Stortinget - Møte fredag den 18. desember 2020

Dato: 18.12.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 147 S (2020–2021), jf. Dokument 8:115 S (2019–2020))

Innhold

Sak nr. 16 [09:03:59]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen og Kari Kjønaas Kjos om tiltak mot ungdoms- og gjengkriminalitet (Innst. 147 S (2020–2021), jf. Dokument 8:115 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil den fordelte taletiden i debatten bli begrenset til 1 time og 10 minutter, og presidenten vil ordne debatten slik: Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Venstre 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Miljøpartiet De Grønne 5 minutter og Rødt 5 minutter.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Lene Vågslid (A) [] (leiar i komiteen): 2020 blei eit heilt anna år enn veldig mange hadde sett føre seg – eit år med pandemi, med inngripande tiltak for befolkninga og frykt for helse og våre mest sårbare, eit år der dei tilsette i justissektoren har kjent på nye utfordringar og prøvingar i samband med pandemien, og ein kvardag med strenge smitteverntiltak, med forsterka bekymring og behov for innsats på mange område.

Eg vil starte årets budsjettdebatt med å takke alle som arbeider i justissektoren, i eit år som nok har vore meir krevjande enn andre år. Eg har òg lyst til å takke medlemene i justiskomiteen. Eg vil rose dei for å arbeide etter melodien «Hold on be strong», gjennom raskt å ha behandla veldig mange saker og mellombelse lovar og ikkje minst for å ha levert godt frå alle parti i det som truleg har vore den mest arbeidskrevjande hausten me har hatt i lag.

Dette er det åttande justisbudsjettet til Erna Solberg. Eg har vore med på alle åtte i justiskomiteen. Me har sagt «Adjø» til ei rekkje justisministrar, og no, med det åttande justisbudsjettet, er det Høgre som førebels sit med justisministeren, og eg vil takke statsråden for godt samarbeid og god dialog i året som snart er forbi.

Sjølv om me har stått saman om mange viktige krisetiltak, er me heldigvis ikkje partipolitisk blinde eller einige i retningsvalet for landet vårt. «Intet er nytt under solen» når det gjeld føreseieleg høgrepolitikk eller viktig kritikk frå opposisjonen. Årets statsbudsjett og forliket mellom høgrepartia og Framstegspartiet sett opp mot budsjetta til dei andre partia, på venstresida, viser at det er ulike vegval i norsk politikk. Der nokon kanskje kan tenkje at politikken er «Å, for et spill», er det – og blir det – ei anna retning for landet om regjeringa er blå eller raud-grøn.

Me går snart inn i 2021 – eit år som kjem til å bli prega av at det nærmar seg stortingsval. Og før eg begynner med å framheve dei viktigaste sakene for Arbeidarpartiet på justisbudsjettet, vil eg starte med hovudprioriteringane til Arbeidarpartiet. For veljarane skal vite kva dei får med Arbeidarpartiet i ei eventuell regjering.

Arbeidarpartiet ynskjer eit meir rettferdig Noreg, og at det skal bli vanlege folks tur. «Lykken er» skattekutt for dei med mest, skal me tru høgreregjeringa og Framstegspartiet. I snart åtte år er milliardar bruka på å kutte skatten til dei som tener mest, samtidig som f.eks. barnehageprisane har auka, kjøpekrafta til landets pensjonistar er redusert og feriepengetillegget på dagpengar til vanlege folk er teke vekk. Dette er ein urettferdig politikk, og Arbeidarpartiet meiner ein må bruke fellesskapets pengar på ein meir rettferdig måte.

Arbeidarpartiet fører ein justispolitikk for tryggleik og rettferd og har i åtte alternative budsjett prioritert å styrkje politidistrikta i landet. Om Arbeidarpartiet sine budsjett for politidistrikta hadde vore vedtekne i inneverande periode, ville me vore ein annan stad no, særleg i det lokale politiet. Nærpolitireforma har spora av skjenene. Forliket frå 2015 er for lengst brote, og me ser ikkje resultata av ei nærpolitireform, slik Stortinget bad om. Altfor mange plassar har me tvert imot fått eit svekt lokalt politi. Me har utilsikta sentralisering i mange toppledd i politiet, og me har òg for dårleg responstid mange plassar i landet. Som Politiets Fellesforbund har sagt mange gonger dei siste åra når det gjeld gjennomføringa av nærpolitireforma, er folk haldne for narr. Det er eg heilt einig i.

Me veit òg at det er store utfordringar i straffesakskjeda. Dette kjenner alle i justiskomiteen godt til, men høgrepartia ser ut til å oversjå det. Offer for kriminalitet blir ståande i lange køar mens kriminelle får strafferabattar. Bunkar av saker hopar seg opp på pulten til politijuristar over heile landet. I fjor var me i justiskomiteen einige om at løyvinga til påtale i politiet skulle synleggjerast, men nok ein gong kan me ikkje stole på høgrepartia. Å skrive med ord i budsjettproposisjonen at ein legg 39 mill. kr på bordet, er ikkje å synleggjere heile løyvinga. Det me forventa, i alle fall Arbeidarpartiet, var at justisministeren ville sørgje for ein eigen post eller eit eige kapittel, slik at heile løyvinga til påtale i politiet kom fram.

Så veit me gjennom tydelege innspel frå Politijuristene på justiskomiteens høyring at om me hadde løyvd om lag 100 mill. kr i eit påtalelyft, kunne me fjerna heile køen av offer me her snakkar om. Me høyrer òg frå Politijuristene at kapasiteten, den sprengde kapasiteten, utfordrar evna til å prioritere alvorleg organisert kriminalitet. I eit år, i eit budsjett, der høgrepartia brukar milliardar på skattekutt, der dei finn rom til Human Rights Service, der dei finn rom for å kutte avgifter på øl og vin, finn dei altså ikkje rom til å gjere det nødvendige lyftet for påtale. Forhandlingane med Framstegspartiet gav heller ikkje resultat, sjølv om representanten i justiskomiteen frå Framstegspartiet for kort tid sidan meinte at situasjonen utgjorde eit stort rettstryggleiksproblem for folk. Han ser ikkje ut til å meine det lenger, så me kan vel då slå fast at Framstegspartiet sette ny rekord i vingling i 2020.

I innstillinga kan ein òg sjå at Arbeidarpartiet viser til NRK og deira oversikt over saker i kø i straffesakskjeda. Me snakkar her om tusenvis av saker som ligg i tre månader eller over eit år. Dette er vanlege folk, folk som er utsette for kriminalitet, som får livet sitt sett på vent, det er kvinner utsette for valdtekt eller vald i nære relasjonar som absolutt har lidd nok. Arbeidarpartiet meiner dette burde ha vore retta opp i, i respekt for rettstryggleiken og livskvaliteten til folk. Det kunne ein gjort gjennom å løyve 61 mill. kr meir for å fjerne køen, som er ganske lite i den store statsbudsjettsamanhengen.

Arbeidarpartiet fremjar i dag òg eit laust forslag som eg inviterer alle partia, særleg regjeringspartia, til å stemme for, der me ber regjeringa sørgje for at løyvinga til påtalemakta blir synleggjort på den måten me meinte det skulle, i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2021.

Sjølv om ein ikkje blir «fångad av en stormvind» av å lese budsjettet til høgreregjeringa, er det fleire tiltak i budsjettet som òg er av det gode. Sjølvsagt, og kanskje særleg i eit valår, ser Høgre ut til å finne litt meir pengar enn vanleg. Lat meg understreke at det er positivt at domstolane endeleg ser ut til å få dei løyvingane dei fortener. Det er positivt at dei mellombelse koronastillingane i politiet blir gjorde permanente når det ekstraordinære behovet knytt til situasjonen er over. Likevel har me frå Arbeidarpartiet peikt på at dette ikkje vil vere tilstrekkeleg. Me ser òg, bl.a. frå Dagsrevyen i år, stor usikkerheit blant dei nytilsette som no jobbar på grensa, når det gjeld framtida for deira jobbar. Eg vil òg minne om at ei rekkje politidistrikt gjekk 2021 i møte med blodraude tal og planar for bemanningskutt. Difor er det positivt at forliket gav noko meir pengar til politidistrikta, men igjen vil ein sjå av tabellen i budsjettinnstillinga at det er Arbeidarpartiet som prioriterer politidistrikta høgast.

Eg vil òg gje uttrykk for ei stor bekymring for situasjonen i fengsels- og friomsorga, og eg er veldig overraska over haldningane Høgre viser, seinast i Klassekampen, når det langt på veg blir stilt spørsmål ved om det tilsette i norske fengsel fortel, er sant. Arbeidarpartiet meiner det er alvorleg at norsk kriminalomsorg har vore utsett for det som er ei systematisk nedbygging dei siste åtte åra, og er bekymra for kva konsekvensar det vil få bl.a. for vår felles samfunnssikkerheit. Min kollega, Maria Aasen-Svensrud, kjem til å utdjupe meir om dette frå vår side seinare i debatten.

Me lever i ein rettsstat, og me skal hegne om han, me skal ta vare på han. For Arbeidarpartiet er det viktig å føre ein politikk som styrkjer folks rettstryggleik over heile landet, og som sørgjer for at loven er lik for alle. Det betyr at me ynskjer ein desentralisert domstol, me ynskjer betre rettshjelpstilbod i Arbeidarpartiets føreslåtte nærtenestesenter. Det er viktig å få på plass lyd og bilde i rettssalane over heile landet, og det er viktig å få eit politi som ikkje berre er nært, men som òg er i stand til å førebyggje meir og ikkje berre operere hendingsstyrt.

Me er òg veldig positive til forslaget frå Advokatforeningen, som kom under årets tale, der dei tok til orde for at det er behov for ei rettsstatsmelding. Me er heilt einig i at det er behov for å lyfte rettsstatspolitikken, og «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli» om det er Arbeidarpartiet og ei Støre-leia regjering som kan få leggje fram ei slik melding.

Arbeidarpartiet ynskjer eit meir rettferdig Noreg med meir tryggleik i kvardagen. Eg tek med det opp forslaga våre og ser fram til ein fin debatt.

Presidenten: Representanten Lene Vågslid har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Peter Frølich (H) []: I dag behandler vi tidenes beste justisbudsjett. Det å bruke ordet «tidenes» går det litt inflasjon i noen ganger, men jeg finner rett og slett ikke en bedre beskrivelse enn nettopp det.

Om man ikke tror på politikere som snakker om egen politikk, kan man snakke med aktørene: politiet, domstolene, journalister som har fulgt justissektoren i årevis, aktører som har jobbet med justispolitikk i årevis. Mange sier det samme – de har aldri sett noe lignende det budsjettet vi behandler i dag. Det er faktisk såpass sterkt at det framforhandlede budsjettet står seg og vel så det i møte med Monopol-pengene som ofte forekommer i de alternative budsjettene til opposisjonen.

Det har faktisk skjedd noe så utrolig som at det budsjettet som vedtas i dag, på veldig mange sentrale punkter overgår opposisjonens alternative forslag. Så endelig er det vår tur til å kunne si at opposisjonen har lagt fram grå alternative justisbudsjetter. De prioriterer ikke rettssikkerheten. De tar ikke rettssikkerheten på alvor. Underbudsjetteringen fra opposisjonen kan skape politikrise. De sultefôrer justissektoren. Disse alternative budsjettene vil rasere sektor etter sektor osv.

Men hvis man ikke kan skille posisjonen og opposisjonen på pengebruk, gjenstår det én fundamental forskjell på posisjonen og opposisjonen i denne komiteen, og det er handlekraften. Det er viljen til reform. Det er viljen til å prioritere og viljen til å sørge for at pengene faktisk brukes på en treffende måte. Alle partiene i denne salen legger opp til pengebruk i justissektoren på rundt 40 mrd. kr. Men 40 mrd. kr i et budsjett er ikke det samme som 40 mrd. kr til reell justispolitikk hvis man samtidig står for en utdatert politikk som innebærer at milliarder av kroner vil sløses bort på veien. For det er faktisk det opposisjonen står for.

Hvis man bruker penger på et pengesluk, på utdaterte strukturer, på tomme lensmannskontorer, mange små operasjonssentraler, mange små politidistrikter, mer administrasjon i domstolene og flere forvaltningsnivåer i kriminalomsorgen, blir det faktisk mindre politikraft, mindre dømmende virksomhet, mindre innhold i kriminalomsorgen og mindre samfunnssikkerhet og beredskap. Det blir mer administrasjon og mer byråkrati. Sånn er det bare. Og det er faktisk det denne opposisjonen står for, når de siden 2013 har sagt nei til omtrent alle strukturendringer – ikke bare i justissektoren, men også i alle andre sektorer. Det gjelder ikke bare store reformer. Jeg har fortsatt til gode å se et eneste forslag eller Dokument 8-forslag hvor det legges opp til å gjøre ting enklere, hvor man moderniserer eller ønsker å forandre.

Hvis det sitter noen økonomistudenter der ute og leter etter temaer de kan skrive oppgave om, hadde dette faktisk vært utrolig interessant å finne ut av: Hva hadde det kostet Norge om opposisjonen hadde fått viljen sin og ingenting hadde blitt endret? Totalt har denne regjeringen siden 2013 gjennomført endringer som har spart milliarder av kroner hvert år på å gjøre ting litt smartere, litt mer moderne. Dette er altså kroner som opposisjonen hadde sløst bort hvis de hadde fått viljen sin. Det er selvfølgelig endringer som har vært veldig tøffe å stå i politisk, men de har ført til at justissektoren er mer trimmet enn noen gang, mer modernisert enn noen gang og enormt sterkt rustet til å gå framtiden i møte.

