Presidenten: Etter
ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik:5 minutter til saksordføreren, 3 minutter til hver
av de øvrige partigruppene og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Første taler er
Dag Terje Andersen, som er ordfører for saken, men presidenten kan
ikke se at han er til stede. Nils T. Bjørke får ordet først.
Nils T. Bjørke (Sp) [12:14:42 ] : Då får eg starta. Sjølvsagt
fylgjer me opp Stortingets vedtak, høyrer ein ofte at statsråden
seier i debattane her i salen. I handsaminga av meldinga om oppmodings-
og utgreiingsvedtak oppdaga me at dette ikkje er så sjølvsagt. Me
har ein rutine der det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som avgjer
endeleg om oppmodingsvedtak er godt nok fylgde opp av regjeringa
eller ikkje. Denne rutinen fungerer ikkje i praksis. Det er alvorleg
for tilhøvet mellom storting og regjering.
I innstillinga
peiker me på at fleire departement har for dårlege rutinar for å
fylgja opp oppmodingsvedtak frå fleire år tilbake. I meldinga gjev
regjeringa att brev frå departementa om at fagkomiteen ikkje har
hatt merknader til utkvittering av vedtaka i budsjettproposisjonane
i saker der mindretalet i komiteen har hatt merknader til oppfylginga
frå regjeringa. Dette er feil påstandar som ikkje skal førekoma.
Eit døme på manglande
oppfølging finn me i saka om finansskatten. Den 11. juni 2018 bad
Stortinget regjeringa koma attende til Stortinget på eigna måte,
seinast i samband med statsbudsjettet for 2020, med framlegg om
ei provenynøytral omlegging av finansskatten og der forhøgd arbeidsgjevaravgift
vart fjerna. Statsbudsjettet for 2020 er lagt fram, men Stortinget
har enno ikkje fått noko framlegg om omlegging av finansskatten. Då
er ikkje vedtaket fylgt opp.
Regjeringa la
hausten 2019 fram ei omtale om at omlegginga burde utstå til m.a.
prosessen overfor ESA knytt til like konkurransevilkår overfor offentlege
og private verksemder er avklart. Dette er ikkje å fylgja opp eit
klårt vedtak, men å utsetja oppfylginga.
Like eins har
me sett at regjeringa i oppfylginga av oppmodingsvedtak knytte til
krisetiltak i pandemien har kome tilbake til Stortinget med framlegg.
Det har vore usemje i Stortinget om framlegga har vore gode nok.
Eit døme på dette er eit vedtak av 19. mars 2020, då Stortinget
bad regjeringa om å sikra sjukehusa tilstrekkelege midlar til å
planleggja møtet med koronapandemien og til å styrkja intensivkapasiteten.
Vedtaket er fylgt opp med midlar og opplæring, men talet på intensivplassar
har ikkje auka i løpet av pandemien.
Oppfylging av
Stortingets oppmodingsvedtak handlar om viktige samfunnsområde der
Stortinget gjer eigne prioriteringar. Då har regjeringa plikt til
å gjennomføra vedtaka. Det er forventa at regjeringa framover les
ordlyden i desse vedtaka nøye og gjer sitt beste for å gjennomføra
dei i tråd med føresetnadene frå Stortinget. Det er ikkje regjeringa
si oppgåve å utkvittera vedtak. Det er det kontroll- og konstitusjonskomiteen
som gjer.
Om regjeringa
meiner at fleirtalet på Stortinget ikkje lenger står bak eit vedtak,
må regjeringa leggja fram ei sak med forslag om å oppheva vedtaket.
Eg forventar at departementa no har gode rutinar for dette, slik
at me ikkje treng å ta opp att denne kritikken i innstillingane
framover.
Dag Terje Andersen (A) [12:17:54 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Det er helt i orden at Senterpartiet fikk ordet før
meg.
Det er sånn at
vi denne gangen, som vi har hatt de siste gangene, har veldig mange
anmodningsvedtak til behandling. Jeg vil starte med – ikke å takke
saksordføreren, som mange gjør fra denne talerstolen, men med å takke
Marianne Seip og Thomas Dam, som har gjort en fantastisk jobb med
alle detaljene som denne innstillinga inneholder.
Det er, som jeg
sa, mange anmodningsvedtak som er omtalt i denne innstillinga. Det
kan skyldes flere ting, men i Harberg-utvalget har vi diskutert
situasjonen med den dramatiske økningen som har vært de siste årene
i antallet anmodningsvedtak i Stortinget. Jeg må understreke at
det ikke bare er opposisjonen som har påført regjeringa anmodningsvedtak,
men det er også mange fra regjeringa og deres forhandlinger, bl.a.
for at de skal få sine budsjetter igjennom i Stortinget.
Denne gangen er
det også preget av at det har vært stor enighet om en del anmodningsvedtak
knyttet til pandemien og oppfølging av den. Det er likevel grunn
til å bemerke at det er for dårlig oppfølging av anmodningsvedtak
fra regjeringas side. Uten å gå i detalj på hvert enkelt er det
totalt 567 anmodningsvedtak, og det er 279 som ikke er avsluttet,
altså ikke fulgt opp.
Det som er interessant
å se, er at det er noen departementer som går igjen. Det er ikke
tilfeldig at helseministeren er her. Helsedepartementet er jo et
departement som – la meg si – blir utsatt for mange anmodningsvedtak.
Det bør kanskje vi i Stortinget tenke igjennom. Det er ikke sånn
at vi trenger ett anmodningsvedtak per kroppsdel. På den annen side
er det også sånn at oppfølginga er dårlig i Helsedepartementet.
Der er det i proposisjonen omtalt 111 anmodningsvedtak, og det er 62
som ikke er avsluttet. Det er også verdt å merke seg at i Klima-
og miljøverndepartementet er over halvparten, 29 av 51 anmodningsvedtak,
ikke fulgt opp.
Det er alvorlig.
Det er alvorlig fordi Stortingets vedtak ikke blir tatt på alvor,
men vi erkjenner som sagt også at det er alvorlig at det blir så
mange anmodningsvedtak at kraften i dem overfor regjeringa kanskje
blir redusert. I tillegg til at det er mange anmodningsvedtak det
siste året, har vi anmodningsvedtak helt tilbake til 2012/2013 som
ennå ikke er fulgt opp. Det er grunn til å kritisere det.
Jeg begynte med
å takke dem som virkelig har nedlagt den store jobben med å få fram
denne innstillinga. Den er interessant å lese, men kanskje tung
å lese, for det er veldig mange vedtak. Vi har omtalt dem som det
er noe spesielt med, og naturlig nok ikke alle anmodningsvedtak.
Men da vil jeg peke på at jeg håper det er siste gang vi behandler
denne meldinga på dette tidspunktet. For en av anbefalingene fra
Harberg-utvalget er at den til enhver tid sittende regjering for
framtida bør legge fram denne meldinga samtidig som stortingsproposisjonen legges
fram, for anmodningsvedtak blir jo omtalt i den enkelte fagproposisjon.
Det ville gjøre det mye mer oversiktlig å behandle de sakene samtidig,
for nå består store deler av jobben i å krysslese de forskjellige
fagproposisjonene og meldinga, som kommer noen måneder etterpå,
og ikke minst også få sjekket hvilke anmodningsvedtak som eventuelt
er sjekket ut i mellomtida.
Det gjør bildet
veldig komplisert, så jeg håper virkelig at Stortinget i neste periode
bestemmer seg for en sånn behandlingsform. Det tror jeg ville være
en fordel for regjeringa, det ville være en fordel for Stortingets oversikt
i forholdet til regjeringa, og det ville ikke minst gjøre at fagkomiteene
fikk en mer direkte, aktiv rolle når det gjelder oppfølging av anmodningsvedtakene.
For det er riktig, som representanten Bjørke sa, at det i dag er,
og skal fortsatt være, kontroll- og konstitusjonskomiteen som endelig
sjekker dem ut.
Freddy André Øvstegård (SV) [12:23:26 ] : Jeg vil også starte
med å takke komitélederen, som også er saksordfører, og tilhørende
sekretariat for en veldig omfattende og viktig sak. Viktigheten
av kontrollen med Stortingets anmodningsvedtak og regjeringens oppfølging
av det sier seg selv, så jeg skal ikke bruke noe særlig tid på det
i dag.
Det jeg skal nevne,
er noen av de litt mer uheldige praksisene vi har sett i saken i
år, men også tidligere år. Det er f.eks. verdt å nevne at regjeringen
foreslår å utkvittere forslag som ferdig fulgt opp andre steder
enn i denne meldingen, uten at det blir sagt i denne meldingen,
noe som gjør Stortingets arbeid vanskelig. Vi ser også at regjeringen
i denne meldingen sier at det ikke framkommer merknader fra fagkomiteene,
men når kontrollkomiteen går inn og sjekker det, ser vi at det finnes
eksempler på at det ligger merknader fra mindretall, men også fra
flertall, i komiteen, noe som noen ganger har medført at regjeringen
har begynt å omtale det som merknader fra stortingsflertallet –
det har jeg registrert at enkelte departementer bruker. Det er en
vanskelig måte å forholde seg til vedtakene og oppfølgingen av dem
på.
Vi ser også eksempler
på at komiteen i forbindelse med behandlingen av budsjettproposisjonene
innledningsvis skriver i merknader at her vil det ikke framkomme
noen merknader, fordi den kontrollen gjøres i denne saken. Likevel
refererer departementene til at det ikke framkommer noen merknader
fra en fagkomité, som en del av sin begrunnelse for hvorfor forslag
foreslås utkvittert, når det så i denne saken viser seg at både mindretall
og flertall i fagkomiteen som er berørt, er uenig i det forslaget
til utkvittering når vi behandler denne saken. Det er ikke bra.
Det gjør Stortingets kontrollarbeid med et så viktig tema unødvendig
vanskelig.
Og så et siste
eksempel, som jeg har hengt meg litt opp i i behandlingen av denne
saken. Det gjelder et helt konkret anmodningsvedtak som Kulturdepartementet følger
opp, der Stortinget ba regjeringen om å innføre DNS-blokkering av
ulovlige spillselskapers nettsider. Det forslaget er ikke foreslått
utkvittert, men regjeringen sier om oppfølgingen noe jeg bet meg
veldig merke i, nemlig at Kulturdepartementet har innført DNS-varsling
og senere vil vurdere om det vil gjøre mer inngripende tiltak som
DNS-blokkering på et senere tidspunkt. Det er ikke å følge opp Stortingets
anmodning. Når Stortingets anmodning er så tydelig i ordlyden, er det
en grunn til det, og vi vil helst se at regjeringen følger opp den
ordlyden som er valgt.
Statsråd Monica Mæland [12:26:55 ] : La meg innledningsvis
forsikre Stortinget om at Justis- og beredskapsdepartementet tar
oppfølgingen av anmodningsvedtak på alvor. På Justis- og beredskapsdepartementets
område er det mange anmodningsvedtak. Antallet anmodningsvedtak
har økt vesentlig de siste årene, og mange er ressurskrevende å
følge opp.
Trygghet og rettssikkerhet
for borgerne og landet er grunnleggende hensyn som jeg og departementet
selvsagt skal ivareta. Derfor har jeg stor forståelse for at Stortinget
interesserer seg for justis- og beredskapsfeltet, og jeg har også
stor respekt for at Stortinget pålegger regjeringen å følge opp
saker og utredninger på områder som Stortinget finner spesielt viktige.
Det er flere anmodningsvedtak
som ikke er tilstrekkelig kvittert ut, eller som fortsatt er under
oppfølging i mitt departement. Jeg ser at det kritiseres at det
brukes for lang tid på å følge opp enkelte anmodninger. Det er selvsagt
en kritikk som jeg tar på alvor. Det er viktig at de ulike anmodningsvedtakene
følges opp så raskt som mulig, og at Stortinget får god tilbakemelding
på oppfølgingen så raskt som mulig.
En del anmodningsvedtak
kan være kompliserte å følge opp. Det er viktig å ivareta krav til
blant annet utredning og prosess. I mange tilfeller må forslag til
oppfølging av vedtak ut på høring, og i høringsrunden kan det komme
nye og viktige momenter som gjør at den videre oppfølgingen tar
lengre tid enn forutsatt.
Det er også slik,
og det har jeg lyst til å nevne, at det har vært en betydelig reduksjon
i antall anmodningsvedtak som ikke er utkvittert, i Justis- og beredskapsdepartementet.
I år er det 27, i fjor var det 40, og året før var det 67. Departementet
har fått et stort antall nye anmodningsvedtak i inneværende stortingssesjon,
og det kan være krevende å følge opp summen av dette, men vi gjør
altså så godt vi kan.
I regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2022 skal vi komme nærmere tilbake
til oppfølgingen av de nye anmodningsvedtakene og de enkelte eldre
anmodningsvedtakene som ennå ikke er utkvittert.
Statsråd Bent Høie [12:29:23 ] : Regjeringen følger samvittighetsfullt
opp anmodningsvedtakene fra Stortinget og har en høy gjennomføringsgrad.
Gjennomføringsgraden henger også sammen med hvordan Stortinget velger
å tolke rommet for utkvitterte vedtak. Det opplyses i stortingsmeldingen
at det etter behandling av budsjettproposisjonen er 280 vedtak der
rapporteringen ikke er avsluttet, noe som utgjør under 15 pst. av anmodningsvedtakene
fra og med sesjonen 2012–2013. Dette innebærer en reduksjon på 28
vedtak sammenlignet med tilsvarende tall i fjor, til tross for en
betydelig vekst i nye vedtak. Bare i Helse- og omsorgsdepartementets
budsjettproposisjon er det omtalt 111 anmodningsvedtak. I fjorårets
proposisjon ble det omtalt 123 anmodningsvedtak. Det betydelige
antallet vedtak kan i seg selv også føre til forskyvninger av ressursbruk
fra andre prioriterte områder.
Noen eksempler
på anmodningsvedtak på Helse- og omsorgsdepartementets område som
innebærer store utredninger, er stortingsmeldinger m.v., f.eks.
med utredning av offentlig/ideell drift av luftambulansetjenesten,
å utrede basestrukturer og å legge fram egen stortingsmelding om
prehospitale tjenester. Dette illustrerer hvordan oppfølging av
vedtakene legger beslag på en betydelig kapasitet i departementene.
I innstillingen
peker komiteen på at årets rapportering på anmodningsvedtak stort
sett gir gode svar på oppfølgingen, men skriver samtidig at i flere
departementer synes det å være for dårlige rutiner for å følge opp
og kvittere ut anmodningsvedtak som stammer fra flere år tilbake.
Videre understreker også komiteen statsrådens plikt til å følge
opp Stortingets vedtak og mener at departementet må følge opp raskere
og tydeligere enn i dag.
Jeg vil gjerne
knytte et par kommentarer til denne kritikken. Mange av vedtakene
krever vesentlig tid for gjennomføring, og regjeringen legger til
grunn at utredningsinstruksen og forvaltningsloven må følges, og
at saker skal utredes og høres på vanlig måte, og det har også tidligere
vært lagt til grunn av komiteen. Det er derfor også naturlig og
nødvendig at noen vedtak vil ha oppfølging over flere år.
Det er også slik
at en stor mengde vedtak, som vi har sett de siste årene, i seg
selv medfører at oppfølgingen kan ta lengre tid. Det er en utfordring
at det i enkelte av anmodningsvedtakene bes om en konkret løsning
eller bruk av virkemiddel uten at dette er utredet. Dermed melder
det seg en problemstilling knyttet til forholdet mellom anmodningsvedtaket
og utredningsinstruksen, de økonomiske konsekvensene av anmodningsvedtaket
og kravene til budsjettprosessene. Oppsummert er det mange årsaker
til at det fortsatt er mange vedtak som ikke er fulgt opp, og en
av de viktigste årsakene er selvfølgelig antallet nye vedtak og
tiden det tar for å følge opp de ulike vedtakene.
Regjeringen har
brukt store ressurser på å forbedre rapporteringen til Stortinget
når det gjelder anmodningsvedtak, og i budsjettproposisjonen gis
det nå en fullstendig liste over gjenstående vedtak, med en tydelig tilbakemelding
om videre prosess.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:32:55 ] : Jeg vil vise til et anmodningsvedtak
som Stortinget tidligere har fattet, som faktisk er et enstemmig
vedtak i Stortinget om omlegging av finansskatten. Det vedtaket
registrerer jeg at man fra regjeringens side mener er fulgt opp,
fordi man skal ha en prosess opp mot ESA. Men etter det har det ikke
skjedd noe som helst nytt fra regjeringen inn mot Stortinget. Det
er altså nå over tre år siden et samlet storting ba om at man skulle
få en omlegging av en innretning på finansskatten som ikke minst
rammer mange små sparebanker rundt omkring i Norge gjennom at man
har en ekstra arbeidsgiveravgift på finansskatten.
Etter at bl.a.
Senterpartiet over tid hadde argumentert for at det var behov for
å endre finansskatten, sluttet et enstemmig storting seg til at
det skulle man be regjeringen om å gjøre. Så meldte regjeringen
tilbake i ettertid at her hadde man en pågående prosess opp mot
EU, man trengte mer tid, og etter det har som sagt ikke Stortinget
fått seg forelagt noen endring. Det at man da bare konkluderer med
at vedtaket er fulgt opp, fordi man har sagt til Stortinget at man
har en videre prosess, uten at saken har fått sin endelige avklaring,
mener vi fra Senterpartiets side klart er utilstrekkelig oppfølging
av det anmodningsvedtaket. Det som er avgjørende, er jo selvsagt
at vedtaket blir fulgt opp gjennom materielle endringer som gjør
at finansskatten faktisk blir endret, sånn at man kan bidra til
å gi en bedre hverdag til små sparebanker rundt omkring i Norge.
Derfor vil jeg
absolutt anmode om at det anmodningsvedtaket som et samlet storting
tidligere har kommet med, faktisk blir fulgt opp, og at den anmerkningen som
ligger i saken, blir tatt til følge.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
Etter ønske fra
kontroll- og konstitusjonskomiteen vil sakene nr. 6 og 7 behandles
under ett.
Votering, se voteringskapittel