Stortinget - Møte torsdag den 22. oktober 2020

Dato: 22.10.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 388 S (2019–2020), jf. Dokument 17 (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 2 [10:01:20]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Rapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk råd om virksomheten i 2019 (Innst. 388 S (2019–2020), jf. Dokument 17 (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Venstre 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Miljøpartiet De Grønne 5 minutter og Rødt 5 minutter.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Ingjerd Schou (H) [] (ordfører for sakene): Jeg tror jeg snakker på vegne av et samlet storting når jeg uttrykker hvor viktig nordisk fellesskap er for vårt land. Norden utgjør vår viktigste geografiske, historiske, språklige, kulturelle og verdimessige nærområde. Selv ikke den pågående koronapandemien, som i perioder har ført til stengte grenser, evner å så tvil om hvor nært forbundet våre nordiske land er.

70 år med institusjonalisert samarbeid har også på det politiske området bygd en nærhet og en tillit mellom våre land. Dette har vært viktig, for våre land har også noen forskjeller. Enkelte er med i NATO, andre ikke, Norge står, sammen med Island, utenfor EU.

Vi har til behandling to faste saker som angår forholdet mellom de nordiske landene. Det er den årlige meldingen om nordisk samarbeid og rapporten fra Stortingets delegasjon til Nordisk råd om virksomheten i det året som vi har bak oss.

For å ta meldingen om nordisk samarbeid først: Det er positivt at en nok en gang slår fast en ambisjon om å utvikle og forsterke samarbeidet mellom landene våre. I en tid da verden rundt oss blir mer usikker, er vi nødt til å vise vår faste forankring i nettopp Norden og synliggjøre dette samarbeidet ytterligere. For å sette det på spissen er vi, hver for oss, land med noen få millioner mennesker. Norden samlet er på nesten 30 millioner mennesker, og som en samlet blokk vil vi i mange sammenhenger bli respektert, men også lagt merke til.

Et utviklingstrekk vi ser med særskilt bekymring på, er den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa etter Russlands annektering av Krim og et generelt mer selvhevdende Russland i utenrikspolitikken. Dette er et forhold som direkte berører Norden. Det er også grunn til å bekymre seg for utviklingen innenfor rettsstat, demokrati, ytringsfrihet og internasjonal rettsorden i enkelte europeiske land. Norden må stå sammen mot denne utviklingen, og meldingen gjør godt rede for det nordiske synet i disse spørsmålene.

Meldingen omtaler også de tre strategiske prioriteringene for de neste fire årene. Jeg skal oppsummere.For det første: Et grønt Norden sier at vi skal fremme en grønn omstilling av samfunnene og bidra til karbonnøytralitet og bærekraftig sirkulær og biobasert økonomi. For det andre: Et konkurransedyktig Norden sier at vi sammen skal fremme grønn vekst basert på kunnskap, innovasjon, mobilitet og digital integrering. Til slutt: Et sosialt bærekraftig Norden viser til at vi sammen skal fremme en inkluderende, likestilt og sammenhengende region fundert på felles verdier og styrket kulturutveksling og velferd.

Disse ambisjonene er gode. De gir uttrykk for et verdi- og tankesett som alle nordiske land kan enes om, og hvor vi har særskilte fortrinn.

En samlet komité anså disse strategiske prioriteringene som gode veivisere for et fordypet nordisk samarbeid innad og inspirasjon til land utenfor Norden. Det ble samtidig trukket fram at vi trenger nær kontakt og samarbeid om virkemidler og praktisk gjennomføring, og nært samarbeid mellom de nasjonale parlamenter og regjeringer dersom vi skal lykkes i å fremme disse visjonene.

Ett særskilt område komiteen trakk fram, var behovet for et forsterket transportsamarbeid for å sikre klimanøytralitet. Dette gjelder for tiltak innenfor både skipsfart, luftfart og vei- og togtransport, og det er ved denne anledning verdt å nevne at et enstemmig Nordisk råd har vedtatt å oppfordre Nordisk ministerråd til å gjenopprette et eget ministerråd for transport. Stortinget imøteser regjeringens innsats for å følge opp vedtaket.

Rapporten fra Stortingets delegasjon til Nordisk råd om virksomheten i 2019 beskriver omfattende virksomhet på en rekke områder av stor betydning for Nordens innbyggere. En samlet komité uttrykker en stor støtte til Nordisk råd som et viktig samarbeidsorgan mellom de nordiske land for å løse praktiske problemer for innbyggerne og føre til samarbeid over landegrensene. Rapporten redegjør godt også for prosessen fram mot nedfellingen av visjonen og de nye strategiske prioriteringene jeg gjennomgikk i omtalen av meldingen om nordisk samarbeid.

Stortingets delegasjon til Nordisk råd ble orientert om arbeidet med denne allerede i løpet av våren i 2019. Ett forhold det er verdt å nevne fra rapporten, er at Stortinget hadde formannskapet i Det parlamentariske østersjøsamarbeidet i 2019, og var vertskap for den 28. BSPC-sesjonen i august 2019. Jeg kommer ytterligere tilbake.

Martin Kolberg (A) []: I likhet med representanten Schou vil jeg begynne med å slå fast at samarbeidet i Norden er av veldig stor verdi for Norge – først og fremst fordi det historisk og i dag skaper det jeg vil si er et godt nordisk samarbeid, men også et godt nordisk samhold. Ved siden av den nasjonale identifikasjonen som vi selvsagt har, får vi gjennom dette samarbeidet en nordisk identifikasjon. Det gjør oss mer internasjonale og sterkere. Det institusjonelle samarbeidet er viktig og grunnmuren i samarbeidet. Ministerrådets budsjett på om lag 1,2 mrd. norske kroner finansierer mye viktig nordisk aktivitet innenfor kultur, utdanning og forskning.

Utbruddet av koronaepidemien har vist oss betydningen av et sterkt nordisk samarbeid. At vi ikke klarer et mer konkret samarbeid i en slik situasjon, er det jeg i den aktuelle situasjonen vil karakterisere som sterkt betenkelig. Det har skapt bekymring i det parlamentariske miljøet. Dette gjelder forståelsen av de rent medisinske utfordringene og regjeringenes forskjellige strategier når det gjelder iverksettelse av konkrete tiltak. Særlig påfallende har dette vært i spørsmålet om stenging av grensene i Norden, et kjernespørsmål i det nordiske samarbeidet. Utarbeidelsen av planer for en felles kriseberedskap og samarbeid vil derfor stå høyt på agendaen for Nordisk råds arbeid i tiden som kommer.

Årets stortingsmelding om nordisk samarbeid gir en god oversikt over arbeidet i Nordisk ministerråd. Nytt er visjonen om et grønt, konkurransedyktig og sosialt bærekraftig Norden. Spissingen av innsatsen og valg av de prioriterte områdene er i tråd med signalene fra Nordisk råd. Det er imidlertid grunn til å uttrykke skuffelse over at Rådet ikke ble trukket med i utarbeidelsen av den nye visjonen for Ministerrådet.

Det grønne skiftet må komme. Norden må gå foran i Europa. Det kreves omstilling og innsats for en bærekraftig, sirkulær og biobasert økonomi. Omstillingen må bygges på forskning og støttes opp av klimatilpassede løsninger innen transport, byggenæringen mv.

Det er også viktig å ta vare på naturmangfoldet. Nordisk genbank er i denne sammenheng en viktig aktør som fortjener vår aktive støtte.

