Stortinget - Møte torsdag den 3. desember 2020 *

Dato: 03.12.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 2 S (2020–2021), jf. Meld. St. 1 (2020–2021), Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021))

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 2 [10:02:18]

Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2021 og forslaget til statsbudsjett for 2021 (Innst. 2 S (2020–2021), jf. Meld. St. 1 (2020–2021), Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: Den fordelte taletid blir begrenset til 4 timer og 45 minutter, eksklusiv replikker og treminuttersinnlegg, og taletiden vil bli fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 80 minutter, Høyre 70 minutter, Fremskrittspartiet 45 minutter, Senterpartiet 30 minutter, Sosialistisk Venstreparti 20 minutter, Venstre 15 minutter, Kristelig Folkeparti 15 minutter, Miljøpartiet De Grønne 5 minutter og Rødt 5 minutter.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra partigruppenes hovedtalere, parlamentariske ledere, samt medlemmer av regjeringen. Videre vil de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, få en taletid på inntil 3 minutter.

Mudassar Kapur (H) [] (komiteens leder og ordfører for sak nr. 2): La meg få starte med på vegne av regjeringspartiene å takke Fremskrittspartiets forhandlingsdelegasjon for gode og tøffe forhandlinger. For åttende gang har våre partier blitt enige om veien videre for Norge. Underveis har vi også forhandlet på plass en viktig enighet om kraftfulle økonomiske tiltak for næringslivet. Jeg vil også takke komiteens medlemmer for konstruktiv dialog og samarbeid i forbindelse med komiteens interne arbeid med budsjettet. Og jeg vil også takke presidentskapet, administrasjonen og vårt eget komitesekretariat for tålmodighet og tilrettelegging.

Det er viktig for både folk og bedrifter i hele landet at vi nå har fått enighet om budsjettet. Det gir trygghet og forutsigbarhet om viktige prioriteringer for neste år.

La meg gjengi noen hovedpunkter fra det vi er enige om: Vi er enige om en formidabel satsing på maritim næring. Blant annet styrkes nettolønnsordningen for sjøfolk. Bevilgningene til veiinvesteringer og vedlikehold økes kraftig. Bevilgninger til å starte arbeidet med Stad skipstunnel, InterCity Vestfold og Kongsbergbanen, samt reduksjon av bompenger er også blant samferdselssatsingene. Sukkeravgiften fjernes, avgiften på alkoholfrie drikkevarer halveres, avgiften på snus blir 25 pst. lavere, og avgiften på øl og vin reduseres med 10 pst.

Underveis har vi også blitt enige om en kraftfull tiltakspakke på 22 mrd. kr særlig for norsk næringsliv. Forslagene er bl.a. rettet mot helsesektoren, kompensasjon til kommuner og næringsliv, støtte til sårbare grupper og forlengelse av ordninger for inntektssikring. Dette er ting vi ble enige om underveis i forhandlingene, og det var viktig for å skape forutsigbarhet for dem som driver næring og opplever vanskelige tider akkurat nå.

Norge har et bedre utgangspunkt enn mange andre. Før krisen hadde vi høy sysselsetting, lav arbeidsledighet, høy produktivitet, robuste banker og en velfungerende økonomi. Norge har et omstillingsdyktig næringsliv og høy tillit i samfunnet.

Dette året har vi alle erfart betydningen av å ha ekstraordinære statsfinanser. Takket være alle dem som har bidratt til norgeshistoriens største industrieventyr innen olje og gass, har fellesskapet fått enorme inntekter. Og takket være kloke beslutninger og ansvarlig forvaltning har vi brukt dem til å bygge opp verdens største nasjonale sparekasse – oljefondet. I godværsdager har vi forberedt oss på de uværsdagene vi visste ville komme. Det kan vi være glade for nå. Der andre land tar opp svære kriselån, som de vil måtte slite med i mange år framover, har Norge oljefondet.

Denne muligheten forplikter også. Vi må bruke denne situasjonen til å sette økonomien i enda bedre stand til å fornye seg. Vi må sørge for at den dagen en annen generasjon står i samme krise som vår, skal de også ha minst like god verktøykasse som det vi har hatt og har. Derfor er det lagt fram tiltak i budsjettet som bidrar til nødvendig omstilling i norsk økonomi.

Regjeringspartiene la fram vårt forslag til statsbudsjett i oktober, og det var bygget på regjeringens strategi for Norges vei ut av krisen: skape mer og inkludere flere.

Tiltakene i årets budsjett gir støtte og aktivitet i distriktene, grønn omstilling og vekst i næringslivet, trygghet og støtte til dem som trenger det, og vil bygge kompetanse for framtiden. Budsjettet er ekspansivt, som betyr at vi bruker mer penger på å skape aktivitet. 73 mrd. kr til veier, broer, tuneller og jernbane – dette vil kreve tusenvis av hender og hoder å gjennomføre. Da snakker jeg om budsjettforslaget vi la fram.

Dessuten har vi kuttet skatten på arbeidende kapital, slik at vi tar side med dem som ønsker å skape norske arbeidsplasser, de som står på hver dag for å redde norske arbeidsplasser. Arbeiderpartiet tror debatten om formuesskatten handler om yachter og luksusbiler, men det den egentlig handler om, er fiskebåter og lastebiler. Det handler om arbeidsplassen til folk.

Dette budsjettet sikrer flere bein å stå på. Vi skal bruke 10 mrd. kr på næringsrettet forskning og innovasjon. Og skattelettene styrker økonomien til mange familier som sårt trenger det. En vanlig familie vil ha om lag 14 000 kr mer å rutte med enn med nivået i 2013.

Dette budsjettet bidrar til å skape en grønn framtid. Karbonfangst og –lagring, jernbane og kollektivtrafikk er viktige og store satsinger i budsjettet.

Dette budsjettet bidrar til å bygge kompetanse. Vi skal sørge for at flere fullfører videregående skole, og at flere får kompetansen som morgendagens arbeids- og næringsliv trenger. Veldig mange av dem som nå har falt ut av arbeidslivet, er det ikke sikkert at kommer tilbake til samme type arbeidsplass og samme type arbeidsoppgaver når denne pandemien er over. Og vi skal videreutvikle Utdanningsløftet 2020.

Før koronakrisen var arbeidsledigheten i Norge rekordlav etter over seks år med denne regjeringens politikk. Fire av fem jobber ble skapt i det private næringsliv, og det er også der de skal skapes på nytt. Det er dit vi må tilbake, og med denne budsjettenigheten staker regjeringen sammen med Fremskrittspartiet ut kursen for framtiden.

Dette er også et budsjett som bidrar til å inkludere flere. Alle skal få mulighet til å delta i arbeidsliv og samfunnsliv. En jobb å gå til er nøkkelen til alt. Alle som kan jobbe, bør jobbe. Samtidig som vi skaper nye arbeidsplasser, må vi unngå at noen faller varig ut av arbeidslivet, eller at arbeidsledigheten biter seg fast. Framover må vi bidra til at flere kommer i jobb.

Mange er nå arbeidsledige eller permittert. Tidligere kriser har lært oss at vi må tilby utdanning og skole for å hindre at folk blir stående varig utenfor arbeidslivet. Vi må sørge for at de som er ledige i dag, får den kompetansen som næringslivet etterspør i morgen.

Statsbudsjettet for neste år bidrar også til å svare på de langsiktige utfordringene landet står overfor – de utfordringene som var der før koronakrisen, og som vil være der etter, kanskje i mye mer forsterket grad. Det er derfor budsjettet handler om å skape mer og inkludere flere.

I dag vedtar vi løsninger som bidrar til arbeidsplasser og aktivitet, uten å miste det langsiktige perspektivet av syne. Utfordringene som var der før krisen, vil som sagt være der også etterpå.

Med regjeringens tiltak og enigheten med Fremskrittspartiet vil vi bidra til aktivitet i hele landet, grønn omstilling og vekst i næringslivet.

For oss i Høyre har en viktig beskjed ut til næringsliv og folk gjennom hele krisen vært: La oss holde hjulene i gang der vi kan. La oss holde åpent der vi kan. Men vi må også ta vare på hverandre, for god helsepolitikk og god helse er også god økonomi i den situasjonen vi står i nå. Det viktigste for oss nå er å holde smitten nede, gi trygghet til folk og arbeidsplasser, hjelpe dem som trenger hjelp, få folk tilbake i jobb og sikre flere bein å stå på. Det siste gjør vi gjennom å skape flere jobber i flere og nye bransjer over hele landet.

Vi har sagt fra start at vi skal gjøre alt vi kan for å lede Norge trygt ut av krisen. Det har vi vist gjennom gjentatte krisepakker gjennom dette året. Jeg vil også benytte anledningen til å takke partiene på Stortinget for samarbeidet i forbindelse med krisepakkene. Men jeg vil også si at nå går vi inn i en ny fase. Smittetallene er høye, og det er viktig å puste med magen. Det er viktig å bruke innestemme, og vi har et felles ansvar for at vi alle bidrar til den roen vi trenger i næringslivet, og passe på at det er lov å ha en politisk debatt om problemstillingene, men vi må også bidra til at det ikke skapes usikkerhet rundt de tiltakene vi kommer med. Regjeringens klare beskjed står fast: Vi skal gjøre det som trengs, men det må være virkningsfullt. Det må kunne reverseres, og det må kunne differensieres ut fra hvordan situasjonen utvikler seg.

Jeg tar med dette opp løst forslag nr. 205 til erstatning for tilrådningens I, og jeg tar opp de løse forslagene nr. 206–238. Avtalen trykkes som vedlegg til Innst. 5 S for 2020–2021 fra finanskomiteen.

Presidenten: Representanten Mudassar Kapur har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Ingvild Kjerkol (A) []: Som følge av den pandemien vi står i, er det nå et stort etterslep i sykehusene våre for å få ned ventetidene. Vi i Arbeiderpartiet mener at nå er tiden inne for å styrke våre offentlige sykehusbudsjetter. Med denne regjeringens budsjett og forliket med Fremskrittspartiet ser man ut til å tro at privatisering og mer kjøp av private helsetjenester vil hjelpe norske pasienter som venter på behandling. Men fra 2017 til 2019 ble bruken av Høyres privatiseringsreform i sykehusene tredoblet, og i samme periode økte ventetidene. Det som ikke fungerte de tre siste årene, skal vi altså nå få mer av.

Burde ikke Høyre legge bort de ideologiske skylappene og bruke pengene på noe som faktisk bedrer kapasiteten i vår felles helsetjeneste?

Mudassar Kapur (H) []: Det å legge til rette for at flere kan tilby helsetjenester for å bidra til at helsekøene går ned, sammenlignet med hvordan helsekøene var da Arbeiderpartiet styrte, er nettopp å ikke ha ideologiske skylapper.

Vi har siden vi tok over i 2013, styrket sykehusbudsjettene kraftig. Derfor gikk også helsekøene ned. I år har vi vært i en ekstraordinær situasjon, og regjeringen har sørget for at både sykehusene og helsesektoren har blitt styrket gjennom hele krisen. Vi har også sørget for at kommunene får de pengene de trenger for å håndtere covid-situasjonen.

Det er riktig at vi gjennom enigheten med Fremskrittspartiet ytterligere forsterker budsjettet med 250 mill. kr for å kjøpe tjenester fra private, slik at det også kan bidra til å få helsekøene ned i den ekstraordinære situasjonen vi er i. Jeg vil faktisk si at når denne regjeringen kan vise til at helsekøene har gått ned, og stilt opp for helsesektoren gjennom denne krisen, er jeg rett og slett ikke enig i den virkelighetsbeskrivelsen som Arbeiderpartiet gir.

Ingvild Kjerkol (A) []: Siden representanten Kapur taler på vegne av nasjonen i sitt innlegg, tror jeg vi må forholde oss til realitetene, og de er som følger: Fra 2010 gikk ventetidene i norske sykehus ned, helt fram til 2017. Da begynte de dessverre å gå opp igjen. I samme tidsrom tredoblet Høyre innsatsen på privatiseringsreformen Fritt behandlingsvalg.

Dette er en medisin som ikke virker. Jeg vil oppfordre representanten Kapur til å svare på spørsmålet. En medisin som ikke virker, nå når utfordringen er blitt enda større som følge av at vår felles helsetjeneste har sikret oss alle, vil man altså fortsette med mot bedre vitende. Er det det som er svaret fra Kapur?

Mudassar Kapur (H) []: Jeg aksepterer ikke premisset. Det er helt feil å påstå at denne regjeringen ikke gjør nok for helsevesenet. Vi har styrket budsjettene på sykehussektoren med nær 60 mrd. kr siden vi tok over. Helsekøene har gått ned sammenlignet med da representantens parti satt med makten. Det at vi åpner opp for at private tilbydere kan avhjelpe staten med å få sykehuskøene ned, slik at folk får raskere og bedre behandling, er noe Arbeiderpartiet burde støtte.

Jeg taler ikke på vegne av en nasjon – så store tanker har jeg ikke om meg selv. Jeg får vel likevel si at jeg taler på vegne av pasienter og folk flest når jeg sier at denne regjeringen har stilt opp for helsesektoren også gjennom denne situasjonen. Når vi nå også sikrer kommunene de helsebudsjettene de trenger å ha i møte med covid, og vi sier at vi skal stille opp, følge med på situasjonen framover og sammen med Fremskrittspartiet legge til rette for å kjøpe tjenester slik at vi får helsekøene ned gjennom bruk av private, handler det om å bruke alle gode krefter for å håndtere den vanskelige situasjonen i landet.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Regjeringen fremmet i nasjonalbudsjettet forslag om prinsipper for såkalt bærekraftige bilavgifter. Fremskrittspartiet er det eneste partiet som har omtalt dette i innstillingen. Der går vi klart imot disse prinsippene. Vi mener nemlig at bilrelaterte avgifter skal reduseres betydelig. Vi mener også at det etter 2025 skal være mulig å kjøpe ny bensin-, diesel- og hybridbil. Det betyr at nedtrappingen av engangsavgiften skal fortsette, og at den på sikt skal fases ut.

Regjeringen foreslo økt engangsavgift i 2021, og disse skjerpelsene ble begrunnet med stabilisering av provenyet fra bilavgiftene – som om det å beholde avgiftstrykket er et mål i seg selv. I budsjettforliket har vi fått gjennomslag for å reversere regjeringens forslag til innstramminger i engangsavgiften. I tillegg har vi fått gjennomslag for ytterligere lettelser på toppen av det.

Kan Kapur bekrefte at det i dag ikke er flertall for prinsippene for såkalte bærekraftige bilavgifter, med det budsjettforliket som i dag ligger på bordet?

Mudassar Kapur (H) []: Sivert Bjørnstad er smertelig klar over – eller kanskje gledelig klar over, vil jeg si, nå som vi er enige – at vi har forandret budsjettet for neste år. Prinsippene for et bærekraftig bilavgiftssystem handler ikke bare om 2021, det handler om hva slags bilpark og hvilken type bilavgiftssystem vi skal ha i årene som kommer. Det er en enighet her i Stortinget, med et klart flertall, om at salget av fossilbiler etter 2025 ikke skal finne sted – de nye bilene skal være utslippsfrie biler.

Så må jeg si at jeg er enig med representanten i at det er bra at vi har funnet fram til en god løsning for å reversere noen av de avgiftene på fossilbiler som lå i budsjettet. Men jeg synes også det er viktig at vi fortsetter satsingen på elbiler, og at vi fortsetter satsingen på overgangen til en bilpark som er utslippsfri. Det er det bred enighet om i Stortinget. De forhandlingene vi har hatt i dag, handler om 2021, og så får vi ta nye runder når neste år kommer.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Høyres leder av finanskomiteen sa på slutten at man må skape ro for bedriftene. Det er veldig mye uro, og der det er mye uro, er blant de litt over 60 000 permitterte. Det er mange familier som nå går en usikker jul i møte og tenker: Hva skjer? Får jeg tilbake arbeidsplassen min? Får moren min eller faren min tilbake arbeidsplassen sin? Eller blir de sagt opp?

Vi hadde den uroen litt før sommeren i år også. Da ville ikke Høyre utvide permitteringsreglene fra seks til tolv måneder, men man ventet først til august med å gjøre det. Så man skapte en urolig sommer.

Mitt spørsmål til Høyre-mannen og finanskomitélederen er: Vil dere igjen være med og utvide permitteringsreglene, så det skapes litt mer trygghet, litt mer ro, sånn at en familie kan vite at man også har inntektssikring det neste halvåret? Eller kommer dere til å være krystallklare på at det skal være tolv måneder, og at da er heller oppsigelse bedre enn permittering?

Jeg håper selvfølgelig på et positivt svar for alle dem som nå er permittert.

Mudassar Kapur (H) []: Det første regjeringen gjorde da smittetallene økte på nytt for noen uker tilbake, var å varsle at man forlenget inntektssikringsordningene umiddelbart til utover i 2021, for det meste fram til mars, og noe også lenger. Permitteringsregelverket er allerede forlenget.

Så er det engang slik at vi står i en ekstraordinær situasjon hvor smittetallene nå er høye. Men vi håper jo at de går ned. Og den viktigste forutsigbarheten vi kan skape da, er å sørge for at vi ikke har den samme løsningen uansett situasjon. Vi må kunne ha løsninger som sørger for at vi går rett inn i den delen av næringslivet som nå sliter mest, sørge for at de kommer seg over kneika, men at vi også bruker pengene på å holde hjulene i gang der vi kan.

Den viktigste veien ut av denne krisen er at folk kommer seg på jobb – at de kan komme tilbake til jobb, betale skatt og begynne å skape verdier igjen. Men det representanten Slagsvold Vedum ønsker å legge til rette for, er at vi har en flat ordning hele året, uansett hvordan smittetallene er. Det er ikke den løsningen norsk næringsliv trenger nå.

Karin Andersen (SV) []: Ta vare på hverandre, sa representanten i innlegget sitt, men foran meg står en representant for et parti som har svidd av milliarder i skattelette til de aller rikeste, men som ikke vil hjelpe unger som har dårlig syn, med penger til briller, et parti som spanderer bugnende fruktkurver på seg sjøl, men syntes et eple til ungene på skolen var for dyrt, et parti som lar de rikeste barna arve helt ubegrenset, men tar fra ungene til de uføre mye av barnetillegget, og som mener at har du mistet både jobben og helsa og trenger AAP, er det helt greit å kutte i inntekten din etter tre år.

Jeg må lure på: Hvorfor har Høyre alltid råd til luksusliv for milliardærene, men ikke anstendige levekår for sjuke, arbeidsløse, uføre og vanskeligstilte – og særlig nå, i den krisa vi står midt i?

Mudassar Kapur (H) []: Det var en heftig beskrivelse av partiet Høyre, som jeg absolutt ikke er enig i. Er det noe denne regjeringen har vist de siste årene, er det nettopp at vi tar dem som står utenfor, på alvor. Det er derfor vi sørger for at barn kommer seg gjennom skolen, for det er den viktigste arenaen for sosial mobilitet. En god utdanning er det som skaper grunnlag for livet etterpå. Det at vi sørger for at unge gjennomfører videregående skole, er det som gjør at de ikke står bakerst i køen når de skal inn i arbeidslivet. Det at vi øker barnetrygden, gjør at barnefamilier får bedre råd. Det at vi gir gratis kjernetid i barnehagen, gjør at flere innvandrerforeldre kan sende barna sine i barnehagen og gå på norskkurs eller arbeidssøkerkurs i stedet.

Denne regjeringen har tatt mange grep for å sørge for at vi får mindre ulikhet i Norge. Og jeg må minne representanten om at statistikken kanskje ikke var så veldig mye å skryte av da hennes eget parti satt i regjering. Gjennom hele denne situasjonen har regjeringen stilt opp for folk, slik at vi kommer trygt gjennom krisen. Så denne historiebeskrivelsen er ikke riktig.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Eigil Knutsen (A) []: For et merkelig skue regjeringen og Fremskrittspartiet har utsatt oss for de siste par månedene. I et kriseår, på et tidspunkt der vi teller nesten 200 000 arbeidsledige og har strenge smitteverntiltak som truer enda flere arbeidsplasser, på et tidspunkt der helsevesenet testes til bristepunktet, da sprenger høyrepartiene alle behandlingsfrister for budsjettet og kommer til enighet på overtid av overtid. Det er ikke fordi partiene har kjempet for arbeidsplasser, bedre sykehusøkonomi eller mer sosial rettferdighet. Nei, i år, når økonomien trenger forutsigbarhet og krisemidler, har konflikten på høyresiden handlet om alkoholavgifter, kutt i kvoteflyktninger og kutt i bistand.

Budsjettdiskusjonene burde handlet om helt andre ting:

Som sykepleieren Renee, som løper fra pasient til pasient og dropper dobesøk og matpause for å rekke over alle arbeidsoppgavene, men som likevel ikke opplever at det er nok tid til å gi pasientene den hjelpen de fortjener på sykehuset.

Eller fabrikkarbeideren Egil, som har vært permittert fra Figgjo AS siden mars i år. Han kjenner på tapet av tryggheten en arbeidsplass kan gi, og han kjenner på usikkerhet fordi permitteringsperioden utløper. I tillegg blir han stående uten inntekt i juli neste år, fordi denne regjeringen har tatt fra ham retten til feriepenger.

Eller bareieren Pål, som i mange år har jobbet for å skape samlingspunkter for folk, men som nå opplever at utestedene og serveringsstedene han har vært med på å etablere, må stenges og legges ned fordi krisepakkene fra regjeringen er for svake, pengene lar vente på seg.

Budsjettet burde handlet om å skape arbeidsplasser, styrke vår felles velferd og kutte i klimagassutslipp. Det burde handle om en forutsigbar og trygg økonomisk politikk i en krevende tid. Men regjeringen, med Fremskrittspartiet på slep, har sørget for at det handler om helt andre ting. Det er ikke politikken Arbeiderpartiet stemmer for i dag.

Vi har høyere ambisjoner for landet vårt. Flere hundre tusen nordmenn skal tilbake i jobb. Arbeid til alle er jobb nummer én. Vi skal gjøre vår felles velferdsstat sterkere. Velferdsstaten skal favne alle – en trygg oppvekst, god skole, en raus eldreomsorg og sterkere helsevesen, uansett hva man tjener eller hvor man bor. Norges klimamål skal nås. Vi skal redde verden fra en klimakrise på en måte som er rettferdig, som reduserer forskjeller, og som skaper arbeidsplasser.

Nå må det være arbeidsfolks tur. I sju år har høyrepartiene gitt enorme pengegaver til de rikeste og finansiert det med å øke avgiftene for vanlige folk. Nå, før valget, skal avgiftene skrus ned igjen, men rikingfesten skal fortsette. Hver dag får de tusen rikeste nordmennene en sjampanjeflaske om dagen i skattekutt, mens ni av ti nordmenn får nok til en tom bærepose på butikken.

Som om ikke det er nok: Høyre vil fortsette med nye skattekutt, på hele 2,6 mrd. kr, til landets tusen rikeste. Det er konsekvensen av full aksjerabatt i formuesskatten. Effekten for så godt som alle andre, de 88 pst. med minst, er null – null! – kroner. Det er grunnleggende urettferdig, og det er dårlig økonomisk politikk.

Når inntekter og verdier er jevnt fordelt, fungerer økonomien bedre. OECD sier til og med at små økonomiske forskjeller fører til økt økonomisk vekst. Men nå øker forskjellene. Hvis vi ser på formue, kan vi ifølge SSB ikke lenger kalle oss et likhetssamfunn.

Arbeiderpartiet vil ha flere arbeidsplasser og et mer rettferdig Norge. Det viser vi også med vårt enkle skatteopplegg: lavere skatt på inntekter under 750 000 kr, høyere skatt på høye inntekter og store formuer, uendret skatt på bedriftene. Der vi øker avgifter, blir de motsvart av andre avgiftskutt og lavere inntektsskatt. Åtte av ti ville betalt mindre inntektsskatt med dette. Ni av ti pensjonister ville kommet bedre ut. Vi gjør det i tillegg rimeligere å pendle til jobben, være fagorganisert og ha barn i barnehage eller SFO.

Arbeiderpartiets forslag om at de med de største aksjeformuene skal betale mer skatt, har åpenbart frustrert Høyre, som har skrevet innlegg i landets aviser hvor de nesten til det parodiske gjentar feilaktige påstander om formuesskatt. Én gang for alle: Formuesskatt er skatt på personer, individer, formuende. Det er ikke det samme som arbeidsplasser. Ingen bedrifter betaler formuesskatt. Den har heller ingen påviselig negativ effekt på jobbskaping, snarere tvert imot.

90 pst. av formuesskatten blir betalt av de 10 pst. rikeste personene i Norge, og det er den eneste skatten som hindrer at de aller rikeste kan trikse seg unna og bli nullskattytere. Derfor er den viktig både for inntektene til fellesskapet og for den folkelige tilliten til at skattesystemet er rettferdig.

Men Høyre lar seg ikke affisere av dette. Poenget er et annet: Rikfolk liker heller ikke å betale skatt, og det er de Høyre er til for. Dette prøver de å skjule gjennom å snakke om skatt på bedrifter og arbeidsplasser, akkurat på samme måte som Republikanerne i USA gjør når de gir enorme skattekutt til landets rikeste. Trump kalte sine gaver til dollarmilliardærene for «The Tax Cuts and Jobs Act», mens George W. Bush markedsførte sin tilsvarende pakke som «Tax Cuts for Job Creators», skattekutt for jobbskapere. Her hjemme kalles aksjerabatt arbeidende kapital. Høyresiden er seg selv lik, de vil redusere skattebyrden for seg og sine.

Nå er det arbeidsfolks tur til å få bedre økonomi, gjennom billigere barnehage og SFO, bedre pendlerfradrag, doblet fagforeningsfradrag og lavere inntektsskatt. For politikk handler om hvem og hva man vil prioritere. Arbeiderpartiet vil avvikle statlig støtte til privatisering av helsevesenet, innføre avgift på private helseforsikringer og heller satse på den offentlige helsetjenesten for alle. Vi vil ikke sponse kjøp av de dyreste elbilene, men heller bygge hurtigladestasjoner i alle norske kommuner, sånn at alle kan gå over på elbil i hele Norge.

Heller enn store skattekutt til landets rike og mektige, sier vi til sykepleier Renee at med Arbeiderpartiet blir det mer penger til sykehus og kommuner, heltidssatsing og opptrappingsplan for sykepleiere i eldreomsorgen og flere faste stillinger. Vi sier til fabrikkarbeider Egil at med Arbeiderpartiet ville han selvfølgelig fått utbetalt ferietillegg. Med Arbeiderpartiet slipper han en forsinket økonomisk straff til sommeren. Og vi sier til bareier Pål at økonomiske krisetiltak og smitteverntiltak selvfølgelig bør gå hånd i hånd. Krisemidlene burde kommet tidligere enn januar neste år, og ordningene må treffe de arbeidsplassene som sliter.

Arbeiderpartiet mener at nå må det være arbeidsfolks tur. Nærmere 200 000 er arbeidsledige, forskjellene øker, og klimaproblemet henger over oss. Da legger vi fram et budsjett for å få folk i jobb, styrke vår felles velferd og kutte i klimagassutslipp. Både krisen vi nå står oppe i, og de store utfordringene som venter oss på 2020-tallet, skal vi løse i fellesskap. Vi får til mye mer sammen enn hver for oss.

Til slutt gjør jeg oppmerksom på at i lys av anslagsendringer som Stortinget har blitt gjort oppmerksom på, og nye inntekter og mindrebehov vist i forliket, har Arbeiderpartiet lagt inn et justert forslag til rammer som erstatter vårt forslag i innstillingen.

Vi observerer også med glede at det nå går rett vei for en bedre pensjonsregulering, selv om Fremskrittspartiet og høyresiden stemte imot dette i denne salen for bare noen uker siden. Arbeiderpartiet har gjennom flere år fremmet forslag om bedre pensjonsregulering, og vi støtter derfor forslaget.

Helt til slutt vil jeg også si at årets budsjettbehandling i Stortinget ikke gir muligheten for mindretallet til grundig å vurdere alle enkeltelementene i flertallsforliket. Det er både enkelte utgiftsposter og inndekninger vi i opposisjonen hadde trengt mer tid på, men det ble det ikke anledning til.

Jeg tar med det opp Arbeiderpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Eigil Knutsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Mudassar Kapur (H) []: Vi i Høyre har i flere måneder – i hvert fall – vært på leting etter svar fra Arbeiderpartiet om hva som er, eller i hvert fall skal bli, deres skattepolitikk i årene som kommer. Det har vært mange bortforklaringer, krumspring, man har hele tiden pekt på at man vil komme tilbake med et svar, samtidig som man har kritisert regjeringen for skattekutt som vil være et angrep på velferdsstaten. Man har kalt det for en skatteskandale, og at det øker ulikhetene. Når man da så fasiten, så man at man valgte å fortsette med om lag det samme skattesystemet som regjeringen har ført de siste syv årene, og dermed har man bevist at man har holdt på med en ganske splittende retorikk på det feltet. Samtidig har Arbeiderpartiet også nå avslørt at de ønsker å øke skattene med 7 mrd. kr – kirurgisk rettet inn mot dem som skaper norske arbeidsplasser.

Mener representanten at dette er medisinen for et Norge i krise?

Eigil Knutsen (A) []: Arbeiderpartiet er vel det eneste partiet som har lagt fram et klart og tydelig skatteopplegg for neste stortingsperiode. Det er veldig tydelig. Det er lavere inntektsskatt for dem med inntekter under 750 000 kr, høyere for dem over, en lik bedriftsbeskatning som i dag. Så øker vi formuesskatten noe. Vi øker bunnfradraget fra 1,5 mill. kr til 1,7 mill. kr for å skjerme de minstepensjonistene som sitter med boliger, men har lav inntekt. Så sier vi at de med de største aksjeformuene og de største formuene skal betale mer skatt enn i dag. De har fått store skattekutt av Høyre de siste årene. Arbeiderpartiet er helt åpen og ærlig på at de med de store formuene skal betale mer skatt med vårt opplegg.

Det vi i Arbeiderpartiet lurer på, er hva Høyres opplegg for neste periode er. Landsmøtet deres har vedtatt 15 mrd. kr i formuesskattekutt, sentralstyret har sagt noe annet, 7,2. Men hva slags velferdskutt blir det av disse enorme skattekuttene fra Høyre? Det er det vi i Arbeiderpartiet går rundt og lurer på.

Mudassar Kapur (H) []: Hvis Arbeiderpartiet lurer på Høyres skatteopplegg, er det bare å ta replikk på en av oss i neste omgang, så skal vi svare på det da også. Men nå er det vår tur til å stille spørsmål, og Arbeiderpartiet kan ikke lure seg unna ved å stille spørsmål tilbake.

Representanten peker på å øke formuesskatten noe. Vel, man har nå varslet 7 mrd. kr i økte skatter på det feltet. Det går rett inn i de norske arbeidsplassene. Det er frisørstolen til frisøren, det er lastebilen, det er gravemaskiner, det er fiskebåter. Dette er det som handler om norske arbeidsplasser.

Samtidig sier også Arbeiderpartiet – det tok vel bare en uke før de avslørte hva denne skatteøkningen egentlig var – at det var snakk om at dette ikke var noe tak, at dette ikke var noen maksgrense. Så det vi egentlig er vitne til, er et skattesystem fra Arbeiderpartiet hvor det er 7 mrd. kr og oppover. Kan representanten bekrefte om 7 mrd. kr i økte skatter er et gulv, eller om det er et tak?

Eigil Knutsen (A) []: Med Arbeiderpartiets skatteopplegg gir det 7,2 mrd. kr ekstra i inntekter neste år. Det er veldig enkelt å lese seg fram til vårt opplegg. Vi sier at de med formuer over 1,7 mill. kr skal få en sats på 1,1 pst., og så legger vi i en ekstra sats på 0,2 pst. i tillegg på formuene over 20 mill. kr. Det vil gi en mer rettferdig formuesskatt, en mer progressiv formuesskatt enn i dag. Så setter vi aksjerabatten til 20 pst., i tråd med skatteforliket fra 2016. Kapur snakker om driftsmidlene rundt omkring, men den store bolken i aksjerabatten, som er Høyres hovedprioritering å kutte, er jo aksjer – og aksjer blant dem med de største formuene. Hvis en fortsetter å kutte aksjerabatten sånn som Høyre har gjort, går altså 97 pst. av kuttet til den rikeste tidelen i Norge. Et sånt skattesystem kan ikke Arbeiderpartiet være med på.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Arbeiderpartiet har alltid vært avgiftsglade. Derfor var det overraskende å høre partileder Jonas Gahr Støre i NRK i dag si følgende da han fikk spørsmål om han ønsket å reversere grensehandelsavgiftskuttene på 3,7 mrd. kr, som nå blir gjennomført: Nei, jeg sier ikke det i dag. Vi får se hva han sier i morgen.

Bilen har alltid vært et skatte- og avgiftsobjekt for Arbeiderpartiet. I det framlagte forslaget foreslår man en avgiftsskjerpelse for landets bilister på ca. 1,5 mrd. kr. Det rammer mest dem som bor ute i distriktene, og som er avhengige av bilen, og fører selvsagt til økte utgifter for alle dem.

Hvorfor er det hvert år et mål for Arbeiderpartiet å flå og straffe dem som er avhengige av bilen i Norge?

Eigil Knutsen (A) []: Først er det viktig å minne representanten Listhaug om at det var en Fremskrittsparti-samferdselsminister som la fram for Stortinget målet om at alt nybilsalg fra 2025 skal være av nullutslippsbiler – men hukommelsen er kort etter at en har gått ut av regjering, tydeligvis.

Arbeiderpartiet jobber mot dette målet, at nybilsalget fra 2025 skal være nullutslipp. Derfor gjør vi noen avgiftsjusteringer. Men det vi sier, er at hvis avgifter økes, senker vi andre avgifter, f.eks. overprisede gebyrer i staten, som Fremskrittspartiet har stått for i sin tid i regjering, eller vi setter ned inntektsskatten. I Arbeiderpartiets budsjett får en person med gjennomsnittsinntekt 3 000 kr i lavere inntektsskatt neste år. Det mener vi er god fordelingspolitikk, samtidig som vi tar klimahensyn.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Presidenten bor på Eidsvoll, og hvis man tar utgangspunkt i en som pendler fra Eidsvoll til Oslo, har hun tapt 5 800 kr med de innskjerpingene som Høyre og Fremskrittspartiet har gjort i regjering. Det har vært en målrettet innstramming for alle som har lang reisevei, alle som bor i brakker, alle som har litt ulemper i forbindelse med jobb. Mine spørsmål til Arbeiderpartiet er:

Hvorfor mener Arbeiderpartiet, som Senterpartiet, at man skal styrke rettighetene til dem som pendler? Hva er hovedbegrunnelsen for at vi mener at det er en klok og god politikk – ikke den forskjellspolitikken som Høyre og Fremskrittspartiet driver med?

Eigil Knutsen (A) []: Hovedbegrunnelsen er at nå må det være arbeidsfolks tur, etter åtte år med målrettede skattekutt for de aller rikeste, og der vanlige arbeidsfolk har blitt stadig mer straffet, gjennom både avgifter og snikskattlegging, slik som dette eksemplet viser. Arbeiderpartiet foreslår en kraftig forbedring i pendlerfradraget til neste år, og vi foreslår en dobling av fagforeningsfradraget.

Alle kan ikke bo så nærme jobben som en skulle ønsket, og de har fått økte skatteutgifter med dagens regjering. Det er gal forskjellspolitikk, det øker forskjellene mellom folk. Ikke minst kan det føre til økt sentralisering, at det ikke bor folk i distriktene. Derfor sier vi tydelig at pendlerfradraget må forbedres, i første omgang ved å sette egenandelen ned til 15 000 kr.

Ola Elvestuen (V) []: Representanten var bekymret for klimapolitikken. Samtidig er det sånn at utslippene i Norge har gått ned de siste fire årene, de går helt sikkert også ned i år, og de vil med dette budsjettet også gjøre det til neste år.

Et viktig område for å nå også målet for 2030 er at man bare skal selge nullutslippskjøretøy i 2025. Jeg skal ta litt av den kritikken vekk fra Fremskrittspartiet og ta æren for at Venstre framforhandlet den målsettingen tilbake i 2015. Da blir mitt spørsmål: Er representanten enig i at vi er nødt til å nå målet med bare å selge nullutslippskjøretøy i 2025? Og hvordan mener Arbeiderpartiet at de kan bidra til det, når det eneste de kommer med – år etter år – er å svekke elbilfordelene, nå i dette forslaget også med pålegging av moms?

Eigil Knutsen (A) []: Ja, det skulle vel bare mangle at utslippene i det herrens år 2020 blir lavere enn året før.

Så til elbilene: Ja, Arbeiderpartiet foreslår å innføre moms på de aller dyreste elbilene, med et bunnfradrag på 600 000 kr. Det betyr at hvis man kjøper en elbil til 1 mill. kr, må man betale 100 000 kr i merverdiavgift. Det mener vi er rettferdig. Det skaper også større tillit til de subsidiene som allerede er der.

Det å nå elbilmålet handler om den relative forskjellen mellom fordeler for fossilbiler og fordeler for elbiler. I budsjettforliket blir jo de fordelene svekket til fordel for fossilbilene. Regjeringen innfører også avgifter på elbiler, og de tar ned avgiftene på fossilbiler. Så regjeringen går i feil retning, og jeg anbefaler representanten Elvestuen å se til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvis han ønsker råd og veiledning om hvordan vi kan nå 2025-målet for nullutslipp på nybilsalget.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Norge er midt i en krise, der det handler om trygghet for økonomi, jobb og hjem. Mange familier føler i disse førjulstider utrygghet. Man opplever permitteringer og oppsigelser, og nesten 200 000 mennesker er arbeidsledige. Noen bransjer er ekstra utsatt: reiselivet, luftfarten, restaurant- og serveringsbransjen og maritim næring, for å nevne noen. Små og store aktører opplever å se livsverk som kan gå tapt.

I en slik situasjon velger Fremskrittspartiet å gi sin subsidiære støtte til budsjettet. I en normalsituasjon hadde det slett ikke trengt å være slik.

Vi har fått til mye bra. Vi har flyttet på 18 mrd. kr. Vi har fått til tidenes reduksjon i grensehandelavgifter med nesten 3,7 mrd. kr. Vi fjerner avgiften på sjokolade og sukkervarer, en avgift som har vart i over 100 år. Vi halverer avgiften på alkoholfrie drikkevarer, og vi får til en reduksjon på snus på 25 pst. Vi reduserer alkoholavgiftene med 775 mill. kr.

Det er viktig at disse lettelsene kommer forbrukerne til gode, og det er bra at flere dagligvarekjeder har vært tydelige på at så skal skje. Vi skal følge med. Vi håper også det betyr at en del av dem som nå har fått jobb, som har slitt med å komme inn på arbeidsmarkedet, kan beholde jobben også etter at grensene åpner, og vi håper det betyr at nordmenn skal legge igjen noe mindre penger i Sverige.

Pensjonister og eldre er viktige for Fremskrittspartiet. År etter år har pensjonistene blitt underregulert. For neste år har vi fått til en pakke på 3,7 mrd. kr som kommer pensjonister og eldre til gode. Vi har fått økt pensjonen for enslige minstepensjonister, og vi stanset underreguleringen av pensjoner ved å legge inn til sammen på disse punktene over 2 mrd. kr.

Vi får på plass tusen ekstra nye sykehjems- og heldøgns omsorgsplasser, vi får på plass et pilotprosjekt som skal styrke tannhelsen til eldre, som jeg vet er under enhver kritikk landet rundt, og vi får til å gjøre noe med regjeringens dønn usosiale forslag om å øke prisen for syke mennesker. Denne økningen blir det ingenting av. Egenandelstakene skal slås sammen, men de skal beholdes på 2 460 kr. Det sparer syke mennesker i Norge for 1,1 mrd. kr.

Vi skal bekjempe ensomhet blant eldre, som er blant dem som er hardest rammet av pandemien, med 400 mill. kr.

Midt i krisen sviktet regjeringen den maritime sektoren. De sørget for å svekke nettolønnsordningen. Dette er nå reversert. Nettolønnsordningen blir styrket neste år, og det betyr flere norske sjøfolk på norske skip.

Vi tar også viktige grep for verftsnæringen.

Vi skal neste år gjøre mer på samferdsel. Vi skal legge asfalt, rive bomstasjoner, starte opp veiprosjekter og vedlikeholde veinettet. Etter flere tiår skal endelig Stad skipstunnel realiseres, nå er det slutt på evige utredninger.

Vi sørger for flere politipatruljer, og vi sørger for å styrke kampen mot gjengkriminalitet og den utviklingen vi ser i Oslo og nærliggende kommuner, som går mot svenske tilstander.

Vi sørger for at private barnehager fremdeles skal kunne drive og være en trygg havn for barn, for foreldre som sender barna sine dit, og for de mange ansatte som trives godt der.

Vi fikk ikke redusert antallet kvoteflyktninger, men etter sju år får vi nå tvunget Kristelig Folkeparti og Venstre i kne. Endelig skal Stortinget vedta at antallet år for å få permanent opphold i Norge skal økes fra tre til fem år. Ingen som per 1. desember har vært i Norge i tre år, får permanent opphold før det er gått fem år. Det betyr ekstra tid for politi og utlendingsmyndigheter til å avdekke juks, avsløre falske identiteter, at det i flere land og områder som disse menneskene har flyktet fra, kan bli trygt, slik at de kan reise tilbake og være med på å bygge opp igjen landet sitt.

Kristelig Folkeparti og Venstre er også med på å stramme inn underholdskravet. Det er allerede nylig strammet inn gjennom at man har hevet det til ca. 265 000 kr. Nå fjerner man også introduksjonsstønaden som grunnlag for å kunne få familien sin til Norge eller hente ektefelle til Norge.

For første gang skal kristne forfulgte endelig prioriteres. Jeg ser at det blir kritisert fra mange hold, men jeg er veldig glad for at Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for dette.

Alt i alt er det veldig mye bra. I en normalsituasjon er det slett ikke sikkert at dette budsjettet hadde blitt vedtatt her i dag, men jeg er glad for at vi nå skal bidra til å trygge familier, trygge folk rundt om i hele landet som nå er redde for å bli permittert, som er blitt permittert, som er blitt oppsagt, som går en julehøytid i møte der de er bekymret for framtiden, for om de får inntekter å leve av, og for om de har en jobb å gå til. Det er nettopp derfor – av hensyn til alle disse – Fremskrittspartiet stemmer subsidiært for dette forslaget.

Jeg tar opp vårt rammeforslag.

Presidenten: Representanten Sylvi Listhaug har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Cecilie Myrseth (A) []: Jeg skjønner jo hvorfor representanten ikke snakker så mye om maritim sektor i sitt innlegg. Hun nevnte at regjeringen har sviktet maritim sektor. Fremskrittspartiet har sviktet maritim sektor. Det er krise i verftsindustrien, og Sunnmøre er et av de hardest rammede områdene i landet. Det er altså sånn at arbeidsplassene til 60 pst. av de sysselsatte i verftsindustrien kan forsvinne i 2022. Det har også ordføreren fra Fremskrittspartiet i Ulstein ropt et kraftig varsku om. Han har trykket på alarmknappen på vegne av sin kommune, sine innbyggere – for næringen.

Representanten Listhaug har vært meget sentral i forhandlingene og burde ha alle forutsetninger for å kjenne denne næringen, kjenne dette geografiske området. Hvorfor har ikke representanten og Fremskrittspartiet gjort mer for å sikre verftsindustrien.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Jeg aner ikke hvilken avis eller hvilke folk representanten her har snakket med. Tvert imot får jeg mange meldinger tilbake fra Sunnmøre og fra kysten rundt om at man er veldig glad for de endringene Fremskrittspartiet har fått til. Vi har sikret at de endringene som regjeringen gjorde med nettolønnsordningen midt i en krise, ble reversert – og ikke bare det, nettolønnsordningen ble styrket. Det betyr at vi skal ha flere norske sjøfolk på norske skip.

Vi har utvidet vrakpantordningen med 150 mill. kr og også virkeområdet for den. Vi får til endringer som gjør at finansieringen for verftene våre kan bedres gjennom garantiordningen i GIEK. Vi får til at offentlige instanser som skal ha ut anbud i maritim sektor, kan bruke norsk som utgangspunkt for anbudene, nettopp fordi det kan sikre at mange av disse prosjektene ender på norske verft. Så jeg fatter ikke hvilken planet representanten lever på.

Cecilie Myrseth (A) []: Det kan godt være at jeg lever på en annen planet enn Listhaug, det lever jeg helt fint med, men jeg tror jeg lever på samme planet som ordføreren fra Fremskrittspartiet, som har uttalt dette som jeg nettopp har sagt, til E24. Han roper krise for industrien, han roper krise på vegne av Sunnmøre.

Selvfølgelig har det kommet mer penger i forhandlingene – det skulle bare mangle, man bruker rekordmye penger – men dette kommer ikke til å sikre de mange sysselsatte i industrien. Det holder rett og slett ikke, det som er kommet på plass. Det er selvfølgelig bra at man har fått på plass nettolønnsordningen og gjort noe med de usosiale kuttene som denne regjeringen har ønsket. Det er kjempefint, det har vi også jobbet veldig for og har også foreslått. Men jeg skulle ønske at representanten Listhaug hadde hatt litt mer fokus på sin egen hjemregion, den industrien hun burde kjenne bedre. Det har man ikke hatt, og derfor får man ikke til det løftet til den sysselsettingen man trenger i industrien. Så mitt spørsmål er: Hvorfor har man ikke hatt mer fokus på maritim industri når man har sittet i forhandlingene?

Sylvi Listhaug (FrP) []: Jeg fatter ikke hvor man har denne virkelighetsbeskrivelsen fra. Jeg har snakket med ordføreren i Ulstein og vet veldig godt at forholdene der er veldig vanskelige. Nettopp derfor har vi fulgt opp innspill som har kommet fra den maritime sektoren på Sunnmøre og ellers i landet, og har fått gjennomslag for de aller fleste punktene der. Vi har fått på plass Stad skipstunnel, som er et viktig prosjekt i området, og som også vil komme maritim sektor til gode. Alt i alt er det mye bra her.

Jeg har ikke kunnet lese meg til at Arbeiderpartiet har kommet med noen flere forslag i sitt alternative budsjett som ville gjort vei i vellinga. Tvert imot er dette en veldig alvorlig situasjon for maritim sektor. Vi må gi best mulig rammebetingelser, og her har Fremskrittspartiet virkelig fått gjennomslag for å slepe regjeringen i riktig retning. Så får Arbeiderpartiet prøve å komme med disse påstandene videre, det er i hvert fall ikke de tilbakemeldingene jeg får fra Sunnmøre, der jeg har mange kontakter.

Geir Pollestad (Sp) []: Framstegspartiet har sidan 2013 vore noregsrekordanes parti. Framstegspartiet har sett ny noregsrekord i å krevja inn bompengar kvart einaste år. Framstegspartiet har sett noregsrekord i å auka drivstoffavgiftene. Framstegspartiet har noregsrekorden i øvinga talet på justisministrar som kjempa for å innføra dødsavgift. Framstegspartiet har saman med venane sine sett noregsrekord i meiningslause fylkessamanslåingar, f.eks. Viken og Troms og Finnmark. Framstegspartiet har noregsrekord i å springa frå erstatningsansvaret etter å ha forbode ei lovleg næring.

Så spørsmålet mitt vert: Finst det eigentlege noka grense for kva representanten Listhaug og Framstegspartiet er villige til å gå med på for å sikra at Sveinung Rotevatn, Abid Raja og Knut Arild Hareide skal få lov til å vera statsrådar?

Sylvi Listhaug (FrP) []: Vi har gitt tydelig beskjed om at vi er ganske så ferdig med Venstre og Kristelig Folkeparti, og det kommer nok til å vise seg i tiden framover. Nå var vi opptatt av at vi skulle skaffe landet et budsjett og i en krisetid ta ansvar for alle de familiene som nå sitter hjemme, som er permittert, som er redd for å miste jobben, som er redd for inntektene sine. Det var faktisk viktig.

Men når det gjelder – hva skal jeg si – oppfinnsomhet, er det i hvert fall interessant å lese det alternative budsjettet til Senterpartiet, som er et realt mageplask, der man foreslår bl.a. en saftavgift på 50 mill. kr, og der partilederen står på tv og flirer av avgiftsreduksjoner som er nødvendige for at folk kan beholde jobbene sine. Jeg må si at jeg synes det er veldig spesielt, og etter å ha lest dette budsjettet er jeg i hvert fall helt sikker på at det ikke kommer til å redde alle de arbeidsplassene som nå har kommet, og som sikrer folk uten utdanning muligheten til å jobbe i dagligvarehandelen.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Budsjettet fikk på overtid omsider flertall, og vi kunne jo håpe at de satt der og forhandlet om gode tiltak for jobber, for arbeidstakere og for dem som frykter at de kommer til å sitte igjen med enda mindre til neste år. Det hadde vært bra å bruke penger på det, men da de kom ut, så vi at det hadde vært et dyrt koldtbord for Fremskrittspartiet, med alkohol, tobakk og sjokolade på oljefondets regning. Ja, og så litt ekstra til de private i velferden, og til dem som har de dyreste boligene og de største formuene – oljefondet der også.

Jeg vet at min bekymring for pengebruk og kommende generasjoners behov ikke gjør inntrykk på Fremskrittspartiet, men jeg håper det gjør inntrykk å møte den unge uføre som ikke vet hvordan hun skal få råd til både hjem og mat neste år, eller henne som har mistet jobben i kiosken på Gardermoen, og som ikke vet hvordan neste år skal gå, eller foreldrene til de ungene som trenger briller, og som de ikke har råd til.

Så mitt spørsmål er: Hvorfor prioriterer Fremskrittspartiet dem med de dyreste boligene, og ikke disse gruppene?

Sylvi Listhaug (FrP) []: Nå er det interessant å høre SV snakke om et dyrt koldtbord og å tømme oljefondet, de som i praksis bruker penger med begge hender og i tillegg vil legge ned den næringen som faktisk skaper disse verdiene.

Når det er sagt: Det Fremskrittspartiet bl.a. prioriterer her, er pensjonistene våre: enslige minstepensjonister og alle de pensjonistene som i årevis har fått underregulert pensjonen sin. Over 2 mrd. kr setter vi av til det formålet.

Nå er det sånn at SV var med Fremskrittspartiet på et forslag som ble fremmet i Stortinget, og jeg må si at vi ble ganske paffe da vi så det alternative forslaget fra SV, der det ikke ligger inne en flat krone til landets pensjonister. Ikke bare legger vi det inn i vårt alternative budsjett, vi leverer det også gjennom den enigheten vi har her i Stortinget. Det er jeg veldig glad for, for landets pensjonister fortjener det.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: SV er veldig glad for det forliket som vi har fått til sammen med Fremskrittspartiet for å bedre pensjonistenes økonomi. Det er på høy tid, og derfor er vi også med på de endringene som Fremskrittspartiet nå har forhandlet fram på regulering av pensjoner, i det som vi vedtar i dag, men i vårt alternative budsjett lå det også mer penger til minstepensjonistene.

SV bruker minst oljepenger av alle partiene i denne salen i det budsjettet vi vedtar i dag. Det er SVs prioriteringer. Likevel har vi råd til å sikre de familiene som ikke har råd til briller til ungene sine, likevel gir vi bedre økonomi til de unge uføre, likevel trygger vi de folkene som har mistet jobben sin og ikke vet hvordan de skal få penger neste sommer. Det er prioriteringene med SVs budsjett; med vårt budsjett går forskjellene ned, samtidig som vi trygger økonomien til kommende generasjoner og sikrer at de rikeste bidrar mer. Det skulle jeg ønske at også Fremskrittspartiet kunne prioritert i sin budsjettavtale.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Det er vel og bra at SV bruker minst, men faktum er jo at man ikke burde brukt én krone av midler som er skapt av en næring som man har vært motstander av i år etter år etter år. Og den nedsnakkingen som foregår fra SV av olje- og gassnæringen, er rett og slett skammelig. Her er det utrolig mange flotte folk som går på jobb hver eneste dag og skaper enorme verdier for landet.

Når det er sagt, er det veldig fint at SV nå er med på øke bevilgningene til landets pensjonister etter at dette er framforhandlet fra Fremskrittspartiets side, men jeg kan ikke la være å si at det var veldig skuffende å se at man i utgangspunktet ikke hadde lagt inn én krone for å gjøre noe med underreguleringen av pensjoner, som vi vet at så mange pensjonister har opplevd urettferdig i årevis.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Det som har gjort sterkest inntrykk på meg de siste månedene, er alle folkene jeg har møtt som er redde for jobben sin, som har blitt permittert, og alle de småbedriftseierne som jeg ser bekymringen i øynene på når jeg møter dem, bekymring for hvordan de skal klare å få hjulene til å gå rundt – eller næringslivstopper jeg har møtt i maritim sektor langs kysten, som er redde fordi ordrebøkene begynner å bli tomme.

Grunnen til at det er tøft for dem, er jo at vi alle mener at vi skal ha mindre aktivitet. Det er ikke på grunn av at de har drevet dårlig, men på grunn av vår alles sikkerhet.

Et av de sterkeste møtene jeg har hatt, var da jeg kom hjem fra en tur. Jeg hadde vært på Vestlandet og var på Gardermoen. Jeg traff en kar i slutten av 50-årene som drev og samlet inn bagasjetraller. Han hadde gjort en solid jobb i mange, mange år, og han kunne fortelle at fredag var siste dag han skulle være på arbeid. I mars, da samfunnet ble nedstengt, hadde han 75 kollegaer. På slutten av den uka skulle det være igjen fem stykker i den bedriften. Det er en ganske hard brutalitet når man har jobbet i årevis, gjort en solid jobb og så vet at man skal gå ut i ledighet når man snart nærmer seg 60 år.

Det var også gleden til henne jeg møtte inne på Gardermoen, som akkurat hadde kommet tilbake i arbeid i oktober, hun var tilbake fra permittering fordi ting så litt lysere ut. Så vet jeg at da vi igjen stengte ned samfunnet, var det ut i permitteringskøen igjen.

Jeg tenker mange av oss har hatt møter med hotell- og restaurantansatte de siste månedene. Det gjør veldig inntrykk når man har et møte med dem som sier at 90 pst. av kollegaene er enten permittert eller oppsagt. Det er tusenvis i hotell- og restaurantbransjen rundt omkring i Norge som går inn i jula uten jobb, uten trygghet og med stor usikkerhet.

Da jeg var i Rosendal, en utrolig flott plass – på fjordhotellet der, som er familiedrevet, tror jeg – begynte jeg å spørre: Hvordan er det egentlig utover høsten? Har dere noen kunder? Tror dere at det blir noen aktivitet? Da kunne de si: Nei, vi har ingen julebordbookinger, ikke en eneste en, var beskjeden fra dama som stod i resepsjonen.

Jeg anbefaler alle å ta drosje i Oslo om dagen og spørre sjåføren: Hvordan er egentlig arbeidshverdagen din som drosjesjåfør? De drosjesjåførene har jo ikke en stortingsrepresentants lønn i bunnen – representanten Frølich fra Høyre skulle prøve seg som drosjesjåfør, han har en million i bunnen, så da går det sikkert ganske greit. Men drosjesjåførene har ingenting i bunnen. Spør så: Hvordan er arbeidshverdagen din? Én tur tok jeg hos en som hadde gått på jobb kl. 03.00, jeg tok drosje kl. 08.00, og det var den andre turen til sjåføren. Det er virkeligheten. Det er brutalt og tøft, og man sliter med å få endene til å møtes. Midt oppi en sånn krise velger regjeringen å frislippe drosjepolitikken, uten å se folkene i det hele tatt.

På toget møtte jeg en dame som fyller på kaffeautomaten og rengjør rundt matstasjonene på toget. Hun sa at nesten alle kollegaene hennes nå var permittert. Hun var så heldig at hun fortsatt ikke var det.

Det er den harde virkeligheten rundt omkring som familie etter familie og bedrift etter bedrift opplever nå. Det er en stor, stor uro, og Norge har rekordhøy ledighet. Det er mye høyere ledighet nå enn det var under IT-bobla. Det er høyere ledighet nå enn det var under finanskrisen. Det er høyere ledighet nå enn det var under oljekrisen. Det er mange som har uro rundt sin jobb, sin hverdag, sin trygghet og sin bedrift.

Derfor mener vi i Senterpartiet at man gjør for lite i dette budsjettet, at man tar for lett på ledigheten, og at man burde brukt mer kraft, mer penger, for å sørge for at ledigheten ikke biter seg fast. Og så må vi skape trygghet for alle dem som nå føler utrygghet – litt mer trygghet.

Jeg har lyst til å gå igjennom noen punkter i et stort alternativt budsjett.

Punkt nummer én er permittering. Før sommeren var det en stor debatt i Stortinget om hvorvidt man skulle utvide fra seks til tolv måneder. Regjeringen ønsket ikke å være med på det, de holdt igjen og holdt igjen. Takket være det skapte man uro rundt omkring for mange tusen arbeidstakere gjennom hele sommeren. Men så kom man til august og sa man skulle utvide til tolv måneder. Hvorfor kunne man ikke skapt den roen i mai/juni? Nå er vi i samme situasjon. Det er rundt 60 000 helt eller delvis permitterte, og vi begynner å nærme oss tolvmånedersgrensen. Mange kommer til å få oppsigelsesbrevet rundt jul. Hvorfor kan ikke regjeringen allerede nå klargjøre at man vil utvide permitteringsregelverket i den perioden koronaen er så sterk som den er nå?

Henrik Asheim har sagt i et VG-intervju at man vurderer det, skal se på det, skal tenke på det. Men for dem som står i den akutte krisen, er det bare grunnlag for enda mer uro. Min klare oppfordring til regjeringspartiene og statsministeren er: Klargjør nå at det kommer en forlengelse i permitteringsregelverket, så lenge vi alle har ønsket at hoteller, restauranter og andre virksomheter rundt omkring i Norge skal holde lavere aktivitet. Vi må utvide permitteringstiden til i hvert fall 18 måneder, som ligger i vårt budsjettforslag.

Så er det kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende, som har blitt presset igjennom i Stortinget: Av en eller annen grunn synes regjeringen det er veldig viktig å gjøre kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende dårligere hele tiden. De var veldig imot den da den kom, og har hele tiden prøvd å begrense den. Nå er det en kompensasjonsordning på 60 pst. av den inntekten man hadde før. Alle kan jo selv tenke seg hvor tøft det er hvis man går ned til 60 pst. av inntekten. Så skal den fases ut i februar. Regjeringen bør allerede nå varsle at den kompensasjonsordningen skal vare ut neste halvår, så den gir trygghet for alle de selvstendig næringsdrivende – drosjesjåføren, turistbedriften og alle de andre som har aktivitet. Vi i Senterpartiet mener at den ikke burde vært på 60 pst., men på 80 pst.

Så til kompensasjonsordningen for bedrifter: Hvorfor skal man ha den uforutsigbarheten at man bare skal ha den de første vintermånedene og ikke det neste halve året? Det ville gitt trygghet, mulighet til å planlegge, og ikke den desperasjonen man ser i mange bedrifter nå.

Norsk luftfart er en enormt viktig næring for Norge, og det er viktig at vi har Widerøe, at vi har SAS, og at vi har Norwegian, som binder Norge sammen på den måten de gjør, med tusenvis av arbeidsplasser. Der har regjeringen varslet at det skal komme en kompensasjonsordning eller en tanke rundt en kompensasjonsordning i januar/februar. Hvorfor ikke komme med den nå, ha en helhetlig plan, vise at man har kraft og vilje til å redde norske arbeidsplasser?

Så er det en innstramming i permitteringsregelverket som er veldig, veldig uklok. Da ledigheten kom, sa vi at staten skulle ta en større del av kostnaden, men så har regjeringen økt det til at man skal ta de første ti dagene hos arbeidsgiver. Det gjør at mange bedrifter nå ikke tør å ta inn folk, for de er redde for at de plutselig må begynne å permittere igjen. Vi burde skapt mer trygghet for bedrifter som tar inn igjen permitterte i sin virksomhet.

Det er veldig mange ting man kunne sagt i den situasjonen vi er i nå. Men det alle vi som sitter som folkevalgte, må huske på, er at vi selv om det er begrensninger for hvem vi kan møte, må snakke med folk. Er det noen gang vi skal snakke med folk, uansett om man er i Høyre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti eller Fremskrittspartiet, er det nå. Det er veldig skummelt at de folkevalgte flytter seg lenger bort fra dem de skal representere, i en situasjon der flere og flere har det tøft. Da flytter regjeringen seg lenger bort fra dem den skal representere. Jeg skjønner hvorfor det blir sånn, men da må vi bruke telefonen, bruke de midlene vi har, gjerne besøke bedrifter i vårt eget nærmiljø, for det er mange som har det tøft.

Et av de mest effektive tiltakene vi har truffet ved ledighet før, er å bruke kommunene som et aktivt virkemiddel for å få hjulene i gang. Derfor mener vi at det kommuneopplegget som i dag ligger her fra regjeringen, er altfor dårlig. For det første må vi sørge for at det er skoler, sykehjem og grunnleggende tjenester nær folk, grunnleggende daglig drift. Men vi må også bruke kommunene som et motkonjunkturtiltak. Det gjorde vi under finanskrisen i 2008, og i ettertid viste det seg at det var et av de mest effektive tiltakene – det å få i gang små bygge- og anleggsprosjekter rundt omkring i hele Norge, som skaper aktivitet, gir trygghet og forbedrer velferdsvilkårene for deg og meg og alle andre som bor rundt i kommunene. Derfor har vi satt av 3,3 mrd. kr til det.

Så er det en kjepphest som vi i Senterpartiet har hatt i mange år, og som vi klarte å få til en flertallsmerknad om i forbindelse med tiltakspakkene. Det var: Hvordan kan vi bruke offentlige investeringer til å skape flere norske arbeidsplasser? Offentlige investeringer og kjøp er på ca. 550 mrd. kr i året. Det er altså enorme innkjøp fra offentlig sektor i Norge. Så fikk vi presset inn en merknad om at man skulle prøve å stimulere til mer norsk i offentlige innkjøp, men det har ikke blitt fulgt opp av regjeringen. Vi har fremmet et nytt forslag i Stortinget i dag, forslag nr. 243, der jeg håper Stortinget kan støtte opp under at vi oppfordrer regjeringen til at vi skal vri innkjøpspolitikken, stille krav, klimakrav og andre krav, som gjør at det blir flere norske industribedrifter, flere norske leverandører som skaper norske arbeidsplasser. For det er tøft for mange, og vi må gjøre alt vi kan for å få ledigheten ned, holde hjulene i gang og utvikle hele Norge.

Jeg tar opp Senterpartiets forslag.

Presidenten: Det antok presidenten at representanten ville gjøre. Da har representanten Trygve Slagsvold Vedum tatt opp Senterpartiets forslag.

Det blir replikkordskifte.

Jonas Gahr Støre (A) []: Det å snakke med folk og lytte til folk nå er viktig. Det har vi kunnet gjøre utover året. Nå skjer det mye på Teams og skjermer fordi vi ikke kan reise rundt som vi skal, men jeg deler representantens vurdering av at de historiene er sterke. De bedriftene som nå rammes, har mindre på bok, mindre i kassa, og de er mer utsatt. Veldig mange av dem befinner seg i kommunene og er avhengige av at kommunene har oppdrag. Vi husker fra finanskrisen da vi satt i regjering sammen, representanten og jeg, at det var satsing på aktivitet i kommunene som bidro til at små og store foretak der ute fikk oppdrag. En av sju jobber i en kommune. Kommunene er frontlinjen i kampen mot smitten, og fra Arbeiderpartiets side har vi vært urolige for at kommunene har altfor stram økonomi og må gjennomføre kutt. Det kommer til å gå ut over både arbeid og smittevern.

Mitt spørsmål til representanten er om Senterpartiet er enig med Arbeiderpartiet i at en ny regjering bør satse mer på kommunene, mer på aktivitet, mer på kompetanse – i kommunene våre rundt om i landet.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Vi i Senterpartiet har over tid vært veldig tydelige på at vi ønsker en Senterparti–Arbeiderparti-basert regjering. Noe av grunnen til det er nettopp at vi ønsker å utvikle hele Norge, med en praktisk, jordnær tenkning om hvordan vi kan få til effektive tiltak fort. Noe av det som kan være effektivt, er å bruke kommunene som et virkemiddel. Punkt nummer én er selvfølgelig at vi har skolen, at vi har sykehjemmene, de trygge, offentlige velferdstjenestene rundt omkring i hele Norge, på store og små steder, og at vi skal bruke politikken aktivt til at det også skal være på steder som sliter. Punkt nummer to – som var noe av den store suksessen som Senterpartiet og Arbeiderpartiet fikk til sammen sist – var at man brukte kommunene som motkonjunkturtiltak. Den lille snekkerbedriften, den lille rørleggerbedriften og andre lokale bedrifter fikk aktivitet og hjulene i gang. Vi er bekymret for at man nå undervurderer den nedbremsingen det er i deler av bygg og anlegg, spesielt i bygg. Derfor er Senterpartiet og Arbeiderpartiet helt på linje. Vi må bruke kommunene aktivt for å få ledigheten ned og holde hjulene i gang.

Elin Rodum Agdestein (H) []: Det er veldig mange gode løfter til gode formål i Senterparti-budsjettet, men samtidig er det vel slik at pengebruken ideelt sett bør henge sammen med politikken, det vi kaller «# helheten». Én ting er at Senterpartiet er mer løsslupne med oljepengebruken enn de kanskje har vært. De bruker faktisk mer enn Arbeiderpartiet og Rødt til sammen. I tillegg bruker partiet penger som er frigjort gjennom reformer Senterpartiet er erklærte motstandere av, f.eks. ABE-reformen, eller jernbanereformen, som har spart fellesskapet for 12 mrd. kr. Disse pengene salderer Senterpartiet vei- og asfaltsatsing med – m.m. Mener Senterpartiet det er troverdig budsjettering å bruke penger man ikke har eller egentlig ikke skulle ønske at man hadde, når man er et parti som vil styre landet?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Det regnestykket på jernbanereformen er et typisk propagandaregnestykke som får fram 12,5 mrd. kr. Det er ikke sånn at det er 12,5 mrd. kr mindre til jernbaneformål og kjøp av jernbanetjenester i årets budsjett enn det var i 2013. Det blir bare en fiktiv måte å regne framover i tid på. Men det er Høyre veldig flinke til. De har enormt mange PR-rådgivere som lager spinn på det meste, alt fra nærpolitireform til lokaldemokratireform, som er en tvangsreform, så det er Høyres mesterøvelse. De hyrer inn folk fra First House. Hver fjerde måned dukker det opp en ny statssekretær derfra.

Så til oljepengebruken. Vi har 0,1 promille høyere oljepengebruk. Vi bruker 0,1 promille mer av oljeformuen. Vi bruker 3,5 pst. Det er det samme som Norges Banks vurdering av oljepengebruk for 2021. Vi mener det er helt riktig, helt nødvendig, og jeg tror dessverre det kanskje vil vise seg å være for lite fordi ledigheten er så høy. Det er en bevisst prioritering. Vi vil få folk i arbeid. Det er en jobb for oss alle å sørge for at det skjer, og derfor bruker vi mer oljepenger.

Elin Rodum Agdestein (H) []: La meg følge opp litt mer på bruken av Monopol-penger. I motsetning til flertallet av det norske folk vil Senterpartiet melde oss ut av EØS. Jeg skal ikke gå nærmere inn på hva det kan bety for velferden, men nøyer meg med å fastslå at EØS-bidraget er bundet opp i avtaler som går over flere år. Samtidig er det sånn at det er EU-samarbeidet som gjør at vi faktisk sikrer nordmenn tilgang på koronavaksine. Mener representanten Vedum at 3,6 mrd. kr av de EØS-midlene som vi er forpliktet til å betale ut i henhold til de avtalene vi har, er reelle penger som kan disponeres til andre formål i budsjettet for 2021, altså brukes to ganger? Er ikke dette egentlig bare luftpenger? Aftenposten sier at det er en politikk som ikke er i tråd med norske interesser, som vil svikte norske innbyggere.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Jeg ser til min glede at Storbritannia nå skal begynne med vaksinering neste uke, de setter i gang et vaksineprogram. De velger ikke å være medlem i Den europeiske union og er på vei ut. Det som bekymrer meg mest når det gjelder vaksine, er selvfølgelig de landene som ikke er de økonomisk sterke landene, men de økonomisk svake landene. Senterpartiet er helt på linje med det jeg opplever at også Høyre er, aktive tilhengere av vaksinesamarbeid, for å hjelpe land som har mindre ressurser enn oss til å få det. Vi er helt tydelige på det.

Når det gjelder kritikken om EØS-midler, er det greit om Høyre leser sine egne budsjettforlik, om hva man gjorde i revidert nasjonalbudsjett også i fjor, da Høyre kuttet i EØS-midler, og hva Høyre har gjort i budsjettforliket med Fremskrittspartiet, der Høyre har finansiert sine løfter ved å kutte 250 mill. kr i EØS-bevilgningene. Senterpartiet har en stabilitet, og vi synes ikke den veksten som det har vært lagt opp til, var riktig. Det synes tydeligvis ikke Høyre heller, for de kutter 250 mill. kr i dag.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Jeg opplever at de fleste talerne har snakket om et bredt spekter av sin politikk, om hva de ønsker å gjennomføre, mens representanten Vedum snakket mest om hva han var misfornøyd med med andre partier. Det er greit å peke på hva man er misfornøyd med, men jeg synes vi veldig ofte hører representanten Slagsvold Vedum snakke om alt som er galt, men veldig lite om løsninger. Det er mange politikkområder der jeg gjerne skulle hørt mer om hva Vedum og Senterpartiet mener. Innvandring, f.eks., snakker Vedum veldig sjelden om. Jeg skal ikke forvente at man skal dra ut hele sin politikk nå – det hadde man kanskje klart på et minutt – men jeg kan heller utfordre på ett spørsmål. Vi foreslår nå – og prøver å få flertall for – å utvide midlertidig opphold fra tre til fem år, noe representanten Listhaug redegjorde for i sitt innlegg. For å gå litt konkret inn på det ønsker jeg å spørre: Hva mener egentlig Senterpartiet om det forslaget?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Jeg tror representanten Engen-Helgheim har valgt ikke å lytte så mye til innlegget som ble holdt i sted. Det jeg snakket om i sted, var i utgangspunktet ikke Fremskrittspartiets eller Høyres politikk. Jeg snakket om alle dem som er ledige, alle bedriftene som sliter, og hva en må gjøre for få folk i arbeid – og spesielt for de permitterte. Det er jeg oppriktig opptatt av, jeg er enormt bekymret for det. Jeg møtte kabinansatte i Norwegian foran Stortinget, og de sto og gråt. Det berører meg kraftig, og vi må gjøre det vi kan for å få flest mulig ut igjen i arbeid.

Det var Senterpartiet som tok initiativet til det nasjonale forliket om innvandringspolitikken i 2015, nettopp fordi vi ønsket det. Da var det behov for en innstramming, det var behov for trygghet, det var behov for en bred løsning. Det klarte vi også, og Fremskrittspartiet baserte sin politikk i regjering nettopp på det i etterkant av 2015. Hvis Engen-Helgheim har lest vårt alternative budsjett, vil han se at vi har hatt klokere og bedre løsninger også når det gjelder kvoteflyktninger, som ville ha hjulpet flere. Vi sier ikke at alle må komme til Norge, men at vi må tenke praktisk og hvordan vi kan hjelpe flest mulig – en god løsning, en praktisk politikk der folk er i fokus, men der det ikke er om å gjøre å få flest mulig hit.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg lyttet med interesse til replikkvekslingen mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet om betydningen av kommuneøkonomien og kommunene våre. Vi vet jo at det er ute i kommunene velferden skapes. Vi vet også at det er ute i kommunene man virkelig har stått i frontlinjen i bekjempelsen av denne pandemien og håndteringen av konsekvensene av den. Det ser man – fra Oslo, som har vært episenteret til pandemien, til turistkommuner og vintersportssteder som Tynset, eller Trondheim kommune, for den saks skyld, rundt i hele landet.

Derfor lurer jeg på hvorfor Senterpartiet har valgt ikke å gi enda mer til kommunene i sitt budsjett. Der det nå ligger 3 mrd. kr til kommunene i Senterpartiets budsjett, har SV prioritert 5 mrd. kr, fordi vi vet at det å styrke kommuneøkonomien er så avgjørende. For så vidt – gitt oljepengebruken, som har vært oppe i debatten tidligere, skulle en tro at en kunne finne råd til enda mer penger.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Når man ser på Senterpartiets kommuneopplegg, er det veldig kraftfullt. Det ene er at vi øker de frie inntektene med 3 mrd. kr til kommunene, og så er det 1,6 mrd. kr til fylkeskommunene, bl.a. for å kunne få ned ferjekostnader og sørge for å binde Norge sammen. I tillegg legger vi inn penger til det som kalles ressurskrevende tjenester, et vanskelig ord, men det er til dem som måtte ha aller størst pleiebehov, og litt over 3 mrd. kr til motkonjunkturtiltak. Vi mener at det er en kraftfull og tung satsing på kommunene, som gjør at man kan sikre gode skoler og gode sykehjem og sørge for at de som har det aller største behovet – de som kalles ressurskrevende brukere, folk som har ekstra utfordringer – skal få et tilbud. Samtidig kan man med den satsingen til fylkene holde ferjekostnader og ferjepriser nede og binde Norge sammen på en god måte.

Derfor er det en god satsing, mener vi, og så får folk vurdere selv.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: I år har vi sett hvor mye velferden og fellesskapet betyr. Vi har sett hvor viktig det er med et helsevesen med nok folk på jobb, hvor viktig barnehagene er i våre barns liv, hvordan dyktige lærere har kastet seg rundt når barna måtte være hjemme, hvordan helsesykepleierne ble smittesporere, og hvordan butikkmedarbeideren ble en hverdagshelt. Mange av dem som samfunnet betaler minst i lønn, er dem vi nå har satt mest pris på. Og jeg vet at mange av disse er slitne nå. Takk til dem som har stilt opp og stått på!

I år har mange blitt permittert eller mistet jobben. Mange bedrifter har måttet få krisehjelp fra staten. Her på Stortinget har SV vært med og bidratt til at fellesskapet har vært der for å gi folk en inntekt å leve av og for å trygge jobber. Vi vet at et slikt samfunn ikke kommer av seg selv. Det er summen av politiske valg som avgjør om vi har en velferdsstat som står klar til å ta imot oss, og som gir alle frihet til å leve livet som de selv ønsker det.

Etter snart åtte år med borgerlig regjering er denne velferden blitt gradvis svekket. De økonomiske forskjellene har økt, og de som har minst, sitter igjen med mindre. Slik svekkes tilliten og limet i samfunnet. Det er på tide med et nytt flertall, en ny regjering, som setter fellesskapet og framtidige generasjoner først. SV er klare til å ta Norge framover.

Vi står altså på startstreken av et tiår fullt av muligheter, der velferden bygges ut og ikke ned, der Norge faktisk når klimamålet om å bli verdens første nullutslippssamfunn. I dette tiåret skal vi nå klimamålene gjennom å kutte utslipp, skape nye arbeidsplasser og gi folk en bedre hverdag.

I SVs alternative budsjett legger vi fram en grønn ny «deal», som er Norges vei ut av den økonomiske krisen og ut av klimakrisen. Hele økonomien må legges om i grønn retning. Vi skal omstille oljenasjonen Norge til en klimanasjon. Finansmarkedet skal investere i grønne prosjekter – ikke i de grå. Industrien vår må og vil bli en nullutslippsindustri. Bilparken skal gå på ren strøm og skipene langs norskekysten og lastebilene gjennom Groruddalen på hydrogen. CO2 skal fanges både i Grenland og på Klemetsrud, og jernbanen, T-banen, Bybanen og bussene skal gå dit du skal, når du trenger det.

For mange står uten jobb nå, og for mange av dem er unge. Vi skal få folk i arbeid, og vi skal ha et arbeidsliv der det er godt å gå på jobb, med faste og hele stillinger, tillit og nok ansatte. I en krisetid må vi ha en krisepolitikk, der vi bygger landet gjennom bredbåndsutbygging, vedlikehold av vei og bane, oppgradering av havner og bygging av nye studentboliger – for å nevne noe.

I en krisetid må vi også sikre at arbeidsplassene trygges. Kompensasjonsordningen må redde kulturlivet vårt og treffe alle de bedriftene som faller utenfor i dag – som utelivsbransjen her i Oslo. Vi må også trygge folks inntekt, slik at folk har noe å leve av og forskjellene ikke blir for store, for alle vinner på et samfunn med små forskjeller.

Kommuneøkonomien må styrkes, så velferden nær folk kan styrkes. Boligmarkedet må gå fra å være en forskjellsmaskin til å bli en driver for utjevning. Vi skal bruke de store pengene på gode barnehager og skole, der alle barna får være med på leken og læringen. Barnetrygden skal opp, og gratis SFO skal rulles ut i hele landet, for vi har sett den forskjellen det har gjort her i Oslo.

Gjennom SVs støtteopplegg vil de rikeste bidra langt mer enn i dag, mens folk flest kommer ut i pluss. Ja, faktisk sitter folk igjen med langt mer enn det Fremskrittspartiet og regjeringens opplegg vil gi dem.

Vi trenger en ny politikk for landet, en politikk som tar Norge inn i klimaårtiet, der vi kutter utslipp og bygger nullutslippssamfunnet. Vi trenger en politikk for å redusere forskjellene, for å skape et samfunn med enda sterkere fellesskap og enda sterkere velferd. Vi i SV er klare.

Jeg tar til slutt opp SVs forslag.

Presidenten: Da har representanten Kari Elisabeth Kaski tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Vetle Wang Soleim (H) []: SVs alternative budsjett er både et storstilt angrep på norske bedriftseiere og et budsjett som rammer kysten hardt. Hvordan kan jeg si det? Jo, for det første øker man skatten på arbeidende kapital til 100 pst., helt opp. Mens vi andre snakker med verft, bilverksteder og hotell som nå er i krise og ser røde tall, mener SV det er riktig medisin å be disse eierne hente ut mer penger fra en bedrift som allerede er blakk. De vil fjerne og erstatte hele skattesystemet for olje- og gassnæringen, en næring som sysselsetter flere hundre tusen i arbeidsplasser over hele landet, men spesielt langs kysten. Mens flertallet i denne salen forhandler fram bedre vilkår, vil SV øke uforutsigbarheten ytterligere.

Til slutt: SV vil skrote hele fergefri E39 og mener det er greiest at våre eksportbedrifter må stå i kø, ha usikkerhet og mindre effektive veier – tre grep som rammer kysten hardt. Mitt spørsmål er: Er noen av disse punktene fra SVs alternative statsbudsjett feil?

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg synes det var en god opplisting av SV-politikk for mindre forskjeller og for grønn omstilling. Der representanten fra Høyre snakker om såkalt arbeidende kapital, snakker vi om at vi fjerner aksjerabatten i formuesskatten, skatten for de rikeste i Norge på personlig formue, som er helt avgjørende å øke hvis vi skal sikre både at forskjellene går ned, og at vi får inn penger til fellesskapet, som vi igjen kan bruke målrettet på velferd, på bedre veier i distriktene og ikke minst på målrettede ordninger nå for å få til aktivitet langs kysten. Derfor har maritim næring vært fornøyd med mange av de tiltakene som SV har foreslått gjennom dette året.

Så er det helt riktig at vi endrer oljeskatteregimet når SV foreslår en kontantstrømskatt som er nøytral og ikke subsidierer oljeutbyggingen i Barentshavet, slik som flertallet vil. Det er helt åpenbart at vi vil skrinlegge planene for en fergefri E39, for maken til sløsing med fellesskapets ressurser skal man lete lenge etter.

Vetle Wang Soleim (H) []: Det var en nyttig avklaring. SV har også gått høyt på banen med å angripe oss for oljepengebruk. For det første: I motsetning til SV gjennomfører vi i regjering hele handlingsregelen, nettopp det å bruke handlingsrommet på vekstfremmende skattelettelser – til veier og jernbane, forskning og utdanning – istedenfor å smøre det tynt utover. For det andre har denne regjeringen satt ned nivået i handlingsregelen fra 4 pst. til 3 pst. Det at vi nå har lagt fram et budsjett inkludert en tiltakspakke som utgjør 3,2 pst., og et budsjettforlik som utgjør 3,3 pst., er ikke i strid med handlingsregelen. Det er akkurat slik den skal brukes.

Det er riktig at SV bruker minst oljepenger, men de øker også skattene enormt. Forstår SV at det er nettopp den skattepolitikken de fører, som vil svekke statens finansiering ved at verdiskapingen går ned, og at man derfor på sikt må ta mer penger ut av oljefondet?

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Det å øke skattene til de med de største formuene, er ikke å bidra til at verdiskapingen i Norge går ned, tvert imot. Internasjonalt ser en at det både er anbefalt og en stor bevegelse mot økt skattlegging av formue, av arv, av eiendom. Det bidrar til økt produktivitet, særlig når det kan bidra til å sette skatten på arbeidsinntekt ned, som er det SV gjør i vårt opplegg, slik at folk flest kommer ut i pluss.

Så er det interessant å høre Høyres representants forsøk på å beskrive betydningen av handlingsregelen og hva som ligger i det. Jeg kan forsikre Høyre om at det å sette ned avgifter på alkohol, tobakk og sjokolade er ikke en del av det handlingsregelen innebar, og det er definitivt ikke fornuftig oljepengebruk. Det Høyre gjør, som sin avskjedssøknad, er å svekke statens finanser gjennom å bruke uhemmet av oljefondet, noe de har gjort de siste åtte årene. De har dermed sikret at Norge er dårligere rustet til dette tiåret.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: SV er et parti som er utrolig glad i å bruke andre menneskers penger. Bare neste år henter de inn nesten 20 mrd. kr ekstra fra Kari og Ola Nordmann. På tross av dette blir det mer bompenger, mindre vei og mindre valgfrihet i eldreomsorgen, for å nevne noe.

Ikke bare er de glad i å bruke andre folks penger, de elsker også å bruke penger fra næringer de skyr som pesten og som de aller helst skulle lagt ned raskest mulig. Rundt 318 mrd. kr bruker de av verdier skapt i norsk olje- og gassvirksomhet. Hvis SV hadde fått det som de ville for mange år siden, hadde ikke de pengene vært her nå. Da hadde de måttet øke skattene i stedet, tilsvarende sine satsinger. Det hadde betydd 105 000 kr i ekstra skatter og avgifter per sysselsatt i Norge. Er det et drømmescenario for en framtid der SV får gjennomført sin politikk?

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Kontrafaktisk historieskriving er en interessant øvelse å drive på med fra Stortingets talerstol, og det er også interessant å høre at representanten fra Fremskrittspartiet snakker om andre menneskers penger, som om ikke oljefondet er det. Oljefondet, som kanskje Fremskrittspartiet er aller mest ivrig på å tappe – og som heller ikke ville ha funnes hvis Fremskrittspartiet hadde fått viljen sin – er også fellesskapets penger. Det er fellesskapets penger som dere så velvillig bruker på avgiftskutt, til velfredsprofitører og folk med de aller største boligene, ifølge den siste budsjettenigheten. Jeg har i grunn lyst til å minne denne salen på at små forskjeller er bra for økonomien. Små forskjeller gir vekst i økonomien. Det er ikke et drømmescenario for norsk økonomi at forskjellene fortsetter å øke som de gjør i dag, der de rikeste kan trekke ifra og sylte ned formuen sin, og det er også det som skjer. Derfor vil jeg heller anbefale representanten fra Fremskrittspartiet å ta en titt på SVs opplegg, der folk flest kommer ut i pluss, og som vil være bedre for omstillingen av norsk økonomi.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Ola Elvestuen (V) []: Representanten Listhaug påpeker at hun nå er ferdig med Venstre og Kristelig Folkeparti. Men fra Venstres side vil jeg si at jeg er glad for at vi har en budsjettenighet med Fremskrittspartiet også i år, en budsjettenighet som bygger på enighet mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet gjennom åtte år, og som viderefører hovedsatsingene for Venstre, enten det er klimatiltak, å ta vare på natur, satse på kunnskap eller skape arbeidsplasser.

Landet er i en veldig alvorlig situasjon. Koronakrisen er det fare for at vil gi en langvarig effekt, og akkurat nå er det behov for å stramme inn på smitteverntiltakene så vi ikke mister kontrollen med økt smitte.

Nedstengningen og motkreftene i økonomien har gitt store konsekvenser for mange, ikke minst for små bedrifter, også her i Oslo, som nå også mangler likviditet. Så for Venstre er det viktig og avgjørende at vi har fått vedtatt en krisepakke i tilleggsinnstillingen fra regjeringen. Det var også viktig at vi fikk denne på plass og presentert den tidlig, slik at vi kunne vise at vi vil styrke kompensasjonsordningen, og at vi har fått på plass en bedre ordning for frilansere og selvstendig næringsdrivende.

Vi kutter klimagassutslipp. Vi har gjort det de fire siste årene, og det er innen rekkevidde at vi kan nå de klimamålene vi har satt for 2020. Fra 2020 må vi imidlertid raskt videre. Innen 2030 skal vi redusere klimagassutslippene med minst 50–55 pst. Vi skal gjøre det i samarbeid med EU, og vi må gjøre det i samarbeid med norsk næringsliv. Vi ser stadig og mer og mer at klimatiltak driver næringsutvikling, og dette vil forsterkes i årene framover.

I budsjettet for neste år øker vi CO2-avgiften. Den økes, og den utvides. Vi har en økning på 6,5 mrd. kr til klimavennlig transport, enten det er jernbane, som bygger på en forsterkning også gjennom de siste årene, eller kollektivtransport, og da kanskje spesielt rettet inn mot de store byene, der det er støtte til Fornebubanen i Oslo, Bybanen i Bergen, Bussveien på Nord-Jæren og metrobuss i Trondheim.

Elbilfordelene videreføres. Vi må nå målet om bare salg av nullutslippsbiler i 2025 for å nå det større klimamålet. Vi har helt ekstraordinære resultater. Nå i november var 53 pst. av salget elbiler.

Vi øker også omsetningskravet for biodrivstoff. Nå er det oppe i 24,5 pst., og det blir det til neste år.

Men vi må gjøre satsingen sammen med norsk næringsliv. Derfor har vi en gjennomgående satsing på ny, grønn teknologi, med økte bevilgninger til forskning. Det er økt bevilgning til grønn skipsfart, som også forsterkes gjennom enigheten med Fremskrittspartiet. Vi har en grønn plattform med 1 mrd. kr over tre år. Det er satsing på hydrogen, sirkulær økonomi, økte midler til Nysnø, og vi har en høy bevilgning, som er forsterket gjennom mange år, innen miljøteknologiordningen og til Enova.

Det er ikke bare Norge som er i krise. Vi er en verden som er i krise – på grunn av pandemien, men også på grunn av konflikter. Derfor har det vært viktig for Venstre – og vi er glad for enigheten om at vi holder på Granavolden-plattformen – at vi skal ta imot 3 000 kvoteflyktninger også til neste år.

Men verden er også i en klima- og naturkrise, så det er viktig at vi også neste år beholder det at 1 pst. av BNP skal gå til bistand. Vi har ikke bare en klimakrise, vi har også en naturkrise, så innenfor denne satsingen har det vært viktig for Venstre at vi opprettholder regnskogsatsingen på samme nivå som vi har hatt tidligere.

Til slutt: Den store industrisatsingen som er ny i dette budsjettet, er satsing på karbonfangst og -lagring. Det kommer vi i gang med til neste år – en betydelig statlig innsats. Det er en teknologi som verden trenger for å redusere sine utslipp, og det er en teknologi som verden må ha for å nå klimamålene og kunne holde den globale oppvarmingen ned mot 1,5 grader. Her tar vi nå en lederposisjon internasjonalt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åsmund Aukrust (A) []: Ola Elvestuen har vel sammen med de andre finanspolitikerne vært innesperret i et rom i en måneds tid. Man skulle tro de har diskutert de store spørsmålene i vår tid. Men da enigheten kom på mandag, var det ikke de store spørsmålene som ble snakket om – det ble snakket om alkoholavgifter, det ble snakket om hvorvidt man skulle prioritere flyktninger etter hva slags tro de hadde. Det var det de har sittet innesperret og diskutert.

Så sa Ola Elvestuen i sitt innlegg at elbilfordelene videreføres. Det er en sannhet med modifikasjoner, for denne regjeringen har nå innført en avgift på trafikkforsikring for elbiler. Begrunnelsen for det var at Venstre hadde fått gjennomslag for å øke CO2-komponenten i engangsavgiften. Men da enigheten kom, var denne seieren til Venstre totalt nullet ut. Derfor er mitt spørsmål til Ola Elvestuen: Vil elbiler ha flere eller færre fordeler i 2021 enn de hadde i 2020?

Ola Elvestuen (V) []: De vil ha de samme fordelene i 2021 som det de hadde i 2020. Det som er helt avgjørende, er at vi har et system som gjør at folk kjøper elbiler. Fra august 2013, da vi for første gang passerte 5 pst. salg, har vi altså gått til å ha over 50 pst. salg. Den fordelen videreføres også til neste år, og etter hvert som også modellene blir flere og bedre, er det ingen grunn til at vi ikke får en økt andel elbiler også i salget til neste år. Vi er der vi trenger å være for å nå målet i 2025.

Ja, man må betale tillegget med denne årsavgiften, som vel er på samme nivå som for motorsykkel, til neste år. Det vil ikke påvirke salget av elbiler, men det gjør noe til at det blir litt dyrere å eie. Men det er ikke urimelig, og det er salget som er det avgjørende.

Åsmund Aukrust (A) []: Dette er ikke helt riktig. Ola Elvestuen startet med å si at det blir flere fordeler, og så avslutter han med å si at det blir litt dyrere å eie en elbil. Hele seieren til Venstre ble altså nullet ut med et pennestrøk fra Fremskrittspartiet. Det var det som ble resultatet av den enigheten.

Da har jeg et spørsmål om en annen seier for Venstre som jeg mener totalt ble nullet ut. Det gjelder den internasjonale bistanden. Under Venstre har det dessverre vært store kutt til fornybar energi i utviklingsland. Men det som var nytt, er at vi i forliket også så at det ble store kutt til det Venstre har sagt har vært en av deres store seiere, nemlig støtte til FNs grønne klimafond. Det ble kutt på 200 mill. kr til det viktige arbeidet for internasjonal klimafinansiering. Ola Elvestuen har vært sentral i dette selv, og han vet hvor viktig det er. Hva slags signal mener Ola Elvestuen at Norge sender når vi nå kutter 200 mill. kr til dette viktige formålet?

Ola Elvestuen (V) []: Vi var det første landet som sa at vi ville doble støtten til det grønne klimafondet – jeg tror det nå er oppe i 800 mill. kr hvert år – og dette er ikke noe kutt, det er en utsettelse av den innbetalingen. Det er også slått fast i enigheten, og det er en del av den forpliktelsen vi har. Så ja, det blir en forsinket innbetaling, men det innbetales like mye til det grønne klimafondet i årene framover, og forpliktelsen består.

Jon Georg Dale (FrP) []: Vi høyrer i innlegget frå representanten Elvestuen at Venstre måler sin suksess i pengebruk, ikkje i kva resultatet er. Eitt eksempel på det er bistandspolitikken, eit anna er klimapolitikken. I Framstegpartiet sitt alternative budsjett viser vi ei tydeleg retning for korleis vi kan gjennomføre effektive klimakutt i Noreg til ein ekstremt billig penge. Påskoging, heiter det. Venstre har ikkje vilja vere med på denne typen forslag, som reelt sett bidreg til å auke karbonbindinga, få ned utsleppa og samtidig sørgje for å gjere det på ein kostnadseffektiv måte. Kvifor står Venstre igjen og måler sin suksess i kor mykje pengar dei bruker på klimatiltak med liten verknad, i staden for å gjennomføre tiltak som dokumentert kan verke?

Ola Elvestuen (V) []: Jeg tror at spør du Finansdepartementet, vil alle si at de mest effektive klimatiltakene er de generelle avgiftene, særlig CO2-avgiften. Den går opp med 5 pst. – med 7 pst. på petroleumssektoren – og den trenger å gjøre det framover.

Vi når klimamålene våre. De siste fire årene har utslippene gått ned. Vi er i ferd med å nå målene for 2020, og vi har en forpliktelse overfor EU om å nå målene for 2030. Det kan vi ikke velge bort. Dessuten gjennomfører vi altså tiltak som binder karbon. Det binder karbon også i den gamle skogen, så skogvernet, som vi i fellesskap i sin tid ble enige om skal opp i 10 pst., videreføres også til neste år.

Så skal man være forsiktig med påskoging. Det skal man kunne gjennomføre, men man må gjøre det på en sånn måte at det ikke svekker det biologiske mangfoldet.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er veldig mange folk og bedrifter rundt omkring i Norge som er hardt rammet, og som frykter for framtiden – folk som står i fare for å miste jobben, bedrifter som står i fare for å gå konkurs. Rett før helga møtte jeg en restauranteier i Oslo som blank i øynene kunne fortelle meg at han hadde grått mer de siste månedene enn i snart hele sitt 50-årige liv, på grunn av at de lovnadene som en blir gitt inntrykk av skal hjelpe, ikke slår til. Det er kompensasjonsordninger som ikke treffer, inntektssikringsordninger som ikke treffer, og nå er perioden med lønnsplikt ved permittering gått opp igjen til ti dager, mens den i vår var på to dager, Det en vet, er jo at nettopp lønnskostnader er en veldig stor del av kostnadene både for restauranter og en del andre hardt rammede bransjer. Hvorfor er ikke Venstre og regjeringen villig til å redusere perioden med lønnsplikt ved permittering igjen?

Ola Elvestuen (V) []: Nå er det vel i den enigheten som vi inngikk med Fremskrittspartiet, med den tilleggsinnstillingen, redusert igjen – de fem dagene som skulle komme fra nyttår, er tatt ut igjen. Men da vi forhandlet her, var det ikke mulig å kunne få vedtak raskt nok i Stortinget for å redusere den arbeidsgiverpliktige perioden på de ti dagene, så det er en del av dette.

Så har vi nå gjennom enigheten med Fremskrittspartiet forsterket den kompensasjonsordningen som er blitt nå for hele næringslivet. Det er selvfølgelig slik – jeg har også mye kontakt med utelivet i Oslo – at det påpekes at de har et likviditetsproblem akkurat nå, fram til de kan få kompensasjonen i januar, men den vil vi ikke kunne endre på i det som er budsjettet for 2021. Disse midlene vil uansett ikke kunne komme før til neste år.

Lars Haltbrekken (SV) []: Et samlet storting har bestemt at i 2025 skal alle nye personbiler som selges, være nullutslippsbiler. I høst innførte regjeringen en trafikkforsikringsavgift på elbil. Den 7. oktober forsvarte klima- og miljøministeren avgiften på elbil med at regjeringen også øker CO2-komponenten i engangsavgiften på fossilbiler. Og i Nationen 14. oktober skriver klima- og miljøministeren at det er nødvendig å gjøre det dyrere å kjøpe forurensende biler for at vi skal nå klimamålene. Elbilfordelene videreføres, sier representanten Elvestuen. Nei, de gjør ikke det. Fremskrittspartiet fikk tirsdag gjennomslag for å fjerne prisøkningen på forurensende biler. Venstre har altså blitt med på et opplegg som gjør det dyrere å eie elbil og billigere å kjøpe en forurensende bil. Mitt spørsmål er: Hvordan kan Venstre være med på å fjerne det grepet, som ifølge klima- og miljøministeren er helt nødvendig for at vi skal nå våre klimamål?

Ola Elvestuen (V) []: Det blir ikke billigere å kjøpe en tradisjonell bil, eller en forurensende bil. Det videreføres som i år, så det blir ikke noen endring på den CO2-komponenten. Men det er det systemet vi har i dag som har gjort at salg av elbiler utgjør over 50 pst. – en formidabel endring. Der har vi jo resultater som ingen andre land, og vi er på vei mot å nå målet i 2025. Og det du nå må betale – mindre enn det en tradisjonell bileier må gjøre, det samme som hvis du har en motorsykkel – kommer etter min mening ikke til å gjøre at det blir mindre salg av elbiler. Det er ingen grunn til derfor å gå over til å kjøpe en forurensende, tradisjonell bil, hvor også denne kostnaden vil være større.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Tore Storehaug (KrF) []: Eg tenkte eg skulle begynne med å takke for samarbeidet og for at vi har fått på plass ei semje om statsbudsjettet. Dette er det åttande året på rad desse fire partia har vorte samde om ein budsjettavtale, og vi har til liks med tidlegare år måtta gje og ta for å finne fram til ei semje som no får fleirtal.

2020 har vore eit år som vi kjem til å hugse i lang tid framover. Det var året då vi lærte kva som ligg i orda «nedstenging» og «sosial distansering». For veldig mange menneske har det vore – og er – ei tung tid, då vi ikkje har kunna ha tett kontakt med andre på same måte som før, ikkje har kunna samle fleire menneske, ikkje har kunna besøkje våre nære eller ikkje kunna gje ein god klem. Det har vore vanskeleg.

Koronapandemien har ført til at fleire barn og unge, familiar og eldre har kome i ein sårbar situasjon. Mange kan i stor grad oppleve sosial isolasjon og einsemd. I tillegg har det reduserte undervisningstilbodet våren 2020 medført ein auka risiko for fråfall i vidaregåande skule i tida framover.

Pandemien har hatt betydeleg innverknad på familieøkonomien, noko som kan gjere situasjonen heime vanskelegare. Krisa rammar skeivt, og enkelte barn og familiar er meir utsette enn andre. Personar frå låginntektsfamiliar med lite eller inga formell utdanning er overrepresenterte blant dei som er blitt ledige. Barnefamiliar ser òg ut til å ha vore meir utsette enn familiar utan ungar. Tiltakspakka frå regjeringa og semja vi har fått i lag med Framstegspartiet, er viktige bidrag for å redusere konsekvensane for dei mest utsette og mest sårbare blant oss.

Budsjettet for 2021 er eit budsjett som er prega av pandemien. Aldri har det vore viktigare at vi får eit budsjett som er tilpassa den situasjonen landet står i. Dette budsjettet har òg prioritert barna, og det har prioritert familiane. Barnetrygda er auka med 3 600 kr for barn opp til seks år. Barnetrygda har stått stille i 20 år. Sidan Kristeleg Folkeparti gjekk inn i regjering, har vi auka henne med 8 200 kr for den aldersgruppa, og vi veit at auka barnetrygd er eit viktig grep for å styrkje økonomien til barnefamiliane og for å nedkjempe barnefattigdom.

Økonomi skal heller ikkje vere eit hinder for å få barn. Studentar og andre som ikkje har tent opp rett til foreldrepengar, får no litt i overkant av 90 000 kr i eingongsstønad. I 2013, då Kristeleg Folkeparti begynte å forhandle statsbudsjett, var denne støtta på omtrent 35 000 kr. Dette er altså ein auke på heile 55 000 kr.

Dårleg økonomi forhindrar mange barn i å delta i aktivitetar på lik linje med andre. For eksempel veit vi at elevar kan vere forhindra frå å delta i skulefritidsordninga på grunn av for høge satsar. I budsjettet føreslår regjeringa 158 mill. kr til å redusere SFO-satsane for familiar med låg inntekt. Det har vi no fått fleirtal for. Regjeringspartia og Framstegspartiet har forhandla, og vi har klart å få på plass ei semje. Det er vi fornøgde med.

Det er ikkje noka hemmelegheit at det òg er saker som Kristeleg Folkeparti ikkje sjølv hadde villa prioritere i denne avtalen, men eg meiner at heilskapen i det som ligg føre no, er bra. Det er bra for landet at vi får på plass ein budsjettavtale.

Det er viktig for Noreg at vi òg er bevisste det internasjonale ansvaret vårt i ei tid der heile verda slit med verknadene av pandemien. Dette har ikkje vore tida for å gå vekk frå BNI-målet og kutte i bistanden til verdas fattige. Det er heller ikkje tida for å stengje døra for dei som treng ei trygg hamn. Difor er eg glad for at vi har klart å stå fast på målet om 3 000 kvoteflyktningar og 1 pst. av BNI til bistand.

Vi held òg fram med det det grøne skatteskiftet, og vi held fram med ein klimapolitikk som har klart å få utsleppa ned.

Når vi no er einige om ein avtale, har vi eit budsjett som viser veg gjennom og ut av krisa, med tiltak som skal treffe utsette bransjar i Noreg, eit budsjett som skal bidra til aktivitet i heile landet. Vi må handtere den helsekrisa vi står i, og vi må skape tryggleik for jobbane. På den måten lagar vi òg vegen mot eit berekraftig velferdssamfunn. Det har vore det overordna grepet som desse partia har blitt einige om når dei har laga budsjett dei siste sju åra, og det er det som er viktig no når vi står i ein situasjon som er meir krevjande for landet og for verda enn eg trur nokon av oss kunne sjå for seg då denne stortingsperioden begynte.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Ingrid Heggø (A) []: Dette er eit budsjett som viser veg ut av krisa, sa representanten Storehaug. Rusfeltets samarbeidsorgan Actis, som eg er heilt sikker på at representanten kjenner godt til, er veldig bekymra for nedgangen i alkoholavgiftene og peikar på at sårbare barn vil få det verre. Kva forventingar har representanten Storehaug til effekten av nedgangen i alkoholavgifta?

Tore Storehaug (KrF) []: I den budsjetteinigheita som ligg føre, og som kjem til å få fleirtal i dag, er det ein reduksjon i alkoholavgiftene på øl og vin for neste år ved at dei kjem til å bli mellom 6 og 7 pst. lågare enn i fjor. Regjeringa hadde i sitt forslag lagt opp ein auke på 3,5 pst., i tråd med prisveksten. Der er det no einigheit om at dei heller skal bli 6–7 pst. lågare.

Eg meiner det er viktig, og Granavolden-plattforma slår òg fast, at hovudlinjene i norsk alkoholpolitikk skal liggje fast. Det betyr at vi har eit reklameforbod, det betyr at vi har ein restriktiv skjenkepolitikk, og det betyr òg at vi har høge alkoholavgifter. Noreg hadde i år blant dei høgaste alkoholavgiftene i Europa. Det kjem vi òg til å ha til neste år. Det meiner eg er bra, for det å ha ein solidarisk alkoholpolitikk handlar om å stille opp for dei mest utsette gruppene blant oss.

Ingrid Heggø (A) []: Dette var litt nye takter frå Kristeleg Folkeparti. Tek verkeleg representanten Storehaug avstand frå at pris har innverknad på alkoholkonsumet? Betyr det ingenting? Eller er det sånn at regjeringsmakta faktisk er mykje viktigare enn sårbare barn?

Tore Storehaug (KrF) []: Svaret på det er nei. Det er sånn at pris har ein effekt. Det er jo grunnen til at Noreg har blant dei høgaste alkoholavgiftene i Europa dette året, og at vi kjem til å ha det til neste år.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Før Kristelig Folkeparti kom inn i regjering nå sist, hadde de en lang, men langt ifra kjær tradisjon hvor de hvert eneste år krevde økte avgifter i møte med Fremskrittspartiet i budsjettforhandlingene. Det førte til økte avgifter til glede for Kristelig Folkeparti og til desto større sorg i Fremskrittspartiet. Nå har den trenden snudd – og bra er det.

I budsjettet vi vedtar i dag, er det historiske avgiftskutt. Over 7 mrd. kr kuttes, og siden 2013 har nå det totale avgiftstrykket i sum gått ned. Det er også gledelig at det er enighet om å kutte i avgiftene på øl og vin. Det stemte faktisk, det Bondevik sa på TV 2-nyhetene for en måneds tid siden, at det er fullt mulig å få med Kristelig Folkeparti på avgiftskutt – også på alkohol.

Hva har skjedd med Kristelig Folkeparti siden de nå nær sagt har sett lyset og forstått at lavere avgifter er et gode for folk flest?

Tore Storehaug (KrF) []: Det er heilt riktig, som representanten eigentleg indirekte seier i sitt innlegg, at Framstegspartiet har fått nokre gode sigrar i dette budsjettet som vi no er einige om. Så er det slik at når vi lagar budsjettavtalar, er det i år som det har vore før, og det sa eg òg i mitt innlegg, må dei ulike sidene gje og ta. Dette har ikkje vore ein prioritet for Kristeleg Folkeparti. Det eg er glad for at våre parti har stått i lag om dei åtte åra vi har laga statsbudsjett, er at vi har fått til eit skatte- og avgiftsskifte der vi har auka avgiftene på det vi eigentleg ikkje ønskjer meir av, som f.eks. ting som forureinar og får opp CO2-utsleppa. Vi har seinka avgiftene og skattane på det vi ønskjer meir av, f.eks. norsk eigarskap. Det har vore viktige prioriteringar, og det meiner eg òg at heilskapen i dette budsjettet – i alle fall når ein ser på dei åtte åra vi har laga budsjett i lag – verkeleg viser.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Representanten Storehaug og eg kjem frå den same delen av landet, og der er det mange reiselivsbedrifter som no slit hardt på grunn av ein marknad som forsvann. I slike tøffe tider burde regjeringa bidra til å skape tryggleik gjennom langsiktige tiltak, men slik er det ikkje. Regjeringa skapar utryggleik ved å doble reiselivsmomsen frå sommaren 2021 – på eit tidspunkt der marknaden på ingen måte vil vere normalisert. Den halverte momsen bør forlengjast ut året, slik Senterpartiet føreslår. Ein skapar utryggleik med kompensasjonsordningar som er altfor kortsiktige. Det er mange sesongbedrifter i reiselivet som fell utanfor. No vil fleire store vinterdestinasjonar prøve å halde ope. I dag seier statsministeren at dei skal få halde ope til jul, men etterpå veit me ingenting. Det skapar usikkerheit, det skapar frykt for kva som kan skje.

Kva vil Kristeleg Folkeparti og regjeringa gjere for å skape tryggare og langt meir føreseielege vilkår, slik at den store og viktige reiselivsnæringa kan greie seg gjennom den tøffe koronatida utan den utryggleiken som dei føler av dei kortsiktige tiltaka som regjeringa kjem med?

Tore Storehaug (KrF) []: Eg meiner den einigheita som no ligg føre, er eit svar på spørsmålet frå representanten Navarsete i seg sjølv. Der kjem ein no med målretta tiltak inn mot enkelte næringar. Og ikkje berre det – vi forsterkar òg og gjennomfører den generelle kompensasjonsordninga som gjeld bl.a. reiselivsbransjen. Det meiner eg er riktige tiltak, og det meiner eg viktig. Når regjeringa i tillegg til det òg har utvida lønssikringsordningane, viser det at ein må treffe med tiltak som er tilpassa den situasjonen vi står i. Når vi har hatt den andre virusbølgja, har ein òg vore villige til å kome med tiltak.

Når vi snakkar med reiselivsaktørane heime i Sogn og Fjordane, har dei heile tida visst at det ville kome ei omstilling på eit eller anna tidspunkt. Dei store bussane med mange kinesarar har ein visst på eit eller anna tidspunkt kom til å bli vekke. Det har skjedd mykje tidlegare enn vi trudde. Difor har det vore viktig at når regjeringa har lagt fram pakkar, og vi har forhandla om dei i Stortinget, har vi òg bidrege med midlar til omstilling i desse næringane, for det handlar om at vi skal ha ein veg ikkje berre gjennom krisa, men òg vidare – og han må vere berekraftig.

Eirik Faret Sakariassen (SV) []: Arbeidsavklaringspenger er en viktig ordning for å sikre inntekt til dem som på grunn av sykdom eller skade har behov for å avklares for arbeid eller uføretrygd med bistand fra Nav. De siste årene har regjeringen spart milliarder på kutt i AAP. Konsekvensen av kuttene kan vanskelig misforstås. En Nav-rapport fra i sommer viser en betydelig økning i andelen av sosialhjelpsmottakere og uføretrygdede. Flere kastes altså ut av ordningen og blir henvist til sosialhjelp, privat forsørging eller fattigdom.

Kristelig Folkeparti har tidligere gått imot disse alvorlige innstrammingene, men er nå med på å legge fram et budsjett som ikke bare viderefører kuttene i arbeidsavklaringspenger, men som heller ikke forlenger ytelsen for dem som har opplevd stans i oppfølgingen som følge av koronakrisen.

Hva vil representanten Storehaug si til dem som nå, midt i en krise, mister det de har å leve av, uten å være ferdig avklart?

Tore Storehaug (KrF) []: Til dei vil eg seie at det lenge har vore tverrpolitisk einigheit om at ein er nøydd til å ta grep om AAP-ordninga i Noreg, for vi har hatt stadige evalueringar som viser at ho ikkje verkar etter intensjonen, at ho ikkje i stor nok grad har klart å ruste folk til å kome tilbake til arbeidslivet – som er intensjonen med ordninga.

No held vi òg på med evalueringar som det er riktig og viktig at ein følgjer opp, og eg meiner det er grep som har vore tekne, som Kristeleg Folkeparti har vore for, og som har vore riktige, som f.eks. når vi ser at stønaden til AAP for dei yngste mottakarane er høgare enn han er for dei som er i tilsvarande aldersgruppe og ikkje er på AAP-ordninga. No set ein dei likt med andre ordningar. Det meiner eg er eit riktig grep, og det meiner eg står seg bra, for vi er nøydde til å prioritere og tore å ta i dei velferdsordningane vi har, slik at dei fungerer etter intensjonen, at dei hjelper folk tilbake i jobb og skapar tryggleik når ein treng det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Une Bastholm (MDG) []: Mens jeg skrev dette innlegget, hadde jeg plutselig Kaizers Orchestras låt «Hjerteknuser» på øret. Det er mange hjerter som er knust i år. Det er mye vi har mistet – mange klemmer som er tapt, avskjeder som ikke ble tatt, og mange vonde tanker som ikke har blitt delt. Jeg tror det kan påvirke samfunnet vårt lenge.

Men det har også skapt et håp hos noen av oss. Vi har sett hva vi kan få til sammen, om de som sitter med makten, tar ledelsen i det som er viktigst. Vi har også sett at selv om veldig mange rammes i Norge nå, er vi tross alt heldige.

Koronakrisen, akkurat som klima- og naturkrisen, rammer mest dem som har minst fra før, og vi vet at tørke, flom, ras og stormer sender mennesker på flukt hver dag allerede, og det øker konfliktnivået. Det truer liv, helse og økonomi også i Norge.

Nordmenn er klar over dette. Faktisk er klima fortsatt den viktigste saken for norske velgerne gjennom hele pandemien. Vi må derfor klare å komme oss ut av koronakrisen på en måte som også løser klima- og naturkrisen. Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett viser hvordan.

For det første gjør vi det lett å velge rett. Over halvparten i Norge mener at politikerne gjør for lite for klimaet, og åtte av ti vil gjøre mer klimavennlige valg i hverdagen selv, dersom man bare får det til. Vi vil gjøre det enklere å velge sunn mat ved å fjerne moms på frukt, grønt og økologisk mat, ikke på brus og godteri. Vi reduserer prisen på kollektiv, tog og ferje med 20 pst. Vi gjør det billigere å dele og reparere og lettere å velge elbil, og prioriterer utbygging av ladestasjoner over hele landet og innfører støtte for ladepunkter i sameie og borettslag, som også regjeringen har lovet, men ikke levert på.

For det andre sørger vi for grønne, trygge jobber – det kommer jeg tilbake til.

Og til slutt: Vi gjør samfunnet mer rettferdig. Vi setter skattene kraftig ned for dem som har minst, og opp for dem som har mest. Vi reduserer sosiale forskjeller, styrker velferdsordningene for familier og utvider tilgangen på offentlig rettshjelp.

Årsaken til at klimagassutslippene i Norge ikke går mer ned, er at penger brukes feil, og en tør ikke å gjøre det dyrere å forurense. Det har ikke blitt bedre med enigheten med Fremskrittspartiet. Det å fullfinansiere karbonfangst og -lagring på Klemetsrud, som Miljøpartiet De Grønne foreslår, ville ha kostet 1 mrd. kr. Vi foreslår dessuten 1 mrd. kr for å få fart på havvindsatsingen. Vi setter av 3 mrd. kr til å styrke maritim næring, til bygging av miljøvennlige og utslippsfrie skip, ferjer og hurtigbåter. Denne siste satsingen alene ville i løpet av en toårsperiode kunne ha skapt minst 1 200 årsverk.

Ingenting av dette, som altså alt er bra for klimaet, eksportinntektene og arbeidsplassene, har regjeringen råd til, men de har gitt 3,4 mrd. kr i avgiftslette til sjokolade, brus, alkohol og snus. Det går an i et koronaår!

I statsbudsjettet som i dag vedtas, økes dessuten trafikkforsikringsavgiften på elbil. Da denne nyheten ble kjent i høst, påpekte klimaminister Rotevatn at regjeringen samtidig økte avgiften på fossilbiler, sånn at elbil fortsatt skulle være konkurransedyktig i kjøp. Men etter forhandlingene med Fremskrittspartiet er denne økningen av avgiften på fossilbiler borte. Resultatet er at det har blitt dyrere med elbil og ikke dyrere med fossilbil.

Det er fortsatt mange som faller utenfor regjeringens redningspakker. Situasjonen for studenter, kulturbransje og servicebransje er kritisk nå. Til sammen er det mange flere enn de som jobber i oljen, men likevel er det enorme forskjeller i regjeringens engasjement.

Derfor har vi en rekke forslag i vårt budsjett for disse gruppene. Vi gir ekstra stipend til studenter som mister arbeidsinntekt, og gir nyutdannede studenter rett til dagpenger. Vi senker merverdiavgiften for servering til 15 pst. Vi hjelper kulturarbeidere, frilansere og selvstendig næringsdrivende ved å gjeninnføre 80 pst. kompensasjon. Vi utvider også kompensasjonsordningen til å inkludere arbeidsgivers kostnader ved permittering, renter og mat og drikke som går tapt, og vi ber regjeringen se på muligheten for å dekke noe av lønnen.

Vi setter også av 1 mrd. kr ekstra til psykisk helse, fordi vi vet at det er enda flere enn før som har knuste hjerter nå.

Med dette tar jeg opp Miljøpartiet De Grønnes forslag.

Presidenten: Representanten Une Bastholm har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Aleksander Stokkebø (H) []: Med Høyre skal vi skape mer. Miljøpartiet De Grønne vil på sin side legge ned vår mest lønnsomme næring, samtidig som de foreslår utbyttefest i Equinor. De sier at bedriftene skal omstille seg, men sender dem en skattesmell på mange titalls milliarder. De sier at utslippene skal ned, men i MDG-styrte Oslo går de opp. Det virker som om Miljøpartiet De Grønne er mer opptatt av symbolpolitikk enn av hva som faktisk virker. Så jeg skal stille dem et veldig enkelt spørsmål, og jeg vil ha svar på det og ingenting annet.

Regjeringen har nettopp gitt grønt lys for Rogfast, og Statens vegvesen har slått fast at prosjektet er mer miljøvennlig enn fortsatt ferjedrift, selv om ferjene går på elektrisitet. Likevel foreslår Miljøpartiet De Grønne å kutte satsingen i budsjettet sitt. Svar gjerne på dette:

Hvorfor kjemper Miljøpartiet De Grønne mot Rogfast når en vet at alternativet betyr høyere klimagassutslipp?

Une Bastholm (MDG) []: Det stemmer at Miljøpartiet De Grønne ikke støtter nye veiutvidelser. Det er andre forskere som gang på gang har vist at med en gang man utvider en vei, får man mer biltrafikk. Det er logikk innenfor transportforskingen som viser seg gang på gang på gang. Grunnen er rett og slett at inntil man får mer kø igjen, fordi det har kommet flere biler på veien, man har fått flere lastebiler inn i tettstedene, som vi heller ikke ønsker, vil det lønne seg, og man kommer fram fortere, med bil.

En annen grunn til at vi ikke prioriterer det, er økonomi. Vi lever i en tid hvor vi skal halvere utslippene på ti år. Da er vi nødt til å investere i de tiltakene vi vet kutter utslipp, på både kort og lang sikt. Jeg er helt sikker på at dersom representanten fra Høyre hadde vært litt bedre til å prioritere, hadde han vært enig i at varetransporten må over på skip og bane. Det er der framtiden ligger. Norge er en sjønasjon, og da er det merkelig at vi legger opp til å bruke så mange milliarder på å utvide norske veier for varetransport.

Aleksander Stokkebø (H) []: Vi skal prioritere mer til sjøtransport og bane, og det gjør vi i budsjettet. Men jeg merker meg at representanten Bastholm ikke vil gå inn i det konkrete prosjektet, men likevel er konsekvent imot, selv om utregningene fra Statens vegvesen viser at dette vil være bedre for klimagassutslippene.

Så til et annet spørsmål: I distriktene trenger man ofte bil for å få varene fram og folk trygt hjem. Mange er avhengige av å krysse en bro eller en tunnel, gjerne med bom. Slik er det også for alle dem som pendler gjennom Ryfast. Mange av dem betaler gjerne over 60 000 kr årlig bare for å komme seg på jobb. Vi har fått kostnadene ned, men Miljøpartiet De Grønne vil på sin side ikke bare øke skattene dramatisk, men også skru opp bompengene for distriktspendlerne med 1,4 mrd. kr. For familiene i Ryfylke og Distrikts-Norge ville det betydd tusenvis av kroner i økte utgifter.

Hvorfor vil Miljøpartiet De Grønne skape slike bommurer mot distriktene, og hvorfor vil de forverre en allerede vanskelig situasjon for næringslivet, som skal få varene fram, og gjøre det spinndyrt for folk som trenger å komme seg på jobb?

Une Bastholm (MDG) []: Jeg har tålmodighet med at det kanskje er misforståelser i politikken, særlig hvis man er veldig opptatt av å finne mest mulig å holde mot andre partier. Miljøpartiet De Grønne ville vært helt foruten en del av de bompengene som regjeringen har sørget for de siste årene, for vi hadde ikke kommet til å gå for de motorveiprosjektene. Det stemmer ikke at vi sender bompengeregningen til distriktene. Tvert imot er vi opptatt av å holde trafikkveksten inn til byene nede. Det krever en del trafikkregulerende tiltak, som regjeringen for øvrig er med på å motarbeide gang på gang, noe som er veldig trist, for vi har også stortingsvedtak om at vi skal sørge for at veksten i antall reisende inn til byene skjer med kollektiv, sykkel og gange og ikke med bil. Det trodde jeg var en allment kjent oppfatning, at det er et gode å få ned biltrafikken inn til byene.

Da spør jeg meg hvordan det kan være god pengebruk, i en tid da vi er nødt til å halvere utslippene på ti år, og når vi har så mye naturødeleggelse allerede – vi har enorme artstap i verden for øvrig og i Norge – å bruke penger på flere motorveiutvidelser rundt de store byene.

Bård Hoksrud (FrP) []: Representanten Bastholm har omtalt sjøfolk i ganske dårlige ordelag. Fremskrittspartiet er glad i sjøfolka, og derfor har vi fått på plass en nettolønnsordning på 600 mill. kr. Men vi opplever at den samme Bastholm og Miljøpartiet De Grønne svømmer godt rundt i oljepengene, på tross av at de egentlig vil legge ned alt sammen. Men jeg skjønner at det er godt å bruke av disse oljepengene, og så skal man i tillegg påføre folk og næringsliv 32 mrd. kr i økte skatter og avgifter.

For folk som bor i distriktene, er 5 kr ekstra på drivstoffet en kjempeutgift, med flere tusen kroner ekstra i framtiden. Jeg må be Bastholm fortelle om hun egentlig tenker å legge ned hele Distrikts-Norge, og at alle skal gå på caffè latte-kafeer i Oslo, og om Bastholm ser hele verden og Norge fra Oslo, istedenfor å se det fantastiske Distrikts-Norge vi har, og at mennesker skal kunne bo og leve i hele landet.

Une Bastholm (MDG) []: Det er mye kreativ historiefortelling i disse spørsmålene.

For å begynne med sjøfolk: Jeg har aldri ment å snakke ned sjøfolk. Jeg har vært i kontakt med arbeidstakerorganisasjonene om min uttalelse.

Det vi gjør for maritim sektor i vårt budsjett, er at vi bl.a. bruker 1 mrd. kr til vrakpant for skip og støtter ombygging, som vi forresten vet at over to år vil kunne gi 1 200 årsverk. Det er et betydelig og et veldig viktig tiltak for næringen. 2 mrd. kr bruker vi til garantiordningen, lånegarantier for bygging av skip, og 1 mrd. kr til havvind, som også vil være viktig for den maritime næringen.

Når det kommer til avgiftsnivået vårt, stemmer det at Miljøpartiet De Grønne er mye mer villig enn noe annet parti til å bruke avgiftssystemet vårt for å få til de grønne endringene vi trenger for å ta vare på framtiden til ungene våre og for å nå de målene som også regjeringen selv har satt seg, men som kanskje ikke er yndlingsmålet og tiltaket til Fremskrittspartiet. Der er Fremskrittspartiet ganske alene. Alle andre i Stortinget er enige om at vi skal prøve å halvere utslippene våre innen 2030.

Ola Elvestuen (V) []: Utslippene i Norge går ned. Det har de gjort de siste fire årene. Miljøpartiet De Grønne har, som regjeringen og det borgerlige flertallet, i mange år vært for å bruke miljøavgifter for å nå målet. I Granavolden-plattformen har vi for første gang en enighet om å øke CO2-avgiften hvert år, 5 pst. til neste år, og det vil fortsette. Vi har holdt fast ved bilavgiftene, at elbilene skal ha sine fordeler. Vi har utvidet ordningen for de som må betale CO2-avgift, enten det er fiskeriene, naturgass innenfor sjøfart, eller det er forbrenningsanlegg for avfall. Dette står regjeringen for. Samtidig er det partier som Senterpartiet, som går imot at vi skal ha CO2-avgift på fiskeri og på sjøfart. En har et Arbeiderparti som går inn for at en ikke skal elbilfordeler. Hvor mener Miljøpartiet De Grønne at en skal få gjennomslag for sine avgiftsøkninger? Er det sammen med det borgerlige flertallet som har vist at vi gjør det, eller er det noen andre man tror det vil bli enklere med?

Une Bastholm (MDG) []: Jeg mener utslippene i Norge går altfor lite ned. De har gått ned 3 pst. det siste året, men de er nødt til å gå ned 5 pst. hvert år fram mot 2030 for at vi skal komme i mål med de utslippsreduksjonene vi trenger. Da ville jeg anbefalt regjeringspartiene å heie på byer som Oslo, som får til utslippskutt, istedenfor gang på gang, som jeg ser både Venstre og Høyre gjør, å trekke fram gamle tall fra 2018, da utslippene over Norge for øvrig gikk opp.

Jeg mener at regjeringen slett ikke forholder seg til forurenser betaler-prinsippet som står i Granavolden-plattformen. Når man øker CO2-avgiften med 5 pst., unngår man å få den til å virke i transportsektoren, altså i biltrafikken, fordi man har tatt ned veibruksavgiften akkurat så mye at man sikrer at det ikke blir et øre mer for bilisten når han skal fylle på tanken på bensinstasjonen. Det betyr at grunnmekanismen for å bruke markedet, som jeg trodde Høyre og Venstre var for, for å få miljøet til å vinne forholder man seg ikke til selv.

Ola Elvestuen (V) []: Samtidig går utslippene ned. Vi er i ferd med å kunne nå målet for 2020, og vi har en avtale med EU om at vi skal nå målet i 2030, så vi må ha et høyere tempo for å det til.

Spørsmålet mitt var egentlig med hvem mener Miljøpartiet De Grønne at det er enklest å få til et grønt skatteskifte. Fra de borgerliges side har vi vist at vi har gjort det, og vi har resultater, mens det er andre partier, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, som ikke ønsker å gå den veien.

Une Bastholm (MDG) []: Det jeg prøvde å svare, var at jeg ikke er enig i grunnpremisset her, som er at regjeringen leverer på klima. Det er nettopp grunnen til at landsstyret vårt ønsker et regjeringsskifte. Vi mener at Ernas Solbergs regjering ikke har levert på vår tids aller største utfordring. Det gjelder for øvrig også naturødeleggelsene som denne regjeringen har stått for helt fra dag én, ved å innskrenke fylkesmennenes mulighet til å sette ned foten mot naturødeleggelser og nedbygging av matjord rundt omkring i kommunene. Det gjør at vi egentlig står og må forholde oss til to scenarioer, fordi politikken i Norge ser ut til å være blokkdelt: enten snakke med Erna Solberg først hvis hun skulle tape flertallet og vi er på vippen, eller med Jonas Gahr Støre og SV. Da har vi sagt at vi mener at den jobben som er gjort hittil de siste sju og et halvt årene, ikke inngir nok tillit for oss til å starte de samtalene med et Høyre som i tillegg er avhengig av Fremskrittspartiet.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Bjørnar Moxnes (R) []: Mange ser nok fram til at 2020 blir historie. Dette har vært et tungt år for alle, for arbeidsfolk spesielt – for dem som har mistet jobben, for dem som har jobbet mer enn noen gang i førstelinjen i velferden, i butikkene og på veiene våre. De som har fått inntektskutt over natten, har tatt den største kostnaden for smitteverntiltakene på vegne av alle oss andre. Nå er mange inne i sin andre runde med unntakstilstand og går julen i møte med store bekymringer.

Budsjettforslaget som regjeringen og Fremskrittspartiet har blitt enige om, gir ingen løfter om at 2021 blir bedre, tvert imot markerer nyttårsaften slutten på flere viktige kriseordninger. De over 200 000 mennesker som står uten arbeid, har nok i det lengste håpet at Fremskrittspartiet skulle komme dem til unnsetning, men nok en gang viser partiet at slagordet «for folk flest» er tidenes markedsføringsbløff, for i forhandlingen har de ikke brukt en eneste kalori på å sikre inntekten til permitterte og arbeidsledige, eller på å gi folk trygghet for framtiden. Når bankkontoen er skrapt og ledighetskøen er lang, blir det en mager trøst med bitte litt billigere øl og vin. Det er nesten så man hører Marie Antoinette når Siv Jensen snakker: La dem heller spise sjokolade.

Rødt vil også kutte en rekke avgifter som rammer urettferdig, men det gjør vi etter å ha sikret inntekten til folk, og vi kutter avgifter på det alle trenger: strøm, mat, transport, reparasjoner. Dem Fremskrittspartiet derimot har kommet til unnsetning i budsjettforliket, er de 6 000 personene med dyrest bolig. Etter to runder med kutt i formuesskatten hittil i år er det altså funnet enda et sted å kutte, de fjerner den planlagte formuesskatten på dyre luksusvillaer, og det er litt av en prioritering når hundretusener står uten arbeid og trenger trygghet for inntekt.

Rødt vil fortsette med å jobbe for målrettede krisepakker for arbeidsfolk, arbeidsplasser og miljø, og det gjennomsyrer budsjettforslaget vårt. Der går vi inn for at lavlønnstillegget på dagpengene skal gjelde for alle arbeidsledige og gjøres varig. Vi gjeninnfører ferietillegget på dagpenger, slik at de hundretusener som har vært uten jobb i 2020, faktisk får penger til å betale regningene med når juni 2021 kommer.

Samtidig foreslår vi tiltak som skaper jobber, tar vare på naturen vår og kutter utslipp, sånn at investeringer vi uansett må gjøre, skaper aktivitet i sektorer og regioner som har spesielt høy ledighet.

De siste tiårene har forskjellene økt med skiftende regjeringer, som alle som én har sluppet løs kommersielle profitører i velferden og satt stadig nye rekorder i antallet milliardærer. Man skulle nesten tro det ikke er mulig å velge en annen politikk, bare andre politikere. Men heldigvis viser Rødts alternative budsjett at en annen retning er mulig. Vi legger fram et både radikalt og realistisk budsjett med offensive velferdsreformer og rettferdig miljøpolitikk for folk flest. Vårt budsjett får ned forskjellene ved for det første å kutte regningsbunken til folk flest. Vi kutter tannlegeregningen, barnehageregningen, strømregningen og prisen på alle kollektivbilletter. For det andre sikrer vi inntekten til dem som ikke kan eller får jobbe, de på uføretrygd, arbeidsavklaringspenger eller sosialstønad.

Vi styrker velferden for alle med 6,5 mrd. kr mer til kommunene og 1 mrd. kr mer til sykehusene. Og vi finansierer det med rettferdige skatter, ingen økt inntektsskatt for dem med under 600 000 kr i lønn, men betydelig økning for den rikeste prosenten i landet vårt – de som tjener over 2 mill. kr, de som har store formuer, de som mottar luksusarv eller tar ut aksjeutbytte. Rødts budsjett for 2021 er det krisebudsjettet Norge hadde trengt – som sikrer inntekt, velferd og trygghet til alle, og som kan gi oss en rettferdig og korreist vei ut av krisen.

Med det tar jeg opp Rødts forslag.

Presidenten: Da har representanten Bjørnar Moxnes tatt opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Anniken Huitfeldt (A) []: Forsvars- og sikkerhetspolitikken er vel det området hvor det er størst avstand mellom Rødt og Arbeiderpartiet, og i dette budsjettet kutter Rødt alle bevilgningene til kampfly, både til flyene og til basene. Men når jeg spør Moxnes om hvordan han kan ha et forsvar av Norge uten kampfly, sier han: Det er feil, Huitfeldt, Rødt vil ha kampfly. Men hvordan kan de kutte alle pengene til kampfly og likevel hevde at Forsvaret trenger kampfly?

Bjørnar Moxnes (R) []: Rødt har fra dag én vært imot kjøpet av kampfly fra Lockheed Martin. Det vi har sagt hele veien, er at disse kampflyene sannsynligvis er veldig gode hvis vi skal delta i nye angrepskriger, fly inn på fiendtlig territorium, bombe langt inne der fra stor høyde sammen med amerikanerne. Sannsynligvis er det da en fornuftig og god investering, for å delta i nye angrepskriger, men det vi primært ønsker, er å styrke forsvaret av landet vårt og avslutte deltakelsen i amerikanske krigseventyr i andre land.

Det er derfor Rødt i sitt budsjett kutter kampflykjøpet. Ja, det gjør vi, men vi styrker også Hæren med 400 mill. kr, går inn for å kjøpe langtrekkende artilleri for å øke Hærens kampkraft, styrker Heimevernet og beholder dedikert helikopterstøtte til Hæren. Så det er en rekke tiltak i vårt budsjett som vil styrke forsvaret av Norge, men altså naturligvis dempe muligheten til å bli med på flere angrepskriger.

Anniken Huitfeldt (A) []: Dette var jo ikke noe svar. Altså: Norge er mest hav. Derfor trenger vi kampfly, og det sier Moxnes at vi skal ha, men han har jo ikke et rødt øre til det. Det er det som er poenget her. Én ting er å avbryte det amerikanske kampflykjøpet, men han vil jo heller ikke kjøpe kampfly fra Sverige. Så hvordan i all verden skal vi ha et gratis kampflyvåpen i Norge?

Bjørnar Moxnes (R) []: Det burde være kjent, også for Huitfeldt, at Norge allerede har anskaffet en god del – eller veldig mange – kampfly fra amerikanerne. Når vi går inn for ikke å kjøpe enda flere, men altså nuller ut det i vårt budsjett, vil det fortsatt finnes amerikanske kampfly på norsk jord. Det vi har ønsket hele veien, har vært en annen type kampfly enn det som altså Arbeiderpartiet gikk inn for, og der det kanskje også, iallfall ifølge danske avsløringer, har vært litt slinger i valsen når det gjelder kjøpet, med tanke på amerikansk påvirkning på norske beslutninger da den rød-grønne regjeringen styrte landet vårt.

Men vårt prinsipp er tydelig: Vi ønsker å styrke forsvaret av Norge. Vi ønsker ikke å bruke så mye penger på kampfly at vi skviser resten av forsvaret vårt. Vi ser jo at mange i Forsvaret sier at F35 på mange måter er gjøkungen som dytter både hær og heimevern ut av redet, fordi dette er så dyrt at det skviser ut andre investeringer i uoverskuelig framtid. Og det er et problem som flere bør ta inn over seg enn bare Rødt.

Anniken Huitfeldt (A) []: Det som er grunnleggende, er jo at det meste av Norge er hav, og alternativet til at Norge har kampfly, er jo at våre allierte patruljerer våre havområder, at det blir mer NATO-fly, mer amerikanske fly. Så det viktigste for å sørge for norsk selvråderett i norske havområder er jo norske kampfly. Men når Rødt verken vil kjøpe amerikanske kampfly eller sette av en eneste krone til å oppgradere de kampflyene vi har, og heller ikke vil kjøpe svenske kampfly, hva slags kampfly skal Rødt egentlig ha? Det har jeg ikke fått noe svar på.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det vi konkret gjør i budsjettet, er at vi setter av kampflypengene i et fond til forsvaret av Norge, og vi bruker ikke kampflypengene på noe annet, altså på å saldere andre deler av budsjettet vårt. Så vil vi gå gjennom kontraktene. Vi ønsker å selge fly og anskaffe det som er best for det norske forsvaret. Hvis målet er å sikre norsk selvråderett, både til havs og til lands, er det viktig at vi tør å stå opp imot forsøkene på å bli dratt inn i rivaliseringen mellom USA og Russland, som norske interesser ikke er tjent med i det hele tatt. Da må vi styrke den norske forsvarsevnen, både til lands og til vanns. Vi styrker Hæren i vårt alternative budsjett, vi styrker Heimevernet, men vi går altså imot kampflykjøpene, som er noe vi har ment i alle disse årene.

Anne Kristine Linnestad (H) []: I dette budsjettet tar Rødt første steg på veien for å innføre sekstimersdag. Sekstimersdagen vil ramme velferden til både unge og eldre i dag og fremtidige generasjoner. For Norges viktigste formue er ikke oljen, men folk som står opp om morgenen og går på jobb. Det er verdien av arbeidskraften vår som er vår viktigste formue. Den utgjør 83 pst. av hele vår nasjonalformue. Hvis vi skulle redusert arbeidstiden med bare 10 pst. og samtidig ha full lønn, reduseres nasjonalformuen like mye som hele verdien av oljeformuen – både den i fondet og den som fortsatt ligger igjen i bakken. Dette vil gjøre oss alle fattigere, og det vil føre til lavere levestandard. Det betyr også lavere velferd til barn og ungdom, eldre og fremtidige generasjoner. Ikke bare vil Rødt opprette en egen pott for prøveprosjektet med sekstimersdag, men de mener at sekstimersdagen er kvinnekamp.

Mener virkelig Rødt at kvinner som meg ikke tåler like stor arbeidsbelastning som menn?

Bjørnar Moxnes (R) []: Høyre var i sin tid imot åttetimersdagen og titimersdagen, til og med tolvtimersdagen var de imot. De er imot enhver arbeidstidsreduksjon, for de skjønner ikke at det å senke arbeidsbelastningen for vanlige arbeidstakere også gir økt produktivitet og kan gi mindre sykefravær ved at folk kan stå i jobb mye lenger enn de ville gjort med åtte-, ti- eller tolvtimersdag. Så er det helt klart at politikere, om det er kvinner eller menn, kan stå i jobb til de blir 100 år, for de lever av å snakke. Hvis man er renholder, hvis man jobber på gulvet på et alders- og sykehjem, eller i industrien for den saks skyld, og har en fysisk tung, krevende jobb, kan det være en god idé å innføre en reform som senker arbeidstiden til seks timer – at flere deler på jobben, og at vi får flere folk inn i arbeid og vekk fra trygd og ledighet. Det er oppskriften på å sikre både at folk kan stå i jobb lenger, at vi får flere inn i jobb, og at vi dermed også får flere ut av ledighetskøen. Det burde være noe som til og med Høyre skjønner er fornuftig samfunnsøkonomi.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Det er altså ikke alle stortingsrepresentanter som har vært det fra den dagen de gikk ut av skolen. Jeg er en av dem, jeg har lang fartstid i restaurant, jeg har lang fartstid i barnehage, og jeg har eid min egen familiebarnehage. Det er ikke sånn at jeg ikke tåler arbeidsbelastning, det er ikke derfor jeg har blitt stortingsrepresentant.

Vi er midt i en pandemi. Titusenvis er permittert, og enda flere er urolige for jobben som de har i dag, og som de kanskje ikke har i morgen. Hver tiende bedrift i Norge sier de frykter å gå konkurs på grunn av koronaviruset. Før pandemien ble fire av fem jobber i Norge skapt i det private næringslivet, og det er grunnlag for all vekst og aktivitet. Det er dit Høyre mener vi må tilbake. Er da Rødts beste insentiv for å etablere nye bedrifter på Vega, i Mehamn og på Hvaler å gi dem økte skattekrav?

Bjørnar Moxnes (R) []: Vi er ikke først og fremst bekymret for eierne av barnehager, men for dem som jobber der, så er det sagt.

Når det så gjelder skattepolitikken vår, er vårt poeng at nettopp i en krise må vi fordele regningen på en rettferdig måte, at de som går med overskudd, som går godt, bidrar mer til felleskapet, sånn at de som sliter, kan få hjelp fra fellesskapet. Derfor øker vi altså skatten på selskapsoverskudd fra 22 pst. til 23 pst. Det gir over 2 mrd. kr fra dem som går godt, til dem som nå sliter.

Når det gjelder formuesskatten, har regjeringens egne rapporter vist at formuesskattekutt ikke skaper noen nye jobber. Det er dokumentert gang etter gang. Pengene vi henter inn, kan gå ut igjen til økt verdiskaping, til å starte infrastrukturprosjekter, til investeringer som gir flere arbeidsplasser – mer penger i omløp og en bedre samfunnsøkonomi. Det går vi inn for.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Jan Tore Sanner []: 2020 ble et langt år med store prøvelser for hele samfunnet vårt. Koronapandemien er en global helsekrise som også har blitt en økonomisk krise med store konsekvenser for folk og arbeidsplasser.

I Norge ble smitten fra den første bølgen slått raskt ned, og med omfattende økonomiske tiltak har vi reddet arbeidsplasser og gitt familier større trygghet for sin økonomiske fremtid. Ifølge OECD er Norge blant de landene som så langt har klart seg best når det gjelder både helse og økonomi, og i OECDs siste rapport fra 1. desember gir de sterk støtte til regjeringens finanspolitikk i krisen.

Men vi står fortsatt midt i krisen. Krisen er ikke over. I likhet med resten av Europa er Norge truffet av en ny smittebølge. Det kommer til å prege oss også langt inn i neste år, og vi vil jobbe med ettervirkningene i flere år fremover.

Vi vet ikke hvor hardt den vil treffe oss økonomisk. Det vil i stor grad avhenge av hvor raskt og hvordan vi klarer å slå smitten ned igjen. Usikkerheten er uvanlig stor. Vi må forvente at den økonomiske gjeninnhentingen mister fart, og mot slutten av dette året kan vi igjen oppleve at verdiskapingen faller. Men slik det nå ser ut, blir ikke nedgangen så bratt som den var i vår, og den vil heller ikke ramme like bredt. Det skyldes både at smitteverntiltakene er mindre inngripende nå, og at bedriftene har lært mye om hvordan de kan tilpasse driften til situasjonen. At skolene og barnehagene er åpne, har også stor betydning for økonomien.

I deler av næringslivet holder omsetningen seg oppe. De største utfordringene er konsentrert til noen bransjer og til områder med mye smitte. Det viktigste vi kan gjøre for å minimere de økonomiske konsekvensene er å få kontroll med smittespredningen. Den økonomiske politikken må være tilpasset smittesituasjonen, og de økonomiske tiltakene må spille på lag med smitteverntiltakene. Gjennom året har vi utviklet et bredt spekter av økonomiske tiltak tilpasset ulike faser av krisen. De ordningene som gjelder nå, er tilpasset bølgen vi er inne i.

Statsbudsjettet er fundamentet og inneholder en rekke tiltak som vil bidra til aktivitet og arbeidsplasser i hele landet neste år. Vi har prioritert tiltak som skal ta Norge ut av krisen, som å satse på kunnskap, tiltak som får ned klimagassutslippene, som CCS, tiltak som skal bidra til inkludering, og tiltak som bidrar til bedre rammebetingelser for bedriftene.

Samtidig skal vi også møte de langsiktige utfordringene vi står overfor, for de vil ikke bli mindre i vår nye hverdag. For å møte den nye smitteøkningen foreslo regjeringen i et eget budsjettillegg tidlig i november å forlenge flere av inntektssikringsordningene som kom på plass under den første smittebølgen, å gjennomføre en ny runde med kompensasjon til bedrifter med stort omsetningsfall og mer penger til bl.a. kommunene og helsesektoren.

Siden den gang har smittesituasjonen forverret seg, og smitteverntiltakene er blitt ytterligere skjerpet lokalt og nasjonalt. Jeg er derfor glad for at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er blitt enige om ytterligere økonomiske tiltak; det vil redde arbeidsplasser.

Vi foreslår store summer til helsetjenesten og kommunene for å sikre at de er i stand til å håndtere krisen, møte økte kostnader og opprettholde nødvendig beredskap uten at det går på bekostning av de andre viktige oppgavene de ivaretar rundt omkring i hele landet.

Vi foreslår egne ordninger som skal fremme aktivitet innen kultur, frivillighet og idrett, og legger til rette for at det kan gjennomføres arrangementer med de begrensningene som smittevernreglene setter.

Vi foreslår å kompensere for inntektsbortfall til kollektivselskapene, slik at vi kan opprettholde velfungerende tog og kollektivtilbud gjennom pandemien.

Samlet sett vil budsjettet for neste år bidra til betydelig aktivitet og sysselsetting i norsk økonomi. Budsjettet vil bidra til å redde arbeidsplasser og hindre at levedyktige bedrifter går over ende. Inkludert i enigheten mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ligger det an til en oljepengebruk på 344,6 mrd. kr neste år. Det er rundt 60 mrd. kr mindre enn i år, men langt mer enn før krisen. Oljepengebruken tilsvarer 3,3 pst. av Statens pensjonsfond utland. I det opprinnelige budsjettforslaget var uttaksprosenten 3, men det var før tilleggsproposisjonen, som bl.a. skulle inneholde kompensasjon til kommunesektoren for økte utgifter knyttet til pandemien.

Det er mange viktige hensyn å ta i en situasjon som denne. Men tre hensyn er viktigere enn noe annet:

Vi må hindre at arbeidsledigheten får festet seg på et for høyt nivå.

Vi må unngå at det er unge og de med svak tilknytning til arbeidslivet som ender opp med å betale den høyeste prisen.

Og det tredje – norsk næringsliv skal være mangfoldig og konkurransedyktig, også etter denne krisen.

Jo mer langvarig krisen blir, jo viktigere blir det å legge økt vekt på innovasjon, på omstilling og på aktivitet. Vi verken skal eller kan kompensere alle tap. Ordningene må treffe dem som trenger dem, så godt som mulig og avsluttes når det ikke lenger er behov for dem.

Det har vært riktig og nødvendig å bruke mye penger for å motvirke de negative konsekvensene av pandemien og smitteverntiltakene. Alternativet ville vært mindre aktivitet, flere konkurser og tapte arbeidsplasser. Vi er heldige som har denne handlefriheten, med en stor offentlig formue og en fleksibel handlingsregel som legger opp til at vi skal bruke finanspolitikken for å motvirke kriser.

Samtidig må vi ikke glemme dem som kommer etter oss. Det betyr bl.a. at vi må unngå å møte pandemien med tiltak som løfter offentlige utgifter på varig basis.

På vei ut av krisen er det viktig at vi prioriterer tiltak som skaper aktivitet og arbeidsplasser, men også tiltak som bidrar til at vi får klimagassutslippene ned, at vi satser på kunnskap og forskning som gjør at vi også styrker den langsiktige bærekraften og setter folk bedre i stand til å få jobb og stå i arbeid. Når smittesituasjonen tilsier det, må vi gradvis trappe ned offentlig pengebruk.

Vi er mange som begynner å bli slitne av pandemien. Det er både utmattende og krevende å stå i en så langvarig krise. Men jeg er trygg på at vi skal komme godt gjennom denne bølgen også. Ingen skal være i tvil om at regjeringen kommer til å gjøre det som er nødvendig for å bekjempe pandemien, for å gi norske bedrifter den forutsigbarhet som er mulig i en krevende tid, for å få permitterte og ledige tilbake i jobb og for at vi skal føle trygghet for både økonomi og helse.

Vi har mye å glede oss over i Norge. På samme måte som julestjernene nå lyser opp desembermørket, kaster de mange lovende vaksinekandidatene både lys og håp over året vi har foran oss.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Eigil Knutsen (A) []: Jeg vil starte med å takke statsråden for samarbeidet i året som har gått. Det går minst ett brev mellom oss i uken, med ulik informasjon. Jeg har også lyst til, på en dag som dette, å sende en hilsen til de ansatte i hans departement, som har stått på dag og natt for å levere beslutningsgrunnlag for regjeringen, Stortinget og finanskomiteen det siste året.

Aller først har jeg lyst til å spørre om en liten oppklaring fra statsråden. I Politisk kvarter i dag morges sa statsråden at han heller ville brukt pengene på andre ting enn på de avgiftskuttene som kom i budsjettforliket på tirsdag. Men på hoyre.no kunne vi lese at avgiftskutt var knallgod Høyre-politikk. Så jeg har bare lyst til å få en oppklaring om disse avgiftskuttene er knallgod Høyre-politikk, eller om de helst skulle brukt pengene på andre ting.

Statsråd Jan Tore Sanner []: La meg få returnere takken. Jeg mener vi gjennom krisen har hatt et godt samarbeid på tvers av partier og mellom regjering og storting. Jeg mener det har vært viktig, ikke minst for folk og bedrifter som står midt i krisen. Å oppleve at politikerne og partiene kan stå samlet, mener jeg har vært viktig. Jeg vil understreke at Arbeiderpartiet også har bidratt med gode innspill til det krisearbeidet vi har hatt.

Når det gjelder budsjettforliket, er det slik at alle partier må kjenne seg igjen i det. Jeg mener også at det er riktig å sette ned avgiftene på grensehandelsutsatte varer. Men jeg sa at hvis jeg som finanspolitiker og Høyre-nestleder hadde hatt 2–3 mrd. kr, ville jeg kanskje prioritert kunnskap mer. Men det er bakgrunnen for at vi er ulike partier. Kristelig Folkeparti har fått gjennomslag, Venstre har fått gjennomslag, Høyre har fått gjennomslag, og Fremskrittspartiet har selvsagt fått gjennomslag når de har bidratt til et flertall for neste års budsjett.

Eigil Knutsen (A) []: Takk for den oppklaringen.

Da vil jeg gå over til å spørre om de siste åtte årenes fordelingseffekt av skattepolitikken, for dette er den siste finansdebatten før stortingsvalget neste år. Selv om finansministeren overtok så sent som i januar i år, har hans parti, Høyre, ledet regjeringen hele perioden. For Arbeiderpartiet er det viktig å se på fordelingseffekten av skattepolitikken. Oppsummert, så langt, har de tusen rikeste i Norge fått 600 kr i skattekutt hver dag, mens ni av ti har fått 2 kr pr. dag. I mitt innlegg tidligere i dag brukte jeg eksempelet med en sjampanjeflaske for de rike og en tom bærepose på butikken for resten – men det er underordnet. De rikeste har altså fått 300 ganger mer i skattekutt hver eneste dag av denne regjeringen. Når vi nå står i den siste finansdebatten før stortingsvalget, er finansministeren fornøyd med det fordelingsnivået i skattepolitikken? Er det om lag et passelig fordelingsnivå for Høyre?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Vi har et omfordelende skattesystem. Det er slik at de som tjener mest, også betaler mest i skatt. Samtidig er det riktig at regjeringen har prioritert lavere skatt, slik at familiene får beholde mer av egen inntekt. En vanlig familie får beholde 14 000 kr mer i 2021 enn man ville fått hvis man hadde videreført det rød-grønne skattenivået fra 2013.

Ja, vi har redusert skatten på arbeidende kapital. Vi mener det er riktig at de som investerer sine egne penger i norske arbeidsplasser, ikke skal få en særnorsk skatt på toppen mens konkurrerende selskap fra Storbritannia eller andre land, ikke skal betale skatt på arbeidende kapital. Det er en av forskjellene mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet øker skattene til neste år, også for pensjonister. Jeg vet ikke om representanten vet hvor mange flere som får høyere formuesskatt blant pensjonistene i Norge. Siden jeg har regnet på alle de andre eksemplene, har jeg også regnet på Arbeiderpartiets opplegg.

Eigil Knutsen (A) []: Ni av ti pensjonister kommer bedre ut med Arbeiderpartiets skatteopplegg neste år.

Alt dette snakket om arbeidende kapital er ganske forstemmende retorikk, for hvem er det som arbeider i Norge? Jo, det er arbeidsfolk som arbeider – det er elektrikere, sykepleiere, helsefagarbeidere, butikkmedarbeidere, lærere osv. Å kalle kapitalen for arbeidende, er politisk nytale. Partiet Høyre har på sitt landsmøte vedtatt å fjerne hele formuesskatten. Men så har visst sentralstyret avlyst dette vedtaket og vil bare ta bort aksjerabatten. Hvis vi holder oss til at man bare skal kutte aksjerabatten, er den på 7,2 mrd. kr. Sju av de 7,2 milliardene går altså til den rikeste tidelen i Norge. Nå har jeg spurt finansministeren om han er fornøyd med fordelingseffekten som har vært. Hvis vi ser inn i neste periode – er han fornøyd med at 97 pst. av de planlagte formuesskattekuttene til Høyre tilfaller den rikeste tidelen i Norge?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er vel om lag 15 pst. av pensjonistene som får høyere formuesskatt med Arbeiderpartiets opplegg. Representanten kan jo sende meg et skriftlig spørsmål, så skal han få klare svar på det.

At arbeidende kapital skal være nytale – vel, det er ikke mer nytale enn at også Arbeiderpartiet har brukt det for iallfall fem år siden, og jeg tror også for ti år siden. Selv Arbeiderpartiet mente jo at det var riktig å redusere skatten på arbeidende kapital i skatteforliket 2016, fordi det er viktig å bygge opp under norsk eierskap, men nå har Arbeiderpartiet funnet ut at det er riktig å øke skatten på de samme arbeidsplassene.

Representanten er veldig opptatt av prosentregning. Jeg mener det er viktigere at vi spør: Hvem er det som betaler disse skattene? Og: Hva er det skatt på? Det er skatt på gravemaskiner. Det er skatt på fisken som ligger på varelagre. Det er skatt på det hotellet som i dag ikke har gjester. Ja, det er riktig å redusere skatten på norsk eierskap. Vi skal satse på dem som investerer sine egne penger i norske jobber.

Eigil Knutsen (A) []: Til aksjerabatten først: Jeg tror statsråden er veldig klar over at Arbeiderpartiet foreslår det samme for 2021 som vi var enige med Høyre om i skatteforliket i 2016: å ha 20 pst. aksjerabatt. Det har med svingningene år for år å gjøre, at skatten ikke skal overstige markedsverdien – men uansett. Statsråden er vel også klar over at i verdsettelsesrabatten mellom aksjer og driftsmidler står aksjer for 90 pst. av den rabatten som ble gitt av dagens høyreregjering.

Hvis vi ser på skattepolitikken og hvilket mål vi skal ha med den, har Arbeiderpartiet flere mål: Den skal fremme omstilling, den skal fremme arbeid, og den skal få ned forskjellene mellom folk. Så er det også viktig å ivareta tilliten til det skattesystemet vi har, at alle er med og bidrar med sin rettferdige andel. Finansdepartementet har jo selv regnet på hva Høyre-landsmøtets skattepolitikk vil si for denne tilliten i Norge: Det vil altså bli 30 000 nye nullskatteytere. Er det et bidrag til å opprettholde tilliten til skattesystemet vårt?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg tror representanten gjør klokt i å forholde seg til det Høyre sier er vår skattepolitikk, nemlig at vi skal trappe ned skatten på arbeidende kapital. Det er også et viktig tiltak i den krisen vi nå står i. Staten bidrar mye, men vi må også bygge opp under dem som investerer sine egne penger i norske arbeidsplasser. Det kan regnes mye på antall nullskatteytere, og det er det også blitt gjort med Arbeiderpartiets skatteopplegg, som også vil føre til flere nullskatteytere.

Vi skal ha et rettferdig skattesystem i Norge. Det tror jeg Arbeiderpartiet og Høyre er enige om. Det skal være et progressivt skattesystem, slik at de som tjener mest, også betaler mest. Men så er det slik at vi ønsker å redusere skatten på arbeid. Det skal lønne seg å jobbe, og det skal også lønne seg å investere i norske arbeidsplasser. Det trenger vi i den tiden vi nå er inne i.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Jeg kan også starte med å takke finansministeren for samarbeidet i det året som snart har gått. Det har vært mange krevende tiltakspakker som har kommet på løpende bånd. Det vi kanskje har opplevd litt for ofte, dessverre, er at det i mange av disse tiltakspakkene, til tross for at de er solgt ut i media på forhånd, har vært en del mangler både på innretning og volum når pakkene har kommet til Stortinget. Men Fremskrittspartiet og Stortinget har tatt ansvar, både med å utvikle pakkene og også med å sørge for at innretningen blir god.

Det som er viktig, er å skape forutsigbarhet for alle de bedriftene og ansatte der ute som opplever en ekstremt krevende tid. Og nå vil Stortinget, etter forslag fra Fremskrittspartiet, vedta å be regjeringen komme tilbake med forslag til nye kompensasjonsordninger for perioden etter 1. mars, inklusiv for luftfarten. Da vil jeg spørre finansministeren om han nå kan garantere at dette arbeidet skjer veldig raskt, og at de sakene som kommer til Stortinget (presidenten klubber), er ferdige både med hensyn til innretning og volum, slik at de treffer (presidenten klubber), og at de gir forutsigbarhet for alle dem som sannsynligvis fortsatt har store utfordringer når vi kommer ut i mars måned.

Presidenten: Presidenten minner om at alle må respektere taletiden.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg kan bekrefte at vi allerede er godt i gang med det arbeidet, på samme måte som vi var godt i gang med kompensasjonsordningen for høsten og vinteren da Stortinget gikk fra hverandre i juni, hvor vi da hadde tett dialog med partene i arbeidslivet, nettopp for å diskutere hvilke utfordringer vi ville møte til høsten, og hvilke tiltak som skulle innføres.

Så må jeg jo også legge til at jeg ikke kan gi noen garanti for at alle blir fornøyd. Vi har prioritert å få pengene raskt ut fremfor millimeterrettferdighet, og vi har i Norge gode og romslige ordninger. La meg bare nevne at med vår ordning kan bedriftene få over 80 mill. kr per måned i november og desember; i Sverige er det 30 mill. kr for perioden august–desember. For de andre nordiske landene blir heller ikke pengene for disse månedene utbetalt før til neste år. Men jeg vet at det haster, derfor har vi også gitt mulighet for utsatt innbetaling av skatt og også en lånegarantiordning som gir bedriftene og bankene større handlingsrom.

Presidenten: Da får Limi tid til en ny replikk.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Takk, president, denne skal være litt kortere. Finansministeren var innom dette med utbetalinger innenfor den ordningen vi nå vedtar å forlenge. Og vi ser at det er ganske kritisk for svært mange bedrifter. Det kunne vi til en viss grad forutsett også før sommerferien, for vi visste at denne utviklingen ville kunne forsterke seg negativt. Det vi også ser, er at bedrifter som har en veldig anstrengt likviditet, har behov for å få disse utbetalingene ganske raskt, helst på denne siden av årsskiftet, i hvert fall veldig tidlig på nyåret. Det er også vanskelig, slik det foreligger nå, hvor ordningen ikke er endelig utformet, å bruke dette overfor bank og andre finansieringsinstitusjoner for å få et midlertidig likviditetslån.

Så det som er interessant å høre fra finansministeren, er hva som nå gjøres, og hvordan regjeringen kan bidra til at disse utbetalingene kommer raskere enn det som kanskje var forespeilet i proposisjonen.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg vet at det er krevende for mange bedrifter i Oslo, men også i resten av landet. Derfor har regjeringspartiene og Fremskrittspartiet blitt enige om at vi skal utvide mulighetene for å få utsatt innbetaling av skatter og avgifter. Det er viktig. Når man sliter med likviditeten, er det ekstra krevende hvis man får en skatteregning fra staten.

Det andre er at vi også har fjernet en del begrensninger som lå i den statlige lånegarantiordningen. Så er det bankene som må foreta det bankfaglige skjønnet, men muligheten og handlingsrommet er større for bankene nå.

Mitt beste råd er at bedriftene forbereder søknaden godt, får revisorerklæringen, og så er jeg helt sikker på at Brønnøysundregistrene nå jobber på spreng for å kunne gi bedriftene støtte så raskt som mulig på nyåret.

La meg bare avslutte med igjen å takke Fremskrittspartiet for godt samarbeid gjennom hele året, og ikke minst det samarbeidet vi har hatt om budsjettet for 2021. Vi trygger mange jobber i fellesskap og skaper trygghet for mange familier, og det er viktig.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Norge er et langstrakt land med aktivitet, med arbeidsplasser, med bedrifter i både bygd og by. Reiseliv er en av de næringene som er særdeles viktig i veldig mange byer og bygder rundt forbi. I sommer møtte jeg Jan Olav i Kjøllefjord – omtrent så langt nord som en kan komme på det norske fastlandet – som har bygd opp en reiselivsbedrift som driver med guidede turer for turister som har kommet med Hurtigruten, tradisjonelt sett. Han var hardt rammet av krisen, ikke på grunn av at smitten var så stor i Kjøllefjord, men fordi turistene uteble. Han hadde nettopp sendt ut varsel om permittering til alle sine ansatte. Fram mot neste sommer kan en kanskje håpe på at en bedrift som den Jan Olav lever av, kan komme litt opp igjen i aktivitet, i knestående. Hvorfor skal en da doble momsen på reiseliv fra neste sommer av?

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er riktig at vi har redusert den lave momssatsen som et krisetiltak, men vår holdning er at det ikke er den mest målrettede ordningen. Det har vært fornuftig gjennom sommeren hvor aktiviteten begynte å ta seg noe opp, og vi har blitt enige med Fremskrittspartiet om at vi skal forlenge det frem mot sommeren. Men det er andre tiltak som er viktigere for reiselivsbedriftene, for det første at vi klarer å få kontroll med smitten. Det er det aller viktigste for å kunne ta aktiviteten opp. Det andre er kompensasjonsordningene, som bidrar til at de får kompensert for en andel av de faste utgiftene. I tillegg har vi bidratt med omstillingsstøtte for bedrifter, særlig innenfor reiseliv, som også vil se på andre produkter, andre markeder som gjør at man kan opprettholde aktivitet. Men vi er enige om at det er tøffe tider, ikke minst for reiselivsbedriftene, og derfor har vi også omfattende tiltak for å kunne bidra.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg hadde håpet at finansministeren nå kanskje hadde innsett at det å redusere avgifter er viktig for bedrifter som står i og er hardt rammet av krisen. Reiselivsbedrifter som nå ligger med brukket rygg, og som fram mot sommeren kanskje kan håpe på å få noe mer aktivitet, kanskje komme seg opp i knestående, skal så fra sommeren av oppleve å få en doblet avgift. Det er særdeles uklokt. Men jeg hørte finansministeren si i stad at han kanskje egentlig, ideelt sett, ville prioritert andre tiltak enn dem som ligger i budsjettforliket, og da vil jeg gjerne gi finansministeren anledning til å si hva slags tiltak det ville vært. Er det nye tiltak for en hardt rammet bransje, enten det er restaurant-, utelivs- eller eventbransjen, eller om det er andre deler av reiselivsnæringen, bedrifter og folk som nå er hardt rammet, som finansministeren kunne tenkt seg å prioritere? Hvorfor har han i så fall ikke lagt fram forslag om det for Stortinget?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Med all respekt: Vi har lagt frem et budsjett hvor vi bruker nesten rekordmye penger, nettopp for å få opp aktivitet, for å trygge arbeidsplasser, til kommunene slik at de skal være godt stilt til å kunne håndtere krisen og gi et godt tjenestetilbud. Men det er jo selvsagt slik at i et budsjettforlik som omfatter fire partier, har man litt ulike prioriteringer. Det er derfor vi er fire partier. Det er ingen tvil om at Fremskrittspartiet har fått betydelig gjennomslag gjennom dette forliket. Så må jeg kunne si at som finansminister og høyrepolitiker ville jeg kanskje ha brukt noe mer penger på kunnskap, på forskning og på andre ting som bedrer rammebetingelsene for bedriftene, men også i forliket med Fremskrittspartiet ligger det mange tiltak som vil bedre situasjonen for verftene langs kysten, og som vil bidra til å styrke anleggssektoren, bl.a. med betydelig satsing på veisektoren.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg har også lyst til å takke for samarbeidet det siste året, og jeg må si at når jeg ser resultatet av forhandlingene som ble presentert her om dagen, så savner jeg SV rundt det forhandlingsbordet.

Finansministeren sa at de økonomiske tiltakene må følge smittetiltakene og smitteutviklingen. Det mener da altså finansministeren at flertallets politikk gjør i dag. Men det er jo ikke riktig, for akkurat nå står vi altså i episenteret for pandemiens utbrudd i Norge. Oslo er svært hardt rammet, og her blør næringslivet. Utelivsbransjen er desperat, de første konkursene er i gang, og i dette budsjettet finnes det ingen treffsikre økonomiske tiltak for utelivsbransjen. De mister livsverket sitt, folk mister jobber, mange blir satt på bar bakke. Da er altså svaret fra Sanners kollega, Nikolai Astrup, på Oslos desperate bønn om hjelp at Oslo bare må kutte eiendomsskatten sin, noe som i realiteten viser at Høyre har forlatt Oslos næringsliv. Mitt spørsmål er: Hvorfor?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg tror nok at hvis representanten Kaski hadde lest hele svaret, ville hun ha fått med seg at det var langt mer omfattende enn det som ble heist opp av Dagbladet. I den kompensasjonsordningen vi hadde i vår, fikk bedriftene i Oslo om lag en tredjedel av støtten. Det betyr at i april måned gikk ca. 700 mill. kr til bedrifter i Oslo. Våre anslag tyder på at Oslo vil få om lag det samme også i november og desember. Det betyr at bedriftene i Oslo kan få opp mot 1,4 mrd. kr i støtte for november og desember, hvis situasjonen er tilsvarende som det den var i april.

Jeg vet at mange ville ha hatt støtten før, men det er ingen andre statlige tiltak som ville ha fått støtte for desember ut raskere enn i januar, når man skal ta utgangspunkt i omsetningsfall. Derfor har vi supplert med andre tiltak, som en forbedret låneordning som er statlig garantert, og ikke minst muligheter for utsatt skattekrav, noe som også kan være et bidrag for bedriftene i Oslo.

Bjørnar Moxnes (R) []: For det første: Når juni kommer, vil mange mennesker i landet vårt få en baksmell fordi statsråd Sanners regjering i 2015 fjernet ferietillegget på dagpengene. Hvorfor ikke gjeninnføre ferietillegget når så mange mennesker har mistet jobben og vil stå med mye mindre penger når juni kommer? Da kommer jo regningene også, om de så er tilbake i jobb, for det er jo feriepengene som er lønna de får når juni kommer. De skal betale strøm, de skal betale mat, husleie, boliglån – de trenger noe å rutte med, men det får de altså ikke hvis man ikke gjeninnfører ferietillegget.

Det andre gjelder de som har vært langtidsledige, som nå kastes ut av dagpengeordningen. 9 000 mennesker blir kastet ut av ordningen innen nyttår, til sammen 25 000 før sommeren, ifølge tall jeg har fått fra departementet. De vil stå uten inntektssikring, de vil kanskje være prisgitt en partner eller å søke sosialhjelp i kommunen. Hvorfor ikke forlenge dagpengene for de langtidsledige så lenge krisen pågår?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det er vel kjent at venstresiden ønsker å gjeninnføre det såkalte ferietillegget. Det er altså i all hovedsak for personer som har vært ledige, og som har kommet tilbake i jobb. Vi mener at de pengene kan brukes bedre på andre måter. Vi mener det er viktigere å prioritere at flere kan komme i arbeid. Jeg er bekymret for en arbeidsledighet hvor det i dag er ca. 195 000 som er arbeidssøkende. Jeg er bekymret for at den ledigheten skal bite seg fast. Derfor prioriterer vi tiltak som kan bidra til at flere kan komme tilbake i jobb, at vi trygger bedriftene, og at vi legger til rette for mer aktivitet.

Vi har også bidratt til at flere av de som går på dagpenger, kan ta utdanning mens de er permittert. Det mener jeg er et godt tiltak både for den enkelte og for bedriftene. Det gjør at vi også kan styrke næringslivet og den enkelte i tiden fremover.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Jonas Gahr Støre (A) []: Koronakrisen har forsterket mange av de største utfordringene i samfunnet vårt. Vi kan nå være på vei mot over 200 000 helt eller delvis ledige, som vi må ha tilbake i jobb. Derfor trenger vi igjen å gjøre arbeid til alle til jobb nr. én.

Krisen har også økt de økonomiske forskjellene enda mer. Høyreregjeringen har de siste årene fått stemt gjennom en rekke kutt som rammer de mest sårbare – fra kutt i støtten til aleneforeldre til kutt i feriepenger og dagpenger. Samtidig betaler de med mest fra før mindre skatt, og nå rammes dem som fra før tjente minst og hadde løsest tilknytning til arbeidslivet, hardest av nedstengningen. Derfor trenger Norge en ny politikk for et mer rettferdig Norge.

Krisen har virkelig vist oss betydningen av fellesskapet og en sterk, tilgjengelig offentlig helsetjeneste. Det har ikke vært de kommersielle aktørene som har loset oss gjennom krisen. Det har vært helsefagarbeidere, sykepleiere og renholdere i den offentlige helsetjenesten. Derfor trenger vi å satse på en sterkere velferdsstat, ikke mer privatisering, som tapper sykehusene våre.

Ikke på noen av disse områdene svarer høyrebudsjettet vi debatterer i dag. De siste ukene har vi tvert imot vært vitne til et nitrist skue. I stedet for å diskutere nye akutte tiltak for å redde arbeidsplasser – på verftene, i kulturen, i restaurantbransjen – har de blå buret seg inne for å krangle om snus og bistandskutt. Og det de er enige om, bruker de nå tid på å distansere seg fra. Kristelig Folkeparti har fra denne talerstolen i dag fått høre at Fremskrittspartiet har tvunget dem i kne, og representanten Listhaug erklærte at Fremskrittspartiet er ferdig med Kristelig Folkeparti og Venstre. Det er litt av et lag Erna Solberg har for å styre landet i denne krisetiden!

Mens dette pågår, tikker meldingene om konkurser inn fra hele landet. Når det stenges ned på ny i den andre smittebølgen, er bedriftene langt mer utsatt, uten reserver å gå på. Det er en varslet krise, men den kompensasjonsordningen vi nå trenger, er ikke klar. Pengene kommer ikke før på nyåret. Da vil det være for sent for mange. En fungerende ordning skulle ha vært på plass da nedstengingen kom. Arbeiderpartiet vil fremme forslag om en hasteordning som kan svare på disse behovene.

Ellers er budsjettet forutsigbart. Det kuttes videre i skatten til dem med mest, mens folk flest skal betale mer for å være fagorganisert og for å pendle til jobb, og Høyre ville attpåtil at det skulle være dyrere å være syk. Sykehusene våre og kommunene våre har virkelig vist seg tilliten verdig gjennom krisen. Likevel bevilger høyreregjeringen ikke de pengene som trengs for at de kan virke for fullt framover. Det går ut over syke som har blitt stilt i kø, eldre som er ensomme, psykisk syke som trenger hjelp, og barn som ikke får den omsorgen de trenger, hjemme.

Arbeiderpartiets budsjett for 2021 peker ut en annen retning. Vi vil at bedrifter som rammes hardt av smitteverntiltakene, skal få bedre og mer forutsigbar kompensasjon. Vi vil at arbeidsledige skal få feriepenger neste år, slik at de har råd til å ta ferie med familien sin og være reisende i Norge, som trenger aktivitet. Vi vil at kommunene skal få styrket sin økonomi, slik at de ikke trenger å si opp lærere, assistenter i SFO eller ansatte i eldreomsorgen, men kan styrke tilbudet til innbyggerne sine, ikke minst de sårbare barna, som er mer utsatt i en tid med mer tid hjemme og med mindre omsorg.

Med vårt budsjett ville vanlige folk merket en forskjell. Å ha barn i barnehagen ville blitt over 2 800 kr billigere, gravide kvinner med lang vei til sykehus ville blitt sikret følgetjeneste med jordmor, og sykehusene ville fått mer penger til pasientbehandling – for å nevne noe. Det ville blitt billigere, ikke dyrere, å være fagorganisert og å komme seg på jobben for pendlere. Og med Arbeiderpartiets forslag ville åtte av ti skattebetalere betalt mindre i skatt. Mange med vanlige liv og lommebøker har kommet i andre rekke under Høyre og Fremskrittspartiet. Norge kan bedre – nå må det være vanlige arbeidsfolks tur.

I juni konkluderte finansministeren med at skatteetaten ikke kunne håndtere en kompensasjonsordning om det ble behov for den på ny. Da det ble behov – og det var varslet, fordi smittebølgen skulle komme på høsten – var man ikke forberedt. Hva brukte man juni, juli, august, september og oktober på? Da skulle man hatt en ordning klar for å svare på det som er det mest akutte nå, at vi er i ferd med å gå over 200 000 helt eller delvis ledige. Det er å svikte på jobben, det er ikke å ta utfordringen på fullt alvor. Dette budsjettet, debatten her eller pakkene som er lagt fram, svarer ikke på det. Derfor vil Arbeiderpartiet legge fram et eget forslag som kan komme disse utsatte bedriftene til unnsetning.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Trond Helleland (H) []: Det er en mørk tid. Snart snur sola, men representanten Støre hørtes ut som om sola hadde gått ned for godt. Det hørtes ut som om Norge var fullstendig på ville veier, og at regjeringen overhodet ikke hadde grep om situasjonen. Jeg så det siste programmet til Torp i går. Jeg hørte Støres tidligere sjef Gro Harlem Brundtland gi en ganske god attest til regjeringen i håndteringen av krisen. Jeg så at OECD mente at Norge håndterte dette svært godt. Så er representanten Støre virkelig så tungsindig som det høres ut som, eller er det et spill for å si at hadde han styrt, hadde alt vært mye bedre? Det var ganske deprimerende å høre. Vi har jobbet godt sammen i Stortinget i år, men dette hørtes ut som om alt var på ville veier, og det syntes jeg var ganske forstemmende.

Jonas Gahr Støre (A) []: Vi diskuterer statsbudsjettet. Gro Harlem Brundtland er det verdt å lytte til. Hun sa bl.a. at hele Stortinget hadde bidratt, og at andre partier, inklusiv Arbeiderpartiet, hadde gjort disse ordningene mer rettferdige og mer treffsikre.

Men sola snur kanskje for representanten Helleland – han og jeg har trygge jobber, trygge lønninger. Det er 200 000 mennesker der ute som nå er ledige, og som lurer på: Hva skjer? En av åtte bedrifter vurderer det slik at de går konkurs før jul hvis de ikke får en kompensasjonsordning, som er vedtatt, og som det er støtte til, men ordningen er ikke på plass. Da er det vår jobb å rette kritiske spørsmål til det. Det er vår jobb å peke på at dette er et budsjett som fortsetter å øke forskjellene i Norge. Det er vår jobb å påpeke at det er en usosial innretning i bruken av de store pengene, og det er vår jobb å peke på at det finnes et alternativ, som neppe kunne fått sola til å snu tidligere, men som kunne utjevnet forskjellene i Norge, satset mer på arbeid, satset mer på dem som har kommet i andre rekke. Nå er det vanlige arbeidsfolks tur. Det kommer til å gi mer lys over livene til flertallet i vårt land.

Trond Helleland (H) []: Jeg hørte også at Gro sa at Jonas burde smile mer, og det håper jeg at han vil gjøre framover.

Det var interessant å høre hvordan statsbudsjettet på en måte ble dissekert av Støre. Han selv hadde jo problemer som partileder, parlamentarisk leder og leder av programkomiteen med å legge fram et skatteopplegg knyttet til sitt eget partiprogram for de neste fire årene. Men da det først kom, innebar det en skatteøkning på – ja, ganske beskjedne 7 mrd. kr. Det er mye penger, men det er 7 mrd. kr. Og så ser vi at i statsbudsjettforslaget for neste år er påplussingen på skatt fra Arbeiderpartiet på 7 mrd. kr. Betyr det at representanten Støre har brukt opp kvoten for skatteøkning for de fire neste årene? Når en hørte alle tiltakene som ble listet opp her, som regjeringen burde ha gjennomført, er det jo lite rom for noe særlig økning når skatteøkningen allerede er tatt ut før programmet er iverksatt.

Jonas Gahr Støre (A) []: Jeg håper det er innenfor parlamentarisk språkbruk å spørre om representanten Helleland har tungt for det. Hvis det er ett parti som har lagt fram et glassklart opplegg for skatt – helt forutsigbart, helt tydelig, og representanten Knutsen har i dag redegjort for dette veldig godt – så er det Arbeiderpartiet. Der står det helt klart at innenfor inntektsskatten skal de med midlere og lavere inntekter betale mindre skatt, de med høye inntekter skal betale mer. På formuesskatten går vi tilbake der vi var på innretningen i 2016 i skatteforliket, og på et nivå som vi kjenner igjen fra 2013 – da gikk det bra i Norge. Bedriftene skal betale den samme skatten. Og i framtiden: Går en avgift opp, skal en avgift eller skatt gå ned.

Det er vårt opplegg. Vi har ikke satt noen sum for dette, men vi har sagt at dette er innretningen for skatt, som kommer til å gi stabilitet og forutsigbarhet for familier og bedrifter. Vi kan satse gjennom vårt statsbudsjett på flere ordninger for å få opp nye bedrifter og foretak, og vi kan støtte bedriftene med å stille krav og stille opp i den store klimadugnaden som skal gjøres. Det er helt klart. Og representantens parti, som vil kutte hele formuesskatten, skal stå opp for det og forsvare at vi skal få 30 000 nye nullskatteytere. Det er ikke vår vei.

Siv Jensen (FrP) []: Jeg hørte representanten Støre vingle litt videre i dag morges da han uttalte seg om lettelsene på grensehandelsutsatte varer. Men det er vel kanskje først neste uke, eller neste måned eller neste år vi får vite hva Arbeiderpartiet egentlig mener om disse reduksjonene, eller om de vil bli skjerpet hvis Arbeiderpartiet skulle komme i regjering til høsten.

Men mitt spørsmål handler om pensjon, for etter å ha lest gjennom Arbeiderpartiets budsjett er det ikke mulig å finne de nødvendige bevilgningene som skal til for å gjøre noe med reguleringen av pensjoner for alderspensjonister i 2021. Vi har jo hørt Arbeiderpartiet i mange ulike sammenhenger snakke om behovet for å gjøre noe med dette. Arbeiderpartiet har fremmet verbalforslag om det i salen, men det er nå engang sånn at pensjonsøkninger må finansieres. Hvorfor har ikke Arbeiderpartiet satt av penger til dette i sitt alternative budsjett hvis de mener alvor med å oppregulere pensjonene for landets pensjonister?

Jonas Gahr Støre (A) []: Å høre avgiftsdronningen snakke om vingling på avgift er jo helt fantastisk. Etter å ha økt avgiftene år for år som finansminister er det plutselig jojo-politikk som gjelder, når avgiftene skal rase ned året før. Det gir ikke forutsigbarhet for noen.

Pensjon: I oktober ble vårt forslag om å regulere pensjon med snitt av pris og lønn, som hadde gitt pensjonistene mer forutsigbarhet – ikke gå i minus når vi andre går i pluss – stemt ned i denne sal fra representanten Jensens parti og regjeringspartiene.

Så skjønner jeg godt at ikke representanten kan følge godt med så fort som det gikk på slutten, men i vårt budsjett, som det ble redegjort for nå, har vi ryddet plass til de 1,8 mrd. kr som trengs for at det skal reguleres med lønn og pensjon. Det er funnet inndekning for det, og det er kommet inn i det endelige forslaget som er Arbeiderpartiets alternativ her. Jeg er glad for at representanten Jensen på én måned, etter å ha styrt i syv år og sett at pensjonistene har gått i minus, har kommet på bedre tanker og fått med seg regjeringen. Hun vil få støtte fra Arbeiderpartiet i at det nå skal reguleres på en bedre måte.

Presidenten: Presidenten vil minne representanten om at karakteristikker skal unngås når det gjelder medrepresentanter.

Siv Jensen (FrP) []: Det har vært gjort mye for å styrke pensjonistenes økonomi de siste årene. Det som har gjenstått, har vært reguleringene.

Men det jeg spurte representanten om, var hvorfor Arbeiderpartiet ikke fant rom for å prioritere en så viktig satsing som regulering av pensjoner i det alternative forslaget de la frem. At de nå helt på tampen har funnet ut at det kanskje var litt lurt å legge inn de pengene likevel, er ikke så rart, men Arbeiderpartiet prioriterte det ikke da de la frem sitt alternative budsjett. Det er en gang sånn at pensjonsreguleringer koster penger.

Men jeg har et annet spørsmål også, og det er hvordan representanten Gahr Støre mener at han skal kunne se alle foreldre som har barn i private barnehager, i øynene, se alle de ansatte som jobber i disse barnehagene, i øynene, med det opplegget som Arbeiderpartiet legger an i sitt alternative budsjett. Ikke bare støttet de helhjertet opp om de reverseringene og skjerpelsene som regjeringen opprinnelig la opp til, men de foreslår å kutte ytterligere 147 mill. kr til de private barnehagene. Hva slags svar har representanten Gahr Støre til alle foreldrene som har barn i private barnehager?

Jonas Gahr Støre (A) []: Det er at jeg håper de har barnehager som følger de normene vi har for kvalifiserte ansatte, at barnehagene tar opp barn som har spesielle behov, og at barnehagene som vi har hatt lenge, familieeide og private barnehager, fungerer side om side med de offentlige og ideelle barnehagene. Vi er også opptatt av at disse barnehagene skal behandles likt, at de skal ha like vilkår og like forhold, og at ingen skal komme begunstiget ut.

Vi trenger et mangfold. Det Arbeiderpartiet har sagt nei til, er den utviklingen som har vært de siste årene med store kommersielle kjeder som kommer inn og kjøper opp barnehager og driver dem på en måte som tar store overskudd ut av landet. Det er dårlig bruk av skattebetalernes penger – og foreldrenes penger – og der vil Arbeiderpartiet ha en annen kurs.

Siv Jensen (FrP) []: Representanten Gahr Støre prøver å skape et inntrykk av at det gjelder en egen lov for private barnehager og en annen lov for de kommunale. Men det er jo ikke riktig. Alle landets barnehager er underlagt samme lovgivning, med de samme kravene til pedagogikk, de samme kravene til ansattetetthet og de samme kravene til hva slags opptak man skal ha.

Dette er jo ikke et svar på spørsmålet. Arbeiderpartiet har åpenbart falt for Rødts grep når man nå helt systematisk går etter private, kvinnelige gründere som har satset alle sparepengene sine på å bygge opp en liten privat barnehage til stor glede for foreldrene og barna som går i dem. Spørsmålet mitt er hvilket svar Gahr Støre har til alle disse foreldrene, til alle de ansatte som jobber i disse barnehagene, og som nå har vært livredde siden statsbudsjettet kom, for at kanskje skulle gå over ende, gå konkurs og miste jobbene – også de – i denne pandemien. Hvilket svar har Arbeiderpartiet til dem?

Jonas Gahr Støre (A) []: Det er ikke de små, søte barnehagene som representanten her snakker om, som Arbeiderpartiet er opptatt av å stille spørsmål ved. Som jeg sier: Fra barnehageforliket var det en stor innsats fra både private, ideelle og offentlige barnehager, men vi har sett en utvikling i barnehagesektoren som selv Private Barnehagers Landsforbund sier er urovekkende, med store kjeder som kommer inn og kjøper opp. Det er det vi har satt søkelyset på. Vi har satt søkelys på og stilt spørsmål ved hvordan finansminister Jensen kunne se på at deler av skattebetalernes penger og foreldrenes penger går ut av landet i store utbytter. Det kan ikke være riktig måte å bruke de pengene på som skal gå til barna og bedre barnehager. Det å ha varierte barnehager og ha et godt tilbud i alle landets kommuner er Arbeiderpartiet for, og det kommer fortsatt til å kreve et mangfold.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Trond Helleland (H) []: Nå har jeg hatt gleden av å være parlamentarisk leder for Høyre siden 2013, og dette er den siste budsjettdebatten i denne perioden. På disse snart åtte årene har vi fått til bred borgerlig enighet hvert eneste år. Det har ikke vært enkelt, men løsninger har det blitt. Så også i år: Takk til Fremskrittspartiet som har vært konstruktive, søkt løsninger og bidratt til å gi Norge et budsjett for 2021.

Vi skal skape mer og inkludere flere. Vi er på lag med dem som vil skape jobber. Vi sier ja til grønn vekst som får utslippene ned, og nei til skatteøkninger som gjør det vanskeligere å skape de jobbene vi trenger. Alle som kan jobbe, bør få jobbe. Vi må hjelpe flere inn i arbeid og hindre at folk faller ut av arbeidslivet.

Det er for mange som står utenfor arbeidslivet nå. Sammenlignet med de fleste andre land er det en høy terskel for å komme inn i arbeidslivet i Norge – man trenger kompetanse. Å stå utenfor arbeidslivet betyr også at man står utenfor mye av det sosiale i samfunnet. Ved å få riktig hjelp til riktig tid kan flere få en jobb å gå til. Flere må hjelpes tilbake i arbeid, de med hull i cv-en må opp fra bunnen av søkerbunken, og næringslivet må bli bedre til å rekruttere bredt.

Utfordringene vi sto overfor før korona, er ikke borte: De er forsterket. Mange er permittert eller arbeidssøkende nå, og flest mulig av disse må ha en jobb å gå til. Da må vi fortsette omstillingen av Norge.

Da må vi også kutte utslippene, ikke utviklingen. Heldigvis har Norges klimagassutslipp falt de siste fire årene, men framover må det gjøres mer for at utslippene skal gå ytterligere ned. Innen 2030 skal vi redusere utslippene med minst 50 pst. sammenlignet med 1990-nivå. Utslipp må reduseres uten at utviklingen bremser opp, og for at norsk næringsliv skal være konkurransedyktig i framtiden, må vi utvikle og ta i bruk nye klimaløsninger som reduserer utslipp og skaper nye bærekraftige arbeidsplasser – slik som statsbudsjettet nå legger opp til.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har kommet til enighet i åtte av åtte år. Det viser at det borgerlige samarbeidet er solid. Ja, mange kan si at vi sitter og forhandler i noen uker, men vi blir enige. Og tar vi med det reviderte budsjettet, er vi nå gjennom 15 eller 16 budsjettforhandlinger, i tillegg til alle krisepakkene som også andre partier bidro til i vår. Dette er i kontrast til venstresiden, som ikke er enig om de viktigste grepene, og ikke er enig om hvilken vei de skal ta Norge.

Vår viktigste oppgave framover er å sørge for at velferdssamfunnet består når oljeinntektene avtar og vi blir flere eldre. Da må det bli enklere å starte egne bedrifter og investere i nye arbeidsplasser. Det må også være enklere å være en norsk eier og ha norskeide bedrifter.

Så vil det være uenighet om detaljene. Men vi sa at vi skulle bruke oljefondets avkastning på kunnskap og forskning, på infrastruktur som binder landet sammen, og på reduserte skatter som bidrar til økt verdiskaping. Det har vi gjort. Vi har doblet samferdselsbevilgningene, og jeg er stolt over at denne satsingen gir bedre og bredere veier. Det gir raskere jernbane, det gir rekordsatsing på forskning og utdanning, og det har gitt skapende næringsliv lavere skatter og avgifter.

Er det én ting disse åtte årene har lært meg, er det at hvert år byr på nye overraskelser. 2020 blir vel det mest spesielle året siden andre verdenskrig. Året har vist at vi som nasjon er rustet til å takle det meste. Nordmenn løfter sammen, og står sammen – med god avstand.

Mange er slitne nå, sykepleiere og leger som har jobbet mer enn noen gang, lærere som har lagd nye digitale undervisningsopplegg, elever som har måttet sitte hjemme og ikke kunnet møte kompisene på skolen hver dag. Men mange er også usikre, de har ikke en jobb å gå til, de er permittert. Kultur- og restaurantarbeidere og ansatte i luftfarten sliter ekstra hardt. Det er derfor vi stiller opp med nye tiltak for å hjelpe mange over kneika, og jeg er glad for de endringene vi har blitt enige med Fremskrittspartiet om.

Pandemien vil prege Norge også de neste månedene, men pandemien må ikke gjøre oss nærsynte: Vi må fortsette å satse på god infrastruktur. Vi må fortsette å knytte sammen bo- og arbeidsmarked. Vi må fortsette å satse på kunnskap og kompetanseheving. Vi må fortsette å legge til rette for jobbskaping. Vi må fortsette å kutte utslipp. Ja, vi må fortsette omstillingen av Norge, slik at folk kan leve gode og meningsfulle liv.

Jeg har lyst på tampen til å takke partiene i Stortinget for et godt samarbeid i en vanskelig tid. Jeg vil takke statsministeren og regjeringen for å lede Norge trygt gjennom krisen. Nå nærmer jula seg, sola snur og lyset kommer tilbake, vaksinene kommer og alt blir bedre. Men fortsatt må vi holde ut, holde avstand og holde sammen!

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rigmor Aasrud (A) []: Over en kvart million mennesker har vært permittert i løpet av 2020, og fortsatt er ledighetstallene skyhøye. Jeg regner med at representanten Helleland er opptatt av at flere av disse skal komme tilbake i jobb før sommeren 2021, men da vil nok ikke sola skinne på veldig mange av dem, som går en måned i møte nesten uten penger. Hvorfor mener Høyre det er riktig at de som nå har gått permittert i en lang periode, ikke skal få feriepenger når juli kommer? Jeg har hørt representanter for Høyre si at det er galskap å gi folk som har vært permittert, feriepenger. Er det derfor dette ikke er prioritert?

Trond Helleland (H) []: Dette er et stadig tilbakevendende spørsmål fra Arbeiderpartiet. For oss er det aller viktigste å få folk tilbake i jobb, få kontroll på pandemien, få vaksiner ut til folk, sånn at vi kan komme tilbake til en mer normal hverdag. Da vil vi også se at det vil lysne, det vil bli bedre tider i næringslivet, spesielt i den delen av næringslivet som nå har vært helt eller delvis nedstengt. Det er det aller viktigste. Det er ikke galskap å gi folk feriepenger, men det er ikke det vi prioriterer øverst når vi står midt i en krise der vi skal satse på å få hjulene til å gå rundt igjen. Da må det viktigste være at folk kommer tilbake i jobb, og har en trygg jobb å gå til. Jeg er sikker på at det er det som står øverst på ønskelisten for dem som i dag er permittert eller arbeidsledig, det å kunne komme tilbake, møte arbeidskollegaer, gjøre en jobb som mange setter pris på.

Rigmor Aasrud (A) []: Jeg skjønner at folk gjerne vil tilbake i jobb, og derfor har Arbeiderpartiet bidratt til å forsterke tiltakene for å få folk tilbake. Men jeg vil gjerne forstå hvordan representanten Helleland og Høyre tenker om dem som har små inntekter. En kommer til juli, og det kommer ingen penger inn på kontoen. Hvordan skal de betale de regningene de har, hvordan skal de få livet til å gå rundt med en hel måned uten inntekter?

Trond Helleland (H) []: Jeg vet ikke om jeg trenger å gjenta det jeg sa, men det aller viktigste er å få hjulene til å svive igjen – å få folk tilbake i jobb og til å vite at en har en arbeidsplass som er trygg og sikker, og som gir en lang framtidig god inntekt. Det er den viktigste prioriteringen for oss. Det er også derfor vi innretter disse tiltakspakkene, som vi har lagt fram mange av, som Stortinget har vært med på å forhandle om og forsterke, og som vi nå i siste runde har blitt enige med Fremskrittspartiet om. Dette er det som er aller viktigst å prioritere.

Arbeiderpartiet, som sier at de ikke skal øke skattene så veldig mye, har åpenbart råd til det aller meste. De kutter til private barnehager, de kutter fritt behandlingsvalg, de gjør også grep som vil gjøre livet vanskeligere for veldig mange. Vi har valgt å prioritere det å få hjulene i gang igjen.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Maritim næring er knallhardt rammet av krisen. Sjøfolk, verft, rederi – alle sliter tungt. Da er det komplett uforståelig at Høyre og regjeringen la fram et statsbudsjett som rett og slett ville gjøre vondt verre i den situasjonen vi nå er i.

Hans Sande i Norsk Sjøoffisersforbund mener at kuttet i nettolønnsordningen er et svik, og han sa at dette forslaget er intet annet enn en skandale. Her velger regjeringen å sparke en maritim næring som allerede ligger nede. Det viser at løftet deres om å satse på havet bare var tomme ord. Nå har heldigvis Fremskrittspartiet sikret en maritim pakke som er langt bedre, men jeg må spørre: Hvordan kunne Høyre la maritim næring, som er i en dyp krise, regelrett seile sin egen sjø?

Trond Helleland (H) []: Jeg er veldig glad for at vi har blitt enige med representanten Listhaug og Fremskrittspartiet om et helhetlig statsbudsjett for neste år. Jeg mener at vi har hatt en god maritim politikk, vi har satset på sjøfolk, vi har satset på skipsfarten sammen med Fremskrittspartiet i mange år. Så kan en si at nå har vi vært med på å styrke i forhold til kuttet som var gjort – eller fjerne det. Det er bra.

Det er klart at da statsbudsjettet ble lagt fram, var vi i en situasjon der koronapandemien ikke var så framtredende. Det har vært endringer underveis, det er derfor det legges fram nye krisepakker. Det er litt vanskelig – det vet representanten Listhaug: Når en begynner å planlegge et statsbudsjett, kan ting endre seg. Vi har tatt høyde for det, vi har ikke hatt noe problem med å gå med på de endringene som Fremskrittspartiet gjør. Jeg er glad for at maritim næring nå kommer godt ut i dette statsbudsjettet.

Marit Arnstad (Sp) []: Reiselivet har det blytungt. De sliter. Jeg skulle kanskje være litt forsiktig med å si det, så ikke representanten sier at jeg ser mørkt på tilværelsen, men det må nesten sies lell: Reiselivet sliter. De har det veldig vanskelig. Jeg tror vi alle har fått henvendelser fra bedrifter eller personer som har det fryktelig tøft.

Finansministeren sa i sitt innlegg at nå står vi midt i krisen. Vi er ikke gjennom krisen, vi står midt i krisen, og den kommer til å prege oss langt inn i 2021 og årene etterpå. Da er spørsmålet: Hvorfor synes regjeringen det er et godt forslag å doble momsen, fra 6 pst. til 12 pst. fra 1 juli, for denne næringen, som nå sliter så tungt, og som etter finansministerens utsagn gjør det når vi nå står midt i krisen?

Trond Helleland (H) []: Jeg er enig i at reiselivet har vært gjennom et kanskje enda vanskeligere år enn de aller, aller fleste. De fikk en ganske god sommer, mange. Nå har ikke snøen kommet heller, så det har tatt tid å åpne slalåmanlegg, skiløyper og andre ting – også det spiller inn. Men å si at vi ikke har satset på reiselivet, når vi har lagt fram den ene krisepakken etter den andre, som nettopp skal kompensere det tapet, og som har tatt høyde for sesongvariasjoner osv., blir jo helt feil.

Senterpartiet er veldig utålmodige på å si at ordninger vi nå har vedtatt, nemlig lavere moms, må videreføres i lang tid framover. Men erfaringene og fakta har vist at regjeringen har gjort endringer når det har vært nødvendig. Det er ikke slik at finansminister Jan Tore Sanner er ferdig med jobben sin nå. Han kommer tilbake med nye endringer dersom det skulle være nødvendig. Jeg sier ikke at det vil komme, men det kan komme. Derfor må en ikke være så utålmodig i Senterpartiet.

Audun Lysbakken (SV) []: Det må være fascinerende og nedslående for arbeidsløse, som gjerne skulle hatt feriepenger neste år, og for andre som er utsatt for usosiale kutt av denne regjeringen, å få høre representanten Helleland stå og si at dette har de borgerlige ikke råd til. For de borgerlige har råd til alt annet. Det som nå har blitt skikken ved borgerlige budsjettoppgjør, er at man høster av Erna Solbergs magiske pengetre, der man kan ta så mye penger man vil, uten inndekning på noe tidspunkt. Vi vet jo alle at et slikt magisk pengetre finnes ikke i virkeligheten. Det må dekkes inn på et senere tidspunkt.

Jeg har et forslag: Er det ikke nå slik at partiet Høyre må be om karantenetid før de igjen får belære andre partier om økonomisk ansvarlighet? Jeg lurer på hvor lenge representanten Helleland synes den karantenen skal vare. Jeg vil anslå enti års tid og gjerne høre hvor lenge Helland synes Høyre bør være i karantene før de kan snakke om dette igjen.

Trond Helleland (H) []: Etter å ha lest alternative budsjett, og kanskje spesielt Senterpartiets, tror jeg den karantenen burde gjelde andre og ikke regjeringen. Jeg fant ut at jeg manglet en side i manuset mitt i stad, og der sto det noe om det pengetreet Lysbakken snakker om – uten å si at det er pengetre. Det er noe som heter Statens pensjonsfond utland, som gjennom dette året faktisk har klart seg ganske godt, og som siden vi overtok i 2013, har doblet seg, fra 5 000 mrd. kr til nesten 11 000 mrd. kr. Der skal vi forvalte pengene riktig, og det mener jeg denne regjeringen har gjort. Vi har satset på det vi sa vi skulle gjøre, nemlig infrastruktur, vi har doblet samferdselsbevilgningene. Vi har satset på vekstfremmende skattelettelser, og vi har satset på forskning og utvikling. Jeg håper at SVs karantene, som nå har vart i åtte år, vil vare i mange år til, og at denne regjeringen får fortsette.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Siv Jensen (FrP) []: Fremskrittspartiet har valgt å ta ansvar i en krevende tid. Det er derfor vi gjennom lange og tøffe budsjettforhandlinger har valgt å gi subsidiær støtte til den fremforhandlede budsjettenigheten.

Fremskrittspartiet lovte å kutte avgifter – og vi leverer. Over 7 mrd. kr i avgiftslettelser neste år er blitt resultatet. Flypassasjeravgiften blir borte i hele 2021. Den lave merverdiavgiftssatsen videreføres. Vi reverserer regjeringens skjerpelser på bensin- og dieseldrevne biler. Det ligger kraftfulle lettelser knyttet til grensehandelsutsatte varer.

Jeg har sett at noen forsøker å latterliggjøre dette. Det synes jeg man skal være litt forsiktig med å gjøre. Jeg så den gleden som kom fra Freia fabrikker og alle ansatte der da det ble kjent at sjokoladeavgiften er historie. Jeg har sett den gleden som har kommet rundt omkring i store deler av landets butikker som følge av dette. Og det er ikke så veldig rart, for dette handler om arbeidsplasser. Man må gjerne stå og prøve å bagatellisere hva disse lettelsene betyr, men sannheten er at nedstengingen av Norge har gitt oss tusenvis av midlertidige arbeidsplasser rundt omkring i norske matbutikker. Vi vil veldig gjerne at de arbeidsplassene skal bli varige.

Jeg må si at det er ganske oppsiktsvekkende av dem i opposisjonen som velger å kritisere disse avgiftskuttene og latterliggjøre dem, hvis de ikke faktisk også er opptatt av den verdien disse arbeidsplassene har for dem det gjelder. Dette er særlig en næring som evner å sysselsette ufaglært arbeidskraft, noe vi ikke har altfor mye av i dette landet. Så jeg er snarere tvert imot veldig fornøyd med den leveransen fordi det betyr noe, og fordi det betyr noe for lommebøkene til vanlige folk.

Selv om dette handler om grensehandel og at det ikke er noen særlig fornuft i å legge igjen avgiftene i den svenske statskassen og sponse svenske kjøpmenn, er det nå langt fra alle nordmenn som har anledning til å reise til Sverige og handle billig. De aller fleste bor så langt unna grensen at det er ikke hverdagskost å kunne ta seg en tur over grensen. Det er den delen av befolkningen som alltid kjøper disse varene til dyrere priser fordi vi har et høyere avgiftsnivå i Norge. Det er særlig alle dem som nå endelig får nyte godt av et avgiftskutt, som kommer til å merkes på kassalappen. Derfor er jeg glad for at alle kjøpmennene nå går ut og tar ansvar for dette og sier at dette er lettelser som skal komme innbyggerne i Norge til gode, krone for krone.

Fremskrittspartiet har alltid vært opptatt av de eldre. Det at vi nå har fått på plass over 2 mrd. kr neste år til regulering av pensjon, er jeg rett og slett svært godt fornøyd med med tanke på alle de magre årene mange av pensjonistene har bak seg. Det at vi også har funnet rom for å regulere og oppjustere pensjonen til enslige minstepensjonister, er bra, for det er blant dem i vårt samfunn som har de største utfordringene med å få økonomien til å gå rundt.

Jeg håper selvfølgelig på at de pågående forhandlingene om et pensjonsforlik fører frem, for det vil i så fall gi trygghet til pensjonistene også for de neste årene, så de skal slippe å oppleve det de har opplevd i årene som ligger bak oss – nemlig å tape kjøpekraft hvert eneste år.

Jeg er glad for at vi har fått på plass penger til å gi tilskudd til tusen nye heldøgns pleie- og omsorgsplasser. Det kommer til å bety noe for alle dem som ikke lenger er i stand til å bo hjemme i sin egen bolig.

Vi styrker innsatsen for å bekjempe ensomhet blant eldre. Det skulle virkelig bare mangle i en situasjon hvor særlig disse menneskene har vært isolert og blitt svært sårbare som følge av tiltakene under pandemien.

At vi nå også får på plass et prosjekt som skal sikre syke eldre bedre tannhelse, mener jeg er på høy tid.

Vi styrker den sosiale profilen når vi nå får ryddet opp i regjeringens forslag om dyrere medisiner og legebehandling. Egentlig er det helt ubegripelig at Kristelig Folkeparti kunne gjøre dette. Men Fremskrittspartiet har nå sikret at syke mennesker spares for over 1 mrd. kr i egenandeler neste år. Jeg mener det er et godt bidrag til å styrke den sosiale profilen i budsjettet.

Vi trygger hverdagen til tusenvis av barnehagebarn og deres foreldre når vi rydder opp i regjeringens svært usosiale angrep på landets private barnehager. Jeg har ikke tall på hvor mange henvendelser jeg har fått fra engstelige eiere og ansatte i landets private barnehager, som rett og slett ikke kan begripe hvordan dette er mulig, så pass mange år etter at vi hadde et barnehageforlik i Stortinget hvor hele poenget var at vi skulle likebehandle offentlige og private barnehager, slik at barna våre skulle ha gode, trygge barnehager å gå i, og at det ikke skulle spille noen rolle om det var en privat eller en offentlig barnehage. Det var bra at vi klarte å gjøre noe med det.

Og jeg må si at det gleder meg å se jubelen kysten rundt over den maritime pakken som Fremskrittspartiet nå har fått til. I en situasjon hvor stadig flere skip kommer i opplag, hvor stadig flere sjømenn blir satt i land, i en tid hvor vi har en maritim næring i krise, er jo ikke svaret å skjerpe nettolønnsordningen. Derfor er det bra at vi ikke nå bare reverserer skjerpelsen, men forbedrer ordningen ytterligere sammen med en styrking av andre rammebetingelser for en hardt prøvd maritim næring.

Så er jeg selvfølgelig glad for at det også nå kommer gladmeldinger fra hele landet, fra anleggsbransjen, etter at vi har fått på plass en styrking av veibudsjettet. Det handler om veiprosjekter, det handler om å asfaltere både fylkesveier og riksveier over det ganske land, og det er klart at det også har en sysselsettingseffekt. Ikke bare betyr det at vi får bedre veistandard rundt omkring i landet, men vi får også folk i jobb som nå ellers ville risikert å miste jobben. Det det skal vi være veldig, veldig glad for.

Er det nok? Nei, det er jeg ikke sikker på. Kommer det et revidert budsjett hvor vi i så fall kan legge til rette for å bevilge mer? Ja, det kan godt hende at vi må gjøre det. Men jeg er glad for de mange viktige gjennomslagene som Fremskrittspartiet har fått gjennom i de forhandlingene som vi nå har bak oss. Og jeg er glad for at vi har klart å forbedre tiltakspakken som regjeringen la frem som et tilleggsnummer knyttet til konsekvensene av covid-19. Det er klart det betyr noe for alle de arbeidsplassene og bedriftene som nå skjelver og er nær konkurs, at vi får på plass bedre kompensasjonsordninger for ulike deler av norsk næringsliv som blir truffet av denne nedstengingen.

Da synes jeg at vi sammen skal være opptatt nettopp av å fortsette jobben med å styrke disse ordningene for et hardt prøvet næringsliv, slik at vi kommer ut av denne pandemien med arbeidsplasser, med jobber. Derfor må jeg si at jeg etter å ha hørt deler av denne debatten er ganske fortørnet over venstresiden, som har som hovedsvar på alle landets utfordringer at man skal skjerpe skattene. Det å skjerpe skattene for landets bedrifter i den tiden vi er inne i nå, er antakelig den absolutt dårligste medisinen man kan klare å servere.

Det er dessverre også ting vi ikke lykkes med. Og jeg må si at det er ikke sikkert at dette hadde båret i en normal situasjon, i en situasjon hvor vi ikke hadde det bakteppet vi nå har, med en pandemi. Det bakteppet, med en krevende situasjon for landet, hvor folk frykter for jobben sin, frykter for økonomien sin, frykter for livsverkene sine, ja det bakteppet veide så tungt for Fremskrittspartiet at vi har valgt å ta ansvar, og dermed skaper subsidiært flertall for budsjettet gjennom budsjettenigheten.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Terje Aasland (A) []: Fremskrittspartiet er ansvarlig egentlig for hvert komma av den situasjonen vi er inne i. Representanten Jensen understreker at de har valgt å ta ansvar, og det er for så vidt bra. Tidlig i november, da krisepakken ble lagt fram, var representanten Jensen bekymret for bedriftene, og hun forlangte en hurtigbehandling av krisepakken gjennom Stortinget. Det var jeg enig i fordi det var en kritisk situasjon. Nå er situasjonen enda verre, og hun nevnte selv, i sitt eget innlegg, at mange bedrifter nå står på konkursens rand. Vi har fått opplysninger fra bl.a. Virke som viser at så mange som én av åtte bedrifter kan gå konkurs før de får penger ut fra den krisepakken vi nå behandler.

Hva vil representanten Jensen si til de bedriftene som nå går konkurs, og de arbeidsfolka som mister arbeidet sitt i påvente av at de skal få utbetalinger fra staten gjennom krisepakken?

Siv Jensen (FrP) []: Jeg er veldig glad for at Fremskrittspartiet sto fast på at vi måtte behandle tiltakspakken separat. Det handler om å kunne gi tydelige signaler til alle landets bedrifter om hva slags rammebetingelser de kan forvente seg basert på innholdet i den tiltakspakken. Jeg mener det er svært viktig at vi fikk på plass endringer i kompensasjonsordningen, og alt det andre som ligger der. Vi styrket altså tiltakene med nesten 5 mrd. kr. Men jeg er enig med representanten i at den aller beste situasjonen ville vært at man kunne utbetalt mye av dette nå. Jeg må bare konstatere at regjeringen mener at det ikke går. Vi har stilt akkurat de samme spørsmålene om dette som representanten Aasland har gjort. Vi har vært akkurat like opptatt av det og lurt på hvorfor det er klokt å bytte fra skatteetaten til Brønnøysundregistrene i en tid som er så sårbar.

Terje Aasland (A) []: Det er ingen tvil om at det er manglende kriseforståelse som er årsaken til at bedrifter nå ikke kan få penger. Siden juni har en visst at skatteetaten ikke kunne forestå nye utbetalinger hvis den skulle gjøre det.

En annen sektor som nå opplever en veldig alvorlig krise, som representanten nevnte, er den maritime. At det nå jubles kysten rundt, kan vel modereres noe. For epresentanten snakker om en kraftfull pakke for maritim sektor, og det er bra at Fremskrittspartiet har reversert de uforståelige kuttene som regjeringen har gjort i nettolønnsordningen osv., men det er ingen kraftfull satsing på maritim sektor og på verftene i den pakken som er framforhandlet mellom Fremskrittspartiet og regjeringen. Tvert om er den ganske svak. Det er all grunn til å tro at de 55 pst. som det er analysert kan miste jobben ved norske verft i løpet av 2022, faktisk kommer til å gjøre det også etter det budsjettet vi nå har fått, for det er ingen kraftfull pakke for verftene, som har de mest utsatte arbeidsplassene. Hvor mange arbeidsplasser vil det som ligger i pakken i tilknytning til verft, gi av jubel langs kysten?

Siv Jensen (FrP) []: Fremskrittspartiet har vært opptatt av å lytte til de innspillene som har kommet i forkant av behandlingen av statsbudsjettet fra aktørene selv – fra Rederiforbundet, fra verftene, fra de ulike aktørene langs hele kysten. Man har i tur og rekkefølge snakket om betydningen av nettolønnsordningen. Den har vi ikke bare ført tilbake til det nivået den var på, vi har styrket den ytterligere, med over 600 mill. kr. Det er klart det betyr noe for om vi skal fortsette å ha norske sjøfolk på norske skip eller ikke. At vi har styrket kondemneringsordningen – det er klart det betyr noe. Vi har tatt andre grep, men jeg vet ikke om representanten har fått dem med seg. Summen av dette betyr noe. At vi utsetter regjeringens planer når det gjelder kildeskatt – det er klart det betyr noe. Jeg skjønner ikke helt tilnærmingen fra Arbeiderpartiet. Dette utgjør en forskjell. Forskjellen på Arbeiderpartiets alternative budsjett og det vi skal vedta i dag, er at det faktisk kommer verftene til gode.

Terje Aasland (A) []: Vi også har brukt tiden til å lytte og har snakket med Rederiforbundet, med sjømannsorganisasjonene, med verftene, med Norsk Industri og med Maritimt Forum, og vi har fått helt andre svar enn den satsingen som Fremskrittspartiet har lagt inn for maritim sektor. Vi har dobbelt så mye. Over dobbelt så høy satsing har vi for tiltak inn mot verftene, som er i en kritisk situasjon. Det er arbeidsplasser og kompetansemiljøer som vi skal leve av i tiden framover, som skal bygge flytende havvind, som skal være grunnlaget for at vi kan satse på blått hydrogen, grunnlaget for at vi kan lagre CO2 osv. – i den maritime klyngen og i verftene, som kanskje er nøkkelen til og motoren for mye av det. Vi har lyttet og fått svar som gjør at vi har lagt inn over dobbelt så mye til verftssektoren som Fremskrittspartiet. Kan det ha sin årsak iat Fremskrittspartiet ikke har prioritert maritim sektor og situasjonen i verftene høyt nok? Det kunne vært greit å få representanten Jensens svar på akkurat det.

Siv Jensen (FrP) []: Det kan godt hende at Arbeiderpartiet har lagt inn mer enn det som ligger i budsjettenigheten her, men det Arbeiderpartiet sender til disse bedriftene i tillegg, er jo 7 mrd. kr i skatteskjerpelser. Snakk om dobbeltkommunikasjon! Er det noen som tror at disse tilskuddsordningene holder for de bedriftene, når man samtidig får en skatteregning på 7 mrd. kr fra Arbeiderpartiet? Jeg tror Arbeiderpartiet må stikke fingeren i jorda og begynne å innse at den retorikken de har i skattepolitikken, er gjennomskuet for lenge siden. Det har konsekvenser hvis man skjerper skatten for bedrifter i en krisetid. Én ting er å skattlegge bedrifter av det overskuddet de går med, en helt annen ting er å skjerpe skatten for bedrifter som går med underskudd. Det er akkurat det Arbeiderpartiet gjør, og derfor står ikke disse angrepene til troende.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Jeg må først gratulere presidenten med nominasjonen.

Så har jeg et spørsmål til partileder Siv Jensen. Jeg har lest budsjettforliket, og i de to siste punktene står det rett ut at Fremskrittspartiet skal være garantisten for alle nye saker fra regjeringen det neste halve året – om det er revidert nasjonalbudsjett, nysaldering eller eventuelt andre budsjettendringer. I det siste står det at alle saker som har budsjettmessige konsekvenser, skal klargjøres med regjeringen. At Fremskrittspartiet er Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyres største støtteparti, er det ingen tvil om, og Fremskrittspartiet er garantisten for at Sveinung Rotevatn skal styre norsk miljøpolitikk.

Mitt spørsmål til slutt gjelder de permitterte. Hvorfor er det sånn at man ikke forlenger permitteringsregelverket for alle de som er usikre når de nå går inn i julehøytiden og er i ferd med å miste jobben? Er Fremskrittspartiet bundet opp og blir diktert av Høyres ønske om å avslutte permitteringene når det har gått tolv måneder, eller har Fremskrittspartiet frihet til å være med og danne et annet flertall i Stortinget?

Siv Jensen (FrP) []: For en gangs skyld skal jeg takke representanten Slagsvold Vedum for spørsmålet, men han kan ikke ha lest særlig godt den teksten han nettopp refererte til. Den gir ikke de bindingene som Slagsvold Vedum prøver å skape inntrykk av, snarere tvert imot. Det står der at Fremskrittspartiet skal informere sine budsjettpartnere hvis man ønsker å inngå i andre flertallsløsninger. Jeg sa det senest på pressekonferansen i Vandrehallen da budsjettenigheten ble presentert, at vi kommer til å forbeholde oss retten til å benytte oss av det, hvis det er behov for å gjøre endringer som har budsjettmessige konsekvenser gjennom året. Den muligheten kommer vi til å benytte oss av hvis det er nødvendig.

Når det gjelder permitteringsordningen, er jeg veldig glad for at vi bidro til å utvide den. Det var helt nødvendig. Jeg er heller ikke fremmed for å diskutere nye utvidelser hvis det skulle vise seg å være nødvendig.

Presidenten: Det er fem replikker, Vedum. Tre er gått, og du fikk en, og da er det en igjen til Lysbakken.

Audun Lysbakken (SV) []: Sånn må det være, president.

La meg begynne med å berømme Siv Jensen for én ting. Det er at det kommer mer penger til minstepensjonistene, og det som ligger inne der, kan være en god byggestein for å oppnå det vi har foreslått sammen om et løft for eldre med lave pensjoner i Norge.

Så er det også mange andre grupper som har vært utsatt for usosiale kutt i de årene Fremskrittspartiet satt i regjering, men som ikke tilgodeses med noe i dette budsjettforliket. Det gjelder uføre forsørgere, det gjelder folk på arbeidsavklaringspenger, barn som har mistet brillestøtte, kronikere som har fått økte egenandeler, aleneforsørgere osv., osv. – listen er lang. Til tross for at Siv Jensen altså har fått høste fra Erna Solbergs magiske pengetre, hvor varige utgifter ikke trengs å gi inndekning med varige inntekter, så har Siv Jensen ikke funnet rom til å gi en håndsrekning til de mange gruppene som har fått usosiale kutt. Hvorfor ikke det?

Siv Jensen (FrP) []: Jeg er ikke enig i det. Som jeg nettopp sa i mitt hovedinnlegg, har Fremskrittspartiet benyttet disse forhandlingene til å gi dette budsjettet en betydelig bedre sosial profil. Det at vi gjør de endringene vi gjør når det gjelder egenandelstakene, f.eks., skjermer syke mennesker for egenandeler på over 1 mrd. kr. Det er klart det betyr noe i en situasjon hvor man er syk. Det er jeg veldig glad for.

Jeg er også veldig glad for at vi i motsetning til SV har lagt inn penger til å regulere pensjonene for 2021. Jeg vedstår meg utmerket godt at vi har lagt fram et felles forslag i salen. Det er jeg glad for at vi har gjort, men Fremskrittspartiet har også finansiert dette både i sitt alternative budsjett og i budsjettforhandlingene. Det er ikke mulig å finne spor av det i SVs alternative budsjett, merkelig nok. Det er fint å være opptatt av det når man er ute og snakker med folk, men man må også være villig til å betale regningen, og det har Fremskrittspartiet vært.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Marit Arnstad (Sp) []: Det er mange som har sagt at vi står midt i en krise. Det har preget mye av debatten her i dag, synes jeg. Vi er i en alvorlig situasjon for både næringsliv og arbeidsplasser i Norge. Vi har flere arbeidssøkere registrert i dag enn på det høyeste nivået under alle de tre foregående krisene, de siste 20 årene – flere enn under finanskrisen, flere enn under IT-krisen og flere enn under oljekrisen i 2014–2015. Nesten 200 000 mennesker er registrert som arbeidsledig. Det er mange som kjenner virkningen av den nedstengningen vi nå er midt oppe i. Det er tøft å være i utelivsbransjen i Oslo, i kultur- og arrangementssektoren i Trondheim og å være arbeidstaker bl.a. innenfor luftfart og reiseliv. I min egen region er det 400 permitterte på Værnes. 5 500 er enten oppsagt eller permittert på Gardermoen. Folk strever, og folk er svært usikre på hva som skal skje framover.

Det er da Senterpartiet sier at det vi trenger nå, ikke er flere krisepakker. Vi trenger en kriseplan. Denne regjeringen har lagt fram pakke etter pakke. Jeg tror mange der ute etter hvert har mistet litt oversikten. Nå varsler de også at det kan komme til å komme en pakke til. Det kommer en del slike dulgte hentydninger. Representanten Kapur sa det rett ut: Permitteringsordningen kan ikke forlenges etter 1. mars. Men det er andre talere fra Høyre og Fremskrittspartiet som sier: Nei, det kan jo hende vi skal gjøre det. Representanten Siv Jensen sa at hun ikke var helt fremmed for det. Når det gjelder reiselivsmomsen, sa representanten Helleland til meg at det kan jo hende at det kan komme til å skje noe. Det kommer altså dulgte hentydninger om at endringer kan komme.

Jeg synes folk fortjener bedre enn det. Jeg synes de fortjener å få en avklaring. Er det slik at permitteringsordningen blir forlenget, slik at folk kan føle trygghet for arbeidsplassene sine, trygghet for den jobben de er i? Er det slik at de vil utvide og videreføre kompensasjonsordningen? Er det slik at luftfarten skal få en kompensasjonsordning? Er det slik at reiselivsmomsen skal økes 1. juli eller ikke? Jeg synes at i stedet for at regjeringen skal nøle seg fram fra måned til måned og varsle stadig nye pakker, som de kommer med antydninger om hele tida, fortjener man mer langsiktighet, mer forutsigbarhet og mer oversikt for den enkelte som nå er i en veldig vanskelig situasjon.

Det er noe av det Senterpartiet har vært opptatt av i sitt budsjett – å sikre ordninger for sjølstendig næringsdrivende, for frilansere og sørge for at permitteringsordningen blir forlenget, og at kompensasjonsordningen blir forlenget og utvidet. Vi har lagt inn en ordning knyttet til luftfarten. Vi har lagt inn en lettelse i reiselivsmomsen så de som nå har det vanskelig i reiselivet, skal slippe å tenke på det. Vi har lagt inn midler til at fylker og kommuner kan ta en rolle i det arbeidet som trengs framover når det gjelder å skape arbeidsplasser. Vi vet at kommunene og fylkene er gode på det, vi vet at de har gjort det før, og vi vet at det er der man kan bidra til å skape ny aktivitet. Det må gjøres, for alt må gjøres framover for å unngå en vedvarende høy ledighet i Norge.

Jeg har også lyst til å si at de ordningene vi har, også gir noen utslag som jeg tror er vanskelig for mange. Det er jo snart slik at man må ha en stab eller være en stor kommersiell virksomhet for å forstå en del av de endringene som er utformet. Det gir noen rare utslag. Er man nyoppstartet eller startet virksomheten sent i 2019 eller tidlig i 2020, er det vanskeligere å få hjelp. Eier kommunen virksomheten din, kan det faktisk være at staten sier: Nei, men det får da kommunen dekke – sjøl om det ikke er tillatt etter EØS-reglene. Er man et andelslag og ikke et aksjeselskap, risikerer man faktisk at tapene ikke blir dekt, sjøl om man utøver samme type virksomhet. Hvis man ikke er 100 pst. kommersiell, men er registrert i Frivillighetsregisteret, får man som musikkfestival eller annen type kulturarrangement trøbbel. Det er også en side ved krisetiltakene som vi er nødt til å bli bedre på, det å sørge for at det ikke gir den typen merkverdige utslag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hårek Elvenes (H) []: I 2015 fortalte Politianalysen oss at kun 85 av hele 353 politikontor hadde mulighet til å stille en døgnkontinuerlig patrulje. Det måtte gjøres noe. Kontor måtte slås sammen. Da kom Senterpartiet høyt på banen. Man støttet selvfølgelig ikke politireformen og lovte at alle disse fusjonerte kontorene skulle gjenopprettes. Man skapte store forventninger, og da skulle man jo tro at man var rede til å holde sine lovnader. Men så kommer altså det alternative statsbudsjettet for 2021, og der avsettes det 30 mill. kr til gjenoppretting av lensmannskontor. Da vil jeg spørre representanten Arnstad: Hvorfor er det et så enormt gap mellom de løftene Senterpartiet gir, og de bevilgningene de legger på bordet? Hvilke kontor skal gjenopprettes, og hvor mange?

Marit Arnstad (Sp) []: Jeg er glad for at jeg fikk den replikken, for da får jeg muligheten til å si litt omkring det.

Senterpartiet satser i sitt alternative budsjett en halv milliard på politi- og lensmannsetaten. Den halve milliarden er helt nødvendig både for å dekke økt personell, for å dekke leiekostnader og for å dekke andre sider ved arbeidet til politiet. I våre naboland startet de politisentraliseringen før Norge. Danmark gjorde det, Finland gjorde det. I Danmark har de nå kommet til den erkjennelsen at det ikke var så klokt å sentralisere politiet. De har nå valgt å gå inn for en desentralisering. De skal rett og slett gjenåpne politiposter og lensmannskontor. Jeg tror Danmark har lagt seg på en klok linje der. Jeg tror det er en slik linje også Norge blir nødt til å legge seg på, for vi har lagt ned altfor mange viktige politi- og lensmannskontor, noe som gjør at folk ikke føler den tryggheten og får den hjelpen fra politiet utover i landet som de behøver.

Hårek Elvenes (H) []: I kavalkaden over brutte løfter og manglende finansiering er det rikelig å ta av hva gjelder Senterpartiet. De har jo selv fremmet forslag her i Stortinget om flere skip til Kystruten og sågar støttet andre partiers forslag. Så kommer det alternative statsbudsjettet, og der er det ikke satt av et rødt øre til flere skip til Kystruten. Hvorfor er det også her et totalt fravær av samsvar mellom det man lover, og det man legger på bordet av penger?

Marit Arnstad (Sp) []: Vi er opptatt av Kystruten, og vi synes at den måten regjeringen har behandlet det på de siste månedene, ikke har vært så veldig klok. Vi er veldig glade for at en her til slutt klarte å få fram et forslag om at den i alle fall skulle gå fra Trondheim og videre til Tromsø, slik at man får med en del av det godset derfra, og at den ikke bare skal gå mellom Bodø og Tromsø. Det synes vi er bra. Vi kommer tilbake til de spørsmålene, for vi kommer også til å ha et videre opplegg som angår styrking av Kystruten, eller Hurtigruten, som jeg fortsatt liker å kalle det, fordi det er en livsnerve for kysten og folket som bor langs kysten.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Jeg registrerte at representanten Arnstad ikke snakket så mye om luftfarten i sitt innlegg, og det er kanskje en grunn til det. For når man ser det alternative statsbudsjettet til Senterpartiet, er det ikke mye igjen av de løftene som har vært gitt tidligere. Det har jo virket til tider som om man ville redde både utenlandske og norske selskaper med skattebetalernes penger uten å stille tilstrekkelige krav til at både eiere og kreditorer skulle bidra. Det som er igjen i alternativt budsjett, er å innlemme luftfarten i den generelle kompensasjonsordningen, og den sier bransjen treffer dem svært dårlig på grunn av deres kostnadsstruktur. Og da er spørsmålet mitt til Arnstad: Hva er det som har skjedd underveis? Hvorfor er det ikke mulig for Senterpartiet å innfri egne løfter i sitt eget budsjett?

Marit Arnstad (Sp) []: Jeg nevnte vel luftfarten, tror jeg, i mitt innlegg, men det er klart at det er begrenset hvor mange områder man får mulighet til å komme inn på i løpet av et 5 minutters innlegg.

Senterpartiet har lagt inn ordninger som til sammen beløper seg opp mot 5 mrd. kr når det gjelder luftfarten. 3 mrd. kr av dem er en kompensasjonsordning som jeg vet at også norske flyselskaper ønsker seg. Vi har hatt tett kontakt med alle de selskapene som har norsk driftstillatelse. De er helt klare på at den type kompensasjonsordning ønsker de å ta del i, og det ville være viktig for dem. Enkelte av dem sier også at det begynner å haste.

Når det gjelder Norwegian spesielt, er vi opptatt av at regjeringen burde ha gått videre i dialog med Norwegian. De ga seg for lett, de bare la vekk Norwegians situasjon for enkelt. Det burde vært mulig å ha gått i en dialog, særlig når Norwegian er i den situasjonen at de nå har et vindu på fire-fem måneder til en kraftig strukturering og reorganisering av hele selskapet. Da er det ubegripelig at ikke regjeringen ser muligheten til å gå i dialog med selskapet.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Det er riktig som Arnstad sier, at luftfarten ønsker seg en kompensasjonsordning, men de ønsker seg en egen ordning, og det er det Fremskrittspartiet har fått regjeringspartiene med på å vedta: å be regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen ordning. Den generelle ordningen som er lagt inn i Senterpartiets budsjett, treffer ikke luftfarten. Den skal dekke uunngåelige faste kostnader, og der inngår husleie, strøm, renovasjon osv., og det er lite av det for flyselskapene. Så spørsmålet mitt kan jeg egentlig gjenta: De store løftene som Senterpartiet har gitt tidligere overfor både Norwegian og andre, og også overfor ansatte i disse selskapene, hvorfor er det ikke levert på det i det alternative budsjettet når Senterpartiet har anledning til å vise hvordan man skal løse den situasjonen som norsk luftfart står i?

Marit Arnstad (Sp) []: For det første er det slik at vi har også vært i dialog med flyselskapene, og de har ment at den type kompensasjonsordning som ligger i vårt budsjett, er et aktuelt tiltak. Hvis det er slik at en her bør gjøre endringer knyttet til kompensasjonsordningen, mener jeg faktisk at det er noe som regjeringen må overveie framover, for det er for mange av ordningene til regjeringen som er uklare, som ikke treffer riktig, som forskjellsbehandler folk som driver med samme type virksomhet, og som rett og slett ikke er til å forstå for dem som er i de ulike sektorene. Så vi er åpne for å gjøre tilpasninger knyttet til det.

Når det gjelder Norwegian, er det altså slik at selskapet nå har fått konkursbeskyttelse og har et vindu på fire-fem måneder til å reorganisere hele virksomheten. Da er det ubegripelig at norske politiske myndigheter ikke engang vil gå i dialog med selskapet om å se på tiltak for å kunne hjelpe dem videre. Det skjedde også i 2011 og 2012 med SAS og Widerøe, og vi hadde en omfattende politisk dialog. Jeg savner det hos denne regjeringen.

Ola Elvestuen (V) []: Situasjonen vi er i, er veldig alvorlig for mange bedrifter. Representanten Slagsvold Vedum var opptatt av alle folkene det berører, i sitt innlegg tidligere. Representanten Arnstad er opptatt av at man også trenger langsiktighet for norske bedrifter.

Samtidig, i sitt alternative budsjett, skaper Senterpartiet usikkerhet ved at man igjen kutter i EØS-midlene. I merknaden som kommer fra finanskomiteen, er man også bekymret for innvandringen av personer fra EØS-området utenfor Norden til Norge. Det er nettopp å skape en usikkerhet ved den tilknytningen vi har til Europa.

Er det ikke viktig nettopp for norsk næringsliv, som trenger langsiktig trygghet i årene framover, at vi ikke nå skaper usikkerhet og undergraver EØS-avtalen? Er Senterpartiet villig til å legge til side sin motstand mot EØS-avtalen, legge til side sitt forslag om å undergrave den, i en situasjon hvor norske bedrifter trenger forutsigbarhet?

Marit Arnstad (Sp) []: Nei, Senterpartiet er fortsatt mot EØS-avtalen. Det kommer vi også til å være framover. Vi mener det er fullt mulig å ha et fornuftig og godt forhold til europeiske land også gjennom andre typer handelsavtaler enn EØS-avtalen. Det hadde vi før 1992–1993 også, og vi har bestandig hatt en åpen økonomi i Norge, vi har bestandig eksportert varer, og vi har hatt tollfrihet på alle industrivarer – med og uten EØS-avtalen. Så det er fortsatt Senterpartiets holdning.

Når det gjelder EØS-midlene, går ikke de til næringslivet i Norge eller til forskningsinstitusjoner i Norge: De går til alle mulige pussige prosjekter rundt omkring i land som heller ikke er av dem som har mest behov for norske midler og norske bistandsmidler, som dette i realiteten er. Det går til Polen, det går til Ungarn, det går til andre land som man kan sette spørsmålstegn både ved hvordan de styres politisk for tida, og ved om de virkelig trenger den typen midler.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Audun Lysbakken (SV) []: Det budsjettet vi behandler i dag, må svare på det som er de to store krisene og de to store utfordringene i vår tid og hele det tiåret vi står foran. Det ene er at den økonomiske nedturen knyttet til pandemien treffer oss på et tidspunkt der ulikheten i makt og rikdom allerede har økt i landet vårt i mange år. Og den andre er at det er de nærmeste årene det avgjøres om vi klarer å håndtere klimakrisen på en ryddig måte, en effektiv måte, eller om den skal få skape kaos og ødelegge livsgrunnlaget vårt.

I en slik tid må disse store utfordringene møtes med en politikk som er for de mange, og ikke for de få på toppen. Det er den viktigste innvendingen vi har mot det flertallet som styrer Norge i dag, at de altfor ofte velger nettopp å prioritere de få på toppen framfor de mange – som når stadig lavere formuesskatt blir et viktig politisk mål, eller som når vi får dette forliket på bordet, og vi ser at man har valgt mindre skatt på rådyr eiendom som én viktig prioritering.

Regjeringen har feilet når vi i en situasjon hvor forskjellene i dette landet allerede er for store, ser at det er arbeidsfolk som betaler den høyeste prisen for den økonomiske krisen, sosiale tiltak kommer for sent og er for svake. Regjeringen har feilet når den tillater privatisering, liberalisering av jernbanesektor og drosjemarked eller stadig mer profitt i velferden vår, fordi det undergraver det som har gjort Norge til en effektiv og produktiv økonomi og et så godt samfunn å leve i, nemlig små forskjeller og sterke fellesskap. Og regjeringen feiler når den tillater at stadig mer av makten og pengene i samfunnet går til dem på toppen.

På samme måte feiler regjeringen når den mangler en plan for å nå klimamålene våre, når regjeringen mangler en plan for de massive investeringene som trengs i grønn industri og næringsliv de neste årene. I stedet ser vi altså at det fortsatt er sånn at f.eks. årets tiltakspakke for oljeselskapene er av et langt større omfang enn krisepakkene som har gått til grønne investeringer i industrien. Vi må i årene som kommer kutte, bygge og dele. Vi må kutte utslipp, bygge landet, bygge grønn industri og bygge ut velferden, og vi må dele goder og byrder.

SVs alternative budsjett er et opplegg for det, for kraftig omfordeling, hvor vi prioriterer arbeid til alle, 7 mrd. kr mer til kommunene, hvor vi prioriterer nye velferdsreformer som gratis SFO for førsteklassinger og tannhelse, hvor vi tar et oppgjør med de mange usosiale kuttene som har rammet folk som har lite, hvor vi øker minstepensjonen, hvor vi gjør mer for de arbeidsløse. Det er et budsjett hvor vi vil rigge om skattesystemet, og hvor vi tar et oppgjør med den meningsløse måten skattedebatten føres på i dette landet når det altså er samlede skatteinntekter på samfunnsnivå som er det store temaet, mens realiteten jo er at for de fleste er det fordelingen av skatten som er det viktigste spørsmålet. Og det vårt budsjett viser, er at vi kan omfordele fra privat rikdom til felles velferd, samtidig som vi kan senke skatten for det store flertallet av befolkningen: 72 pst. av de med inntekt i Norge vil få lavere skatt med SV sitt opplegg enn med regjeringens forslag.

Og vi foreslår en grønn ny deal, en samfunnsplan for å nå klimamålene og samtidig skape arbeid til alle og dele godene rettferdig: en grønn investeringsbank og investeringsselskap, satsing på havvind, hydrogen, karbonfangst, bio, batteriindustri, grønn skipsfart og å vri de store investeringene fra fossilt til fornybart.

Så må jeg få si, avslutningsvis, at det kan være verdt et lite øyeblikk å dvele ved konsekvensene av budsjettforliket for Norges internasjonale profil. Bistandsprioriteringene framstår nærmest som en slags trøstepremie for det som måtte være av norske Trump-tilhengere, når Norge nå altså skal kutte til klima, til Palestina, til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og til kunnskapssamarbeid. Det synes jeg er en pussig og trist profil.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Liv Kari Eskeland (H) []: SV har her gjort greie for eit veldig ambisiøst budsjett: 39 mrd. kr til grøne investeringar, gratis SFO, utvida gratis tannhelse, auka barnetrygd, auka minstepensjon og billegare barnehage. I hovudsak er dette finansiert ved å auka skattetrykket på næringsliv og privatpersonar. Men me finn òg nokre kuttpostar. Ein av dei er å skrota E39 ved å kutta planlegging og grunnerverv – eit prosjekt som skal danna grunnlag for at næringslivet skal kunna skapa dei framtidige jobbane langs kysten som skal gje skattegrunnlag for å finansiera SVs velferd.

Korleis tenkjer SV at me i framtida skal kunna skattleggja næringslivet så hardt dersom me ikkje legg til rette for god mobilitet og styrkt konkurransekraft?

Audun Lysbakken (SV) []: Vi er nok rett og slett uenige om hva som vil være effekten av å satse så mye på ferjefri E39. Sannheten om det prosjektet er jo at det begynner å bli veldig upopulært i vårt hjemfylke. Både lokalbefolkningen, naturvernere, sjøfolkenes organisasjoner, transportarbeidere, lastebileiere og bompengemotstandere – listen over folk som er imot dette prosjektet, har blitt fryktelig lang. Det tror jeg er fordi folk ser at det er en feilprioritering som kommer til å ramme så mye annet som er viktig på Vestlandet.

For vår del er SV veldig klare på at vi ikke nå ønsker å satse på store motorveiprosjekter som E39. Vi vil i stedet ha trygge hverdagsveier. Det er veldig viktig i vårt fylke. Det vi risikerer nå, er at prioriteringen av ferjefri E39 gjør at det ikke blir noe av den utbedringen som trengs av E16 og jernbanen Bergen–Voss, og det mener vi er viktig.

Liv Kari Eskeland (H) []: Me hadde i går ein debatt om vindkraftmeldinga. Der kom det tydeleg fram at SV har problem med etablering av vasskraft, vindkraft og nett, for her trumfar naturen behovet for fornybar kraft.

Statens vegvesen har lagt fram ein rapport som bl.a. viser at etablering av Hordfast vil gje eit sterkt redusert energiforbruk på dette strekket. Her er bruk av batteri og utsleppsfrie ferjer ein del av dei kalkylane. Ved skroting av E39 vil det krevja mykje meir energi å bruka ferjer enn når me får på plass eit effektivt transportsystem som vil byggja opp kring næringslivet langs kysten.

Korleis forsvarar eigentleg SV eit auka energiforbruk samstundes som ein ikkje er villig til å produsera den fornybare energien som skal til for å velja sånne energikrevjande løysingar?

Audun Lysbakken (SV) []: SV er villig til å produsere fornybar energi. Vi har bl.a. pekt på en stor havvindsatsing i vårt alternative budsjett. Men så vil alle partier stå overfor noen vanskelige dilemmaer når det gjelder dette. Det gjelder ikke bare SV – det gjelder Høyre, og det gjelder samtlige partier her. Og når vi skal møte den debatten, er vi nødt til å ta med oss at vi i tillegg til klimakrisen har en stor naturkrise, at artsmangfoldet reduseres raskt, og at f.eks. mange utbyggingsprosjekter – siden vi igjen kom innom E39 og Hordfast – også har store klimakonsekvenser. Det har jo vist seg at konsekvensene for utslipp gjennom rasering av myr ikke har vært tatt hensyn til i klimaregnskapet for ferjefri E39. Det kan være betydelig.

Vi er et parti som er opptatt av fornybar energi, men vi er også opptatt av natur, derfor setter vi foten ned når utbyggingsprosjekter har for store kostnader, f.eks. for sårbar vestlandsnatur.

Siv Jensen (FrP) []: Jeg merket meg at SV i og for seg ikke har noe særlig godt svar på hvorfor de ikke har lagt inn penger til å finansiere regulering av pensjoner i sitt alternative budsjett. Men så hørte jeg representanten Kaski tidligere i debatten skryte av at SV var det partiet som i sitt alternative budsjett hadde brukt minst oljepenger. Ja, det er mulig at det går an å skryte av det, men da må man jo forklare hva man har gjort for å finansiere alt man har gjort på utgiftssiden, og det handler jo om kraftige skatteskjerpelser.

Mener SV at det er fornuftig å skjerpe skattene så mye i en situasjon hvor bedrifter sliter med å holde seg oppe – de er i ferd med å gå konkurs, og mange går med store underskudd? Er dette virkelig tiden for å skjerpe skattene så massivt som det SV legger opp til?

Audun Lysbakken (SV) []: La meg først bare få si veldig krystallklart at SV kan og skal finansiere det som er nødvendig for å få trygdeoppgjøret på linje med det vi har foreslått i Stortinget, men vi har ikke forskuttert det i vårt budsjett fordi vi har en egen prosess på Stortinget som forhåpentligvis vil føre til et mer rettferdig opplegg.

Er det riktig med skatt i en tid som dette? Ja – fordi en av de store utfordringene vi har akkurat nå, er at byrdene for denne krisen ikke er rettferdig fordelt. Det skapes nye formuer på børsen, det går bra i toppen av det norske samfunnet, men det er arbeidsfolk som betaler prisen for krisen. Derfor må vi omfordele i en sånn situasjon. Og veldig mye av de inntektene som vi vil hente inn gjennom å øke skattene i toppen av det norske samfunnet, vil nettopp føre til en mer effektiv politikk for å få folk i jobb, og for å sørge for at krisen blir lettere å bære for dem som har minst.

Ola Elvestuen (V) []: Representanten Lysbakken var opptatt av Norges internasjonale ansvar, og med de endringene i bistandsbudsjettet tror jeg nok at mange vil være enig i at en skal bruke mer penger på Verdens matvareprogram f.eks.

Men i SVs budsjettforslag er det en ting jeg reagerer på, og det er forslaget om å trekke tilbake all støtte til norske styrker internasjonalt – i Irak, i Afghanistan, i Jordan. Er det noe tidspunkt hvor dette ville være helt feil, må det være nå, både i Irak, hvor det mislyktes så mye i 2012, da det amerikanske styrkene ble trukket tilbake, og man fikk en oppblomstring av IS, og i Afghanistan nå, hvor fredsprosessen trenger en internasjonal støtte. Er det noen andre enn SV og Donald Trump som mener dette er riktig?

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Audun Lysbakken (SV) []: Dette er et spørsmål om hva som skal være Norges internasjonale oppgave. Vi vet alle at hovedgrunnen til at Norge har militære bidrag til stede f.eks. i Afghanistan, ikke har vært at vi kan spille en avgjørende militær rolle for å løse konflikten i Afghanistan, noe ikke engang USA har klart. Det handlet om allianselojalitet til amerikanerne. Det har handlet mer om norsk sikkerhetspolitikk enn om internasjonal solidaritet, og vi er imot å bruke Forsvaret på den måten. Vi mener at Forsvaret skal brukes for det første til å sikre norsk sikkerhet og trygghet og hevde norsk suverenitet, og for det andre til å delta i FN-operasjoner, ikke i USAs kriger rundt om i verden. Derfor er det en veldig konsistent linje vi har hatt gjennom mange år. Forklaringsproblemet ligger egentlig hos dem som entusiastisk har støttet krigføringen i Afghanistan i så mange år, når vi nå ser at den etter snart 20 år fortsatt ikke har gitt det demokratiet og den sosiale utviklingen som var lovet.

Ola Elvestuen (V) []: Samtidig er det millioner av afghanere som har hatt mulighet til utdannelse i denne perioden, og det er millioner av personer som har hatt muligheter de ellers ikke ville hatt. Det er ingen tvil om at de internasjonale styrkene har vært med på å gi den muligheten, og vi har hatt mange norske soldater som har bidratt – jeg kjenner mange selv – og gjort en viktig innsats gjennom de 20 årene.

Mener SV at det nå er riktig å trekke seg ut, akkurat i en periode hvor det er framdrift i forhandlinger, og man trenger den internasjonale støtten for å kunne bringe det framover? Er det ikke nettopp nå at man trenger å vise solidaritet med Afghanistans befolkning, og er det ikke nettopp nå man trenger at det internasjonale samfunn, også de som har styrker der, står sammen?

Audun Lysbakken (SV) []: Veteranene våre som har tjenestegjort i Afghanistan, skal vi takke, og det er bl.a. derfor SV har stått i spissen i Stortinget for en rausere og bedre veteranpolitikk. Men jeg er stolt over at SV gjennom hele perioden fra 2001 og fram til i dag har vært det partiet på Stortinget som oftest har stilt spørsmål rundt krigen i Afghanistan, som de fleste andre partier i Norge har tidd stille om. Det er jo ikke bare jeg som hevder at hovedgrunnen til at Norge er i Afghanistan, har handlet om å være en god alliert. Det er også i stor grad konklusjonen til det utvalget som regjeringen satte ned, og som har sett på dette. Spørsmålet er om det er det som skal styre hvor vi sender norske soldater rundt om i verden – om det er forholdet til USA, behovet for å ha flagget på bordet, amerikanske sikkerhetspolitiske interesser. Vi mener nei. Vi mener at det er norske interesser og hensynet til FN som bør lede an. Det er internasjonal solidaritet, etter mitt syn.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Terje Breivik (V) []: 2020 har vore eit krevjande og spesielt år, ikkje berre når det gjeld smitte og smittefrykt. Koronapandemien har òg hatt store fylgjer for internasjonal og norsk økonomi, for enkeltpersonar og for bedrifter. Regjeringa har fremja og Stortinget har foredla og vedteke omfattande økonomiske tiltak for å motverka dei negative konsekvensane av pandemien og smittevernstiltaka.

Budsjettet og budsjettavtalen me drøftar og skal vedta i dag, føyer seg slik inn i rekkja, der me òg skal vedta avtalen mellom regjeringspartia og Framstegspartiet for koronatilleggsnummeret. Der føreslo regjeringa nye kraftfulle tiltak på 17,7 mrd. kr, og etter semja med Framstegspartiet vert det i dag auka til 22,1 mrd. kr, som igjen kjem i tillegg til dei mange tiltaka som alt er innførte eller føreslegne. Denne gongen er tiltaka særleg retta mot helsesektoren, kommunesektoren, bedrifter med stort omsetningsfall og forlenging av utvidingane i inntektssikringsordninga.

Målet for dei økonomiske tiltaka er å bidra til aktivitet og arbeid, sikra inntekter for dei som vert ramma, og at levedyktige bedrifter kjem seg gjennom krisa.

Så høyrest dette kanskje vel rosenraudt ut, for me veit at usikkerheita rundt den vidare utviklinga er stor når det gjeld smittestoda og korleis marknadene vert reetablerte, særleg i dei sektorane som er hardast råka. Regjeringa og me på Stortinget fylgjer utviklinga nøye, i tett dialog med partane i arbeidslivet og i direkte kontakt med enkeltaktørar. Og me vil til kvar tid tilpassa dei økonomiske tiltaka til smittesituasjonen.

Koronatiltaka hadde ikkje vore like bra og vore så omfattande utan innsatsen og bidraga til Framstegspartiet på Stortinget, heller ikkje tilleggsnummeret. Eg ynskjer å takka Framstegspartiet for jobben dei har gjort. Eg veit at mange der ute deler den takksemda, ikkje minst aktørar i hardt råka bransjar, som reiselivet, utelivet, kultur- og eventsektorane – frå storaktørar til sjølvstendig næringsdrivande.

Framstegspartiet har òg bidrege til å styrkja budsjettet for 2021 på det heilt avgjerande området grøn vekst. Avtalen gjer m.a. at maritim sektor kjem betre ut – med nettolønsordninga, meir midlar til kondemnering og betre finansieringsvilkår for bygging av nye skip. Ein sentral industri i det grøne skiftet er no betre skodd til å vidareføra og forsterka alt det spennande som skjer med grøn teknologiutvikling og låg- og nullutsleppsløysingar for både store og små fartøy. Eit frå før grønt budsjett har vorte endå grønare.

Klimagassutsleppa går – og vil gå – ned, me har no dei lågaste utsleppa på 27 år nasjonalt. Det har ikkje kome av seg sjølv: elbilfordelane, auka bruk av biodrivstoff, ei omfattande satsing på kollektivtransport og jernbane – og ikkje minst eit utstrekt samarbeid med norsk næringsliv og forsking, og teknologiutviklingsmiljøa våre. Tunge statlege verkemidlar som Enova, klimateknologiordninga, SkatteFUNN er auka med mangfaldige milliardar.

Me har etablert eit heilt nytt statleg klimainvesteringsselskap, Nysnø, som med løyvinga på 700 mill. kr i dag på rekordtid er tilført 2,4 mrd. kr i forvaltningskapital. Me har gjort det meir lønsamt å ta grøne val i kvardagen gjennom å setja ned prisen på grøne løysingar, som null- og lågutsleppsbilar og kollektivtransport.

I budsjettforslaget for 2021 ligg det inne ei gigantsatsing på karbonfangst og -lagring, Langskip, som kan vera noko av det viktigaste me gjer med tanke på å redusera klimagassutslepp raskt og omfattande nok, ikkje berre i Noreg, men «world wide» for å unngå dei verste klimaendringane i framtida.

For Venstre handlar klima- og miljøkampen om å sikra fridomen og moglegheitene for framtidige generasjonar, slik at dei òg kan nyta og nytta naturen, slik me har glede av. Me er ukuelege framtidsoptimistar. Klima og naturvern går hand i hand med det gode liv. Kvar og ein kan ta klimavenlege val i kvardagen, rett og slett fordi dei framstår som mest attraktive og lønsame.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åsmund Aukrust (A) []: Det var rørende å høre Terje Breivik bruke mesteparten av sitt innlegg på å skryte av Fremskrittspartiet. Til og med det grønne skiftet mente han at Fremskrittspartiet hadde gjort bedre. Jeg skal spørre Breivik om en liten post, der han ikke har trengt Fremskrittspartiets hjelp. I budsjettforslaget har man opprettholdt støtten på nesten 2 mill. kr til Human Rights Service. For staten Norge betyr det lite, men det sier veldig mye om hvor vi vil være som land. Dette er en rasistisk blogg som oppfordrer til sjikanering av muslimer i Norge.

I statsbudsjettet, som Venstre har vært med på, står det:

«Tilskuddet skal medvirke til å gi bedre kunnskap om integrering og innvandring i befolkningen, inkludert kunnskap om muligheter og utfordringer».

Hva slags kunnskap mener Terje Breivik og Venstre at Human Rights Service bidrar med for integrering og innvandring?

Terje Breivik (V) []: Human Rights Service er ein av mange organisasjonar som Venstre garantert er usamd med når det gjeld veldig mykje av det dei står for, og det dei predikerer. Eg er likevel svært engasjert i at også den typen organisasjonar skal ha same rett som alle andre organisasjonar til å hevda sitt syn og jobba for si sak og verta sidestilt med andre når ein skal tildela midlar over statsbudsjettet.

Åsmund Aukrust (A) []: Takk for det svaret. Det er i så fall nytale fra Venstre. Nå går de aktivt inn og mener det er helt riktig at de skal bruke 2 mill. kr av skattebetalernes penger på en blogg som oppfordrer til sjikanering av norske borgere. De har bedt folk ta bilde av alle eksempler de har på at folk bruker hijab, eller at andre mennesker utøver sin tro. Så det var i hvert fall oppklarende at nå står Venstre fullt og helt bak dette.

Da har jeg et annet spørsmål, som går på en mye større post på statsbudsjettet. Det handler om sykelønnen. Vi skal være glad for at vi har hatt en ordentlig sykelønnsordning i Norge, som gjør at folk kan holde seg hjemme når man blir syk. Vi vet at det er en beredskap og et forsvar også i arbeidet mot pandemien. Hvordan tror Terje Breivik at Norge hadde vært forberedt på pandemien og oppfordringen om å være hjemme hvis man er syk, hvis Venstre hadde fått gjennomslag for sitt syn, nemlig å kutte i sykelønnsordningen?

Terje Breivik (V) []: Eg må nesten få bruka litt tid når representanten vrir på mitt førre svar. Venstre er ikkje samd i alt Human Rights Service står for, og alt som dei skriv. Det var jo sånn representanten valde å tolka meg. Eg synest det er synd at den politiske diskursen skal vera på det planet. Det er mange organisasjonar der ute som får støtte gjennom statsbudsjettet, ulike ordningar, som eg er heilt sikker på at både Venstre og representanten er usamde med når det gjeld kva dei jobbar med, men ein må jo ha respekt for at dei også skal ha anledning til å jobba for sitt syn. Så føreset eg at dei held seg godt innanfor det som kjem inn under ytringsfridomens fridom.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg ønsker å følge opp representanten på de grønne arbeidsplassene. Vi har en pilot på Hydro Karmøy som har gitt oss en verdensledende teknologi. Det ble realisert gjennom støtte og samarbeid med Enova. Det har gitt oss ny teknologi, klimagevinst og arbeidsplasser. Men den dagen den bedriften åpnet, økte CO2-utslippene i Norge. Venstre er en pådriver for klimatiltak, også klimatiltak som presser arbeidsplasser ut av Norge. Vil Venstre være med og støtte tiltak som gir oss økt verdiskaping og arbeidsplasser i Norge, når utslippene øker i Norge, men blir redusert globalt?

Terje Breivik (V) []: Eg vil tru at Hydros fabrikk på Karmøy neppe hadde fått så mykje midlar frå Enova og kunne ha realisert satsinga, viss det ikkje hadde vore for Venstres ukuelege og iherdige innsats nettopp for å styrkja Enova heilt sidan me kom til budsjettmakt hausten 2013. Enova er jo, som representanten heilt rett peikar på no – og styrkinga der – ein av dei viktigaste føresetnadene for at industrialisering av denne type teknologi kan skje i viktige distrikt, som Karmøy representerer.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Representanten nevner små og mellomstore bedrifter i innlegget sitt, mange av dem innen reiselivet. For 2020 risikerer vi at reiselivet alene har et fall i omsetning på rundt 90 mrd. kr. Videre peker hovedorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen, Virke, på at 96 av de norske kommunene sysselsetter i reiselivet én av ti i privat sektor.

I den første runden med smitteutbrudd og nedstenging vedtok Stortinget store krisepakker. I andre runde kom regjeringen sent og med lite. Dette skaper usikkerhet og utrygghet for hva slags kompensasjon bedriftene kan få. Nå er sparepenger brukt opp. Bedrifter rekker så vidt å søke før det skjer endringer. Samtidig er det viktigste virkemiddelet satt til side av regjeringen. Reiselivsmomsen blir doblet til sommeren, akkurat når reiselivet kan håpe å se lys i tunnelen. Hva gjør at Venstre ikke vil gi en varig lovnad om lav reiselivsmoms for å trygge arbeidsplasser og verdiskaping i hele landet?

Terje Breivik (V) []: Det er jo det som er veldig bra med det budsjettet og den budsjettavtalen som me vedtek i dag – den låge reiselivsmomsen er inntil vidare no vidareført. Det er jo med den som med alle andre koronatiltak at me er nøydde til å følgja utviklinga heilt tett på, ikkje minst i reiselivet, som me veit verkeleg slit på grunn av smittetiltak og heile tida må vera budde på ei eventuell revurdering – anten forlengja tiltaka eller forsterka andre tiltak. Om det vert å vidareføra låg moms når me kjem til sommaren 2021, eller om det er andre ting, synest eg er for tidleg å svara på no, men ingen skal vera i tvil om at både Venstre, dei to andre regjeringspartia og Stortinget vil følgja utviklinga tett og ikkje minst syta for at levedyktige bedrifter i reiselivet òg skal ha ei framtid etter at koronasituasjonen er komen under kontroll.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Vi har under ti år på oss til å kutte halvparten av verdens klimautslipp for å unngå farlige klimaendringer. Men selv om vi bare har ti år igjen, styres Norge fortsatt i 2021 mot å bryte klimamålene. Jeg la merke til at representanten Breivik sa i innlegget sitt at et grønt budsjett hadde blitt enda grønnere med dette budsjettforliket. Da kan vi lese om tiltak som å kutte 600 mill. kr i klimaavgifter. Vi ser 200 mill. kr som kuttes fra FNs grønne klimafond, 28 mill. kr i kutt til Innovasjon Norge, 20 mill. kr mindre til frivillig skogvern og 10 mill. kr mindre til oppfølging av den sirkulære økonomistrategien, for å nevne noe. Gjør disse grepene budsjettet grønnere?

Terje Breivik (V) []: Eg har respekt for at representanten sannsynlegvis ikkje har følgt heile debatten i dag og kva som har vorte sagt frå talarstolen og i replikkordskifte. Budsjettavtalen og det budsjettet som me no er samde med Framstegspartiet om, medfører ikkje kutt i nokon klimaavgifter. Det vert ei vidareføring av akkurat dei same avgiftene. Bilavgiftene er heilt like, og eingongsavgifta er heilt lik. Til FNs klimafond ligg det ikkje noko kutt. Der ligg det som på dette språket heiter faseforskyving, dvs. tidspunktet for når innbetalinga skal skje, osv. Det er ikkje tvil om at den budsjettavtalen som Framstegspartiet heldigvis har bidrege aktivt til, bl.a. med styrkinga av maritim sektor, som er ei av dei viktigaste næringane i eit grønt skifte, bidreg til at budsjettet for 2021, som i utgangspunktet var veldig bra for klimaet og grøn vekst, no er endå betre.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Når julefreden kommer, håper jeg de to statsministerkandidatene Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum tenker over dette: Vi har en regjering i Norge som tar oss trygt gjennom krisen. Vi har et folk som stiller opp for hverandre. Vi bor i et land som prioriterer liv og helse først. Og vi har en statsminister som har tillit i folket, og et folk som viser tillit tilbake.

Når opposisjonen svartmaler, vet vi at de tar feil, for når vi går inn i 2021, vet vi at landet har et godt budsjett. Ja, mange kjenner på usikkerhet og frykt. Det skal vi ta på alvor. Men vi har et budsjett som vedtas i dag, som er godt tilpasset den situasjonen vi er i, som sikrer liv og helse og bidrar til at samfunnshjulene igjen skal svinge. Vi sikrer kapasiteten i helsetjenestene, vi trygger folks arbeidsplasser, og vi ivaretar de mest utsatte og sårbare, både i Norge og internasjonalt.

Under trontaledebatten her i Stortinget 5. oktober understreket jeg at Kristelig Folkeparti skulle ha blikket festet på de politiske sakene vi er valgt på. Det løftet har vi holdt. Nå får vi flertall for et budsjett med mange gode Kristelig Folkeparti-gjennomslag, og det er jeg glad for.

Det har vært uaktuelt for Kristelig Folkeparti å være med og kutte i antall kvoteflyktninger. Dette dreier seg om sårbare mennesker på flukt. Nå sikrer vi at Norge fortsatt skal ta imot 3 000 kvoteflyktninger.

Vi gir økt trygghet til barnefamiliene, helt i tråd med våre løfter. I fjor økte vi barnetrygden for første gang på over 20 år. Barnetrygden er til sammen styrket med 8 200 kroner siden 2019. For lavinntektsfamilier kan økte inntekter bidra ikke minst til å bedre barnas utvikling, særlig hvis økningen kommer i barnas tidligste leveår. Vi viderefører kontantstøtten på et høyt nivå, og vi har sørget for en offensiv styrking av støtten til gravide utenfor jobb.

Kristelig Folkeparti brenner for eldreomsorgen. Vi har så mye ugjort her, og vi må vel bare innrømme at det skjærer i hjertet hver gang vi hører om enkeltmennesker som blir ofre for et system som ikke virker. Det er enkeltmennesker vi snakker om, og en hverdag som kan være vanskelig å bære. Jeg er glad for at vi har skaffet midler til bekjempelse av ensomhet under pandemien og økt pensjon, særlig til enslige minstepensjonister, som har de laveste inntektene og minst å leve av. Dette er viktige bidrag. Det er ikke nok, men det er bidrag inn i noe som for Kristelig Folkeparti bare blir viktigere og viktigere å kjempe for: en verdig alderdom.

Det overrasket meg ikke at opposisjonen trekker fram alkoholavgiftene i det budsjettforliket vi nå har fått til. Ja, det er helt rett: Kristelig Folkeparti ville ikke prioritert denne typen lettelser, enten det er alkohol, snus eller sukker, men jeg må minne om at Kristelig Folkeparti er det partiet som også sørger for at hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk ligger fast. Vinmonopolordningen, forbud mot alkoholreklame og informasjonsformidling om følgene av bruk av alkohol er viktige virkemidler i norsk alkoholpolitikk, og det ligger fast.

Kristelig Folkeparti har alltid forsvart vinmonopolordningen, og med dette budsjettet holder vi det vi lover. Når vi har gjort innrømmelser på såkalte grenseutsatte varer, gjør vi det vel vitende om at for Fremskrittspartiet er billigere brus og snus viktigere enn mye annet. Det får de stå for selv, men et helhetlig budsjett krever at alle må gi og ta. Norsk alkoholpolitikk ligger fast, sånn som det også er formulert i Granavolden-plattformen.

Regjeringen sørger for trygg og god styring av landet. Kristelig Folkeparti er med og tar ansvar for det. Det gjør vi sammen med resten av regjeringen og hele det norske folk. Vi står i en krise som vi nå skal komme oss gjennom sammen. Det viktigste i livet er nok ikke statsbudsjettet, men menneskene som lever i dette flotte landet vårt, lokalsamfunn, det frivillige engasjementet, de varme relasjonene, venner og familie. Men så er det godt å vite at inn i 2021 har vi et statsbudsjett som er offensivt, som er trygt, og som er godt tilpasset den krisen landet vårt nå står i.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kari Henriksen (A) []: Representanten Grøvan snakket om at dette var et budsjett for de svakeste. Da lurer jeg på om representanten Grøvan har snakket med den gutten som ikke får plass på SFO fordi familien ikke har råd til å betale den plassen, eller om han har fått med seg at matkøene før jul er lengre enn de noen gang har vært.

Kristelig Folkeparti er garantisten for at vi har en regjering som går i en retning der forskjellene mellom folk øker. Det er dyrere å være syk, barnehageprisene øker, feriepenger til foreldre blir borte, og dette går ut over de mest sårbare barna vi har i Norge. Barnevernet – og barna der – skriker etter flere stillinger, men de blir ikke lyttet til.

Er dette en god jul for Kristelig Folkeparti, når køene foran matutdelingen øker? Og hvordan vil Kristelig Folkeparti minske forskjellene?

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Jeg er ikke enig i at regjeringen fører en usosial politikk. Hvis vi ser hva denne regjeringen har fått til, nevnte jeg fra talerstolen at vi nå øker barnetrygden med 3 600 kr i året. Det skjedde ikke under Arbeiderparti-regimet. Er det noe som er målrettet, vet vi at det virker, ikke minst for de fattigste familiene.

Vi har fått mange flere lærere i skolen. Det betyr mye for tidlig innsats for de aller yngste barna, og at alle barna skal få like muligheter. Vi har en fritidskortordning der vi nå plusser på med 60 mill. kr i 2021, som gir mange flere barn muligheten til å delta i fritidsaktiviteter, som er et viktig bidrag for å utjevne sosiale forskjeller. Det er også bevilget penger til heltidsplass i barnehage for to- og treåringer i asylmottak og videre gratis kjernetid både i barnehage og SFO.

Kari Henriksen (A) []: Takk for svarene.

Slik jeg leser denne politikken, er dette en politikk for behovsprøving og almisser, og det er fordi Kristelig Folkeparti ikke står opp for de grunnleggende strukturene som må til i et samfunn for at forskjellene skal utjevnes. Verken kontantstøtten, fritidskortet eller engangsstønaden gjør noe for de store gruppene som i dag er fattige. Ordningene er lite treffsikre, og de kan være fattigdomsfeller framfor at de får folk i arbeid, som er det viktigste botemidlet mot fattigdom og forskjeller.

Skal barn sikres gode oppvekstvilkår, krever det et godt trepartssamarbeid. Også her har Kristelig Folkeparti bidratt til å redusere inntektene til vanlige familier og arbeidsledige, mens de rikeste altså får mye mer.

Jeg spør en gang til: Hva vil Kristelig Folkeparti konkret gjøre for å sørge for at forskjellene i Norge blir mindre?

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Behovsprøvde ordninger er verken barnetrygd eller fritidskort. Det er ordninger som skal gjelde alle. Vi mener at med den innretningen disse ordningene har, gir det nettopp alle de mulighetene som representanten Henriksen etterspør, nemlig i større grad å kunne delta i de samme aktivitetene uansett hva slags familiebakgrunn en måtte ha. Det gir muligheten til å jevne ut forskjeller, og det gir muligheter for at flere skal kunne delta.

Det var nevnt flere andre ting. Det er klart at trepartssamarbeidet er viktig. Det er en grunnpilar i alt samfunns- og arbeidsliv. Det støtter vi fullt opp under. Det er også viktig for å kunne ivareta gode sosiale ordninger, både for arbeidstakere og for å få samarbeidet i samfunnet vårt til å fungere.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Jeg er glad for at Kristelig Folkeparti nå skal sikre Fremskrittspartiet fullt gjennomslag når det gjelder innstramninger i innvandringspolitikken, som kan sikre at færre får permanent opphold framover. Men spørsmålet mitt gjelder rett og slett: Tall fra World Watch List 2020 viser at det er 260 millioner kristne i verden som lever under høy, svært høy eller ekstrem grad av forfølgelse. Bare siden 2019 er antallet økt med 15 millioner mennesker. Hver time blir en kvinne voldtatt fordi hun er kristen. Hver dag blir 8 drept for sin kristne tro. Hver dag blir 40 kristne hjem brent ned eller ødelagt på annen måte. Hver dag blir 10 kristne urettmessig fengslet, og daglig blir 26 kirker og kristne bygninger angrepet.

Kristelig Folkeparti har vært uttalt motstander av å prioritere kristne kvoteflyktninger. Hvordan kan representanten Grøvan forsvare dette?

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: La meg først få lov til å si at jeg er veldig glad for at vi gjennom forliket med Fremskrittspartiet får beholde det antallet kvoteflyktninger som Norge skal ta imot, nemlig 3 000. Det var et veldig viktig gjennomslag som vi var veldig glad for. Det var et uttrykk for at vi tar ansvar i en situasjon der veldig mange mennesker er på flukt, der nøden ikke er blitt mindre, der krig og ufred fortsatt preger store deler av verden.

Så er jeg helt enig med representanten Listhaug i at det er de som har behov for beskyttelse, som skal få det. Det gjelder også kristne som er forfulgt. Det gjelder ahmadiyya, jesidiske flyktninger – mennesker med behov. Det er utgangspunktet for ordningen med kvoteflyktninger. Derfor er vi glad for at vi kan ta med disse gruppene som vi fikk inn i forliket, som en del av dem Norge skal prioritere.

Heidi Greni (Sp) []: Den økonomiske situasjonen i norske kommuner er dramatisk. Med stadig trangere økonomiske rammer skal kommunene finansiere stadig nye oppgaver og normer. Nesten halvparten av kommunene gikk med underskudd i 2019. Omfordeling fra små og mellomstore kommuner til store kommuner gjør at situasjonen er særlig dramatisk i de minste kommunene. Reduksjon av tjenestenivået over år gjør at det nå ikke er mer å gå på. Det har kommunene gitt tydelige tilbakemeldinger på.

Lell velger Kristelig Folkeparti, regjeringen og Fremskrittspartiet nok en gang å pålegge kommunene å dekke stadig større andel av ressurskrevende tjenester. 300 mill. kr må kommunene spare på hovedsakelig eldreomsorg for å dekke opp for dette. Bemanningsnormer innen skole og barnehager skjermer disse sektorene, og derfor er det eldreomsorgen det går ut over. Et budsjett for de svakeste, sa representanten i innlegget, men de eldre og pleietrengende er tydeligvis ikke med i den gruppa. Er Kristelig Folkeparti fornøyd med at kommunene nok en gang tvinges til å redusere bemanningen i eldreomsorgen?

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Kommuneøkonomien over tid har absolutt blitt bedre enn den var for fem–ti år siden. Vi ser at færre kommuner er på ROBEK-listen, og vi opplever at kommunene har gode tjenesteordninger som gir innbyggerne gode, tjenlige tilbud. Det gjelder både eldre og andre grupper.

Så er det slik, som representanten Greni sier, at det siste året har vi også fått innspill på grunn av at enkelte kommuner sliter. Samtidig ser vi også at tilbudet som kommunene gir, stort sett er godt, og innbyggerne er fornøyd.

Når det gjelder ressurskrevende tjenester, bruker vi ca. 11 mrd. kr til det, og for de kommunene som nå sliter med økonomien, er det satt av ekstra midler for å kunne kompensere dem, sånn at de skal kunne få muligheter til å få litt ekstra midler for å kunne håndtere de store utfordringene som enkeltkommuner kan få på grunn av forholdsvis få brukere.

Marius Meisfjord Jøsevold (SV) []: Sjunkhatten folkehøgskole planlegges etablert i Valnesfjorden, og den skal være en folkehøgskole der alle mennesker får mulighet til å føle seg unik og likeverdig, med ukrenkelige menneskerettigheter. På Sjunkhatten venter en hverdag uten unødige barrierer, sånn at tilbudet er tilgjengelig for alle. Oppstartstilskuddet til Sjunkhatten blir videreført også i 2021. Det skulle for øvrig bare mangle, men det mangler likevel tilskudd til at Sjunkhatten kan bli et helt universelt tilpasset nytt bygg. Vil Kristelig Folkeparti støtte SV, sånn at Sjunkhatten får de pengene de trenger for å realisere drømmen om en folkehøgskole med universell utforming og tilrettelegging og dermed reell likestilling?

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Jeg har fulgt planene for Sjunkhatten folkehøgskole over flere år. Jeg kjenner konseptet godt, og jeg synes det er fantastisk at de jobber med en skolemodell basert på universell utforming, så langt jeg kan se, som er den eneste i landet som får den profilen og muligheten til å kunne gi et tilbud til disse menneskene, i kombinasjon med elever uten funksjonshemninger. Jeg tror det er et veldig godt konsept.

Det at de får disse midlene nå tredje året på rad, er unntaket. Det er ingen andre folkehøgskoler som har fått det. Det er nettopp et uttrykk for at vi gjerne vil få dette til. Men det er sånn i dette systemet at for å kunne få driftsmidler må skolen være godkjent. Den er ikke godkjent per dags dato. Jeg håper at de nå kan bruke 2021 til å få den godkjenningen på plass, og så vil vi i Kristelig Folkeparti være med og følge opp i fortsettelsen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsminister Erna Solberg []: Dette er den siste finanstalen i denne fireårsperioden, og statsbudsjettet for 2021 er det åttende i rekken basert på enighet mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Over tid har vi jobbet for å løse både de kortsiktige og de langsiktige utfordringene Norge står overfor. Og vår ambisjon har helt klart vært å skape et bærekraftig velferdssamfunn for de generasjonene som kommer etter oss, et samfunn som er bærekraftig både på miljø- og klimaområdet, på de økonomiske områdene og på de sosiale områdene.

Med det budsjettet som vi etter alle solemerker kommer til å få vedtatt i kveld, går vi også et ekstra skritt videre i dette. Det er basert på regjeringens budsjettforslag, med solide satsinger både på miljøtiltakene for å gjøre landet mer bærekraftig fremover, på de økonomiske tiltakene for å sørge for at vi har økonomisk bærekraft fremover, og på de sosiale tiltakene, som dreier seg om at Norge blir bedre for folk som bor her, men ikke minst for å få yrkesdeltakelsen og aktiviteten i arbeidslivet opp.

Det er et budsjett som fire partier er enige om. Det er et budsjettforlik som selvfølgelig gjør endringer i det budsjettet som er fremmet, og hvor Fremskrittspartiet har satt sitt tydelige preg på den enigheten som ble lagt frem for to dager siden. Dette statsbudsjettet for neste år er basert på både å håndtere den koronapandemien vi står midt oppi, og å følge opp og gjennomføre regjeringens hovedstrategi for å ta Norge ut av krisen, nemlig at vi må skape mer og inkludere flere.

Siden budsjettet ble lagt frem i oktober, har smitten økt både i Norge og i andre deler av Europa. Det har økt usikkerheten om den økonomiske utviklingen både her hjemme og i de landene vi handler med. Denne utviklingen var også bakgrunnen for at regjeringen fremla en egen tilleggsproposisjon med økonomiske tiltak.

Vi gjeninnfører en bred kompensasjonsordning for næringslivet. Vi gir kommunene midler for ekstra kostnader, for å sikre inntektstap og for å sikre ytterligere tiltak i helsevesenet.

Norsk helsevesen består prøven i møte med en internasjonal storpandemi. Jeg har lyst til å uttrykke at jeg er takknemlig for og stolt over den gode innsatsen som gjøres både i førstelinjetjenesten ute i kommunene, med smittesporingen, med testingen og også den jobben som gjøres på sykehus hele landet rundt for å sikre at helsevesenet vårt fungerer best mulig.

Neste år styrker vi helsevesenet. Vi kompenserer helseforetakenes ekstrakostnader til pandemien. Vi setter av et betydelig beløp til å kjøpe vaksiner, og vi setter inn tiltak for å redusere ventetidene som har økt siden mars. Et godt helsevesen og en god plan for vaksine er avgjørende for å ta Norge ut av koronapandemien.

Videre er statsbudsjettet særlig innrettet på å få folk tilbake i jobb. Vi må bidra til at bedriftene kommer i gang igjen over hele landet, at flest mulig kommer tilbake i jobb. Her gjelder det ikke bare kortsiktig å håndtere krisen, men også langsiktig å stimulere og utvikle konkurransekraften. Det å ha en jobb å gå til er kjernen i utviklingen av et bærekraftig velferdssamfunn. Altfor mange mennesker i arbeidsfør alder står i dag utenfor arbeidslivet. Det er sløsing med samfunnets ressurser. Det er et stort tap for dem som opplever at det ikke er bruk for dem, at de ikke får lov til å bidra. Koronapandemien har gjort situasjonen vanskeligere for veldig mange, men det endrer ikke regjeringens høye ambisjoner om at vi fremover skal inkludere langt flere i vårt arbeidsliv.

Vi må fremover sikre flere ben å stå på, og veksten må komme i privat næringsliv. Vi bygger vei og bane. Vi bedrer rammebetingelsene for bedriftene. Derfor er det også riktig å redusere skatten på norsk eierskap. Vi vet at skal vi få fart på hele Norge, ja så trenger vi folk, vi trenger kompetanse, og vi trenger kapital som ønsker å satse og utvikle.

Dette har vært viktig for oss i alle de åtte årene vi har laget budsjetter, men også tidligere. Og vi ser at mange av de tiltakene vi startet med tidlig, gir resultater. Vi har nå løftet forskningsinnsatsen over offentlige budsjetter, og bedriftene har svart med å løfte sin forskningsinnsats. Vi får nå mer igjen – ikke minst på de viktige fremtidsrettede områdene, på klima og innovasjon – fra de internasjonale forskningsfondene vi er deltaker i, enn det vi gjorde tidligere, og norske bedrifter står sentralt i dette.

Norges vei ut av krisen handler altså om å skape mer og inkludere flere. Da må vi satse på kunnskap og kompetanse. Vi må sette inn målrettede tiltak slik at flere fullfører videregående skole, og slik at de står sterkere i møte med arbeidslivet. Derfor har vi en enda sterkere satsing på kompetansereform også i dette budsjettet, og vi løfter hele utdanningen gjennom Utdanningsløft 2020.

Kompetansereformen løfter frem flere slike målrettede tiltak. Det handler om å gi flere ledige og permitterte muligheten til å fullføre skolegangen. Det handler om å gi dem som tar sitt første skritt ut i arbeidslivet, muligheten til å få fagbrev i kombinasjon med arbeid. Det handler om å videreutvikle bransjeprogrammene sammen med partene i arbeidslivet. Vi må gjøre alt vi kan for å hindre at krisen skyver folk ut av arbeidsmarkedet. Vi øker bedriftsbevilgningen til Nav, slik at de kan hjelpe og bistå enda flere mennesker. De setter også av penger til om lag 7 000 nye arbeidsmarkedstiltak, for det å ha en jobb å gå til er viktig for den enkelte. Vi fortsetter inkluderingsdugnaden, øker ungdomsinnsatsen og oppfølgingen av unge på AAP.

For norsk næringsliv og norske kunnskapsmiljøer er det europeiske fellesskapet svært viktig. Dette statsbudsjettet markerer starten på neste etappe av norsk deltakelse i EUs rammeprogrammer. Det er viktig for forskningssamarbeid, studentutveksling, industrisamarbeid og flere andre områder. Og gjennom enighet om statsbudsjettet er også det utvidede samarbeidet om forsvarsindustri.

Med statsbudsjettet for 2021 forsterker regjeringen det langsiktige arbeidet for å styrke både bærekraften og konkurransekraften i norsk økonomi. Derfor er statsbudsjettet for neste år også innrettet for å løse de langsiktige utfordringene.

Det er en milepæl at vi i dette budsjettet gir grønt lys for gjennomføringen av industri- og klimaprosjektet Langskip – det største klimaprosjektet i norsk historie. Langskip vil kutte utslipp, legge til rette for ny teknologi og dermed nye jobber. Vårt mål er at mange andre land og prosjekter kan benytte lagerkapasiteten og trekke på kompetansen som utvikles i dette prosjektet.

Vi stiller til rådighet milliardbeløp for å utvikle morgendagens klimaløsninger og styrke norsk konkurransekraft. Det gjør vi bl.a. i programmene Grønn plattform, hydrogensatsingen og via Enovas virkemidler.

Budsjettet for neste år inneholder også en rekke tiltak for å styrke maritim industri. Økte muligheter for ombygging og kombinering bidrar til både aktivitet på verftene og lavere utslipp. Dette er blitt ytterligere styrket i det forliket som er inngått på Stortinget.

Dette budsjettet har også en tydelig sosial profil. Over år har vi nå lettet på opplevelsen av det å være barn i en familie med lav inntekt – gjennom å sikre at man får gratis kjernetid i barnehage, ved at det er inntektsgradering i barnehagene, ved at vi har sørget for mer ferie til alle, og ved at vi har sørget for mer fritidsaktiviteter. Og vi tar nye steg på utviklingen av et nasjonalt fritidskort gjennom budsjettet. Og vi legger i dette budsjettet inn mer til prosjekter for gratis SFO og til inntektsgradert betaling i SFO for 3.- og 4.-klassingene.

Statsbudsjettet for 2021 skal være med på å ta Norge ut av krisen, men det skal også være med på å løse de langsiktige utfordringene for Norge fremover. For åttende gang har altså Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti blitt enige om et budsjett som viser veien videre for Norge, og som skaper et bedre grunnlag for vårt bærekraftige velferdssamfunn i årene som kommer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jonas Gahr Støre (A) []: La meg først si at jeg synes det er fint å kunne si i Stortinget at vi står sammen i kampen mot smitten, og det har vi gjort siden mars. Det er oppslutning om å følge de rådene som helsemyndighetene gir, og jeg vil også gi statsministeren anerkjennelse for å ha frontet det.

Det det er diskusjon om, er hvordan vi håndterer konsekvensene disse smitteverntiltakene får for norsk økonomi. Statsministeren sier flere ganger: Det er viktig å ha en jobb å gå til. Siden vi også behandler krisepakken her i dag, vil jeg stille følgende spørsmål til statsministeren: Hvordan kunne det skje at da den varslede andre bølgen kom – som vi visste om i april, vi så det på statistikkene fra Folkehelseinstituttet – hadde vi ikke på plass en kompensasjonsordning som kunne virke fra det tidspunktet? Da var bedriftene mindre robuste, det var mindre penger i kassa, og nå skal de altså vente til ut på nyåret før de får penger. Nyhetene kommer fra Virke og andre om at flere av disse bedriftene risikerer å gå over ende som følge av at de pengene ikke er tilgjengelige. Hvordan kunne det skje?

Statsminister Erna Solberg []: Det har vært helt klart at vi ville komme med en kompensasjonspakke – fra ganske tidlig i september – for å erstatte de ordningene som har vært tidligere, og følge opp det. Men det har i diskusjonen vært spørsmål om hvor bred den pakken skulle være, avhengig av utviklingen i norsk økonomi. Derfor har vi gjentatte ganger sammen med partene i arbeidslivet hatt disse diskusjonene, og vi har hatt offentlige ordninger som ikke minst og særlig har vært rettet mot reiseliv og serveringssteder, som fortsatt er de kjernebedriftene som sliter mest. De pakkene har det vært klart vil komme, men vi har gått fra prinsippet om å etterkontrollere til å forhåndskontrollere. Da må vi ha et kontrollregime og et system på plass for det. Det er det som kommer på plass nå, og det er fordi vi dessverre så at det ikke var alle som fulgte den tillitsbaserte ordningen i forhold til den ordningen som skattevesenet hadde tidligere, som viser at det blir veldig mye etterarbeid for å rydde opp.

Jonas Gahr Støre (A) []: Innretningen på ulike grupper ute i nærings- og arbeidslivet er en diskusjon – hvor mye reiseliv, hvordan skal vi se de forskjellige bransjene – men at ikke løsningen var der! I mai–juni ble det sagt at skatteetaten ikke kunne håndtere en ny ordning. Vel, det kunne den kanskje om den hadde blitt tilført ressurser. Hvorfor brukte man ikke juli, august, september, oktober både for å se etter hva som var situasjonen ute i økonomien og arbeidsmarkedet, og for å ha en ordning på plass som kunne utbetale pengene når det skjedde?

Vi får altså nå konkrete eksempler på bedrifter som går over ende. Jeg så nylig et eksempel fra en reiselivsbedrift i Tromsø, hvor han som driver den bedriften, må selge utstyret sitt for å ha penger i forkant av at han vil kunne få denne løsningen utpå nyåret. Kommunalministeren sier at kommunene får senke eiendomsskatten som et håndslag. De fleste som driver butikk, leier sine lokaler. Så igjen er spørsmålet: Hvorfor har man ikke brukt den tiden til å ha en ordning som kunne være der nå? Det er det som rammer, at folk ikke får en jobb å gå til fordi det rett og slett ikke er noe som virker. Her har regjeringen forsømt seg.

Statsminister Erna Solberg []: Vi har nettopp brukt august, september, oktober på å utarbeide denne ordningen. Derfor ble den første skissen til denne ordningen offentliggjort ganske tidlig, i månedsskiftet september/oktober, på de rammene vi hadde for den. Men da var det mer begrenset og ikke helt allment for alle, for da så vi ikke at en så stor bredde av bedrifter ville bli truffet, da så vi for oss det som fortsatt er hovedkjernen, nemlig reiseliv og utelivsbransjen. Og så har jo dette å gjøre med at man skal vite hvordan det økonomiske er, altså ha godkjent revisorplikt basert på regnskapsåret 2020 for å kunne vurdere opp mot resultatene i 2019. Så det er slik at vi har levert på dette.

Når det gjelder spørsmålet om hvordan situasjonen er f.eks. i Oslo, er denne ordningen veldig godt tilpasset det som er hovedutfordringen i Oslo, nemlig at man har rettet så mye mot reiseliv og andre bedrifter.

Jonas Gahr Støre (A) []: Dette er rett og slett ikke godt nok. Man skrøt i april av at man på tre ukers tid fikk opp en ordning som var tillitsbasert og kunne komme raskt i gang. Da hastet det så mye at bedriftene kunne få støtte. Så er det fullt og helt rimelig at man evaluerer hvordan ordningene virker. Hvis tilliten er brutt, får man gå inn og se på det. Men man har ikke brukt juli, august, september, oktober og november på å sette denne i stand. Problemet nå er at ordningen er der, men det er fortsatt masse detaljer og teknikk som gjør at pengene ikke kommer.

Da vil jeg stille oppfølgingsspørsmålet: De som nå rammes særlig av lokale smitteverntiltak der smitten er mest alvorlig, og der de mest inngripende tiltakene kommer, type Oslo og Bergen, men også små kommuner som møter utfordringer av den karakter, bør få en særlig oppfølging nå, for de har blitt offer for, eller rammet av, at smitteverntiltakene er så alvorlige. Vil statsministeren vurdere at disse foretakene, bedriftene, som kan være historiske og har gjort en god jobb, og som har måttet stenge ned på grunn av smitteverntiltak, blir involvert og inkludert i kompensasjonsordningen?

Statsminister Erna Solberg []: For det første har jeg lyst til å understreke at dette er en ordning som er avhengig av hvor mye penger man taper. Man får mer penger jo større inntektsfall man har. Jo sterkere smitteverntiltak det er et sted, jo mer penger vil bedriftene få, for da er tapene større. I så måte er ordningen helt tilpasset den situasjonen som er. Da vi hadde nedstenging i april og mars, gikk 35 pst. av kompensasjonen til dem som fikk for april, til bedrifter i Oslo, til tross for at de var et mye mindre antall av bedriftene, fordi tiltakene lokalt var sterkere i Oslo. Så dette er typisk et dynamisk system for å hjelpe bedriftene mer der de er.

Så til spørsmålet om hvilke ordninger, og om at dette er sent. Det er mulig at representanten aldri vil være fornøyd, men hvis han ser seg litt rundt til sine naboland og til sine sosialdemokratiske kollegaer, vil han se at vi utbetaler raskere, at denne ordningen er mer effektiv, og at vi faktisk gir mer i kompensasjon enn våre naboland.

Siv Jensen (FrP) []: Vi kunne nettopp lese i avisen Vårt Land en påstand om at Fremskrittspartiet ikke klarte å sikre de nødvendige millionene til å starte innføringen av tidlig ultralyd og NIPT i det offentlige helsevesenet, og at det derfor går mot en solid forsinkelse. Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke sier at det bare er å hoste opp pengene.

Jeg kjenner meg ikke igjen i denne virkelighetsbeskrivelsen. Og siden både statsministeren og jeg satt i det samme rommet da vi diskuterte disse spørsmålene, tenkte jeg å gi statsministeren anledning til å bidra til å rydde opp i denne misforståelsen.

Statsminister Erna Solberg []: Det er riktig at Helsedirektoratet nå har gjort den første delen av det arbeidet som må til for å kunne etablere denne ordningen, med analyser og hvordan man må etablere tidlig ultralyd, og hva det kommer til å koste.

I den enigheten vi har, har vi et verbalforslag som er knyttet til dette, som sier at vi skal komme tilbake igjen med hele systemet og tidsfasen for det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Men vårt utgangspunkt er at dette ikke skal medføre noen forsinkelser, og det har det vært hele tiden.

Derfor vil det være sånn at på de områdene som jeg forstår særlig dreier seg om at man får nok kompetente jordmødre til tidlig ultralyd, kan man allerede nå sette i gang kompetansetiltak. Og da vil vi sørge for at helseforetakene gjør det, at man i løpet av vårsemesteret setter i gang de kompetansetiltakene som skal til for at vi i samme tempo kan gjennomføre dette i tråd med det som har vært Stortingets vedtak.

Siv Jensen (FrP) []: Jeg er glad for at statsministeren rydder opp i det etterlatte inntrykket, for jeg vil ikke ha det på meg at ikke Fremskrittspartiet har vært opptatt av å ivareta den enigheten som kom i Stortinget knyttet til bioteknologiforliket. Det er bra.

Men la meg stille statsministeren et helt annet spørsmål. Jeg er jo veldig glad for at vi i budsjettforhandlingene fikk regjeringspartiene med på å reversere de negative forslagene knyttet til de private barnehagene, men det jeg ikke begriper, er hvorfor det er god Høyre-politikk å komme med sånne forslag, som ville bidratt til å svekke mangfoldet i barnehagesektoren, som ville bidratt til å svekke konkurransen i barnehagesektoren, og som helt åpenbart ville bidratt til å svekke det private eierskapet. Kanskje statsministeren kan utdype hvorfor dette er god Høyre-politikk?

Statsminister Erna Solberg []: De forslagene som var i statsbudsjettet knyttet til private barnehager, er basert på gjennomgangen av hvor det er likheter og ulikheter mellom offentlige og private barnehager. Blant annet på pensjonsområdet har vi ment at private barnehager med de reglene som har vært, er overkompensert for sine pensjonsutgifter. Det la vi inn.

Det er ingen tvil om at det å få mindre inntekter oppleves som vanskelig for alle barnehager, men vi har vært opptatt av at det skal være likebehandling mellom private og offentlige barnehager, og at ikke private barnehager skal ha mer i utgangspunktet. Det har vi slåss for hele tiden, bl.a. når det gjelder innføringen av bemanningsnormen, og i forbindelse med regelverket knyttet til hvordan kommunene skal beregne disse ordningene.

Så jeg mener nok at det vi foreslo fra regjeringens side, var likebehandling mellom offentlige og private barnehager. Når vi er blitt enige om ikke å gjennomføre dette, betyr det at private barnehager har litt bedre kompensasjon – ikke nødvendigvis alle, men i alle fall mange av dem – enn det kommunale har.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Norsk offentlig sektor og staten gjør innkjøp for ca. 550 mrd. kr i året. De er det norske fellesskapets desidert største etterspørrer etter varer, tjenester og investeringer. Det har enormt mye å si hva staten og offentlig sektor gjør.

Vi hadde en ganske sterk debatt i Stortinget i vår om hvorvidt man kunne legge føringer, og om regjeringen var villig til å legge føringer som gjorde at en større andel av innkjøpene kom norske bedrifter, norske virksomheter og dermed også norske arbeidsplasser til gode – om man var villig til å bruke politikken aktivt ved nettopp å legge den typen føringer: Kjøp mer norsk gjennom å stille kvalitetskrav og andre typer krav. Høyre var da absolutt ingen støttespiller for det, de var en sterk motstander av å bruke staten på den måten. Ønsker statsminister Erna Solberg nå, med den høye ledigheten, å vri de offentlige innkjøpene slik at det blir mer norsk og flere norske arbeidsplasser når vi skal kjøpe varer og tjenester det kommende året?

Statsminister Erna Solberg []: Regjeringen har en uttalt strategi om at vi skal bidra til innovasjon og nyskaping gjennom våre offentlige innkjøp, at vi skal bidra til næringsutvikling i Norge gjennom det – ikke for å være proteksjonistiske, men for å bidra i partnerskapet ved å sette krav og inngå samarbeid for å kunne utvikle nye produkter. Det gjør vi og ser vi på når det gjelder helseområdet, hvor vi kan kjøpe innovative, nye produkter eller bidra til at private kan levere på enkelte områder. Det gjør vi når det gjelder grønne krav, hvor vi stiller miljøkrav for å løfte statusen.

Men rent proteksjonistiske krav mener vi ikke er riktig, for det ville være med på å ramme norsk næringsliv, som er ekstremt eksportrettet. Vi har et behov for å selge våre varer i andre land, vi har et behov for å kunne stå og si at vi synes ikke noe om de reguleringene, fordi det er proteksjonisme, og det vil bidra til at velferden blir mindre i Norge. Men innovative, nyskapende tiltak bidrar vi til, og det lærer vi opp innkjøpere i staten til å gjøre.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Det at norske politikere i lokalsamfunn og den norske stat tenker på hvordan man klarer å løfte fram norske bedrifter, det ser jeg ikke på som proteksjonisme. Jeg ser på det som en aktiv politikk for å få ledigheten ned, for ledigheten er skyhøy.

Noe av det som er problemet nå, er at det er 60 000 mennesker som er helt eller delvis permittert, som nå er på vei inn i julehøytiden med stor grad av usikkerhet fordi tolvmånedersperioden snart er over. Før sommeren var statsministeren og regjeringen svært motvillig til å måtte forplikte seg til å gå fra seks til tolv måneder, men så ble de gjennom sommeren presset til å komme med at man skulle ha tolv måneders permittering. Koronakrisen er der fortsatt. De som har vært permittert, har vært helt uskyldig i det. Hoteller, restauranter og andre har måttet gjøre det på grunn av de vedtakene regjeringen har gjort, på grunn av smittevern.

Vil statsministeren nå kunne gi ro til dem som er permittert, og si at vi igjen – som fellesskap – skal sikre inntekten til de 60 000 som nå går en usikker julehøytid i møte, og utvide permitteringsregelverket med seks måneder til?

Statsminister Erna Solberg []: De som ble permittert under finanskrisen, var helt uskyldig i finanskrisen. De som ble permittert under oljeprisfallet, var helt uskyldig i oljeprisfallet. Det er ikke forskjell på det og pandemien som sådan – det synes jeg vi skal legge til grunn. På de tidspunktene hadde vi dårligere ordninger, bl.a. på den tiden representanten selv satt i regjering. Nå har vi bedre ordninger.

Så har jeg lyst til å si en ting om det å være permittert kontra det å gå på dagpenger eller å bli oppsagt. Det er faktisk mange av de utredningene som er gjort, som viser at det er en utfordring hvis man går for lenge permittert, og så blir ledig etterpå. Det er en utfordring når man har brukt mye av den tiden man kan gå på dagpenger, uten å være aktiv arbeidssøker, at man får et større opphold før man kommer i en ny jobb, kommer vanskeligere inn i arbeidsmarked. Så det er ikke alltid en drøm om å være permittert.

Vi kommer til å vurdere denne situasjonen fortløpende, hele tiden. Vi kommer til å vurdere den med tanke på arbeidsmarkedssituasjonen.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Jeg tror ingen av de som er permittert, ser på det som en «drøm», som var det ordet Erna Solberg valgte å bruke. Jeg tror nok det oppleves mer som et mareritt at man har så stor grad av usikkerhet rundt jobben sin og arbeidshverdagen sin. Det er også veldig skummelt å drive og trekke paralleller til at det var noen permitterte som hadde det vanskelig for ti år siden. Poenget er at folk har det livet de har, her og nå, og vi står med ansvar her og nå.

Det er helt spesielt at vi har den smittesituasjonen som vi har nå, som gjør at vi faktisk ikke ønsker at folk skal gå tilbake til jobb. Vi ønsker at de skal være hjemme på grunn av situasjonen, og Erna Solberg som statsminister har vært den tydeligste av alle om det ønsket. Da mener jeg også statsministeren og regjeringen har et ekstra ansvar for å gi inntektstrygghet, gi forutsigbarhet, sørge for at det blir færrest mulig oppsigelser, når det er mulig. Høyres Kapur, finanskomiteens leder, var helt avvisende, men noen andre talere i dag har vært litt mer åpne for at man kan tenke seg om en gang til. Vil statsminister Erna Solberg tenke seg om en gang til?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg skjønner veldig godt at representanten Vedum ikke liker å bli minnet om sin historie, for da minnes han også om hvilken svingdør han for tiden går i, i veldig mange politiske saker.

Men når det gjelder dette spørsmålet, er mitt utgangspunkt at vi skal forsøke å inntektssikre absolutt alle – men den viktigste inntektssikringen for folk som er ledige eller går på dagpenger, er faktisk å komme seg i jobb igjen. Derfor må vi jobbe med at arbeidsplassene kan åpne og komme tilbake, og så må vi jobbe med at folk som ikke kommer tilbake i den jobben de har vært i før, kommer inn i en ny jobb.

Det jeg synes representanten undervurderer, er at når folk går permittert veldig lenge og jobben ikke kommer tilbake, kan permitteringstiden ha skadet dem i arbeidsmarkedet. Da betyr det at man ikke har vært aktivt arbeidssøkende og funnet en ny jobb, og man har begynt å få et hull i cv-en sin som blir ganske stort. Derfor er det ikke et svar for alle, og derfor ser jeg mange som faktisk selv sier det: Jeg søker heller jobb enn å fortsette å gå permittert.

Audun Lysbakken (SV) []: Statsministeren mangler svar når det gjelder hvorfor ikke støtteordninger for næringslivet er på plass i tide. Det betyr at hun vil bære et tungt ansvar hvis vi nå får et konkursras. Det hjelper ikke å være foran Stefan Löfven. Spørsmålet er om statsministeren er langt nok framme når det gjelder den situasjonen vi har i Norge. Men jeg registrerer at vi ikke får svar på det, så la meg heller ta opp skatt.

Spinndoktorene til Høyre har over lang tid lyktes bemerkelsesverdig med å få den norske skattedebatten til å handle om samlede skatteinntekter på samfunnsnivå, som om det er det viktigste for hver enkelt. Det viktigste for hver enkelt er jo fordelingen. Med SVs budsjettforslag ville 72 pst. av dem som har inntekt i landet, fått lavere skatt enn med Erna Solbergs opplegg – lavere skatt for folk flest med SVs opplegg. Hvorfor er det så viktig for statsministeren at vanlige arbeidsfolk skal betale mer skatt enn de ville gjort med venstresidens budsjetter?

Statsminister Erna Solberg []: Det viktigste for folk flest er selvfølgelig hva de sitter igjen med, og da er det fint å si at i løpet av de åtte årene vi har laget budsjettkompromisser mellom de fire partiene, sitter en gjennomsnittsfamilie igjen med 14 000 kr mer enn det de gjorde ved inngangen til denne regjeringens regjeringsperioder. Det betyr at man har fått en betydelig lettelse gjennom det. I tillegg bidrar det forliket vi har gjort her, til ytterligere lettelser i utgiftene, som heller ikke er så dumt for barnefamiliene. For de fattigste barnefamiliene har vi fjernet viktige regninger for mange, som f.eks. barnehageregningen. De betaler ikke nødvendigvis for barnehagen lenger. Det er inntektsgradering eller gratis barnehage for mange barn i kjernetiden. Det er en veldig viktig satsing som vi har gjort målrettet. Det er det motsatte av det som skjedde da man innførte makstaket, da mange med lav inntekt opplevde at de med rød-grønn politikk måtte betale mer for en barnehageplass.

Audun Lysbakken (SV) []: Nå glemmer statsministeren å legge til at for veldig mange familier har barnehagen blitt dyrere. De får riktignok litt billigere sjokolade på lørdag, men det hjelper ikke så mye hvis barnehagen er dyrere hver dag resten av uken. Statsministeren er for så vidt ikke inne på det jeg egentlig spurte om, nemlig forskjellen i fordelingen i skatteforslagene til venstresiden og høyresiden. Høyresiden har veldig lenge sluppet unna med å si at de vil ha lavere skatt på samfunnsnivå, mens sannheten altså er at den rød-grønne opposisjonen, og det tror jeg gjelder samtlige partier, foreslår lavere skatt for vanlige arbeidsfolk enn det Erna Solberg gjør. Det vil bety en ganske annen skattedebatt enn den Høyres spinndoktorer veldig ofte har fått til i norske valgkamper. Hvorfor mener statsministeren det er riktig at vanlige arbeidsfolk skal betale mer og de rike mindre i skatt enn det opposisjonen foreslår?

Statsminister Erna Solberg []: Summen av de årene vi har bak oss med skattepolitikk, viser at vi har gitt mer i skattelettelser til barnefamilier og familier generelt enn det venstresiden har gjort. En av grunnene til at vi har en fjerning av formuesskatten, er at vi synes det å skape flere arbeidsplasser er en av de aller viktigste sikringene for folk i fremtiden. Vi ser nå hvem det er som sliter. Masse familieeide bedrifter rundt omkring i landet får en skattepakke fra venstresiden i Norge som er målrettet mot å gjøre det vanskeligere for dem å videreutvikle seg, tappe bedriftene for mer av inntektene ved å øke beskatningen av eierens plassering i bedriften. Det er penger som står i bedriften fra eieren, som er det som er sikkerheten for å kunne være med på det grønne skiftet, på de nye teknologioperasjonene, til å sikre arbeidsplassene, til å gjøre alle de andre tingene. De skal dere melke ut for å ta inn til staten.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Terje Aasland (A) []: Debatten går i et vant spor, med kanskje ett unntak, og det synes jeg representanten Helleland sto for i sitt replikkordskifte med representanten Gahr Støre, hvor han prøvde å latterliggjøre og bagatellisere den faktiske virkeligheten der ute, som er ganske dyster, og som er ganske alvorlig, og som rammer folk og bedrifter direkte. Når 200 000 er utenfor arbeid og én av åtte bedrifter kan gå konkurs, så er selvfølgelig situasjonen alvorlig. Og når representanten Helleland prøver å latterliggjøre dette på en komisk måte, så forteller det meg noe om en representant som ikke forstår situasjonen og alvoret, en som kanskje aldri har kjent på økonomisk utrygghet, og som – i verste fall – heller ikke evner å kjenne etter hvordan helt vanlige folk nå kan føle en økonomisk utrygghet.

Det å være permittert, å få redusert inntektene sine med 20 pst. – en må sitte godt plassert i denne salen for i utgangspunktet ikke å kunne kjenne på kroppen hvordan det føles. Går en rett på utsiden her og snakker med permitterte, så er den økonomiske situasjonen ganske krevende. Eller en snakker med de bedriftseierne som kanskje ser livsverket sitt forsvinne fordi regjeringen mangler kriseforståelse i en tid da bedriftene trenger penger til å betale regningene sine, og de sier at de må gå i banken og låne disse – det er ganske alvorlig, og det vitner om både representanter og en regjering som mangler forståelse av virkeligheten der ute.

Finansministeren skrev et brev til Stortingets finanskomité i juni og redegjorde for at skatteetaten ville få store problemer med å påta seg nye oppgaver, og når vi nå spør statsministeren hva de har gjort i juli, august, september og oktober for å få på plass en ordning for utbetaling som ville hjulpet de bedriftene som nå står på kanten av stupet, får vi ikke noe svar. De bagatelliserer situasjonen, og det er helt uforståelig at de ikke ga et oppdrag til Brønnøysundregistrene før i oktober. Det er manglende kriseforståelse, det er dårlig kriseledelse, og det vitner om at høyreregjeringen ikke forstår hvilken situasjon veldig mange der ute i det norske næringslivet faktisk opplever. Dette vil bety at bedrifter går konkurs, at arbeidsfolk mister penger og inntekt.

I tillegg har de levert et statsbudsjett som ikke tar høyde for de store utfordringene på siden av pandemien. En har ikke et statsbudsjett som løfter mulighetene for norsk næringsliv. En har ikke et statsbudsjett som tar tak i de alvorlige utfordringene vi har med eksportfremme. En legger ikke fram et statsbudsjett som tar vare på den maritime kompetansen, som skal levere på havvind, blått hydrogen, karbonfangst og -lagring, maritime næringer og marine næringer i tiden framover. Nei, de gjør ikke det.

Så kommer Fremskrittspartiet og skryter av at de har laget en maritim pakke som det jubles over rundt kysten, men Siv Jensen mangler jo et svar på hvorfor de har lagt seg så langt under Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, og så kommer de med skatteanklager til Arbeiderpartiet – hun som har sittet seks og et halvt år som finansminister uten å fjerne formuesskatten, som jo er Fremskrittspartiet og høyresidens mantra. Det er helt uforståelig. Men det er altså et budsjett som er lagt fram, som mangler å ta tak i de mulighetene som er der: vekst og oppskalering av bedrifter, en styrking av eksportmulighetene, en kraftfull satsing på den maritime næringen, som er en av våre framtidsnæringer, grønn skipsfart, resirkulering av offshoreskip som ligger ved kai og aldri mer skal seile, en markant satsing på hydrogen som en framtidig energibærer, et løft for karbonfangst og -lagring. Dette er viktige framtidsområder som kan være med og løfte norsk næringsliv.

Men fellestrekket fra regjeringen til de næringene og til de områdene er at de er oversett, uteglemt og ikke ivaretatt. Det er helt fantastisk at en ikke i en tid bruker de fantastiske mulighetene vi har, løfter fram de næringene og den kompetansen som ligger der. I stedet har dette blitt en debatt nede på et nivå hvor noen prøver å framstille situasjonen på en så uansvarlig og komisk måte at det ikke er verdig denne sal, i en tid som er meget krevende for dette landet og for veldig mange folk og eiere av bedrifter rundt omkring i hele landet. Så dette må vi ta tak i, og dette bør vi gjøre noe med. En bør faktisk tenke litt over at vi nå, mange måneder etter at forrige kompensasjonsordning gikk ut, ikke har en mulighet til å utbetale sårt tiltrengte penger til bedriftene.

Elin Rodum Agdestein (H) []: Først har jeg lyst til å si at et hederstegn ved debattene i denne salen er at de selv om de kan være tøffe og offensive, er sannferdige. I så måte var representanten Vedums uttalelser i replikkordskiftet tidligere i dag et unntak. Der sa han bl.a. at Høyre hyrer inn folk fra First House for å skape spinn, og at det dukker opp en ny statssekretær derfra hver fjerde måned. Jeg skjønner at representanten Vedum kanskje gikk tom for argumenter, men det er altså rett og slett usant, og det vet antakelig Vedum godt.

Det vi for trekvart år siden trodde ville være en relativt kortvarig nasjonal ekstremsituasjon, har vist seg å bli en virkelighet vi har måttet forholde oss til i lang tid. Jeg er imponert over innsatsen i helsevesenet og utholdenheten det norske folk viser. Mange enkeltmennesker og bedrifter har stått under kraftig press og i stor usikkerhet pga. smitte, sykdom, isolasjon, ensomhet, tap av jobb og tap av livsverk, og fortsatt er det ikke over. Det er veldig tøft for mange.

Nærmere 200 000 er helt eller delvis ledig og savner en jobb å gå til. Selv om tallet er nedadgående, er det altfor mange, og vi skal gjøre alt vi kan for å hindre at den ledigheten biter seg fast, for viruset vil fortsatt være blant oss framover. Men heldigvis vil vaksinen snart være tilgjengelig for oss.

Verdien av Norges internasjonale samarbeid og EØS-avtalen viser sin styrke nå. Da er det desto mer bekymringsfullt at vi har partier i denne salen som vil kappe trosser til Europa og innføre en alenegangspolitikk her til lands, en risikosport Aftenposten sist lørdag karakteriserte som en politikk som vil sette norske interesser i fare og svikte norske innbyggere.

Heldigvis har vi hatt forutseende politikere før oss som har tatt kloke valg, og vi har også ført en ansvarlig politikk i gode tider, sånn at vi hadde reserver å ty til da krisen traff oss. Det har vi gjort gjennom å sette inn kraftfulle tiltak i finans- og pengepolitikken, for å gi trygghet, forsterke velferdsordningene og gi inntektssikring ved ledighet, sykdom eller omsorg for barn og for å bidra til at færrest mulig konkurser ville komme, gjennom støtte til bedrifter i privat sektor.

Smittebølge to av pandemien har gjort det nødvendig å gjeninnføre strengere smitteverntiltak, og dermed har det også vært nødvendig å forsterke og forlenge de økonomiske tiltakene ytterligere, siden statsbudsjettet ble lagt fram og tilleggsnummeret presentert.

Den samlede budsjettenigheten vi nå har fått på plass gjennom enigheten med Fremskrittspartiet, viser veien ut av krisen for Norge. Budsjettet handler om å skape mer og inkludere flere. Det aller viktigste for oss er å bekjempe smitten og så få folk tilbake i jobb. Samtidig må vi sikre nødvendig omstilling av økonomien og av jobbene, for den virkeligheten vi møter på den andre siden, er ikke den vi forlot. Derfor må vi også løse de mer grunnleggende utfordringene i norsk økonomi samtidig. Vi vil gjøre det som er nødvendig for å nå dit. Vi vil ta vare på jobbene, gi folk nødvendig økonomisk trygghet, inkludere og kvalifisere flere, øke innsatsen for grønn omstilling, legge til rette for ny vekst og ikke minst ta vare på tilliten og tryggheten i det norske samfunnet.

I mellomtiden må vi holde ut, vi må fortsette å holde avstand, og viktigst av alt; vi må holde sammen. Julen blir ikke som vi har sett fram til. Den blir ikke som vanlig. Nå er det heldigvis lempet på koronatiltakene i julehelgen, sånn at vi kan samles noen flere, f.eks. på julaften eller ved nyttår. Det er bra, for er det noe vi trenger nå, er det «mykji lys og mykji varme» sammen med dem som betyr aller mest for oss.

Regjeringen og Erna Solberg sitt varemerke er trygg styring. Det vi lover, er full innsats også framover. Vi skal styre landet trygt videre med stødig kurs, ta oss gjennom koronakrisen, og sammen skal vi ta hverdagen tilbake.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Jeg er veldig glad for den store oppmerksomheten Fremskrittspartiet har fått for sine gjennomslag på avgiftskutt i forhandlingene med regjeringspartiene, kutt i avgift på sjokolade, øl, vin, brus, nettopp fordi vi her snakker om viktige produkter med tanke på grensehandel. Dette er lokkevarene, og da må vi gjøre noe med avgiftsnivået og prisnivået for å heve den terskelen som er i dag, slik at ikke så mange reiser over grensen til Sverige og handler varer istedenfor å handle dem i Norge, i det norske markedet, og styrke norske arbeidsplasser.

Så registrerer jeg at Arbeiderpartiet nå bevisst snakker dette ned, dette betyr egentlig ikke noe. Da synes jeg Arbeiderpartiet skal si det til dem som nå har fått jobb i dagligvarebransjen eller i annen varehandel i f.eks. Østfold, til dem som har gått arbeidsledige, og som nå har fått jobb fordi grensen er stengt og det ikke er noen grensehandel. Det gir altså en umiddelbar effekt for norsk sysselsetting. Jeg synes Arbeiderpartiet skal fortelle til disse menneskene, om de heter Ola eller Kari, at det egentlig ikke betyr noe hva vi gjør med avgiftsnivået, for det er andre ting som er mye viktigere. Dette er faktisk et viktig bidrag til å styrke norske arbeidsplasser.

Det Fremskrittspartiet og regjeringspartiene aller først ble enige om, var en god og solid krisepakke for norsk næringsliv. Det var veldig viktig for Fremskrittspartiet å få avklart dette så tidlig som mulig i forhandlingene om statsbudsjettet for neste år. Det var viktig for å fjerne usikkerhet, det var viktig for å gi norsk næringsliv mulighet til å planlegge fremover, og det var viktig for å hjelpe koronarammede arbeidsplasser og ikke minst for å skape en forutsigbarhet. Vi hadde klare prioriteringer da vi gikk inn i disse forhandlingene, og de prioriteringene var basert på kontakt med virkeligheten der ute, ulike bransjer som står midt oppe i en tøff tid, ansatte, alle de som gjør sitt aller ytterste for å få dette til å fungere midt oppe i pandemien. De lever med den økonomiske usikkerheten hver eneste dag. Det handler om trygghet for folk flest.

Heldigvis var det sånn at våre ikke-sosialistiske samarbeidspartnere hadde forståelse for det budskapet som vi tok opp. Vi fikk økt kompensasjonsgraden, vi fikk økt taket på maksimal utbetaling, vi fikk på plass en bedre pakke for luftfarten – og mer skal komme. Vi fikk gjennomslag for full fjerning av flypassasjeravgiften i 2021 og en videreføring av den reduserte lavmomsen til 1. juli.

Regjeringspartiene har vært veldig opptatt av kultursektoren. Kultursektoren har fått utrolig gunstige ordninger og inntektssikring. Fremskrittspartiet er minst like opptatt av andre bransjer, ikke minst eventbransjen, fagmesser, som også nå har tilnærmet null aktivitet på grunn av smitteverntiltakene. Mange av dem er også selvstendig næringsdrivende, og de får altså nå en forlenget periode med inntektssikring takket være Fremskrittspartiet.

Vi er ikke helt i mål. Det er ingenting som tyder på at denne krisen er over ved årsskiftet. Derfor er det så viktig at vi følger utviklingen nøye, og at vi nå også får vedtatt konkrete oppdrag til regjeringen om å komme tilbake med både en generell kompensasjonsordning og også andre ordninger tilpasset ulike bransjer – og ikke minst også fange opp luftfarten.

Så må vi tenke fremover. Skattesystemet må bidra til at norske jobbskapere ikke utkonkurreres av utenlandske investorer, det være seg fra Europa, USA eller Kina. Uten lokale investorer er norsk næringsliv ille ute. Det er ikke noen tvil om at formuesskatten diskriminerer norske eiere som velger å bo i Norge og investere i Norge. Derfor må vi jobbe videre med å fjerne den forskjellsbehandlingen.

Det var vel representanten Knutsen som harselerte litt over høyresidens skatteretorikk og viste til eksempler fra USA. Jeg vil anbefale Knutsen å ta en tur over grensen, kanskje først og fremst til Danmark, men også til Sverige, og snakke med sine sosialdemokratiske kollegaer. De har et helt annet syn på hva skatt betyr for arbeidsplasser. Ikke minst kom det tydelig frem da danskene diskuterte sin skattereform (presidenten klubber) før vi vedtok vår i 2016 (presidenten klubber igjen). De sier at selskapsskatt er skatt på arbeidsplasser.

Presidenten: Presidenten understreker at det er viktig å overholde taletiden, og at når klubben går, er det bare å slutte å snakke.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Høyres parlamentariske leder, Trond Helleland, sa tidligere i debatten at vi i opposisjonen måtte være litt mer blide, litt mer positive og optimistiske. Senterpartiet er positivt innstilt og vi er optimistiske. Det oppdraget som vi har som folkevalgte i landets nasjonalforsamling, når folk og bedrifter er rammet av en stor pandemi, er å gi trygghet til folk og sørge for at folk og bedrifter kan ha optimisme og framtidstro gjennom konkrete tiltak som virker i den praktiske hverdagen.

En av dem som jeg har blitt kjent med de siste månedene, en som virkelig har greie på det å være optimist, er en av medforfatterne til Jahn Teigens kjente sang «Optimist», Knut Meiner. Han har vært en sentral aktør i eventbransjen i Norge. Han har ventet i runde etter runde, hørt at det har vært fine ord med beskrivelse av at nå skal eventbransjen bli ivaretatt, nå skal reiseliv, som ikke har blitt godt nok ivaretatt, og andre bli ivaretatt. Så har han gått inn og sett på ordningene og blitt skuffet gang etter gang. Etter krisepakkeenigheten, som regjeringspartiene og deres støtteparti Fremskrittspartiet står og skryter av her, var hans melding i avisen – som Høyre-medlem gjennom 40 år – at Høyre ikke hadde gitt ham én god grunn til å fornye medlemskapet. Det handler ikke bare om Knut Meiner som enkeltperson. Han kan sikkert klare seg gjennom krisen. Det handler i dette tilfellet, for eventbransjen, om 5 000 ansatte rundt omkring i hele Norge og ca. 30 000 frilansere som står i en svært alvorlig situasjon.

Tilsvarende, da jeg i forrige uke var og pratet med en restauranteier på Storo her i Oslo, sa han at i mars, da han så finansminister Jan Tore Sanner på tv, fikk han frysninger da han hørte finansministeren si at vi har et velferdssamfunn i Norge, og at vi skulle stille opp for hverandre i krisen. Så ser en, når det kommer til den praktiske virkeligheten, at de kompensasjonsordningene som ble utformet, ikke treffer, og at lånegarantiordningen ikke treffer. En sørger ikke for å bringe virksomheter gjennom krisen på en god måte.

Derfor må vi sørge for å innrette ordningene på en bedre måte. Når den praktiske virkeligheten som folk står i, ikke stemmer overens med de talepunktene som regjeringspartiene og støttepartiet Fremskrittspartiet kommer med i salen, er det talepunktene som må endres og politikken som må endres. Vi må sørge for en krisepolitikk som bidrar til å ivareta arbeidsplassene og gir folk en trygghet og forutsigbarhet gjennom krisen. Vi må sørge for å forsterke og forlenge kompensasjonsordningene, sørge for at inntektssikringsordningen for selvstendig næringsdrivende økes igjen, og at den gir varighet minst fram til sommeren, og sørge for alle dem som har vært permittert, og som nå står i fare for å bli sagt opp etter at perioden med permittering snart går ut. Det er fint når statsministeren står her og snakker om at ja, det beste hadde vært hvis en hadde kommet seg i annet arbeid. Men for dem handler det om fortsatt å ha en fot innenfor, fortsatt å ha en trygghet i å kunne gå tilbake til sin arbeidsplass når krisen er over. Derfor er det klokt, når vi står i den største krisen for land og folk siden annen verdenskrig, at vi har kraftfulle tiltak og en plan både for å ivareta bedrifter og arbeidsfolk og for å sikre aktivitet og omstilling.

Til det som har blitt sagt fra flere talere her om reiselivsmomsen: Jeg hørte f.eks. representanten Breivik si at det får vi vurdere litt i løpet av året. Det er ikke sånn vi utformer skatte- og avgiftspolitikk i Norge – at når det gjelder skatte- og avgiftsvedtak som ble gjort i statsbudsjettet, får vi se litt fram og tilbake hvordan ting utvikler seg. Vi må jo gi en langsiktig forutsigbarhet, og spesielt for dem som er hardest rammet, som ønsker å være optimister, men da må vi gi dem grunn til det.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Dette er den siste finansdebatten med sitjande regjering. Det sa til og med statsministeren, la eg merke til, og det støttar eg.

Vi kan sjå tilbake på sju år der forskjellane har auka vesentleg. Det er rekordmange barn som veks opp i fattigdom, og det er rekordmange milliardærar. Dei store satsingane har gått til dei aller rikaste i landet, utan at regjeringa klarer å vise at dette har ført til fleire bedrifter. Snarare viser deira eigne tal og fakta at skattekutt til dei rikaste ikkje har noko med næringspolitikk å gjere. Det er ikkje næringspolitikk; det er forskjellspolitikk dei har hatt som storsatsing dei siste sju åra.

Til og med i budsjettet for neste år, som i stor grad handlar om pandemi, har regjeringa klart å skrape saman litt ekstra pengar frå fellesskapet – til dei rikaste i landet.

Det har vore sju tapte år for miljø og klima. Regjeringa ligg langt bak sine eigne mål om å kutte utslepp, og med dette tempoet vil Noreg nå klimamåla fleire tiår for seint. Og da er det jo for seint.

Utan ein plan for grøn omstilling legg dei fram budsjett år etter år. Det einaste som følgjer ein viss grad av planmessigheit er at dei rike skal få litt meir, og at talet på dei fattige barna skal bli litt høgare.

Sidan mars har vi vore inne i ei krise, ein pandemi. Vi har innført dei mest inngripande tiltaka i fredstid. På grunn av dette har mange fått det verre. Barn og unge har mista verdifull tid. Einsemd har blitt eit enda større samfunnsproblem. Og det er per 1. desember 195 800 heilt eller delvis arbeidslause. Det er 6,9 pst. av arbeidsstyrken. Mange bedrifter er ramma, anten det er kinoar, pubar, drosjar eller verft. Små og mellomstore bedrifter er spesielt hardt ramma. Regjeringa har møtt krisa på sedvanleg vis. Ja, dei innfører krisetiltak og støtteordningar, men det er alltid litt for lite, alltid litt for seint. Det er alltid nokon som hamnar utanfor.

Resultatet er unødvendig liding, unødvendig arbeidsløyse, unødvendige konkursar.

Det er utroleg tøft å møte folk som er direkte hardt ramma av krisetiltaka: reiselivsaktøren som må skyte bikkjene sine fordi han ikkje kan ha dei lenger, folk som har bygd opp bedrifter frå grunnen av og hatt sunn økonomi i alle år, men som på grunn av den situasjonen vi står i no, ser heile livsverket sitt ramle saman. Det er tøft å sjå den situasjonen. Og det er heilt unødvendig at sunne bedrifter som har gått med overskot år etter år, ikkje får den hjelpa dei treng, fordi regjeringa skal byte ordning og ikkje er førebudd i det heile. Pengane kjem altfor seint, og mange unødvendige konkursar har kome. Det er heilt unødvendig.

Eg merkar at det på mange måtar går på tiltakslysta laus hos mange folk – om dei klarer å reise seg igjen etterpå, om dei har energien til å gjere det. Det er det regjeringa i realiteten gneg laus på.

På bordet framfor oss no har vi også SVs alternative forslag. Der legg vi opp til både ein plan for grøn omstilling og ein plan for eit grønt skifte på folket sine premissar, der vi både bruker den situasjonen vi står i no, til å forme landet grønt, og tar vare på arbeidsfolk og aukar rettferdigheita i samfunnet.

Vi har krisetiltak som omfattar langt fleire, som gjer at dei som i dag fell utanfor, fell innanfor, som varer lenger, og der nivået er større, sånn at ein faktisk hindrar folk i å gå dukken. Dette har vi plass til, og dette har vi råd til.

Vårt alternativ er det ikkje fleirtal for denne gongen. For børsspekulantar og oljedirektørar er rettferdigheit og klimakamp ein trussel mot det livet dei lever. Regjeringa er jo deira allierte. Men for alle oss andre er rettferdig fordeling og klimaomstilling vegen til eit godt liv.

Vi vil snu perioden med pandemi, milliardærfest, arbeidsløyse, auka forskjellar og klimalamming med ei offensiv grøn omstilling på folket sine premissar. Vi vil bruke dei neste åra til å byggje landet grønt med ny næring, industri og infrastruktur, der forskjellane blir reduserte, klimamåla blir nådde og sentraliseringa blir snudd. Vi vil gjenreise ein politikk for likestilling og eit ryddig arbeidsliv og gi landet ei regjering utan høgrepopulistar.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Rigmor Aasrud (A) []: Selv om Høyres parlamentariske leder mente at sola snart snur, har det vært et tungt år for mange, og det er ikke slutt. Med andre smittebølge kom nye permitteringer og nye folk som er bekymret for om de kan betale regningene sine, og nyheten om at arbeidsplasser forsvinner.

Hvordan en krise blir håndtert i startfasen, definerer hele den videre håndteringen av krisen. Derfor var det helt nødvendig for Arbeiderpartiet at vi fra første stund sendte et veldig tydelig signal om at ingen skulle bli stående alene. Det skal være sånn at fellesskapet stiller opp for deg, at inntekten din skal være forutsigbar selv om hverdagen ikke er det, at familien din er trygg, og at helsen din tas vare på når det er tungt.

Men er arbeidsfolk sikre på hva som kommer til å skje framover, og tenker på hva som skjer etter april, hvis det ikke blir rom for lengre permitteringer? Blir nyttårsgaven en oppsigelse fordi permitteringsperioden utløper i april? Hvorfor vil ikke regjeringen allerede nå si at de stiller opp lenger, for arbeidsfolk? Bedrifter etterlyser forutsigbarhet og er overrasket over at regjeringen ikke har på plass et system for å få betalt ut støttebeløpene. Det er ikke bare overraskende, men det er faktisk dårlig politisk arbeid at man nok en gang ikke har systemer på plass for å sikre arbeidsplasser.

Etter år med kutt for de rikeste må det nå være arbeidsfolks tur. Derfor gikk Arbeiderpartiet i bresjen for arbeidsfolk da Norge stengte ned i mars. Det har gjort at mange har blitt rammet av permitteringer, men har allikevel fått en anstendig lønn å leve for. Men mange milliardærer har fått mer enn det regjeringen mente var nok.

Det var helt nødvendig at regjeringen ikke fikk det som den foreslo, for når vi nå på overtid av overtida får et budsjettforlik, handler det om helt andre ting enn de 200 000 som står utenfor arbeidslivet. Alle som har blitt rammet av nedstengningen i år, men som er tilbake i jobb neste år, vil få en sommermåned nesten uten inntekt. Det betyr at en kvart million nordmenn vil ha dårligere kjøpekraft, mindre mulighet til å bruke penger på restauranter, hoteller og reiselivsvirksomhet i en tid da disse bedriftene sårt trenger kunder. Det er også grunnleggende urettferdig. Hvorfor har vi råd til å gi de 1 000 rikeste personene i dette landet en sjampanjeflaske om dagen i skattekutt, mens vi ikke har råd til å gi dem som har blitt arbeidsledige i år, penger til å ta med familien sin på en liten ferietur neste år?

Vårt forslag om å gjeninnføre ferietillegget på dagpenger som Solberg-regjeringen har sagt at er helt galskap, er helt rettferdig. Det er vårt forslag som sørger for rettferdighet, og det er ikke galskap.

Helt fra 2017 har Arbeiderpartiet foreslått å følge det som var intensjonen i pensjonsreformen, om at pensjonen skulle reguleres med gjennomsnittet av lønn og pris. Vi foreslo det senest i trontaledebatten. I forliket kommer det endelig en ny beregningsmåte, men bare for 2021. Hvorfor vil ikke regjeringen si at de skal rette opp igjen urettferdigheten også i de årene som kommer? Vi mener det trengs en permanent endring, sånn vi har foreslått flere ganger, men har blitt nedstemt hver eneste gang.

Vi har vært gjennom en krevende tid, og det er ikke over. En pandemi har vært en del av de krisescenarioene som helsevesenet har planlagt for, og vi visste at det ville få konsekvenser for resten av samfunnet. Mennesker rammes, ulikheten vil skyte fart om ledigheten biter seg fast. Derfor må vi stille opp for arbeidsfolk, alltid, for å sikre folk inntekter og trygge arbeidsplasser. For Arbeiderpartiet vil det også gjelde for dem som i juli 2021 går feriemåneden i møte nesten uten inntekter. Det er ikke galskap å gi folk feriepenger. Det er rettferdighet. Nå er det arbeidsfolks tur.

Vetle Wang Soleim (H) []: 2020 har vært et år som har satt samfunnet vårt på prøve. I den første tiden handlet det om å håndtere de akutte konsekvensene av at regjeringen stengte landet 12. mars. Det gjaldt permitteringsregelverk, utsettelse av skatter og avgifter. I tiden som fulgte, var det om å få på plass ordninger som sikret næringslivet støtteordninger som skulle sørge for at de kom seg over kneika. I den tredje fasen handlet det om veien ut av krisen. Nå er vi tilbake i en ny smittebølge, og vi må igjen handle deretter. Men det behøver ikke å bety at de tankene vi har gjort oss om veien ut av krisen og omstillingen av norsk økonomi, ikke kan være med oss samtidig.

Jeg vil takke mine kollegaer i finanskomiteen, regjeringens medlemmer, især finansministeren, embetsverket i departementene og vår stab her på Stortinget for den enorme innsatsen som er lagt ned gjennom dette året. Likevel vil jeg understreke at det er ikke oss det er vondest for i denne situasjon. Det er de mange titalls tusen nordmenn som nå går en veldig usikker jul i møte, og det gjelder dem som er berørt av koronaviruset.

Man har det som tryggest i livet når man har en jobb å gå til og en god helse. Dette henger ofte også sammen. Har man arbeid, har man nettverk, en grunn til å stå opp om morgenen, egne penger og frihet til å fylle livet med mer av det man ønsker. Det er nettopp derfor det å skape mer og inkludere flere er så viktig for Høyre. Det er vår visjon for et samfunn der alle kan bidra med sitt og der vi har et næringsliv som skaper verdier og flere jobber.

Det er til det siste at jeg mener vi ser et helt soleklart skille mellom de fire samarbeidspartiene og venstresiden. Vi forstår at det er kun gjennom et aktivt og blomstrende næringsliv at vi har penger inn til å fordele ut til gode formål. Det er kun gjennom økonomisk vekst at vi kan legge til rette for velstand og flere jobber. Det er kun gjennom markedsadgang til omverdenen at vi kan sikre alle eksportbedriftene langs vårt langstrakte land kunder å selge sine varer til. Og det er kun gjennom forutsigbare og forbedrede rammevilkår at bedriftene tør å satse mer og får rom til å investere. For samtlige av disse punktene er det partier på venstresiden som har det som sin politikk å gå motsatt vei.

Så la meg fokusere på det siste – rammevilkårene, som skatter og avgiftsopplegg. Vi har SV, som vil øke skattene med 18 mrd. kr, Miljøpartiet De Grønne, som vil ligge litt over 30 mrd. kr, og Rødt, som ligger litt under 30 mrd. kr. Og vi har Arbeiderpartiet, som vil øke skattene med 7 mrd. kr. Felles for dem alle er at disse skatteøkningene i tillegg til å treffe vanlige innbyggere også treffer norsk næringsliv hardt, og det på det verst tenkelige tidspunktet.

Over hele landet er det nå norske bedriftseiere som står med blodrøde tall allerede. Og hva er det venstresiden mener er løsningen? Jo, at man skal ta mer penger ut av bedriften, en bedrift som allerede er blakk, for å betale en skatt som venstresiden ønsker å sitte her i Oslo og fordele ut igjen. Istedenfor å la bedriftseierne sitte igjen med pengene, omstille seg og investere for framtiden og ansette flere, mener venstresiden at det er et riktig grep fordi det alltid dreier seg om de aller rikeste. Er eierne av det lokale verftet, bilverkstedet, klesbutikken eller kiosken de aller rikeste i samfunnet vårt? Eller er de jobbskapere og verdiskapere som trenger oss politikere med på laget nå mer enn noen gang? Er det god distriktspolitikk å flytte opptjent kapital vekk fra de områdene i landet der verdiskapingen skjer, og flytte det hit inn på et kontor i Oslo der vi skal bestemme hva det skal gå til? Jeg mener ikke det. Jeg mener god distriktspolitikk handler om å la penger være igjen der de skapes, slik at større verdier kan bli skapt.

Vi er nødt til å skape mer, ikke skatte mer. Det er nesten paradoksalt at vi har en venstreside i norsk politikk som vil forsterke alle kompensasjonsordninger ytterligere, men bare for at bedriften skal overleve lenge nok til kanskje å klare å betale deres økte skatter. Jeg har ofte spurt hvem det er i norsk næringsliv venstresiden snakker med når de foreslår å øke skattene målrettet mot norsk eierskap, men svaret uteblir. Kanskje kan denne debatten være et godt tidspunkt for å få et svar på det spørsmålet.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Fremskrittspartiets budsjettforslag vil ta landet i en ny og bedre retning. Det er et budsjett som, hvis det hadde fått flertall, ville ha flyttet makt og myndighet bort fra oss politikere og ned til folk flest. Det ville ha medført at norske skattebetalere kunne ha beholdt vesentlig mer av sin egen inntekt og formue og disponert det til det som er viktig for dem og deres familie. Det er et budsjett som trygger hverdagen til folk flest: trygghet for at jobben består, også i morgen og til neste år, trygghet for at man får hjelp når man trenger det, at man ikke må stå i kø fordi flertallet i denne salen mener at det offentlige i praksis skal ha monopol på å behandle mennesker, trygghet for at man har et tilstedeværende politi som er der når kriminaliteten skjer, og et forsvar som er kampklart og kompetent, trygghet for at foreldre fortsatt kan sende barnet sitt i den barnehagen de selv ønsker, uavhengig av om den er offentlig eller privat.

Vårt budsjettforslag bygger hele landet, fra Agder til Finnmark, vei, jernbane, kyst og bredbånd. Det ville ha ført til mer leting på norsk sokkel, til glede for velferden til dagens og framtidens innbyggere av Norge.

Vi får ikke gjennomslag for all vår primærpolitikk når vi voterer senere i dag, sånn er ikke Stortinget sammensatt. Men i budsjettforliket med regjeringspartiene drar vi politikken kraftig mot høyre. Når avgiftene neste år reduseres med over 7 mrd. kr, betyr det noe for folk flest. Avgifter betales av alle, uavhengig av om man er kong Salomo eller Jørgen hattemaker. Det er ikke vi i denne salen som vil merke dette mest, det er det de nederst ved bordet som vil gjøre.

Med dette grepet vil avgiftene i sum ha gått ned totalt siden 2013. Da Senterpartiet sist styrte landet, økte avgiftene med nesten 5 mrd. kr. Det betyr noe hvem som har hånda på rattet. I dette tilfellet, som i mange andre, skal vi være glad for at det ikke er Senterpartiet.

I Fremskrittspartiet tror vi at mange reiser til Sverige for å handle snus, brus, snop og alkohol. I Senterpartiet tror man at folk reiser til Sverige for å handle knekkebrød, kaviar og salami. Noen gjør sikkert det, men i debatten om grensehandel må det være greit å si at det framstår som grenseløst naivt å tro at det er det i stort som driver svenskehandelen. Samme hvem man spør, om det er varehandelen, om det er næringsmiddelindustrien, om det er LO, Virke eller NHO, peker alle på det samme: Avgiftene på lokkevarer er det som betyr aller mest.

I går bekreftet de store kjedene at avgiftskuttene vil komme norske forbrukere til gode, krone for krone. Det er godt nytt for produsentene av varene. Det er godt nytt for varehandelen. Og det er godt nytt for oss som forbrukere. 3,7 mrd. kr på lavere grensehandelsavgifter er en veldig god start, men langt fra nok for å stoppe svenskehandelen. Før det skjer, må dette gjentas hvert år de neste fire årene også. Da begynner det å monne, og da er våre avgifter harmonisert med de svenske. Vårt mål er at vi kommer dit.

Vi skulle gjerne sett at inndekningen i dette budsjettforliket hadde sett annerledes ut. I vårt alternative budsjett er det en rekke reelle politiske prioriteringer som fører til at når noen får mer, får andre mindre. Vi skulle gjerne ha sett kutt i engangsstønad, NRK, mediestøtte, Kulturrådet, Operaen, Fylkesmannen, jordbruksavtalen, Langskip, direktorater, departementer, råd, tilsyn og etater. Kutt i antallet kvoteflyktninger og bistand kunne potensielt ha frigjort milliarder av kroner som vi kunne ha brukt på treffsikre tiltak. Dessverre var regjeringspartiene i veldig liten grad interessert i å snakke om dette. Konsekvensen av det ble til slutt trillebårlass på trillebårlass med oljemilliarder. Det var ikke vårt primære ønske, men det var det eneste som var mulig å tilby fra regjeringspartiene.

Det er langt fra noe perfekt budsjett som vedtas her i dag, men det er et budsjett som kan bety noe for mange enkeltmennesker rundt omkring i det ganske land.

Anniken Huitfeldt (A) []: På fredag fikk jeg en skikkelig klump i halsen da jeg så på Dagsrevyen. En dame fra min hjemkommune, Eli-Anne Zahl, elsker jobben som renholder på flyplassen på Gardermoen, men rett etter intervjuet fikk hun vite at hun hadde mistet jobben, og det hadde mannen hennes gjort rett før.

Det er alvor nå. Det er ikke så mange som ler lenger og sier: Ja, ja, det er godt med en liten koronapause – slik enkelte gjorde da Norge stengte ned i vår. Da kunne vi gå ut i sola og våren og sitte ute. Nå i desember er det blitt kaldere og mørkere, og de strenge restriksjonene på hvor mange vi kan møte, gjør at mange eldre opplever ensomhet, og mange mister jobben. Nå er det ikke så mange som smiler lenger.

For alle dem som har mistet jobben i luftfarten, er det en fattig trøst at flytrafikken skal ta seg opp fram mot 2025. Arbeidsløsheten rammer alltid dem som har minst, aller mest, og det kommer til å ta lang tid før det tar seg opp i det området der jeg bor. Noen får nok jobben tilbake når vaksinene kommer og vi kan gå på kafé og reise igjen, men for alle dem som har vært ledige og permittert i deler av 2020, kan sommeren 2021 bli ganske tøff. Mens alle de som har jobb, får feriepenger som vanlig, får de som er permittert eller ledige, ikke feriepenger for den tida de har vært utenfor arbeidslivet. Det utgjør generelt 12 000 kr i snitt per person som har vært ute av arbeidslivet i deler av 2020.

Så kan jo Trond Helleland si her på Stortingets talerstol at vi burde smile mer. Men ungene til dem som har vært uten jobb i 2020, kommer seg kanskje ikke på ferie neste sommer. Det er ikke noe å smile av. Det er faktisk til å grine av. Det er altså ikke penger som kan prioriteres i dette budsjettet.

Det er et par spørsmål som gjenstår etter budsjettavtalen i går, som jeg gjerne vil at Høyre skal svare på. Det ene handler om et område som er viktig for meg i bistandspolitikken, og det handler om kvinners rett til å bestemme over egen kropp, rett til prevensjon og abort. Det finnes vel knapt noen mer effektiv form for bistand enn den som kan gjøre kvinnene selvstendige, som gjør at de kan delta i yrkeslivet, og at det gjør at de selv kan bestemme hvor mange unger de vil ha. Men i en sen nattetime, selv om regjeringa sier at den på sikt skal øke bidragene til prevensjon og abort, er det dette området man kutter på – 86 mill. kr – av alle ting. Ikke fordi bistandsbudsjettet som sådant reduseres – nei, det skal være like høyt, men det er altså bidragene til prevensjon og abort. Jeg mener at Høyre må svare på hvorfor de prioriterer på den måten. Jeg synes det er en helt gal prioritering.

Så til det andre spørsmålet jeg må be Høyre avklare: Nå er det jo full mundur utenfor, i studio i VG, som går på Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet og måten de tolker bestemmelsene om at de skal prioritere kristne asylsøkere. Kristelig Folkepartis statsråd Ulstein sa til meg her i spørretimen i går at det innebar ingen forskjell. Det samme hørte vi på Dagsnytt 18 i går – det var det samme. Fremskrittspartiets Siv Jensen og Sylvi Listhaug sier: Nei, Kristelig Folkeparti tar feil, vi har fått til store endringer. Da må nesten Høyre, hvis de ikke bare ønsker å la disse andre partiene krangle – vi lar de andre krangle, og så kan vi på en måte framstå som rolige bak – komme opp her og avklare for Stortinget i dag. Det er inngått et budsjettforlik en sen nattetime. To av de partiene som har underskrevet avtalen, er totalt uenige om hva den innebærer. Spørsmålet er rent konkret: Skal det gis noen nye styringssignaler i asylpolitikken på bakgrunn av bestemmelsene i den avtalen som ble inngått mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet? Det må vi nesten fra Stortinget få svar på.

Michael Tetzschner (H) []: I motsetning til forrige taler tror jeg heller jeg skal snakke om statsbudsjettet – ikke om asylpolitikken.

En typisk norsk budsjettdebatt dreier seg ofte om å bruke mer penger til nye formål. I konkurransen mellom opposisjonspartiene gjelder det å bruke mer penger enn de andre. Så raskt har det gått i år at partiene ikke engang har fått tid til å skrive de nye tallene inn i sine alternative budsjetter.

Vi har også i dag merket et tradisjonelt skille i debatten. Det går på holdningen som det borgerlige flertallet har og opposisjonen har til det som bærer velferdssamfunnet. Jeg tenker på holdningen til privat sektor, privateide bedrifter, enkeltmannsforetak og bevisstheten om at samfunnets bærebjelke faktisk ikke er kommunene, men menneskene, familiene, bedriftene.

Når staten lemper på skatter og avgifter, styrkes det sivile samfunn. Men vi ser også her i dag venstresidens gjennomgående manglende tillit til at vanlige familier, enkeltmennesker og bedrifter treffer fornuftige valg, og forståelse for at lønnsomme arbeidsplasser ikke er noe vi kan kjøpe oss, men at de som har nye ideer, tilbyr nye produkter eller tjenester som andre vil etterspørre i et marked. Det er disse igangsetterne som skaper arbeidsplasser – enten ved å øke produktiviteten i kjente bransjer eller ved å etablere helt nye. Det er snakk om risikovillig kapital, nye og mer effektive arbeidsmetoder, nye patenter, nye produkter, markedsføring og marked.

Det var nødvendig å vedta de store stimuleringspakkene for å berge sunne virksomheter som var lønnsomme før koronaen, og sikre at disse ikke gikk tapt. Men overføringer kan over tid ikke erstatte bortfall av kunder og marked. Og det kommer til å bli et vedvarende press også mot bevilgende myndigheter om å opprettholde overføringene fordi man venner seg til dem. Det Norge ikke trenger på den andre siden av pandemien, er en overdimensjonert offentlig sektor, eller et semioffentlig næringsliv.

Jeg la merke til at representanten Slagsvold Vedum sa at man skulle bruke kommunene som motkonjunkturtiltak. Det var et meget interessant utsagn. Tanken bak slike motkonjunkturtiltak er nettopp at de bygges ned og fjernes helt når høykonjunkturen igjen innfinner seg. Er det da slik at Senterpartiet vil bygge ned kommunesektoren til tidligere nivåer etter at oppgangen melder seg? Det har jeg ikke noen tro på.

Andre talere har påpekt at Arbeiderpartiets leder i NRK i morges ikke ville redegjøre for om Arbeiderpartiet vil beholde de avgiftslettelser som innføres for å hindres handelslekkasje i grensestrøkene. Det som derimot er sikkert, er at Arbeiderpartiet kommer til å fortsette der de slapp i 2013, med å bruke stadig mer av andre menneskers penger hvis de kommer i regjeringsposisjon.

Det som bør være den største bekymringen for næringslivet og skattebetalerne, er nettopp denne regjeringsposisjonen. Hvis regjeringen ser ut i nærheten av det målingene antyder, vil det være med et Arbeiderparti som kommer til å ende som et mindretall i et nytt flertall. Regjeringen vil i så fall bestå av et flertall som vil si opp EØS-avtalen. Og inntil det eventuelt kan skje, vil de motarbeide den og sette områder ut av kraft ved bruk av reservasjonsretten.

Det er et spørsmål om Arbeiderpartiet har kraft til å kjempe seg i gjennom på de områdene som betyr mest for næringslivet og dermed arbeidsplassene. Vil de velge Oslo-modellen, der vi har et byråd som i stort har overlatt trafikkreguleringen til Miljøpartiet De Grønne og skolen til SV? Vil Arbeiderpartiet stå opp mot SV og Senterpartiet for å hindre at de ødelegger EØS-avtalen? Jeg tviler, for Arbeiderpartiet har allerede i opposisjon vist vaklevorenhet når det gjelder å stå sterkt på EØS-avtalen.

Vi vet at det å tilhøre det indre marked forutsetter at man aksepterer de fire frihetene. Det er ingen mellomting der – ingen som får unntak fra det. Det betyr at hvis man fikler med EØS-avtalen, er vi også ute av det indre marked. Det er kanskje ikke de som er mest bekymret for næringslivet, som vil ha oss med på en slik galei.

70 pst. av norsk eksport går til EØS-området. Medregnet olje og gass går omtrent 80 pst. av all norsk eksport til EØS-området. Man skjønner hvilke verdier det er snakk om, hvilket betydelig antall arbeidsplasser og dermed også hvilken finansiering av velferdsstaten det vil stå om.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Dette årets statsbudsjett har vært spesielt krevende. Grunnen er, som alle vet, at det er store utgifter, det er store krisepakker – vi kommer til å slite lenge.

Det er i sånne tider at vi burde spare der vi kan, men det er en svakhet ved dette hus at det er en manglende evne og vilje til å prioritere. Fremskrittspartiet har lagt fram forslag til innsparinger på en rekke områder som er omtalt av tidligere talere, men det er ingen vilje til å prioritere som man bør.

Enkeltpersoner og bedrifter har ofret og mistet alt. Det er nesten ingen som er blitt skjermet i den pågående krisen – bortsett fra asylsøkere og flyktninger, som man ikke har ønsket å røre. Asylsøkere har hatt fri tilgang over grensene hele veien, og det har ikke vært mulig å få med regjeringspartiene på å senke antall kvoteflyktninger midt i en krise.

Som kjent er det å ta imot kvoteflyktninger meget kostnadskrevende. Grunnen til at Fremskrittspartiet ønsker å redusere antall kvoteflyktninger, er ikke at vi ikke ønsker å hjelpe, men det er faktisk sånn at å hente kvoteflyktninger til det som er verdens dyreste land å bo i, er den dyreste og dårligste måten å hjelpe på.

Hvis vi har en sum penger som vi ønsker å hjelpe mennesker med, er vi garantert å nå ut til å hjelpe færrest mulig ved å hente de menneskene hit. Vi vet også at dagens politikk bidrar til å lokke mennesker ut på en farlig reise, hvor mange ender i lidelse og død. Mange ender i grusomme leire. Vi har sett at andre deler av verden, f.eks. Australia, løste problemet med båtmigranter som druknet i håp om å nå asyl. Ved å si nei til båtmigranter som kom for å søke asyl, klarte man å redusere antall drukninger til null over natten.

Vi står faktisk i en situasjon hvor vi kan velge. Vi kan velge å hjelpe langt flere av dem som trenger det, mye mer, samtidig som vi sparer penger i en krise i Norge – og samtidig som vi hindrer at mennesker dør på en farlig reise. Samtidig kunne vi ha unngått at pengene forsvinner, og at asylindustri styres av kyniske menneskesmuglere og kriminelle bander. Men det er ingen vilje til å velge de løsningene som vi vet kunne ha fungert.

Fremskrittspartiet legger i dag fram et budsjett som innebærer null kvoteflyktninger, men det kommer til å bli nedstemt. Det er ikke Fremskrittspartiets budsjett som i dag kommer til å bli vedtatt, men vi har vært med på å forbedre det – vi har dratt det i riktig retning. Vi skjerper underholdskravet til familieinnvandring. Nå kan man ikke lenger bruke introduksjonsstønad som et grunnlag for underholdskravet. Det vil bety noe – det vil bety mer reell forsørgelse for dem som kommer. Vi øker også botidskravet fra tre til fem år, noe som innebærer at vi vil ha større mulighet til å avdekke juks, vi vil ha større mulighet til å sende folk hjem igjen for å være med og bygge opp hjemlandet når det er trygt, og det vil også være med på å avvise asylsøkere med dårligere grunner. Asylsøkere med dårligere grunner vil velge seg andre land dersom de vet at de vil bli sendt tilbake når det er trygt.

Vi har også fått gjennomslag – når vi nå ikke får redusert antall kvoteflyktninger – for at man skal prioritere å hente kristne minoriteter. Jeg synes det er veldig rart at det virker å være for Kristelig Folkeparti det er vanskeligst å bli med på å prioritere kristne flyktninger. Debatten etter forliket synes jeg har vært meget spesiell. Det er blitt trukket opp en redsel for at man kan bidra til å skape illusjoner om koblinger mellom Vesten og kristne, dersom vi velger å hente kristne flyktninger til Norge. Jeg synes det er rart at det skulle være noe problem om det skulle være koblinger mellom Vesten og kristne flyktninger, men jeg synes vi skal sette pris på den gode gjerningen det er (presidenten klubber) å hente kristne flyktninger til Norge.

Presidenten: Då er tida ute.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg hater korona, var det en jente på 13 år som skrev. Det er vel ikke vanskelig å slutte seg til det. 2020 har vært et krevende år for veldig mange. Vi har dessverre opplevd at 350 mennesker har mistet livet på grunn av korona til nå. Det er nesten 200 000 mennesker som er arbeidsledige eller permitterte.

På grunn av korona har vi måttet endre vanene våre og måten vi opptrer på. Vi flyr mindre. Vi tar mindre tog. Vi bruker bussen mindre. Vi kjører mindre taxi. Det er færre overnattinger eller kurs på hotellene, færre på restaurantene osv., osv. Det er rett og slett mange mennesker som er i en krevende situasjon, og mange bedrifter som er i en krevende situasjon.

Jeg hater korona. Jeg ønsker bare å gi farmor en klem – dette skrev 13-åringen videre. Jeg tror det er mange som vil kjenne seg igjen i det også. Det er lenge siden vi har gitt folk en klem – det flotte med å møte hverandre og gi hverandre en klem.

Vi leser om flere situasjoner som vi ser er krevende, og som er rørende: Mennesker som er ensomme. Ungdommer som opplever at russetida er avlyst. Studenttilværelsen blir på en helt annen måte. Det er færre aktiviteter for de unge. Voldsutsatte barn kan måtte tilbringe mer tid med en voldsutøver. Folk som hadde det vanskelig fra før, kan ha fått det verre.

Dette er bakteppet for det budsjettet vi har lagd, og som blir vedtatt i dag. Målet vårt er å ta Norge ut av krisa. Vi skal klare å inkludere flere mennesker, vi skal klare å ta vare på de utsatte, og vi skal skape flere bedrifter og flere arbeidsplasser.

Derfor løfter vi antall tiltaksplasser i dette budsjettet med 7 000 for å gi hjelp til dem som har falt utenfor arbeidslivet. Vi får flere studieplasser, slik at mange av dem som før har fått avslag, eller som nå kanskje har mistet jobben – eller ikke får jobb – kan studere videre og bygge kompetanse. Vi har utvidet permitteringsordningen til 52 uker ut juni 2021, slik at de som har bærekraftige bedrifter, som vil komme seg når krisen er over, skal kunne få kompetansen og de viktige arbeidstakerne tilbake.

Når jeg hører på debatten, vil jeg også minne om at vi har sikret viktige sosiale ordninger, som f.eks. økt kompensasjonsgrad for dem som er arbeidsledige eller permitterte. Vi har bedret ordningene for sykepenger, og vi har sørget for flere omsorgsdager.

Det er et budsjett som er målrettet for å hjelpe utsatte grupper. For eksempel er det for eldre enighet om 400 mill. kr for å sikre tiltak mot ensomhet, tiltak for å skape flere aktiviteter der det er mulig, tiltak for å legge til rette for besøk, tiltak for fellesskap rundt måltider – eller for utsatte unge, at man kan gjennomføre flere aktiviteter, at vi sikrer at man kan være på skolen, og at de som har tapt progresjon, skal få mulighet til å kunne ta igjen noe av det. Vi har alle sett at det også er bekymring knyttet til psykisk helse, og derfor er det et kraftig løft når det gjelder opptrappingsplanen for barn og unge i dette budsjettet.

Det blir sagt at det kinesiske tegnet for krise betyr både krise og mulighet. Jeg er litt usikker på om det er sant, men det er i hvert fall et godt bilde. Midt i krisen er budsjettet tilpasset med kompensasjonsordninger, med tiltak for de bedriftene som av ulike hensyn ikke kan ta imot like mange restaurantgjester og hotellovernattinger, eller som har andre utfordringer. Men det er også tiltak for å skape nye bedrifter.

De utfordringene vi hadde før korona kom, er der også i dag. Kanskje er de til og med forsterket. Derfor er det også et langsiktig perspektiv for å bruke krisen til å bygge det samfunnet vi skal ha framover. Derfor er Langskip, karbonfangst og -lagring et viktig tiltak som også ligger der. Derfor er all satsingen på å skape nye bedrifter så viktig.

Vi skal bygge det bærekraftige velferdssamfunnet som sikrer barna våre et godt liv framover. Derfor styrker vi familiene. Vi øker barnetrygden med 8 200 kr de to siste årene. Fritidskortet for å sikre barn og unge aktiviteter blir videreført og styrket – og ikke minst samarbeidsstrategien for barn i lavinntektsfamilier.

Det er et budsjett som løfter det internasjonale perspektivet. I dag kom nyheten om at FN frykter at én milliard mennesker kan komme i fattigdom på grunn av korona. Det er en lang nedgang som nå er snudd med tilbakegang. Derfor er jeg stolt. Jeg er stolt over at vi skal gi 1 pst. bistand. Vi skal fortsatt kjempe for verdens fattigste. I en slik tid er jeg også stolt over at vi skal ta imot 3 000 kvoteflyktninger og stille opp for mennesker som er på flukt.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Kari Henriksen (A) []: Jeg la merke til at statsråden avsluttet med at regjeringa skulle bygge det bærekraftige velferdssamfunnet, og da tror jeg ministeren må ha glemt et ord, for det bør stå «ned» etter «bygge», for det er det vi ser.

Vi ser at køene foran matutdelinger vokser, køene for å gi barna fritidstilbud vokser, køene for å få gratis gaver til familier, sånn at barna kan få gå i bursdag, vokser. Vi har 102 000 fattige barn i Norge i dag. Det er mer enn noen gang. Vi har barn i barnevernet som skriker etter flere stillinger, men det er det ikke penger til, og vi har karakterbaserte opptak og en kommersialisering av alle velferdstilbud, noe som splitter folk.

Kristelig Folkeparti sliter, og flere markante medlemmer har meldt seg ut – sist i dag eller i går en tidligere fylkesleder nede hos oss, vi har hatt mange som har meldt seg ut. Ser ministeren at det er en sammenheng mellom politikken og utmeldingene?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Når jeg har hørt på Arbeiderpartiet i dag, er det nesten så en skulle tro at det er regjeringas skyld at vi har en pandemi i landet. Det er som jeg sa i mitt innlegg at jeg slutter meg til denne 13-åringen: Jeg hater korona. Det er en forferdelig situasjon for mange mennesker.

Ja, det er blitt flere mennesker som har mistet jobben. Jeg er bekymret for de familiene som går jula i møte og neste år i møte med usikkerhet om jobben vil bestå. Det er derfor dette budsjettet er så målrettet, enten det er for å skape nye arbeidsplasser for å inkludere flere eller for å ta vare på de utsatte gruppene. Vi har også lagt fram nysalderingen, der vi f.eks. gjør det vi kan i dialog med frivillige organisasjoner for å gjøre mer for å hjelpe dem som sliter.

Jeg besøkte Frelsesarmeen, som delte ut matpakker, og de fortalte det samme: Det er flere som trenger mat. Vi skal være der og hjelpe dem. Men det de også sa var minst like viktig, var at folk følte at det var noen som brydde seg når Frelsesarmeen kom.

Det er store utfordringer, og det er derfor vi skal stå sammen for å slå ned smitten, få mindre smitte i samfunnet. Det er det som gjør at vi kan åpne opp og igjen få trygget arbeidslivet og få trygget situasjonen for disse familiene.

Kari Henriksen (A) []: Jeg er veldig glad for at Frelsesarmeen stiller opp når staten ikke gjør det. Det er veldig bra, men det vi ser, er en storstilt nedbygging av de felles velferdsordningene vi har. Vi ser et skifte i politikken fra det å satse på offentlig velferd gjennom offentlige sykehus, offentlige skoler, offentlige barnehager og offentlig barnevern til en kommersialisering. Det betyr at det er noen mennesker som får råd til å bruke de kommersialiserte tjenestene, mens andre ikke får det. Det er å splitte mennesker. Det er ikke å samle.

Det vi ser i regjeringas politikk, er at det blir flere fattige. Forskjellene øker og øker og har gjort det de siste årene. De tiltakene Ropstad peker på, er ikke tiltak som vil imøtekomme den utviklingen.

Mitt spørsmål var: Tror Ropstad at det har noen sammenheng med politikken at så mange melder seg ut?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg har ikke engasjert meg i politikken for at Kristelig Folkeparti skal gjøre et fantastisk godt valg, og at det er det viktigste. Jeg har engasjert meg i politikken for å bety en forskjell i menneskers liv i positiv forstand. Når jeg hører den beskrivelsen til Arbeiderpartiet, blir jeg helt – ja, jeg vet ikke helt hvilket begrep jeg skal bruke.

Jeg er for en sterk velferdsstat som skal være der med et sterkt sosialt sikkerhetsnett for dem som faller utenfor. Derfor har vi styrket mange av de ordningene. Men det er en fundamental forskjell på meg og Arbeiderpartiet i at jeg snakker om et velferdssamfunn. For staten er der for å hjelpe Frelsesarmeen med noen ekstra midler som genererer enormt mye frivillighet og frivillig innsats. At det er kaldt at Frelsesarmeen gjør en jobb på vegne av staten og folket, er en virkelighetsbeskrivelse som jeg bare ikke kan forstå.

For å bygge et varmere samfunn trenger vi å styrke de små fellesskapene, vi trenger å styrke familiene, vi trenger å styrke lokalsamfunnene, og da er frivilligheten enormt viktig. Derfor er jeg også stolt av at vi har en så tydelig satsing på f.eks. Frelsesarmeen og andre organisasjoner som gjør en fantastisk jobb.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Både Ropstad og statsministeren var i sine innlegg innom det sosiale aspektet i budsjettet. Ropstad trakk sågar fram satsingen på ensomme eldre, men droppet elegant å nevne at det var det Fremskrittspartiet som fikk inn i budsjettforliket. Han glemte også å nevne de andre usosiale tiltakene som lå i regjeringens forslag til budsjett. Det lå ingenting til pensjonister, verken minstepensjonister eller de øvrige, med tanke på økt kjøpekraftsutvikling, det lå målrettede kutt inne til de private barnehagene – ellers snakker Kristelig Folkeparti ofte varmt om valgfrihet for familiene – og han nevnte heller ikke forslaget om å gjøre helsehjelp dyrere for omtrent en million nordmenn.

Mitt spørsmål er ganske enkelt: Er Ropstad fornøyd med at Fremskrittspartiet har gjort dette budsjettet mer sosialt?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg er veldig godt fornøyd med mange av forslagene som Fremskrittspartiet forhandlet inn, og så er det andre som jeg er mindre fornøyd med. Men det er helt riktig som representanten sier, det er mange ting som jeg var glad for at vi fant sammen om, f.eks. når det gjelder tiltak for å bekjempe ensomhet blant eldre. Der har vi et fantastisk prosjekt – apropos forrige replikk også – i regi av frivillige organisasjoner, fordi vi ser at det i mange av disse tilfellene ikke er staten som klarer å nå best ut. Det er mye kreativitet og innovasjon blant de frivillige.

Men når det gjelder egenandelene, må jeg si at der mener jeg vi gjør et viktig grep med å slå sammen de ulike takene, tak 1 og 2. Vi hadde en målrettet ordning som gjorde at mange kronikere, noen av de mest syke, fikk lavere egenandel, mens noen av oss andre fikk høyere. Så fant vi en løsning sammen med Fremskrittspartiet der vi slo sammen takene, og også senket det ytterligere. Det mener jeg var en god løsning, og det var jeg fornøyd med.

Kjersti Toppe (Sp) []: Senterpartiet har i Stortinget vore ein pådrivar for å sikra barn i barnevernet helsehjelp på lik linje med andre. Forutan ei stor satsing på BUP og psykisk helsearbeid i kommunane i budsjettet for neste år prioriterer Senterpartiet å øyremerkja midlar til helsekartlegging ved omsorgsovertaking. Riksrevisjonens rapport om statlege barnevernsinstitusjonar, som kom i haust, inneheldt sterk kritikk, og han viste at behova til barna ikkje vert godt nok kartlagde ved val av barnevernsinstitusjon. Manglande informasjon om behova til barna før plassering i institusjon kunne ifølgje Bufetat sjølv forklarast med ventetid på informasjon om barnet frå psykisk helseteneste. Så når budsjettavtalen inneheld kutt til offentlege sjukehus, er det derfor grunn til bekymring.

Mitt spørsmål til statsråden er: Kan han garantera at barn i barnevernsomsorg i 2021 slepp å venta på hjelp frå barne- og ungdomspsykiatrien, og at barn i barnevernet får helsehjelp på lik linje med andre barn i Noreg?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Tusen takk for et veldig viktig spørsmål. Jeg har lagt merke til at det også i komiteen er et stort engasjement knyttet til dette spørsmålet, og det er jeg veldig glad for.

I budsjettet for neste år har jeg sammen med helseministeren utarbeidet et forslag knyttet til nettopp helsekartlegging, for å få et bedre bilde av hvilke utfordringer barn har når det går mot en omsorgsovertakelse. Som representanten beskriver, og som jeg er godt kjent med, er vi dessverre i en situasjon der veldig mange barn, spesielt de som havner på institusjon, har store psykisk helse-utfordringer. Derfor ligger det 25–30 mill. kr til disse forslagene, og vi er i gang med å utvikle den kartleggingen når det gjelder helse. Jeg har stor tro på at det vil bedre situasjonen for dem, sånn at vi får et bedre bilde av det, men ikke minst kan gi dem bedre plassering og også bedre helsehjelp.

Kjersti Toppe (Sp) []: Takk for svaret. Det er veldig bra at det har kome eit prosjekt når det gjeld helsekartlegging – vi hadde jo òg eit representantforslag om det – og at det no er på gang. Men den delen av spørsmålet mitt som statsråden ikkje svarte på, og som er mi bekymring, er jo kapasiteten, iallfall no når det er eit kutt òg i budsjettavtalen til offentlege sjukehus – til offentlege sjukehus er det kutt, og det er auke til private.

Spørsmålet mitt er: Kan statsråden garantera at barn i barnevernet slepp å venta på hjelp i barne- og ungdomspsykiatrien? For det hjelper ikkje med helsekartleggingar viss dei ikkje får hjelp. I dag er det eit stort problem at det er for lange ventetider for hjelp i barne- og ungdomspsykiatrien. Eg kan visa til Barneombodets rapport, han er eigentleg ganske knusande. Viss dette går ut over barn i barnevernet, er det ekstra ille, for er det nokon som må koma først i denne køen, meiner eg at det iallfall gjeld desse barna.

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Jeg skal ikke bli for påståelig, men jeg må innrømme at jeg ser at helseministeren rister på hodet når det snakkes om kutt i offentlige sykehus, så jeg antar at det betyr nei. Det kan være at det handler om ABE-kuttet, som er skjermet når det gjelder sykehus. Det var vi veldig opptatt av da vi behandlet saken. Spesielt i den situasjonen vi er i, med krevende kapasitet i sykehusene, har vi vært opptatt av at dette budsjettet både skal være i stand til å sikre at en får den hjelpen en trenger, gitt korona, og også få opp igjen aktiviteten med hensyn til dem som f.eks. ikke hadde fått gjennomført operasjoner.

Men til spørsmålet: Jeg kan selvsagt ikke stå her og garantere at det blir null ventetid, men vi er veldig opptatt av dette spørsmålet, og jeg har tett dialog med helseministeren knyttet til hvordan vi kan gi bedre helsehjelp. Vi har en satsing på psykisk helse spesielt knyttet til barn og unge i neste års budsjett, og dette er et spørsmål som opptar oss spesielt. Barn i barnevernet skal ikke ha noen B-behandling eller at de ikke behandles på lik linje med andre barn, de skal ha den samme hjelpen. Dette er et område som vi har fokusert sterkt på.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Mange familier går inn mot julen med en enda større klump i magen enn vanlig. Ikke bare er de rammet av usosiale kutt over flere år, i brillestøtten til barn, for å nevne ett eksempel, nå er mange i tillegg rammet hardt av koronakrisens konsekvenser. Så har regjeringen bevilget 25 mill. kr til diverse hjelpetilbud i frivillig regi nå inn mot julen. Det er fint – honnør for det. Men det folk trenger nå, er ikke bare almisser. Det folk trenger, er inntektssikring, økonomisk trygghet til å gi ungene sine den julen alle andre unger får. Det er ikke et varmt samfunn, som statsråden sa, når folk må være avhengig av Frelsesarmeen i julen. Da er det ekstra provoserende at statsråden velger å gi kommunene lov til å trekke barnetrygden fra sosialhjelpen – for dem som virkelig trenger barnetrygden aller mest. Hvorfor skal ikke familier som mottar sosialhjelp, som sliter nå inn mot julen, få hele barnetrygden, sånn som andre familier?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Det enkle svaret på det er at representanten Øvstegård og jeg ikke har flertall i salen. Hadde vi hatt flertall, hadde forslagene gått gjennom, og det hadde blitt sånn. Men det vi har sikret, er en historisk økning i barnetrygden. For første gang på over 20 år økte vi barnetrygden i fjor, og for neste år vil vi til sammen øke barnetrygden med 8 200 kr for de yngste ungene. En har i tillegg sørget for økningen skal skjermes, sånn at den også kommer dem som går på sosialhjelp, til gode.

Det er sånn at sosialhjelp er en midlertidig stønad, så snittida en går på det, er forhåpentligvis lavest mulig fordi en kommer over på andre ordninger – og aller helst tilbake i jobb.

Jeg vil også si at i det som blir vedtatt i dag, ligger det også en spesiell sikring av dem med lave inntekter. Opptil 3G er det 80 pst. kompensasjon for dem som går på dagpenger. Det er historisk høyt. Det har aldri vært sånn – det var ikke sånn under finanskrisen, det var ikke sånn under andre kriser. Så jeg vil virkelig understreke at vi gjør mye for å stille opp med et sikkerhetsnett for dem som trenger det, og så er alle disse andre, frivillige organisasjonene der i tillegg.

Presidenten: Tida er ute.

Replikkordskiftet er avslutta.

Åsmund Aukrust (A) []: I disse koronatider bør alle være takknemlig for at fellesskapet i Norge er så sterkt, at det er fellesskapstanken som er grunnplanken i Norge. Jeg håper det er mange av partiene som revurderer sine standpunkter og tenker gjennom: Hvor hadde vi vært dersom vi hadde fått gjennomslag fullt ut? Hadde folk holdt seg hjemme om de ble syke, om Venstre hadde fått gjennomslag for å kutte i sykelønnen? Hvor hadde Norge vært om Fremskrittspartiet hadde fått sitt gjennomslag for å bruke opp oljefondet i gode tider? Hvor hadde vi vært i arbeidet med krisepakker dersom regjeringen hadde fått gjennomslag fullt ut for sin støtte til det uorganiserte arbeidslivet? Hvor hadde vi vært og hadde folk følt trygghet i helsetjenesten dersom helsetjenesten hadde vært privatisert og forbeholdt dem med størst lommebøker?

Det er fordi Norge er det landet det er, at vi har klart å møte pandemien på den måten vi har. Men det er en mager trøst for alle dem som sliter, at vi har kommet bedre gjennom dette enn mange andre land. Koronakrisen er et forstørrelsesglass på samfunnet. Forskjellene mellom folk øker. De som har det vanskelig, får det verre.

Derfor har det aldri før vært viktigere å ha en politikk som aktivt omfordeler. Men det er dessverre det motsatte som skjer. For hva er oppsummeringen etter åtte år med Erna Solberg? Jo, det er en målrettet politikk for å øke forskjellene mellom folk. Det har vært smålige kutt til dem som har minst i samfunnet. Skoleelevene har mistet skolefrukten sin. De demente har mistet kulturtilbudet. De uføre har fått fjernet barnetillegget. De med brannskade har fått fjernet rehabilitering. Det har vært kuttet i støtten til barn med briller og til regulering, og de arbeidsløse har mistet feriepengene sine. Denne listen over usosiale kutt kunne vært mye lenger. Det er så grunnleggende urettferdig at man knapt tror det man hører. Hvem er det egentlig som har kommet på det? Det er i hvert fall usosialt og urettferdig.

Verst av alt er at det er jo ikke mangel på penger. Samtidig som Erna Solberg, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har gitt smålige kutt, har de gitt milliarder i skattekutt til landets rikeste. For denne regjeringen er skattekutt svaret, uansett spørsmålet. Kutt formuesskatten, var det første vi hørte fra Høyre og Fremskrittspartiet da koronaepidemien kom til Norge. Vi fikk se det igjen i forrige uke da utelivet ba på sine knær fordi de frykter konkurser. Da var svaret fra Nikolai Astrup at man burde fjerne eiendomsskatten. Om Olav Thon får skattelette, hjelper det fint lite for bartenderen, servitørene og alle de 17 000 arbeiderne i utelivsbransjen i Oslo.

Høyre driver en systematisk politikk for å øke forskjellene mellom folk. Det er et paradoks det knapt er mulig å tro, at vi i 2020 både har rekord i antall fattige barn og har rekord i antall millionærer. Det sier noe om hvordan vi fordeler ressursene i Norge. Derfor er det behov for en ny kurs og et nytt flertall, for en regjering som minsker forskjellene mellom folk, som skaper sikkerhet til å få jobb, som skaper sikkerhet i jobben, og en regjering som kutter utslippene i et helt annet tempo enn det vi ser i dag.

Arbeiderpartiet har i dag lagt fram to alternative statsbudsjett, ett i kroner og øre som viser hvordan vi investerer i fellesskapet og velferd, og ett klimabudsjett, et budsjett som viser hvordan Norge skal komme i mål med å halvere utslippene våre innen 2030. For Arbeiderpartiet er dette budsjettet like viktig, eller på mange måter kan man si at det er enda viktigere, for en feilprioritering i kroner og øre kan en gjøre om året etter, men en feilprioritering i utslippsbudsjettene er gjort for alltid. Kommer Arbeiderpartiet i regjering, vil det bli lagt fram egne klimabudsjett fra regjeringen.

I vår sa leder av Høyres programkomité og distriktsminister at lærdommen vi måtte ta fra korona, var at vi måtte ta mindre hensyn til klima og miljø. Hun mente at det å snakke om det grønne skiftet var fra en annen tid. Hun sa at i Norge har vi den luksusen at vi kan si nei til titusenvis av arbeidsplasser. Jeg tror at når vi har rekordhøy ledighet, hadde det vært interessant å vite hva slags titusenvis av arbeidsplasser Høyre i regjering har sagt nei til. Når de blir utfordret på det, er det som vanlig tomt fra lederen av Høyres programkomité og distriktsministeren.

I Arbeiderpartiet tenker vi motsatt. Vi mener at vi må kutte utslipp og skape jobber samtidig. Det er ingen motsetning. Tvert imot, det er en forutsetning for begge deler. Da trengs det et helt annet trykk i politikken. Vi vil ha en hydrogenpolitikk som virkelig satser, og som ikke er et faktahefte om at hydrogen er fint. Vi trenger en industripolitikk med nye virkemidler som skaper arbeidsplasser over hele landet. Hva som er regjeringens klimapolitikk, er fortsatt litt uklart. Vi vet ikke hva som er Norges nasjonale mål. Vi vet ikke hva slags tiltak man skal ha, for etter åtte år er det først nå etter at siste budsjettet er lagt fram, at den klimameldingen kommer.

Tom-Christer Nilsen (H) []: Dette er det åttende statsbudsjettet disse fire partiene er blitt enige om, og de syv før har lagt et godt grunnlag som vi kan være veldig glade for i dag. Lavere skatter gir mer investering og grunnlag for nye jobber. En dobling av næringsrettet forskning gjør at morgendagens produkter utvikles mens vi snakker. Forenkling av byråkrati og skjemavelde gjør det lettere å starte og drive bedrift. Økte samferdselsinvesteringer til et historisk høyt nivå har skapt aktivitet og sikrer jobber i krisetider.

Alle disse tingene er tiltak som må settes i gang før krisen for å ha virkning i krisen. Det er skattesatsen for 2019 som avgjør skatten som betales ut i 2020. Derfor var det viktig at den var satt ned før krisen. Forskning tar tid, derfor må dette ha startet før. Innføring av nye rutiner og skjemaer tar tid, derfor var det bedre at det var begynt før. Å få samferdselsinvesteringer fra papiridé til spadetak tar tid, derfor er det viktig at de var kommet i gang før krisen.

Likevel er krisetiltak nødvendige og viktige. Det er det bred enighet om også i denne salen, om enn noe uenighet om innretning av enkelttiltak. Et av de mer kuriøse koronakrisepakketiltakene ligger i Senterpartiets forslag. Som krisetiltak foreslår de et tiltak rettet mot den bransjen som ikke har krise, nemlig reduksjon av matmoms. Det ville vel kanskje være bedre å rette krisetiltak mot bransjer i krise, ikke mot bransjer uten krise.

Kanskje noen ser det som at næringslivet har et ikke særlig langt tidsperspektiv på det de driver med, eller er for kortsiktige. Det er feil. Der jeg kommer fra, er mange bedrifter startet og drevet av familier i generasjoner. Hver generasjon har bygd litt, sånn at fiskeren har blitt havbruker, verkstedet har blitt leverandørindustri, og gjestgiveriet har blitt hotell. Nå ser de på sine utfordringer og tenker at nå er det krise, hva kan vi gjøre på kort sikt. Men samtidig spør de seg, som alltid: Hvordan blir rammebetingelsene for 2022 og framover? De spør seg kort sagt hva de skal leve av. Og kanskje ser de seg litt tilbake, f.eks. til det siste året. Er de et hotell eller en reiselivsbedrift, ser de at det har vært fremmet forslag om turistskatt og begrensninger på turisme. Bransjen ligger i dag nede, og det vil kreve tid å bygge den opp. Kan de stole på at et rød-grønt flertall vil la dem få gjøre det, eller vil skatteøkninger og reguleringer komme så snart krisen er over? Er de en leverandørbedrift til olje og gass