Stortinget - Møte onsdag den 16. desember 2020 *

Dato: 16.12.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 167 L (2020–2021), jf. Prop. 63 L (2020–2021))

Innhold

*) Referatet er foreløpig, ikke korrekturlest.

Sak nr. 10 [16:20:26]

Innstilling fra næringskomiteen om Lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med utgifter til innreisekarantene ved bruk av arbeidskraft fra utlandet (Innst. 167 L (2020–2021), jf. Prop. 63 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen og ordførar for sak nr. 10): Saka gjeld ei midlertidig tilskotsordning for føretak med utgifter til innreisekarantene når ein bruker arbeidskraft frå utlandet, og det gjeld dei som ikkje nyttar seg av karantenehotell. Sjølve ordninga er omtalt i finansinnstillinga. Det er sett av 480 mill. kr til ordninga. Dette gjeld loven som er nødvendig for å administrera og handtera ordninga.

Eg vil gje ros til komiteen. Denne saka gjekk i statsråd på fredag, og på måndag hadde komiteen levert si innstilling – ikkje som eit stemplingskontor, men etter ein reell politisk prosess gjennom helga. Me har fyrste gongs behandling no, og så vert det forhåpentleg ei andre gongs behandling på laurdag, sånn at dette trer i kraft.

Me har gjort nokre presiseringar. For det fyrste ville ei ordning der forvaltningsloven ligg til grunn, gje ein klagerett på tre veker. Det er veldig kort tid, så komiteen har bedt om at ein bruker forskriftsheimelen til å gje ein klagefrist på seks veker.

Prosessen i departementet var òg kort og rask, men trass i dette var det fleire som leverte høyringsinnspel – gode og relevante høyringsinnspel – og komiteen understrekar at ein ber regjeringa sjå på desse når ein utformar forskriftene.

Ordninga skal vera næringsnøytral, sjølv om kanskje bygg/anlegg og verftsindustri er dei som vil nytta dette mest. Det er òg eit poeng at det skal løna seg å bruka norsk arbeidskraft, og om ein kan velja mellom arbeidskraft frå såkalla raude land og såkalla grøne land, skal det løna seg å velja frå dei grøne landa.

Senterpartiet har i denne saka ønskt at ordninga skulle vara noko lenger. Me synest det vert vel kort at det berre går ut februar. Me meiner at om behovet fell vekk, vil det ordna seg sjølv, men me registrerer òg at ein i forskrift skal kunna forlengja ordninga, og er opptekne av at det skjer tidleg.

Når det gjeld forslaget frå SV i den andre saka – om representantforslaget – skal me gje honnør til SV for det. Det er ingen tvil om at regjeringa har somla i haust og kunne hatt på plass ei raskare utbetalingsordning, men det er vår vurdering at der me står no, finst det ikkje nokon raskare måte å løysa dette på enn det løpet som departementet jobbar etter.

Det er òg eit forslag som gjeld at ein i neste krisepakke skal vurdera ein midlertidig redusert meirverdiavgiftssats for serveringstenester. Det forslaget er det eit håp om at Arbeidarpartiet støttar, i tillegg til Framstegspartiet og Senterpartiet.

Med det tek eg opp dei forslaga som Senterpartiet står bak.

Presidenten: Da har representanten Geir Pollestad tatt opp de forslagene han refererte til.

Terje Aasland (A) [] (ordfører for sak nr. 9): Representantforslaget i sak nr. 9 handler om å redde sunne bedrifter fra konkurs i påvente av at utbetalingene fra kompensasjonsordningen skal begynne. Sånn sett er forslaget et kraftfullt uttrykk for at vi er inne i situasjon akkurat nå som ikke er tilfredsstillende ute i mange bedrifter og i forhold til veldig mange arbeidsplasser. Denne saken har blitt behandlet raskt i komiteen, og det er i utgangspunktet en samlet komité som deler oppfatningen om at situasjonen er alvorlig, og at forslaget har gode hensikter. Men derfra og til det å finne en løsning på hvordan en skal kunne forestå utbetalinger raskere enn det som er foreslått av regjeringen, når vi nå nærmer oss julehøytiden, har ikke komiteens flertall lyktes med å finne gode løsninger på.

Departementet og statsråden gir uttrykk for at det ikke er mulig å etablere utbetalingsordninger når det gjelder likviditet til næringslivet som trenger det, før kompensasjonsordningen er på plass den 18. januar kl. 08.00 om morgenen. Da kan en søke på det, har vi fått høre.

Flertallet aksepterer det, men det er likevel verdt å understreke et par ting utover det i denne saken. For det første gir statsråden i brev til komiteen uttrykk for at hvis en hadde åpnet opp for at Innovasjon Norge skulle håndtert den typen saker, ville det kommet et sted mellom 6 000 og 25 000 søknader til Innovasjon Norge. Det er et alvorlig uttrykk for den situasjonen store deler av norsk næringsliv befinner seg i. Det er også et veldig sterkt uttrykk for at vi er for sent ute for mange av de bedriftene som er i en likviditetskrise. Når vi vet at én av åtte kan gå konkurs – NHO sier i dag at én av syv kan gå konkurs i løpet av den tiden vi går inn i – er det ingen tvil om at denne situasjonen er krevende.

For Arbeiderpartiets del går vi inn i forslag nr. 6, fra SV, og støtter det, i tillegg til innstillingen, som vi står bak. I tillegg har vi i dag fremmet et løst forslag som går ut på at det er greit for Stortinget også nå å understreke at vi kontinuerlig – så lenge pandemien er over oss – har en ordning som kontinuerlig kan utbetale kontanter til næringslivet, hvis det skulle bli behov for det, slik at en ikke pakker ned det som blir etablert nå i tilknytning til Brønnøysundregistrene.

Når det gjelder den andre saken, sak nr. 10, vil jeg ta opp forslaget fra Arbeiderpartiet og SV. Så kommer jeg heller tilbake til å utdype noen av Arbeiderpartiets synspunkter i et senere innlegg.

Presidenten: Representanten Terje Aasland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Margunn Ebbesen (H) []: Saksordførerne har redegjort godt for håndteringen av både lovproposisjonen og representantforslaget. Som sagt har det vært jobbet intenst, men sikkert med sakene gjennom helgen for å sikre en rask behandling i Stortinget. Jeg ønsker å takke både komiteen og næringsministeren, med hennes stab, for samarbeidet.

Lovproposisjonen vi nå behandler, er nødvendig for å sikre en tilskuddsordning til de bedriftene som har utgifter til dekning av kostnader ved innreisekarantene når de bruker arbeidskraft fra utlandet. Selve tilskuddsordningen er nærmere omtalt i Prop. 1 S Tillegg 1. Det vi behandler her, gjelder selve lovformuleringen for tilskuddsordningen. Det er en samlet komité som står bak merknaden om at adgangen til å klage bør utvides til seks uker i forskriften.

Til tross for at det er stor arbeidsledighet, er det i dag bedrifter som er avhengige av kompetanse fra utlandet. Men tilskuddsordningen er innrettet slik at det ikke er snakk om full kostnadsdekning, men delvis dekning av utgiftene. Det er da heller ikke et insitament for å bruke utenlandsk arbeidskraft, men må man, skal man vite at staten stiller opp og dekker noe av de ekstrakostnadene. Høyre har gjennom hele pandemien stilt opp for å hjelpe de bedriftene vi kan, for det er viktig å sikre at vi har arbeidsplasser i enden av pandemien.

Når det gjelder Dokument 8-forslaget fra SV om å gi Innovasjon Norge oppdrag med etablere en ny kompensasjonsordning, støtter vi ikke det forslaget. Intensjonene bak forslaget er nok de beste fra forslagsstillerne, men forslaget ble fremmet samme dag som vi debatterte ny kompensasjonsordning for bedriftene, og i svarbrevet til Stortinget fra næringsministeren, som hun også orienterte Stortinget om tirsdag den 8. desember, ble det opplyst at det ikke ville være mulig for Innovasjon Norge og få på plass et system som skal sikre en raskere utbetaling, enn den vi nå har vedtatt. Næringsministeren har også meddelt Stortinget at Brønnøysundregistrene vil ha klar en søknadsportal den 18. januar kl. 08.00, og at utbetalinger da vil kunne skje få dager senere.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Vi behandler i dag to saker. Den ene er lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med utgifter til innreisekarantene ved bruk av arbeidskraft fra utlandet.

Formålet er å etablere en midlertidig ordning for tilskudd til foretak med merkostnader som følge av innreisekarantene i forbindelse med koronavirusutbruddet og smitteverntiltak i Norge. Tilskuddsordningen er for å avhjelpe den krevende situasjonen foretak står i, og for å opprettholde produksjonen i foretak som er avhengig av utenlandsk arbeidskraft, til tross for strenge karanteneregler. Tilskuddet er til dekning av merutgifter bedriften allerede har hatt, og vil ikke innebære full kostnadsdekning. Det vil i den forbindelse ikke være verken rimelig eller ønskelig å stille slike omfattende krav som Arbeiderpartiet foreslår. Fremskrittspartiet vil derfor støtte innstillingen som en samlet komité står bak, og vil ikke støtte noen av mindretallsforslagene i saken.

Den andre saken omhandler et representantforslag fra stortingsrepresentantene i SV om å redde sunne bedrifter fra konkurs i påvente av en kompensasjonsordning. Mange bedrifter er i en svært alvorlig situasjon, og det gjelder i særlig grad bedrifter i utelivsbransjen, reiseliv og eventbransjen. Fremskrittspartiet er sympatisk innstilt til intensjonen bak forslaget om å redde sunne bedrifter fra konkurs i påvente av kompensasjonsordningen. Utfordringen er, som næringsministeren har svart komiteen, at det vil være «praktisk talt umulig å etablere en fullt operativ støtteordning før jul» gjennom Innovasjon Norge, slik representantforslaget ber om, på grunn av Innovasjon Norges kapasitet og arbeidsmåte, i tillegg til at en ordning må godkjennes av ESA før den trer i kraft. Forslaget er derfor ikke egnet til å avhjelpe situasjonen til bedrifter i en kritisk situasjon, men vil være med på å komplisere kompensasjonsordningene som allerede er vedtatt.

Fremskrittspartiet er glad for at hele komiteen stiller seg bak innstillingen om å be regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en tilskuddspott til kommuner med høy arbeidsledighet.

Fremskrittspartiet fremmer i lag med Senterpartiet og SV også forslag om å be regjeringen vurdere sletting av skatte- og avgiftskrav, og i neste krisepakke vurdere en midlertidig redusert merverdiavgiftssats til 15 pst. for serveringstjenester frem til 1. juli 2021.

Så til representanten Pollestad: Vi står absolutt bak forslaget og håper også at Arbeiderpartiet ser viktigheten i det og støtter de forslagene. Dette er konkrete innspill fra serveringsbransjen som jeg håper får flertall i dag.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er ikkje intensjonen min i dag å køyre ein debatt dag som skal vare langt utover natta, og ikkje har eg taletid til det heller.

No skriv vi 16. desember, og vi har ei ordning som trer i kraft om litt over ein månad. Da vi sist var i ein sånn kritisk situasjon og ikkje ante kva vi skulle gjere, og måtte utforme regelverk og ordne kompensasjonsordningar på veldig kort tid, klarte vi det på to veker.

Det verkar ikkje som om den hasta eller gneisten for å få ting gjort når det er veldig kritisk for norsk næringsliv, er der lenger. No er vi meir slitne, klare for ta juleferie. Hadde det vore politisk vilje, meiner vi at det hadde vore fullt mogleg å få dette til. Openbert, for det har vi gjort før. Vi har vist det før, og vi har til og med utforma regelverket som dette forslaget i stor grad byggjer på. Så det å påstå at dette er umogleg, er ein umogleg påstand, rett og slett.

Vi har tidlegare påpeikt at kompensasjonsarbeidet til regjeringa, spesielt denne hausten, har vore for lite. Faste, uunngåelege utgifter er berre nokre utvalte utgifter. Bedriftene som mottar dette, fortel at nokre får 0 pst, andre får 10 pst., 20 pst. eller 30 pst. Det er veldig få som får dekt heilt opp i 85 pst. av sine faktiske utgifter. Til det er ikkje ordninga designa.

Regjeringa har gjort enkelte endringar på bankkrav til å kunne få innvilga lån. Det er bra. Det møter jo litt av kritikken om at mens ein ventar på ei kompensasjonsordning som ein har brukt over eit halvår på å utferdige, er det klart at ein masse bedrifter hamnar i ei likviditetskrise, og mange av desse bedriftene har ikkje moglegheit til å gå til banken fordi bankreglane er såpass vrine for selskapa i den situasjonen. Det at ein lempa på det, at ein berre kunne vise til at ein hadde overskot frå året før, er bra.

Men det står fortsatt att å sjå om bankane har gjort jobben – om det var ein tilstrekkeleg innsats.

Dette forslaget, som representantane frå Arbeidarpartiet er einige med SV om, kan det fort hende blir viktig uansett – at likviditetsløpet vi har for bedrifter som er små og mellomstore, er for dårleg, og at ein treng å bruke banken til næringslivet, som staten har gjennom Innovasjon Noreg, til denne typen ordningar. Fleire av dei tiltaka vi peiker på her, er det fullt mogleg å gjennomføre.

Til det at det må notifiserast i ESA, er dette ei ordning som går fort, spesielt når det har vore meir eller mindre notifisert før. Det at ein ikkje har kapasitet i staten til å gjennomføre dette, er feil. Staten har enorm kompetanse til å gjennomføre dette. Det at det ikkje finst datasystem i Innovasjon Noreg, er også feil. Staten har mange tilsvarande datasystem som bl.a. er bygde opp under krisetida. Dette er rein politisk vilje.

Presidenten: Vil representanten Fylkesnes ta opp forslagene som SV står bak?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Ja.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har da tatt opp de forslagene som Sosialistisk Venstreparti står bak.

Steinar Reiten (KrF) []: I tillegg nr. 1 til statsbudsjettet for 2021 foreslår regjeringen å bevilge 480 mill. kr til en tilskuddsordning for delvis dekning av kostnader ved innreisekarantene for utenlandske arbeidere. Som representant fra industri- og sjømatfylket Møre og Romsdal er jeg svært glad for at en slik ordning nå kommer på plass.

Verftsindustri og fiskeindustri er typiske sykliske næringer som har behov for tilgang på kompetent arbeidskraft fra andre EØS-land for å ta unna produksjonstopper. Særlig verftsindustrien har slitt tungt i forbindelse med koronapandemien. Etter finanskrisen i 2008 og fallet i oljeprisen etter 2014 har verftene på Nord-Vestlandet vært gjennom en tøff omstilling. Høy gjeldsgrad og svak likviditet har vært en del av virkeligheten de seneste årene, og så traff koronaepidemien næringen som en knyttneve idet pilene igjen begynte å peke oppover.

I og med at de fleste av verftene gjennom 2020 har hatt aktivitet tilknyttet kontrakter og ordrer inngått i tidligere år, har de i liten grad mottatt støtte gjennom den generelle kompensasjonsordningen. Derfor er nettopp en kompensasjonsordning for kostnader forbundet med koronakarantene for utenlandsk arbeidskraft et etterlengtet og kjærkomment grep. Ordningen er treffsikker som tiltak for å lette en alvorlig økonomisk situasjon for en av våre viktigste eksportnæringer.

Også for fiskeindustrien er dette et godt og målrettet tiltak. Til nå har denne næringen greid seg relativt bra gjennom koronakrisen, men dessverre ser en nå tegn til internasjonal markedssvikt, bl.a. for norsk klippfisk. Når høysesongen står for døra i viktige fiskerier som skrei og NVG-sild, sier det seg selv at kompensasjon for karanteneutgifter for utenlandske arbeidere også er svært viktig for fiskeindustribedrifter langs kysten.

Det er også gledelig at en samlet komité stiller seg bak lovforslaget fra regjeringen som utgjør rammeverket for kompensasjonsordningen. Vi i Kristelig Folkeparti stiller oss likevel noe undrende til at Arbeiderpartiet ønsker å instruere regjeringen om å legge inn kriterium i forskriften om ordningen som vil heve terskelen for bedriftene når det gjelder å være tilskuddsberettiget. Vi minner i den forbindelse om at dette er en ordning som er ment å kompensere også for utgifter som allerede er påløpt før ordningen trer i kraft. Å sette kriterium i etterkant for tilskuddsberettigelse er derfor urimelig, slik vi ser det.

Så har SV fremmet et forslag om lovendring som berører både den opprinnelige og den nye, generelle kompensasjonsordningen. Jeg vil ikke kommentere det noe mer, annet enn å slutte meg til de betraktningene som representanten Ebbesen gjorde seg rundt det i sitt innlegg.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Innledningsvis må jeg si at det er trist hvordan vi hele tiden er kommet på etterskudd med å støtte opp om næringslivet som rammes av koronakrisen. Da vi behandlet krisepakken i Prop. 142 S for 2019–2020 i begynnelsen av oktober, var Miljøpartiet De Grønne det eneste partiet som ville forlenge den ordinære kompensasjonsordningen for næringslivet. Nå er heldigvis alle enige i det. Det kan nesten minne litt om klimakrisen – noen skjønner at huset brenner når det kommer røyk fra taket, for andre synker det først inn når bygningen er ordentlig påtent.

Men nok om det: Når det gjelder koronakrisen, er det heldigvis nå tverrpolitisk enighet om at det må på plass en bred kompensasjonsordning. Det burde imidlertid ha vært helt unødvendig at vi måtte ta opp SVs forslag om en hasteordning. Vi som har drevet en liten bedrift, vet at det heller ikke til vanlig er bare-bare å utsette kostnader i flere måneder. Nå som mange har skrapt alle reservene allerede i vår, er det enda vanskeligere. I serveringsbransjen ser vi hver uke at folkekjære steder må stenge, og at ansatte går en usikker jul i møte.

Det er påtagelig at ett av hovedargumentene mot hasteordningen er at den uansett ikke ville komme på plass særlig mye før den ordinære ordningen. Vi vil støtte SVs forslag i dag. Det vil trolig bare få pengene fram noen uker tidligere, men alle monner drar.

Vi har kastet bort tiden, men kompensasjonen som kommer, er ikke bare for sen, den er også for dårlig. Fra 1. september ble arbeidsgiverperioden for permittering økt fra to til ti dager, og det var en elendig timet innstramming. I slutten av oktober blusset smitten opp igjen, og mange var nødt til å permittere på nytt i starten av november. Å betale lønn i ti dager uten inntekt kan være nådestøtet for mange bedrifter som nå ligger nede for telling, og på toppen av dette skal det betales arbeidsgiveravgift og andre sosiale kostnader knyttet til lønn.

Når jeg snakker med småbedrifter som har måttet stenge eller nedbemanne rundt omkring i landet, skiller denne kostnaden seg ut som den største utgiften de har som ikke er omfattet av kompensasjonsordningen. Arbeidsgiverperioden burde ikke ha vært utvidet i september, men vi kan fortsatt rette opp det meste av skaden. Derfor foreslår Miljøpartiet De Grønne her i dag at det opprettes en refusjonsordning hvor virksomheter som har måttet permittere, kan få refundert åtte av ti dager av arbeidsgiverperioden. Og med det tar jeg opp vårt forslag om dette.

Presidenten: Representanten Per Espen Stoknes har tatt opp det forslaget han refererte til.

Bjørnar Moxnes (R) []: I sommer advarte Rødt om at regjeringens karantenefritak for billigere arbeidskraft fra land med høy smitte var en stor risiko – dessverre til ingen nytte. Nå vet vi takket være Aftenpostens avsløringer mer om hvordan dette unntaket ble til. NHO har nemlig en slags direktelinje inn til regjeringen, som de brukte til nærmest å diktere endring i covid-19-forskriften over SMS, så bedriftseiere kunne få unntak fra karantenebestemmelsene for utenlandske arbeidere. Regjeringen satte bedriftseiernes inntjening foran smittevern, liv og helse da de åpnet grensene for import av arbeidskraft fra land med mye smitte, med unntak fra karantenebestemmelsene.

På spørsmål fra TV 2 om Norsk Industris SMS-kontakt med regjeringen svarte Erna Solberg før i dag at lærdommen var at man måtte være «mer høflig». Jeg tror de fleste av oss har en helt annen lærdom fra denne saken, nemlig at den sittende regjeringen forskjellsbehandler sine mektige venner i den økonomiske eliten, på bekostning av resten av samfunnet.

Rødt ba forrige fredag kontrollkomiteen om å starte å undersøke det som har blitt avdekket. Vi vil ha svar på hvorfor regjeringen tilsidesatte advarsler fra helsemyndighetene, om det har vært lignende kontakt med andre lobbyister, hva som er gjort for å hindre smittespredning som en følge av karanteneunntakene, og hva som var begrunnelsen for ikke å gå inn og gjøre tilpasninger for andre bransjer som også er hardt rammet av nedstengning.

Rødt støtter forslag som sikrer norske arbeidsplasser og at seriøse, levedyktige bedrifter ikke går konkurs, og vil derfor stemme for ordningen med mindretallsforslagene fra komiteen, men ikke uten en viss bismak. Behovet for kompensasjon skyldes i stor grad Norges avhengighet av importert, underbetalt arbeidskraft. Dette innføres nå i rekordfart og får meg til å lure på hvilken kontakt som eventuelt har vært mellom regjeringen og arbeidsgiverne også denne gangen.

Jeg merker meg at statsministeren i dag vedgikk at en del arbeidsgivere brukte unntaket de fikk fra regjeringen til å opptre smittevernmessig uansvarlig. Det er en litt grå julehilsen til alle de arbeidsledige, alle de rammede næringene og kommunene som ikke har en direktelinje til regjeringen, og som ikke får krisetiltakene de trenger. Rødt vil fortsette kampen for disse gruppene, for regjeringen har åpenbart mer enn nok med å håndtere lobbyistene i Norsk Industri.

Statsråd Iselin Nybø []: Først av alt vil jeg si at jeg setter stor pris på at Stortinget behandler forslaget til lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med utgifter til innreisekarantene ved bruk av arbeidskraft fra utlandet så raskt, og på det samarbeidet vi har hatt med komitélederen og med komiteen for øvrig. Loven vil gi de overordnede forvaltningsmessige rammene for ordningen, som er foreslått i statsbudsjettet for 2021, Tillegg 1.

Utbruddet av korona og smitteverntiltakene har gitt utfordringer for store deler av norsk næringsliv. Mange bedrifter er avhengige av fagfolk fra utlandet og har hatt betydelige utgifter som følge av innreisekarantenebestemmelsene. Bedriftene har så langt lagt ned en stor innsats for at innreisekarantenen for deres arbeidstakere og oppdragstakere skal gjennomføres på en god og forsvarlig måte. Denne ordningen skal bidra til å avlaste bedriftene økonomisk for de utgiftene de har hatt som følge av innreisekarantenebestemmelsene. Ordningen skal ikke gi full kostnadsdekning, men dekke deler av utgiftene. De nærmere detaljene for ordningen vil bli fastsatt i forskrift på bakgrunn av Stortingets budsjettvedtak. Regjeringen foreslår at ordningen varer ut februar, men loven åpner for en videreføring også utover det.

Stortinget vedtok tidligere denne uken lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020. Den nye kompensasjonsordningen i Brønnøysundregistrene vil åpne opp for søknader mandag 18. januar, og flere tusen bedrifter vil kunne få utbetalt støtte to til tre dager etter det. Denne nye ordningen, denne plattformen vi nå lager, vil kunne benyttes framover hvis vi ønsker det og det er behov for å forlenge ordningen. Da vil vi ha en plattform som vi kan ta opp og ta ned, men det er klart at lager vi en ny ordning, må den også ESA-godkjennes.

For å avhjelpe situasjonen nå i mellomtiden har bedrifter og selvstendig næringsdrivende muligheten til å søke om betalingsutsettelse på skatter og avgifter. I tillegg har bankene stor handlefrihet til å gi lån under lånegarantiordningen, hvor staten stiller garanti for 90 pst. av lånet.

Representantforslaget går ut på at det i tillegg skal opprettes en midlertidig tilskuddsordning i Innovasjon Norge som skal sørge for utbetalinger før jul. Som jeg har redegjort for, og som det er referert til fra talerstolen, vil det ikke være mulig å etablere en fullt operativ støtteordning før jul, selv med et vedtak i Stortinget i dag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Terje Aasland (A) []: Arbeidsledigheten er rekordhøy. Vi har igjen passert kanskje over 200 000 mennesker der ute som er arbeidsledige, som henter pengene sine via dagpenger, og som går en utrygg framtid i møte. I den forbindelsen behandler Stortinget et spørsmål om støtteordning for underhold, egentlig, av utenlandske arbeidstakere i en situasjon hvor de er i karantene.

Hvilke avveininger har regjeringen gjort når det gjelder denne støtteordningen, kontra en støtteordning som f.eks. den Arbeiderpartiet foreslo om støtte til omsetningsbaserte tap, som f.eks. hadde truffet serveringsbransjen, utelivsbransjen langt bedre, og hadde vært med på å trygge mange mennesker inn i arbeid?

Statsråd Iselin Nybø []: Det er ulike avveininger som ligger bak de ulike ordningene. Den ordningen som skulle treffe bredest, de fleste bedriftene, inkludert serveringsbransjen, er først og fremst kompensasjonsordningen, som vi har diskutert før, og sånn sett skal diskutere igjen.

Denne ordningen, som er dekning av utgifter man har hatt for å ha arbeidstakere eller oppdragstakere i karantene, er som en følge av de endrede bestemmelsene knyttet til karantene. Jeg vil bare understreke at bedrifter i hele landet har hatt ganske betydelige utgifter med å tilrettelegge for arbeidstakere, enten det er folk som bor i Norge, eller folk som kommer fra utlandet, også før vi opprettet denne ordningen. Men da vi da innførte så strenge karantenebestemmelser, var det også naturlig at staten var med og bidro til enkelte av de utgiftene som bedriftene har. Her er det to ordninger de kan benytte seg av, enten karantenehotell eller denne utgiftsdekningsordningen.

Terje Aasland (A) []: Det er ingen tvil om at det er mange kompetente, dyktige fagarbeidere, f.eks. innenfor bygg og anlegg, som går arbeidsledige i dag, også mange innenfor verftsnæringen, gode sveisere som er der, som er arbeidsledige, i en bedrift som ikke har oppdrag. Så ser vi at nabobedriften hyrer inn utenlandsk arbeidskraft og får støtte av norske myndigheter for å – skal vi si – opprettholde karantenebestemmelsene for disse utenlandske arbeidstakerne.

Mener statsråden at dette er en legitim og god ordning over tid, med tanke på dyktige norske fagarbeidere som går arbeidsledig?

Statsråd Iselin Nybø []: Nå skal denne ordningen først og fremst gjelde ut februar, men det er også mulighet for å forlenge den. Jeg mener at vi har et arbeidsliv, et næringsliv i Norge som i stor grad er avhengig av utenlandsk arbeidskraft, utenlandsk spisskompetanse, men jeg er helt enig med representanten i at her er det en avveining mellom hvilke kostnader staten skal dekke, og hva vi må forvente at de selv tar ansvar for. Det er klart at i den grad en kan benytte seg av norske arbeidstakere – det vet vi jo har vært forsøkt, ikke minst i sommer, med tanke på landbruket, som trengte en del arbeidskraft i en periode – er selvfølgelig det positivt. Men det er en del bedrifter nå som er avhengig av å ha de arbeidstakerne de gjerne har hatt i årevis, den spisskompetansen de ikke får tak i her hjemme, og jeg mener at staten også skal være med og støtte de utgiftene de har knyttet til det.

Geir Pollestad (Sp) []: Noko av det som er viktig i næringspolitikken og i krisehandteringa for Senterpartiet, er at det skal vera langsiktig og føreseieleg. I den ganske korte høyringsrunden som departementet hadde på eit par dagar, hadde det seg slik at Justisdepartementet fekk den gløgge ideen at dei skulle senda inn eit høyringsinnspel. For mange næringsdrivande står det mellom å ordna dette sjølve for å nytta denne ordninga, eller bruka ordninga med karantenehotell.

I Justisdepartementet sitt høyringsinnspel varsla dei at Helsedepartementet har teke til orde for å redusera satsane for bruk av karantenehotell, og bad om at Helsedepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet avklarte dette. Då er mitt spørsmål – når næringsdrivande lurer på om dei skal ordna dette sjølve, eller om dei skal venta på at satsane på karantenehotell vert sette ned, slik HOD openbert har føreslege: Kva planar ligg føre for satsane på karantenehotell?

Statsråd Iselin Nybø []: Det er riktig at det har kommet inn litt ulike høringsinnspill. Akkurat satsene på karantenehotell er det andre som har ansvar for, men det er en avveining for en arbeidsgiver om han ønsker å benytte seg av den ene eller den andre ordningen. Det er klart at for mange vil det mest praktiske og det mest økonomiske være å benytte seg av karantenehotell, men her har de da mulighet til å ordne seg selv.

Den diskusjonen som representanten refererer til, er en diskusjon vi har hatt i regjeringen. Vi har bestemt oss for at vi ønsker to ordninger, slik at det er opp til arbeidsgiver, eller oppdragsgiver, å velge hva de vil benytte seg av.

Geir Pollestad (Sp) []: Dette er ein del av handteringa av situasjonen som er, og for å løfta oss litt over det og kikka inn i 2021: Det er utsikter til ein vaksine, men næringslivet ser kanskje verda langt svartare. Då vil det vera behov for å ha ulike ordningar retta inn mot ulike bransjar, som dette er eitt av fleire eksempel på. Eg har lyst til å be statsråden – som ein overbygning til det me diskuterer no – seia litt om kva som er regjeringa sine vurderingar av utviklinga i norsk næringsliv i fyrste halvår 2021, når me allereie no veit at me står med rekordhøg arbeidsløyse. Kanskje vert me personleg prega av ein viss optimisme, men det er teikn til at næringslivet ser veldig mørkt på det. Eg ønskjer å høyra regjeringa si vurdering av dette.

Statsråd Iselin Nybø []: For det første vil jeg si at både personlig og jeg tror også i næringslivet, heldigvis, blir man preget av de gode nyhetene vi får knyttet til vaksine. Det er ulikt i næringslivet. Vi har også bransjer som går bra nå under koronaen, og som kommer til å gå bra framover. Vi har bransjer som det ikke går bra med. Vi har bransjer som fikk en smell ganske tidlig, og kommer til å ha virkningene av det lenge. Og vi har en del næringer der de ser mer langsiktige utfordringer med dette, at de kanskje ikke har fått de helt umiddelbare konsekvensene, for de hadde gode ordrebøker, men som nå ser at ordrene ikke kommer inn slik de hadde håpt, eller i et normalt år hadde fått.

Det kommer til å bli tøft. 2021 kommer til å bli tøft for mange. Det kommer til å bli tøft for næringslivet, hvis vi skal se stort på dette, fordi det fortsatt er usikkerhet knyttet til situasjonen. Det er fortsatt et verdensmarked som har hatt en dupp – og det kommer også til å prege oss i Norge. Vi må bruke denne tiden til å ruste oss så vi er klare når resten av verden klar.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg viser til statsrådens svarbrev, der ho skriv at dersom ein hadde innført det SV føreslår, at ein etablerer ei midlertidig ordning mens ein ventar på den andre kompensasjonsordninga, ville ein motta ein stad mellom 6 000 og 25 000 søknader. Det er eit anslag departementet har. Det betyr at ein anerkjenner at det er eit stort behov der ute for likviditet, og at dersom ein hadde innført denne ordninga no, ville det faktisk ha kome veldig mange sunne og levedyktige bedrifter i møte.

Kan statsråden fortelje litt om kvifor ein likevel ikkje har ei midlertidig ordning for å sikre likviditet til bedrifter der det står om dagar og veker om ein overlever eller ikkje?

Statsråd Iselin Nybø []: Først vil jeg bare presisere et par ting, for det er riktig som det står i brevet, at vi da kan forvente oss mellom 6 000 og 25 000 søknader, men det er basert på søknadene på den gamle kompensasjonsordningen. Det estimatet er ikke tatt ut fra en likviditetsvurdering av disse 6 000–25 000 søknadene – bare så det er tydeliggjort.

Men jeg anerkjenner absolutt behovet for likviditet. Det er en av de utfordringene mange bedrifter har nå. Innovasjon Norge har ikke automatiserte systemer som kunne ha håndtert denne mengden med søknader. Det Innovasjon Norge vanligvis gjør, er å behandle en og en søknad, og de ville ikke vært i stand til å behandle dette antallet søknader. Det betyr at vi ville vært nødt til å lage en automatisert ordning, og det er den automatiserte ordningen vi lager i Brønnøysund. Så vi hadde ikke klart å få til det fortere enn det vi får til i Brønnøysund nå. 18. januar er datoen, og pengene kommer dager etter det.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Staten har mange automatiserte løysingar, så eg skjønar ikkje kvifor det skulle vere vanskeleg å få overført det til Innovasjon Norge. Men eg les av svaret at meininga frå statsråden eigentleg ikkje var å seie noko om at dette var den forventa søknadsmengda på den ordninga som representantforslaget legg opp til. Ein svarte på noko heilt anna. Ein svarte på kor mange søknader ein ville få på ei anna ordning, som ikkje var spørsmålet.

Det blir jo brukt som eit kraftfullt argument til heile komiteen at her kjem det store mengder søknader, som ville ha vore heilt umogleg å handtere for Innovasjon Norge. Men det statsråden her seier, er at talet handla eigentleg ikkje om det, det handla om noko heilt anna. Så ein gav eple når komiteen bad om pærer. Det synest eg er litt oppsiktsvekkjande.

Eg ønskjer å endre fokus igjen, for det er éin ting som faktisk ikkje har vore nemnt i debatten i det heile, og det er at komiteen er samla om at ein skal etablere ein tilskotspott for kommunar. Innovasjon Noreg og kommunane har i for liten grad vore nytta i denne ordninga. Når kan Stortinget forvente at ein sånn tilskotspott til kommunane kan bli lagd fram for Stortinget?

Statsråd Iselin Nybø []: For det første er intervallet mellom 6 000 og 25 000 et ganske stort intervall, og det sier jo noe om at vi ikke klarer å gå inn og estimere dette mer nøyaktig enn det. Vi må legge til grunn at mange av dem som vet at de ville kommet under den generelle kompensasjonsordningen, også kunne ønsket seg en kredittavlastning i mellomtiden, i påvente av den. Jeg er rimelig sikker på at vi hadde fått et høyt antall søknader, men jeg ville bare være sikker på at representanten skjønte at det var basert på de tallene, og ikke en egen vurdering for kredittsituasjonen.

Når det gjelder pengene til kommunene, har jeg forstått at det nå er enighet i salderingen om å bruke – og nå har jeg bare lest det i media – 250 mill. kr på penger til kommunene, og da vil det være litt opp til dem hvordan de klarer å organisere seg. Men jeg håper at dette er penger de kan bruke på å dekke utgifter som ikke dekkes av andre inntekter, og som kan komme raskt i gang. Men 18. januar – det er da den store ordningen kommer på plass.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutt.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Fremskrittspartiet har bidratt og forbedret kompensasjonsordninger, bl.a. gjennom å øke kompensasjonsgraden fra 60 pst. til 70 pst. for september, til 85 pst. for november og desember, fra 70 pst. til 80 pst. for januar og februar, utvidet ordningen med utsatt skatt med to måneder, slik at første innbetaling blir 1. april 2021, forlenget ordningen med statlig garanterte lån for små og mellomstore bedrifter ut første halvår 2021 og forlenget løpetiden på dem til seks år.

Fremskrittspartiet har hatt tett kontakt med kommuner, utelivsbransje og bedrifter og følger utviklingen tett videre for å forbedre tiltakene ved behov.

Utelivet er en viktig del av kulturtilbudet i Norge, og utelivet er en viktig arbeidsgiver, hvor særlig mange unge får sitt første møte med arbeidslivet. Utelivsbransjen i Oslo har i praksis fått yrkesforbud gjennom skjenkeforbud, og mange står nå i fare for å gå konkurs. Fremskrittspartiet er bekymret for hva en konkursbølge i utelivet vil føre til, og ser at det dessverre er nært forestående. Derfor ønsker vi at de verst rammede kommunene bør tilføres et økonomisk handlingsrom til å kunne gi kompensasjon til lokalt næringsliv som rammes av pandemien og lokale smitteverntiltak.

Mange bedriftseiere har gjort en stor jobb med å berge bedrifter og arbeidsplasser gjennom pandemien, og flere har brukt opp egenkapitalen og oppsparte midler for å holde hjulene i gang. Enkelte bedrifter vil ha utfordringer med bl.a. å betale skatte- og avgiftskrav som de har fått utsettelse på, etter at pandemien er over. Derfor er et av tiltakene Fremskrittspartiet vil be regjeringen vurdere, å slette skatte- og avgiftskrav for å frigjøre kapital hurtig, og samtidig se på muligheten for å redusere merverdisatsen for serveringstjenester midlertidig. Det er for å avhjelpe de serveringsbedriftene som sliter.

Spesielt byrådet i Oslo har innført strengere smittevernstiltak enn landet for øvrig, men viser likevel ikke noen vilje til å støtte bedrifter som sliter økonomisk på grunn av de lokale tiltakene. Et forslag som ble fremmet i bystyret i Oslo onsdag 9. desember om å opprette en akuttbevilgning på omtrent 90 mill. kr, som i særlig grad var myntet på utesteder og restauranter, stemte dessverre Rødt, Kristelig Folkeparti og byrådspartiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne imot. Fremskrittspartiet synes dette er svært beklagelig, for tiltaket ville absolutt ha hjulpet utelivsbransjen i Oslo betraktelig. Det ville også de to tiltakene som det ser ut til at Arbeiderpartiet ikke støtter i dag, ha gjort.

Tone Wilhelmsen Trøen hadde her overtatt presidentplassen.

Terje Aasland (A) []: Det er ikke først og fremst de vedtakene som er gjort, som er hovedproblemet. Det er det som ikke er gjort, som er hovedproblemet. Fremskrittspartiet må gjerne stå her og skryte av at de har forbedret ordningene. Det var det minste en kunne forvente, for ordningene var altfor dårlige slik de ble presentert for Stortinget. Men hovedproblemet er at det ikke kommer penger ut nå, i en likviditetskrise. Det er derfor forslaget fra SV har kommet, og det har vi diskutert mange ganger.

Fremskrittspartiet viser til Oslo. Da spør jeg: Hvorfor stemte ikke Fremskrittspartiet for det forslaget Arbeiderpartiet fremmet, om å ha en omsetningsbasert kompensasjonsordning, basert på at det var fattet lokale vedtak? Det er forskjell på å drive et serveringssted i Oslo kontra hjemme i Skien. Så det er et spill for galleriet, det Fremskrittspartiet holder på med. Hvorfor stemte de ikke for det forslaget vi fremmet? En må undres over det. Det var et helt legitimt forslag om å dekke opp for omsetningstap for mindre bedrifter. Det hadde hjulpet serveringsbransjen, utestedene og restaurantene i Oslo og andre steder som er omfattet av lokale smitteverntiltak. Det hadde monnet, istedenfor det Fremskrittspartiet og regjeringspartiene holder på med.

Det er også mitt svar til Senterpartiet, som heller ikke stemte for det, men som nå er mer opptatt av å redusere momsen. Vil redusert moms være et treffsikkert tiltak? Nei, det vil det ikke, etter vår oppfatning, og derfor stemmer vi heller ikke for det. Vi tror det er galt. Det er bedre å støtte bedrifter som ikke har aktivitet, enn bedrifter som har høy aktivitet eller forholdsvis høy aktivitet. Derfor stemmer vi slik vi gjør. Vi stemmer ikke for momsforslaget. Vi hadde et forslag som hadde reddet de bedriftene en er opptatt av nå, gjennom forslaget om momsreduksjon, men det ble ikke støttet, beklageligvis.

Det samme gjelder forslaget som lyder: «Stortinget ber regjeringen vurdere sletting av skatte- og avgiftskrav.» For hvem? Er det for alle, eller er det kun for dem som er rammet? Jeg stiller spørsmål ved om dette er en ny skatte- og avgiftsallianse mellom Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV. Det er helt uspesifisert hvem det er rettet mot. Er det for bedrifter som hører inn under kompensasjonsordningen, og som sliter og er i ferd med å si opp ansatte, eller kan gud og hvermann søke på ordningen? Det er jo det siste en må tro. Det hadde vært greit å få avklart noe av det.

Til slutt, om tilskudd til karanteneopphold for utenlandske arbeidstakere: Vi er for det, men vi er veldig varsomme med ordningen. Vi er redde for at vi gjennom ordningen skal drive underhold av utenlandske arbeidstakere i en situasjon hvor det går dyktige norske fagarbeidere ledige, som ikke får jobb fordi de er fortrengt av en annen ordning som er underholdt av staten. Derfor må vi være varsomme, og derfor vil vi heller ikke utvide tidshorisonten på den ordningen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg beit meg òg merke i Framstegspartiets behov for å skryte av seg sjølv. Vi veit alle at når ein har eit sterkt behov for å skryte av seg sjølv, er det fordi det er ingen andre som gjer det.

Det er merkeleg å sjå Framstegspartiets avgjerd no, sett i perspektiv – altså den avgjerda dei tok i januar i år, då dei gjekk ut av regjering – for dei har stort sett vore eit støttehjul for regjeringa i deira ulike typar initiativ. Her hadde dei full moglegheit til å støtte eit forslag som nettopp ville støtte dei bedriftene Framstegspartiet ønskjer å redde. Dei kunne ha støtta forslaga frå SV om at det var omsetning som skulle liggje til grunn, ikkje desse små og få utgiftene det her er snakk om. Dei kunne ha vore med på forslag som sikra mykje lengre levetid for dette. Dei kunne til og med ha vore med i dag – altfor seint, men likevel akkurat tidsnok til å redde bedrifter som er i alvorleg likviditetskrise. Det har dei heller ikkje valt å gjere, men det kunne dei ha gjort, midt i ein pandemi.

Det som overraskar meg her, er kor lite Framstegspartiet sjølv tar initiativ som opposisjonsparti. Dei står framleis meir fram som eit støttehjul for regjeringa, og er opposisjonsparti berre i namnet, ikkje i gagnet.

Til slutt: Vi støttar begge dei to lause forslaga som er komne på bordet i dag.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg har lyst til å knyta nokre kommentarar til representanten Aasland, som openbert hadde lada magasinet bra i dag og gått for «family», og det gjekk litt fort for seg i alle retningar, verka det som.

La meg for det fyrste ta dette som representanten Aasland seier om loven om midlertidig tilskotsordning, for her prøver ein no å gradera seg litt frå det vedtaket me skal gjera i dag. Eg veit ikkje om Arbeidarpartiet har tenkt å trykkja litt meir forsiktig på knappen når dei stemmer, eller kva dei har tenkt å gjera. Sanninga er jo at alle parti står bak dette i innstillinga, og det er akkurat den same ordninga me står bak.

Så høyrer eg at representanten Aasland er veldig sår for at ein ikkje fekk støtte for eit forslag tidlegare om ei støtteordning, som eg meiner hadde det hovudproblemet at det var årsaka til omsetningsfallet, altså det subjektive forholdet – at det var dei lokale smittevernrestriksjonane ein skulle vurdera støtta ut frå. Me har tru på forslag som baserer seg på objektive kriterium, nemleg viss ein ser på område, på ledigheit, og viss ein ser på bedrifter, på omsetningsfall, osv. Det er Senterpartiets tilnærming til dette.

Me trur meir på forslag som ligg framover i tid enn på forslag som ligg bakover i tid, og der skil me nok òg litt lag her. Der Arbeidarpartiet sørgjer over forslaget som ein ikkje fekk fleirtal for sist, ser me at her går det an å få ein ny allianse, at me kan få til ei sletting, at denne regjeringa vurderer ei sletting av skatte- og avgiftskrav. Eg er ikkje i tvil om at veldig mange bedrifter vil få store problem når utsette skatte- og avgiftskrav skal betalast, så det å be regjeringa vurdera det, synest eg det er ganske naturleg av eit opposisjonsparti å ønskja, og det gjer Senterpartiet.

Det same gjeld når ein skal få i gang serveringsbransjen igjen. Ja, ein kan gjerne gje støtte, men det beste er jo om ein sørgjer for – når hjula begynner å rulla igjen – at dei som driv restaurantar, barar osv., sit igjen med litt meir av omsetninga i eiga lomme. Det er det me fremjar, saman med Framstegspartiet, og her har Arbeidarpartiet valet: Dei kan gje fleirtal for det forslaget, eller dei kan la vera å gje fleirtal for det forslaget.

Ønsket til Senterpartiet er heile tida å ha blikket retta framover. Det er òg slik at når me lagar krisepakker, må me gjera kompromiss på tvers av parti, og det blir ikkje akkurat slik som me har tenkt. Men me tenkjer at det å uttrykkja ei vilje og å greia ut ulike alternativ er alltid positivt.

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg har ikke tenkt å bidra til å forlenge debatten, men jeg har lyst til å komme med en kommentar til det ene løse forslaget som Arbeiderpartiet har fremmet, forslag nr. 8, etter hva jeg har forstått. Det er selvfølgelig opp til Stortinget selv å vurdere hvilke forslag som skal fremmes, og om det er mulighet for å gjøre det om til et oversendelsesforslag.

I alle fall vil jeg at Stortinget skal vite at det vi nå jobber med i Brønnøysund, er en ny plattform. I motsetning til den gamle ordningen vi hadde i skatteetaten, lager vi nå en ny, robust løsning i Brønnøysundregistrene, der intensjonen er at vi skal kunne bruke den løsningen framover, altså utover februar hvis det er behov for det, og regjeringen og Stortinget velger det.

Hvis vi gjør store endringer eller lager andre ordninger, må de selvfølgelig ESA-godkjennes. Vi vet at vi må gjøre enkelte endringer i den ordningen vi nå legger opp til, bl.a. fordi referansemåneden året før ikke lenger kan brukes etter februar. Det er ingen vits i å måle omsetningstall ut fra hvilken omsetning man hadde i 2019, når vi har passert mars. For da stengte vi ned, og det er dårlige resultater å vise til.

Nå jobber vi i departementet med hvordan vi, hvis vi skal videreføre ordningen, kan få til en ordning som fungerer også etter februar 2021.

Det får være opp til Arbeiderpartiet hva de velger å gjøre med forslaget, men de skal i hvert fall vite at den ordningen vi jobber med nå, er ment å være robust, sånn at den kan tas opp og ned og fortsette utover februar.

Terje Aasland (A) []: For å starte med det siste statsråden sa, om ordningen som nå blir etablert under Brønnøysundregistrene som en permanent ordning – så lenge pandemien er der, og helt sikkert også etterpå, sånn at den kan håndtere en restart av utbetalinger til næringslivet –er jeg fornøyd med det og kan oversende det løse forslaget vi har fremmet i dag, forslag nr. 8.

Den tiden vi har vært inne i nå, viser at vi er nødt til å ha en utbetalingsordning for næringslivet som er oppe og går på det tidspunktet en trykker på smittevernknappen eller tråkker på bremsen på en eller annen måte.

Så litt til komiteens leder. Det er ikke ofte vi har motsetninger i denne salen, men når vi først har det, er det greit å bruke litt tid på det. For det første står vi selvfølgelig bak innstillingen når det gjelder dette med tilskudd til karanteneopphold, men som jeg sa i mitt innlegg, er vi veldig varsomme med ordningen, for vi ser helt klart at den kan ha noen utilsiktede effekter som vil være veldig uheldige for norske arbeidstakere. Det ønsker vi å være tydelige på, og det understreket jeg, og derfor er vi ikke motivert for å utvide ordningen utover det som ligger i lovens tekst.

Det er selvfølgelig opp til regjeringen gjennom forskrift å vurdere det, men jeg sa samtidig veldig tydelig fra om at jeg synes regjeringen skal være varsom med å utvide en ordning hvis det er sånn at ordningen fortrenger norske, dyktige arbeidsfolk der ute. Det tror jeg også er henstillingen fra Stortinget, at sånn må det være.

Når det gjelder skatt og avgift, skjønner jeg ikke hvorfor Senterpartiet er såpass beskjedne som de er i forslagene, slik de fremmer dem, med «ber regjeringen vurdere». Hvorfor ikke prøve å etablere en konsekvent holdning ved å si at en fjerner skatte- og avgiftskrav, eller gå direkte på og si at momsen skal ha lav sats fram til 1. juli, i stedet for å ha en lang runde med utredninger om det. En må jo vite hva en vil, på akkurat de punktene.

Arbeiderpartiet vet det. Vi ønsker ikke å innfri sletting av skatte- og avgiftskrav, for vi mener det er lite presist overfor de bedriftene som nå er rammet. Vi ønsker heller ikke nå å si at vi ønsker lav sats på momsen fram til 1. juli 2021, for vi tror vi trenger å bruke pengene og innretningene på andre tiltak for å hjelpe bedrifter som sliter, og hvor arbeidstakere står i fare for å bli oppsagt eller miste jobben sin på grunn av at aktiviteten er helt borte. Det er de tydelige prioriteringene fra Arbeiderpartiet i disse sakene.

Votering, se voteringskapittel

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 9 og 10.