Stortinget - Møte tirsdag den 18. mai 2021

Dato: 18.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 406 S (2020–2021), jf. Dokument 8:135 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 12 [17:02:10]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Sylvi Listhaug, Christian Tybring-Gjedde og Jon Engen-Helgheim om å gi kommunen en klar lovhjemmel til å hindre organisasjoner og trossamfunn i å drive klart integreringshemmende virksomhet (Innst. 406 S (2020–2021), jf. Dokument 8:135 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Masud Gharahkhani (A) [] (ordfører for saken): Saken gjelder et Dokument 8-forslag fra Fremskrittspartiet der man foreslår følgende:

«Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag som gir kommunene en klar lovhjemmel til å gripe inn for å stanse virksomhet og fritidsaktiviteter rettet mot barn og unge som anses å ha en klart integreringshemmende effekt.»

Så langt – som saksordfører.

Tros- og livssynssamfunn er en viktig møteplass for flere generasjoner i mange lokalsamfunn. I Norge har vi trosfrihet, og vi har en sjenerøs tilskuddsordning. Trossamfunn har en viktig rolle i utviklingen av gode integreringsarenaer og hva slags verdier vi bygger fellesskapet på. Derfor har Arbeiderpartiet tidligere foreslått en rekke forslag for å styrke tros- og livssynssamfunnenes rolle i integreringsarbeidet. Vi har foreslått en forpliktende samfunnskontrakt som forutsetning for å motta statsstøtte, en samfunnskontrakt som handler om gjensidig arbeid for å styrke integreringen. Vi har også foreslått at det skal være minst 40 pst. kvinner i styrene, fordi en av de viktigste verdier det norske samfunnet bygger på, er likestilling. Dette er forslag som høyresiden dessverre har stemt ned.

Vi har også bedt regjeringen om å gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunnsskoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer er bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og har kjønnssegregering. Regjeringen har fortsatt ikke levert på Stortingets vedtak fra mars 2020 om lovendring med sikte på å forby faste etterskoletilbud med overnatting over lengre tid.

Forslagsstillerne henviser i sitt representantforslag til Islam Nets oppkjøp av en eiendom i Oslo. Både byrådsleder Raymond Johansen og jeg selv har vært tydelig på at denne etableringen er uønsket. Islam Net er registrert som en forening, ikke som et trossamfunn. Det betyr at den ikke er underlagt de samme krav til tilsyn og rapportering som det andre trossamfunn er. En organisasjon tuftet på salafisme, en bokstavtro tolkning av islam med klare antidemokratiske grunnverdier, har altså planer om å drive et aktivitetssenter for barn og unge uten å være underlagt kontrollmekanismer slik de ville vært dersom de var registrert som et trossamfunn. Dette gir grunn til bekymring og viser at det er behov for å tenke nytt.

Jeg mener det også er bekymringsverdig at det fortsatt framstår uklart hvordan denne organisasjonen har klart å skaffe 60 mill. kr til oppkjøp av eiendom i Norge. Det er behov for ytterligere tiltak. Derfor fremmer vi i dag følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om tiltak for å kartlegge omfanget av pengestøtte fra utlandet til religiøse organisasjoner, uavhengig av om organisasjonen mottar statsstøtte.»

Vi foreslår videre:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag som gir kommunene bedre virkemidler til å hindre fritidsaktiviteter for barn og unge som kan bidra til radikalisering eller være i strid med barns rettigheter eller likestillings- og diskrimineringsloven, herunder:

  • – en forpliktende samfunnskontrakt for integrering i samarbeid med tros- og livssynsamfunnenes organisasjoner

  • – mulighet til å kartlegge og føre tilsyn med fritidsaktiviteter for barn og unge som omfatter religiøs undervisning.»

Jeg tar herved opp Arbeiderpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Masud Gharahkhani har tatt opp de forslagene han refererte til.

Olemic Thommessen (H) []: Det at enkelte muslimske organisasjoner og trossamfunn har drevet ungdomsarbeid der aktiviteter som – satt inn i en tradisjonell norsk kontekst – fremstår som indoktrinerende og fremmedgjørende, vakte selvsagt sterke reaksjoner da nyheten kom. Det er ganske lenge siden, men allikevel; det er viktige perspektiver som blir tatt opp. Det er bred enighet om at dette motvirker god integrering og er svært uheldig både for den enkelte ungdom og for det norske samfunnet i sin alminnelighet.

Samtidig lever vi i et demokratisk land som holder prinsippene om organisasjonsfrihet, forsamlingsfrihet, religionsfrihet og ytringsfrihet høyt, og det er i kampen mot de antidemokratiske holdninger vi utfordres på å huske hva som er demokratiets spilleregler, og at de må gjelde for alle. Har vi glemt det, har vi også tapt. Samtidig skal vi selvsagt heller ikke være naive, men møte antidemokratisk virksomhet med de virkemidler som er forsvarlige innenfor vårt demokratis rammer. Dette er en meget krevende balansegang.

Stortinget har i forbindelse med behandlingen av tros- og livssynsmeldingen tidligere anmodet regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med et forslag til nødvendige lovendringer med sikte på å forby faste etter-skole-tilbud med overnatting over lengre tid for å forhindre segregering, parallellsamfunn, negativ sosial kontroll eller radikalisering. Dette arbeidet er i gang, og jeg tipper – uten at noen har sagt noe om det – at dette er en meget krevende oppgave. Det skal også bli interessant å se hva som faktisk er mulig å lovregulere, tatt i betraktning de skjønnstemaene som naturlig vil komme opp.

Min overbevisning er at demokratiske verdier til syvende og sist må utvikles og beskyttes av folket selv gjennom holdninger, deltakelse og i offentlig debatt. Ikke alt kan overlates til staten. Demokratiet er, når alt kommer til alt, vårt felles ansvar. Jeg ser selvsagt frem til at vi får på plass målrettet lovgivning på dette området, men jeg mener det er like viktig med godt integreringsarbeid generelt, og som økonomisk lønner seg for våre nye borgere, hvilke holdninger som formidles gjennom skoleverk, gode debattarenaer, ikke minst i innvandrermiljøene selv, klar grensesetting fra offentlige myndigheter, eksempelvis knyttet til kvinners og barns rettigheter eller sosial kontroll generelt. Alt dette er eksempler på tiltak som i det lange løp vil være de mest egnede til å bekjempe de antidemokratiske kreftene vi her snakker om.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Da nyheten kom om at Islam Net hadde skaffet seg lokaler i Groruddalen i Oslo, var alle partier raskt ute med å kritisere og advare mot etablering av et aktivitetssenter i regi av Islam Net. Fremskrittspartiet fremmet da et forslag som bør være konstruktivt nok til å få flertall i denne sal. Forslaget går ut på at vi trenger en bedre lovmessig beskyttelse av integreringsarbeid, dvs. at kommunene trenger et verktøy for å gripe inn mot aktiviteter og virksomheter som hele denne salen mener er uheldig og uønsket.

Da er det veldig rart at når vi kommer til votering i denne saken, ser det ut til at ingen av de andre partiene som var høyt ute med at de ikke ønsket dette, vil støtte vårt forslag. Da var det helt åpenbart mye viktigere å snakke på en måte som man trodde folk ville like, enn å handle.

Vi kan se rundt oss hvordan det går dersom man ikke lykkes med integreringen. Andre land i Europa har mislyktes mye mer enn Norge, og har nå store problemer. Vårt forslag er så lite inngripende at det nå kan ta tak i problemene uten å sette andre verdier og frihetsrettigheter på spill.

Førsteamanuensis Eivor Andersen Oftestad ved Høgskolen i Innlandet var også ute og kommenterte vårt forslag, og mente at dette var et konstruktivt, riktig, balansert og godt forslag, og da synes jeg det er enda mer merkelig at de andre partiene ikke støtter det. Det kommer en rekke andre forslag i saken som er vel og bra, men det vil ikke ivareta hensynet i denne saken. Man kan ikke bruke noen av de forslagene som fremmes i denne saken, bortsett fra Fremskrittspartiets, til å stanse Islam Nets planer om et aktivitetssenter i Groruddalen, som ingen i denne salen vil ha. Fremskrittspartiet kommer likevel til å støtte andre forslag subsidiært, dvs. forslag nr. 1, fra SV og Arbeiderpartiet, og forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet. Men forslag nr. 4, fra Senterpartiet, ligger egentlig i vårt forslag – man må jo utrede et sånt lovforslag, og forslag nr. 5, fra SV, er egentlig ivaretatt i Arbeiderpartiets forslag.

Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag, med denne stemmeforklaringen.

Presidenten: Representanten Jon Engen-Helgheim har tatt opp det forslaget han refererte til.

Heidi Greni (Sp) []: Fellesskapets politikk overfor ulike tros- og livssynssamfunn må utformes opp mot viktige fellesverdier som demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, ikke-diskriminering, likestilling og trosfrihet. Jeg deler bekymringen til Likestillings- og diskrimineringsombudet om konsekvenser for barn og unge som deltar i kjønnsdelt ungdomstilbud i regi av religiøse foreninger etter skoletid.

Forslagsstillerne viser til Islam Nets oppkjøp av en eiendom i Oslo, med planer om å utvikle det til et aktivitetssenter for barn og unge. Islam Net er registrert som en forening og ikke som et trossamfunn og er dermed ikke omfattet av den nye trossamfunnsloven og medfølgende rapporteringskrav. Aktivitetssenteret er registrert som en stiftelse, men skal også ha vært promotert som en moské og et forkynnelsessenter.

Senterpartiet mener det er bekymringsverdig at en organisasjon tuftet på salafisme, en bokstavtro tolkning av islam med klare antidemokratiske grunnverdier, har planer om å drive et slikt aktivitetssenter for barn og unge uten at de vil bli underlagt tilsyn og rapporteringskrav. Det vises til at selv om Islam Net selv tar avstand fra terror, viser erfaringer fra resten av verden at salafistiske miljøer likevel kan utgjøre en trussel ved at de kan fungere som en inngangsport til videre radikalisering.

Jeg mener også det er bekymringsverdig at det per i dag ikke ser ut til å være klarhet i hvordan Islam Net har klart å samle inn 60 mill. kr til oppkjøp av denne eiendommen. Det er uklart om utenlandske aktører har bidratt til denne finansieringen. Det er viktig å kartlegge omfanget av pengestøtte fra utlandet til religiøse organisasjoner, uavhengig av om organisasjonen mottar statsstøtte eller ikke. Senterpartiet vil derfor støtte forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og SV.

Senterpartiet støtter intensjonen om å gi kommunene lovhjemmel for å hindre integreringshemmende aktivitet. Samtidig er det behov for å understreke at dette må gjøres på en måte som ikke svekker friheten til å utøve religion. I kampen mot antidemokratiske krefter må vi passe på så vi ikke selv tyr til antidemokratiske virkemidler som krenker tros- og foreningsfriheten. Det er likevel avgjørende at storsamfunnet ikke utviser naivitet overfor krefter som kan true våre grunnleggende samfunnsverdier, og at vi sikrer trygge rammer for de fellesarenaene som våre barn og unge skal delta i.

Senterpartiet mener en slik lovhjemmel som forslagsstillerne etterspør, må utredes grundigere før vi kan stemme for et slikt forslag. En utredning om en slik lovhjemmel må også vurdere om andre offentlige myndigheter i tillegg til kommunen skal kunne ta grep som hindrer integreringshemmende virksomhet.

Til slutt vil jeg ta opp Senterpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Heidi Greni har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): SV ønsker ikke at det blir utviklet fritidstilbud i regi av Islam Net, og vi er kritiske til at det i mange religiøse sammenhenger drives virksomhet som gjør at det er vanskelig for unger og ungdommer å bryte ut. Det vet vi, for det er det mange som forteller om, og det er ikke bare i muslimske sammenhenger dette er en realitet. Derfor er det behov for en ordentlig, bred gjennomgang av dette, slik at vi har mulige regler vi kan styre etter, både på statlig og kommunalt nivå, både for å kunne sette grenser for slike aktiviteter og selvfølgelig også se på det som skal være statsstøtte eller eventuelt kommunal støtte til slike tilbud. Slike tilbud må jo ha veldig klare krav knyttet til seg om at det ikke skal foregå noen form for segregering eller trusler mot dem som ønsker å tenke annerledes eller gjøre noe annet.

