Stortinget - Møte torsdag den 26. november 2020

Dato: 26.11.2020
President: Ingjerd Schou
Dokumenter: (Innst. 77 S (2020–2021), jf. Dokument 8:79 S (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 4 [11:37:42]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Kari Elisabeth Kaski, Torgeir Knag Fylkesnes og Freddy André Øvstegård om oppfølging av uriktig straffedømte asylsøkere på tilsvarende måte som i Nav-sakene (Innst. 77 S (2020–2021), jf. Dokument 8:79 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten på følgende måte: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Solveig Schytz (V) [] (ordfører for saken): Justiskomiteen har behandlet representantforslag fra representantene Øvstegård, Kaski, Andersen og Knag Fylkesnes om oppfølging av uriktig straffedømte asylsøkere på tilsvarende måte som i Nav-sakene. Jeg vil innledningsvis få takke komiteen for et godt samarbeid i saken.

Bakgrunnen for forslaget er at Høyesterett i 2014 avgjorde at en asylsøker som hadde brukt falsk dokumentasjon, likevel ikke skulle straffes for dokumentforfalskning på grunn av flyktningkonvensjonens regler om straffefrihet. Etter denne 2014-dommen har sju personer søkt om og fått tatt opp saken sin, og fem har fått medhold og har senere blitt frifunnet. I tillegg fikk kriminalomsorgen pålegg om å gjennomgå saker for å hindre at personer som skulle sone fengselsstraff, var urettmessig dømt. Forslagsstillerne foreslår at Stortinget ber regjeringen sette ned et granskingsutvalg som skal gjennomgå saker fra før Høyesteretts dom i 2014.

Komiteen merker seg at det i sakens anledning pekes på påtalemyndighetens uavhengighet, og at det er Riksadvokaten som må vurdere hvordan eventuelle feil må følges opp. Komiteen merker seg også at Riksadvokatens anbefalinger er at det ikke gjøres ytterligere gjennomgang av sakene.

Jeg vil avslutningsvis kommentere Venstres standpunkt i saken. Jeg vil takke forslagsstillerne for å sette søkelys på et viktig spørsmål om flyktningkonvensjonens regler om straffefrihet. Vi støtter imidlertid ikke forslaget som her foreligger om å sette ned et granskingsutvalg for å gå gjennom aktuelle saker før 2014.

Venstre er opptatt av at påtalemyndighetens uavhengighet er helt grunnleggende, og at det derfor må være Riksadvokaten som vurderer hvordan eventuelle feil følges opp. Vi merker oss også at Riksadvokaten anbefaler at det ikke gjøres en ytterligere gjennomgang av sakene.

Forslagsstillerne ønsker å sette ned et granskingsutvalg for å avdekke ytterligere saker og virker å mene at et slikt granskingsutvalg vil ligne på utvalget som ble oppnevnt for å gjennomgå Navs feilpraktisering av trygderegelverket. Jeg mener at dette vanskelig kan sammenlignes. Det Nav-utvalget har gjort, er å gjennomgå hvordan en feiltolkning kunne skje, og de har ikke gått gjennom alle enkeltsakene. Derimot har Nav tatt initiativ til å gjennomgå feil i avgjorte saker.

Hovedregelen er at personer som er feilaktig dømt, kan ta opp saken sin på nytt. Gjenopptakelseskommisjonen har plikt til å veilede personer som ønsker å ta opp saken sin. Både av hensyn til Riksadvokatens uavhengige vurdering og for ikke å gå bort fra hovedregelen om gjenopptakelse av saker, mener vi at dette forslaget ikke bør vedtas.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Petter Eide (SV) []: Tusen takk til saksordføreren, som jeg synes redegjorte veldig greit og ryddig for saken, selv om vi er uenige i konklusjonen. Men saksordførerens betraktninger og faktaene i saken er helt i tråd med det som SV som forslagsstiller tar opp.

Vi tar opp en sak her hvor et ukjent antall asylsøkere har blitt uriktig dømt, og også har sonet straff, basert på en i ettertid oppdaget feiltolkning av flyktningkonvensjonen. Det er helt riktig som saksordføreren sier, at dette handler om ulike måter de har holdt tilbake id-dokumentasjon på. Det viser seg altså ikke å være ulovlig i henhold til flyktningkonvensjonen, og det er Høyesterett som viser til dette. De påpeker også at det er et ukjent antall personer som dette rammer.

Vi står altså overfor et slags justismord. Vi har oppdaget i ettertid at folk er feilaktig dømt. Stortinget kan selvfølgelig ikke instruere påtalemyndigheten eller Riksadvokaten, men Stortinget må jo ta et slags ansvar for å finne ut hva vi gjør når vi oppdager et justismord overfor en gruppe. SV foreslår, nettopp fordi vi selvfølgelig ikke kan instruere påtalemyndigheten, at vi skaffer oss en oversikt over dette ved at vi nedsetter et granskingsutvalg som går gjennom disse sakene for å identifisere disse personene, finne ut av hva som har skjedd, og hvorfor. Så ber vi også om at Riksadvokaten får tilstrekkelig med ressurser til å følge opp dette, nettopp fordi Riksadvokaten selv antyder at en grunn til at de ikke kan følge det opp, er ressurssituasjonen. Så tar vi også opp at vi mener at denne gruppen bør ha tilgang til en rettshjelpsordning, og det er definitivt Stortingets bord.

Alle disse tre tingene, både granskingsutvalg, ressurser til Riksadvokaten og en rettshjelpsordning, er ting som Stortinget kan vedta for å komme denne situasjonen bedre i møte. Det avviser Stortinget, og jeg beklager at SV står alene i denne saken. Og det er litt underlig, for Stortinget har hatt et stort engasjement i tilsvarende saker knyttet til ofrene for Nav-skandalen. Et samlet storting – nesten alle – har stått på denne talerstolen og forklart hvor forferdelig det har vært at vi har hatt ofre for en Nav-skandale, at folk har blitt urettmessig dømt på grunn av at de har fått utbetalt trygdeytelser. Hvorfor gjelder ikke det samme engasjementet for asylsøkere? Man kan virkelig stille seg det spørsmålet. Og jeg må stille det til partiet Venstre, som veldig ofte går arm i arm og hånd i hånd med SV i vår forståelse av hvordan vi skal behandle asylsøkere. Hvorfor gjelder ikke det samme rettighetsperspektivet for asylsøkere som for Nav-ofre?

Vi mener at i slike saker, når vi oppdager justismord og systematisk feilaktige domfellelser, må det ligge et rettighetsperspektiv til grunn, helt uavhengig av hvem man er. Loven skal være lik for alle, også om man er asylsøker. Og den norske rettsstaten skal beskytte alle – om man er Nav-offer, eller om man er asylsøker.

Jeg synes altså det er alvorlig at vi her på en måte forskjellsbehandler Nav-ofre og asylsøkere. Begge disse gruppene har vært offer for en feilaktig behandling og er uriktig straffedømt for ting som i ettertid har vist seg å være en feiltolkning av lovverket. Så jeg beklager at vi ikke får mer medhold i dette, men det er der saken står. Jeg vil bare anmerke at vi i SV synes dette er en veldig urimelig forskjellsbehandling av disse to gruppene.

Med det legger jeg fram SVs forslag.

Presidenten: Representanten Petter Eide har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Monica Mæland []: Forslaget tar opp et viktig emne, nemlig rettssikkerhet og hvordan saker bør følges opp for dem som kan være uriktig straffedømt. Jeg vil vise til mitt brev til Stortinget 12. mars i år, og jeg er tilfreds med at komiteens flertall ikke støtter representantforslaget.

Påtalemyndighetens uavhengighet fra politiske myndigheter har stått sterkt i mer enn hundre år og ble i 2019 lovfestet i straffeprosessloven. Det er derfor Riksadvokaten som må vurdere hvordan eventuelle feil bør følges opp.

Riksadvokaten har vurdert oppfølgingen av dette sakskomplekset grundig, bl.a. ved redegjørelse i brev til ICJ-Norge av 6. januar i år og i brev til påtalemyndigheten av samme dato.

Jeg har tillit til at Riksadvokaten utøver sin rolle på en måte som ivaretar rettssikkerheten også i denne saken. Dersom Riksadvokaten har behov for ekstra ressurser, vil dette håndteres på vanlig måte i styringsdialogen mellom departementet og Riksadvokaten.

Jeg kan ikke se at det er behov for å etablere en særskilt rettshjelpsordning for å følge opp eventuelle uriktige straffesaker. Det har vi allerede et tilstrekkelig godt system for. Personer som mener de er uriktig dømt, kan begjære gjenåpning. Gjenopptakelseskommisjonen har veiledningsplikt og har også adgang til å oppnevne offentlig forsvarer når særlige grunner tilsier det. De som eventuelt senere blir frifunnet, har også rett til erstatning for straffeforfølging, og i erstatningssaken har vedkommende rett til fritt rettsråd uten behovsprøving.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel