er selvsagt verken et klokt eller fornuftig forslag fra Fremskrittspartiets side.

Jeg merket meg også svaret fra statsråden. Han påpekte at eiendomsskatteinntektene er viktige inntektskilder for mange kommuner, bl.a. for en god del vasskraftkommuner og vertskommuner for petroleumsanlegg. Vel, da burde statsråden også i større grad se på konsekvensene som endringene i eiendomsskatten knyttet til verk og bruk har fått for de kommunene som man sa skulle bli kompensert, men der realiteten i etterkant er at de har tapt store inntekter. Slik er virkeligheten. Selv om staten er den som har den største økonomiske ryggraden i praksis, så er ikke dagens flertall, bestående av regjeringspartiene og støttepartiet Fremskrittspartiet, villig til å stille opp for kommunene, slik at de har tilstrekkelig økonomi. Det er også derfor eiendomsskatten øker i kommunene.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: For et par uker siden holdt Fremskrittsparti-representanten Morten Ørsal Johansen et noe alterert innlegg fra talerstolen fordi SV foreslår å forhindre kommuner i å danne nasjonale skatteparadiser gjennom kutt i formuesskatten. Da var Fremskrittspartiet bekymret for det kommunale selvstyret, at de ikke skal få bestemme selv. Men den bekymringen stikker ikke dypt, for i dag behandler vi et forslag fra Fremskrittspartiet om at vi skal fjerne den ene, sikre muligheten kommunene har for å øke sine egne inntekter – den eneste skatten kommunestyrene selv kan bestemme om de vil innføre eller ikke, og som ikke påvirker inntektsutjevningssystemet eller fordelingen i nevneverdig grad ellers i Norge.

Og det er nettopp kommunestyrene som i 321 av 356 kommuner har kommet fram til at eiendomsskatt er nødvendig for å finansiere velferdstilbud, vedlikehold og infrastruktur i sin kommune. Disse kommunestyrene og de respektive politikerne står alle til ansvar i hvert lokalvalg. Dersom befolkningen mener det var uklokt å innføre den skatten, at de heller vil nedprioritere eller kutte i noen tjenestetilbud, kan de stemme på Fremskrittspartiet lokalt. I Oslo har SV ved den siste målingen 14,7 pst. og Fremskrittspartiet har 4,7 pst. – til tross for at SV vil innføre eiendomsskatt. Så når Fremskrittspartiet ser at folk ikke liker det de står for, vil de altså tvinge folket gjennom Stortinget.

Realiteten er at eiendomsskatten har nådd et historisk høyt nivå under regjeringen Solberg og under tidligere finansminister Siv Jensen. Det er først og fremst et uttrykk for at inntektene fra staten og fellesskapet ikke er tilstrekkelig for å dekke kommunenes oppgaver. Dersom Fremskrittspartiet hadde fått flertall, ville det blitt masseoppsigelser av helsefagarbeidere, sykepleiere og ansatte i skolene og barnehagene rundt om i hele landet. 14,8 mrd. kr i inntekter totalt – det er mye velferd, mye tilrettelegging for ny næringsvirksomhet i kommunene, mye helse og omsorg, mange sykehjem og barnehager rundt om i hele landet.

Dersom vi på toppen av det også legger at Fremskrittspartiet nå vil fjerne hele formuesskatten, som som kjent har en kommunal andel, får kommunene ytterligere over 13 mrd. kr mindre. Jeg må si det er friskt av Fremskrittspartiet å gå til valg på å tappe landets kommuner økonomisk, men derfor står de helt alene i denne saken.

Ola Elvestuen (V) []: Vi i Venstre støtter heller ikke dette forslaget fra Fremskrittspartiet. Nå har vi riktignok vært med på å redusere makssatsen på bosteds- og fritidseiendommer i kommunene fra 7 til 4 promille de siste årene, men grunnleggende er eiendomsskatten for Venstre en del av det lokale selvstyret, og vi har lokale politikere som er både for og imot å innføre eiendomsskatt. Dette er en del av den vurderingen som man, når man sitter i et kommunestyre, må ta – når det gjelder både den generelle skatteinntekten, utgiftene kommunen har og også opp mot andre utgifter som treffer innbyggerne, enten det er renovasjonsavgifter, vann- og avløpsgebyrer og det som går på eiendomsskatt.

Så er det det å si at skattlegging av boliger er gunstig i Norge. Dette forslaget fra Fremskrittspartiet er veldig omfattende ved at det ikke bare handler om eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom, men det gjelder også vannkraftanlegg og petroleumsanlegg. Det er klart veldig viktige inntekter for mange kommuner som det vil være dramatisk å endre i dag.

Når det gjelder kommuneøkonomien, har vi i dag et historisk lavt antall kommuner på ROBEK-listen, samtidig som de frie inntektene til kommunene har økt med 35 mrd. kr fra 2013 fram til i dag. Det gir et bakteppe også for de diskusjonene som kan være i den enkelte kommune, og gir et handlingsrom for de kommunene som ikke ønsker å redusere eiendomsskatten. De har mulighet til det fordi de også har en stat som støtter opp om kommuneøkonomien. Den diskusjonen bør fortsatt være i den enkelte kommune og være en del av det lokale selvstyret.

Tor André Johnsen (FrP) []: Jeg tror faktisk de fleste partier i Norge, i hvert fall alle partier i denne sal, er enige om at vi må ha skatter, og at vi må ha noen avgifter. Prinsippet om å skatte etter evne er kanskje viktig når man har en mulighet til å skatte av inntekt, men å skatte bare for at man eier noe, bare for at man har klart å spare opp penger i løpet av et langt liv for å få seg en eiendom, blir helt feil.

Jeg vil si for min egen del at i Hamar kommune, i en by hvor jeg har bodd tidligere, er det mange eksempler på eneboliger som før lå på såkalt bygda. Storhamar, f.eks., som var langt fra sentrum på 1930-, 1940- og 1950-tallet, der det knapt var bebyggelse, det var mest skog og jorder, er i dag blitt veldig sentralt. Boliger som ble kjøpt der av folk som i dag er minstepensjonister med minimalt med inntekt, er blitt enormt kostbare og dyre, og man får store utgifter til eiendomsskatt bare fordi man eier noe.

Jeg må si det er helt utrolig å høre på representantene fra SV og Senterpartiet her i dag. Snakk om møte seg sjøl i døra og sitte i glasshus og kaste stein! Først sier Senterpartiet at det aldri har vært så mye avgifter som under Fremskrittspartiet i regjering. Jeg vet ikke hva Senterpartiet sikter til. Arveavgiften, f.eks., som Senterpartiet, Arbeiderpartiet og sosialistene er veldig glad i, den såkalte dødsskatten, fjernet vi så fort vi kom i regjering. Jeg vil minne om at det var sosialdemokraten Göran Persson som sørget for at den ble fjernet i Sverige. Det sier jo litt om Senterpartiet, Arbeiderpartiet og venstresiden i norsk politikk. De står jo til og med langt til venstre for Arbeiderpartiet i sine naboland Danmark og Sverige. Motoravgift på båtmotorer, hestekraftavgiften, fjernet vi, og mange andre avgifter også, men jeg trenger ikke å ramse opp alt her.

Så har vi bompenger. Det er greit nok, det – representanten fra Senterpartiet sier at det aldri har vært så mye bompenger. Det regimet som er bygd opp med bompenger, er i hvert fall bygd opp av Arbeiderpartiet og Senterpartiet lenge før vi kom i regjering, og det Fremskrittspartiet har fått til, er jeg faktisk veldig stolt av. I godt samarbeid med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har vi kuttet bomkostnadene med nesten 30 pst. i forhold til det som lå der, og det regimet som var da vi tok over etter forrige regjering. Vi fjernet nesten 50 bomselskap, vi innførte 20 pst. rabatt på bombrikker, og vi fikk i statsbudsjettet for 2020/2021 inn 2 mrd. kr for å kutte i bompenger. Det var null før vi kom i regjering, det var null med Senterpartiet i regjering, null med SV og null med Arbeiderpartiet. Så fort Fremskrittspartiet gikk ut av regjering, gikk også fokuset på å kutte bompenger ned, så i forslaget til NTP som regjeringen har lagt fram, er det lagt inn bare 750 mill. kr årlig for å kutte bompenger. Så den kritikken om bompenger tar vi ikke så veldig inn over oss.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Alle forstår vi at det er behov for å ha et visst skattenivå i landet, og det er også sånn at en del kommuner sikkert kunne hatt problemer med å fjerne eiendomsskatten over natten. Men det er også veldig mange kommuner som fint hadde klart det. Det er veldig mange kommuner styrt av de rød-grønne som tar inn eiendomsskatten ikke fordi de må, men fordi de vil.

Oslo kommune er et eksempel på en kommune som fint hadde klart seg uten eiendomsskatten. Og når det kommer påstander fra denne talerstolen om at man må begynne å kutte i tjenestetilbudet til innbyggerne dersom man fjerner eiendomsskatten, er det helt feil. For svært mange kommuner hadde bare hatt behov for å kutte lite grann i eget overskudd for å fjerne eiendomsskatten.

Da er det et tydelig tegn på at det for flere av partiene i denne salen, og spesielt for Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, er et problem hvis folk har for mye penger. Hvis folk får beholde mer av sine egne penger, er det det som er problemet, heller enn at kommunen trenger de pengene.

Oslo kommune ville gått med over 2 mrd. kr i overskudd selv om man hadde kuttet hele eiendomsskatten, og Oslo kommune har over tid gått med et mye større overskudd enn kommunenes beregningsutvalg anbefaler. Da handler dette om politikere som enten ikke klarer å prioritere, som har skapt seg store økonomiske utfordringer ved å styre kommunene sine feil, eller som rett og slett er griske. De vil ha tak i innbyggernes penger selv om det ikke er behov for det.

Så kunne vi hatt en diskusjon om hvordan man skulle fjerne eiendomsskatten på en skånsom måte der man hadde gått i underskudd uten den. Men jeg står her med en lang liste over kommuner som helt fint hadde klart seg over tid uten eiendomsskatten. Da er det rart at et så stort flertall i denne salen egentlig ikke bryr seg om det.

Vår viktigste jobb er å prioritere hardt og være skånsomme med innbyggernes penger, men her er det et stort flertall som ikke bryr seg noe særlig om det. Man ser at man kunne klart seg uten, men fortsetter å gjøre det samme år etter år etter år. Jeg synes det er lite respekt for innbyggernes penger. Det er lite kreativt av politikerne. Man burde nå etter så mange år, spesielt i Oslo, ha klart å gjøre noe med den unødvendige eiendomsskatten man her har.

Tor André Johnsen (FrP) []: Jeg må bare følge opp det at tidligere talere, fra SV og Senterpartiet, synes så synd på sine ordførere der ute. De trenger tydeligvis mer inntekter, mer skatteinntekter. Det er tydeligvis hovedfokuset for SV, men dessverre også for Senterpartiet, at man må få økte inntekter, og det får man bare ved å øke skattene eller avgiftene. Man skal øke skattene og avgiftene både for folk flest og også for næringslivet.

Da anbefaler jeg representantene fra Senterpartiet og SV å lære av en av historiens beste kommunalministere, som sitter i denne salen nå, tidligere kommunalminister Jan Tore Sanner. Takket være vår regjering, hvis jeg kan bruke det begrepet om da vi var en del av regjeringen, snudde vi et innsigelsesregime som var bygd opp gjennom flere år med bl.a. Senterpartiet. Hvor bønder, næringsdrivende og andre lokale interessenter hadde lyst til å utvikle kommunen, skape verdier, bidra til nye arbeidsplasser og mer skatteinntekter, som vi vet at venstresiden er veldig glad i, så sa de rød-grønne nei. De sa nei, nei, nei, nei, nei – i minst 80 pst. av sakene. Men med Sanner, og spesielt også Per-Willy Amundsen, som var statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, snudde vi nei-regimet til et ja-regime. Det er jeg stolt av. Jeg er stolt av det vi fikk til sammen der – Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet – at vi snudde et regime sånn at man lar folk få lov til å skape verdier, lar kommunene få skape verdier i stedet for bare å si nei.

Jeg håper Senterpartiet, SV og venstresiden kan ta litt lærdom av det, at de framover også blir litt mer positive til å lytte til kommunene, lytte til næringslivet når de ønsker å skape verdier, i stedet for bare å si nei og heller kompensere for tapte inntekter ved å øke skattene og avgiftene.

Jeg har erfaring fra tre forskjellige kommunestyrer fra perioden før jeg kom på Stortinget, og jeg synes ikke synd på noen av de kommunene. To av kommunene er Arbeiderparti-kommuner, én er en bygdelistekommune. De har dessverre alle eiendomsskatt, og én av kommunene innførte eiendomsskatt etter at jeg flyttet dit. Jeg som innbygger merket ingen forskjell. De pengene bare forsvinner ut i dragsuget.

Jeg vil referere til en annen viktig høyrepolitiker, Per-Kristian Foss, som var finansminister tidligere. Han hadde kanskje en av historiens beste utsagn i norsk politikk. Det kan høres litt spesielt ut, men det er et utrolig godt poeng. Han sa at man kunne gi oljefondet til kommunepolitikerne, gi oljefondet til Kommune-Norge, så ville de klare å bruke opp det også. Det norske lokalpolitikere trenger, spesielt de fra venstresiden, er kanskje en jobb i privat næringsliv for å lære seg å kutte kostnader, for å lære seg å prioritere og lære seg å skape verdier i stedet for bare å bruke andre folks penger og ta skatter og avgifter fra næringslivet og folk flest for å få budsjettene til å gå opp. Det er helt feil medisin.

Ola Elvestuen (V) []: Det var kommentaren fra representanten Engen-Helgheim som fikk meg til å ta ordet, for nå ble det mye snakk om Oslo her. Jeg har sittet ti år i bystyret i Oslo og konsekvent gått imot eiendomsskatt. Først fjernet vi den på slutten av 1990-tallet, og vi har holdt den borte helt fram til de rød-grønne kom inn, fikk flertall og innførte eiendomsskatt. Vi gikk også imot at den ble innført den gangen.

Når vi ikke ville innføre den, var det ut fra en vurdering av at byen hadde store utfordringer innenfor vann og avløp. Dermed måtte vann- og avløpsgebyrene opp for å kunne ta det løftet som trengtes, som byen har gjennomført. Vi måtte etablere et nytt renovasjonssystem, så renovasjonsavgiften har også hatt et betydelig løft for å få dette til. Man har hatt gateopprustninger der man har fått eiendomsbesittere og grunneiere til å være med og bidra. Det har vært en del av den helhetlige vurderingen hvor vi mente at det ikke var riktig å ha eiendomsskatt.

Men samtidig vil jeg understreke at det aldri har vært min hensikt eller et ønske at staten skulle komme og frata kommunen muligheten til å ha eiendomsskatt. Denne kampen tas i de ulike kommunestyrene. Det er ulik situasjon i de ulike kommunene, og det bør fortsatt være sånn at ansvaret ligger der.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Representanten Jon Engen-Helgheim sier at eiendomsskatt ikke er noe man må ha, men er noe som man vil. Det er noe man vil belaste innbyggere og næringsliv med, uten at man trenger det.

Representanten Engen-Helgheim representerer Buskerud. Han har i det siste gjort et stort poeng av at han i mesteparten av denne perioden har bodd i Oslo. Jeg synes det er ganske betegnende. Han snakker også nå mest om Oslo, sjøl om han skal være ombudsmann for Buskerud.

Jeg tror innlegget til representanten Engen-Helgheim er et godt eksempel på at partiene bør være ganske konsekvent på at stortingsrepresentanter bor i eget fylke, bor i det fylket de skal representere, bor i det fylket hvor de skal representere folk, reiser i eget fylke, setter seg inn i samfunnene i eget fylke.

Når det her blir sagt at kommunepolitikere prioriterer ikke, de er griske, de er lite kreative, så vitner det om ganske liten erfaring med det å styre en kommune. Fremskrittspartiet har ikke så stor erfaring med å styre kommuner. De styrer ingen kommuner i Buskerud, og de har marginal innflytelse. Dermed kan de gjøre seg til norgesmestre i det å redusere kommunenes inntekter og samtidig være norgesmestre i å øke kommunenes utgifter på mange områder. Eldreomsorgen er et eksempel. Modum kommune er et godt eksempel – en stor kommune med veldig store økonomiske utfordringer for å sikre og ha et godt velferdstilbud, en kommune som har mange millioner kroner i inntekter fra eiendomsskatt på kraftverk.

Fremskrittspartiet ser ikke ut til å forstå at forslaget deres innebærer at også eiendomsskatten på kraftverk skal vekk. Det er ikke ansvarlig, det Fremskrittspartiet driver med, og det er ganske mange som nå erfarer at måten Fremskrittspartiet driver på, ikke er saklig. Det er rimelig virkelighetsfjernt. De er hele tida i front når det gjelder utgifter. De er aldri i front når det gjelder kommunale inntekter. Hele regnestykket henger ikke sammen, og det de gjør her, er så uansvarlig og så lettvint og lettbeint. Når man snakker om at man ikke vil prioritere, at man er grisk og lite kreativ, er det en attest våre folkevalgte i kommunene ikke fortjener. Derfor har heller ikke Fremskrittspartiet stor støtte ute i den jamne norske kommune.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Det er nesten rørende å høre omsorgen fra representanten Lundteigen for dem han mener jeg burde representere. Jeg kan forsikre om at jeg representerer gjerne flere enn dem i det fylket jeg er innvalgt fra, og jeg snakker gjerne også om det fylket jeg stiller til valg for.

Men nå er det sånn at jeg har lang erfaring fra kommunepolitikken i Buskerud. Jeg satt som varaordfører en periode i Drammen, og jeg har i mange år sittet i bystyret i Drammen. Drammen kommune er en kommune som får lavere inntekter enn gjennomsnittet. Vi får lavere inntekter per innbygger enn f.eks. Oslo. Der har vi måttet prioritere hardt. Der har vi måttet bruke pengene på en fornuftig måte. Der måtte politikerne være kreative for å finne de beste løsningene for innbyggerne. Det klarte vi helt uten eiendomsskatt. Vi har klart å gå i overskudd også helt uten eiendomsskatt.

Men det koster. Man trenger gode politikere, man trenger folk som er villig til å prioritere og ikke bare hoppe på enkle løsninger som å hente inn mer penger fra kommunens innbyggere når man finner det for godt. Og det har vi gjort. Så jeg trenger ikke stå og snakke om kommuner som Drammen og andre steder i Buskerud som faktisk har politikere og har hatt politikere som lenge har gjort den jobben som Oslo ikke har klart.

Oslo har innført en eiendomsskatt som de strengt tatt ikke hadde trengt. De burde fjerne den med en gang. Spesielt i en periode med økonomiske problemer for veldig mange av innbyggerne burde man i hvert fall sagt ok, vi kan gå litt ned på vårt overskudd for å hjelpe innbyggerne. Men det ønsker ikke Senterpartiet, og det er litt overraskende å se dette brennende engasjementet fra Senterpartiet for å beholde eiendomsskatten i Oslo. Jeg trodde ikke det var en kampsak for Oslos politikere, men det er det tydeligvis.

Til slutt: Det ble nevnt kommunenes selvråderett til å styre hva slags skatter de skal ta inn. Det er jeg i prinsippet enig i. Det skal sitte langt inne å gå inn og overstyre kommunenes mulighet, men nå har vi sett i så lang tid at en del kommuner tar inn høy skatt fra innbyggerne selv om de ikke trenger det. Da blir det en lettvint løsning som gjør at politikerne lokalt ikke prioriterer lenger. Man hopper på det som ligger nærmest, og det gjør Oslo og en god del andre. Det er en lang liste med kommuner som velger en løsning som plager innbyggerne. Da velger jeg heller å fravike prinsippet om kommunenes selvråderett og si klart ifra til de lokalpolitikerne som ikke vil prioritere, at nå må de begynne å gjøre det. Nå kan de ikke ha den muligheten til å ta folks penger helt uten grunn.

Martin Kolberg (A) []: Jeg vil begynne med å støtte meg veldig til det Elvestuen sier om det grunnleggende prinsippet om at kommunene må ha rett til å bestemme selv, også i det som er knyttet til eiendomsskatt. Jeg bare sier det først.

Så vil jeg si at da jeg tok ordet nå, var det fordi jeg ikke synes det går an å sitte i stortingssalen og høre på hvordan kommunestyrerepresentanter og politikere i kommunene karakteriseres fra Fremskrittspartiets side. Jeg synes ikke det går an. For det er usant, uriktig og usaklig å påstå at norske politikere tar inn eiendomsskatt bare fordi de vil plage innbyggerne. Det har jeg behov for å gjøre en tung markering mot. Det er en måte å oppføre seg politisk populistisk på som Fremskrittspartiet dessverre representerer i denne saken.

Det bl.a. representanten Engen-Helgheim da glemmer, er at han dermed også setter en merkelapp på mange av sine egne folk i kommunene rundt omkring i landet. Det er ikke slik at Fremskrittspartiets representanter i kommunestyrene i Norge konsekvent stemmer imot eiendomsskatten. Det er ikke sånn. Det er mange steder de faktisk er med fordi de må. Det henger sammen med det som er en lov i politikken, og som jeg minner meg selv på når jeg sitter og hører på denne debatten, nemlig den loven som går ut på at det ikke finnes noe som heter en gratis lunsj. Alt skal til syvende og sist betales.

Jeg bor i Lier kommune, hvor de kommunale avgiftene er blitt suksessivt økt kraftig de senere årene – med Fremskrittspartiets stemmer. Er ikke det også en form for beskatning av innbyggerne? Selvsagt er det det. Hele den prinsipielle argumentasjonen som ligger til grunn for Fremskrittspartiets forslag, faller til jorden, og det er bare et uttrykk for at de ikke tar det overordnede kollektive ansvaret for at de tjenestene som kommunene skal yte, til syvende og sist skal betales – på den ene eller den andre måten.

Men det ser de bort fra og forsøker å lage et spill av dette som skal gi dem en merkelapp om at de er på innbyggernes side. Det er den dobbeltkommunikasjonen som egentlig inneholder det jeg har brukt mye av mitt politiske liv på å avsløre, nemlig det som kalles for FrP-koden. Det er å gjøre én ting og si noe helt annet.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er interessant å sitte og høre på debatten om eiendomsskatt, og det er morsomt å registrere at rød-grønne politikere alltid sier at man må ha eiendomsskatt for å gjennomføre de gode tingene. Lundteigen sa at man ikke kunne si at lokalpolitikerne var grådige eller brukte andres penger. Men man kan i hvert fall si at de er veldig glad i å bruke andres penger på unyttige ting.

Jeg har vært kommunepolitiker og sittet i kommunestyret i 26 år, og jeg har opplevd at vi bruker penger på mye rart i kommunen vår. I den siste valgdebatten før valget satt alle de rød-grønne partiene og sa at de ikke skulle øke eiendomsskatten. Det var valg, de fikk flertall, og pang – eiendomsskatten økte kraftig. Nå er det full runde med nytaksering, og folk er kjempefrustrerte over å se hvordan politikerne ønsker å flå dem med mer eiendomsskatt.

Man sier at man bruker pengene på de fornuftige tingene. Nei, i min kommune kjøper de en gård til over 6 mill. kr, der de må rive hovedhuset etter at de har kjøpt den, fordi det er i så dårlig stand at man ikke kan bruke det. Det koster flere hundre tusen kroner hvert eneste år, som innbyggerne må betale, og da er det jo greit bare å sende regningen og skrive ut en ny eiendomsskatt eller høyere eiendomsskatt, og så får man de pengene. Eller man kjøper bolighus til over 6 mill. kr. Det er ikke primæroppgaver som en kommune skal drive med, og som man burde bruke eiendomsskatten – og øke eiendomsskatten – for å få inn penger til. Men sånn holder mange politikere på fordi de synes det er kjekt å bruke andres penger, mens de som skal betale, ser oppi lommeboka si hvert eneste år og ser at det blir stadig mindre penger i den lommeboka, fordi det er noen som skal flå dem med økt eiendomsskatt.

Det er en stor forskjell. Vi mener faktisk at det går an å bruke pengene mer fornuftig, og at det går an å utfordre hvordan man bruker pengene i sin egen kommune. Men der er vi nok dessverre i stor grad ganske alene – det ser vi ofte – om å se på muligheter for å spare og se potensialer i sparing.

Eller på den andre siden: Fordi man var så ideologisk imot statlig finansiert eldreomsorg som man var i min kommune, måtte man stemme det ned. Alle de rød-grønne partiene stemte det ned. Hadde kommunen blitt med den gangen i 2015, da man innførte dette, ja, så hadde de hatt titalls flere millioner i året som de kunne brukt på andre ting, uten at man skulle tatt eiendomsskatt for å betale for disse tjenestene. Men det handler ofte om ideologi. Man er glad i å bruke andres penger, det er det altfor mange lokalpolitikere som er. Derfor fremmer vi dette forslaget i dag. Jeg mener det er et sinnsykt bra forslag, og håper at vi får flertall for det, det ser jo ikke helt sånn ut. Men det går an å bruke pengene mer fornuftig i kommunene.

Eigil Knutsen (A) []: Aller først, til dem som snakker om at kommuner går med overskudd: Det er en veldig spesiell betegnelse for en konstruksjon som en kommune. Kommuner går med positivt netto driftsresultat hvis de styres på en god og fornuftig måte, og de pengene blir satt av til pensjonsutgifter, det blir nedbetalt avdrag på lån og satt av til bufferfond for uforutsette utgifter, bl.a.

Fremskrittspartiet driver i denne saken og karakteriserer landets kommunepolitikere som griske og nærmest late, som om at de ikke har kreativitet nok til å finne andre måter å dekke utgiftene på. De aller fleste kommunepolitikere i Norge er fritidspolitikere. Det er vanlige familiefolk, bl.a., som bruker dager og kvelder på å gjøre en innsats for sitt lokalsamfunn, i motsetning til godt betalte stortingspolitikere, som har dette som et heltidsverv.

Engen-Helgheim, Johnsen, Johansen og flere fra Fremskrittspartiet bør unnskylde til egne kollegaer etter denne debatten når de kaller dem for griske. I Bergen, hvor jeg bor, har vi selvfølgelig vår egen perspektivmelding en gang i perioden, og i 2015 la Høyre- og Fremskrittsparti-byrådet fram sin egen perspektivmelding og sa at den økonomiske utviklingen til kommunen ikke var bærekraftig. Det er sterke ord i en perspektivmelding. Resultatet av det var at Høyre- og Fremskrittsparti-byrådet, med finansbyråd fra Fremskrittspartiet, innførte eiendomsskatt. Det var ikke noe Venstre eller Kristelig Folkeparti i det byrådet tvang dem til, det var Fremskrittspartiets finansbyråd.

Fremskrittspartiets egen kollega her på Stortinget, Silje Hjemdal, som i dag er stortingsrepresentant, satt i dette byrådet, så det er bare å forvente at kollegaene hennes går tilbake fra denne saken og unnskylder språkbruken om at hun var en grisk kommunepolitiker i 2015, da Fremskrittspartiet innførte eiendomsskatt i Bergen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se tirsdag 11. mai