Stortinget - Møte tirsdag den 1. juni 2021

Dato: 01.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 614 L (2020–2021), jf. Prop. 129 L (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [13:37:03]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring under utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom) (Innst. 614 L (2020–2021), jf. Prop. 129 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Maria Aasen-Svensrud (A) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for arbeidet med saken.

I denne proposisjonen foreslås et nytt kapittel 3 A i straffegjennomføringsloven, med regler som skal bidra til en forsvarlig straffegjennomføring under utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom. Departementet har, på bakgrunn av erfaringene som er høstet gjennom midlertidige regler for å avhjelpe covid-19-pandemien, nå foreslått en permanent lovfesting, både fordi pandemien ikke er over, fordi de midlertidige reguleringene må videreføres, og i erkjennelsen av at det kan komme nye pandemier som krever tilsvarende virkemidler.

Departementet anfører at formålet med forslagene i proposisjonen er å ivareta de behovene for en særskilt regulering av kriminalomsorgen som utbruddet av covid-19 har medført, også etter 1. juni 2021, og tilsvarende behov under eventuelle framtidige utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. Departementet mener ikke at loven skal favne andre typer hendelser, og at forslagene i proposisjonen dermed begrenses til situasjoner med utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom som smitter ved indirekte kontakt, dråpesmitte eller luftbåren smitte.

Så vil jeg redegjøre litt for Arbeiderpartiets synspunkt i saken. Arbeiderpartiet vil understreke at vi i utgangspunktet har et åpent sinn til forslaget om å gjøre midlertidige endringer som har virket, permanente. I denne proposisjonen, hvor endringene bl.a. inneholder muligheter for isolasjon av innsatte, har vi likevel valgt å legge særlige forsiktighetsregler til grunn, særlig fordi tunge høringsinstanser har utvist rimelig stor grad av skepsis til å gjøre reglene permanente. Blant annet gjelder dette Folkehelseinstituttet, Riksadvokaten, Dommerforeningens menneskerettighetsutvalg, Advokatforeningen og Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund. Derfor mener vi at på det nåværende tidspunkt er det formålstjenlig å videreføre de midlertidige endringene i lovverket knyttet til pandemien, for så å utarbeide et permanent lovverk når evalueringen av covid-19-pandemien gir et tilstrekkelig grunnlag for dette.

Komiteen har måttet gjøre noen krumspring i behandlingen av saken for å få alt til å gå opp med datoer. På den måten har det blitt slik at Arbeiderpartiets forslag kommer inn etter at man vedtar denne loven. Vi foreslår da at den skal tre i kraft straks, og at den skal oppheves 1. desember 2021.

Frida Melvær (H) []: Covid-19-pandemien har over tid kravd særskilte tiltak for å redusere faren for smittespreiing i fengsel, og for å ta høgde for redusert kapasitet i kriminalomsorga. Det har vorte lagt ned ein imponerande innsats av tilsette, og for så vidt også av innsette, for å forhindre at utbrot av smitte har kome ut av kontroll i fengselsmiljøa. Mi oppfatning er at kriminalomsorga så langt har lukkast godt med å handtere og avgrense dei utbrota som har vore.

Kapittel 3 A i straffegjennomføringslova inneheld mellombelse reglar om tiltak for å avhjelpe negative konsekvensar av covid-19. Dei mellombelse reglane var tidsavgrensa til 1. juni, men vart forlengde til 1. juli i Stortinget sist veke, for ikkje å skape eit lovtomrom i tida før handsaminga av dagens sak.

Regjeringa føreslår i proposisjonen å gjere kapittel 3 A i straffegjennomføringslova varig. I Høgre meiner vi at dei nye reglane vil styrkje beredskapen i kriminalomsorga både for covid-19 og for moglege framtidige utbrot av liknande sjukdomar.

Kriminalomsorga har over ein relativt lang tidsperiode gjort erfaringar med dei mellombelse reglane. Desse har også vore gjenstand for fleire høyringar og revisjonar det siste året og verkar etter vårt syn i dag å vera relevante både for covid-19-pandemien som er no, og for eventuelle framtidige allmennfarlege smittsame sjukdomar. Vi er difor einig med regjeringa i at det er hensiktsmessig å gjere kapittel 3 A i straffegjennomføringslova varig, og meiner at kriminalomsorga med dette vil få eit viktig verktøy også for å møte liknande sjukdomsutbrot i framtida.

Vi vil også understreke at reglene er avgrensa til å kome i bruk når det har brote ut ein allmennfarleg smittsam sjukdom som smittar ved indirekte kontakt, dråpesmitte eller luftboren smitte, og det på grunn av sjukdomsutbrotet er nødvendig med tiltak etter kapittelet.

Vi har merka oss at KRUS, Høgskolen og utdanningssenteret til Kriminalomsorga, og KDI, Kriminalomsorgsdirektoratet, i all hovudsak sluttar seg til forslaget og ser behovet for varige reglar for å avhjelpe negative konsekvensar ved eventuelle framtidige ekstraordinære kriser.

Eg tek opp forslaget frå Høgre.

Presidenten: Representanten Frida Melvær har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Både Stortinget og justiskomiteen – og jeg oppfatter de fleste partier på Stortinget – har vært imøtekommende hva gjelder midlertidig lovgivning som følge av koronapandemien. Men i det alt vesentlige har det vært ut fra en forståelse av at det er midlertidig lovgivning, den har et opphøringstidspunkt, og at vi, når vi i ro og mak, forhåpentligvis om ikke lenge, kan sette i gang de utredninger og de læringsprosesser som vi nødvendigvis må ha ut fra de erfaringene denne pandemien har gitt oss – og da også de implikasjonene det vil ha hva gjelder beredskap, hva gjelder lovgivning – ja, da har vi en stor jobb og en viktig jobb, som må gjennomføres på mange områder i norsk lovgivning. Det er en viktig jobb. Den jobben må gjøres skikkelig, den må gjøres grundig, og det må nødvendigvis brukes noe mer tid enn man gjorde på mye av den midlertidige lovgivningen som Stortinget har blitt forelagt, og har akseptert gjennom pandemien.

Derfor velger Fremskrittspartiet å støtte Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i innstillingen, for det er jo det som er flertallet i komiteen, og dermed også sørge for flertall i Stortinget for at vi vil tidsbegrense denne lovgivningen. Det kan godt hende at vi på et senere tidspunkt kommer til å lande på at det er viktig, de vurderingene som gjøres her, men per nå tror jeg det er veldig fornuftig at man setter som dato at loven oppheves 1. desember 2021. Jeg tror vi skal komme tilbake til lovgivning også på dette området hva gjelder tilpasning til pandemien. Derfor kommer Fremskrittspartiet til å sørge for at vi får inn den tidsbegrensningen når vi kommer til voteringen, for det fremgår ikke av innstillingen – bare sånn at det er klart.

Så tenker jeg at vi i det videre skal ta oss litt tid. Det vil heller ikke være problematisk om man kommer i tidsnød og på nytt trenger å videreføre denne loven. Da har man mulighet til å gjøre det i god tid før 1. desember, og Stortinget vil sikkert være villig til å stille opp, i den grad det er behov for det – la oss håpe ikke det. Men la oss utrede godt, la oss gjøre et grundig arbeid før vi begynner å tilpasse vår lovgivning en god beredskap hva gjelder pandemi.

Statsråd Monica Mæland []: La meg først takke komiteen for et veldig godt samarbeid, slik at vi ikke risikerte et lovtomt rom her. Det var veldig bra.

Vi vet at utbruddet av covid-19 i Norge har hatt betydelige konsekvenser for virksomheten i kriminalomsorgen. Etaten har lagt stor vekt på å hindre smitte i fengslene, og på å redusere antall innsatte for å sikre forsvarlige forhold for dem som fortsatt måtte være der. Jeg er glad for at kriminalomsorgen har klart å opprettholde et betryggende sikkerhetsnivå også i denne situasjonen, slik også koronakommisjonen nevner.

Gjennom perioden med covid-19 er det gitt midlertidige regler om straffegjennomføring, først en midlertidig forskrift i medhold av koronaloven, deretter midlertidige lover vedtatt av Stortinget i mai og desember 2020. Dagens regler – som i utgangspunktet gjaldt til i dag, men etter Stortingets vedtak de siste dagene gjelder til 1. juli – inneholder særskilte bestemmelser bl.a. om besøk i fengsel og utelukkelse fra fellesskap med andre innsatte som et smitteforebyggende tiltak.

Dagens lovsak gjelder forslag til varige regler, med i hovedsak de samme elementene som i gjeldende midlertidige lov. Det er slik at covid-19 ikke er over. Vi trenger disse reglene i den videre håndteringen av denne pandemien. Ved at forslaget nå inkluderer også andre allmennfarlige sykdommer som smitter lett, bidrar det dessuten til å styrke beredskapen også for eventuelle framtidige utbrudd av lignende sykdommer som covid-19.

Vi har skaffet oss erfaring, vi har fått kunnskap, og jeg mener det ville ha vært arbeidsbesparende om vi gjorde dette vedtaket, som da bare skal brukes i helt spesielle tilfeller. Jeg skjønte nå av innlegget fra Fremskrittspartiets representant at det ikke får flertall, og det lever vi godt med. Men her kunne man ha unngått dobbeltarbeid i fall man skulle komme i en situasjon med lignende utbrudd ved en annen anledning, men det får selvsagt stå til.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Kriminalomsorgen er i stadig utvikling med nye soningsformer, som elektronisk kontroll, EK, som også stadig er under utvikling. Med de nye digitale løsningene og de nye metodene ved Agder fengsel, som statsråden kjenner godt til, kan det tenkes at straffegjennomføringen her til lands kan se ganske annerledes ut ved en senere eventuell pandemi enn det den gjør i dag. I tillegg er det naturlig nok ikke gjennomført en endelig evaluering av kriminalomsorgen i tiden med pandemi.

Er statsråden bekymret for at Stortinget skulle vedta en permanent lov som kanskje ikke står seg ved neste utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom, og som heller ikke er tuftet på grundige evalueringer av situasjonen vi nå står i? Spørsmålet er: Er statsråden bekymret for at denne loven kanskje ikke vil treffe så godt?

Statsråd Monica Mæland []: Nei, det er jeg ikke. Jeg hadde ikke fremmet den hvis jeg var bekymret. Dette gjør vi rett og slett for å kunne spare tid ved en annen tilsvarende anledning. Det kan skje om 1 år, det kan skje om 10 år, det kan skje om 15 år – det er helt umulig å vite. Er det noe som er helt sikkert, er det at ting som skjer framover, vil man selvfølgelig måtte ta inn over seg i en eventuell tilsvarende situasjon og gjøre justeringer. Men man vil kunne slippe grunnlagsarbeidet. Og er det én ting denne situasjonen har lært meg, er det hvor utrolig mye ressurser vi har måttet bruke på å lage midlertidige lover og forskrifter. Det er klart at på dette området har vi nå opparbeidet erfaring, vi har fått kunnskap, og det er gjort korrigeringer, ikke minst, som har vært veldig viktige.

Jeg tenker at å få vedtatt en lov nå ville ikke hatt noen betydning hvis den var utdatert om fem eller ti år, men den kan ha betydning neste år hvis vi fortsatt har behov for dette ressursmessig.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Det er greit nok at statsråden ikke er bekymret, og jeg forstår argumentasjonen for å legge fram saken, men FHI, Sivilombudsmannen, Riksadvokaten, Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund og andre var bekymret for det.

Over til noe annet, dette med tid. Vil statsråden nå sørge for gode nok rutiner, slik at vi unngår faren for å ende opp i lovløse rom, sånn som vi gjorde i denne situasjonen, og hvor vi, også for Arbeiderpartiets del, så å si ble presset til å forholde oss til et lovverk som vi egentlig ikke ønsket, for vi ønsket å videreføre et annet, midlertidig lovverk. Jeg regner med at statsråden ser at det setter Stortinget i en litt vanskelig situasjon. Vil statsråden nå sørge for gode rutiner, slik at vi ikke havner i denne situasjonen igjen?

Statsråd Monica Mæland []: Ja, det skal jeg gjøre alt jeg kan for å unngå.

Så må jeg nok si jeg var litt forbauset da dette oppsto, for jeg tror vi sendte lovforslaget i slutten av mars, og det sto i andre setning at den nåværende midlertidighet går ut 1. juni. Jeg trodde nok at med de tidsperspektivene vi har nå om dagen, var det god nok tid. Vi skulle fremme det før påske, og det var hele grunnlaget for å fremme det.

Vi har helt andre tidsrammer – det har vi, og det har Stortinget – enn det vi vanligvis har, men det er helt klart at når Stortinget nå har besluttet at dette skal gjelde til 1. desember, kan vi alle håpe på at det også blir enden på det. Blir det ikke det, skal vi få sendt det i god tid, slik at Stortinget kan behandle det før 1. desember.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se voteringskapittel