Voteringer

Votering i sak nr. 8, debattert 10. november 2020

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Morten Stordalen, Tor André Johnsen og Hans Andreas Limi om å opprette Nye Baner AS (Innst. 55 S (2020–2021), jf. Dokument 8:110 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 8, tirsdag 10. november

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Sverre Myrli på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 2, fra Tor André Johnsen på vegne av Fremskrittspartiet
forslag nr. 3, fra Bengt Fasteraune på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i sin gjennomgang av jernbaneorganiseringen vurdere å legge til rette for en budsjettering og organisering av jernbaneutbyggingen i Norge slik at Bane NOR får en porteføljestyring på hele eller deler av årlig bevilgning, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 52 mot 34 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.47)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av ansvarsforhold mellom aktørene i jernbanesektoren, og særskilt forholdet mellom Jernbanedirektoratet, Bane NOR og Samferdselsdepartementet.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 75 mot 11 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.08)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:110 S (2019–2020) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Morten Stordalen, Tor André Johnsen og Hans Andreas Limi om å opprette Nye Baner AS – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi Nye Veier AS i oppgave å bygge ut jernbaneprosjekter på samme måte som på veisiden.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 71 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.43)

Votering i sak nr. 9, debattert 10. november 2020

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Geir Adelsten Iversen, Siv Mossleth, Willfred Nordlund og Sandra Borch om fungerende person- og varetransport i distriktene (Innst. 54 S (2020–2021), jf. Dokument 8:119 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 9, tirsdag 10. november

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag. Det er

forslagene nr. 1 og 2, fra Ingalill Olsen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 3, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at nødvendig person- og varetransport i Nord-Norge sikres.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 43 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.33)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kystruten opprettholdes med seks skip og anløp i alle havner mellom Bergen og Kirkenes.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 43 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.56)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen avsette midler til kystruten som tiltak i forbindelse med covid-19-utbruddet. Det settes inn inntil 3 ekstra skip mellom Trondheim og Kirkenes, for å sikre anløp annenhver dag.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Presidenten: Sverre Myrli har bedt om ordet til stemmeforklaring.

Sverre Myrli (A) [14:08:22]: Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV hadde fremmet forslag om at kystruten skal trafikkeres med seks skip på strekningen Bergen–Kirkenes, altså anløp annenhver dag på hele strekningen. Det var forslag nr. 2 i innstillingen, som nettopp ble nedstemt. Fremskrittspartiet kunne ha sikret flertall for det forslaget, noe de altså ikke nå gjorde. Det ble nedstemt.

Da er vi kommet i den situasjon at det i dag ikke kunne blitt flertall for noen av forslagene om kystruten – faktisk ingen forslag i det hele tatt, fordi Fremskrittspartiet heller ikke lenger står bak innstillingen.

Under debatten på tirsdag fremmet Fremskrittspartiet et løst forslag, forslag nr. 3, som åpner for tre ekstra skip mellom Trondheim og Kirkenes. Det er et dårligere forslag enn vårt forslag, men et dårligere forslag er bedre enn ingen forslag, så jeg vil anbefale Arbeiderpartiets gruppe om nå å stemme subsidiært for forslaget fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Da har Arbeiderpartiet varslet subsidiær støtte til forslaget.

Er det grunn til å anta at Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet også varsler støtte til forslaget? – Det ser slik ut.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble bifalt med 58 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.29)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:119 S (2019–2020) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Geir Adelsten Iversen, Siv Mossleth, Willfred Nordlund og Sandra Borch om fungerende person- og varetransport i distriktene – vedtas ikke.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 59 mot 29 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.08)

Votering i sak nr. 10, debattert 10. november 2020

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Cecilie Myrseth, Terje Aasland og Åsunn Lyngedal om utleie av oppdrettstillatelser til egenproduksjon i fiskeindustrien (Innst. 65 S (2020–2021), jf. Dokument 8:122 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 10, tirsdag 10. november

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Cecilie Myrseth på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 2 og 3, fra Kjell-Børge Freiberg på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å igangsette arbeidet med å åpne for tidsbegrenset utleie av akvakulturtillatelser til egenproduksjon i fiskeindustrien og fremme en sak for Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å belyse hvordan innføringen av en utleieordning vil kunne påvirke kommunenes inntekter fra Havbruksfondet, og sikre at disse inntektene ikke endres negativt.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.47)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at en ordning med utleie av tidsbegrensede akvakulturtillatelser bidrar til økt verdiskaping i fiskeindustrien og ikke åpner for omsetning eller fremleie av tillatelser.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 46 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.06)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen om å utrede en ordning med utleie av tidsbegrensede akvakulturtillatelser for å sikre egenproduksjon i fiskeindustrien.

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til innstillingen.

Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.33)

Votering i sak nr. 11, debattert 10. november 2020

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt, Sivert Bjørnstad, Kjell-Børge Freiberg og Per-Willy Amundsen om innføring av rullerende gjennomsnittlig maksimal tillatt biomasse (MTB), for en mer fleksibel forvaltning av havbruksnæringen (Innst. 60 S (2020–2021), jf. Dokument 8:105 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 11, tirsdag 10. november

Presidenten: Under debatten har Kjell-Børge Freiberg satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med rullerende MTB i oppdrettsnæringen snarest mulig, med bakgrunn i erfaringer fra prøveordningen med variabel MTB. Ordningen evalueres etter fem år.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 73 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.05)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen utrede en ordning med rullerende MTB og legge fram en sak for Stortinget innen utløpet av fristen for behandling i vårsesjonen 2021, med sikte på å innføre en prøveordning som skal bidra til økt bearbeiding og verdiskaping.

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til innstillingen.

Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte.

Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 84 stemmer mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.44)

Presidenten: Stortinget går så til votering over sakene nr. 1–4 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 12. november 2020

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2020 under Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (Lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2020 m.m.) (Innst. 81 S (2020–2021), jf. Prop. 26 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fem forslag. Det er

forslagene nr. 1–3, fra Karin Andersen på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 4 og 5, fra Willfred Nordlund på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslag nr. 5, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette en lederlønnskommisjon for statlige lederlønninger, lederlønninger i statseide selskaper og selskaper der staten er majoritetseier, samt lønnen til politikere på nasjonalt og lokalt nivå. Kommisjonen skal se de statlige lederlønningene, bonusordningene og godtgjørelsene i sammenheng og analysere hvorfor lønnsutviklingen på toppnivå har fått fotfeste, på tross av blant annet tidligere vedtatte retningslinjer. Kommisjonen skal videre foreta en grundig vurdering av hva som er reelle samfunnshensyn i lønnsfastsettelsen, og hva som ikke kan begrunnes med dette. Kommisjonen skal ha sterk representasjon fra partene. Lønnen til politiske og administrative ledere i staten med en lønn på 9,8 G eller mer stilles nominelt i bero til lederlønnskommisjonen har lagt fram sine konklusjoner.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 74 mot 12 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.40)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en praksis der ledere i staten og i heleide statlige selskaper som fratrer sine stillinger, uavhengig av om det er frivillig eller ufrivillig, som hovedregel ikke beholder sin lederlønn hvis de omplasseres til lavere stillinger.»

Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 58 mot 30 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.15.00)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette en lederlønnskommisjon for statlige lederlønninger, lederlønninger i statseide selskaper og selskaper der staten er majoritetseier, samt lønnen til politikere på nasjonalt og lokalt nivå og etterlønnsordninger. Kommisjonen skal se de statlige lederlønningene, bonusordningene og godtgjørelsene i sammenheng og analysere hvorfor lønnsutviklingen på toppnivå har fått fortsette, på tross av blant annet tidligere vedtatte retningslinjer. Kommisjonen skal videre foreta en grundig vurdering av hva som er reelle samfunnshensyn i lønnsfastsettelsen, og hva som ikke kan begrunnes med dette. Kommisjonen skal ha sterk representasjon fra partene. Godtgjørelsen til statsminister, statsråder og stortingsrepresentanter stilles nominelt i bero til lederlønnskommisjonen har lagt fram sine konklusjoner.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 52 mot 35 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.15.19)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 3, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak for Stortinget om nye retningslinjer for lederlønninger og andre typer godtgjøring for ledere i staten, som bidrar til reduserte lønnsforskjeller.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ansvarlig statsråd årlig rapporterer til Stortinget om lederlønnsutviklingen innenfor sitt ansvarsområde.»

Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 43 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.15.42)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I

I statsbudsjettet for 2020 blir det gjort følgjande endringar:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2315	1	Lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet Driftsutgifter, blir løyvd med …................................................................................................................	479 100 000
502	71	Opplæring og utvikling av tillitsvalde, auka med blir ….......................................	8 900 000
		frå kr 195 000 000 til kr 203 900 000

II

Stortinget samtykker i at det med verknad frå 16. september 2020 blir gjort regulering av lønene m.m. for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet som er medlemar av LO Stat, Unio og YS Stat i samsvar med Riksmeklaren si møtebok av 15. oktober 2020.

III

Stortinget samtykker i at det med verknad frå 16. september 2020 blir gjort regulering av lønene m.m. for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet som er medlemar av Akademikerne i samsvar med Riksmeklaren si møtebok av 15. oktober 2020.

IV

For embetsmenn og statstilsette som ikkje er medlem av organisasjonar som nemnde i romartal II og III, og difor ikkje får sine løns- og arbeidsvilkår fastsette i hovudtariffavtale, skal same løns- og arbeidsvilkår som etter romartal II gjelde. Embetsmenn og statstilsette som er tekne ut av hovudtariffavtalane, får sine løns- og arbeidsvilkår fastsette administrativt i eigen kontrakt.

V

Stortinget samtykker i at Kongen på vegner av staten kan bringe tvistar i samband med tariffoppgjeret i staten i 2020 inn for Rikslønsnemnda i samsvar med lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister § 31 andre ledd.

VI

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet får fullmakt til å fordele løyvinga under kap. 2315 Lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet, post 1 Driftsutgifter, på dei postane på statsbudsjettet som har lønsløyving.

VII

Stortinget ber regjeringen ved neste revisjon av hovedtariffavtalen i 2022 gjennomføre lønnsoppgjøret i staten slik at det blir én hovedtariffavtale gjeldende for alle arbeidstakere i det statlige tariffområdet uavhengig av organisasjonstilknytning.

Presidenten: Det voteres først over VII.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 46 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.05)

Presidenten: Det voteres over I–VI.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.17)

Votering i sak nr. 2, debattert 12. november 2020

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hanne Dyveke Søttar, Kari Kjønaas Kjos, Silje Hjemdal og Roy Steffensen om nødvendige regelendringer om politiattest for ansettelsesforhold i skoler og barnehager (Innst. 64 S (2020–2021), jf. Dokument 8:113 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 2

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag om nødvendige regelendringer slik at politiattesten gir et fullstendig bilde av søkeren og viser alle relevante lovbrudd i de tilfeller som gjelder ansettelsesforhold i skole, barnehage eller andre steder der kontakt med barn utgjør en viktig del av stillingen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.35)

Votering i sak nr. 3, debattert 12. november 2020

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om to representantforslag som omhandler offentlige tilskudd og eiendomsforhold for private barnehager (Innst. 63 S (2020–2021), jf. Dokument 8:123 S (2019–2020) og Dokument 8:31 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 16 forslag. Det er

forslagene nr. 1–4, fra Torstein Tvedt Solberg på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 5, fra Torstein Tvedt Solberg på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet
forslagene nr. 6–8, fra Torstein Tvedt Solberg på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 9, fra Marit Knutsdatter Strand på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 10 og 11, fra Mona Fagerås på vegne av Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 12–16, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt

Det voteres over forslagene nr. 12 og 13, fra Rødt.

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en helhetlig barnehagelov innen utgangen av 2020, som følger opp Stortingets tidligere vedtak og sikrer at all statsstøtte og foreldrebetaling til barnehage kommer barna til gode.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen klargjøre hvordan kommunene i kommuneplanens arealdel for barnehager kan regulere barnehageeiendommenes funksjon til offentlig formål, for å hindre eiendomsspekulasjon.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 81 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.17.26)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 14–16, fra Rødt.

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå lovendringer for å sikre at barnehageeiendom som blir bygd på billige eller gratis kommunale tomter eller med offentlige kapitaltilskudd, ikke selges ut med profitt til kommersielle aktører.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå kommersielle barnehagers utgifter til husleie og kommersielle selskapers profitt på offentlig finansierte barnehager gjennom eiendomskjøp og -salg, og foreslå lovendringer som klargjør begrensningene på husleie for offentlig finansierte barnehager.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå lovendringer slik at husleieavtaler for barnehager må godkjennes av kommunen for å være gyldige.»

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 53 mot 34 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.17.47)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10 og 11, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for opptrapping av offentlig og ideelt eierskap og drift av barnehager for å sikre at barnehagene drives av offentlige eller ideelle aktører.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer av lovverket som sikrer kommunen råderett over fordelingen av antall plasser mellom private og kommunale barnehager dersom kommunen opplever reduksjon i barnetall.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 82 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.18.07)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til endring av barnehageloven § 53 første ledd, slik at kommunen fortsatt skal foreta økonomisk tilsyn med de private barnehagene i egen kommune.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 71 mot 17 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.18.25)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6–8, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan regjeringen skal sikre tilstrekkelig tilsyn med en stadig mer kommersiell barnehagesektor.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i lovverket som sikrer offentligheten innsyn i regnskap for virksomheter som mottar offentlige overføringer til barnehagedrift.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre, eller fremme nødvendige forslag for å innføre, et krav om at når en barnehage selges, må ny eier søke om tilskudd på nytt.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 54 mot 34 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.18.45)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som gir kommunen anledning til å foreta en balansert tildeling av plasser mellom kommunale og private barnehager, slik at hensynet til forutsigbarhet og driftsgrunnlaget for både kommunale og private barnehager i kommunen sikres i tråd med foreldrenes ønsker og hensynet til en desentralisert barnehagestruktur.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 50 mot 38 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.19.08)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–4, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i barnehageloven, slik at offentlige tilskudd utelukkende kommer barna til gode, og at disse pengene ikke kan tas ut i form av utbytte for private barnehageeiere.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag som uavhengig av kommunal eller ikke-kommunal drift av offentlige oppgaver sikrer åpenhet og innsyn i regnskap, kvalitetsindikatorer, bemanningssituasjon og pengestrømmer, samt at de endringer i sentrale deler av lovverket som er nødvendige for reelt innsyn i offentlig drift, også gjøres gjeldende for private leverandører som kommunen har inngått kontrakter med, slik at kommunesektoren reelt kan kontrollere eventuelt misbruk av offentlige tilskudd.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre meldeplikt til og forkjøpsrett for kommunen ved salg av barnehager og fremme eventuelle forslag om nødvendige lovendringer for å innføre slik rett og plikt.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram lovforslag tilsvarende reguleringen i friskoleloven, som sikrer at ansatte i private barnehager skal ha lønns- og arbeidsvilkår som minst er likeverdige med kommunale barnehager.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 43 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.19.26)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I

Dokument 8:123 S (2019–2020) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Audun Lysbakken, Arne Nævra, Lars Haltbrekken og Freddy André Øvstegård om profittfri barnehage – vedtas ikke.

II

Dokument 8:31 (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om barnehager for barna, ikke eiendomsspekulasjon – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 81 mot 6 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.19.47)

Votering i sak nr. 4, debattert 12. november 2020

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tuva Moflag, Ingvild Kjerkol, Tellef Inge Mørland, Tore Hagebakken, Hege Haukeland Liadal, Nina Sandberg og Øystein Langholm Hansen om digitaliseringsløft for å hindre utenforskap (Innst. 58 S (2020–2021), jf. Dokument 8:97 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt åtte forslag. Det er

forslagene nr. 1 og 2, fra Tuva Moflag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 3, fra Tuva Moflag på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 4–8, fra Tuva Moflag på vegne av Arbeiderpartiet

Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringa sikre heile befolkninga i landet tilgang til raskt breiband (minimum 100 Mbit/s) gjennom å auke staten sine løyvingar til breibandsutbygging og innføre offentleg leveringsplikt i område der det ikkje er grunnlag for kommersiell utbygging.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringa vidareføre Nasjonalt velferdsteknologiprogram med mål om at velferdsteknologi skal bli ein integrert del av helse- og omsorgstenestene innan 2025, og legge ein slik plan fram for Stortinget. Programmet må omfatte tilskotsordningar og tiltak for at velferdsteknologi kan rullast ut i alle kommunar, auka digital kommunikasjon mellom pasient og helseteneste, involvere frivilligheit og ideelle organisasjonar og tiltak for styrkt digital kompetanse i befolkninga og hindre digitalt klasseskilje.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 43 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.20.39)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at permitterte arbeidstakere med lav digital kompetanse får tilgang til kurs og relevant opplæring i permitteringstiden.»

Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 46 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.21.00)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6 og 8, fra Arbeiderpartiet.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet med å rulle ut digital kommunikasjon mellom pasient og helsetjeneste og sørge for nødvendig brukerkompetanse.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette en tilskuddsordning for å sikre digital omstilling av helsefrivilligheten, slik at man får på plass digitale verktøy som legger til rette for planlegging og gjennomføring av aktivitet og sosiale nettverk som gir livskvalitet og mestring.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 55 mot 32 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.21.22)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4, 5 og 7, fra Arbeiderpartiet.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette som mål at alle landets husstander og bedrifter skal ha tilfredsstillende bredbåndskapasitet. Regjeringen bes lage en utbyggingsplan og fremme forslag om å øke statens bevilgninger til bredbåndsutbygging for å nå dette målet.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen trappe opp utrullingen av velferdsteknologi i kommunene, herunder innkjøp av nettbrett eller andre løsninger for frivillige organisasjoner som har besøksvennordninger.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen rulle videre ut og styrke opplæringsprogrammer for digital kompetanseheving for eldre og andre som har behov for det, eksempelvis i samarbeid med Pensjonistforbundet, Seniornett og lokale frivilligsentraler.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 54 mot 34 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.21.45)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:97 S (2019–2020) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tuva Moflag, Ingvild Kjerkol, Tellef Inge Mørland, Tore Hagebakken, Hege Haukeland Liadal, Nina Sandberg og Øystein Langholm Hansen om digitaliseringsløft for å hindre utenforskap – vedtas ikke.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 47 mot 41 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.22.23)

Stortinget.no

Stortinget - Møte torsdag den 12. november 2020