Stortinget - Møte tirsdag den 11. mai 2021

Dato: 11.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 387 S (2020–2021), jf. Dokument 3:1 (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 20 [20:54:09]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget (Innst. 387 S (2020–2021), jf. Dokument 3:1 (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Dag Terje Andersen (A) [] (ordfører for saken): Dette er altså en melding om tidligere revisjoner, og det er en melding der jeg ikke har tenkt å gå inn i detaljer i innstillingen. Jeg vil heller si at selv om dette er et tema som ikke veldig ofte får mye tid og debatt i stortingssalen, vil jeg understreke viktigheten av det dokumentet. Det er viktig fordi når Riksrevisjonen leverer sine rapporter til oss, er det vanlig for Riksrevisjonen å følge opp de rapportene, slik at vi får anledning til å følge opp om de påpekninger som både kontrollkomiteen og etter hvert Stortinget i plenum har kommet med, blir fulgt opp av regjeringa.

Denne gangen er det som vanlig åtte saker. Jeg går ikke inn på hver enkelt av dem, men det er åtte av de sakene som tidligere har vært fulgt av Riksrevisjonen, som nå er avsluttet. Det er et eksempel på saker der vi har hatt merknader, og der får tilbakemelding om at regjeringa faktisk følger opp, enten ved regjeringa selv eller ved de forvaltingsorganer som er omtalt i Riksrevisjonens rapport. Det synes jeg understreker kvaliteten ved den måten vi har riksrevisjon på i Norge, og den måten vi behandler Riksrevisjonens rapporter på i Norge.

Så er det denne gangen tre saker Riksrevisjonen har sagt at de vil følge videre, og det er alle relevante saker i den løpende politiske debatten og for oppfølgingen fra Riksrevisjonen. Det gjelder oppfølging av ungdom utenfor opplæring og arbeid, og det var Dokument 3:9 for 2015–2016 som var utgangspunktet for den. Det er et tema som stadig er under debatt i stortingssalen, og som kommer til å være et aktuelt tema knyttet til den spesielle situasjonen som Norge er i med koronakrisa. Mulighetene for ungdom til å komme inn på arbeidsmarkedet er nettopp en av de tingene der både regjeringa og opposisjonen sier det samme, at det er en av våre store utfordringer i samfunnet framover, og derfor er det viktig at Riksrevisjonen også følger den saken videre.

Den andre saken er undersøkelse av styresmaktenes arbeid for å øke tallet på læreplasser. Det er et annet tema innenfor det samme saksområdet der vi vet – og som mange har sagt fra denne talerstolen – at det er viktig at vi klarer å utdanne våre egne fagarbeidere framover. Da er dette med læreplasser et av de aller viktigste virkemidlene for å få gode fagarbeidere for framtida.

Og endelig: Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid mot sosial dumping ved offentlige anskaffelser. Det er et annet tema som blir mer og mer aktuelt, ikke minst på grunn av at vi har mange utenlandske arbeidstakere i Norge, som er med på å presse arbeidsmarkedet.

Det er en enstemmig komité som gir sin tilslutning til at de sakene følges videre, og at de nevnte sakene som avsluttes, blir avsluttet.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Eg kan visa til det saksordføraren på ein god måte sa om dei sakene som vert følgde opp vidare, men eg vil fokusera litt på dei som er avslutta.

Å handsama rapportar frå Riksrevisjonen er viktig. Like viktig er det at Riksrevisjonens funn vert retta opp etter at rapportane er handsama her i salen. Dokument 3:1 fortel oss kva saker Riksrevisjonen meiner er godt nok følgde opp av regjeringa, og kva for saker Riksrevisjonen framleis må følgja med på. Når departementa rettar opp feila Riksrevisjonen har funne, har dei eit ansvar for at tiltaka som vert sette i verk, er dei rette for å bøta på problema.

Eit døme på kor viktig dette er, finn me i rapporten om Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnstryggleik og beredskap. Riksrevisjonen lagde først ein rapport i 2015. Han synte at beredskapen på fleire punkt ikkje hadde vorte betre etter Stortingets grundige arbeid med å sjå på kva som gjekk gale den 22. juli 2011. Då fatta Stortinget vedtak om kva som burde gjerast for å auka samfunnstryggleiken. I ljos av funna i rapporten bad Stortinget om ein ny forvaltingsrevisjon to år seinare. Han synte at mykje hadde vorte betre, men at det framleis var stor ulikskap mellom beredskapsarbeidet i fylka.

No avsluttar Riksrevisjonen saka. Det er mellom anna utarbeidd nye instruksar for departementet sitt arbeid med samfunnstryggleik. Tilsynet med departementet har vorte endra. For at beredskapen skal verta betre, må instruksane følgjast og tilsynet få konsekvensar.

Beredskap er å vera førebudd på det upårekna. Sjølv om Riksrevisjonen avslutta denne saka no, er det departementet si oppgåve å sørgja for samfunnstryggleiken. Han må heile tida vera tilpassa trugslane mot land og folk.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 20.

Votering, se tirsdag 18. mai