Presidenten: Presidenten
vil ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe.
Videre vil det
ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
Første visepresident Eva Kristin Hansen [10:01:04 ] : På vegne
av presidentskapet legger jeg i dag fram en enstemmig innstilling
med forslag til endringer i lov om godtgjørelse for stortingsrepresentanter,
stortingsgodtgjørelsesloven. Det fremmes forslag både til materielle
endringer og til noen mindre, tekniske endringer. De tekniske endringene
innebærer ingen realitetsendringer.
Av materielle
endringer foreslår presidentskapet følgende: Vi fremmer forslag
til endring av stortingsgodtgjørelsesloven § 2, med endring av navn
på Stortingets lønnskommisjon til Stortingets godtgjøringsutvalg. Navneendringen
vil bedre enn tidligere reflektere utvalgets rolle og oppgaver og
er en oppfølging av Stortingets behandling av Innst. 371 S for 2020–2021.
Videre fremmer
presidentskapet forslag til endring i lovens § 10 tredje ledd, som
regulerer antall pendlerreiser tur-retur Stortinget til hjemstedet
som representantene får dekket. Koronapandemien har vist oss at
det kan oppstå helt særegne situasjoner hvor det kan være behov
for ytterligere fleksibilitet og utvidelse av antall pendlerreiser.
Etter gjeldende regler er det ikke anledning til å gjøre sånne tilpasninger.
Vi foreslår derfor at det tas inn en unntakshjemmel i loven, sånn
at presidentskapet i særegne situasjoner har mulighet til å utvide
antall pendlerreiser. Presidentskapet vil følge opp bestemmelsen
med retningslinjer for å tydeliggjøre hvilke tilfeller unntakshjemmelen
kan være aktuell for.
Presidentskapet
fremmer videre forslag til nytt fjerde ledd i § 10, om en mulighet
for en mer fleksibel bruk av pendlerreiser i de tilfeller hvor en
bevegelig helligdag faller på tirsdag, onsdag eller torsdag, men
sånn at maksimalt antall pendlerreiser tur-retur per uke fortsatt
skal være to. Forslaget innebærer ingen endring for representanter
med barn under 20 år, men mulighet for én ekstra pendlerreise for
øvrige representanter i sånne uker.
I dag er lovens
§ 12, om dekning av utgifter til besøksreiser for representantenes
familie, utformet sånn at representanter ikke får dekket reiser
for egne barn som bor andre steder enn representantens hjemsted. Presidentskapet
mener hensynet bak ordningen med besøksreiser gjør det rimelig å
dekke reiseutgifter også for egne barn under 19 år som har bosted
annet sted, og foreslår derfor at § 12, om besøksreiser, utvides
for å omfatte egne barn med annet bosted.
Presidentskapet
viser videre til at det i dag stilles krav til at representanter
skal levere reiseregninger snarest, og senest innen én måned etter
at reisen er avsluttet. Fristen på én måned har ingen reell funksjon,
fordi overskridelse av fristen ikke får noen praktiske konsekvenser.
Fristen på én måned er også tatt ut av statens reiseregulativer.
Presidentskapet fremmer i innstillingen derfor forslag om å fjerne
fristen på én måned, men å beholde kravet til snarlig levering av
reiseregninger.
Til slutt foreslår
presidentskapet i § 20 nytt fjerde ledd å lovregulere hvordan stortingsrepresentantenes utlegg
som er fakturert direkte til Stortinget, men ikke dokumentert ved
reiseregning, skal håndteres. Også der utlegg betales direkte av
Stortinget, kreves det at representanten leverer reiseregning på
vanlig måte. Inntil det er gjort, har den enkelte representant i
praksis utestående gjeld til Stortinget. Presidentskapet foreslår
derfor å lovfeste en hjemmel for trekk i godtgjørelse eller andre økonomiske
ytelser der utleggene ikke innen tre måneder er dokumentert ved
reiseregning. Straks det foreligger dokumentasjon/reiseregning,
vil trukket beløp bli refundert.
Presidentskapet
rår Stortinget til å gjøre vedtak om endringer i lov om godtgjørelse
for stortingsrepresentanter, som det er redegjort for i innstillingen.
Bjørnar Moxnes (R) [10:05:08 ] : De fleste av lovendringene
i denne saken vil ikke innebære noen realitetsendring, men Rødt
vil markere støtte til forslaget om trekk i godtgjørelser hvis utlegg
betalt av Stortinget ikke dokumenteres, og også til forslaget om
at det ikke gis etterlønn ved etablering av egen virksomhet. Det trengs,
for vi har sett en rekke statsråder, særlig fra Fremskrittspartiet,
motta solid statsstøtte på å gå ut av regjering. Derfor må det nå
strammes inn.
Det er på overtid
at de rauseste etterlønnsordningene for toppolitikerne blir strammet
kraftig inn. I 2020 oversteg utgiftene til fratredelsesytelser og
etterlønn 9 mill. kr. Solberg-regjeringen har vært spesielt dyr
i drift. Den er et slags norsk politikks svar på Luksusfellen. Vi
må fram med den virkelig store sparekniven, og helst i god tid før
valget.
Vi foreslår derfor
i dag for det første å sette et tak for etterlønn og ytelser for
toppolitikere på 62,4 pst. av tidligere inntekt. Det er egentlig
helt absurd at regjeringen i revidert budsjett foreslår at vanlige
folk som mister jobben og får dagpenger, fra 1. oktober skal ned
igjen på 62,4 pst. av tidligere inntekt, mens etterlønn for politikere
er på 66 pst. I tillegg kan altså de som har vært i regjering og
på Stortinget, når de går ut, få innvilget en ytelse på nivå med
full lønn i månedsvis, mens de arbeidsledige skal ned på 62,4 pst.
av tidligere lønn fra 1. oktober. Dette er ikke rimelig, og her
må vi få ordninger som er mer i tråd med det som gjelder for vanlige folk.
Rødt mener at
sikkerhetsnettet for arbeidsledige var for svakt før koronapandemien
traff oss, og vil derfor gjøre krisetilleggene som har blitt innført,
varige. Samtidig mener vi at politikerne, som fra før av har både
høye lønninger og privilegerte posisjoner, må komme seg nærmere
det som gjelder for vanlige folk, og være med på å stramme inn livreima.
Vi har av den grunn et alternativ til presidentskapets forslag om
§ 2 i stortingsgodtgjørelsesloven. Vi ønsker også å legge ned godtgjøringsutvalget
og heller få ned politikerlønningene gjennom vedtak i Stortinget.
Når vi har fått det ned, vil vi knytte veksten i lønningene til
utviklingen i folketrygdens grunnbeløp, altså få vekk den automatiske
lønnsheisen som i dag skjer ved at utvalget kommer med et forslag
til lønnsøkning, som Stortinget etterpå godtar. Da bruker man utvalget
som argument for at man ikke selv har ansvar for egen lønn, men
det har man naturligvis. Stortinget vedtar lønnen til seg selv.
Med det tar jeg
opp Rødts forslag i saken.