Stortinget - Møte tirsdag den 10. november 2020

Dato: 10.11.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 65 S (2020–2021), jf. Dokument 8:122 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [15:47:36]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Cecilie Myrseth, Terje Aasland og Åsunn Lyngedal om utleie av oppdrettstillatelser til egenproduksjon i fiskeindustrien (Innst. 65 S (2020–2021), jf. Dokument 8:122 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Guro Angell Gimse (H) []: Jeg har fått æren i dag av å være stand-in for saksordfører Tom-Christer Nilsen, som har blitt fanget av tidens være-hjemme-pålegg.

Jeg vil begynne med å takke for samarbeidet. Det har gitt en ganske samlet komitéinnstilling om å utrede en mulighet for tidsavgrensede konsesjoner knyttet til produksjonsbedrifter. Det kan være utfordrende for nye aktører å komme inn i etablerte verdikjeder. Man kan kjøpe råstoff på markedet, men er ikke garantert riktig mengde og kvalitet til riktig tid for ens egen produksjon. Å kjøpe seg inn med en ordinær konsesjon krever også betydelig kapital. For å sikre tilstrekkelig innovasjon og lave etableringshindre i bearbeiding av sjømat i Norge kan det derfor være hensiktsmessig å ha en bredere meny å velge fra når man skal tildele havbrukskonsesjoner.

Komiteen har derfor kommet til at en vil be om en vurdering av dette, og Høyre slutter seg til det. For oss er det viktig, som også andre har beskrevet i sine merknader, at dette skjer innenfor rammen av bærekraft i trafikklyssystemet. Det er også viktig fordi de som allerede har konsesjoner, har krav på forutsigbarhet. Tildeling bør skje på objektive kriterier, slik at vi sikrer likebehandling og forhindrer vilkårlighet. En utleieordning vil kunne påvirke vederlaget som betales. Det igjen kan påvirke inntektene til havbruksfondet og dermed kommunens inntekter. Dette er det viktig at vi får klarhet i før vi innfører ordningen.

Senterpartiet har fremmet forslag om forbud mot framleie og salg av konsesjoner. Det er forståelig. De konsesjonene som i sin tid ble tildelt produksjonsbedrifter, er i dag hovedsak videresolgt, visstnok med ett unntak. Vi mener at dette også må ses på i konsekvensutredningen.

De fleste produksjonsbedriftene vil måtte leie inn tjenester eller sette ut driften av konsesjoner til noen som driver havbruk i dag. Et direkte forbud vil også kunne påvirke bedriftens soliditet negativt. I tillegg vil det lett kunne omgås gjennom salg av selve selskapet. Derfor er dette spørsmål som må ses på i utformingen av endelige konsesjonsbetingelser, selv om vi er enig i intensjonene bak forslaget, at dette skal inngå i verdikjeden hos produksjonsbedrifter.

Cecilie Myrseth (A) []: I dag sender vi altfor mye ubearbeidet fisk ut av landet. Problemet med det er at det ikke skaper verdier og arbeidsplasser. Det bygger heller ikke industri langs kysten i Norge. Fisken er en av våre viktigste ressurser, og da må vi også sørge for å bruke politikken slik at vi får mer igjen for den her hjemme.

Skal vi nå de målene vi har satt oss med å få flere trygge arbeidsplasser og øke verdiskapingen i kystsamfunnene, er det avgjørende at det legges til rette for at industrien får tilgang på råstoff hele året.

I vår ble vi utfordret av en konkursrammet og truet bedrift, Primex, på Myre i Vesterålen. De utfordret oss politikere til å se på en ordning der de kunne leie oppdrettskonsesjoner for å bruke laks i produksjonen i den delen av året hvor det ikke er like god tilgang på hvitfisk.

Arbeiderpartiets svar har hele tiden vært at vi er åpne for alle forslag som kan bidra til å øke bearbeidingen, så fremt det ikke strider mot andre viktige fiskeripolitiske prinsipper og målsettinger. Gode forslag trenger vi mer av. Derfor ba vi fiskeriministeren være åpen for forslaget, noe han ikke var. Det var ikke mulig å få til, var fiskeriministerens svar, fordi man trengte lovendringer. Det har jeg også kritisert for å være veldig passivt. For i en lovgivende forsamling, som Stortinget er, kan vi endre og tilpasse de lovene som trengs for å gjøre det som er riktig for samfunnet vi lever i. Det gjelder også denne saken. Derfor fremmer Arbeiderpartiet dette forslaget.

Selv om forslaget kom fra Primex, er det viktig å si at ordningen må være generell. Det må være mulig å søke på ordningen for bedrifter som står i lignende situasjoner, og som også ønsker å bidra til helårlig industri og øke verdiskapingen.

Sommeren gjorde åpenbart godt for fiskeriministeren og Høyre, for de har snudd og støtter nå intensjonene i forslaget fremmet av Arbeiderpartiet. Nå er det heller ikke nødvendig å endre loven. Det var en klok snuoperasjon, som jeg foreslår er den første av mange.

Jeg vil også takke komiteen for samarbeidet i saken og takke for at vi nå får gjort de nødvendige utredningene som trengs for å kunne få på plass en slik ordning. Det er viktig at vi er åpne for denne typen ordninger, men det er også viktig å sikre at samfunnskontrakten og målsettingene holdes. Derfor mener vi, for å være veldig tydelige, at det er viktig å si at man ikke kan framleie eller selge denne typen ordninger. Det er også viktig at det er en midlertidig ordning, som forplikter til bearbeiding.

Presidenten: Skal representanten ta opp forslag?

Cecilie Myrseth (A) []: Ja, det skal jeg!

Presidenten: Da har representanten Cecilie Myrseth tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kjell-Børge Freiberg (FrP) []: En av de største utfordringene når det gjelder å sikre stabile og gode arbeidsplasser for landindustrien, er tilgang på råstoff gjennom hele året. De store sesongsvingningene i råstofftilgangen er spesielt utfordrende for den delen av fiskeindustrien som baserer produksjonen på bearbeiding av fisk. Og det er vel egentlig det dette forslaget handler om.

Fremskrittspartiet er opptatt av å legge forholdene til rette for å skape helårlige arbeidsplasser i sjømatindustrien og mener at en slik utleie kan være et hensiktsmessig supplement til hovedregelen om salg av tillatelser.

Fremskrittspartiet er enig med fiskeri- og sjømatministeren, som i sitt brev til komiteen påpeker at det ikke vil være nødvendig å endre akvakulturloven for å innføre utleie av tillatelser til fiskeindustrien. Det følger av akvakulturloven. Det er også slik at departementet kan fastsette forskrift om vederlag for tildeling av tillatelse etter lovens § 5 og gi nærmere bestemmelser om f.eks. omfang og begrensning i tid.

Jeg har vært inne på at det etter gjeldende rett er et vidt rom for å bestemme hvordan tillatelser skal tildeles. Det vil f.eks. være mulig å tildele tillatelser som er tidsbegrenset, og mot et vederlag som betales ned over tid, og en slik ordning vil langt på vei tilsvare en ordning med utleie. En slik ordning med utleie må selvfølgelig sikre forutsigbarhet for næringen, samtidig som den er innenfor rammen av miljømessig bærekraft og sikrer at kommunens inntekter fra havbruksfondet ikke endres negativt.

Fremskrittspartiet mener utleie vil være et hensiktsmessig supplement til ordinære salg av akvakulturtillatelser, og at det vil være hensiktsmessig å se slike tildelinger i sammenheng med auksjon av akvakulturtillatelser og trafikklyssystemet for å sikre miljømessig bærekraft.

Fremskrittspartiet er en pådriver for å legge forholdene til rette for å skape og sikre helårlige arbeidsplasser i sjømatindustrien. Fremskrittspartiet mener at det ikke er nødvendig med ytterligere utredninger for å innføre en slik ordning som vi snakker om her, med bakgrunn i at dette kan gjøres nettopp innenfor det gjeldende regelverk. Vi fremmer derfor egne forslag i denne saken. Subsidiært vil vi stemme for flertallsforslaget i saken, slik at det tross alt får bredest mulig støtte.

Presidenten: Representanten Kjell-Børge Freiberg har tatt opp de forslagene han refererte til.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Grunngjevinga for dette forslaget er jo gjort godt greie for i tidlegare innlegg. Eg er òg glad for at representanten frå Høgre gjorde det klart at ein ikkje såg på dette som eit nytt vekstregime, og gjorde klart kva rammer dette skal gjelda innanfor. Eg oppfattar det òg slik at når ein ikkje går inn på forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV, er ikkje det fordi ein isolert sett er motstandar av det som står der, men fordi ein ser nokre tekniske ting med sjølve gjennomføringa.

Eg er òg glad for at ein ikkje har lagt seg på den linja som fiskeriministeren var på då han sende brev til komiteen om dette, men at ein har valt ei meir offensiv tilnærming.

Men eg må seia det er litt underleg med Framstegspartiet i denne saka, for dei står her og snakkar som om dei har nokre meir offensive forslag enn det fleirtalet har. Fleirtalet seier kort og godt at ein

«ber regjeringen om å utrede en ordning med utleie av tidsbegrensede akvakulturtillatelser for å sikre egenproduksjon i fiskeindustrien.»

Viss ein ser på forslaget frå Framstegspartiet, er det mest som om dei er flaue over sin eigen politikk eller så er dei redde for å tråkka regjeringa på tærne, det veit me jo at støtteparti ofte er. Men altså: Ein «ber regjeringen om å igangsette arbeidet», og ein skal ikkje berre setja i gang arbeidet med dette, ein skal setja i gang arbeidet med «å åpne for tidsbegrenset utleie», og så skal ein fremja sak for Stortinget. Her er Framstegspartiet veldig påpasseleg med at dei ikkje skal vera for strenge med regjeringa; regjeringa skal få lov til å gjera dette «på egnet måte».

Vidare ber ein regjeringa om å «belyse hvordan innføringen av en utleieordning vil kunne påvirke kommunenes inntekter». Om «å belyse» er noko anna enn «å utrede», om ein på ein måte skal gjera dette kjent for befolkninga, eller kva Framstegspartiet har tenkt, er for meg litt uklart.

Men eg er glad for signala som kjem om at Framstegspartiet subsidiært vil støtta fleirtalet sitt forslag, og eg trur det er ein ryddig og god måte å gå fram på når ein skal gjera noko nytt: Ein greier ut, ein får belyst konsekvensane, og så får ein sett i verk ei ordning som ein er klar over konsekvensane av.

Eg er glad for at det er eit så stort fleirtal i komiteen som sluttar seg til dette vesle, men for så vidt viktige, forslaget.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: No er det godt nok gjort greie for denne saka. Eg trur det er lurt å greie ut kva dette skal vere først. Vi har vel tjukt av eksempel på at hurtigbehandling av tiltak på dette feltet ikkje har ført særleg godt hen. Vi har Hjeltnes-kvota, som var eit resultat av ei hurtigbehandling av ein Framstegsparti-statsråd. Det er vi vel stort sett alle einige om var ei ordning som ein ikkje kjem til å gå tilbake til. Heving av kvotetaket, som Riksrevisjonen peikte på, som skjedde midt på sommaren da vi på Stortinget hadde reist heim til oss sjølve, var ei dramatisk endring som har blitt kritisert opp og ned i mente, både for grunnlaget og for mangel på konsekvensutgreiing.

Instrukssaka er eit anna eksempel, der ein også i forbindelse med sommaren ønskte å gjere noko over natta, som viste seg å vere ein stor tabbe med heilt utilsikta konsekvensar. Serien er lang. Eg trur eg berre har vore borti nokre tilfelle, men serien er lang med tiltak der ein berre skal setje i gang ting utan utgreiing på førehand over såpass store verdiar. Serien er lang nok til i alle fall å få dei fleste ansvarlege parti på Stortinget til å tenkje seg litt om før ein berre set i gang med ei ordning som vil kunne få store konsekvensar.

Dette er eit område som sjølvsagt er vanskeleg. Her har vi eit system der det ikkje finst noko system for utleige av akvakulturløyve. Det blir gitt ut gjennom – i alle fall no – konsesjonssystemet, og det har vore forslag oppe om å tidsavgrense akvakulturløyve, som det heiter no. Det har blitt stemt ned forslag frå Arbeidarpartiet om ei tidsavgrensing på 20 år. Det betyr at det er heilt uklart om desse løyva er til evig tid eller ikkje. Der har lovgivaren ikkje sagt noko anna enn at ein har stemt ned ei ordning om tidsavgrensing.

Ei utleigeordning vil vere noko heilt anna igjen – korleis det skal bli tildelt, kor lenge det skal vere, kva grunnlag det skal vere, korleis det skal betalast, korleis det skal finansierast dersom det ikkje skal gjelde inntektene til verken stat eller kommune, korleis skal det delast ut utan at det blir auksjonert ut? Produksjonsavgifta: Korleis skal den avgifta vere? Det er mange, mange utfordringar som gjer at det ikkje er beint fram berre å innføre dette. Det kan godt hende at statsråden vil finne mange snubletrådar i å få etablert eit slikt system. Det er ikkje berre berre, iallfall ikkje dersom dette skal vere eit rettferdig system som skal vere objektivt i tildelinga si, osv. Så det kan godt hende at ein skal begynne med ei forsøksordning der ein kan sjå dette an.

På sikt kan det godt hende at ein utleigemodell er den føretrekte modellen for heile akvakulturfeltet, all den tid løyve i dag er tidsuavgrensa.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

André N. Skjelstad (V) []: Fiskeri og havbruk er en bærebjelke i norsk økonomi og for bosetning og næringsliv langs hele kysten. Vi har mangt i fjordene våre, og vi har gode forutsetninger for å gjøre dette.

Forslaget i dag er på mange måter veldig tydelig belyst av dem som har vært før meg på talerstolen, men det er ingen tvil om at vi har noen utfordringer for å sikre stabile og gode fiskeriindustriarbeidsplasser og stabil tilgang til fiskeråstoff gjennom hele året. Det er også en enhetlig gjennomgang i komiteen.

Det er verdt å dvele litt ved det forrige innlegget, fra representanten Knag Fylkesnes, for det er ganske interessant det representanten startet med til slutt. Eies kvotene på bare en liten basis eller ikke? Da rokker vi ved hele systemet når vi samtidig tar inn mye penger også til det offentlige, gjennom bl.a. de vilkårene det kjøpes kvoter på. Er det så at representanten mener det kan være et grunnlag for å rokke ved det? Da vil det forverre situasjonen betydelig for dem som har de konsesjonene innenfor sitt område. Jeg synes det var verdt å nevne det ettersom representanten var innom det i sitt innlegg. Det har i hvert fall vært basisen min gjennom diskusjonene at de kvotene er kjøpt, og at det er en privat eiendomsrett over dem. Men det er selvfølgelig fritt fram å kunne ha andre formeninger om det.

Ellers mener jeg at utleie av en tidsbegrenset akvakulturtillatelse kan være et viktig supplement til hovedregelen om salg og det som ligger fast fra før. Jeg synes også man må ta med seg det med tanke på at her ligger også trafikklyssystemet fast som verktøy. Vi har også et ansvar for å ta vare på villaksen, noe som er en viktig del av trafikklyssystemet. Derfor er det viktig for oss at en eventuell utleieordning må skje innenfor ordningene og rammene vi har i trafikklyssystemet, sånn at næringsaktører får forutsigbarhet samtidig som det også sikrer bærekraft i næringen og like konkurransevilkår.

Helårige arbeidsplasser er viktig langs kysten, selv om rødfisk ikke er det eneste svaret på det. Jeg tror vi er nødt til å ha en runde på hvordan vi sikrer helårige arbeidsplasser på en bedre måte.

Steinar Reiten (KrF) []: Langs kysten vår finnes det hundrevis av fiskeindustribedrifter og fiskemottak. De er av ulik størrelse og har ulike rammebetingelser knyttet til beliggenhet, finansiell styrke og mulighet for lønnsom drift i kampen om råstoffet.

Forslagsstillerne i saken som vi nå behandler, viser til et konkret tilfelle der en fiskeindustribedrift sliter med lønnsomheten og derfor ønsker å videreutvikle driften med en kombinasjon av rød og hvit fisk for å bedre tilgangen på råstoff og sikre helårig drift. Vi vil på generelt grunnlag advare mot en praksis der et representantforslag blir fremmet med en uttalt hensikt om å finne løsninger for enkeltforetak som aktivt søker om det. Som politikere er vi valgt til ombud, med ansvar for å ivareta interessene til alle aktørene i en næring der konfliktnivået ofte er høyt, og kampen om ressursgrunnlaget er hard. Vi finner det også naturlig å peke på de betenkelighetene som fiskeri- og sjømatministeren nevner i sitt svarbrev til næringskomiteen, datert 16. juni i år.

En laksetillatelse er et gullkantet papir som det er stor rift om, og det er allerede etablert et system basert på tildeling av slike tillatelser etter bærekraftprinsipp, gjennom det såkalte trafikklyssystemet. Det er derfor ikke uten videre klart hvordan utleie av tidsbegrenset akvakulturtillatelser til fiskeindustribedrifter eventuelt skal skje i forhold til den allerede etablerte ordningen.

Hvis man først åpner for det, er det også grunn til å anta at svært mange aktører innen fiskeindustrien vil være interessert i å søke. Dermed oppstår det en utfordring med tanke på avgrensning når et likhetsprinsipp skal legges til grunn. Spørsmålet om hvorvidt eventuell vederlagsfri utleie kan bli oppfattet som subsidiering etter internasjonale regelverk for statsstøtte, er også høyst relevant.

Likevel er vi, i likhet med de andre regjeringspartiene, enig i at forslagsstillerne peker på en løsning som kan være aktuell for mange fiskeindustribedrifter som sliter med å opprettholde en lønnsom drift og tilstrekkelig egenproduksjon. Vi er derfor glade for at et bredt flertall i komiteen har funnet sammen i merknader som slår fast at en ordning med tidsbegrenset utleie av akvakulturtillatelser i fiskeindustribedrifter kan gjøre det mulig å etablere verdikjeder og bearbeiding med lavere kapitalbinding og risiko enn ved kjøp, og dermed bidra til økt bearbeiding av sjømat fra havbruk.

Videre er vi tilfredse med at det samme flertallet understreker behovet for nærmere utredning før en iverksettelse kan skje. Det gjelder forhold som hvordan en slik ordning kan tilpasses trafikklyssystemet, hvordan forutsigbarheten for næringen skal ivaretas, og hvordan ordningen kan rammes inn for å sikre en tildeling etter objektive kriterier.

Vi i Kristelig Folkeparti slutter oss med disse bemerkningene til innstillingen fra flertallet i komiteen, der regjeringen blir bedt om å utrede en ordning med utleie av tidsbegrenset akvakulturtillatelser for å sikre egenproduksjon i fiskeindustrien.

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Jeg deler forslagsstillernes ønske om flere helårige arbeidsplasser langs kysten, og jeg synes at det er både positivt og klokt at et bredt flertall ber regjeringen om å utrede en utleieordning som er mer generell for fiskeindustrien, og ikke en type adhocbehandling av enkeltsaker.

Når det refereres til en enkeltbedrift som har vært i problemer, Primex, må en kunne si på mer generell basis at det er bedriftene selv som må stå for de investeringene som skal foretas, og som har hovedansvaret for å sikre lønnsom drift. Skal staten gå inn og hjelpe enhver bedrift som av ulike årsaker sliter i fiskerinæringen, eller for så vidt andre næringer, legger vi opp til en politikk som kan minne om statlige støtteordninger som vi forlot for nærmere 30 år siden. Vi ønsker lønnsomme, helårige arbeidsplasser, og det forutsetter lønnsomme bedrifter. Derfor legger denne regjeringen stor vekt på å legge til rette for verdiskaping i Norge. Det gjør vi gjennom en stabil finanspolitikk, gode rammevilkår og en handelspolitikk der vi arbeider for markedsadgang for norsk sjømat. Vi ser f.eks. at høy toll på bearbeidet norsk sjømat også er en høy terskel for å få mer bearbeiding i Norge. I tillegg har vi flere gode tiltak for å legge til rette for bedre tilgang på råstoff gjennom hele året for hvitfiskindustrien. Jeg nevner ferskfiskordningen og levendelagring som to konkrete eksempler. Vi ser også et gryende torskeoppdrett, som kan gi nye muligheter.

Lakse- og ørretoppdrett er en viktig næring for Norge, og tillatelser til lakseoppdrett representerer store verdier. Det er derfor svært viktig hvordan vi forvalter norsk oppdrettsnæring. I 2015 lanserte regjeringen trafikklyssystemet, bl.a. for å gi næringen større forutsigbarhet med hensyn til tildeling av tillatelser. Jeg synes spesielt representanten fra SV kom med gode refleksjoner her. Det er viktig å utrede for å sikre at man får et rettferdig system og ikke adhocstøtte til enkeltbedrifter. Flertallet i komiteen peker derfor etter mitt syn med rette på at før en slik ordning eventuelt kan innføres, bør det utredes hvordan den kan virke sammen med trafikklyssystemet, og hvordan en eventuell ordning kan innrammes for å sikre tildelinger etter objektive kriterier.

Jeg har fått kritikk fra talerstolen her for at jeg har vært for passiv. Jeg vil si at det er viktig for meg som statsråd å forvalte de store offentlige verdiene som en laksekonsesjon er, på et ordentlig vis, og når vi sa nei til Primex, var det fordi bedriften ville leie billige laksekonsesjoner. Jeg er sånn sett mye mer positiv til en generell ordning, som komiteens flertall peker på her.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Cecilie Myrseth (A) []: Først vil jeg bare si at det fiskeriministeren sier på slutten, ikke stemmer. Det er ikke sånn at man har sagt at man bare ønsker en ordning for én enkelt bedrift, men det var nå denne bedriften i Vesterålen som kom opp med en tanke om hva man kan gjøre. For Arbeiderpartiets del har det hele tiden vært åpenbart at skal man få på plass en sånn ordning, må det være en generell ordning. Det er helt åpenbart at det er sånn vi innretter politikken vår, men samtidig kan vi ikke bli så passive at vi blir mer systemforsvarere og ikke ser løsninger som enkeltbedrifter kommer med, som kan være bra for resten.

La nå det ligge. Høyre har snudd og kommet på bedre tanker. Det applauderer også jeg, men det jeg lurer på, er: Når kan Stortinget forvente å få denne saken tilbake igjen?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Vi må forholde oss til innstillingen fra komiteen. Man ønsker å få saken tilbake våren neste år, og det forholder vi oss til. Jeg har lyst til å si at det er veldig viktig når vi skal forvalte offentlige verdier, at det i dette tilfellet var en enkeltbedrift som ønsket å leie billige laksekonsesjoner fordi bedriften var i økonomiske problemer. Nå ser jeg i media at man har fått en lykkelig løsning så langt ved at bedriften, som andre bedrifter, har skaffet seg ny kapital, nye eiere og også går inn på å kjøpe fisk fra oppdrettsselskap for å få stabil tilgang på råstoff. Det synes jeg er en god ordning, og jeg synes de som står bak bedriften, fortjener ros for at de har fått til en videreutvikling. Så vil tiden vise om vi kommer med gode forslag til hvordan man kan få til en generell utleieordning som kan fungere, men det får Stortinget anledning til å behandle senere neste år.

Cecilie Myrseth (A) []: Nå har det hele tiden vært snakk om utleie – å leie konsesjoner for å få ting til å gå rundt – og jeg vil igjen si at man kan ikke bli så allergisk mot gode forslag fordi man tenker man kun hjelper en enkeltbedrift, at man ikke engang ønsker å utrede. Det var det som skjedde i vår. Fiskeriministeren avviste det blankt i stedet for å gjøre som Arbeiderpartiet ba om, nemlig å se på det.

Ministeren har også sendt et svar til komiteen, og der har jeg noe som jeg vil han skal utdype. Han har skrevet til komiteen:

«Generelt vil jeg påpeke at dersom man skulle avhjelpe en ulønnsom fiskeindustri, ville det å tildele laksetillatelser være en byråkratisk og tungvint måte å gjøre det på.»

Jeg lurer på om ministeren kan utdype hva han mener med det.

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Først har jeg lyst til å si at når jeg blir kritisert for å ha vært for passiv overfor en enkeltbedrift som var i økonomiske problemer, er det min oppgave å forvalte offentlige verdier på en god måte. I dette tilfellet ønsket bedriften å leie billige konsesjoner, og det var det vi sa nei til. Vi sa selvfølgelig ikke nei til å legge til rette for at en bedrift skulle komme seg ut av økonomiske problemer, men det kan heller ikke være sånn at staten skal hjelpe alle mulige virksomheter som kommer i trøbbel. I dette tilfellet ville man fått en adhocløsning. Sånn sett er det mye bedre at et bredt flertall nå legger til rette for at vi kan utrede en generell ordning for å se på de muligheter som kan ligge i det. Det synes jeg er veldig positivt.

Cecilie Myrseth (A) []: Jeg hører hva fiskeriministeren sier, men han svarte ikke på spørsmålet mitt. Jeg ba om utdypning av noe som fiskeriministeren selv har sendt til næringskomiteen i et brev. Jeg spør igjen: Kan fiskeriministeren utdype det som han har sendt til komiteen?

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen []: Jeg fant ikke tilbake til den formuleringen, så det må jeg få lov å komme tilbake til. Jeg synes uansett at det at man nå kanskje finner en ny vei, er veldig positivt: Vi skal få et oppdrag fra Stortinget om å utrede en mulig generell ordning som kan bidra til at vi kanskje får mer vekst, flere helårige arbeidsplasser og bedre rammevilkår for norsk fiskeindustri. Samtidig håper jeg at det kan være et signal om at Stortinget, når det gjelder ting som har med verdiskaping og arbeidsplasser å gjøre, i andre sammenhenger vil få en sak etter dette, kan ha et bredt flertall for å skape mest mulig forutsigbarhet for dem som driver næringsvirksomhet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Åsunn Lyngedal (A) []: Jeg er veldig glad for den enigheten som har rådet i næringskomiteen i denne saken, og for den avgjørelsen vi skal fatte i dag.

Det er alltid hyggelig å komme til Myre, som er det største landingsstedet for fersk fisk langs hele kysten. Jeg var på besøk der 2. juni 2017 og møtte for første gang dem som jobber ved Primex. Det som har preget de fleste stedene langs kysten, er at de tar imot fisk, sløyer den og frakter den ubearbeidet ut. Det kriblet litt hos både den ene og den andre på Myre da vi skjønte at her var det noen som skulle videreforedle fisken. Den skulle videreforedles, fryses inn og så selges som høykvalitetsmat til resten av Europa. Og det er jo det vi ønsker å få til: videreforedling. I Nord-Norge skiper vi ut altfor mye råvarer ubearbeidet. Vi må klatre i verdikjeden.

Så har vi havbrukstillatelsene. Jeg var med på å fremme et forslag om at vi skulle gjøre dem tidsavgrenset. Det har vi ikke fått flertall for. Det er klart at de prisene som har blitt ved auksjon av havbrukstillatelser de siste årene, gjør dem vanskelig tilgjengelig. De er mest tilgjengelig for dem som har mye kapital, eller som driver innenfor havbruk fra før.

Derfor er jeg glad for at vi skal se på en utleieordning. Det er også veldig viktig, når dette skal utredes videre i departementet, at man ser på formålet, og det er bearbeiding, videreforedling, som er formålet med dette forslaget om å leie ut tillatelser.

Så på vegne av Vesterålen og Primex, som har blitt eksempelet her, er jeg veldig glad for beslutningen i dag. Jeg tror den også kan komme andre bedrifter til gode som kunne tenke seg å videreforedle fisk i Norge.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se torsdag 12. november
Forrige kapittel
Neste kapittel