Stortinget - Møte tirsdag den 1. juni 2021

Dato: 01.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 436 S (2020–2021), jf. Meld. St. 27 (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 19 [18:58:39]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Nordisk samarbeid (Innst. 436 S (2020–2021), jf. Meld. St. 27 (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vert det ikkje gjeve høve til replikkar, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Ingjerd Schou (H) []: (ordfører for sakene): Jeg skal uttale meg som saksordfører for to saker som behandles samlet. Det er rapporten fra Stortingets delegasjon til Nordisk råd om virksomheten i året som gikk, altså 2020, og stortingsmeldingen om det nordiske samarbeidet, også i 2020.

Det er ingen tvil om at det nordiske samarbeidet er helt avgjørende for oss. I Norden finner vi våre nærmeste samarbeidspartnere, med delt historie og sterke kulturelle bånd. 2020 var likevel et svært spesielt år for alt internasjonalt samarbeid, også det nordiske. Som det fremgår av stortingsmeldingen, har det gjennom hele 2020 pågått et intenst arbeid for å håndtere den pågående pandemien. Antall møter og kontakter på embetsnivå og politisk nivå har vært rekordhøyt gjennom hele fjoråret. Nordiske helsemyndigheter har fortløpende også delt informasjon på helseområdet og vurderinger av pandemien.

La meg nevne noen eksempler: Fra norsk side har regjeringen bistått Sverige med smittevernutstyr og også avløst Sverige i europeisk brannskadeberedskap når den svenske helsetjenesten har hatt stor pågang av koronapasienter. Sverige påtok seg på sin side å formidle vaksiner fra EU til Island og Norge. Et annet område hvor Norden har samarbeidet tett og effektivt, er ved tilretteleggelse for retur av nordiske borgere som var strandet i utlandet da pandemien brøt løs. Flere tusen nordiske borgere fikk hjelp til å komme seg hjem ved at landene samordnet tilbudet om returflygninger.

Jeg vil si noen ord om rapporten fra virksomheten i Nordisk råd. Også dette arbeidet har vært sterkt preget av pandemien. På tross av reiserestriksjoner ble det avholdt flere møter i Nordisk råd enn noensinne før. De fleste møtene ble avholdt digitalt. Det er verdt å merke seg at presidiet agerte som plenum gjennom fjoråret og behandlet saker som vanligvis ville vært gjenstand for behandling i plenarforsamlingen i Nordisk råd. Et hovedanliggende for presidiet i 2020 var hvordan de nordiske landene håndterte pandemien og konsekvenser for det nordiske samarbeidet, spesielt i grenseområdene. Effektene av koronapandemien står også sentralt under utvalgenes behandling av sakene i 2020.

Jeg er sikker på at jeg snakker på vegne av alle våre nordiske kolleger når jeg sier at vi ser frem til ordinær besøksvirksomhet våre land imellom. Et sterkt og samlet Norden er et gode for hvert av våre land og for Europa.

Martin Kolberg (A) []: Jeg har bedt om ordet to ganger, for jeg har behov for å bruke litt tid, både på delegasjonen og på Ministerrådet. Jeg begynner med delegasjonen, i egenskap av å være leder av den.

Årets rapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk råd er omfattende og viser stor aktivitet på mange områder. Delegasjonen har valgt fem møter i rapporteringsperioden, og det har vært omfattende digital møtevirksomhet i samtlige av Nordisk råds ulike utvalg. Jeg vil si her at det har vært et godt samarbeid i delegasjonen. Delegasjonen har som kollektiv arbeidet godt, og jeg takker delegasjonens medlemmer for samarbeidet.

Presidiets arbeid har i 2020, slik representanten Schou nettopp sa, vært veldig sterkt preget av koronapandemien og konsekvensene av ulik håndtering i landene i det nordiske samarbeidet. Jeg skal komme nærmere tilbake til det senere i debatten.

Videre har dialogen om budsjettet for 2021 mellom Nordisk ministerråd og presidiet i stor grad dreid seg om rådets innflytelse på prosessen og resultatet. Ikke minst har Ministerrådets motstand mot å gjennomføre Nordisk råds enstemmige vedtak om å opprette et eget ministerråd for transport skapt frustrasjon og aggresjon. Presidiet har som ansvarlig for Nordisk råds internasjonale samarbeid også i 2020 hatt utstrakt kontakt med bl.a. Baltisk forsamling og gjennom deltakelsen i østersjøsamarbeidet.

Norge har formannskapet i to av fagutvalgene. Utvalget for et bærekraftig Norden, under ledelse av Ketil Kjenseth, har satt en rekke viktige temaer på dagsordenen. Mikroplast i kroppen, forskning på forurensning av havet og felles innsats mot matsvinn er eksempler på dette. I velferdsutvalget, som Bente Stein Mathisen har ansvaret for, har arbeidet for psykisk helse blant unge, selvmordsforebygging og antibiotikaresistens gitt gode innspill til den politiske debatten. Utvalget for vekst og utvikling har bidratt på viktige områder, som byggeregler og byggestandarder og opprettelsen av et transportministerium, mens utvalget for kunnskap og kultur bl.a. har fokusert på konsekvensene for elever av nedstengning av skoler på grunn av koronaepidemien og tiltak for bedre forhold for hørselshemmede.

Til slutt vil jeg understreke at det er delegasjonens sterke oppfatning at Ruth Grung har gjort en utmerket jobb som leder av Nordisk råds kontrollkomité i denne perioden. Jeg viser for øvrig til den meget omfattende rapporten som foreligger i sakens anledning.

Statsråd Jan Tore Sanner []: I Norden har vi et av de mest omfattende regionale samarbeid i verden. Det nordiske fellesskapet er helt unikt; vi deler grunnleggende verdier og interesser og nyter tillit til hverandre. Årtier med tett samarbeid har vist at vi sammen kan utrette mer – ikke bare for å styrke egne samfunn, men også gjennom å ta felles internasjonalt ansvar. Dette samarbeidet er grundig dokumentert i meldingen som debatteres i dag.

Det er ingen tvil om at 2020 og 2021 så langt har vært krevende år også for Norden. De nasjonale smitteverntiltakene rammer den frie mobiliteten i våre land og mellom våre land hardt. Som jeg har understreket tidligere: Til tross for ulike beslutninger har vi i Norden informert og hjulpet hverandre. Sterke samarbeidstradisjoner har gitt merverdi. Til tross for pandemien har Nordisk ministerråd arbeidet målbevisst med gjennomføringen av Visjon 2030 om at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region. Jeg er imponert over at de nordiske hjulene har blitt holdt så godt i gang i en så krevende tid. Samtidig må vi diskutere hvordan vi kan styrke samarbeidet i krisesituasjoner og lære av erfaringene fra pandemien. Dette er vi i gang med i Nordisk ministerråd.

Visjon 2030 og gjennomføringen av den tilhørende handlingsplanen står øverst på den nordiske dagsordenen og vil være retningsgivende for det norske formannskapet i Nordisk ministerråd i 2022. Det blir i tillegg viktig for det norske formannskapet å bidra til en veldrevet organisasjon og god økonomistyring i Nordisk ministerråds sekretariat. Som jeg har nevnt tidligere, er det utfordringer på dette området som det ryddes opp i.

I år fyller Nordisk ministerråd 50 år. Det fortjener å feires. Det nordiske samarbeidet er sterkere enn noen pandemi; det fremkommer i meldingen som debatteres i dag. Jeg ser frem til et fortsatt godt samarbeid med Stortinget, ikke minst under formannskapet i Ministerrådet neste år.

Ingalill Olsen (A) []: Jeg har hatt den glede å være medlem av Stortingets delegasjon til Nordisk råd i inneværende periode, hvor jeg sitter i utvalget Holdbart Norden og Grensehindergruppen.