Det er også nødvendig å se på hvordan finansieringen av deler av disse tilbudene faktisk foregår. Det har SV foreslått før, og vi har ventet på at regjeringen skulle komme med forslag om hvordan det skal reguleres. Nå fremmer vi altså dette forslaget på nytt, om at man må kartlegge hvordan pengestøtte til religiøse organisasjoner fra utlandet kommer.

Det er veldig viktig når vi snakker om fritidstilbud til ungdom i utsatte bydeler og lokalsamfunn at vi sørger for at kommunene og frivillig sektor har muligheter og rammer til å drive gode fritidstilbud, og at det ikke blir tilbud som blir for dyre eller så spesielle at de skyver ungdom ut. For det vi vet, er jo at ungdom som ikke føler at de hører til noe sted, har lett for å bli fanget opp av ulike mer ekstreme grupper, enten det er trossamfunn eller andre grupper.

Så SV fremmer et forslag her der vi ber om at man skal komme med forslag som gir kommunene bedre virkemidler for å hindre fritidsaktiviteter for barn og ungdom som kan bidra til radikalisering eller være i strid med barnas rettigheter og diskrimineringsloven, og mulighet til å føre tilsyn og kartlegge slike fritidsaktiviteter for barn. Grunnen til at vi fremmer dette og ikke går inn i Arbeiderpartiets forslag, er at de har et punkt i det som handler om en forpliktende samfunnskontrakt, som vi mener er feil, og som blir for snever. Derfor mener vi at vårt forslag er bedre.

Jeg tar dermed opp SVs forslag.

Presidenten: Da har representanten Karin Andersen tatt opp det forslaget hun refererte til.

Torhild Bransdal (KrF) []: I Norge har vi en lang tradisjon for å forsvare trosfriheten, også når vi er uenig i hvordan ulike organisasjoner eller trossamfunn velger å organisere seg. Vi har en stolt tradisjon for meningsmangfold og for at friheten til å utøve sin tro kommer foran hva vi politikere til enhver tid måtte mene er rett og galt.

I denne saken ser vi en rekke eksempler på at trosfriheten og retten til å organisere seg er under politisk press. Vi ser det med Fremskrittspartiets forsøk på politisk å ramme inn et helt klart angrep på et enkelt trossamfunn, og vi ser det på Arbeiderpartiet, som viser sitt stadig økende behov for mer kontroll og styring over trossamfunn. Disse to står forbausende nær hverandre både i innvandringspolitikken og i tros- og livssynspolitikken. Vi har allerede eksempler på at enkelte kommuner begynner å bruke offentlig støtte som pressmiddel mot bl.a. kristne organisasjoner de er uenig med. Nå foreslås det å gi en hjemmel til kommuner for å gripe inn og stanse trossamfunn eller andre religiøse virksomheter. Jeg må spørre meg selv: Hvor er vi på vei?

Fra denne talerstolen vil jeg presisere at det ikke er Kristelig Folkepartis politikk å begrense en religions frihet eller troende menneskers rett til å organisere seg. Derfor står vi sammen med andre troende i et demokratisk samfunn med ytringsfrihet og for full religionsfrihet. Vi vil ha tillit og dialog framfor kontroll og styring. Vi vil ha et livssynsåpent samfunn med plass til alle.

Jeg står ikke her for å forsvare lovbrudd. Lovbrudd skal ikke skje, heller ikke i trossamfunn. Om loven brytes, bør vi kunne legge til grunn at norsk lovverk må heves, og at likhet for loven må opprettholdes som et viktig juridisk prinsipp. Men jeg blir ikke med på at vi som stortingspolitikere begynner å forby det vi ikke liker. Vi må la trossamfunn gjøre som de ønsker innenfor lovfaste rammer. Religionsfriheten gir oss foreldre frihet til å oppdra våre barn slik vi ønsker, og i tråd med vår egen tro. Flertallet kan derfor ikke begrense et trossamfunns aktiviteter fordi de har feil tro, eller fordi foreldre velger å la sine barn bli påvirket og oppdra dem i tråd med sin tro. Så lenge det ikke har foregått noe ulovlig, kan man ikke innskrenke religionsfriheten. Det er diskriminerende. Dette må vi faktisk tolerere.

Statsråd Guri Melby []: Det er ingen tvil om at vi her har en sak som reiser en rekke prinsipielle dilemma. Jeg tror det er bred enighet blant alle som deltar i debatten, om at vi ikke ønsker fritidsaktiviteter i regi av Islam Net. Samtidig er det vanskelig å se hvordan vi i et samfunn med trosfrihet og organisasjonsfrihet skal stoppe denne typen virksomhet.

Som kunnskaps- og integreringsminister er jeg opptatt av å bryte ned barrierer som er til hinder for barn og unges deltakelse både i skole og i fritidsaktiviteter. Dette er aktiviteter som er viktig både for deres trivsel, integrering, språkutvikling og for sosial tilknytning. Integrering skjer der folk møtes i både små og store fellesskap, på formelle og uformelle arenaer, i barnehage og skole, i bo- og nærmiljø, i kulturlivet og gjennom engasjement i frivillige organisasjoner og andre deler av sivilsamfunnet.

Tiltak rettet mot innvandrere og deres barn i regi av frivillige organisasjoner utgjør et viktig supplement i myndighetenes arbeid med å fremme integrering. Dette representantforslaget ber om en klar lovhjemmel for kommunene til å gripe inn for å stanse virksomhet og fritidsaktiviteter rettet mot barn og unge som anses å ha en klart integreringshemmende effekt. Forslaget har, som flere har nevnt, sin bakgrunn i Islam Nets kjøp av en eiendom i Oslo med planer om å drive et aktivitetssenter for barn og unge.

Jeg deler komiteens bekymringer knyttet til Islam Net og organisasjonens oppkjøp og etablering av et aktivitetssenter i Groruddalen. Regjeringen oppfatter at Islam Net er en salafistisk ungdomsorganisasjon, og salafisme assosieres med antidemokratiske verdier og en skepsis mot flere av de sekulære rettighetene som vårt samfunn er tuftet på.

Det er uheldig om Islam Net med sin organisering, nettverk og tydelige oppmerksomhet rettet mot unge bidrar til at det utvikler seg alternative tilbud på utsiden av etablerte velferds- og fritidsordninger, og som kan bidra til segregering og i ytterste konsekvens radikalisering.

Islam Net er registrert som en forening og ikke et trossamfunn og er dermed ikke omfattet av den nye trossamfunnsloven og medfølgende rapporteringskrav. Kommuneloven er etter mitt syn ikke egnet for å plassere en slik eventuell plikt som foreslås. Loven legger til rette for kommunenes organisering og utøvelse av offentlig myndighet. Konkrete plikter og oppgaver for kommunen innen ulike sektorområder er ikke regulert i kommuneloven, men i den enkelte sektorlov. En eventuell lovhjemmel vil dessuten måtte vurderes opp mot Grunnlovens og menneskerettskonvensjonenes bestemmelser og krever en større utredning.

I regjeringens innsats mot radikalisering og ekstremisme er nye tiltak utviklet i tråd med ny kunnskap og nye trusselvurderinger. I juni 2020 lanserte regjeringen revidert versjon av Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme med nye tiltak.

Regjeringen har sett at organisasjoner kan fungere som en rekrutteringsarena for radikalisering, og regjeringen vil utrede nærmere ulike tiltak som kan bidra til å hindre eller begrense organisasjoner og aktivitet som kan fungere som en rekrutteringsarena for radikalisering.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Masud Gharahkhani (A) []: Norge handler om et fellesskap der vi stiller opp for hverandre med trosfrihet og sjenerøst statstilskudd, men også stiller krav til hverandre. Det handler om norske verdier som likestilling, frihet og demokrati.

Jeg regner med at integreringsministeren er enig med meg i at religiøse organisasjoner er en viktig møteplass i veldig mange lokalsamfunn. Kan da integreringsministeren forklare hvorfor høyreregjeringen er imot å stille krav om en samfunnskontrakt som skal bidra til felles integreringsarbeid i mange lokalsamfunn, og hvorfor regjeringen er imot å stille krav om at også likestilling må gjelde for trossamfunnene, ved at man har et krav om minst 40 pst. kvinner i styrene?

Statsråd Guri Melby []: Stortinget har ganske nylig vedtatt en ny trossamfunnslov, som trådte i kraft 1. januar 2021. Den gir grunnlag for å nekte trossamfunn tilskudd og også retten til å være registrert dersom de utøver vold eller tvang eller krenker barns rettigheter.

I tråd med Stortingets anmodningsvedtak har regjeringen også klargjort i forskrift at tros- og livssynssamfunnene skal rapportere om særskilte tilbud for barn og unge, bl.a. om undervisning og andre trosopplæringstilbud og aktiviteter. Statsforvalteren kan da, dersom de blir kjent med opplysninger som gir grunnlag for å nekte tilskudd, vurdere behovet for nærmere undersøkelser og om opplysningene gir grunn til å melde forholdet til politiet.

Jeg mener at vi med det lovverket vi har for tros- og livssynssamfunn i dag, har en rekke verktøy for å hindre aktivitet som vi ikke ønsker, og jeg mener vi bør la den nye loven virke før vi eventuelt vurderer å innføre nye tiltak rettet mot dette.

Masud Gharahkhani (A) []: Vi ser jo at det stadig vekk kommer situasjoner som viser at kommunene trenger flere virkemidler for nettopp å sørge for at integreringsarbeidet foregår i de religiøse organisasjonene. Gjennom trossamfunnsloven foreslo Arbeiderpartiet dette med samfunnskontrakt og krav om 40 pst. kvinneandel i styrene – det stemte regjeringen imot.

Vi ser også at det kommer nye foreninger, som Islam Net, som velger å etablere seg. Det forslaget vi fremmer i stortingssalen i dag, er jo nettopp at regjeringen skal kartlegge alle de virkemiddelapparatene kommunene kan bruke nettopp for å hindre framvekst av uønskede miljøer som kan bidra til radikalisering blant barn og ungdom, og også at det f.eks. kommer pengestrømmer inn til Norge, hvor man ikke helt har oversikt over hvor pengene kommer fra. Hvorfor er det slik at man ikke kan støtte dette arbeidet? For man ser jo behov for at disse virkemiddelapparatene må komme på plass.

Statsråd Guri Melby []: Som jeg sa i mitt innlegg, ser også regjeringen behov for å se nærmere på lovverket på dette området og å se på om det er ytterligere tiltak som kan bidra til å hindre eller begrense organisasjoner og aktivitet som kan fungere som en rekrutteringsarena for radikalisering. Det er et arbeid regjeringen ønsker å jobbe med.

Når det gjelder om dette er noe man skal gi kommunene flere verktøy eller nye tiltak til, må jeg si at jeg er litt usikker på om det er riktig. Etter den nye trossamfunnsloven er det ikke lenger sånn at kommunene har oppgaver eller roller i tilknytning til forvaltning av tilskuddene til tros- og livssynssamfunn. Så spørsmålet om dette er verktøy som kommunene skal ha, må jeg si at jeg er litt usikker på, men dette er som sagt noe regjeringen vil utrede videre, og da vil vi også komme tilbake til Stortinget med det.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: I sitt svarbrev til komiteen refererer statsråden til et tidligere vedtak gjort i Stortinget, i forbindelse med Prop. 130 L for 2018–2019. Det forslaget tar for seg å forby faste etter-skole-tilbud med overnatting over lengre tid for å hindre segregering, parallellsamfunn, negativ sosial kontroll eller radikalisering. Det er altså begrenset til å forby tilbud med overnatting over lengre tid. Videre skriver statsråden:

«Hvorvidt det er behov for øvrige tiltak eller regler må derfor vurderes etter at nevnte arbeid er ferdigstilt.»

Da vil jeg spørre statsråden: Er det sånn at man først har tenkt å svare ut dette og eventuelt få et lovforslag vedtatt om det, så skal man se om det fungerer opp mot slike tilbud som fra Islam Net, og så skal man gå i gang med et nytt arbeid?

Statsråd Guri Melby []: Jeg deler representantens vurdering av at dette forslaget som vi har på bordet i dag, favner mye bredere enn det forslaget som det ble gjort et anmodningsvedtak om. Jeg tror det er nyttig å se de utredningene i sammenheng, men det er ikke sånn at vi trenger å vente på at den ene skal bli ferdig før vi starter den andre. Vi har ikke vedtatt noen tidsfrist for det som jeg varslet i innlegget mitt, nemlig at vi vil utrede ulike tiltak som kan bidra til å hindre eller begrense organisasjoner som kan være en rekrutteringsarena for radikalisering. Jeg mener at disse prosessene fint kan gå parallelt. Det er ikke sånn at det ene må vente på det andre.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Takk til statsråden for den oppklaringen. Det står nemlig ikke det i svarbrevet. Der står det at dette skal gjøres etter at det andre arbeidet er ferdigstilt. Men da regner jeg med at man vil sette i gang et parallelt arbeid.

Ut fra innlegget til statsråden kan det være litt uklart om statsråden egentlig mener det er viktig eller mulig å stanse planer som Islam Net har for et aktivitetssenter. Bekymringen som ble delt, var klar og tydelig, men det virker som det er en viss handlingslammelse når det gjelder hva man skal gjøre. Er det sånn at statsråden egentlig har slått seg til ro med at man ikke liker utviklingen, men man har ingenting å gjøre med den?

Statsråd Guri Melby []: Det jeg gjorde i mitt innlegg, var vel å vise til noen av de dilemmaene en sak reiser. Det er klart at det er fullt mulig å stanse denne virksomheten. Spørsmålet er jo om vi ønsker et sånt samfunn, og hvor langt vi er villige til å gå for enten å forby konkrete organisasjoner eller å forby de aktivitetene de gjør. Det mener jeg er en diskusjon man bør ta. Vi kan for så vidt vedta de lovene vi ønsker. Spørsmålet er om vi mener det er lover som er i tråd med de verdiene vi ofte løfter veldig høyt i dette samfunnet – verdier som organisasjonsfrihet, ytringsfrihet og trosfrihet. Derfor mener jeg også at dette er et arbeid som krever grundigere utredninger. Men i og med at jeg i mitt innlegg signaliserte at dette er spørsmål som regjeringen ønsker å utrede, har jeg jo også åpnet for at dette er noe vi ønsker å se på. Så jeg har ikke avvist det. Men jeg tenker vi bør være ærlige på at det er ganske krevende og vanskelig å lage et lovverk som på den ene siden sikrer ytringsfrihet og organisasjonsfrihet, og på den andre siden sikrer at vi unngår denne typen organisasjoner, som bidrar til radikalisering.

Karin Andersen (SV) []: Når det gjelder saken om Islam Net, har jo denne aktiviteten ikke kommet i gang ennå. Og det er jo bra. Men den aktiviteten som vi vet har foregått på noen av disse andre såkalte fritidsaktivitetene med overnatting, det har jo foregått en stund. Det er grunnen til at jeg må spørre statsråden, når vi nå har hatt to runder på det, der regjeringen har blitt pålagt å komme tilbake med regler der vi kan se hvordan vi kan hindre den type tilbud. Sist, da Prop. 130 L ble behandlet i Stortinget, skrev en samlet komité: «Komiteen ber regjeringen fremme saken senest våren 2021.» Regjeringen har hele tida sagt at de skal komme tilbake denne våren. Så da er jo spørsmålet: Når kommer saken?

Statsråd Guri Melby []: Det er Barne- og familiedepartementet som har ansvar for å følge opp anmodningsvedtaket som representanten viste til.

Dette er også spørsmål som reiser en god del krevende avgrensningsspørsmål i tillegg til menneskerettighetsspørsmål, bl.a. om retten til privatliv og om tros- og livssynsfrihet. Før et eventuelt lovforslag kan fremmes for Stortinget, må det sendes på høring. Derfor vil det ikke være mulig å komme tilbake til Stortinget med et lovforslag våren 2021, slik familie- og kulturkomiteen ba om den gangen.

Regjeringen er opptatt av en god oppfølging av anmodningsvedtaket, og vi vil holde Stortinget orientert om videre framdrift.

Karin Andersen (SV) []: Alle er klar over at det kan være veldig mange vanskelige avveininger i disse sakene. Men et annet forslag fra Arbeiderpartiet og SV – nå hørte jeg at også Senterpartiet skulle støtte det, jeg tror også Fremskrittspartiet sa de skulle støtte det – burde det jo ikke være veldig vanskelige avveininger knyttet til, nemlig å få kartlagt omfanget av pengestøtte fra utlandet til religiøse organisasjoner, uavhengig av om organisasjonene mottar statsstøtte. Det forslaget i seg sjøl sier jo ikke at det skal være forbudt, men det sier at vi i hvert fall er nødt til å vite om det kommer penger, og hvor de pengene kommer fra. For det kan si ganske mye om det alle sammen er opptatt av, nemlig å hindre at man bygger opp organisasjoner som kan fremme både segregering og ekstreme holdninger. Så hva er grunnen til at regjeringen ikke vil kartlegge utenlandsk pengestøtte til religiøse organisasjoner i Norge?

Statsråd Guri Melby []: I tråd med ny trossamfunnslov skal tros- og livssynssamfunn som mottar tilskudd, hvert år sende inn regnskap til Statsforvalteren. Og dersom samfunnene mottar bidrag fra utlandet, skal det opplyses særlig om det. Denne rapporteringen vil kunne gi kunnskap om omfanget av finansiering fra utlandet til tros- og livssynssamfunn.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Nå har ikke jeg sittet på Stortinget så lenge, så jeg har ikke all historikken, men jeg tror det er sjelden man har en debatt i denne salen der det er så bred enighet om et uønsket fenomen, men også tilsvarende bred enighet om ikke å gjøre noe med det.

Det har vært veldig mange gode innlegg her som veldig godt synliggjør den risikoen det er dersom man ikke gjør noe. Det er veldig mange som har beskrevet godt hvordan Islam Net opererer, hva de står for, og hvordan det utfordrer våre demokratiske verdier. Men fortsatt ønsker man ikke å gjøre noe med det. For hvis man hadde ønsket å gjøre noe med det, ville man stemt for vårt forslag, som selvfølgelig skal utredes på en grundig måte og ville ivaretatt de aller, aller fleste bekymringene, kanskje bortsett fra Kristelig Folkeparti, som etter min tolkning ikke ønsker å gjøre noe med utfordringen, og som heller ikke er bekymret for det som skjer.

Det kom noen påstander om at dette er et forslag som ville ramme én religion. Det er feil. Dette har lite med religion å gjøre. Dette er et forslag som skal beskytte integrering og gjøre kommunene i stand til å handle dersom noen ødelegger for integreringsarbeidet. Den loven skal gjelde likt for alle, uansett hva man står for, eller hva man tror på. Det har lite med religionslovgivningen å gjøre, som flere har påpekt.

Jeg synes også ministeren var veldig klar og tydelig i sin bekymring for hva dette kan bety. Likevel pekes det på at våre demokratiske friheter hindrer oss i å gjøre så mye med det.

Jeg er veldig enig i at våre demokratiske frihetsverdier, som ytringsfrihet og religionsfrihet, må stå høyt, men det er en avveining hvor langt vi skal la ting gå før vi begynner å handle. I Frankrike har man nå sett seg nødt til å gå til svært inngripende tiltak fordi man i altfor mange år ikke har ønsket å gjøre noe på et tidlig nok tidspunkt. Da har man gått inn og stengt trossamfunn, man har til og med gått til arrestasjoner som kan sies å være svært dårlig begrunnet, fordi man har ventet og ventet og ventet og latt ting skure og gå.

Det finnes organisasjoner og grupperinger som er mer enn villige til å bruke våre demokratiske friheter til å fremme antidemokratiske holdninger. Hvis vi er naive og ikke gjør noe med det – noe denne salen ikke ønsker – kommer ikke den utviklingen til å stanse. Det er rett og slett trist å se at det er så bred enighet om trusselen som venter, og så bred enighet om ikke å gjøre noe med det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

Votering, se torsdag 20. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel