Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter
til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Maria Aasen-Svensrud (A) [10:05:25 ] (ordfører for saken):
Representantforslaget vi skal debattere i dag, er fremmet av stortingsrepresentantene
Hofstad Helleland, Ørmen Johnsen, Pettersen, Wold, Hjemdal, Almeland
og Gleditsch Lossius. Saken omhandler straffeforfølgning av dem
som tjener penger på idrettsprestasjoner som følge av doping, og
krav til endringer i internasjonal idrett.
Komiteen deler
forslagsstillernes syn om at Norge bør vise vei i arbeidet med å
styrke idrettens integritet og antidopingarbeid. Idrett på nasjonalt
og internasjonalt nivå må være fundert på verdier som fair play,
menneskerettigheter, likestilling og demokrati.
Forslagsstillerne
fremmer i hovedsak tre forslag som skal styrke det norske arbeidet
mot doping i idretten, og som skal gjøre det enklere å straffeforfølge
dem som velger å berike seg på dette. De ønsker en vurdering rundt
hvordan opplysninger om idrettsutøvere og støtteapparat som straffes
for dopingkriminalitet, også kan gjøres tilgjengelig for antidopingorganisasjonene.
De ønsker at regjeringen vurderer nye bestemmelser i straffeloven
for å kunne straffeforfølge dem som tjener penger på idrettsprestasjoner
som følge av doping, og mulighet for inndragning. Til sist ønsker
de en utredning av hvilke kriterier som bør innfris for statlig
støtte til internasjonale idrettsarrangement som skal arrangeres
i Norge.
Komiteens flertall
mener at økonomisk vinning som er skaffet på grunn av organisert
doping, ikke i tilstrekkelig grad rammes av dagens bedrageribestemmelse.
I straffeloven må politi og påtalemyndighet i dag bevise at det
foreligger villfarelse og tap/fare for tap i tillegg til uberettiget
vinning. Vilkårene om villfarelse og tap er begge irrelevante for
straffverdighet i saker om organisert doping og økonomisk vinning
i idretten. Derfor mener komiteens flertall at det er nødvendig
med en helt ny bestemmelse i straffeloven som konkret rammer økonomisk
vinning i forbindelse med deltakelse i organisert idrett hvor det
er foretatt doping.
Komiteens flertall
legger vekt på at det må være tilstrekkelig for at slike personer
skal kunne straffes, å konstatere at det i tilknytning til deltakelse
i organisert idrett er oppnådd en økonomisk fordel til tross for
prestasjonsfremmende brudd på dopingreglementet. Bakmenn, medvirkende
og tilretteleggeres handlinger vil kunne være minst like straffverdig
som utøverens. Det bør også være straffverdig selv om utøveren ikke
kan straffes etter bestemmelsen. Straffebestemmelsen bør derfor
innebære at sentrale medvirkningshandlinger – som bidrag til selve
dopingen, til å holde dopingen skjult eller til å framforhandle
økonomiske fordeler – kan tiltales som selvstendig straffbare handlinger
når noen har oppnådd økonomisk vinning i tilknytning til at en dopet
utøver deltar i organisert idrett.
Arbeiderpartiet
mener dessverre at forslaget ikke går langt nok i å foreslå tiltak
som faktisk skal kunne gjøre en endring som virkelig tar tak i roten
av dette problemet. Arbeiderpartiet har lyttet til de ønsker idretten
selv har kommet med. De ønsker et oversiktlig system som til enhver
tid er så oppdatert som overhodet mulig. Derfor ønsker Arbeiderpartiet
å implementere WADAs forbudsliste i det norske regelverket. Vi mener
dette vil føre til et mest mulig forutsigbart og holdbart regelapparat. På
denne måten vil vi ikke måtte revidere regelverket hver gang nye
områder innen doping dukker opp. Dette vil også gjøre at vi fra
dag én kan forfølge bloddopingjuksere, slik vi har sett Østerrike
klarte i fjor vinter.
Det liggende forslaget
vil ikke automatisk kunne favne dette store problemet. Det må eventuelt
utredes og utformes spesielt i etterkant. Dette gjelder også alle andre
former for doping. Dermed må den til enhver tid sittende regjering
være proaktiv og følge med på alle nye typer dopingmetoder. Dette
er en stor svakhet ved forslaget slik det ligger og er stilt.
Med Arbeiderpartiets
forslag vil vi kunne stole på den organisasjonen som er aller mest
fremme på dette området i verden, og vi vil ha et lovverk som er
rustet til å takle slike nyvinninger innen juks og fanteri med en gang
de er kjent og implementert hos WADA.
For øvrig vil
jeg gjerne takke komiteen for et godt og langt arbeid med denne
saken og ta opp de forslagene Arbeiderpartiet har sammen med Sosialistisk
Venstreparti.
Presidenten: Representanten
Maria Aasen-Svensrud har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Peter Frølich (H) [10:10:16 ] : Da Max Hauke ble tatt av østerriksk
politi i fjor, tror jeg vi alle fikk oss en vekker. Vi har selvfølgelig
visst om hvilket enormt problem doping er, men å se det på video
så utilslørt og skamløst som det tilfellet var, gjorde at i hvert
fall jeg innså et par ting knyttet til doping.
Det ene er hvor
omfattende og systematisk det er iverksatt. Det andre er hvor ødeleggende
det er for alle som ønsker en ren organisert idrett. Det tredje
er at det norske regelverket har noen svakheter. Jeg tror ikke norsk
politi kunne gjort det samme som østerriksk politi. Det er et stort
problem.
Doping ødelegger
absolutt all glede ved idrett – det er helt åpenbart. Det er grunnleggende
urettferdig – det er også åpenbart. Men en side av problemet som
ikke fremheves nok, er hvilke økonomiske konsekvensene det har for
absolutt alle involverte – sponsorer, arrangører, rettighetshavere
og ikke minst alle dem som prøver, hver eneste, bidige dag, å vinne
og tjene sine penger på en lovlig og rettferdig måte. De er de skadelidende
i møte med den organiserte dopingen.
Representantforslaget
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre svarer
på et rop fra idretten om å ta doping på det aller høyeste alvor.
Det er på tide at denne salen kaller doping for hva det er: økonomisk
kriminalitet.
Vi vet at det
er mye arbeid som gjenstår med denne lovgivningen, og vi må se nærmere
på utformingen. Det kan være uenigheter knyttet til om vi skal nevne
enkeltorganisasjoner eller om vi skal gi Justis- og beredskapsdepartementet
brede fullmakter til å utforme et mest mulig treffende lovverk.
Men det jeg vil takke for, er at flertallet i denne salen – ledet
an av saksordføreren også – har klart å få til at dette vedtaket
i dag blir enstemmig og godt.
Presidenten: Vil
representanten Peter Frølich ta opp de forslagene som Høyre har
fremmet sammen med Fremskrittspartiet og Venstre i saken?
Presidenten: Representanten
Peter Frølich har da tatt opp de forslagene han refererte til.
Jan Bøhler (Sp) [10:13:14 ] : Jeg vil først og fremst takke
forslagsstillerne for å ha fremmet en sak som det er all grunn til
å ta opp i Stortinget, og takke saksordføreren for en god presentasjon.
Så vil jeg føye til at vi i det siste har hatt samtaler med Idrettsforbundet,
som har tatt opp med oss de spørsmålene som det er uenighet om i
innstillingen. Det gjelder særlig politiets mulighet til å etterforske
bruk av doping innen idretten, sånn at når det skjer bruk av doping
innen idretten, er det ikke bare idretten som setter i gang sanksjoner,
setter i gang med å undersøke det, men at politiet også går inn
i den prosessen og har hjemler i straffeloven for det. Det er det
som ligger i mindretallsforslaget fra Arbeiderpartiet og SV, der
det legges opp til å be regjeringen vurdere hvordan man kan løse
det slik at både politiet og idrettsorganisasjonene kan gå inn fra
hvert sitt ståsted og håndtere bruk av doping i konkurranser i idrettslig aktivitet.
Det andre punktet
hvor det er uenighet, er om en skal legge WADAs forbudsliste til
grunn. I og med at den antidopingkonvensjonen Norge har sluttet
seg til, er knyttet til WADA, og det er de som har den internasjonale
kompetansen og er det felles internasjonale organet vi forholder
oss til, virker det Idrettsforbundet sier, overbevisende på oss:
at vi bør legge WADAs forbudsliste til grunn for arbeidet i Norge
– også det rettslige arbeidet. Når man har den listen å forholde
seg til, slipper man – som saksordføreren var inne på – å vurdere
nye former for doping fra gang til gang. Bloddoping er nevnt som
et aktuelt eksempel.
Det står i innstillingen
at vi fremmer innstillingen sammen med Arbeiderpartiet og SV. Det
innebærer også at vi støtter de tre forslagene som Arbeiderpartiet
og SV står bak, altså forslagene nr. 4, 5 og 6 i innstillingen.
Jeg fikk opplyst at det var en teknisk feil fra vår side som gjorde
at det ikke var kommet med i innstillingen. Men dette er altså våre
konklusjoner etter den kontakten vi har hatt med Idrettsforbundet,
som anbefaler oss helt klart å gå inn for dette.
Solveig Schytz (V) [10:16:23 ] : Internasjonal toppidrett er
en milliardindustri, og idrettsutøvere og deres prestasjoner er
big business. Ikke bare utøverne selv, men også støtteapparat, klubber,
forbund og sponsorer tjener penger på idrettsutøvernes prestasjoner. Troverdighet
og tillit er avgjørende for at idretten skal være en folkebevegelse.
Derfor er det også viktig å kartlegge pengestrømmene til aktørene
rundt utøverne og fokusere på åpenhet, demokrati og styresett.
Ikke alle internasjonale
særforbund og sportsorganisasjoner har styresett og demokratisk
oppbygging slik vi er vant til fra demokratiske organisasjoner.
Internasjonal idrett har gjentatte ganger blitt kritisert for måten de
organiserer sitt arbeid på. Mangelen på uavhengighet, åpenhet og
organisering, som ikke gir utøverne den rettssikkerheten de skal
ha, er kritisk.
Kulturdepartementet,
Norges Idrettsforbund og Antidoping Norge har i en felles erklæring
fra 2018 uttrykt at de vil bidra til en utvikling av uavhengige,
nasjonale antidopingorganisasjoner som sikrer at etterretning, etterforskning,
kontroll og påtale som avgjøres på nasjonalt eller internasjonalt
nivå, gjøres uavhengig av idrettsorganisasjonene og myndighetene.
De understreker videre at
«enhver som mistenkes for brudd
på antidopingregelverket, skal være sikret en grundig og objektiv
etterforskning, og en rettssikker prosess for uavhengige domsorganer
som følger prinsippene for rettferdig rettergang, med en transparent
og forsvarlig behandling på alle stadier i prosessen».
Vi må erkjenne
at økonomisk vinning er en hoveddrivkraft for bruk av doping, både
utenfor den organiserte idretten og i toppidretten. Bruk av doping
får allerede store konsekvenser for utøveren når den oppdages. Dette
forslaget forsøker å gjøre noe med strukturene rundt utøveren, som
i dag ikke rammes. Det handler om at man skal kunne straffeforfølge
f.eks. støtteapparat og andre som tester utøvere som doper seg,
og som tjener penger på det, men som i dag i stor grad unngår at
det får noen konsekvenser for dem. Ansvar og konsekvenser handler
i dag stort sett om den enkelte utøveren, og slik skal det ikke
være.
Dette forslaget
som i dag vedtas, skal gjøre utøvere mindre utsatt for press og
vil endre de strukturelle, ikke de individuelle, utfordringene.
Vi mener at de som tjener penger på at doping brukes, skal kunne
straffeforfølges, og at pengene skal inndras. Økonomisk vinning
av organisert doping rammes ikke godt nok av dagens bedrageribestemmelse
i straffeloven. Derfor må en ny bestemmelse i straffeloven også
vurderes.
Skal vi lykkes
med dette, må vi sikre at opplysninger om idrettsutøvere og støtteapparat
som straffes for dopingkriminalitet, også kan gjøre tilgjengelige
for antidopingorganisasjonene.
Doping skal ikke
lønne seg for noen, verken for utøvere eller for andre som har tjent
penger på idrettsprestasjonene.
Statsråd Monica Mæland [10:19:45 ] : Jeg er selvsagt helt enig
i ønsket om en dopingfri idrett. Bruk av dopingmidler er ikke bare
skadelig for den enkelte idrettsutøver som bruker doping, men har
også samfunnsmessige konsekvenser. Det er også grunn til å understreke
at antidopingorganisasjonene gjør et veldig viktig arbeid.
Bruk av doping
er omfattende regulert i straffeloven og legemiddelloven. Også medvirkning
til brudd på straffereglene er i utgangspunktet straffbart. En trener eller
ansatt i støtteapparatet til en idrettsutøver som gir råd og bistand
i forbindelse med bruk av dopingmidler, vil derfor også kunne straffeforfølges.
Det følger videre
av de alminnelige inndragningsreglene i straffeloven at når det
er årsakssammenheng mellom utbyttet som er mottatt og en straffbar
handling, skal utbyttet inndras.
Disse reglene
om doping ble innført ganske nylig. Det vil være både komplisert
og ressurskrevende å utrede om det er behov for ytterligere kriminalisering
som rammer økonomiske gevinster på grunn av doping. Det samme gjelder
hvordan et slikt straffebud skal utformes, herunder hvilke konkrete
handlinger som skal rammes. Derfor anbefaler vi ikke dette nå, men
vil heller følge utviklingen og se hvordan reglene for dette fungerer,
og eventuelt gjøre endringer på sikt.
Når det gjelder
spørsmålet om å utlevere opplysninger i straffesaker som følge av
doping, har vi regler om at opplysninger fra avsluttede straffesaker
kan gjøres kjent for antidopingorganisasjonene. Jeg mener at de
reglene i utgangspunktet er tilstrekkelige.
Å gå lenger i
å gi politiet en underretningsplikt reiser både juridiske og praktiske
problemstillinger. En underretningsplikt til et privat organ vil,
uansett omfang, innebære en prinsipiell endring. Særlig for pågående
saker taler tunge hensyn mot en underretningsplikt, bl.a. hensynet
til å unngå å skade etterforskningen.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Maria Aasen-Svensrud (A) [10:22:06 ] : Det ser nå ikke ut til
at Arbeiderpartiets forslag om å implementere WADAs forbudsliste
inn i det norske regelverket går igjennom. På hvilken måte vil da
statsråden sørge for at det norske regelverket til enhver tid er
så oppdatert og forutsigbart som vi måtte ønske?
Statsråd Monica Mæland [10:22:24 ] : Jeg mener egentlig at
reglene som er utformet på en måte som gir fleksibilitet, også gir
et godt utgangspunkt for å gjøre endringer innholdsmessig. Det mener
jeg disse reglene gir. Så man trenger ikke å liste opp, man trenger
å ha begreper knyttet til bruk, omsetning, rådgivning, vinning etc.,
og da er det dekkende for den situasjon som til enhver tid måtte
oppstå.
Maria Aasen-Svensrud (A) [10:22:56 ] : På hvilken måte eller
når ser da statsråden for seg at f.eks. dette eksemplet med bloddoping
vil bli aktualisert i regelverket i Norge?
Statsråd Monica Mæland [10:23:10 ] : Det er jo opp til påtalemyndighetene
å etterforske og vurdere om en handling innholdsmessig dekkes av
straffelovens regler. Men det er helt klart at det å bruke, besitte
og få utbytte av denne type handlinger i dag er straffbart.
Det er et ganske
nytt lovverk, så vi mangler nok erfaring med det, men her må politi
og påtalemyndigheter gjøre sin harde prioritering av hvilke saker
de etterforsker, hvordan de gjør det, og hvilke påtaler de vil fremme.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talerne som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Tage Pettersen (H) [10:23:59 ] : Det er grunn til å være litt
glad i dag. At et samlet storting står bak forslag som bidrar til
at Norge vil vise vei i arbeidet med å styrke idrettens integritet
og antidopingarbeid, gjør meg faktisk litt stolt.
Idrett fundert
på fair play, menneskerettigheter, likestilling og demokrati er
idrett på sitt beste, og representantforslaget som ligger til grunn
for saken vi debatterer i dag, fremmet vi jo i kjølvannet av nettopp
dopingskandalen under Ski-VM i Østerrike i 2019, som flere har vært
inne på allerede.
Med forslagene
som vedtas i dag, vil Norge gå foran og legge et press på andre
myndigheter, som i stor grad bare lener seg tilbake og mener dette
er noe idretten må ordne opp i selv. Doping er, som det er sagt,
organisert kriminalitet. Det er maktstrukturene og den organiserte kriminaliteten
som står bak, vi må til livs, og politiet må få verktøy til å forfølge
saken hele veien – fra den som sitter og tar sprøyten eller doper
seg, til alle dem som står bak.
Vi finner selvfølgelig
idrettsutøvere som doper seg av egen fri vilje, men vi må også forstå
at mange idrettsutøvere blir presset til å dope seg. Det kan være
av foreldre, trenere eller miljøene rundt. Det er ikke slik at dette
bare er noe utøverne driver på med selv, det ligger mye penger og
prestisje i det å få en pallplassering, og blir man desperat nok,
er det mange som dessverre velger å gå til det skritt å dope seg.
Ved å få på plass
strenge kriterier som må innfris for å få statlig støtte til internasjonale
mesterskap i Norge, vil vi ikke bare sende et signal, men aktivt
vise at Norge bidrar til endring i internasjonal idrett. Selvfølgelig
skal krav til uavhengig antidopingarbeid stå sentralt, men en utredning
av kriterier må også se på elementer som godt styresett, demokratiske
verdier, utøvernes rettssikkerhet og likestilling, for å nevne noe.
Det er nyanser
av ulikhet i forslagene fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
på den ene siden og Arbeiderpartiet og SV på den andre. Jeg ønsker
imidlertid at regjeringen får et størst mulig spillerom i de vurderingene
de nå skal gjøre for å følge opp det Stortinget beslutter i dag.
Det kan jo være momenter både forslagsstillerne og komiteen har
oversett i sitt arbeid.
Den største trusselen
mot den internasjonale idretten er at vi ikke gjør noe – at vi ikke
tar et oppgjør med doping. I dag blir publikum og supportere altfor
ofte holdt for narr, og det bidrar Stortinget til å sette en stopper
for i dag.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel