Stortinget - Møte tirsdag den 11. mai 2021

Dato: 11.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 373 S (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 19 [20:22:19]

Innstilling frå kontroll- og konstitusjonskomiteen i Sak om Olje- og energidepartementets håndtering av åpningen av Barentshavet sørøst (Innst. 373 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Terje Breivik (V) [] (ordførar for saka): Takk, president og tidlegare ordførar. Takk òg til komiteen for framifrå samarbeid i denne saka.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen vedtok å opna sak knytt til opninga av oljeleiting i Barentshavet søraust på bakgrunn av opplysningar som vart kjende i media i samband med saka i Høgsterett om 23. konsesjonsrunde og Grunnlova § 112.

Bakgrunnen for komiteen var eit ynske om å undersøkja om Stortinget fekk all relevant informasjon då Stortinget skulle ta avgjerd om opning av oljeleiting i Barentshavet søraust.

Me gjennomførde høyring i saka 15. februar 2021. Målet med høyringa var å få avklart om Stortinget hadde all relevant informasjon då det vart opna for oljeaktivitet i Barentshavet søraust i 2013, eller om noko vart halde tilbake. Høyringa hadde òg som mål å avdekkja kva som er praksis i slike saker i departementet og korleis samarbeidet mellom direktoratet og departementet har vore og er.

På vegner av komiteen understrekar eg at saka ikkje omhandlar i kva grad det var rett eller gale at ein vedtok opning av Barentshavet søraust for oljeleiting.

Det har under handsaminga av saka både gjennom høyringa og gjennom skriftlege innspel heller ikkje kome fram noka form for opplysningar som tilseier at informasjon utover det som vart lagt fram for Stortinget, ville ha endra utfallet til avgjerda Stortinget tok i saka.

Ansvarleg statsråd i 2013, Ola Borten Moe, var eintydig på at Stortinget fekk all relevant informasjon i førekant av opninga av Barentshavet søraust. Han var ikkje kjent med noverdiutrekninga som viste at Barentshavet søraust kunne vera eit tapsprosjekt, men understreka at utrekninga ikkje la til informasjon som ville ha endra utfallet av behandlinga av saka. Det er ein konklusjon komiteen er samd i.

Tidlegare ressursdirektør i Oljedirektoratet, Rolf Wiborg, var tydeleg på at Stortinget ved fleire høve burde fått meir utfyllande informasjon når avgjerder skal takast. I denne saka var han likevel klar på at meir informasjon ikkje ville ha endra konklusjonen, fordi argumenta for opning var så klare.

Komiteen har brukt litt tid på om verdivurderinga burde vore ein del av konsekvensutgreiinga. Verdivurderinga var klar kort tid før konsekvensutgreiinga for opning av Barentshavet søraust vart trykt og sendt på høyring, og var ikkje tenkt som ein del av konsekvensutgreiinga.

Sjølv om høyringa ikkje gav noko klart svar på kvifor departementet gav beskjed til direktoratet om at dei nye vurderingane ikkje burde inkluderast i den offentlege ressursrapporten eller verta sende over til Stortinget, kritiserer ikkje komiteen den vurderinga direkte, men viser til at det ikkje er uvanleg praksis at Stortinget får ettersendt informasjon i enkelte saker der det er relevant. For eigen del kan eg skyta til at det ofte uansett kan vera klokt med tanke på å unngå unødvendige spørsmål og ressursbruk i ettertid.

Ei viktig årsak til at dette vart ei sak for komiteen, var innsynet Høgsterett-saka gav i e-postdialogen mellom Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet, ein dialog som gav god grunn til å stilla spørsmål ved om departementet overstyrte faglege vurderingar.

På bakgrunn av den informasjonen komiteen har fått, er det likevel vanskeleg å konkludera med at dette har vore normalen. Alt tyder òg på at intern dialog og sakshandsaming mellom direktorat og departement ikkje har føregått på same vis i etterkant av dette.

Under arbeidet med denne saka har komiteen registrert fleire som hevdar at det kan vera problematisk at eigarskapet til staten i Equinor i dag tilhøyrer Olje- og energidepartementet, samstundes som departementet òg har ansvaret for å regulera olje- og energibransjen, velja ut kva oljeselskap som skal få bora på ulike felt og kven som skal vera operatør. Dette kan by på, eller iallfall vera grobotn for, unødvendig mistanke om rollekonflikt.

Komiteen meiner difor at det er naturleg at regjeringa vurderer om alle børsnoterte selskap staten er eigar i, skal leggjast inn under eigarskapsavdelinga i Nærings- og fiskeridepartementet.

Dag Terje Andersen (A) [] (komiteens leder): La meg starte med å takke saksordføreren for en grundig behandling av det som for så vidt ble en lang prosess og ikke så veldig lang innstilling. Men etter at innstillinga ble kjent, er det som jeg særlig har fått spørsmål om, vår enstemmige formulering om at komiteen mener «det er naturleg at regjeringa vurderer om eigarskapsforvaltinga for alle børsnoterte selskap skal leggjast inn under eigarskapavdelinga i Nærings- og fiskeridepartementet, både for å unngå potensielle rollekonfliktar og for å samla eigarskapet der kompetansen på dette er størst».

Så kan kanskje noen lure på hvorfor dette kommer i tilknytning til denne saken, for vi skal senere i dag bl.a. behandle selskapskontrollen. Jeg kan si at det er ikke noen annen holdning til det samme spørsmålet som når vi behandler selskapskontrollen, men det er her en samlet komité peker på det dilemmaet som er der. Kanskje noe av grunnen til at det kommer nettopp her, er at det er to grunner til at vi mener det bør vurderes av den til enhver tid sittende regjering, holdt jeg på å si, enten det blir den samme eller en ny etter valget til høsten, for et av temaene er en mulig rollekonflikt. Det andre hovedtemaet er en rekke saker vi har hatt i Stortinget – det skal vi komme tilbake til – hvor det har vært mange eksempler på dårlig eierskapsutøvelse fra Olje- og energidepartementets side.

Det er særlig det med rollekonflikt som gjør at den formuleringen kommer i denne innstillinga. For det som var spesielt ved behandlingen av denne saken – som ikke hadde til hensikt å ha en ny politisk vurdering av om det var riktig å gjøre de åpninger som ble foretatt, men om saksbehandlingen hadde vært korrekt – var at vi fikk, kanskje særlig gjennom behandlingen i rettssystemet, innsyn i kommunikasjonen mellom direktoratet og departementet, som på mange måter var litt skremmende. Den kunne i hvert fall gi et inntrykk av at noen av dem som satt i den kommunikasjonslinja, kanskje særlig på direktoratsida, følte at det kunne være overstyring fra departementet. Det var snakk om vond følelse i magen og den type ting, som kom fram både i mailkorrespondanse og SMS-korrespondanse.

Så er det sånn at da vi skulle gjennomføre en høring om dette temaet, ble mange av dem som hadde noe å bidra med og hadde bidratt med informasjon i rettssystemet, invitert til vår høring, og mange av dem sa nei til å komme. For å si det sånn: Jeg vet ikke hva som var hensikten med å si nei til å komme, men det svekket i hvert fall ikke mistanken om at det er en kameraderikultur i et cluster opp mot Olje- og energidepartementet, som det er grunn til å stille spørsmål ved. Det er den ene delen av begrunnelsen for hvorfor vi mener at det nå seriøst bør vurderes om det profesjonelle eierdepartementet også bør eie OED, og det er bakgrunnen for at det kommer i denne innstillinga.

Noen vil da umiddelbart si som så at det er problemer knyttet til Equinors forvaltning av SDØE-andelene osv., og det er vi fullstendig klar over. Det er bl.a. ESA-godkjenningen som gjør at det å gå inn i en sånn løsning krever utredning og bevissthet. Derfor gir heller ikke vi en endelig konklusjon, men vi peker på det faktum at både dobbeltrollen og tilknytning til andre saker vi skal behandle i dag, om en historisk dårlig eierskapsutøvelse overfor Equinor, gjør at en samlet komité ber om at det blir vurdert om dette, som andre børsnoterte selskaper, blir forvaltet av det departementet som har det som oppgave.

Svein Harberg (H) []: Takk til saksordføreren for en grundig gjennomgang og et grundig arbeid, og takk til komiteen for samarbeidet. Saker som blir tatt opp av komiteen på eget initiativ, er krevende. Da er det opp til komiteen selv å skaffe saksgrunnlag. I utgangspunktet kan det være en konkret henvendelse eller opplysning som starter saken, men det er utfordrende for komiteen gjennom spørsmål til regjeringen og i høring å stille de spørsmål som gir et samlet bilde. Det har vært tilfellet i denne saken også.

Saken om Olje- og energidepartementets håndtering av åpningen av Barentshavet sørøst hadde som utgangspunkt at det var viktig for komiteen å få fram hvorvidt informasjonsplikten til Stortinget ble brutt, og om informasjonen som ikke ble lagt fram for Stortinget, ville ha gitt saken et annet utfall. Komiteen har derfor forsøkt å finne bakgrunnen for at vurderingen om en mulig negativ forventet lønnsomhet ikke ble framlagt for Stortinget før beslutningen.

Høyre står bak flertallets konklusjon om at informasjonsplikten ikke blir brutt, og at det heller ikke er noe som tilsier at saken ville fått et annet utfall. Det er viktig å minne om at dette ikke er en sak om hvorvidt det var rett eller galt at Stortinget vedtok å åpne Barentshavet sørøst for oljeleting, akkurat som komitélederen nettopp sa.

Oljedirektoratet er først og fremst departementets faglige rådgiver, og de faglige problemstillingene direktoratet behandler, er av en kompleks og sammensatt natur. Det er ofte knyttet usikkerhet til svarene, og ofte er det flere løsninger som kan være akseptable. Før et område åpnes for petroleumsvirksomhet, er det lite kunnskap om geologien, og usikkerheten er stor, men letevirksomheten kan avdekke store verdier, slik historien om norsk oljevirksomhet over mer enn 50 år bekrefter. Det å ikke åpne og ikke bruke muligheten til å avklare hvilke verdier som finnes, har også en kostnad.

Hovedspørsmålet til komiteen, om Stortinget fikk all relevant informasjon i saken, er avklart, men det var også et annet spørsmål som preget komiteens arbeid med saken. Klimasøksmålet ga innsyn i en del intern korrespondanse. Det dannet grunnlag for spørsmål om hvordan departementet internt kommuniserte både med statsråden og direktoratet, om all relevant informasjon tilfløt statsråden. Jeg merker meg imidlertid at både tidligere statsråd Ola Borten Moe og nåværende statsråd, Tina Bru, på høringen snakket varmt om sitt embetsverk og beskrev det som svært kompetent og lojalt. Borten Moe pekte også på at det ikke er uvanlig med intern uenighet, og at dette noen ganger kan lede til konflikt, men det er ikke funnet grunnlag for å konkludere med at noe slikt skal ha påvirket behandlingen av denne saken. Jeg registrerer også at statsråd Bru tydelig har konkludert med at det er etablert gode rutiner for intern dialog og samarbeid mellom direktoratet og departementet nå.

Så til det som Dag Terje Andersen tok opp, om å vurdere et eierskapsdepartement: Det er en debatt som dukker opp med jevne mellomrom, både her i denne salen og – jeg kan si – i eget parti. Derfor syns vi det er ryddig å be regjeringen vurdere det og få en skikkelig utredning av det, så det støtter vi fullt ut.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Det er kontroll- og konstitusjonskomiteen si oppgåve å sjå til at regjeringa sine framlegg for Stortinget er i tråd med opplysningsplikta, og det er grunnlaget for at ein har teke tak i denne saka. Når Stortinget skal ta viktige avgjerder, skal alle relevante faglege argument verta tekne med i regjeringa sine framlegg. Regjeringa skal leggja fram både argument som talar for og argument som talar mot eige syn. Berre slik kan Stortinget gjera gode val.

Då Barentshavet søraust vart opna for oljeverksemd, låg det eit notat i Oljedirektoratet som synte at opninga kunne gje økonomiske tap. Innhaldet i notatet fann ein ikkje spor av i dei dokumenta departementet sende til Stortinget med framlegg om å opna Barentshavet søraust. Det er årsaka til høyringa. I høyringa kom det fram at notatet var ein del av ein fagleg diskusjon i Oljedirektoratet. Diskusjonen handla om korleis ein gjer berekningar av tap og gevinst før framlegg til Stortinget om å opna oljefelt. Datagrunnlaget var avgrensa og usikkerheita i dei ulike berekningane store. Samstundes var det å ikkje opna feltet å seia frå seg høvet til å avklara kva for verdiar som låg i Barentshavet søraust. Notatet var heller ikkje klart då framlegget gjekk til Stortinget.

Både dei som var for og dei som var imot ei opning av Barentshavet søraust, meinte i høyringa at Stortinget ikkje ville ha teke ei anna avgjerd om notatet hadde vore kjent. Oppsida var større enn usikkerheita ved berekningane. Difor kjem det ikkje sterk kritikk frå komiteen. Men me skal hegna om opplysningsplikta. Difor vart dette granska.

Eit sentralt tema i høyringa var om Oljedepartementet hadde påverka Oljedirektoratet sine faglege vurderingar før framlegget om opninga av Barentshavet søraust. Oljedirektoratet er eit fagdirektorat med ansvar for å formidla fakta og kunnskap om petroleumsverksemda til samfunnet. Direktoratet sitt rom for å gjera sjølvstendige faglege vurderingar er viktig, slik at gode argument for og imot kjem fram.

Det kom ikkje godt nok fram i høyringa om det er vanleg at departementet ber Oljedirektoratet om å endra faglege dokument og innhaldet i desse. Kontrollkomiteen har i handsaminga av denne saka sendt ei klar melding til departementet om at direktoratet sine sjølvstendige faglege vurderingar ikkje skal styrast i forkant. Direktoratet sin faglege fridom må vera reell om like gode argument for og argument mot skal koma fram til Stortinget. Slik må det vera når slike avgjerder skal takast i framtida.

Freddy André Øvstegård (SV) []: «Pass på at ikke Barentshavet sørøst blir snakket ned.» Departementet ønsker en verdivurdering som «klart indikerer at vi bør åpne». Dette er sitater fra noen av de e-postene Høyesterett fikk innsyn i rundt åpning av Barentshavet sørøst i 2013, e-poster som tidligere oljedirektør Bente Nyland i høringen med kontrollkomiteen kalte en uvanlig måte å føre en dialog på mellom Olje- og energidepartementet og fagdirektoratet. Stortinget ble fortalt, gjennom Meld. St. 36 for 2012–2013, at «petroleumsaktivitet i Barentshavet sørøst kan skape betydelige verdier for samfunnet og vil kunne bidra til verdiskaping og økt sysselsetting nasjonalt, regionalt og lokalt».

Videre sto det at petroleumsvirksomhet i området kan gi betydelig lønnsom produksjon, med en anslått nettoverdi på henholdsvis 280 mrd. kr i høyt scenario og 50 mrd. kr i lavt. Senere sier daværende statsråd Borten Moe i vår kontrollhøring at det beste kanskje hadde vært om disse anslagene ikke ble inkludert i det hele tatt, men det ble de.

Det som derimot ikke ble inkludert, var at begrepet nettoverdi ikke betød netto nåverdi. Nei, tallene var ikke regnet om til nåverdi, og det var det heller ikke opplyst om. Tvert imot fantes en nåverdiutregning, som Oljedirektoratet hadde laget, men den ønsket ikke departementet at skulle bli lagt fram. Oljedirektoratets utregning gir et reelt annet bilde enn det Stortinget fikk. Den sier at feltene i Barentshavet sørøst har en 25 pst. sjanse for netto negativ verdi med olje- og gassprisene som gjaldt den gang. Et eventuelt overskudd var forventet å ligge på ca. 50 mrd. kr, med betydelig usikkerhet begge veier – altså ikke 50 mrd. kr i lavt og 280 mrd. kr i høyt scenario, men 50 mrd. kr, betydelig usikkerhet og 25 pst. sjanse for tap.

Om det hadde ført til en annen beslutning hvis Stortinget fikk disse opplysningene, mener jeg er både svært vanskelig og lite meningsfullt å si noe sikkert om i ettertid, men vi kan registrere at tidligere statsråder og representanter fra den tiden sier at dette hadde vært viktige argumenter i diskusjonen som gikk, fordi vi vet at det var debatt om denne saken.

Det vi kan slå fast i dag – som SV gjør i innstillingen – er at nåverdiutregningen som faktisk fantes, var relevant informasjon for Stortinget, som Stortinget burde fått. At dette ikke ble delt med Stortinget, men at Stortinget i stedet fikk et vesentlig mer optimistisk anslag, mener SV er villedende, det er kritikkverdig, og det er daværende statsråd Ola Borten Moe sitt ansvar.

Så til det andre spørsmålet som har vært et viktig tema i denne saken. Når vi ser e-poster hvor folk i departementet ber om verdivurderinger som klart indikerer et bestemt resultat, og som ber om at Barentshavet sørøst ikke blir snakket ned fra underliggende fagdirektorat, har vi spurt oss om det er en uheldig kultur som Stortinget bør påpeke. Kontrollkomiteen har ikke fått alle svarene vi søkte gjennom denne saken på det spørsmålet, men vi har hørt Rolf Wiborg, tidligere ansatt i Oljedirektoratet, sin tydelige karakteristikk på det han kaller ukultur i byråkratiet. Han mener Stortinget ved flere anledninger burde ha fått mye mer utfyllende informasjon når beslutninger skulle tas. Vi har hørt tidligere statsråd Åslaug Haga beskrive de tette båndene og viktigheten av god rollebevissthet på dette feltet, og vi har sett det som framstår som en aktiv redigering av kunnskap i e-postene fra Høyesteretts behandling i denne saken.

Derfor vil jeg til slutt takke saksordføreren for et veldig godt arbeid med denne saken. Jeg mener det er på sin plass og viktig at Stortinget undersøker også denne type ting og helt klart og tydelig peker på statsrådens ansvar for det som skjer i regjeringen. Jeg er glad for at komiteen helt enstemmig problematiserer disse forholdene og framhever hvor viktig det er med god rollebevissthet, ryddighet og åpenhet i et lite land med små fagmiljøer, og at vi ikke minst ber regjeringen vurdere dette med hvor eierstyringen av Equinor skal ligge. Så da håper jeg at vi kan få en enda bedre forvaltning av disse viktige ressursene i tiden framover.

Statsråd Tina Bru []: Innledningsvis må jeg få minne om at utgangspunktet for denne høringen er en sak fremmet av en tidligere statsråd i Olje- og energidepartementet, og også en sak fremmet av en statsråd i en annen regjering enn dagens. Det var jeg selvfølgelig også inne på i høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Jeg har derfor i liten grad mulighet til å belyse alle de konkrete spørsmålene som komiteen har hatt til vurdering, men disse spørsmålene fikk også komiteen besvart av daværende statsråd, Ola Borten Moe, under høringen som var i februar.

I henhold til petroleumsloven er det Olje- og energidepartementet som har ansvaret for å gjennomføre åpningsprosesser og avgjøre hvilken saksbehandling som skal følges i det enkelte tilfellet. Åpninger av områder forelegges også for Stortinget. Først etter en åpning kan petroleumsvirksomhet igangsettes og utvinningstillatelser tildeles. En åpningsprosess er omfattende, grundig, tidkrevende og inkluderende. Prosessen inkluderer en utredning av nærings- og miljøkonsekvenser av en eventuell åpning. I denne utredningen trekkes det også på de beste fagmiljøene vi har. Både programmet for og selve konsekvensutredningen er gjenstand for offentlig høring. Åpning av havområder er ikke noe som skjer ofte på norsk sokkel. Før åpningen av Barentshavet sørøst i 2013, var sist gang et område ble åpnet tilbake i 1994. I henhold til loven er det Olje- og energidepartementet som avgjør hvilken saksbehandling som skal følges i det enkelte tilfellet.

