Presidenten: Etter
ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
ikke bli gitt anledning til replikkordskifte, og de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
Audun Lysbakken (SV) [11:07:25 ] (ordfører for saken): Nå
skal vi gjennom en historisk begivenhet her. Det er kanskje å dra
det litt langt, men det er i hvert fall ikke veldig ofte at utenriks-
og forsvarskomiteen enstemmig går inn for et representantforslag,
men det har skjedd her.
Komiteen har behandlet
forslaget fra flere representanter fra Senterpartiet om å legge
fram en stortingsmelding om hvordan Norge kan sikre nasjonalt eierskap
og kontroll over strategisk viktige bedrifter, naturressurser, infrastruktur
og teknologier, og komiteen er enig i at det bør skje. Det som er
redegjort for i merknadene – hver enkelt partigruppe kan si noe
om særmerknadene – er en lang fellesmerknad som peker på flere sider
med denne problemstillingen: For det første betydningen av nasjonalt
eierskap og kontroll for utvikling av landet, vår historie knyttet
til nasjonalt eierskap og kontroll over viktige naturressurser,
olje og vannkraft, f.eks., og den store betydningen det har hatt
for den økonomiske utviklingen av landet vårt. Andre begrunnelser
for nasjonalt eierskap og kontroll kan handle om å holde store selskap
i landet istedenfor utflytting, det kan handle om behovet for å
ha staten som en motor i samfunnsutviklingen, og ikke minst, vil
jeg legge til, i situasjoner preget av det teknologiske paradigmeskiftet
som vi nå er i full gang med, knyttet til overgangen fra fossil
energi til et grønt skifte. En spesiell problemstilling som er pekt
på i dette forslaget, og som komiteen vier mye plass i innstillingen,
er dette som går på sikkerhet. Her går det en rød tråd fra den saken
vi nettopp har behandlet om Bergen Engines, til denne meldingen.
Stortinget vedtar
i dag en rekke bestillinger til regjeringen knyttet til oppfølgingen
av Bergen Engines når det gjelder gjennomgang av sikkerhetsloven,
av rutiner i departementene. En stortingsmelding vil være en mulighet
til å se det større bildet her, til å diskutere hvordan vi skal
bl.a. ta vare på grunnleggende nasjonal sikkerhet i en situasjon
der vi vet at strategiske oppkjøp og eierskap er noe som kan bli
brukt også sikkerhetspolitisk.
Vi imøteser det
arbeidet som nå skal gjøres med en slik stortingsmelding. Det tror
jeg blir et viktig politisk stykke arbeid. Jeg takker komiteen for
godt arbeid med innstillingen.
Ingjerd Schou (H) [11:10:43 ] : Både regjeringen og vi her
på Stortinget tar sikkerhet og beredskap på største alvor. I dag
betyr det mer enn forsvar, kontroll over grensene og gode allierte.
Sikkerhet i vår tid handler om kommunikasjon, kontroll over høyteknologi
og over strategisk viktige bedrifter og infrastruktur. Forrige sak har
nettopp vist det. Vi har fått et godt innblikk i nettopp den kompleksiteten
ved debatten, som også forrige taler viste til, om redegjørelsen
om Bergen Engines.
Som det har fremkommet
der, har regjeringen innført den viktige, nye sikkerhetsloven, som
bl.a. er ment å gi oss de juridiske redskapene for å håndtere eierskap over
viktige selskaper og infrastruktur ut fra et nasjonalt sikkerhetshensyn.
Vi mener det er viktig med en bred politisk drøfting av nasjonens
holdning til utenlandske oppkjøp, oppfølging av den nye sikkerhetsloven,
og ikke minst en oversikt over eventuelle sårbarheter. Ikke alle utenlandske
kjøp er det, eller hører hjemme her. Derfor støtter en samlet komité
det foreliggende representantforslaget.
Jeg vil likevel
komme med noen presiseringer fra Høyre og på regjeringspartienes
vegne, og som fremkommer i våre fellesmerknader i denne saken. Vi
mener representantforslaget i sin ordlyd ikke i tilstrekkelig grad
skiller mellom statlig kontroll og statlig eierskap. Det gis heller
ingen klar definisjon av hva som er ansett som strategisk, eller
hvilke deler av naturressursene som bør falle innenfor en slik definisjon.
I våre merknader
har vi vist til den pågående oppfølgingen av lovgivningen for screening
av eierskap og bedrifter i EU. Det er både vårt ønske til norsk
praksis og en forventning til en kommende stortingsmelding, at praksis
i EU løftes frem. Det er i norsk sikkerhetsinteresse at vår egen
lovgivning er mest mulig sammenfallende med EU i spørsmål om strategisk
kontroll.
Når vi støtter
forslaget, er ikke dette et signal om at vi mener foreliggende praksis
i Norge er uforsvarlig, eller at regjeringen ikke er godt i gang
med å følge opp implementeringen av den nye sikkerhetsloven, eller
av andre relevante bestemmelser. Vi mener helt enkelt at dette spørsmålet
er av så stor betydning at det øker i relevans.
På dette grunnlag
ser vi frem til en stortingsmelding om spørsmålet, som vi da kan
behandle i fellesskap, og nok en gang belyse og aktualisere den
tematikken som både forrige sak og denne saken viser.
Liv Signe Navarsete (Sp) [11:13:55 ] : Eg vil fyrst takke saksordføraren
for eit veldig ryddig og godt arbeid, som munnar ut i ei samrøystes
komitéinnstilling. Det synest me i Senterpartiet er gledeleg for
saka, for ho fortener ein skikkeleg debatt i Stortinget, utan frontar, men
der me diskuterer saka på breitt grunnlag.
I den nasjonale
trugselvurderinga for 2021 vart nettopp uønskte oppkjøp og investeringar
i norsk næringsliv løfta fram som eit betydeleg trugsmål mot norske
interesser. Og det er slik i mange land at dei har tette eller i
beste fall uklare og lite transparente forhold mellom styresmakter
og bedrifter. Norsk kontroll og eigarskap vert etter Senterpartiets
syn svært viktig i tida som kjem, nettopp i lys av stormaktsrivalisering
over ei sterkt aukande interesse for Noreg og spesielt nordområda
våre.
Dei hemmelege
tenestene åtvara i trugselvurderinga mot kinesiske og russiske oppkjøp
av viktige strategiske norske bedrifter, naturressursar, eigedommar
og selskap. Og i nordområdemeldinga vart det òg fleirtal for å påleggje
regjeringa å sikre norsk eigarskap på nettopp desse områda.
Saka om Bergen
Engines, som me har diskturert i salen i dag, har jo tydeleg vist
at det slett ikkje er berre i nordområda at dette fokuset må styrkjast.
Difor fremja Senterpartiet det lovforslaget me no behandlar, om
å få framlagt ei stortingsmelding om korleis Noreg kan sikre nasjonalt
eigarskap og kontroll over strategisk viktige bedrifter, naturressursar,
infrastruktur og teknologiar. I den tida me no lever i, er kanskje
teknologi og teknologiutvikling vorte like viktig som dei andre
områda. Det skjer ei rivande utvikling, og Noreg er i tet. Me har
fantastisk dyktige folk i mange bedrifter og organisasjonar, noko
som gjer at me òg er interessante for andre statar.
I Senterpartiet
er me svært glade for den breie støtta forslaget har fått på Stortinget,
og for at òg regjeringspartia, trass nokre merknader, støttar forslaget.
Eg trur det er svært viktig, for det borgar for at me får gode debattar i
eit viktig saksområde for landet vårt.
Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [11:17:07 ] : La meg først si
at jeg er glad for at dette er en sak der vi står samlet i komiteen.
Det er en viktig sak for landet. Takk til saksordfører og selvfølgelig
forslagsstiller. Det er jo en naturlov at vi liksom ikke vedtar
representantforslag på denne måten, så dette er uvanlig, og det
skulle bare mangle når saken er såpass viktig som det forslagsstiller tar
opp, med hele bredden med naturressurser, infrastruktur, teknologier,
viktige bedrifter osv.
Vi er også glad
for at det ikke kommer nå i en opphetet valgkamp, men at det kan
tas med litt lavere puls, kanskje tidlig i neste periode. Det tror
jeg saken og landet er tjent med. Dette er ikke et udebattert område.
Det har vært debattert i ulike settinger og med ulike vinklinger,
men kanskje fragmentert, så det kan være greit å samle opp.
Bildet endrer
seg raskt. For få år siden var det ikke snakk om oppkjøp i Norge
for å kontrollere ressurser på samme måte. I dag opplever vi en
annen verden i global sammenheng. Noen av oss er urolige for omfattende
kinesiske oppkjøp i afrikanske land. Eiendom er makt, og det er
ikke all realmakt som er underlagt nasjonenes parlamentskontroll.
Vi har kanskje
tenkt at dette ikke gir grunn til uro på hjemmebane her i Norge,
men vi må nok analysere det på nytt, tror jeg. Så uten at dagens
praksis nødvendigvis kan kritiseres, må vi se på de lange linjene
framover og de scenarioene som kan inntreffe.
For Kristelig
Folkeparti er det viktig at vi har en felles holdning til utenlandske
oppkjøp, og det reiser seg naturlig nok mange spørsmål når det gjelder
forsvarsmateriell og eierskap til bedrifter. Alt dette må vurderes
i et sikkerhetsmessig perspektiv, men i tillegg i et retningen-for-Norge-perspektiv,
for det angår jo næringslivet vårt, og det angår arbeidsplasser
og ikke minst bistands- og hjelpearbeid. Dette har mange sider jeg
håper kan bli diskutert når en skal komme tilbake til hvilke vilkår
en slik melding skal ha, og hvilke rammer som skal defineres inn.
For den kan jo svulme ut til å bli alt – eller ingenting. Den må
jo ha et fokus, og dermed må en komme tilbake til vilkårene som
skal ligge der.
Det er viktig
å få fram at EU og andre land er i gang med tilsvarende prosesser,
så her er det nok andre ideer å hente utenfor. Så er det klart at
landets både regjering og regjeringspartier har hatt sikkerhet langt
framme i pannebrasken hele veien. Derfor er denne saken ekstra viktig,
og det er kjekt at det er konsensus.
Statsråd Monica Mæland [11:20:28 ] : Som jeg skrev i mitt svar
til Stortinget på representantforslaget, deler jeg forslagsstillernes
syn om at eierskap og kontroll vil ha en sentral betydning for Norges
sikkerhetspolitikk i framtiden. Jeg deler også vurderingen om at
vi får langt bedre kunnskap om personer og aktører som eier eller råder
over våre mest sentrale ressurser og verdier. Derfor svarte jeg
til Stortinget på representantforslaget at det aller viktigste tiltaket
etter regjeringens vurdering er at vi får fullført arbeidet med
å implementere sikkerhetsloven og gjennomført de nødvendige endringene som
vi holder på med. Vi mener at dette arbeidet burde vært prioritert
framfor en stortingsmelding om nasjonalt eierskap og kontroll. Da
vil vi langt på vei få en oversikt over de virksomheter, infrastrukturer
og objekter som er viktige for nasjonal sikkerhet.
Nasjonal kontroll
kan oppnås gjennom regulatoriske virkemidler uavhengig av eierskap.
Statlig eierskap kan imidlertid være viktig for å ivareta evnen
til nasjonal sikkerhet på områder som krever spesiell kompetanse,
eller der Norge er avhengig av å få dekket sine behov innenfor kritiske
områder. Dette er begrunnelsen for å opprettholde statlig eierskap
i sentrale deler av bl.a. forsvarsindustrien. Nasjonal kontroll
over stedbundne eiendommer og naturressurser er ikke i samme grad
avhengig av nasjonalt eierskap. Også her vil regulatoriske tiltak
om forvaltning og utnyttelse av slike eiendommer og ressurser kunne
bidra til å sikre nasjonal kontroll.
Vi er alle enige
om at det er svært viktig at vi får bedre kunnskap om og kontroll
med utenlandsinvesteringer som kan true nasjonale sikkerhetsinteresser.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet er av den grunn utpekt som det nasjonale
kontaktknutepunktet for slike saker. Det arbeides i tillegg med
endringer i sikkerhetsloven om eierskapskontroll, og det arbeides
med rutiner og veiledere for hvordan slike saker skal håndteres.
Et godt samarbeid mellom departementene, EOS-tjenestene og andre myndigheter
er selvsagt sentralt. Det vil også sikre at kontrollen med utenlandsinvesteringer
balanserer behovet for å ivareta nasjonale sikkerhetshensyn og ønsket
om å sikre gode vilkår for økonomisk utvikling gjennom slike investeringer.
Avslutningsvis
er det slik – og det er sikkert unødvendig å si det – at regjeringen
selvsagt vil følge opp det enstemmige vedtaket om stortingsmelding
som Stortinget nå fatter.
Willfred Nordlund (Sp) [11:23:09 ] : Historisk har nasjonalt
og langsiktig eierskap til viktige ressurser og selskaper stått
sentralt i Norge. Vi ser i dag en raskere teknologisk og sikkerhetsmessig
endring både i Norge, i våre nærområder og globalt. I politiets
nasjonale trusselvurdering for 2021 pekes det på at oppkjøp og investering
i Norge kan gi fremmede stater makt og innflytelse som det ikke
er i Norges interesse at de har.
Infrastrukturer
som vei, havner, flyplasser, jernbane, bredbånd, telekom, energi
og vann er vitale sektorer for samfunnet vårt. Vår evne som nasjon
til å sikre disse er avgjørende for å holde samfunnet i gang dersom
en krise skulle oppstå. Flere av våre allierte advarer i dag mot
at bedrifter fra enkelte land bl.a. kan brukes til etterretningsformål.
På denne bakgrunnen er det behov for en mer omfattende vurdering
av potensielle sikkerhetsmessige konsekvenser av at bedrifter fra
land som Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, drifter viktige
deler av norsk infrastruktur. Forsvars- og sikkerhetspolitiske hensyn
tilsier også at man må være oppmerksom på sikkerhetsrisikoen som
oppkjøp av naturressurser kan utgjøre.
Konsesjonsloven
har hatt stor betydning for å sikre lokalt og nasjonalt eierskap
både offentlig og privat, bl.a. til vannkraft, jord, skog, fisk,
mineraler, olje og gass; det som har bygd vårt samfunn. Det som
gjør det litt annerledes i dag, er at vi ser en økende grad av stormaktsrivalisering
i Norges nærområder, særlig i nord. Norsk eierskap og kontroll har
derfor stor sikkerhetspolitisk viktighet framover. Jeg skal ikke
fortsette debatten i forrige sak om Bergen Engines, men jeg klarer
ikke å la være å si at den var spesiell å følge. Alt dette, særlig
debatten som var tidligere, om Bergen Engines, men også andre saker som
Toskedal var inne på, gjør det i dag derfor nødvendig med en grundigere
gjennomgang av spørsmål knyttet til nasjonalt eierskap og kontroll.
For la meg slå fast: Graden av nasjonal kontroll og eierskap over
naturressurser, bedrifter, teknologi og infrastruktur vil nemlig
ha en sentral betydning for Norges sikkerhetspolitikk i framtiden
og hvordan vi rigger oss. En stortingsmelding er derfor et naturlig
sted å starte. Norges sikkerhet og trygghet er nemlig en kjerneoppgave
for enhver regjering og ethvert storting. I dagens sikkerhetspolitiske
situasjon er det derfor behov for en grundigere gjennomgang av den
viktige rollen norsk eierskap og kontroll spiller i å trygge norske
interesser, altså våre.
Som en av forslagsstillerne
vil jeg derfor gi en honnør til medlemmene fra regjeringspartiene
som ser dette, og som ikke er enig med justis- og beredskapsministeren.
Ifølge regjeringen er det nemlig ikke naturlig å utarbeide en stortingsmelding
om hvordan Norge skal sikre nasjonalt eierskap og kontroll over
strategisk viktige bedrifter, infrastrukturer, naturressurser og
andre ressurser. Likevel tilråder en samlet komité dette, og det er
jeg svært glad for.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
Votering, se voteringskapittel