Stortinget - Møte torsdag den 12. november 2020

Dato: 12.11.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 57 S (2020–2021), jf. Dokument 8:98 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [12:40:05]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Audun Lysbakken, Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes og Solfrid Lerbrekk om nasjonal produksjon av legemidler og medisinsk utstyr (StatMed) (Innst. 57 S (2020–2021), jf. Dokument 8:98 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Tellef Inge Mørland (A) [] (ordfører for saken): Representantforslaget her er fremmet av SV og handler bl.a. om nasjonal produksjon av legemidler og medisinsk utstyr. Det har vært gjennomført en skriftlig høring i saken, der det har kommet inn seks innspill. Departementet har også uttalt seg om forslagene i brev av 3. juni i år.

Vi er i en situasjon i Norge der det har vært en nærmest eksplosiv legemiddelmangel. I 2014 hadde vi 112 registrerte tilfeller. I år ser antallet ut til å kunne passere 1 500. Det er en situasjon som ikke er unik for Norge, men som likevel kan sette oss i veldig krevende situasjoner, krevende situasjoner som en samlet komité uttrykker at man er bekymret for at kan forsterke seg i forbindelse med den situasjonen vi nå ser rundt covid-19. Foreløpige tall i år viser at man hittil – heldigvis – har vært relativt forskånet for alvorlige nye dramatiske konsekvenser som følge av epidemien, men det er klart at det er noe man må ta høyde for i året som kommer.

Derfor har en samlet komité pekt på at det er ønskelig å få på plass en økt produksjonskapasitet for kritiske legemidler i Norge. Komiteens flertall, alle unntatt Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener også at det i den forbindelse er gledelig at man gjennom EØS-avtalen får på plass en løsning der Norge er blitt en del av innkjøpssamarbeidet til EU når det gjelder tilgangen på framtidige covid-19-vaksiner.

I innstillingen fra komiteen er det flertall på ett punkt, og det er ønsket om å be regjeringen styrke FoU-samarbeidet med legemiddelindustrien, slik at offentlige forskningsmidler kan bidra til både økt deltakelse i kliniske studier og samtidig bedre tilgangen på legemidler for norske pasienter.

Så litt mot slutten til Arbeiderpartiets syn i denne saken. Vi står inne i merknader og fremmer en rekke forslag til tiltak, for vi mener dette er et felt det må jobbes videre på og det må jobbes aktivt med. Vi har også et forslag sammen med Senterpartiet om at regjeringen legger fram en sak for Stortinget om å etablere et nasjonalt farmasiselskap som kan stimulere til norsk legemiddel- og vaksineproduksjon enten i egenregi eller i samarbeid med norsk legemiddelindustri. Vi erkjenner at det ikke er alt vi kan klare å få til her i Norge på egen hånd, men potensialet for å kunne begrense skadevirkningene ved legemiddelmangel mener vi ikke er tatt ut ennå, og vi har også sett en regjering som har brukt uforholdsmessig lang tid på å komme på banen med viktige tiltak. Derfor trengs det en kraftinnsats, og det kan være en løsning å se på et eget farmasiselskap som samarbeider med den private industrien vi har her, til å utvikle helsenæringene videre, men ikke minst sikre en leveringssikkerhet overfor norske pasienter, som er helt avhengige av kritiske og viktige legemidler.

Sveinung Stensland (H) []: Når vi diskuterer legemiddelproduksjon, må vi skille mellom produksjon av ferdige legemidler, det vi finner i medisinhylla, og råstoff – aktive farmasøytiske ingredienser, også kalt API. Altså: Snakker man om egenproduksjon av API, eller snakker man om egenproduksjon av ferdige legemidler basert på importert API i Norge?

Den viktigste årsaken til mangelsituasjoner for legemidler globalt er at hele verden er avhengig av noen få API-produsenter, oftest i Kina og India. Forsyningskjedene er skjøre, noe som er et problem i store deler av verden. I tillegg er Norge et lite marked med lave priser på legemidler – et lite marked med lave priser – la oss huske på det. I debatten synes det å herske en forvirring om hva en mener – egenproduksjon av API eller farmasøytisk produksjon basert på importert API. I tillegg går det en skillelinje mellom legemidler for patent og generiske legemidler, som også kompliserer dette bildet.

Mangelsenteret har over lang tid stor erfaring med legemiddelmangel, og mangelen varierer. Én periode kan det være noen legemidler, i en annen periode kan det være noen andre. At den norske staten skal ha en fleksibel løsning med mange produksjonslinjer for en rekke aktive virkestoffer, alt etter hva som er i mangel, er ganske urealistisk.

Når det gjelder StatMed, har det vært en interessant debatt. Karita Bekkemellem skrev i Klassekampen for litt siden:

«Ambisjonen om statlig utvikling og produksjon av legemidler er forferdelig forvaltning av både oljeformue og skattepenger. Men utgangspunktet, om at staten skal bidra til at Norge skal bli mer selvforsynt av kritiske legemidler og samtidig skape arbeidsplasser og eksportinntekter – er en glimrende idé.»

Jeg synes dette sitatet oppsummerer denne saken ganske bra.

Vi har et mål om å øke aktiviteten i norsk legemiddelproduksjon. Vi har stolte tradisjoner og en industri å bygge videre på. Å bygge dette fra bunnen av i statlig regi er ikke veien å gå. Det handler om å bli mer selvforsynt med kritiske legemidler, ikke selvforsynt. Det er rett og slett ikke realistisk. Ingen land er selvforsynte med legemidler. Alle handler med hverandre.

Det markedsføres rundt 1 600 virkestoffer i form av over 2 500 legemidler i Norge. Det er ikke praktisk mulig å bygge opp en egenproduksjon med mål om å bli selvforsynt. Norge produserer enkelte legemidler selv, men vil alltid være avhengig av import. Å bygge opp en beredskapsproduksjon i samarbeid med eksterne leverandører er den mest farbare veien. Å bygge et statlig selskap med ansvar for dette er ikke formålstjenlig. Legemiddelproduksjon er svært ressurskrevende og spesialisert, og vi må heller legge til rette for økt aktivitet innen legemiddelproduksjon i Norge, sammen med økt beredskapslagring. Vårt mål er økt aktivitet innen den norske helsenæringen, ikke å bygge et statlig foretak, i denne sammenhengen.

Til slutt vil jeg trekke frem at et solid flertall i komiteen deler målet om at en større andel av produksjonen av både ferdige legemidler og aktive farmasøytiske ingredienser flyttes til vår del av verden. For å få det til er europeisk samarbeid med dette for øye viktig, for her er vi i samme båt.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Legemiddelmangel er en voksende utfordring. I 2019 var det 1 242 registrerte tilfeller av legemiddelmangel her i Norge. Vi er 100 pst. avhengige av import av legemidler. Det gjør oss sårbare, spesielt under pandemien som vi står i nå. 80 pst. av råstoffene til hele verdens legemiddelindustri kommer fra Kina eller India. India vedtok eksportrestriksjoner på 26 farmasøytiske virkestoffer i mars, og dermed også medisinene som lages av dem, for å sikre egen befolkning under koronapandemien.

Slike situasjoner og den stadig økende legemiddelmangelen i Norge som vi også opplever i normale tider, gjør at vi må tenke nytt rundt beredskapslagring og produksjon av kritiske legemidler her i Norge. Forsyningsutfordringer av Paracet, antibiotika og vaksiner vil få dramatiske konsekvenser for vår befolkning. Løsningen er likevel ikke å etablere et statlig selskap. Dette med legemiddelproduksjon har ikke staten greie på. Det er elleve private legemiddelselskaper i Norge som allerede produserer legemidler for markedet, og det er åpenbart at disse kan øke eller utvide sin produksjon hvis det skapes et bedre marked for det. Antakelig kan det også etableres flere nye norske legemiddelselskaper hvis det offentlige legger til rette for det. Fremskrittspartiet er svært positiv til å tilrettelegge for produksjon av legemidler i Norge.

I mai fremmet vi ulike forslag om å sikre beredskapsproduksjon for kritiske legemidler i Norge, herunder antibiotika. Fremskrittspartiet forventer at regjeringen jobber på spreng for å levere på det, selv om de ikke sto bak dette forslaget da det ble vedtatt.

Fremskrittspartiet fremmer i dag forslag sammen med Senterpartiet og SV om å sikre forsyningssikkerheten av kritiske legemidler i Norge gjennom at kontrakter som lyses ut for kjøp av legemidler, deles i to. Hovedandelen av kontraktene kan da gå til den billigste leverandøren, mens en mindre del av kontrakten kan gå til norske aktører for å sikre en beredskapsproduksjon. Det er ikke i strid med EØS-avtalen å sikre beredskap i eget land. En slik kontraktsmodell vil derimot bidra til at norske aktører får et marked å starte opp på, og de kan sikre seg kompetanse og kapasitet til å bidra ekstra når hovedleverandøren får forsyningsutfordringer.

Vi må likevel erkjenne at Norge alltid vil være avhengig av import av legemidler. Derfor vil jeg avslutningsvis si at jeg synes det er smått utrolig at Senterpartiet er så stor motstander av EØS-avtalen at de i behandlingen av denne saken ikke engang kan anerkjenne innkjøpssamarbeidet Norge har med EU når det gjelder koronavaksinen. Det er mange ting man kan kritisere EØS-avtalen for, men Senterpartiet viser nå en prinsipiell tilnærming til EØS hvor de er direkte motstandere av samarbeid også når det tjener Norge. Det forstår jeg virkelig ikke. Hvordan Senterpartiet mener at Norge skulle sikre vår egen befolkning tilgang til koronavaksine uten å være en del av en større innkjøper, hadde vært fint å få forklart.

Med det vil jeg ta opp det forslaget Fremskrittspartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Åshild Bruun-Gundersen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) []: Til det siste: Det er måten merknaden er skrive på, som gjer at vi ikkje er med på han, for det er jo ikkje berre land som er med i EØS, som får tilgang til vaksine.

Til saka: Legemiddelmangel er eit globalt problem som kjem av at det er mange forsyningskjeder, at Noreg er eit lite land og ein liten marknad, og at vi har liten eigenproduksjon. Ein levedyktig legemiddelproduksjon i Noreg og samarbeidande land vil kunna bidra til å styrkja tilgangen på legemiddel i Noreg. Det finst tolv produksjonsbedrifter i Noreg som har både teknologi, kompetanse og kapasitet til å produsera dei fleste legemidla det er mangel på i dag. Men produksjonen er spesialisert, og det vil ta tid å etablera produksjon av nye produkt som følgje av ein ny beredskapssituasjon. Vi meiner at det trengst eit offentleg-privat samarbeid for å sørgja for dette.

Til forslaget om å oppretta eit statleg selskap som skal sørgja for nasjonal eigenproduksjon av legemiddel i Noreg, meiner vi at intensjonen i forslaget er god, men vi tilrår at forslaget vert justert. Legemiddelindustrien er i høyringsfråsegna bekymra for ein driftsmodell som er basert på berre beredskapsproduksjon. Ein meir berekraftig modell vil vera å etablera produksjonsfasilitetar som opererer med ei konkurransedyktig og marknadsstyrt drift i ein normalsituasjon, men med eit etablert offentleg-privat partnarskap om beredskapsproduksjon.

Legemiddelindustrien viser også til behovet for eit nasjonalt beredskapslager for legemiddel og medisinsk utstyr og viser til at mange nye sjukehus no vert bygde utan areal til slike lager. NHO peikte i høyringsfråsegna si på at eit slikt statleg selskap bør vere det økonomiske verkemiddelet til staten, f.eks. i form av eit investeringsfond for å realisera ambisjonane på helsenæringsfeltet gjennom å styrkja eksisterande produksjonskapasitet i Noreg og etablera nye selskap og utviklingskapasitet for morgondagens vaksiner og behandling og etablering av langsiktige avtaler som sikrar både import og nasjonal produksjon av nødvendige legemiddel.

Vi fremjar forslag saman med Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti om at alle sjukehus, både eksisterande og nybygg, får areal til å oppretta lokale beredskapslager, og om å utvide bruken av beredskapslager også for medisinsk utstyr. Vi fremjar forslag saman med Sosialistisk Venstreparti om eit bredt nordisk samarbeid om produksjon og lagring av legemiddel og smittevernutstyr i Noreg. Så fremjar vi saman med Arbeidarpartiet eit alternativt forslag til StatMed om å be regjeringa etablera eit nasjonalt farmasiselskap som skal stimulera til norsk legemiddel- og vaksineproduksjon anten i eigen regi eller i samarbeid med norsk legemiddelindustri. Vi i Senterpartiet kjem til å stemma subsidiært for forslag nr. 5, frå Arbeidarpartiet, og vi støttar subsidiært det såkalla lause forslaget frå Arbeidarpartiet.

Eg tek opp forslaget Senterpartiet har saman med Sosialistisk Venstreparti.

Presidenten: Da har representanten Kjersti Toppe tatt opp det forslaget hun refererte til.

Nicholas Wilkinson (SV) []: I 2013 hadde vi under 100 saker om legemiddelmangel. I 2015 hadde vi over 100 saker. I 2017 hadde vi over 300 saker. I 2019 hadde vi over 1 200 saker om legemiddelmangel.

Norge har f.eks. manglet penicillin, som er grunnlaget for hele helsevesenet. Alle manglene er vanskelige for dem som trenger medisinene de ikke får. Denne regjeringen har ikke trygget landet vårt. SVs forslag om StatMed vil trygge landet.

Tidligere i år fikk vi i SV flertall sammen med Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt for å få på plass en beredskapsmodell for norsk produksjon av viktige legemidler, herunder antibiotika. Regjeringen stemte imot. SV forventer at regjeringen følger opp.

Vi må huske historien vår. Da Arbeiderpartiet foreslo Statoil, lo høyrepartiene. De trodde at private alltid er bedre til å produsere ting. Jeg tror og håper folk forstår at hva høyrepartiene sa da, var helt feil. Statoil var lite da det startet, men nå har Norge tjent mye penger. Staten er hovedaksjonær, og inntjeningen går til vår felles velferdsstat, ikke bare til eliten. Ressursene går til bedre skoler for barna og bedre sykehjem og sykehus.

Legemiddelselskapene tjener rått med penger. Etter alle kostnadene har legemiddelselskapene over 13 pst. profitt hvert år.

SV foreslår StatMed, som er viktig for beredskap og for å redusere legemiddelmangelen i Norge – men også for at fellesskapet kan få en del av profittkaka som de rikeste får i dag.

Jeg fremmer forslaget om StatMed og det andre forslaget fra SV. Vi stemmer sekundært for forslagene nr. 4 og 5, og vi stemmer for forslag nr. 10.

Presidenten: Da har representanten Nicholas Wilkinson tatt opp de forslagene han refererte til og tydeliggjort hvilke forslag SV står bak.

Statsråd Bent Høie []: Markedet for legemidler er globalt. Det gjelder også forsyningskjedene. Usikkerheten i tilknytning til koronapandemien har gjort det nødvendig å iverksette ekstraordinære tiltak for å ivareta tilgangen til legemidler i Norge.

Systematisk oppfølging av Helsedirektoratets anbefaling for 2019 bidro til at vi raskt kunne oppskalere beredskapsnivået i mars. Blant annet har vi innført eksportrestriksjoner for å sikre at legemidler og medisinsk utstyr forblir i Norge, og vi har bygd opp utvidede, nasjonale beredskapslagre. Det er også kjøpt inn råstoff for å kunne produsere enkelte kritiske legemidler ved behov.

Tilgang til legemidler er en felles utfordring for alle europeiske land som fordrer et aktivt samarbeid med de nordiske landene og med EU. Det gjelder nå under pandemien, men også i framtiden. Forsyningssikkerheten for legemidler og medisinsk utstyr er en kompleks problemstilling som må møtes med ulike tiltak, både nasjonalt og internasjonalt. For et lite land som Norge vil det verken være gjennomførbart eller bærekraftig å bygge opp et statlig produksjonsselskap eller produksjonskapasitet som ivaretar den nasjonale forsyningssikkerheten og dekker helsetjenestens behov.

Utredningen av hvordan framtidige beredskapslagre kan innrettes, utelukker ikke at det er muligheter for at produksjon i Norge kan bidra til å ivareta forsyningssikkerhet i særskilte situasjoner. Produksjonen vil imidlertid måtte ses i sammenheng med andre nasjonale og internasjonale tiltak og vurderes som ett av flere elementer for å styrke forsyningssikkerheten.

For eksempel ønsker vi å ivareta tilgangen til smalspektret antibiotika i Norden, også som et viktig ledd i arbeidet mot antibiotikaresistens. Det globale markedet for smalspektret antibiotika er begrenset. Helsedirektoratet skal derfor gjennomføre en mulighetsstudie for produksjon smalspektret antibiotika i Norge.

Tilgang til nye og lovende legemidler sikres i første rekke ved at pasienter deltar i kliniske studier. Regjeringen vil innen kort tid legge fram en handlingsplan for kliniske studier. I denne planen kommer vi med tiltak som skal bidra til at flere kliniske studier legges til Norge. Jeg viser også til regjeringens forslag til statsbudsjett, hvor vi foreslår å styrke bevilgningen til helseregionene med 30 mill. kr for å etablere et sterkere offentlig-privat partnerskap om kliniske studier, kalt NorTrials.

Regjeringen jobber aktivt med å ivareta tilgangen til innovative legemidler og trygge forsyningen av legemidler og utstyr som norsk helsetjeneste har behov for. Et statlig produksjonsselskap er ikke en realistisk løsning for å nå dette målet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tellef Inge Mørland (A) []: Helseministeren sa i sitt innlegg nå at markedet for legemidler er globalt, og det er jeg helt enig i. I min AUF-tid hadde vi et slagord, tenke globalt og handle lokalt, og det tenker jeg kan gjelde også når det gjelder spørsmålet om legemiddelmangel. Vi har altså i løpet av Høies tid som helseminister gått fra 112 tilfeller med legemiddelmangel til sannsynligvis rundt 1 500 tilfeller i år. Det er ikke helseministerens skyld, men vi har et felles ansvar for å gjøre det vi kan for å handle lokalt, for å begrense skadevirkningene av dette. Derfor er jeg glad for at regjeringen nå følger etter Arbeiderpartiet i det forslaget vi hadde tidlig i fjor rundt beredskapslagring. Når det nå endelig er kommet på plass, håper jeg at det vil være et effektfullt og virkningsfullt tiltak. Mitt spørsmål til helseministeren er, i den forbindelse: Når vi nå ser at regjeringen kommer etter i arbeidet med beredskapslagring, kan vi da forvente at antallet mangeltilfeller endelig vil gå ned i Norge, fra 2021 og framover?

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Bent Høie []: For det første må jeg igjen understreke at representanten starter historieskrivningen på et veldig sent tidspunkt, for de forslagene som kom fra Arbeiderpartiet, var forslag som regjeringen allerede hadde iverksatt utredning av før Arbeiderpartiet fremmet sine forslag.

Når det gjelder selve spørsmålet: Beredskapslagre er knyttet til kritiske legemidler som det er viktig å sikre tilgang på, så det vil være ett av flere virkemidler for å redusere situasjoner med mangel på legemidler. Men jeg understreker at dette er et komplekst spørsmål, og at det ikke finnes én kvikkfiks-løsning. Det er en kombinasjon av veldig mange ulike løsninger som må til, inkludert et mer utstrakt internasjonalt samarbeid. Og heldigvis er Norge en del av EØS-avtalen og har dermed et godt samarbeid med EU, som er noe av det aller viktigste i dette spørsmålet.

Tellef Inge Mørland (A) []: Jeg takker for svaret. Det kan godt være at jeg kuttet litt av historien. Jeg har bl.a. hørt Høyres Stensland her i salen si at han allerede fra 2014 advarte om den økende legemiddelmangelen, men slet med å få respons fra sin egen helseminister i så måte. Uansett er det bra hvis det nå er slik at regjeringen setter i verk kraftfulle tiltak for å gjøre det vi kan lokalt i Norge.

Et annet spørsmål er: Hva gjør vi med vaksinebehovet vi nå har? Jeg er veldig glad for at vi har fått en avtale med EU om at vi skal få en andel av de vaksinene de kjøper inn, men mitt spørsmål til helseministeren er: Gjøres det noe mer i den forbindelse? Bidrar Norge på noen som helst måte til at man kan øke produksjonen, slik at vi raskere kan få tilgang på vaksine, i både Norge, Europa og resten av verden? Og hva gjør eventuelt helseministeren for at vi i framtiden, dersom en lignende situasjon skulle oppstå, er bedre rigget for å kunne ta opp en produksjonskapasitet i Norge, Norden eller Europa – hvis den situasjonen igjen skulle oppstå?

Statsråd Bent Høie []: Jeg tror ikke historieskriving er representantens sterkeste side, og jeg tror heller ikke at representanten Stensland har uttalt det som representanten her sa. Men jeg kan minne representanten om historien, nemlig at det var Arbeiderpartiet som avviklet vaksineproduksjonen i Norge.

Vi jobber på veldig mange områder for å bidra til god vaksineproduksjonskapasitet internasjonalt. Ikke minst gjør vi det gjennom at vi er en del av EUs innkjøpsordning på dette området, for det handler i veldig stor grad om å betale legemiddelfirmaene i forkant av at en vaksine er godkjent, for å skalere opp og starte produksjonen. Så det bidrar til en betydelig økning av produksjonskapasiteten og dermed vår egen trygghet, men også verdens trygghet på dette området.

Så har Norge spilt en sterk rolle internasjonalt på de fleste områder knyttet til vaksine, både gjennom etableringen av CEPI og ved å være en pådriver for det solidariske arbeidet på vaksine knyttet til land som ikke kan anskaffe vaksiner selv, osv.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Jeg tenkte jeg skulle lese opp for helseministeren et par vedtak som er gjort av Stortinget i år. Blant annet har vi bedt regjeringen om «snarest mulig få på plass en beredskapsmodell for norsk produksjon av viktige legemidler, herunder antibiotika, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette», og vi har bedt regjeringen utarbeide forslag til «økonomiske modeller for utvikling av nye, virksomme antibiotika». Hvordan har helseministeren jobbet siden disse vedtakene ble gjort, med å levere på dette?

Statsråd Bent Høie []: Det arbeidet var i gang før Stortinget gjorde de vedtakene, slik at noe av det som kom ut av det arbeidet som ble iverksatt også da Fremskrittspartiet satt i regjering, er at en nettopp ser på en mulighetsstudie for antibiotikaproduksjon i Norge, og jobber med de norske aktørene, og det som vil være spesielt interessant, er smalspektret antibiotika. Der er det også interessant å se på et samarbeid med de nordiske landene – vi har en ganske god dialog med Danmark om dette spørsmålet. Det vil også være interessant å se på om noen av de nordiske landene kan dele disse oppgavene mellom seg.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Fremskrittspartiet ser fram til å få en sak om dette presentert i Stortinget.

Når det gjelder beredskapsproduksjon her i Norge, antar jeg at helseministeren også er bekymret for forsyningsutfordringene norske pasienter har stått overfor de siste årene. Mitt spørsmål til Bent Høie går på hvordan han ser på kontraktsmodellene for innkjøp av kritiske legemidler – om han også ser at det kan være fornuftig å dele det opp og fordele risikoen på flere aktører, slik at hver og en aktør kan bidra ekstra når hovedleverandøren får forsyningsutfordringer. Det er da vi i Fremskrittspartiet mener at norske aktører må få muligheten til å få en kontrakt med det offentlige for å sikre en beredskapsproduksjon, og også få muligheten til å bygge kapasitet og kompetanse som kan utnyttes når man har forsyningsutfordringer for kritiske legemidler. Hvordan ser helseministeren på det?

Statsråd Bent Høie []: Vi jobber jo med å se på produksjon og eventuelt også forhåndslagring av virkestoffer i Norge. Det har vi allerede gjort, med innkjøp av det, og samarbeider med næringen om det, så det er en del av dette. På innkjøpssiden vil det være slik at Sykehusinnkjøp av ulike årsaker kan velge å inngå kontrakter der de mener det er hensiktsmessig, med flere legemiddelselskaper på samme område, virkestoff eller legemidler som kan brukes om hverandre. Det vil kunne være ut fra både beredskapshensyn, hensynet til å ivareta markedet eller andre hensyn.

Når det gjelder beredskapslagrene, bygges de i all hovedsak opp hos grossistene, slik at vi inngår avtaler med grossister og ikke direkte med legemiddelselskapene. Da er det grossistene som står for anskaffelsen og for å sørge for å ha det sortimentet av ulike typer legemidler som de er bedt om å ha forhåndslagret i Norge.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg har eit spørsmål som gjeld beredskapslager av legemiddel og medisinsk utstyr på sjukehusa våre, for det kom fram i høyringa at bl.a. legemiddelindustrien var bekymra for at dei nye sjukehusa vert bygde utan areal til slike lager. Det er jo ein debatt om at veldig mange av dei nye sjukehusa våre er for små når dei står ferdige, og eg vil anta at den modellen som Sjukehusbygg og helseføretaka bruker, ikkje har sett av areal til beredskapslager. Er dette ei problemstilling som helseministeren er opptatt av, og er det ei problemstilling som er reell? Vil statsråden kunna gi ein garanti for at nye sjukehusbygg som vert bygde i Noreg, vil ha areal til å kunne etablera beredskapslager for både legemiddel og utstyr?

Statsråd Bent Høie []: Hvert enkelt sykehus skal selvfølgelig ha beredskapslager for utstyr og legemidler i tråd med det som er det vanlige behovet. Det er et ansvar som de har hatt hele veien, så det er ikke noe nytt, og det må de selvfølgelig ha arealer til. Når vi nå har bygd opp f.eks. et nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr for både sykehusene og kommunene med et betydelig høyere forbruk enn det som er normalforbruket i et år, er det ikke hensiktsmessig at det bare er desentralisert, så der er det inngått leieavtaler for stor lagerkapasitet. Hva som skal være den permanente modellen når det er snakk om lager av den størrelsen, er noe av det vi nå jobber med. Da er det ikke sikkert at det er mest fornuftig å ha et sånt nasjonalt beredskapslager desentralisert på hvert enkelt sykehus. Det kan også være at det bør samles på ett eller færre steder.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Regjeringen sier at de vil bruke norske selskaper. Men hva har skjedd? Curida i Norge, som har ansatte som er hovedaksjonærer, får ingen avtaler med offentlige institusjoner. De eksporterer alt. Skal regjeringen bruke makten, som SV foreslår i saken, til å kjøpe mer norske medisiner fra norske legemiddelselskaper i Norge, eller er det bare tomme ord fra høyresiden?

Statsråd Bent Høie []: Nei, det er ikke tomme ord, og SVs forslag ville virkelig vært en trussel mot Curida, for da hadde de fått en statlig konkurrent som hadde en masse statlig kapital i bakhånd, så det hadde jo ikke vært behov for Curida og de andre norske produsentene hvis en hadde fulgt SVs politikk. Nei, regjeringens løsning er nettopp å bygge på de norske selskapene som eksisterer, og se på hvilke muligheter de har. Derfor jobber jeg nå med kartleggingsstudier nettopp sammen med dem og ser på hvilke muligheter de har til å produsere legemidler som vi har faktisk behov for i Norge. Det er jo det som må styre dette. Det som må styre dette, er hva vi har behov for. Og så er jeg veldig glad for at vi også har legemiddelfirma i Norge som kan produsere noe som verden har behov for, så det er jo ikke noe negativt at de eksporterer mange av sine produkter. Det er kjempefint.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter

Tellef Inge Mørland (A) []: I replikkordskiftet hadde helseministeren vanskelig for å tro meg på min historiebeskrivelse. Derfor vil jeg sitere fra stortingsdebatten vi hadde 7. juni 2019, da Sveinung Stensland sa: «Vel, i 2014 hadde jeg en interpellasjon om legemiddelmangel der jeg pekte på mye av det som fortsatt er problemet» – og han skrøt videre av å ha fem års lengre historikk enn undertegnede – meg – på dette med legemiddelmangel. Det er altså en situasjon som man i regjeringspartiene har vært klar over i lengre tid, og der det har vært sen handling, men jeg mener det er positive takter nå når man i statsbudsjettet tar på alvor dette med beredskapslagring.

Og så, når Høie er kritisk til avvikling av vaksineproduksjon i Norge: Arbeiderpartiet fremmet nylig et forslag rundt vaksinecluster og etablering av det i Norge, uten å få noe jubel fra regjeringspartiene. Det hadde kanskje vært naturlig at man da hadde stilt seg mer positiv til det.

Så til de forslagene vi behandler i dag. Det er noen viktige forskjeller mellom forslaget Arbeiderpartiet står inne i, og det forslaget som SV har fremmet når det gjelder SVs tanker om StatMed, for nettopp samarbeidet med det private næringslivet i Norge også på helsesektoren tror vi er den beste forutsetningen for at vi kan klare å gjøre litt mer på hjemmebane for å lykkes. Det å skape nye arbeidsplasser er vi jo opptatt av ellers. Her kan vi både skape nye arbeidsplasser og bidra til å sikre helsa til folk som er helt avhengige av kritiske medisiner.

Bare for å ta litt av bakteppet: DSB kom i 2019 med en rapport, altså før koronaen, der de har laget en risikomatrise, og der de sa at kun pandemi scoret høyere på kombinasjonen av sannsynlighet og konsekvenser. Akutt mangel på insulin og antibiotika har man sagt kan gi om lag 2 500 dødsfall i Norge. Det er en situasjon vi må rigge oss for, og ta på alvor. Derfor er jeg glad for at helseministeren nå bl.a. tar opp det som går på smalspektret antibiotikaproduksjon, og at man gjør en aktiv jobb på det området.

Jeg glemte kanskje sist å ta opp de forslagene Arbeiderpartiet er en del av. Det gjør jeg i så fall nå. Jeg vil også bare kort forklare hvorfor vi ikke står inne i forslaget om å dele anbudene i to, men har laget et eget forslag der, som er det samme som vi fremmet våren 2019. Vi ser gjerne at man deler anbudene i to, og vi ser gjerne at norske aktører er med og vinner de anbudene, men vi vet at det er bare for en begrenset del av de anbudene vi vil ha en norsk aktør som kan konkurrere reelt, og vi vet også at vi ønsker å kunne konkurrere på det frie markedet i EU i andre sammenhenger. Da er det også et spørsmål om hvilke lovbegrensninger som vil være i de føringene som Senterpartiet, SV og Fremskrittspartiet legger opp til i sine forslag. Men bedre leveringssikkerhet på legemiddelsiden er helt avgjørende for Arbeiderpartiet.

Presidenten: Representanten Tellef Inge Mørland har tatt opp de forslagene han refererte til.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg vil rose Arbeiderpartiet. Uten ideen om å bygge opp Statoil og handlekraft for å gjennomføre det ville Norge vært mye fattigere i dag. Vi visste ikke om klimaendringene da, og nå må vi slutte med å ødelegge klimaet, men det var et viktig og godt tiltak å bygge opp Statoil. Men nå er jeg litt forundret. SVs forslag om StatMed er en forlengelse av Arbeidspartiets kloke forslag om Statoil. Arbeiderpartiet, da de var et parti for dem som arbeidet, ville selvfølgelig stemt for StatMed, men de har sagt at de vil stemme imot. Gerhardsen vil snu seg i graven hvis Arbeiderpartiet stemmer imot å bygge opp viktig norsk statlig industri.

Jeg kan ikke ta en replikk mot Arbeiderpartiet i denne saken. Men jeg bruker tiden min for å spørre dem om hvorfor de er imot statlig industri som vil hjelpe mange syke folk som trenger medisiner. Hvorfor, Arbeiderpartiet?

Sveinung Stensland (H) []: Jeg skal ikke svare for Arbeiderpartiet, men jeg skjønner godt hvorfor de stemmer mot, og historien. Det er mye rart på historiefortellerfronten.

Men det som er klart – jeg synes det er interessant når man drar frem vaksiner og vaksinecluster – er det faktum at SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet avviklet vaksineproduksjonen vi hadde i Norge. Fremskrittspartiet, ved Harald Nesvik og undertegnede, prøvde å snu det i 2013–2014, men det var umulig, det var kommet for langt. Regjeringen Stoltenberg hadde avviklet vaksineproduksjonen som vi hadde her i Oslo. Det synes jeg var trist.

Så til historieskrivningen: Den 24. april 2014, for seks og et halvt år siden, hadde jeg en interpellasjon. I etterkant av den ble det en interessant debatt, hvor vi også fikk på plass flere rapporter fra Helsedirektoratet. Det sies her at det ikke har blitt gjort noen ting. Det ble laget flere rapporter fra Helsedirektoratet, og det ble satt i gang et arbeid, så det er gjort en del.

Men jeg er enig med representanten Mørland: Selvfølgelig burde helseministeren hørt mer på meg. Det gjelder ikke bare her, det gjelder i mange saker. Det er derfor det er så viktig med debatt, for da får vi frem forskjellige syn, men til slutt må noen bestemme og ta ansvar for helheten. Det synes jeg helseministeren har gjort på en utmerket måte.

Men på akkurat dette feltet mener jeg det jeg sa i debatten, at Norge har hatt et for lite lager av enkelte legemidler. Vi er altfor avhengig av import. Men det gjelder faktisk alle land i Europa. Jeg har også sagt at beredskapslagring er usolidarisk. Hvis alle land nå bygger opp lager av kritiske legemidler, vil det bli enda større mangler, og de som taper, er de som har minst ressurser. Det er et globalt perspektiv i det også.

Jeg vil også si at vi glemmer en viktig beredskapsaktør her. Det er sykehusapotekene, som har reddet oss mer enn en gang. Vi har faktisk kapasitet i sykehuslaboratoriene for å lage en del enkle legemidler. Det må vi ikke glemme, og det må vi fortsatt passe på. Vi trenger et godt sykehusapotekvesen som kan håndtere både små og store situasjoner. Det har historien vist oss.

Wilkinson snakker mye om Statoil. Det er en ganske stor forskjell på Statoil, som driver nettopp med «oil» – nå heter det Equinor, for å bli litt mer renslig i navnet. Men det er nå forskjell på å utvinne olje, som er komplisert nok, og å produsere legemidler. Jeg kunne tenke meg at SV svarte på: Hvilke av de 2 500 legemidlene Norge har, er det StatMed skal lage til enhver tid? Hvordan skal en drive produksjonsplanlegging? Hvor mange linjer skal en ha? Hvor mange forskjellige prosesser skal en ha i StatMed? Nei, det er ikke veien å gå. Ingen land har lyktes med det. Det som vi lykkes med, er en internasjonal farmasøytisk industri som produserer for oss, og Norge er en av de største eierne. Vi tjener faktisk mer penger på internasjonal legemiddelindustri gjennom oljefondet enn vi bruker på legemidler hvert eneste år. Tenk på det, Wilkinson!

Tellef Inge Mørland (A) []: Det var en gang en partileder i SV som hadde tatt litt mye tran. Det kan tyde på at Wilkinson har tatt hele tranflasken, kanskje som et resultat av at han har blitt inspirert av at det nå er 70 000 som skal gjøre et forsøk på om tran kan hjelpe mot covid. Jeg tror dessverre ikke det hjelper å snu Gerhardsen i tide og utide i graven. Jeg synes det var en sammenligning som var vel drøy. Jeg synes også det er litt spesielt å definere det som da Arbeiderpartiet var for arbeiderne.

Hvis vi ser på høringsuttalelsene, som kanskje Wilkinson har lest, i denne saken, er de fleste høringsuttalelsene veldig tydelige på at det er noen gode intensjoner i forslaget til SV, men i praksis er det ikke klokt å gjennomføre det slik SV har tenkt det. Da kan man godt si at nei, legemiddelindustrien vil man ikke høre på hvis de har noen innvendinger til hvordan det faktisk gjennomføres. Men til og med – og nå håper jeg at jeg husker riktig, for denne gangen jeg fant ikke sitatet i farten – Norsk Sykepleierforbund har advart mot at dette kan bli veldig dyrt. Og det er min bekymring også, at dette forslaget fra SV blir dyrt og dårlig, men vi treffer planken mye bedre hvis vi bruker de offentlige, statlige musklene på et godt samarbeid med det private næringslivet vi har på helsefronten, til faktisk å rigge en helsenæring i Norge som kan stå stødig og støtt uten at vi kaster vekk millioner og milliarder, kanskje, på å trille noen statlige piller som vi foreløpig ikke vet hva skal inneholde, bortsett fra kanskje noe tran, som Wilkinson er glad i. Jeg tror faktisk en litt pragmatisk løsning på det, som Arbeiderpartiet og Senterpartiet står sammen om i det forslaget vi har fremmet, er en mye bedre vei til målet. Så ligger det jo veldig mange av de samme gode intensjonene i det forslaget vi står bak, som det SV har fremmet. Men jeg er veldig usikker på om staten skal begynne å trille tusenvis av legemidler, legemidler som man ikke har kompetanse på i dag i statlig regi alene.

Det kan være at det er enkelte legemidler vi må se på et større ansvar for fra statlig side. Vi har allerede diskutert insulin og antibiotika som store utfordringer. Men jeg tror at vi her må konsentrere oss om også i gi drahjelp til den industrien vi har i Norge. Det kan bli en vinn-vinn også for norske arbeidsplasser og norske arbeidstakere, slik jeg ser det.

Så synes jeg at Stensland har et poeng når han snakker om beredskapslagring i krisetider, for det er klart at de som kan betale mest, også fort får mest. Det er en lærdom til neste gang: I gode tider må vi rigge oss for de dårlige tider, slik at det ikke bare er de med mest muskler og mest penger som klarer å ta vare på sine innbyggere på en god måte.

Presidenten: Nå tror ikke presidenten at det å omtale medrepresentanters bruk av tran kan være upassende eller fornærmelig, men vil kanskje minne om at vi bør holde oss strengt til den saken som er under debatt. Men det er innimellom gøy med temperatur i debatter også!

Ingvild Kjerkol (A) []: Jeg skal prøve ikke å bidra med temperatur i debatten, i hvert fall ikke mer enn nødvendig. Og har vi feber, skal vi jo holde oss hjemme. Det er ekstra viktig å påpeke det i disse dager.

Jeg har egentlig ikke veldig mye mer å tilføre debatten, men det er klart at Einar Gerhardsen får blodpumpa til å øke tempoet litt hos oss Arbeiderparti-folk. Nå hadde han erfaring fra denne sal med at SV, den gangen SF, spente bein for gode løsninger for arbeidsfolk. Så det er ikke sikkert at parallellen er helt irrelevant, men man burde treffe bedre på saken.

Det Arbeiderpartiet er opptatt av, er at vi klarer å bøte på utfordringene med legemiddelmangel. Vi tror ikke at gårsdagens løsninger vil være med og bidra til det. Et nostalgisk navn på et statlig selskap vil ikke være riktig oppskrift. Men at vi trenger mer bedriftssamarbeid og en tettere samhandling med industrien, det er vi helt overbevist om. Parallellen til Statoil er heller ikke relevant i så måte, med mindre man ser på noe grunnleggende. Da Statoil ble etablert, hadde vi ressursen her i Norge. Men vi manglet kompetansen, og vi manglet kapital. Så det framsynte politikere gjorde den gangen, var at de sa: «Kom hit, bygg kompetansen, men verdiskapingen skal bli igjen her.» Noen av de samme mulighetene finnes også for legemiddelproduksjon. Gjennom vår felles helsetjeneste og god tilgang på helsedata burde vi samarbeide godt og effektivt med internasjonal industri for å løse noen av utfordringene. Mangelsituasjonene handler jo mest om vante, godt utviklede legemidler som er hyllevare, men som en internasjonal industri også har presset kostnadssiden på, slik at produksjonen foregår langt unna oss og med sårbare forsyningslinjer.

Jeg synes dette har vært en god debatt, men det er fortsatt slik at vi må tenke mer helhetlig for å sikre en nasjonal forsyning. Min bekymring er at veldig mange land vil tenke akkurat som oss nå, slik at det kan bli mindre rom for samarbeid. Der har regjeringen en viktig oppgave, for jeg tror at bare gjennom større volum, innkjøpssamarbeid og en felles forståelse i vår del av verden kan man sikre de forsyningslinjene som har vist seg å være altfor sårbare.

Presidenten: Representanten Nicholas Wilkinson har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Litt historie. Stensland og Høie snakker om at vi hadde produksjon av vaksine. Det er sant, men det var beredskapsproduksjon. Det er veldig annerledes enn å ha StatMed. Det er så dyrt bare å ha bygninger i påvente av å produsere når vi trenger det. StatMed er et nytt foretak som skal produsere og selge disse medisinene, bruke det hele tiden – ikke beredskapsbygninger.

Presidenten: Representanten Sveinung Stensland har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Sveinung Stensland (H) []: Hadde Liv Signe Navarsete vært her nå, tror jeg hun hadde sagt: Du aner ikke hva du snakker om. Det er mye rart som kommer fra Sosialistisk Venstreparti i dag.

Det må jo være bedre med en beredskapsproduksjon enn ingen produksjon. Den vaksineproduksjonen vi hadde, ble lagt ned med SV i regjering. SV brydde seg ikke engang om å ta ordet første gangen vi hadde denne debatten, for seks og et halvt år siden, nå kommer de høye og mørke og skal redde verden med et forslag som et samlet storting nå skyter ned. Og det er bra.

Når det gjelder mangelsituasjonen, har jeg bare lyst til å få fram ett poeng. Meldte mangelsituasjoner betyr ikke at det blir tomt. Det betyr ikke at man ikke får ut varen. Det er noen få prosent av disse manglene som gjør at kunden ikke får varen. Vi har et fantastisk arbeid på Mangelsenteret. Legemiddelverket finner alternativer. Ute i apotekene jobbes det og legene finner alternativer. Så det er ikke sånn at det er 1 500 situasjoner der vi er helt tomme. Men det er skjørt og det er ustabilt. Jeg håper denne debatten gir helseministeren ny energi til å jobbe videre med dette feltet. Det har han sikkert merket opptar helsekomiteen mer enn noe annet. Lykke til videre.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se tirsdag 17. november
Forrige kapittel
Neste kapittel