Basert på den gjennomførte åpningsprosessen sluttet Stortinget seg i 2013 til åpningen av Barentshavet sørøst og la arealmessige rammer for gjennomføringen av 23. konsesjonsrunde. I sin innstilling til saken i 2013 skrev komiteens flertall at de var

«av den oppfatning at departementet har utført en grundig og lovmessig håndtering av åpningsprosessen».

Olje- og energidepartementets gjennomføring av åpningsprosessen har de siste årene også vært behandlet i rettssystemet. Staten ved departementet ble i 2016 stevnet for brudd på Grunnloven i forbindelse med tildelinger av utvinningstillatelser under 23. konsesjonsrunde. Staten ble også stevnet for feil i saksbehandlingen, inklusiv åpningen av Barentshavet sørøst i 2013. Staten vant saken på alle punkter i alle tre rettsinstanser, inklusiv i Høyesterett i plenum.

Jeg mener diskusjonene om utformingen av petroleumspolitikken hører hjemme på den politiske arenaen, altså her i salen og ikke i rettssystemet. Jeg er derfor svært tilfreds med at Høyesterett i plenum slo fast at Kongens tildelinger av utvinningstillatelser i 23. konsesjonsrunde ikke var ugyldig etter Grunnloven.

Petroleumsforvaltningen har spilt en avgjørende rolle i den suksessen norsk petroleumspolitikk har vært. Det er den som gjør at vi har over 11 000 mrd. kr på bok, at over 200 000 personer over hele landet arbeider knyttet til næringen, og at sikkerhetsnivået er høyt og utslippene lave. Den samme forvaltningen gjennomførte også åpningsprosessen for Barentshavet sørøst. Rettssystemet, inklusiv Høyesterett i plenum, har fastslått at det ikke ble begått saksbehandlingsfeil i prosessen, og det er jeg glad for.

Jeg er glad for at komiteen legger opp til at denne saken nå lukkes for godt, men så kommer vi sikkert til å fortsette å ha debatter om både oljepolitikk og forvaltningen av den fremover.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Dag Terje Andersen (A) []: Jeg har i grunnen et ganske enkelt spørsmål. Jeg har nå ved flere anledninger i forrige uke sagt ja til å stille opp i Dagsnytt 18 og diskutere eierskapet til Equinor og fått beskjed om at statsråden ikke vil stille, så da blir jeg nødt til å spørre her.

Når det nå foreligger en enstemmig merknad fra en komité om at eierskapet bør vurderes og det argumenteres med hvorfor det er naturlig at også det eierskapet forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet, men med de problemstillingene som vi er kjent med, som jeg refererte fra Stortingets talerstol i stad, vil jeg stille spørsmålet til statsråden: Vil statsråden nå sørge for at Stortinget så fort som mulig får tilbake til behandling en vurdering av det framtidige eierskapet til Equinor, og om det er naturlig at det flyttes til Nærings- og fiskeridepartementet? Jeg forventer altså ikke at statsråden nå svarer ja på å flytte, men ja til å komme tilbake med en grundig gjennomgang og utredning fra regjeringa til Stortinget.

Statsråd Tina Bru []: Man kan selvfølgelig alltid ha en diskusjon på prinsippnivå om hvilket departement eierskapet skal forvaltes fra. Jeg forholder meg til at under denne regjeringen ligger det eierskapet i Olje- og energidepartementet. Jeg mener det forvaltes på en god og profesjonell måte i Olje- og energidepartementet, og det er ikke mitt bord å mene at det bør flyttes et annet sted.

Men det jeg har lyst til å si, er at man som sagt godt kan ha den prinsippdiskusjonen, det har jeg forståelse for at Stortinget ønsker å ha, og det står alle fritt til å mene det de vil om. Men det jeg likevel reagerer litt på, er på en måte resonnementet som fører representanten dit hvor dette er viktig. For i sitt innlegg begynte han å snakke om at det var ansatte i Oljedirektoratet som ikke ville stille til høringen, altså en invitasjon til frivillig å komme på høring. Det sa de nei til. Så snakket representanten om uheldig rolleblanding, og at det i hvert fall ikke svekket mistanken, og så leder det representanten til at man bør flytte eierskapet for Equinor ut av Olje- og energidepartementet. Jeg ser ikke den koblingen.

Dag Terje Andersen (A) []: For å si det som det er: Svaret var feil. For det første er begrunnelsen for hvorfor vi mener vi skal ha en vurdering: En enstemmig komité har tatt den inn i innstillinga. For det andre er det altså en enstemmig innstilling i Stortinget det er snakk om. Da er det riktige svaret fra statsråden at når Stortinget ber om det, skal jeg selvfølgelig komme tilbake med en sånn vurdering. Men her sier isteden statsråden at det er interessant å ha denne typen diskusjoner. Spørsmålet mitt er: Vil statsråden følge opp Stortingets anmodning om å komme tilbake med en vurdering av hvor det framtidige eierskapet til Equinor mest riktig kan plasseres? Og vil statsråden nå svare riktig?

Statsråd Tina Bru []: Jeg registrerer at komiteen sier det. Det tar jeg selvfølgelig med meg.

Dag Terje Andersen (A) []: Da blir jeg nødt til å spørre: Har statsråden tenkt å følge opp en enstemmig merknad fra komiteen?

Statsråd Tina Bru []: Det er statsministeren i Norge som også bestemmer hvordan man skal rigge en regjering, og hvor de ulike ansvarsområdene skal ligge innenfor de ulike departementene. Men, som sagt, jeg tar til meg og registrerer det komiteen har sagt i en enstemmig merknad, og vil ta det med meg.

Dag Terje Andersen (A) []: Det altså sånn at vi behandler eierskapsmeldinga i Stortinget, der statens eierskap er gjenstand for diskusjon i Stortinget. Det består i at regjeringa lager en melding, og at Stortinget så sier hva de mener, også om eierskap. Derfor må jeg dessverre spørre om igjen: Vil det være naturlig, f.eks. ved neste eierskapsmelding, å ha en drøfting av hvor eierskapet til Equinor skal ligge?

Statsråd Tina Bru []: Jeg kan ikke forskuttere hva som skal ligge i eierskapsmeldingene. Det er altså sånn at hvordan forvaltningen skal være, hvem som faktisk følger opp eierskapet, er det regjeringens og statsministerens privilegium å bestemme. Det betyr jo ikke at ikke Stortinget skal behandle rammene for det eierskapet, men hvilket departement som skal ha eierskapet i sin forvaltning, er en annen diskusjon. Jeg opplever ikke at vi er uenige om det andre som representanten tar opp, men akkurat hvem som skal bestemme hvor eierskapet skal ligge, er opp til statsministeren og regjeringen.

Dag Terje Andersen (A) []: Jeg må bare få konstatere at dette blir vi nødt til å komme fram til, for det er sjelden en opplever at en statsråd i Stortinget ikke svarer bekreftende på at en anmodning fra et enstemmig storting vil bli fulgt opp, og at en vil komme med tilbakemelding på egnet måte. Men jeg registrerer at ting vi har diskutert her tidligere i dag, om regjeringas arroganse, også får gjennomslag i denne saken. Jeg synes det er veldig skuffende svar vi får fra statsråden.

Statsråd Tina Bru []: Jeg opplever ikke at det er det jeg sier. Jeg sier jo at jeg har registrert hva komiteen har sagt i sine merknader, i sin innstilling, og at jeg vil ta det med meg. Jeg kan også svare Stortinget på det hvis det er ønskelig – selvfølgelig.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 19.

Votering, se tirsdag 18. mai