Innsatsen for å sikre et konkurransedyktig næringsliv i Norden er også av vesentlig betydning. I satsingsområder som innenfor helsenæring og utdanning kan bruk av digitaliserte løsninger åpne for nye, spennende tilbud til befolkningen.

Også satsingen på et sosialt bærekraftig Norden, som bidrar til god, likestilt og trygg helse og velferd til alle, er noe vi alle kan stille oss bak.

Som et lite apropos er det grunn til å merke seg at stortingsmeldingen om nordisk samarbeid i liten grad omtaler Nordisk råds innspill til arbeidet i Ministerrådet. Ofte har nettopp initiativ og forslag fra Rådet vært grunnlag for Ministerrådets tiltak. Jeg vil tydelig uttrykke en frustrasjon blant Nordisk råds parlamentarikere om at vedtak i Rådet ikke på rimelig måte blir respektert av Ministerrådet. Vår gode samarbeidsminister er veldig godt kjent med denne problemstillingen, og en av de viktigste diskusjonene vi bør ha i denne salen ved denne anledningen, er i hvilken grad vedtak i Rådet skal bli respektert av Ministerrådet. Jeg er for min del helt på det rene med at det må finnes en fornuftig balanse mellom Ministerrådet, som representerer regjeringen, og de folkevalgte organene. Likevel er det helt åpenbart en sterk frustrasjon på tvers av alle partiskiller og på tvers av alle nasjoner i Nordisk råd, der jeg nå har vært med i mange år, over at denne balansen ikke er tilfredsstillende fra Nordisk råds synspunkt. Derfor understreker jeg dette så tydelig i dette innlegget.

Også for 2019 er rapporten fra Stortingets delegasjon til Nordisk råd omfattende og viser stor aktivitet av delegasjonens medlemmer. Det er fremmet elleve nye medlemsforslag om viktige temaer, som styrking av nordiske mediers kompetanse om undersøkende journalistikk, mikroplast i kroppen og nordisk satsing på naturlige løsninger for karbonfangst og -lagring, for å nevne noen.

Diskusjon rundt budsjettprioriteringene har som vanlig utgjort en viktig del av presidiets og utvalgenes arbeid. Dette er en prosess vi fortsatt arbeider med å finne formen på. Slik jeg ser det, har det vært tungt å få igjennom selv enstemmige vedtak fra Rådet i Ministerrådet, også når det gjelder budsjettet. Det gjelder f.eks., som representanten Schou viste til, ønsket om å opprette et eget ministerråd for transport, og også ønsket om å gi økonomisk støtte til «Norden i skolen» på et nivå som er i tråd med Rådets uttalelse. Jeg vil dog legge til her at jeg har tung kunnskap om at den norske regjeringen og den norske samarbeidsministeren på dette punktet har stilt seg bak det som har vært Rådets enstemmige vedtak. Problemene befinner seg på andre arenaer.

Som det framgår av rapporten, er medlemmene også engasjert i Rådets internasjonale virksomhet. I 2018–2019 var f.eks. Jorodd Asphjell president for det parlamentariske Østersjøsamarbeidet. Stortinget var derfor vertskap for organisasjonens sesjon, som ble avholdt i dagene 24.–27. august. Videre holder Nordisk råd nær kontakt med Vest-Norden.

Spørsmålet om Nordisk råds engasjement i forholdet til EU har selvsagt vært et stadig tilbakevendende tema. Behovet for felles forståelse og tilpasning mellom de nordiske landene når EU-direktiver implementeres, er et viktig område å ta fatt i. Det viser ikke minst Nav-skandalen, om fengsling på feil grunnlag og urettmessig tilbakeholdelse av støtte, som ligger her i Stortinget til behandling. På dette området kan nordisk samarbeid om en felles lovforståelse ha mye å bidra med.

Til slutt: Mye av virksomheten i Nordisk råd skjer selvsagt i de forskjellige fagutvalgene. Det er fire av dem. Jeg går ikke nærmere inn på det nå, i den egenskapen jeg har, men jeg regner med at representantene i de forskjellige utvalgene tar ordet i debatten og redegjør for sine spesielle områder.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Det er brei semje i Noreg om viktigheita av det nordiske samarbeidet. Eg kan stille meg bak innhaldet i dei to førre innlegga, som var gode. Eg vel å konsentrere meg om forsvars- og sikkerheitspolitikken og samarbeidet der.

Tradisjonelt har dei nordiske landa samarbeidd tett om t.d. kultur, forsking, klima og miljø, men om utanriks- og sikkerheitspolitikk har samarbeidet vore svakare. Det kjem m.a. av ulike tilknytingar til internasjonale organisasjonar og ulike prioriteringar. Sverige og Finland er t.d. medlemer i EU, men ikkje i NATO, medan for Noreg er biletet omvendt.

For 11 år sidan skisserte Thorvald Stoltenberg 13 tiltak for å forbetre nordisk samarbeid om utanriks- og sikkerheitspolitikk. Ifølgje ein rapport frå NUPI fekk Norden ein liten dytt i retning tettare samarbeid etter det. Mellom anna har spenninga mellom Vesten og Russland, ny militær teknologi og nye samarbeidsmønstre mellom NATO og dei nordiske landa bidrege til det. Men går ein igjennom dei 13 tiltaka, ser ein at eigentleg har lite skjedd.

I førre månad vart det klart at Noreg, Sverige og Finland har underskrive ein ny intensjonsavtale om felles ambisjonar for beredskap og koordinerte militære operasjonar i krise og konflikt. Nye utfordringar og eit endra trusselbilete bidreg til auka utryggleik i dei nordiske landa, ikkje minst dei nye hybride truslane og ein meir utfordrande situasjon i nordområda. For å møte denne situasjonen vil dei tre landa styrkje evna til å operere saman militært, og det kan verte eit fordjupande samarbeid òg om ei koordinert operasjonsplanlegging for område som er av felles interesse. Det seier seg sjølv at det handlar om dei nordlege delane av Finland, Noreg og Sverige.

Denne samarbeidsavtalen går lenger enn tidlegare avtalar har gjort. Det gjer ein ved at samarbeidet ikkje berre skal gjelde i fredstid, slik som tidlegare. Det står eksplisitt i avtalen at samarbeidet skal gjelde utover fredstid. I praksis betyr det at dei tre landa forpliktar seg på samarbeid om me skulle kome i konflikt- eller krigssituasjonar. Det har òg sjølvsagt nokre tilleggsmoment med seg, i og med at Noreg er NATO-medlem, men som medlem av NATO PA har eg opplevd svært mange gonger at både Finland og Sverige er svært aktive i dei parlamentariske diskusjonane. Og sjølv om dei ikkje er medlemer, er det, etter at Sverige la fram den siste langtidsplanen sin, heller ingen tvil om at ein ser på NATO som ein viktig samarbeidspart, sjølv om ein, som sagt, ikkje er medlem.

Avtalen som er inngått mellom dei tre landa, inneber òg at det vert utvikla løysingar for forsyningssikkerheit mellom dei tre landa òg ved eventuell krise eller krig. Det er gjort ein slik avtale allereie, og den er bindande.

Eit slikt samarbeid meiner Senterpartiet er både viktig og naudsynt. Me lever i ei langt meir uroleg tid. Fleire har stilt spørsmål ved om USA er viljuge til å støtta Europa, om deira vilje er like sterk som han har vore dei siste tiåra. Det kan ha vore uttalar som kan gjere at ein stiller det spørsmålet. Det skjer samstundes med at Russland har rusta kraftig opp militært i våre nærområde og gjennom annektering av Krim har vist at dei er viljuge til å bruke militær makt der politikken ikkje fører fram. Difor er eit langt tettare nordisk samarbeid både naudsynt og viktig òg på dette området.

Me har lange og historiske tradisjonar for å samarbeide. Me har òg historie der me har vore i ufred og krig. Heldigvis er det lenge sidan. Og det er sjølvsagt òg viktig at Danmark og Island både vert godt informert om denne avtalen og eventuelt kan slutte seg til han etter kvart som samarbeidet tek form.

Ketil Kjenseth (V) []: Jeg vil rette blikket framover. Visjon 2030 er et veldig viktig dokument og en viktig visjon for det nordiske samarbeidet i fortsettelsen. Det at vi har greid å prioritere sammen, og at vi er enige om at vi skal satse på et stort nordisk grønt skifte i et Europa som står i en ny grønn giv, er viktig. Det er viktig for næringsutvikling, det er viktig for norsk konkurranseevne og for nordisk konkurranseevne. Det å skape og omstille i en utfordrende tid er viktig, også for å holde på og utvikle vår velferd felles i de nordiske landene.

En del av dette er også den klimaomstillingen vi står i, hvor den danske regjeringa har satt seg veldig offensive mål med å kutte 70 pst. innen 2030. Norge har sagt 55 pst. Vi venter på hva EU skal si. Men det er uten tvil de nordiske landene som leder an i den grønne omstillingen i EU. Vi er det grønne hjørnet av Europa.

Jeg har gleden av å få lede Utvalget for et holdbart Norden i Nordisk råd. Alle saker vi jobber med, er relatert til sirkulær økonomi, som er en av de store satsingene i EUs grønne giv også. Karbonfangst og -lagring er et av de store eksemplene på en sirkulær økonomi og gjenbruk av ressurser. Heldigvis er de andre nordiske landene også opptatt av det. Northern Lights Company er et eksempel på at både Sverige, Danmark og Finland har interesser i dette, og finske Fortum er også ledende på karbonfangstsida på avfall. Men biomasse er også en stor fellesnevner for de nordiske landene, der vi må utnytte mer av den store tilveksten av biomasse vi har, og også holde mer på den og bruke den på flere områder.

Det er jo også en kunnskapsside av dette som det er viktig å samarbeide om, og det kommer helt ned på brannforskrifter i Danmark som vanskeliggjør bruk av og bygging i tre. Vi har ikke holdt tritt når det gjelder å utdanne f.eks. arkitekter og ingeniører som kan det å bygge i tre. Den felles nordiske kompetansen må vi holde i hevd.

Plast er en annen utfordring som vi deler – Østersjøen, Nordsjøen, nordområdene. Det er stor interesse for dette. Også forsuring av hav er en felles interesse, og vi må ivareta våre felles store fiskeriressurser.

Havøkonomi er også et tema, og vi hadde gleden av å ha med statsminister Erna Solberg i forrige utvalgsmøte, som orienterte om sitt initiativ i FN.

Så har vi også etablert noen felles nordiske aktører som virkelig står seg i det grønne skiftet over tid. Svanemerket er snart 40 år gammelt, men lever i beste velgående og er et ledende miljømerke. Og nå kan vi få alt fra svanemerket biodiesel til svanemerket investeringsfond.

Nordisk investeringsbank er et annet eksempel på en institusjon med lang historie, som også fornyer seg, hvor Den europeiske investeringsbanken nærmest går den etter i hælene.

Det er viktig å ta vare på mulighetene ved digitaliseringen i de nordiske landene, men også at vi er sterke sammen faktisk på finans. Oppe i dette grønne skiftet skal vi passe på at vi utnytter de mulighetene vi har felles.

Men hvis vi ser litt bakover, til 2018, sto vi i en skogbrann- og tørkesommer. Det utfordret beredskapen og samfunnssikkerheten. Vi greide å samarbeide godt om det. Ser vi på 2020, har vi en pandemi, som vi har håndtert ulikt i de nordiske landene. Derfor er også den felles kulturhistorien, språket vårt og demokratiet vårt viktig å holde i hevd. Samarbeidet utfordres helt spesielt med den situasjonen vi har vært oppe i nå.

Totalforsvarstankegangen i Norge står sterkt i de andre nordiske landene. Den må vi bygge videre på, og hjelpe de andre nordiske landene å ta inn i sine strategier den måten å tenke på.

Til slutt vil jeg si at vi trenger en ny politisk giv i det nordiske parlamentariske samarbeidet. Jeg har tatt til orde for en nordisk trontaledebatt, der de parlamentariske lederne deltar i større grad. Vi må spisse det politiske samarbeidet.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) []: De siste ti år har vi sett hvordan europakartet har endret seg. Nye stater har oppstått, nye og gamle konflikter har blusset opp, og vi har opplevd grenseoverskridende operasjoner. Da er det fantastisk å bo i et hjørne av Europa som fungerer gjennom tette, stabile og gode naboforhold.

Det nordiske samarbeidet har en bred folkelig forankring, og kontakten mellom mennesker i Norden er tett. For å ivareta dette kreves en kontinuerlig innsats for å styrke båndene. Særlig viktig er det å skape forståelse og engasjement hos unge og nye nordiske borgere.

Kristelig Folkeparti vil at Stortinget arbeider for å styrke og utvikle både det politiske og det folkelige nordiske samarbeidet. En sterkere nordisk integrasjon kan utvikle Norden videre som en av verdens mest dynamiske og nyskapende regioner. Det gjelder innen de fleste samfunnsområder, næringsliv, kulturliv og politisk samarbeid med avklarte grenser. Sammen står vi sterkere, Nordisk råd og Nordisk ministerråd ivaretar oppgavene. Kristelig Folkeparti mener at Norge skal bidra ved å delta i forpliktende beslutninger.

Særtrekkene og mangfoldet hos nabofolk som vi både kan skjemte om og lære noe av, er et fortrinn for fellesskapet i åpent og gjensidig samarbeid. Derfor støtter Kristelig Folkeparti arbeidet med å fremme og utvikle den nordiske kulturen og styrke den nordiske samfølelsen. Helsingforsavtalen av 1962 ligger til grunn for samarbeidet – kalt Nordens grunnlov. En ny visjon er vedtatt i 2019, at Norden skal bli verdens mest holdbare og integrerte region innen 2030. Det krever nytenking og innsats innen de fleste samfunnsområder, la meg nevne kulturutveksling, handel, nordiske transportplaner, medieoffentlighet, grensespørsmål og arbeidet med fellesnordiske personnummer – og fellesnordisk politikk innen klima og energi, det grønne skiftet.

I den forbindelse må jeg berømme arbeidet som Foreningen Norden står for. Selv har jeg vært kontaktperson for organisasjonen i en årrekke, for Karmøy kommune. Det har gitt mange gode besøk, bl.a. venneforeninger fra naboland. Særlig vil jeg trekke fram det arbeidet som også legges til rette for ungdommer som kan søke Nordjobb, der unge møter muligheter som ligger i det fellesnordiske arbeidsmarkedet. Det kan gi unge innsikt i naboland, og det kan knyttes kontakter med andre unge.

Allerede om et par uker arrangeres Nordisk litteraturuke, og da skal et utvalg tekster leses høyt ved bibliotek, skoler og andre steder til samme tid over hele Norden. I min egen videreutdannelse fikk jeg gleden av dette samarbeidet ved å få en ukes studieopphold i København for å lære om nordiske språk. Årlig deles det ut språkpris, og filmprisen til beste film ble delt ut under Nordisk Ungdoms Filmfestival i Tromsø.

Demokrati, historie og verdigrunnlag forener Norden, mulighetene forener oss, språk og kultur forener oss. Å kunne snakke med hverandre på skandinavisk gir en stor samfunnsgevinst og styrker samfølelsen. Den rikdommen som ligger i barnekulturen ved at vi ser Pippi Langstrømpe og Emil i Lønneberget på originalspråket, gir glede, språkforståelse og kulturforståelse. H.C. Andersens fortellinger blir mer genuine på dansk, og Lina Sandells vakre salmetekster trenger ingen oversettelse.

Kulturfeltet er sterkt berørt av covid-19. Derfor er det godt at det er lagt vekt på å skjerme støtteordninger for de nordiske kunst- og kulturaktører i neste års budsjett. Forståelse av de nordiske språkene understreker vår felles historie og skaper fellesskap. Språk er også viktig for mobiliteten i Norden. Når det gjelder språksamarbeidet, samt Nordisk Samisk Institutt ved Samisk høgskole i Kautokeino, er Kristelig Folkeparti tilfreds med at dette bevares så langt det er mulig.

Det er gode grunner for at de nordiske landene skal gå inn for et mer strukturert og forsterket samarbeid innen samferdsel. I Visjon 2030 ligger det forventninger om å utvikle grønne transportløsninger mellom landene. Det er en forutsetning for vekst, konkurranseevne og arbeidsplasser.

Kristelig Folkeparti er svært tilfreds med EØS-avtalen, som knytter oss til Europa. Det er likevel rett å nevne at det er viktig å komme i inngrep med EU-saker så tidlig som mulig, og på dette punkt har jeg gjennom EØS- og EFTA-samarbeidet erfart hvor viktig det er å ha et nært samarbeid med våre naboland.

En pandemi representerer en ny utfordring, annerledes enn naturkatastrofer, skogbrann og ulykker. Den har gitt utfordringer mellom landene, men restriksjonene må bli lettet og avviklet så snart det er forsvarlig. Problemet er heldigvis ikke stengte grenser, det er et felles vern mot smittespredning.

Vi ser ellers en mer utfordrende sikkerhetssituasjon i våre nærområder. Det nordiske samarbeidet gjennom NORDEFCO har en stabiliserende effekt i Nord-Europa. Organisasjonsplanlegging og øvingssamarbeid gjør oss bedre i stand til å møte kriser og konflikt og samarbeide om fred.

Statsråd Jan Tore Sanner []: De nordiske landene er våre nærmeste naboer, venner og samarbeidspartnere. Det erfarer vi hver eneste dag. Enkelte mener at pandemien har svekket det nordiske samarbeidet. Jeg deler ikke den oppfatningen.

De nordiske landene har valgt noe ulike strategier, men vi har gjennom hele krisen hatt tett kontakt både i den nordiske krets og bilateralt, og vi har hjulpet hverandre. Det har vært over 50 bilaterale eller nordiske møter på politisk nivå siden mars. På embetsnivå har det vært løpende kontakt på de aller fleste områder.

Innreiserestriksjoner og andre smitteverntiltak har imidlertid skapt mange utfordringer i det integrerte Norden. Det har rammet enkeltmennesker, og det har rammet lokalmiljøer og bedrifter. Åpne grenser og fri ferdsel er et kjennetegn for Norden. Før krisen tok vi det for gitt at vi kunne reise fritt mellom våre land. Vi skal tilbake dit. Men hensynet til befolkningens helse vil alltid veie tyngst.

Båndene i det nordiske samarbeidet er sterke. Mellom nære venner er det rom for ulikhet og meningsutveksling, og det er rom for å lære av hverandre, slik at vi står enda bedre rustet neste gang krisen treffer.

Meldingen som behandles i dag, omhandler arbeidet med Visjon 2030, som de nordiske statsministrene vedtok i august 2019. Norden skal bli verdens mest integrerte og bærekraftige region. Et grønt Norden skal være en foregangsregion på klima og miljø og ta del i den grønne omstillingen i Europa. Dette målet har ikke blitt mindre viktig som følge av pandemien, snarere tvert imot.

Jeg er glad for at samarbeidsministrene er enige om en handlingsplan for å nå Visjon 2030, som legges frem for Nordisk råd i neste uke. Fra og med 2021 og frem mot 2025 legges det opp til en dreining av budsjettet for å understøtte visjonen. Det betyr at noen sektorer reduseres – det kan smerte, men det er avgjørende for at målene skal nås.

La meg understreke at visjonen og handlingsplanen også er viktige for Nordens vei ut av krisen. Her setter vi nettopp det grønne skiftet, konkurransekraft og den sosiale bærekraften i sentrum. Det er viktige strategier også for vår vei ut av krisen.

Vi vil ikke kunne nå våre ambisiøse målsettinger uten et veldrevet sekretariat med orden i regnskapene. Slik har det dessverre ikke vært det siste året, og det er alvorlig. Det har vist seg nødvendig å iverksette ekstraordinære tiltak. Under generalsekretærens ledelse er det nå fullt fokus på å få på plass gode rutiner og rydde opp. Jeg har tiltro til at hun vil lykkes med det.

Å gjennomføre Visjon 2030 vil være det nordiske samarbeidets viktigste bidrag til gjenoppbyggingen etter koronaen både i Europa og i resten av verden. Jeg ser frem til et samarbeid med Stortinget om å bygge et grønt, konkurransedyktig og sosialt bærekraftig Norden.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Martin Kolberg (A) []: Jeg slutter meg til statsrådens oppfatning om at pandemien ikke har rokket ved det grunnleggende gode nordiske samarbeidet. Det vedvarer. Men samtidig tror jeg det er viktig å erkjenne at pandemien også har vist fram tydelige svakheter i samarbeidet mellom de nordiske land når krisen melder seg.

Det er flere viktige problemstillinger som håndteres forskjellig i de respektive statene. Det ene er forholdet mellom fagmiljøenes autoritet og bestemmelse av hva som skal foregå, og politikkens plass i det hele.

Det som etterlyses i Nordisk råds parlamentariske miljø, er hvordan vi skal håndtere dette for framtiden. Det er en diskusjon vi må ta i Rådet, men det er også en diskusjon vi må ta i Ministerrådet, og gjerne sammen.

Min replikk munner ut i et spørsmål til statsråden: Hvilke refleksjoner har han rundt hvordan vi skal håndtere framtidige kriser – hvordan vi skal bygge opp en mur, slik at vi ikke får så stor ulikhet i behandlingen i framtiden?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Min tilnærming er at vi alltid kan bli bedre. Det betyr at vi må lære av den krisen vi nå har vært igjennom, se på hva som fungerte bra, og hva vi kunne gjort annerledes – nasjonalt, og også i den nordiske krets.

Jeg har hatt flere samtaler med min svenske kollega om disse spørsmålene. Vi har en litt ulik tilnærming, men nettopp det at vi kan diskutere spørsmålene, mener jeg bidrar til at vi kan stå sterkere i neste runde.

Vi har også både bilateralt og i den nordiske krets klart å løse en del konkrete utfordringer underveis, men det er helt åpenbart at dette må vi jobbe videre med, både nasjonalt, i Ministerrådet, og i et samarbeid også med Rådet.

Vi må trekke lærdom av denne krisen, men jeg tror det er viktig å holde fast ved at en helsekrise må håndteres og styres nasjonalt.

Martin Kolberg (A) []: Da sa statsråden akkurat dette nøkkelordet, på slutten av det han nå sa, og som jeg har respekt for, og forstår, nemlig nasjonalstatens autoritet opp mot internasjonalt samarbeid. Der er det vanskelige grenseganger. Men hvis Norden skal være Europas fremste integrerte region, må vi ha høyere ambisjoner om hvordan vi skal greie å håndtere krisesituasjoner. Det er min oppfatning.

Jeg har ikke noe behov for å legge noe skyld på noen her, men det er helt åpenbart at det er en lang vei å gå, for lovgivningen i de respektive land setter åpenbart barrierer mot et effektivt internasjonalt samarbeid. Det er ikke tvil om at de nordiske befolkninger med undring har sett på at det er så forskjellige måter å håndtere den samme medisinske utfordringen på. Dette har noe med politikkens autoritet å gjøre, som vi i fellesskap må løse, og derfor har jeg behov for å ta det opp i dette replikkordskiftet.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det mener jeg er nyttig, og jeg er helt overbevist om at disse temaene kommer til å bli heftig diskutert også under Nordisk råds sesjon, og at vi kommer til å diskutere det i årene som kommer.

Det skal være en konferanse om ikke så altfor lenge, på Færøyene – det blir vel en digital konferanse, vil jeg anta – hvor vi skal begynne å trekke lærdom både av nasjonal håndtering og også av de ulike tilnærmingene som har vært i de nordiske land.

Nå vil jeg nok mene at det er mer likhet enn forskjeller, men det har vært noe ulik tilnærming, og det kan vi trekke erfaring fra. For realiteten er jo at ingen av oss før har stått i den situasjonen vi sto i – det at vi måtte lukke ned hele samfunnet, og at beslutningene måtte tas raskt. Men når vi nå har vært gjennom dette, er det viktig at vi også drar lærdom og ser hvordan vi kan være bedre rustet, både som nasjon og i det nordiske fellesskap fremover.

Stein Erik Lauvås (A) []: Jeg skal følge opp dette temaet litt videre. Det er i krisetider vi ser utfordringer som vi ellers kanskje ikke så eller behøvde bruke noe tid på, fordi det fungerte allikevel. Nå har vi over ganske lang tid opplevd stengte grenser som åpner og stenger – fram og tilbake – nesten hver fjortende dag. Selvsagt må befolkningens helse og alt det komme først – det er ingen som er uenig i det – men det er ulike regler, og det er vanskelig for folk å forholde seg til dette når det hele tiden endrer seg, med karanteneregler og røde, grønne og gule soner osv. Jeg lurer på hvordan statsråden vil involvere Nordisk råd i jobben med å få et bedre, tydeligere og mer samordnet regelverk til neste gang krisen slår til. Jeg tror ikke dette blir siste gang. Vi må i hvert fall forberede oss på at det også blir en neste gang.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det siste er jeg helt enig i. Er det noe historien har lært oss, er det at kriser kommer igjen, men krisene er sjelden helt like. Men vi må trekke lærdom av de enkelte krisene vi er igjennom.

Jeg er i utgangspunktet enig i at det bør være mer samordnede regler for grenseoverganger og hvilke kriterier man setter, men samtidig har noen nordiske land valgt å være medlem av EU, andre land – to land – har valgt å ikke være det. EU har også et behov for å ha noenlunde felles regler for dette, så vi er i en situasjon hvor landene trekkes i litt ulik retning og har valgt en litt ulik strategi. Mitt svar på det må være at vi må ta beslutningene nasjonalt, men vi må sørge for å ha en god dialog med våre nordiske naboer og se hvordan det kan gjøres bedre i fremtiden.

Stein Erik Lauvås (A) []: EU er jo der, og Sverige og flere andre land er medlem, mens vi er det ikke. Men jeg tror det hadde vært mulig å ha mer samordnede og bedre regler i Norden, med eller uten EU. Jeg tror ikke det spiller så stor rolle. Vi har en ganske stor frihet når det gjelder hvordan vi kunne ha samordnet oss annerledes.

Det er ikke noe spørsmål om nasjonalstaten Norge selvsagt skal ha det siste ordet og kontrollen. Det er ikke utfordringen, for det skal vi ha. Utfordringen er den usikkerheten man nå har fått ute blant folk som passerer grensen. Vi har vært sammenvevd i generasjoner i Norden, og plutselig kommer det helt ulike regler, som endrer seg nesten hver fjortende dag, for hvor man får reise og ikke får reise. Det er en utfordring for både næringslivet og vanlige folk som passerer den grensen, og som har gjort det i tiår uten å behøve å bekymre seg for det.

Spørsmålet gjenstår: Hvordan vil statsråden bruke Nordisk råd aktivt for å bedre på dette ved neste korsvei?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg tror det viktigste svaret på det er at disse spørsmålene må diskuteres i Nordisk råd. Vi må ha dialog om hvordan man kan bli bedre, og hvilke lærdommer man skal ta. Samtidig er det slik at når krisen er der, må den håndteres, og det har vært ulike faser. Nå er vi inne i en situasjon hvor smitten må håndteres mer lokalt og regionalt, med særskilte tiltak i kommune, by og region. Slik er det også i de andre landene. Men vi må passe på at det ikke blir så mange beslutningsnivåer at det blir mer krevende å håndtere situasjonen. Så jeg vil fastholde at dette må håndteres nasjonalt, men vi må ha god dialog og se hvordan man kan få bedre prosedyrer for fremtiden.

Stein Erik Lauvås (A) []: Joda, det er mange hensyn å ta – det er det åpenbart. Men også vi som holder på med dette og diskuterer det – både i Stortinget og i Nordisk råd – må ha en forståelse av at vi håndterer hverdagen til vanlige folk som grensependler, ikke bare for å besøke familie, kjærester, slekt og venner, men at det også er en ganske stor arbeidspendling. Det flytter seg ganske mange tusen mennesker på tvers av grensene i Norden hver eneste dag, ikke for å være turist eller drive med andre ting, men for faktisk å gå på jobb og få sin lønn. Vi ser at det også er utfordringer når det gjelder det, med de ulike reglene for hvordan man skal smittetestes, hvem som skal bære kostnader knyttet til dette, osv.

Tenker statsråden at det også bør være en del av den diskusjonen – hvordan vi skal håndtere disse sidene ved grensependlingen som er av viktig økonomisk karakter?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Åpenbart – vi må trekke lærdom av håndteringen når det gjelder både små og store saker. Men la meg minne om den diskusjonen som var før sommeren, hvor det var et voldsomt press for at man skulle lukke opp raskere, og at det måtte bli større muligheter for å reise, ikke bare i Norden, men også i Europa, både for at nordmenn skulle kunne reise ut, og for at turister skulle kunne komme til Norge. Vi valgte en restriktiv strategi der og valgte å være en sinke eller en bremsekloss i gjenåpningen, men vi fulgte også etter. Diskusjonen etter sommeren har dreid seg om man åpnet for mye for raskt. Jeg mener at den håndteringen vi har hatt i Norge så langt – jeg må understreke det – viser at den restriktive linjen vi har hatt, hvor vårt utgangspunkt har vært at dette er en helsekrise, og at vi må holde smitten nede, har vært en fornuftig strategi. Det har også bidratt til at vi kan ha mer økonomisk aktivitet nå enn en del andre land.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Stein Erik Lauvås (A) []: Nordisk råd er en viktig institusjon. Det er en enestående samarbeidsplattform for politisk virksomhet i en region som har om lag 27 millioner innbyggere, og samlet har større økonomisk kraft enn det vi tenker over til daglig. Ser vi på handelen mellom de nordiske land, slår den faktisk handelen vår med Kina, India, Russland, Brasil, Storbritannia, Frankrike og USA til sammen. Så det er en kjempestor økonomisk kraft i Norden. Det bakgrunnsbildet må vi ha med oss når vi skal se på hvordan vi skal forbedre og utnytte Nordens fortrinn enda bedre enn det vi klarer å gjøre i dag.

Det mener jeg Nordisk råd jobber ganske hardt med, og tro det eller ei: I Nordisk råd klarer vi å bli enige om saker og ting, også store saker – 87 parlamentarikere fra de nordiske land klarer å sitte i samme rom, komme sammen, drøfte saker og bli enige. Det klarer også de nordiske statsministrene. Den nye visjonen er veldig bra, den støtter jeg fullt ut. Den sier at Norden skal bli verdens mest integrerte region – intet mindre.

Jeg tar statsministrene og regjeringene på alvor, men jeg har blitt litt i tvil om regjeringene tar sine egne statsministres visjon på like stort alvor. Det oppleves i hvert fall at det stikkes kjepper i hjulene. Og så vil jeg si at jeg nå, i denne saken, kanskje ikke tar den norske regjeringen så hardt, men det er et faktum at vi i årevis har jobbet for å få på plass et ministerråd for transport i Norden. Det har utvalget for vekst og utvikling, som jeg sitter i, jobbet hardt med. Vi har deltatt på mange næringslivskonferanser rundt i hele Norden, vi har deltatt på samferdselskonferanser rundt omkring i hele Norden. Der kommer vi tett på næringslivet, vi lytter til hva næringslivet i Norden sier, og så kommer det: Vi gjør noe med det.

Nordisk råd har altså enstemmig bedt om å få på plass et ministerråd for transport, og det gjorde vi på Island. Det er vel nå i hvert fall to år siden det formelt ble vedtatt enstemmig i Nordisk råd. Da må det være mulig, uten å være uærbødig, å be regjeringene om å få ut fingeren og få på plass dette ministerrådet. Det er ingen grunn til at det skal ta to år å bli enige på regjeringsnivå om en sak som Nordisk råd enstemmig står bak.

Jeg har registrert at vår statsråd i dette har vært positiv til å få til et ministerråd. Jeg håper statsråden kommer fram i skoene, er framoverlent osv. for å få dette på plass. Trenger statsråden hjelp, får han bare rope ut, og så skal vi gjøre vårt for det. Islands statsminister i Stockholm – vi hadde samling der fysisk sist – sa veldig tydelig at han var veldig positiv til å få til et ministerråd, så nå burde det være mulig å sette den ballen i mål, for ballen har ligget på straffemerket i lang tid.

Så vil jeg kort tilbake til det som egentlig var en del av replikkordskiftet. Denne koronaepidemien har satt oss på prøve i de ulike landene i Norden, den har satt det nordiske samarbeidet på prøve. Jeg sier ikke at det nordiske samarbeidet har fått så mye juling at vi vil ha problemer med å jobbe sammen. Jeg ser at noen prøver å si det, men det mener jeg er helt feil. Det har satt oss på prøve, og vi er nødt til å jobbe godt nå for å sørge for at vi kan bruke denne krisen til noe positivt, bruke denne krisen til å bygge et enda sterkere Norden. Vi var inne på det i replikkordskiftet: Hvordan kan vi klare å få enda tydeligere og bedre felles regler og få en enda bedre forståelse ute blant folk for hvorfor vi noen ganger må gjøre som vi gjør når krisen slår inn? Det er for så vidt min oppfordring til statsråden, at han går enda sterkere inn i en slik type felles krisehåndteringsløsning og forståelse av hvordan vi skal gjøre det.

Da kan jeg avslutte med å si at også i nordisk sammenheng er det slik at de store oppgavene kan vi løse best sammen.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at det finnes nok andre uttrykk innenfor den parlamentariske ordbruken enn «å få ut fingeren» når det gjelder å få raske politiske prosesser gjennom.

Bente Stein Mathisen (H) []: Som flere har tatt til orde for i dag, er det nordiske samarbeidet viktigere enn noen gang, jf. den tiden vi nå er inne i. Norden må stå sammen, hjelpe og støtte hverandre, slik at vi kommer oss gjennom covid-19-pandemien uten altfor store tap. Håpet er at vi snart får en vaksine som kan beskytte oss.

De nordiske land har mye til felles. Vi er som en stor familie. Vi lever ganske like liv og har også ganske lik styringsstruktur. Det er en omforent nordisk enighet om hvilke utfordringer vi ser i årene fremover. Det handler om klimautfordringer, digitalisering, en aldrende befolkning, inkludering og en uforutsigbar internasjonal situasjon. Med disse felles utfordringene har vi mye å tjene på et utstrakt samarbeid på tvers av de nordiske land.

Nordisk ministerråd vedtok en ny overordnet visjon i 2019: Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region. Visjonen understøttes av tre strategiske prioriteringer: et grønt Norden, et konkurransedyktig Norden og et sosialt bærekraftig Norden. Disse prioriteringene henger sammen med Agenda 2030 og Parisavtalen samt oppfølging av FNs bærekraftsmål.

Arbeidet i Nordisk råd handler om å følge opp visjonen, sette saker på dagsordenen, ta initiativ, få i gang debatter, holde konferanser, dele erfaringer og påvirke slik at det enkelte land tar visjonen videre og følger det opp i egne lands parlamenter. Samarbeidspotensialet skal utnyttes der det gir nytte for innbyggerne, næringslivet og myndighetene.

Jeg har gleden av å lede arbeidet i utvalget for velferd i Norden, og i det utvalget har vi vært opptatt av å videreutvikle samarbeidet innenfor helsenæring. Et konkurransedyktig Norden handler bl.a. om å utnytte de nordiske helseregistrene, som er unike i global sammenheng. Forskningsinfrastrukturen i Norden er god, og befolkningen er villig til å delta i undersøkelser og ta i bruk ny teknologi. De nordiske land har en samlet befolkning på ca. 28 millioner mennesker, en størrelse som gjør oss attraktive for kliniske studier.

I 2017 startet Helse- og omsorgsdepartementet et prosjekt for et bedre nordisk samarbeid på dette området. Målet har vært å redusere ressursbruken ved forskningsetisk godkjenning, finne løsninger for å gjøre helsedata mer tilgjengelig på tvers av landene og videreutvikle samarbeidet om kliniske studier og persontilpasset medisin.

Mye skjer innenfor denne helsenæringen, både innenfor biomedisin og tilgrensende områder som IKT, tjenesteinnovasjon og mat. Samarbeid innenfor helsenæring betyr mye for Norge. Norden er vår nærmeste samarbeidsarena og vårt springbrett mot resten av verden.

Et konkurransedyktig Norden handler også om likestilling på arbeidsmarkedet, et tema som stadig er på dagsordenen i Nordisk råd. Statsministerinitiativet The Nordic Gender Effect at Work har vist at høy sysselsetting for menn og kvinner har ført til økonomisk vekst og bidratt til at Norden i dag er en av verdens sterkeste økonomier. Dersom vi klarer å inkludere flere grupper som står utenfor arbeidslivet, i reell sysselsetting og også høyne heltidsprosenten hos kvinner, vil det styrke konkurransekraften og bærekraften ytterligere.

Innenfor prioriteringsområdet «et sosialt bærekraftig Norden» er det fokus på inkludering. Det er viktig å gjøre noe med de hindringene personer med funksjonsnedsettelser opplever i møte med arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Her kan vi i samarbeid med organisasjonene og de menneskene dette gjelder, dele erfaringer og lære av hverandre på tvers av de nordiske land.

Bo Könberg-rapporten ligger til grunn for det nordiske helsesamarbeidet. Mindre bruk av antibiotika og kampen mot antibiotikaresistens har vært på agendaen i flere år i Nordisk råd og vil fortsatt ha høy prioritet. Her har vi mye å vinne på et tett og nært nordisk samarbeid, ikke minst ved å få dette høyere opp på dagsordenen i EU ved hjelp av våre nordiske kollegaer i EU-parlamentet.

Psykisk helse og selvmordsforebygging er et annet tema som har høy prioritet i utvalget for velferd i Norden. Vi lever i verdens beste land, men likevel tar ti mennesker livet sitt hver dag i Norden. Det er en utrolig trist statistikk vi er nødt til å gjøre noe med. På vårt møte i september hadde vi besøk av vår helseminister, Bent Høie, og selvmord var tema. Vi vedtok å arbeide for en nordisk handlingsplan med et mål om å minske antall selvmord i Norden med 25 pst. innen 2025. Målet på sikt er en nullvisjon. Dette er en felles nordisk utfordring vi må samarbeide om og ta på største alvor.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ruth Grung (A) []: I en tid med mye usikkerhet, som korona, klimaendringer, nedgang i internasjonal handel, geopolitiske spenninger, og der rettssamfunn og pressefrihet blir satt på prøve, er Norden enda viktigere enn før. De nordiske landene har mye felles, men vi har også valgt ulike løsninger der vi kan lære av hverandre for å videreutvikle velferdssamfunnet. De nordiske byene har de mest ambisiøse mål for å redusere klimautslipp.

Norden står for 20 pst. av den globale sjøfarten. Transport er en av de store bidragsyterne til klimautslipp. Norden har kompetansen og evnen til å ta en lederposisjon i utvikling av grønn skipsfart, og den posisjonen må vi ta.Norden er ledende på fornybar energi og var først ute med å etablere et felles marked. Så ser vi at EU har satt seg tydelige mål for overgangen til lavutslippssamfunnet. Her må vi også klare å få til et tettere samarbeid om utvikling av grønn hydrogen. Danmark løftes fram som et av landene som har satt seg tydelige klimamål, mens Finland og Sverige har sterke industrimiljøer som vi bør samarbeide tettere med.

Korona har også vist hvor sårbare vi er for tilgang på medisin. Vi har et visst samarbeid, men her bør vi også se muligheten til tettere samarbeid med Sverige og Danmark, som har sterke farmasøytiske miljøer, og se på muligheten for produksjon av medisin, men også forskning og utvikling av nye medisiner.

Alle de nordiske land har sterke filmmiljøer, og Nordisk råd har foreslått at vi lager en nordisk filmkommisjon for sammen å tiltrekke oss enda flere internasjonale filmproduksjoner.

Norden har også gode allmennkringkastere og en variert og fri presse. Vi har fremmet forslag om felles nordisk satsing på undersøkende journalistikk.

Med brexit blir tyngdepunktet i Europa forskjøvet, og Norden får en viktigere rolle med å være en motvekt mot de sørlige og østlige delene av Europa. Men åpningen av Nordøstpassasjen gir nye muligheter i våre nordlige områder, der man drøfter sterkere transportkorridorer mellom Kirkenes og Finland og videre til Baltikum og resten av Europa. De lange og gode relasjonene som vi erfarer at Norge og Finland har mot Russland, bidrar også til å redusere spenningsnivået.

Men pandemien truer verdiene den nordiske modellen er tuftet på. Vi må stå sammen internasjonalt mot globale samfunnsutfordringer og samarbeide for å hindre større sosiale forskjeller og svekket likestilling og inkludering. Det er mye som står på spill nå i verden, og der må Norden kanskje være en enda tydeligere stemme i det som skjer framover.

Hårek Elvenes (H) []: Vi er inne i en periode der nordisk forsvarssamarbeid er under sterk utvikling og får økt betydning. Nylig har Norge, Sverige og Finland inngått en intensjonsavtale om forsterket operasjonsplanlegging særlig på Nordkalotten.

Norden er stort, men infrastrukturen er begrenset. Derfor er det så viktig at man kan ha en felles tilgang til havner, flyplasser, veier etc.

Vi ser, til tross for et forsterket nordisk samarbeid, at Finland og Sverige som EU-medlemsland nå forsterker sitt militære samarbeid med NATO i så stor utstrekning som det er mulig uten å være NATO-medlem. Under øvelsen Trident Juncture deltok 13 000 soldater fra de forskjellige nordiske landene, der det var et eget øvingsmoment å kunne framføre store forsterkninger og materiell over store avstander. Vi ser at Finland og Sverige har inngått vertslandsstøtteavtaler med NATO, og vi ser at de samme landene har inngått forsvarsavtaler med Storbritannia og USA.

Dette illustrerer at det nordiske forsvarssamarbeidet også har sine begrensninger. Det er viktig at Norden tar et økt regionalt ansvar i forsvarsplanleggingen, men det må ses i en NATO-sammenheng.

For to år siden deltok faktisk hele Brigade Nord i øvelsen Northern Wind i Nord-Finland. Det er egentlig den første øvelsen der hele den norske hæren har deltatt i en nordisk øvelse.

Det nordiske forsvarssamarbeidet er viktig og kommer til å få økt betydning. Men det nordiske forsvarssamarbeidet er et supplement til NATO og kan aldri erstatte NATO. Men det interessante med det nordiske forsvarssamarbeidet er at det spenner over et veldig vidt spekter. Vi ser bl.a. at de nordiske landene har inngått et for så vidt lite samarbeid, men et viktig samarbeid om felles uniformer, og der er det Norge som sitter i ledelsen.

Oppsummert: Vi har mye å hente på et forsterket nordisk forsvarssamarbeid, men det kan aldri komme som en erstatning for NATO-samarbeidet.

Stein Erik Lauvås (A) []: Nå har ikke Stortinget disse debattene så altfor ofte, så jeg må få lov til å bruke anledningen og håper at vi tåler det.

Jeg hadde håpet at statsråden kanskje hadde tatt ordet og sagt noe om og forsøkt å informere noe om de utfordringene han har fått bl.a. i forbindelse med denne transportministerrådssaken. Jeg hadde håpet at han kunne si noe om stoda, hvor står den saken nå – statsrådens navn sto ikke på talerlisten da jeg gikk opp – nå som vi har denne anledningen og denne debatten om det nordiske samarbeidet, og informert Stortinget litt om hvor dette egentlig står hen. For det er uomtvistelig et svært sentralt spørsmål.

Jeg nevnte i innlegget mitt tydelige tilbakemeldinger på hva Nordisk råd burde prioritere. Når jeg har deltatt sammen med andre kollegaer fra Nordisk råd på disse samferdselskonferansene og møtene rundt omkring i spesielt Norge, Sverige og Danmark, sier næringslivet vårt at det er kommunikasjon og transport som er noe av det aller, aller viktigste. Den samme beskjeden får vi av lokale og regionale politikere. De mener at Nordisk råd kan spille en rolle i å få orden på de tingene, og da etterlyser de en linje i dette, og de etterlyser et transportministerråd.

Det hadde vært veldig fint. Nå ser jeg at statsråden vil bruke anledningen til å informere Stortinget om hvor denne saken står, og hva som eventuelt er proppen eller proppene, hvor de eventuelt sitter, og om det er slik at Stortinget må ta ytterligere grep for å sørge for at dette kan bli gjennomført slik Nordisk råd ønsker.

Presidenten: Da vil representantens ønske gå i oppfyllelse.

Statsråd Jan Tore Sanner []: La meg først bare si at det ikke er slik at det ikke er noe samarbeid i dag. Det er et samarbeid mellom de nordiske samferdselsministrene og mellom samferdselsmyndighetene. Men det er riktig, som representanten Lauvås sier, at det har vært et sterkt uttrykt ønske fra Nordisk råd om at det skal etableres et eget ministerråd for samferdsel. Jeg har merket meg at den norske delegasjonen har gått sterkt inn for det. Jeg har tatt det opp med vår samferdselsminister, og vi er enige om at Norge skal gå for dette.

Representanten Lauvås sa i et tidligere innlegg at jeg kunne be om hjelp, og da gjør jeg herved det. For hvis representanten Lauvås tar en liten samtale med sine svenske kollegaer, svenske sosialdemokrater, og svenskene også går inn for dette, har jeg et stort håp om at det vil bli gjennomført.

Realiteten er at dette er et tema på nesten hvert eneste møte mellom samarbeidsministrene, og det er et klart flertall for det. Men det er noen som ikke har aksept for det i sin hovedstad, og det betyr at representanten Lauvås kan bidra positivt her gjennom sine samtaler med svenske sosialdemokrater.

Ketil Kjenseth (V) []: Jeg ønsker å ta opp tråden fra representanten Bente Stein Mathisens veldig gode innlegg. Hun avsluttet med visjonen en har satt om å redusere antallet selvmord med 25 pst. i Norden innen 2025. Det er en utrolig viktig ambisjon, som også vi i Norge må ta på største alvor.

Det jeg særlig vil rette oppmerksomheten mot, er våre naboland, særlig øystatene Grønland, Island og Færøyene. Det pågår store endringer i de samfunnene på grunn av klimaendringene de har. De må rett og slett endre dagliglivet. Ressursene de har levd av, er ikke der lenger, eller klimaet har blitt en så stor utfordring for dem at de rett og slett er nødt til å endre inntektskilder og ta i bruk helt andre ressurser. I områder som allerede er belastet med helseutfordringer og dessverre for mange selvmord, vil dette bli en ytterligere utfordring, i tillegg til pandemien vi nå er i, og konsekvensene av den.

Jeg vil bare rette oppmerksomheten mot dette. Det er viktig for Norge å rekke ut en hånd her, for vi sitter også på store økonomiske ressurser. Dette handler mye om forskning, men det handler også om prioritering og vilje til å se.

Det er et viktig arbeid representanten Stein Mathisen her gjør på vegne av hele Norden, og i å ha brakt fram den ambisjonen, og det må vi følge opp også fra norsk side.

Martin Kolberg (A) []: Først bare en merknad til det representanten Elvenes sa i sitt innlegg: Det er ingen uenighet – eller det er bred enighet, får jeg si – om at det nordiske forsvarssamarbeidet selvfølgelig ikke skal stå i veien for NATO-medlemskapet. Det er jo meningen at de to skal utfylle hverandre på en god måte. Det er en enighet mellom oss på dette punktet, tror jeg, men jeg ville bare bemerke det ettersom det virket litt som om Elvenes satte disse to opp mot hverandre. Det mener jeg det ikke er noe grunnlag for, og det er ikke noen som i Nordisk råd-sammenheng mener det.

Når jeg ber om ordet nå på tampen, gjelder det mer diskusjonen som går rundt denne transportministeren. Det er litt vanskelig å ta for folk som ikke er inne i dette nordiske samarbeidet til daglig, men saken er nemlig den at det har gått prestisje i dette spørsmålet, på mange sett og vis. Det er realiteten. Her har vi en felles nordisk parlamentarisk forsamling, bestående av 87 representanter fra alle land, som enstemmig beslutter ting, og så går det lange tider før Ministerrådet klarer å implementere det. Og det er riktig, som statsråden sa, at i denne konkrete sammenhengen handler det om at ett land nå faktisk nærmest legger ned veto mot at en slik ordning skal bli en realitet – til tross for dette vedtaket, og til tross for at hele den svenske delegasjonen også har stemt for det. Det viser egentlig dilemmaet i forholdet mellom Nordisk råd og Ministerrådet. Det er egentlig derfor jeg tar ordet.

Det jeg som norsk delegasjonsleder for øvrig kan vise til, er at Ministerrådet har vedtatt sin visjon for årene som kommer, uten å konferere med Nordisk råd. Det er ikke en bra balanse, og det er ikke en fornuftig måte å gjøre det på.

Jeg gjentar det jeg har sagt om at jeg forstår at vi må ha konsensus, og at regjeringen og Ministerrådet representerer en annen del av styringssettet i Norden, tross alt, fordi de representerer regjeringen. Jeg forstår det. Men likevel er ikke den balansen god på dette området. Det mest klassiske er utfordringene vi har med utviklingen av Ministerrådets budsjett. Helsingforsavtalen fastslår at det er Rådet som bestemmer budsjettet. Men det er ikke realiteten, og det er lange, vanskelige diskusjoner mellom lederne i de respektive delegasjoner og Ministerrådet om å få på plass de tingene Rådet har bestemt. Vi klarer det antakeligvis heller ikke med budsjettet som nå er til behandling. Det er det prinsipielle problemet vi har i forholdet mellom Rådet og Ministerrådet, og som egentlig er en hemsko for effektiviteten i det nordiske samarbeidet.

Presidenten: Representanten Stein Erik Lauvås har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Stein Erik Lauvås (A) []: Takk for svaret, og takk for utfordringen med å få svenskene med oss. Når det gjelder oppfordringen om å snakke med mine gode kollegaer blant de svenske sosialdemokratene, kan jeg bare forsikre statsråden om at det har representanten Lauvås gjort mange ganger, og han kommer til å fortsette å gjøre det helt til vi får denne saken på plass.

Det var for så vidt en veldig god og tydelig avklaring statsråden kom med. Det setter jeg pris på. Jeg kan også forsikre statsråden om at vi – nær sagt om ikke for én gangs skyld, men det er i hvert fall ikke veldig ofte – altså står skulder ved skulder i denne saken, og vi kommer til å nå fram. Vi kommer til å nå fram, det er jeg helt sikker på.

Presidenten: Med de forenende ord er det ingen flere som har bedt om ordet til sakene nr. 1 og 2.

Votering, se voteringskapittel