Selv er jeg beboer på Nordkalotten og har alltid følt at folket på Nordkalotten er tilnærmet ett – ikke nasjonalt, for vi bor i flere land, ikke språklig, for området rommer flere språk, og heller ikke etnisk, for vi er ulike folkegrupper også. Vi har beveget oss over grensene i nord i mange år nesten uten å tenke på at det er grenser mellom oss. Det samiske folk lever i alle de nordiske land og også i Russland. Det er et annet vektig argument for mest mulig friksjonsfritt samvær og for at også muligheten for kommunikasjon mellom Norden og Russland er viktig.

Vi har hatt et godt fungerende bo- og arbeidsmarked, helt til koronaepidemien kom og gjorde oss oppmerksom på at også vi har begrensninger, også våre grenser kan stenges mellom broderfolk. Mange grenseboere og arbeidstakere som jobber på andre siden av grensen, fikk problemer da grensen ble stengt og dermed også veien til arbeidsplassen. De nordiske landene opplevde grensehinder vi knapt hadde tenkt fantes før, fordi vi har kunnet operere så sømløst som vi har gjort i mange, mange år.

Det vi bør trekke som lærdom av denne epidemien, er at stengte grenser øyeblikkelig fører til at Norden ikke lenger kan nå målsettingen om å være verdens best integrerte region, hvis vi ikke gjør noe med det. Arbeidsmarkedet fungerer ikke, velferdssamfunnet fungerer ikke når læreren eller sykepleieren er utestengt fra arbeidet sitt på grunn av en stengt grense. Et integrert Norden krever åpne grenser.

Et av de andre møtepunktene jeg virkelig satte pris på, var da vi i Nordisk råd hadde et digitalt møte med FNs generalsekretær António Guterres om koronakrisen. Vi vet at koronaen har truffet verden ulikt, vi vet at forskjellene øker mellom velstående land og fattige land, og at koronaen ytterligere forsterker det faktum. Den nordiske modellen sørger ikke bare for at den økonomiske velferden i de nordiske landene er god. Den gir oss også god helsehjelp, den sørger for gratis vaksiner til alle, og den håndterer nasjonale kriser.

Nordisk råd er en del av internasjonal politikk, og ikke bare begrenset til Norden. Vi ser det i grenseoverskridende prosjekt som eksempelvis de spennende planene for en togstrekning fra Rovaniemi i Finland via Kirkenes og over til Russland. Hadde dette blitt realisert, ville det gitt Nordkalotten et nytt, innovativt tilbud med mulighet for planlegging og økt kontakt med Russland. Det er dessverre ikke en realitet nå.

Bente Stein Mathisen (H) []: Nordisk samarbeid er viktigere enn noen gang. Pandemien har vist oss hvor sårbare vi er, og som saksordføreren redegjorde for, har det vært et utstrakt samarbeid på tvers av de nordiske land i løpet av den tiden vi har hatt denne pandemien. Det har nok også vært mye som vi må ta lærdom av, og som vi kan dele noen erfaringer om etterpå, sånn at vi er mer forberedt neste gang vi rammes av noe lignende, for det gjør vi helt sikkert igjen.

Jeg har gleden av å være leder for utvalget for velferd i Norden, og jeg vil trekke frem et par temaer som vi har brukt en del tid på, og som har nordisk merverdi når det gjelder samarbeid.

Det gjelder å legge bedre til rette for samarbeid innenfor forskning og helsenæring. Det er et stort potensial som ligger i de nordiske helseregistrene, og som er helt unike i global sammenheng. Det er også god forskningsinfrastruktur i Norden, og befolkningen vår er faktisk villig til å delta i undersøkelser og ta i bruk ny teknologi. Norden med sine 27 millioner innbyggere omtrent er en perfekt befolkningsstørrelse som gjør oss attraktive for kliniske studier, og her er det faktisk store muligheter.

Så er det kampen mot antibiotikaresistens. Utvalget har i flere år jobbet med dette og var med og forberedte en konferanse om temaet i samarbeid med EU-parlamentet den 3. mars tidligere nå i år. Pandemien har vist oss også her hvor viktig dette arbeidet er, og hvor viktig det er å utvikle ny antibiotikamedisin. Utvalget har utarbeidet en felles nordisk interpellasjon, spørsmål, til de nordiske helseministrene, hvor de utfordres til å lage en felles nordisk handlingsplan mot antibiotikaresistens og et tettere samarbeid rundt forskning, vaksine- og legemiddelproduksjon. Interpellasjonen er allerede sendt til de nordiske parlamentene. Kanskje kan vi sammen være bedre forberedt neste gang en pandemi rammer oss på dette området.

Det siste temaet jeg vil nevne, er psykisk helse og selvmordsforebyggende tiltak. Vi har ikke hatt fysiske møter det siste året, men vi har hatt gode digitale møter, og vi har hatt flere av ministrene inne som innledere. Da vi behandlet medlemsforslaget om selvmordsforebygging, hadde utvalget møte med den finske familie- og omsorgsministeren Krista Kiuru og vår egen helseminister Bent Høie. Utvalget vedtok i etterkant et forslag om at Nordisk råd skulle arrangere en nordisk toppkonferanse om psykisk helse og selvmord i 2021. I tillegg vedtok utvalget å arbeide for en nordisk handlingsplan med mål om å minske antallet selvmord med 25 pst. innen 2025, og målet på sikt er en nullvisjon.

Utvalget er samstemt i at selvmordsforebygging er en felles nordisk utfordring som vi må samarbeide mer rundt og ta på det største alvor. Vi lever i verdens beste land, men likevel tar ti mennesker livet av seg hver dag i Norden. Det er seks ganger flere enn de som dør i trafikken. Det er en utrolig trist statistikk som vi er nødt til å gjøre noe med.

Jeg er glad for at Nordisk råd i plenum vedtok utvalgets forslag om en nullvisjon når det gjelder selvmord, og et toppmøte om psykisk helse i 2021, et tema som er mer aktuelt enn noen gang med pandemien som bakteppe.

Ruth Grung (A) []: I likhet med de andre ønsker jeg å løfte fram det som omgir oss i det nordiske samarbeidet, og det er at globalt opplever vi økt polarisering både mellom land og internt i landene. Vi ser at rettsstaten er under angrep i flere land, og at pandemien har vist hvor sårbare vi er. Da blir egentlig det nordiske samarbeidet enda viktigere, både for å ta grep om den grønne omstillingen, hvor vi kan ta en ledende posisjon, og digitalisering – det er få land som har tatt det så aktivt i bruk som de nordiske landene har gjort. Og vi har en unik modell på velferdssamfunnet som vi må videreutvikle slik at det møter framtiden, og ikke minst sikre demokratiet og rettsstatens prinsipper.

Når det skjer så store endringer i verden, blir faktisk det nordiske samarbeidet helt avgjørende, og det har vært utrolig inspirerende å jobbe. For meg personlig har det nesten vært et politisk verksted, for vi har veldig mye felles, samtidig som vi er ulike. Dermed får man ideer om hvordan andre land har løst det, og hvorfor de har løst det, for det er akkurat nok fellesskap og nok ulikhet.

Men som jeg også sier, som leder av kontrollkomiteen har det vært et spesielt år. Ministerrådet har ikke hatt kontroll over økonomistyringen. Det har vært utrolig alvorlig, og det er veldig spesielt at det ikke har vært oppdaget tidligere. Vi har heller ikke fått oversikt over de 700 prosjektene som Ministerrådet har, og Nordisk råd og Nordisk kulturfond har de samme regnskaps- og økonomisystemene og er bundet opp av det samme. Vi er helt avhengige – dette er fellesskapets midler – av at vi har transparente systemer som er etterprøvbare når det gjelder hvordan vi bruker fellesskapets midler. Det forventes nå at vi får kontroll. Der må jeg bare si at den danske riksrevisjonen har vært unik og virkelig har prioritert dette for å få til et godt samarbeid og for å få dette på skinner, og jeg forventer at man kan levere godkjente regnskaper før sommeren iallfall.

Jeg har også hatt ansvar for energipolitikken, og som statsråden var inne på, er det kanskje et av de områdene der vi skiller oss mest ut, i det unike, for det er ingen land som har vært så tidlig ute med å inngå et samarbeid som det vi har gjort i Norden. Tilgang på fornybar energi er helt avgjørende i skiftet, så her må vi samarbeide både om grønn hydrogen, ammoniakk, solkraft og bioenergi, som de andre nordiske landene er bedre på enn det vi er.

Så ønsker jeg også å løfte opp beredskap, produksjon av vaksiner. Jeg har sendt skriftlig spørsmål til statsråden om det, for det er et område som vi virkelig kan prioritere. Jeg må også nevne fiskeripolitikk. Det er et av de områdene hvor det har vært uenighet, og det er utrolig viktig at vi også der klarer å finne enighet.

Avslutningsvis vil jeg takke finansministeren for at han tok på seg det å være samarbeidsminister. Det er veldig viktig for oss å ha en så viktig og engasjert minister på samordning.

Nina Sandberg (A) []: Koronakrisen førte til stengte grenser, men den har også vist at grenseoverskridende samarbeid er viktigere enn noen gang. Siden mars i fjor tror jeg de fleste i denne salen har erfart hvor viktig det er at demokratiet fungerer godt i en krise. De som trodde at Stortinget skulle abdisere, tok feil.

Den parlamentariske aktiviteten har gått på høygir under hele pandemien, og min erfaring som parlamentariker i Nordisk råd er egentlig tilsvarende. Nedstengning og fryst mobilitet har ikke stanset det internasjonale samarbeidet. Når historien skal skrives, hører det faktisk med at omleggingen til digitale møter har betydd at vi har kunnet møtes oftere og på noen felt har intensivert samarbeidet. Det har vært langt fra optimalt. La meg løfte fram én dimensjon som kan synes triviell, men som jeg mener er helt fundamental: Vennskapet, forbrødringen, selve grunnlaget for det nordiske samarbeidet næres ikke like godt av digitale møter.

Den vedvarende helsekrisen har enorme menneskelige konsekvenser, og de nordiske landene har håndtert krisen ulikt. Ingen kjenner fasiten. Men jeg er sikker på at vi bør erkjenne at hvert nordisk land har gjort det de kan for å sikre liv, helse og arbeidsplasser innenfor sine nasjonale rammer.

Initiativtakerne til et utvidet nordisk samarbeid i kunnskapssektoren etter koronaen, «Mobilising the Nordics» kalles det, har kanskje rett når de hevder at nordiske verdier som tillit, åpenhet, vilje til samarbeid, tro på kunnskap, tiltro til demokratiske løsninger og sterke fagmiljøer har gjort at de nordiske landene har vært blant de beste til å håndtere krisen og begrense skadevirkningene av den. De erfaringene vi har gjort oss i Norden, bør de enkelte land handle på grunnlag av. Vi bør lære av hverandres håndtering, kunnskap og beste praksis før neste krise rammer.

Sosialdemokratene i Norden er opptatt av å styrke den nordiske modellen. Krisen skal ikke skape større forskjeller og heller ikke svekke samholdet i Norden. Vi mener krisen har vært en syretest for sosialdemokratiske løsninger. Den har vist hvor avgjørende det er med sterke fellesskap og en sterk offentlig velferdsstat.

Sosialdemokratene i Norden ser framover til tiden etter koronaen, hvor vi kan dra enda bedre nytte av det gode naboskapet og skape et bedre og mer rettferdig Norden, sammen. Vi fortsetter jobben for Norden som verdens mest bærekraftige og integrerte region.

Martin Kolberg (A) []: Jeg går over til å snakke mer konkret om Ministerrådets årsmelding til Stortinget. Det er en god melding som viser at det har vært bred enighet og arbeidet godt i Ministerrådet, slik som det framkommer.

Jeg vil likevel anføre at fra Nordisk råds side er det imidlertid skuffende at heller ikke årets melding i særlig grad trekker med seg innspillene fra Nordisk råd. Bare i ett tilfelle omtales Nordisk råds virksomhet som innspill med politisk substans, nemlig Nordisk råds strategi for samfunnssikkerhet. Alle de andre rekommandasjonene som Nordisk råd har vedtatt i 2020, 17 i alt, er forbigått med taushet i meldingen til Stortinget. Heller ingen av de 22 medlemsforslagene som Nordisk råd behandlet i 2019, har de ansett å nevne.

Dette sier jeg på denne måten, fordi dette viser utfordringen i det nordiske samarbeidet. Det er stor enighet om behovet for nordisk samarbeid, stor enighet om den betydningen som det representanten Sandberg nettopp nevnte, har, nemlig vennskapet. Men det fungerer politisk ikke som det burde, etter min mening, og pandemien har vist fram, ganske tydelig, forskjellene i måten å håndtere utfordringene på.

Jeg vil ikke legge skjul på at når jeg står her for siste gang som leder for delegasjonen, at det har vært en ganske tydelig utfordring, som vi har opplevd i arbeidet i Nordisk råd, mellom delegasjonene og forståelsen av hvordan krisen skal løses. De utfordringene vi har hatt i tilknytning til forholdet mellom Norge og Sverige, har vært veldig tydelige, og jeg kan ikke si noe annet om det enn at jeg skulle ønske at det ikke var slik. Jeg skulle ønske det var et tettere og mer reelt politisk samarbeid mellom de nordiske regjeringene, i sin alminnelighet og under krisen i særdeleshet, fordi pandemien har helt tydelig vist oss at behovet for et annet og mer tillitsfullt samarbeid absolutt er nødvendig og riktig.

Derfor er mine siste ord at hvis det nordiske samarbeidet skal beholde sin politiske kraft, må Ministerrådet i sterkere grad respektere Nordisk råds politiske vedtak. Det aktive, faktiske samarbeidet mellom regjeringene i Norden bør forsterkes betydelig, slik at vi unngår de utfordringene som pandemien har skapt.

Jorodd Asphjell (A) []: Jeg må takke delegasjonslederen for det siste møtet her, det er viktig.

Etter flere år som medlem av Nordisk råd og utvalget for kultur og utdanning har jeg fått langt større forståelse, innsikt og kunnskap om de nordiske landene og det fellesskapet vi har gjennom felles historie, kultur, språk og verdier.

I 2017 ble det gjennomført en befolkningsundersøkelse i Norden om viktigheten av nordisk samarbeid. Over 90 pst. av befolkningen syntes nordisk samarbeid var viktig. I den spesielle situasjonen vi er i og står overfor hver for oss under denne pandemien, er det nordiske samarbeidet og samholdet viktigere enn noen gang. Vi samarbeider på tvers av landegrenser og på svært mange samfunnsområder. Vi jobber for et stadig tettere samarbeid mellom de nordiske landene for å tilrettelegge for praktiske løsninger for innbyggerne i Norden. Målet er at folk skal kunne leve, jobbe og forflytte seg uhindret over landegrensene.

Tidligere i dag har vi behandlet fullføringsreformen. Hvordan skal framtidens skole sørge for at barn og unge opplever mestring og glede, slik at de gjennomfører videregående opplæring, og at elevene ender opp med studiekompetanse eller som fagarbeidere? Er det noe vi i Norden, som verdens mest integrerte region, bør og må samarbeide om i framtiden, er det akkurat dette: å utdanne flere fagarbeidere som forsterker konkurransekraften i næringslivet og kvaliteten på velferdstjenestene og styrker den nordiske arbeids- og velferdsmodellen.

Sosialdemokratene i utvalget for kunnskap og kultur har nettopp fått flertall for en felles nordisk konferanse, som skal ha frafall i skolen, yrkesfag, lærlinger og fagarbeidere som tema i løpet av 2021. Det vil være en viktig møteplass.

Som mangeårig medlem av utvalget for kunnskap og kultur, som jeg sa, og nå som styreleder i Nordisk kulturfond vil jeg understreke viktigheten av et enda tettere nordisk samarbeid om idrett, friluftsliv, frivillighet og kultur, noe som binder folk og land sammen og oss som region i et tettere samarbeid, spesielt ungdom og nye generasjoner.

Når vi opplever at Ministerrådet kutter i viktige tilbud og institusjoner – som f.eks. Nordisk kulturfond, og et annet eksempel er avviklingen av støtten til Nordisk Panorama, som er en viktig plattform for å vise fram, pleie og utvide nettverk og ikke minst finansiere nordisk film – så er det feil.

Helt til slutt vil jeg understreke det demokratiske dilemmaet, som Kolberg også var inne på, ved det nordiske samarbeidet, at det som Nordisk råd som nordisk parlament vedtar, ikke blir fulgt opp av Nordisk ministerråd som regjering. Dette undergraver det nordiske samarbeidet og det parlamentariske samarbeidet på tvers av landegrensene i Norden. Her har vi et felles ansvar for å sørge for at det som blir besluttet her i Stortinget og i Nordisk råd, blir fulgt opp av de regjeringene som har ansvaret.

Michael Tetzschner (H) []: Det er blitt sagt mye riktig, så man kan lure på hvorfor jeg har behov for å si noe mer. Men jeg synes ikke vi skal gå fra hverandre og ha diskutert nordisk samarbeid uten å gjøre oppmerksom på hvilken mulighet vi har til å få det nordiske samarbeidet enda mer forpliktende. Med det mener jeg at det er en ulempe også for det nordiske samarbeidet at vi har valgt forskjellige allianseløsninger. Vi har NORDEFCO, som heldigvis er blitt et forum etter at det igjen var lov å snakke sammen om forsvars- og utenrikspolitikk. Det var skyggen fra først Sovjet som lå over Nordisk råd. Jeg er glad vi er kommet langt.

Så er det EU. De som nå hyller den nordiske enhet og integrasjon, bør være klar over at hvis vi svekker EØS-avtalen, svekker vi også den automatiske integreringen vi får gjennom den rettsenheten som vi får enten gjennom direktiver eller forordninger. Vi er med i det indre markedet, så vi begynner også å operere i Europa med det vi har vært vant til fra Norden fra begynnelsen, nemlig grenseløst. Men de som vil svekke EØS, vil svekke det nordiske samarbeidet. De som vil svekke NATO, vil også svekke det nordiske samholdet.

Det er ikke bare en kraftig felles politisk arv som har fått oss i Norden nærmere hverandre. Det er også trykket av hvordan vi skal te oss i den store verden, og der andre har hjulpet oss til samordning. Men nå er jeg er glad for at alle priser resultatene. La oss da komme nærmere hverandre.

Jeg har lyst til å fortelle at Antony Blinken, USAs nye utenriksminister, ble spurt om hvorfor han kom til Danmark som det eneste av de nordiske land. Han sa: Jeg skal delta på Arktisk råd, det er jubileum, jeg vil da kunne snakke med Danmark. Jeg skal ta opp NATO-spørsmål, jeg kan snakke med Danmark. Og Danmark er også med i EU. Det er det eneste landet som har en tredobbelt forsikring. Det synes jeg vi skal legge oss på sinne.

Så vil jeg avslutte med å si, nå er det jo risikofritt å rose politiske konkurrenter og samarbeidsparter, for jeg vil ikke la det være usagt fra denne talerstol, at det er en fornøyelse å samarbeide med Martin Kolberg. Han er fair. Han er presis. Han brenner for det nordiske. Og han har etterlatt et godt inntrykk hos våre nordiske naboer. Det skal Stortinget være stolt av.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet i sakene nr. 18 og 19.

Votering, se onsdag 2. juni

Sakene nr. 18 og 19 ble behandlet under ett. Se debatt i sak nr. 19.