Jeg ser veldig fram til å diskutere justisbudsjettet i dag. Siden vi også behandler noen saker samlet, vil jeg bare fort nevne at det er gledelig i dag å kunne stemme gjennom en solid gjengpakke hvor det i tillegg til mange gode enkeltforslag også kommer 60 mill. kr i tillegg til regjeringens forslag. Jeg har lyst til særlig å takke forslagsstillerne Per-Willy Amundsen og Kari Kjønaas Kjos og resten av komiteen for en god behandling og et godt resultat. Det er et godt eksempel på at også forslag fra opposisjonen kan behandles, bearbeides og iverksettes.

Presidenten: Vil representanten ta opp det forslaget Høyre har fremmet i sak nr. 16?

Peter Frølich (H) []: Det vil jeg.

Presidenten: Representanten Peter Frølich har tatt opp det forslaget han refererte til.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: For Fremskrittspartiet er justispolitikk svært viktig. Justisfeltet handler grunnleggende sett om å skape trygghet for folk flest der ute i det ganske land. Det handler om å verne innbyggerne mot indre fiender. Justispolitikk er helt fundamentalt for statens virke og er helt nødvendig for å bygge opp om legitimitet for staten. Derfor har Fremskrittspartiet alltid vært opptatt av å ha god justispolitikk, som handler om et sterkt politi, domstoler med nødvendige ressurser, som kan jobbe godt, og en kriminalomsorg som kan gjennomføre sine oppgaver på en god måte.

I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett la vi opp til en historisk styrking av justissektoren. Vi ønsket å styrke domstolene med nærmere 90 mill. kr. Vi ønsket å styrke kriminalomsorgen med 30 mill. kr. Vi ville styrke politiet for å bekjempe ungdoms- og gjengkriminalitet med 100 mill. kr og gi ytterligere 400 mill. kr nettopp for å styrke politiet der ute.

Politireformen har vært en bra og viktig reform for landet. Det handler om å sette politiet i stand til å levere på sine samfunnsoppgaver i det 21. århundre. Men jeg tror vi må være i stand til å se utfordringene som blir skapt. Det handler om de prioriteringer som gjøres i kjølvannet av dette. Derfor er Fremskrittspartiet svært opptatt av at man også leverer på politikraft der ute – mange beskriver en opplevelse av at politiet ikke er nært nok, at man i distriktene opplever at det tar lang tid før politiet kommer. Det handler ikke om ressurser i seg selv, men det handler kanskje om hvordan dette prioriteres av Politidirektoratet og i det enkelte politidistrikt. Derfor er Fremskrittspartiet svært opptatt av at man øremerker penger, bevilger penger direkte inn, nettopp for å styrke politikraften ute i det enkelte politidistrikt. Derfor ønsker vi 400 mill. kr ekstra til politiet.

Vi ønsker videre ikke minst å styrke Sivilforsvaret. Det handler om å bygge beredskap i hele landet, noe som vi gjennom dette året med covid-19 har sett behovet for og nødvendigheten av. Sivilforsvaret er en av de viktige samfunnsfunksjonene som det kanskje ikke prates så mye om, men som er høyst nødvendig når kriser inntreffer.

Vi har forhandlet med regjeringen, og vi kom frem til et budsjett på justisfeltet som jeg må si jeg er svært fornøyd med, gitt forutsetningene. Fremskrittspartiet har flyttet på historiske summer i forhandlingene med regjeringen og fått gjennomslag i budsjettet. Jeg er svært glad for at vi bl.a. klarte å styrke politiet med 60 mill. kr ekstra for å bekjempe gjengkriminalitet. Det er en viktig oppgave som må løses, dersom vi ikke skal havne på feil kurs. Det er bare å vise til erfaringene i vårt naboland, Sverige.

Men vi fikk også til 100 mill. kr ekstra i forhandlingene, nettopp for å styrke politikraften i det enkelte politidistrikt. Det er et svært viktig gjennomslag. Jeg mener det også er helt nødvendig for å bygge legitimitet rundt den viktige reformen som er gjennomført. 25 mill. kr ekstra til Sivilforsvaret er også viktig. I forbindelse med at vi har klart å få flertall for en viktig domstolsreform, sikrer man ytterligere 40 mill. kr til domstolene, med et utgangspunkt som faktisk ikke var så aller verst fra regjeringens side. Så domstolene er bedre rustet enn noen gang til å møte de omstillingene som nå skal skje, også for å kunne yte enda bedre tjenester.

Det er en stor glede for meg at vi etter tolv års kamp – det første vedtaket var i denne salen i 2008 – endelig klarer å finne penger til å etablere et DNA-analyselaboratorium ved Rettsgenetisk senter i Tromsø. Det er på mange måter historisk, fordi det har tatt så lang tid. Motkreftene der ute har vært sterke. Derfor var det på tide å sette et punktum. Det vil ikke minst være en styrke for rettssikkerheten at vi har et alternativ til miljøene i Oslo. Disse tjenestene kan leveres like godt i Tromsø som i Oslo.

Vi behandler nå flere saker samtidig. Jeg skulle gjerne sett at vi hadde en egen debatt om tiltak mot gjengkriminalitet, for dette fortjener en egen debatt. Men jeg respekterer selvfølgelig at man har valgt å kutte ned på debatten. Det er veldig viktige tiltak, som jeg må si jeg er svært glad for at vi har fått flertall for, sammen med de andre partiene i justiskomiteen. Forslagene fra Fremskrittspartiet har vært utgangspunkt for gode forhandlinger med regjeringspartiene, og om vi ikke har klart å finne frem til Fremskrittspartiets primærpolitikk, så oppfatter jeg at vi har klart å flytte flertallet i denne salen betydelig, faktisk betydelig lenger enn det vi klarte i regjering. Det handler om gjennomslag for tydeligere bruk av institusjoner i barnevernet. Det handler om ansvarliggjøring av foreldrene. Det handler om inndragning av verdier, noe som er veldig viktig for å bekjempe de kriminelle gjengene – at man tar fra dem verdiene og har de paragrafene som trengs for å gjøre det. Det handler om besøks- og oppholdsforbud. Det handler faktisk også om et forbud mot å delta i kriminelle gjenger. I sum er dette kraftige innstramminger, som kommer til å gjøre politiet bedre i stand til å bekjempe gjengkriminaliteten der ute.

Det er kanskje dette det handler mest om. Vi bevilger stadig mer ressurser til politiet, sist i det budsjettet som nå blir vedtatt. Vi finner ytterligere 60 mill. kr til å bekjempe gjengkriminaliteten. Men da er det også viktig at politiet har de virkemidlene, verktøyene og redskapene de trenger for å bekjempe denne typen kriminalitet. Det handler nettopp om disse tiltakene, for det man hører fra politiet, er at de ofte føler seg opprådd når de også står overfor barn, helt ned i 13–14-årsalderen. De står nesten uten virkemidler for å håndtere dette.

En grunnleggende kritikk Fremskrittspartiet har fremmet, gjelder problemet med det totale fraværet av å tenke konsekvens. Det burde være unødvendig å si det, men det er faktisk sånn at det er en grunn til at man bruker straff. Straff fungerer faktisk. Da kan det ikke være sånn at man i praksis har unntatt de under 18 år fra fengsling. Det er det man har gjort ved det famøse vedtaket under regjeringen Stoltenberg. Stortinget vedtok ungdomsstraff. Det tror jeg var en stor feil. Noen av våre forslag går ut på å omgjøre det. Det er det selvfølgelig ikke vilje til i de andre partiene. Fremskrittspartiet står igjen ganske alene om å ville bruke straff. Men vi har tross alt klart å bevege de andre partiene litt. Det er en positiv utvikling. Jeg regner med at vi kommer tilbake til å diskutere gjengkriminalitet, for det er et særdeles viktig punkt.

Jeg synes det er spesielt å se Senterpartiet. At Senterpartiet på mange måter leverer «fairytales» – eller eventyr, som det heter på norsk – hva gjelder finansiering av sine budsjett, er én ting. En annen ting er at de opptrer relativt uredelig – ikke bare relativt, men veldig uredelig – i den politiske debatten. Jeg opplever at de kanskje forsøker å dra til seg velgere som de strengt tatt ikke nødvendigvis ville nå fram til dersom de sa sannheten. Mange har en opplevelse av at Senterpartiet – de prøver kanskje utad å gi inntrykk av det, uten å snakke så mye om det – er for en streng innvandringspolitikk. Det er de altså ikke. Vi ser det så tydelig når Senterpartiet gjerne deler ut titalls millioner til venstreorienterte innvandringsglade organisasjoner, men ønsker å kutte 1,8 mill. kr i midlene til den eneste motkraften som finnes: Human Rights Service.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Per-Willy Amundsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Jenny Klinge (Sp) []: Vi i Senterpartiet har ei heilt anna tilnærming til kva som er utvikling og framskritt enn det dagens regjering og Framstegspartiet har. Vi var rykande ueinige med dei i korleis den såkalla nærpolitireforma vart planlagt og gjennomført, og vi ønskjer å satse annleis på politietaten framover enn det dei går inn for.

Fordi vi er mot massiv sentralisering, blir vi ofte skulda for å vere mot modernisering. Slike påstandar botnar anten i ei misforståing, eller så er det berre rein hersketeknikk. Eg mistenkjer at det ofte er det siste. Men det er greitt. Heldigvis forstår fleire og fleire rundt om i landet vårt at det å byggje heile landet ikkje er mogleg om stadig fleire viktige tenester blir flytta langt vekk frå mange lokalsamfunn.

Vi i Senterpartiet kan naturleg nok ikkje presentere ein kvikkfiks av ei nærpolitireform som aldri burde hatt ordet «nær» i byrjinga. Vi har likevel svært konkrete framlegg som vil betre situasjonen i politiet, og som ikkje minst vil gi langt fleire innbyggjarar i både bygd og by eit sterkare og nærare politi.

Vi går inn for å opprette nye lensmannskontor og politipostar rundt om i landet, men då sjølvsagt utan å ha eit skrivebordskart som utgangspunkt for kvar desse skal bli oppretta. Vi vil at kommunar, politiet sjølv og andre aktørar skal få diskutere dette og seie sitt, og så må det bli bestemt kvar ein skal prioritere å få opprette nye i bygd og by.

Senterpartiet får kritikk for ikkje å ha lagt inn nok pengar til dette føremålet i vårt alternative statsbudsjett for neste år, men den kritikken er basert på feil premiss. Premissen frå regjeringspartia er m.a. at det må vere veldig mange tilsette på kvart eit nytt lensmannskontor, og at husleiga må vere dyr. Regjeringa baserer seg på eit estimat frå Politidirektoratet med bemanningsnormer for lensmannskontor som korkje regjeringa eller Politidirektoratet sjølv følgjer, og då blir det direkte useriøst. Vi merkar oss at 85 av dagens lensmannskontor har under ti tilsette, og av desse har 29 kontor mellom null og ein tilsett, ifølgje SSBs tal frå 2019. Over 1 100 polititilsette har forsvunne frå nesten 200 kommunar under denne regjeringa. Ved dei nye hovudseta har veksten vore på nærare 1 600 i same periode. Det seier seg sjølv at det er langt dyrare å skaffe lokale til politifolk i Oslo, Stavanger og Trondheim framfor i Engerdal, Bjerkrheim og Holtålen.

Vidare ønskjer Senterpartiet å ha ei ordentleg satsing mot organisert kriminalitet og gjengkriminalitet, m.a. ved å styrkje både Kripos og politidistrikta sitt arbeid mot dette kraftig.

Å styrkje beredskapen var eit av hovudføremåla i nærpolitireforma, men like lite som at politiet har vorte meir «nært» av all sentraliseringa, har vi fått på plass betre beredskap rundt om i landet på grunn av denne reforma. Å leggje ned over 120 lensmannskontor skulle føre til at regjeringa fekk råd til meir folk på dei attverande kontora – og ikkje minst fleire politipatruljar. Men mange kontor har vorte tappa for folk, og regjeringa innrømmer sjølv at dei ikkje kan dokumentere éin ekstra patrulje – i heile landet, altså. Heile poenget med å ha politifolk spreidd er jo at dei er til stades når dei trengst. Derfor er det rett å styrkje bemanninga og ha som mål å få på plass to politifolk per politidistrikt, ikkje berre to per tusen på landsbasis.

Senterpartiet ønskjer å gå lenger enn regjeringa når det gjeld å sørgje for betre beredskap. Vi meiner det nye beredskapssenteret og politihelikopterbasen på Austlandet er bra, men at det er viktig å sørgje for politihelikopterbasar også i landet elles. Vi begynner med Nord-Noreg, der vi har lagt inn midlar til å opprette ein politihelikopterbase i løpet av neste år.

I vårt alternative statsbudsjett gjer vi framlegg om ei meir målretta prioritering av midlar til politiet. Det har vore ein eksplosiv vekst i konsulentbruk og sentralt byråkrati under denne regjeringa. Senterpartiet vil derfor ta pengar frå dette og heller bruke det til politidistrikta, politijuristane, gjengsatsing og politihelikopter m.m. Så når vi skriv at vi styrkjer politiet med 540 mill. kr i forhold til regjeringas statsbudsjett, dekkjer vi dette både med friske midlar til justisbudsjettet og ved hjelp av omdisponeringar, hovudsakleg frå konsulentbruk og byråkrati, som har hatt ein kolossal vekst under denne regjeringa saman med talet på leiarstillingar.

Det er umogleg å kome inn på alle satsingsområda som vi i Senterpartiet har innanfor justisfeltet på berre 5 minutt, men eg må nemne domstolane. Vi hadde ein stor debatt om framtida til domstolane nyleg, der regjeringa brukar massiv sentralisering som verkemiddel nok ein gong. Alternativet vårt er å halde ved lag alle tingrettane og jordskifterettane, som i dag sørgjer for at vi ligg heilt i verdstoppen når det gjeld rettssikkerheit. Vi har i fleire år gått inn for at alle tingrettane skulle bli digitaliserte og få moderne og effektive verktøy i arbeidet, medan regjeringa har reservert slikt for dei største tingrettane. I vårt alternative statsbudsjett for neste år har vi lagt inn midlar for å tilsetje ein fast ekstra dommar ved alle domstolar der det er einedommarembete. Slike konkrete styrkingar er framtidsretta.

Petter Eide (SV) []: Aller først, før jeg begynner på innlegget, vil jeg gjerne takke justiskomiteen for arbeidet dette budsjettåret. Jeg synes vi har samarbeidet bra. Vi er enige om mange ting. Så er det noen steder hvor vi er uenige, og jeg skal komme tilbake til noe av dette. Jeg vil selvfølgelig også takke komiteens leder, Lene Vågslid. Hun har ledet komiteen på en inkluderende og vennlig måte på tross av at vi innimellom har hatt veldig mye å gjøre og mange kompliserte saker. Så jeg vil gjerne at det protokolleres.

Vår viktigste oppgave i dag er å sikre finansiering til justissektorens viktigste institusjoner, og vi snakker altså om politi, domstol og kriminalomsorg. I tillegg er det en del andre ordninger, men disse tre institusjonene er det vår viktigste oppgave i dag å sikre at har tilstrekkelig økonomi. Her er det en felles forståelse blant alle partier om at vi alle ønsker et godt politi, gode domstoler og en god kriminalomsorg. Det er nok ikke på grunnfinansieringen her at de store ideologiske og politiske forskjellene spilles ut. Så skal budsjettet også sikre en effekt med at rettsstaten skal trygges, rettssikkerheten skal trygges, kriminaliteten skal holdes nede, og vi skal også gjennom denne budsjetteringen styrke tilliten til selve rettsstaten og til rettsstatens institusjoner.

På tross av at det legges mye penger inn i dette, som vi alle ser av budsjettet, vil SV peke på tre områder hvor vi mener Norge fortsatt har betydelige utfordringer, og hvor dette budsjettet ikke dekker det tilstrekkelig opp, hvor vi mener dette budsjettet faktisk underfinansierer disse områdene.

Det ene området, som jeg har vært opptatt av i alle de årene jeg har vært her, er innsatsen for å beskytte folk i Norge mot vold i nære relasjoner og voldtekt. Det er slik at det tradisjonelle kriminalitetsbildet endrer seg. Vanlig vinningskriminalitet og også narkotikakriminalitet går ned, mens politiets aller største oppgave – og der de mottar aller flest anmeldelser – er verken gjeng- eller ungdomskriminalitet, som noen prøver å få det til å høres ut som, men det er altså vold i nære relasjoner og voldtekt. Politiet kneler faktisk av overbelastning rundt disse sakene, og de er nødt til å henlegge saker på svært mange av de områdene på grunn av dårlig kapasitet.

Jeg opplever at den budsjettenigheten som har blitt presentert her, ikke i tilstrekkelig grad tar dette opp i seg. Det gjøres for lite for å gi politiet øremerkede midler så de skal ha kapasitet til å håndtere det som faktisk er vår tids største justispolitiske utfordring. Det er viktig å si det en gang til: Vold i nære relasjoner og voldtekt er faktisk vår tids aller største justispolitiske utfordring. Det legges for lite ressurser til det i dagens budsjett, så SV vil altså øremerke midler til nettopp dette.

Det andre området, som jeg er helt overbevist om at min kollega Maria Aasen-Svensrud kommer å komme mer inn på, er knyttet til kriminalomsorgen. Det er områder i kriminalomsorgen som er betydelig underfinansiert. Ja, regjeringen legger inn penger nå for å forhindre effekten av for dårlig bemanning i kriminalomsorgen, som er knyttet til for mye isolasjon, men vi har vært i en situasjon nå hvor svært mange av norske fengsler er nødt til å bryte menneskerettighetene, ved at innsatte er nødt til å tilbringe store deler av tiden sin alene på cella. Dette er et område der vi har fått internasjonal kritikk. Jeg mener at dette budsjettet ikke i tilstrekkelig grad retter opp den urettferdigheten og det menneskerettighetsbruddet som dette faktisk illustrerer.

Det tredje området som SV har påpekt i vårt alternativ, er knyttet til Nav-skandalen. Norge har en enorm utfordring med å rette opp urettferdigheten etter at et ukjent antall nordmenn urettmessig har blitt dømt for trygdesvindel. Vi mener at disse skal tilbys gode og enkle ordninger for fri rettshjelp. Det har regjeringen ikke lagt opp til i sitt budsjett. Vi ønsker at fri rettshjelp-ordningen skal være mye mer umiddelbar, ikke den tungvinte løsningen som er nå, knyttet opp mot at man først må gå via Nav, og så må Nav på en måte gi en aksept for at man kan kontakte en advokat. Vi ønsker å legge inn betydelige midler for å rette opp den urettferdigheten, sånn at alminnelige folk som har blitt utsatt for dette, og som kanskje heller ikke har all verdens ressurser selv, skal ha anledning til å få fri rettshjelp.

Oppsummert: I et satellittperspektiv er den norske rettsstaten god, men vi har tre områder hvor vi mener at vi har betydelige utfordringer, og jeg har nevnt disse.

Presidenten: Vil representanten Eide ta opp forslag?

Petter Eide (SV) []: Ja.

Presidenten: Da har representanten Petter Eide tatt opp de forslagene han refererte til.

Solveig Schytz (V) []: Skal vi sikre frihet og like muligheter for alle, er økt rettsikkerhet i hele landet viktig. Domstolene i Norge står overfor flere utfordringer. Saker tar lengre tid å behandle enn tidligere, og noen steder er det køer i domstolene i dag. Loven pålegger også at det skal gjøres opptak av forklaringer i retten, men i praksis blir det ikke alltid tatt opptak fordi domstolene mangler opptaksutstyr. Disse utfordringene går ut over rettssikkerheten til vanlige folk.

Regjeringen leverer en kraftfull satsing for norske domstoler. Dette budsjettet er et stort skritt på veien til full digitalisering av norske domstoler. Nå skal også de mellomstore og minste domstolene få video- og opptaksutstyr, og det skal ansettes over 50 nye dømmende årsverk. Med domstolsreformen økes også fleksibiliteten, slik at disse ressursene kan utnyttes best mulig, samtidig som vi sikrer god kompetanse i domstolene og kompetansearbeidsplasser i og rundt domstolene i hele landet. I sum vil endringene føre til mer rettferdighet og rettssikkerhet for hvert enkelt menneske i hele Norge.

Innen politiet er det ansatt 2 000 flere operative politifolk i politidistriktene siden 2013. Politireformen begynner å virke, og bl.a. er målet om kortere responstid ved alvorlige hendelser nå nådd. Politiet styrkes også nå med mange nye stillinger også i dette budsjettet. I budsjettforhandlingene med Fremskrittspartiet er vi også svært glade for enigheten om å innføre dyrepoliti i alle landets politidistrikter i løpet av neste år.

Over halvparten av innsatte i norske fengsler bruker rusmidler daglig før de starter soningen. Ni av ti innsatte viser symptomer på psykiske problemer og lidelser, og i regjeringsplattformen lovet vi å styrke det psykiske helsetilbudet for norske innsatte. I 2021 vil regjeringen etablere faste stedlige tjenester innen rus og psykisk helsevern i alle norske fengsler. Vi flytter det spesialiserte helsetilbudet inn i fengslene, slik at de innsatte får bedre behandling og oppfølging enn tidligere. Dette er et krevende område der mye må gjøres, og dette er ett steg på veien for bedre psykisk helse og mindre tilbakefall til rus og kriminalitet for innsatte i norske fengsler.

Venstre kjemper for frihet og like muligheter for alle, og dette budsjettet er ikke minst en styrking av rettssikkerheten i Norge.

Jeg vil avslutningsvis få knytte noen ord også til representantforslaget om gjengkriminalitet. De siste årene har kriminaliteten i Oslo og Oslo-regionen gått ned, mens ungdomskriminaliteten har gått opp. Den store majoriteten av ungdom, 97 pst., begår ikke kriminalitet, men et lite mindretall står for problemer med gjeng- og ungdomskriminalitet. Per i dag er det aktive kriminelle ungdomsgjenger og nettverk i områdene på Furuset, Bogerud, Veitvet, Lambertseter, Romsås, Vestli, Holmlia og Mortensrud. De viktigste tiltakene vi gjør, er på skolene og i nærmiljøene. Områdene med høy ungdomskriminalitet er også de områdene som har flest barnevernssaker. De investeringene vi gjør i dag i en god skole, bedre oppfølging i barnevernet og gode fritidstilbud, vil i årene framover føre til mindre kriminalitet. Vi må finne en balanse mellom myke og harde tiltak, og på toppen av mer satsing på skole og nærmiljøene må politiet også få de redskapene som de trenger. Noen personer stanser ikke med kriminalitet før de forstår at kriminalitet ikke lønner seg. Det krever at de blir tatt og straffet for sine handlinger.

Nesten alle tiltakene som vi nå vedtar i denne saken, har regjeringen allerede jobbet med i lengre tid. Enklere inndragning av kriminelt utbytte, ulovliggjøring av deltakelse i kriminelle gjenger og å sikre at barnevernet tar hånd om barn under 15 år som begår mye kriminalitet, er viktige tiltak. Og nå gir også Stortinget et signal om at vi støtter regjeringens planlagte tiltak på dette.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) []: Å ivareta sikkerhet og trygghet til landets innbyggere er en av de viktigste oppgavene staten har. Å utøve god samfunnssikkerhet og beredskap er en av våre viktigste forpliktelser overfor våre nordmenn. I Norge er tillitsforholdet mellom myndigheter og befolkning sterkt og stabilt, kriminalitetsnivået er lavt, og i det store og hele er det trygt og godt å leve i Norge. Men vi er ikke fritatt for kriminalitet og trusler, og fra den borgerlige regjeringen tiltrådte, har prioriteringene på justisfeltet vært tydelige. Derfor preges dette statsbudsjettet av en tydelig retning, der beredskap og samfunnssikkerhet løftes høyt.

En viktig faktor for trygghet er et godt og kompetent politi. Det er gledelig å slå fast at politiet får en økning på over 1,1 mrd. kr sammenlignet med i fjor, og at det høynes til over 20 mrd. kr. Gjennom hele perioden har det blitt bevilget midler for å nå målet om to polititjenestepersoner per tusen innbyggere. Dette budsjettet legger opp til et større bemanningsløft på varige politistillinger i moderne tid. Målet er økt lokal tilstedeværelse og mer synlig politi i hele landet. I Haugesunds Avis i dag står politimesteren i Sør-Vest fram og kan bekrefte at 70 stillinger skal bemannes.

Politiet har en avgjørende oppgave i å forhindre, avdekke og etterforske kriminelle handlinger. Vi vet at grusomme kriminelle handlinger begås mot de minste i samfunnet. Å oppleve overgrep som barn kan gi store konsekvenser inn i voksenlivet. Teknologiske endringer har medført at overgrep mot barn finner sted på internett, noe som ifølge statistikken har økt med 160 pst. Derfor prioriterer vi nå å styrke fagmiljøene som etterforsker de mest alvorlige sakene.

Brutale og uforutsette hendelser kan inntreffe. Det har vi sett skremmende eksempler på. Derfor er satsingen på politiets nasjonale beredskapssenter svært essensiell. Det vil gi gode effekter for beredskapen i hele landet.

Kriminalitetsbildet endrer seg i takt med samfunnsendringer, og derfor har utøvelsen av politiarbeidet endret seg. For eksempel har tradisjonell kriminalitet flyttet seg til digitale arenaer, og det er særdeles viktig at det utvikles robuste fagmiljøer som er i stand til å møte dette. Det betinget en ny politireform som tok sikte på at politiet skulle gi like tjenester av god kvalitet i hele landet. Ingen reformer er perfekte, og derfor vil vi fortsette det viktige arbeidet med å videreutvikle kvaliteten i reformen.

Det er viktig at folk kjenner seg trygge der de bor. Derfor har grunnbemanningen i distriktene økt med over 1 500 nye politiårsverk siden den borgerlige regjeringen tiltrådte i 2013 – 400 nye stillinger bare i år.

Ellers vil jeg berømme at de nye redningshelikoptrene kommer. Det er bokstavelig talt et løft for landets redningstjeneste og luftambulansekapasitet. Det vil bidra til raskere og bedre transport, og det betyr mye for folk som bor langs sjøen, langs kysten og i distriktene. Gratulerer til Vardø med 15 mill. kr til ny redningsskøyte!

Regjeringen foreslår også tidenes satsing på våre upartiske og uavhengige domstoler. Saksbehandlingstiden skal ned, mens kvaliteten skal opp. Sammen med Fremskrittspartiet styrker en domstolene med ytterligere 40 mill. kr.

Det offentlige ordskiftet har i lengre tid hatt en utvikling som er preget av polariserende retorikk. Noen mennesker opplever å bli utsatt for hatkriminalitet. Dette tar regjeringen på alvor og bevilger 10 mill. kr til et nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet.

Det er mange og sammensatte årsaker til at mennesker begår kriminelle handlinger. Kristelig Folkeparti mener at forebygging er det beste verktøyet for å bekjempe kriminalitet. Det er svært viktig at tiltakene rettes mot barn og unge som er i faresonen. Frivillig og ideell sektor er viktige bidrag i dette.

De frivillige organisasjonene spiller en viktig rolle under soning og rehabilitering, og vi øker nå potten med 3,3 mill. kr. Tilskuddet er med på å gi innsatte en besøkstjeneste, kulturtilbud i fengsel og tilbud om oppfølging etter løslatelse. Her gjør både Frelsesarmeen og Sammen for livet AS en viktig jobb med å få folk ut i ordinære jobber. På den måten er også de frivillige organisasjonene med på å gjøre Norge enda tryggere.

Jeg lytter til kritikken fra Senterpartiet og opposisjonen og blir ganske overgitt. Jeg lurer på om noe av kritikken er utdatert, for i sommer var jeg så heldig å få besøk av Politiets Fellesforbund. Det var betryggende å få så positiv og saklig kritikk mot en reform som kan bli bedre.

Statsråd Monica Mæland []: Trygghet i hverdagen er veldig viktig, både for den enkelte og for samfunnet som helhet. Den pågående pandemien og tilhørende smitteverntiltak har satt det norske samfunnet på prøve.

Justisbudsjettet for 2021 avspeiler denne situasjonen. Det er nødvendig å legge til rette for at samfunnet er trygt og godt innenfor de smitteverntiltak som gjelder. Regjeringens budsjettforslag for 2021 innebærer en bred og omfattende styrking av justis- og beredskapssektoren.

I 2020 har vi ansatt 400 flere i politistillinger for å håndtere bl.a. grensekontroll og oppfølging av smitteverntiltak som følge av virusutbruddet. I 2021 legger regjeringen til rette for å videreføre politistillingene og gjøre dem faste. Politistillingene vil på sikt bli overført til politidistriktene.

Regjeringen foreslår også å videreføre den midlertidige styrkingen av påtalearbeidet fra revidert nasjonalbudsjett 2020 og gjøre dette til en varig styrking. Styrkingen av påtalearbeidet skal bidra til å redusere restanser i straffesakskjeden ytterligere.

Det er viktig med god balanse i straffesakskjeden. Når politi og påtalearbeid styrkes, må også domstolene styrkes. Flere domstoler er utenfor ett eller flere av Stortingets mål for saksbehandlingstid. Riksrevisjonen har brukt sin mest alvorlige form for kritikk – «svært alvorlig» – om at ikke flere domstoler når målene i straffesaker.

I revidert budsjett for 2020 fikk domstolene midler til å ansette flere dommere midlertidig for å ta unna restansene som har bygd seg opp. Regjeringen foreslår å videreføre den midlertidige styrkingen av dommerstillinger i domstolene i 2021 og gjøre disse faste. Dette legger til rette for at restansene kan bygges ned og holdes på et lavt nivå. Det er også lagt inn forslag om midler til et nødvendig forprosjekt for et nytt tinghus i Bergen.

Regjeringen foreslår også å videreføre satsingen på nybygg og rehabilitering innenfor kriminalomsorgen. Oslo fengsel er et viktig fengsel, bl.a. på grunn av varetektskapasiteten på Østlandet. Fengselet er nedslitt og lite funksjonelt. Regjeringen foreslår derfor midler til et forprosjekt for et nytt fengsel. I tillegg foreslår regjeringen å styrke arbeidet for å motvirke isolasjon i fengsel og særlige tiltak for kvinnelige innsatte.

Politiets beredskapssenter ble denne høsten ferdigstilt. Dette er et stort løft for vår nasjonale beredskap. Regjeringen legger i budsjettet til rette for at 500 innsatspersonell fra politidistriktene får mulighet til å trene ved beredskapssenteret. Det vil styrke beredskapen i hele landet.

Regjeringen vil styrke brann- og redningsutdanningen. Vi foreslår å etablere ny fagskole for brann- og redningspersonell ved Norges brannskole i Tjeldsund. Byggingen av fagskolen starter i 2021, og fra 2023 kan 160 studenter påbegynne utdanningen hvert år. Det vil også styrke beredskapen i hele landet.

Gjennom budsjettavtalen med Fremskrittspartiet er vi blitt enige om ytterligere styrking av justis- og beredskapsfeltet. Vi får en ytterligere styrking av politiet i distriktene. Vi får en betydelig styrking av innsatsen mot ungdoms- og gjengkriminalitet i hele landet. Vi er enige om at det skal opprettes egne enheter for dyrepoliti i alle politidistriktene. Vi er enige om en ytterligere styrking av domstolene med både stillinger og utstyr for lyd- og bildeopptak i domstolene.

Vi er i en spesiell tid, men vi håper alle at i løpet av 2021 vil situasjonen kunne normalisere seg. Justisbudsjettet vi vedtar i dag, legger godt til rette for at vi skal komme oss over pandemien og møte hverdagen etterpå. La meg avslutningsvis takke justiskomiteens leder spesielt og alle medlemmene generelt for et veldig godt samarbeid dette helt spesielle året.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lene Vågslid (A) []: Som eg var oppteken av i innlegget mitt, så er eg bekymra over alle dei tusen offera som står i kø i straffesakskjeda. I fjor sa ein samla justiskomité at det lenge har vore ei ulempe at løyvinga til denne delen av påtalemakta ikkje kjem tydeleg fram av statsbudsjettet. I årets statsbudsjett leverer ikkje justisministeren på det ynsket frå justiskomiteen, sjølv om Politijuristene er veldig tydelege på at det er heilt nødvendig, i tillegg til ei styrking på totalt 100 mill. kr for å kunne fjerne straffesaksrestansane – køen av offer, vanlege folk som får sett livet sitt på vent. Så spørsmålet mitt er: Kvifor har ikkje justisministeren retta seg etter ynsket frå ein samla komité på dette området?

Statsråd Monica Mæland []: Som jeg har svart både representanten og partifeller tidligere, har vi hatt veldig mye å gjøre dette året. Jeg tror at hvis man teller opp leveransene til Stortinget på normale saker, så har de gått mer enn normalt, i tillegg til alt arbeidet vi har hatt med korona. Så det er rett og slett et arbeid vi har igangsatt, og som vi skal levere på neste år. Men det betyr ikke at det ikke er mulig å finne ut hvilken styrking som har vært gjort på dette feltet, og det har altså vært gjort en veldig betydelig styrking på påtalefeltet fra 2013. Det er 30 pst. flere påtalejurister nå enn i 2013, og selv om det ikke er en egen post på statsbudsjettet, er det fullt mulig å finne ut hvor mange det gjelder. Jeg kan f.eks. fortelle at Oslo har fått en endring fra 2013 på 35 pst. I Øst politidistrikt har de, som vi har lest om, en endring på over 50 pst. Vi har altså 30 pst. flere påtalejurister, og vi gjør i statsbudsjettet nå en satsing på statsadvokater og på dommere for å ta tak i hele straffesakskjeden.

Lene Vågslid (A) []: Det er veldig positivt, det statsråden no seier, at ein kjem til å kome tilbake til det. Då håper eg at regjeringspartia røystar for Arbeidarpartiets forslag i dag, om at ein kjem tilbake til det i revidert nasjonalbudsjett for 2021.

Å vise til tal frå 2013 betyr ufatteleg lite for dei det her er snakk om, for dei over 22 000 – var det vel – som NRK har dokumentert står i lange køar i straffesakskjeda. Det blir dessverre ei fattig trøyst for dei som får livet sitt sett på vent på denne måten. Når eit forlik har plass til skattekutt, avgiftskutt på øl og vin – og ikkje greier å finne rom for det som kan seiast å vere skarve 61 mill. kr for å fjerne denne uverdige straffesakskøen, seier det ein heil del om denne regjeringas prioritering. Kvifor nektar regjeringa å sørgje for eit slikt påtalelyft?

Statsråd Monica Mæland []: Når jeg viser til 2013, så er det jo ikke for å svare på ofre for kø, men det er for å svare på representantens påstand om at dette ikke har vært prioritert. Det har faktisk vært prioritert. Det er 30 pst. flere jurister, og det er en tydelig prioritering. Vi har altså flere jurister, hver jurist behandler færre saker per jurist, og det er slik at køen har gått ned med 20 pst. på ett år. Når vi nå ytterligere styrker påtaleenheten i politiet, statsadvokatene og domstolene, betyr det at vi får køene ytterligere ned. Det er viktig først og fremst av hensyn til ofre. Så disse tallene er viktige for å tilbakevise påstanden om at dette ikke er prioritert. Dette har vært veldig tydelig prioritert som en del av politireformen, og det er viktig ytterligere å prioritere det, slik at vi får køene ned. Men det går i helt riktig retning, og det er viktig.

Lene Vågslid (A) []: Det er fleire gode ting i dette statsbudsjettet, men dette held ikkje. Dette er ikkje godt nok – når det kjem varslingar frå Aust politidistrikt, når straffesaksinstruksen blir broten, når me snakkar om 6 000 personar i kø berre i Aust. Det er eit bevis på at dette ikkje har vore høgt nok prioritert. Det er difor Arbeidarpartiet legg så mykje vekt på det i årets debatt. Som Peter Frølich var inne på: Me er jo einige om ganske mykje, og det er mykje som er bra her. Kvifor er det så vanskeleg for denne regjeringa å prioritere offer i straffesakskøen? Kvifor greidde ein ikkje i forliket å finne dei millionane som me hadde trengt for å få ned straffesaksrestansane heilt? Det synest eg er underleg. Er statsråden einig med meg i at situasjonen slik han er no, uansett kor mykje ho har jobba med denne saka, svekkjer folks rettssikkerheit?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg har en veldig klar følelse av at tallene ikke betyr noe for representantens behov for å framstille saken på sin egen måte.

Jeg er enig i at køene har vært for lange, det sa jeg også i mitt hovedinnlegg. Derfor sa jeg også hvorfor vi prioriterer dette. Når det gjelder Øst, har de altså fått en styrking fra 2013 på 52 pst. Det er mulig det ikke betyr noe for representanten, men det betyr noe for de sakene som blir behandlet. Så skal vi ytterligere ned. Vi må se hele straffesakskjeden i en sammenheng, og det handler om påtalejurister, det handler om å styrke statsadvokatene, det handler om å styrke domstolene. Det gjør vi, det er en historisk styrking i alle ledd, og vi skal ha køene videre ned, det er viktig for ofre. Akkurat det er jeg enig med representanten i.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Statsråden og undertegnede deler det synet at vi gjennomfører en svært viktig politireform som ruster politiet for det 21. århundre og de realitetene man står overfor i dag – fremadskuende, ikke tilbakeskuende, som enkelte i denne salen er. Men mye av svakheten ved reformen, eller det som er fremkommet av kritikk mot reformen, og som jeg mener er velbegrunnet, er at politiet ikke i stor nok grad er nærværende, at det er for lange avstander, og at det ikke er nok patruljer der ute overalt, særlig i distriktene. Og det er altså slik at alle reformer må justeres underveis. Det er ingen reformer som er ferdig opplest og vedtatt i utgangspunktet. Derfor er jeg veldig glad for at vi har kommet til enighet om å styrke politiet med 100 mill. kr ekstra, nettopp for å skape mer nærhet ute i politidistriktene.

Spørsmålet mitt er: Hvordan vil statsråden legge til grunn at de pengene anvendes der ute, slik at det faktisk betyr økt nærhet av politi ute?

Statsråd Monica Mæland []: For det første er jeg veldig enig i beskrivelsen av behovet for politireform, og jeg er fryktelig bekymret på vegne av først og fremst ofre for kriminalitet, men også hele justisfeltet, for at noen tenker og planlegger for å skru klokka tilbake. Det er skummelt. Politiet jobber nå på en helt annen måte, og vi fikk en fryktelig dom av Gjørv-kommisjonen over organiseringen av politiet, manglende trening, manglende kapasiteter, mange mangler ved politiet. Det er det nå rettet opp i.

Vi bor i et langstrakt land, og det er viktig for tryggheten til folk at man føler at politiet er nærværende. Så mener jeg at man ikke kan telle ansatte på ett lokalt kontor, for det forteller ikke noe om jobben som gjøres. Den gjøres sammen med fellesenhetene, sammen med etterforskning, analyse, laboratorier, nettpatruljer. Dette er et samspill, og det er veldig viktig.

Jeg har hatt dialog med politidirektøren og vært tydelig på at de 400 stillingene skal ut i distriktene, at styrkingen skal skje ute i distriktene, og så må man faglig vurdere hvordan det skal skje, men vi følger dette tett opp.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg deler vurderingen av at det i hovedsak er uklokt å detaljstyre for mye. Det er ofte de ulike politidistriktene som har best forutsetning for å vite hvordan ressursene kan brukes best, for utfordringene er ikke de samme overalt. Det er rasjonelt, det er viktig. Men så vil jeg komme tilbake til at noe av utfordringen er at man ikke i tilstrekkelig grad har prioritert den nærheten der ute. Ja, det er mange som jobber på kontor, og som gjør mange viktige jobber, for all del, men politiet må også være nærværende, politiet må også være ute i gatene, politiet må også innføre en riktig tid – det må ikke ta for lang tid før politiet kommer når det er behov for dem.

Så spørsmålet mitt er: Hvordan vil statsråden påse at dette også følges opp – når disse hundre millionene ekstra nå kommer til politiet – at Politidirektoratet faktisk sørger for at pengene brukes til det Stortinget ønsker, og at politidistriktene prioriterer nærhet der ute?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er jo veldig glad for at denne regjeringen faktisk innførte responstid, for nå kan vi faktisk måle hvordan det står til i Politi-Norge. Og jeg er veldig, veldig glad for at vi nå, denne høsten, faktisk oppnår responstid på alle de tre kravene. Det er veldig bra, og det må vi holde fast på.

Så har jeg i dialogen med politidirektøren vært tydelig på våre forventninger, både Stortingets forventning og regjeringens forventning, om at politidistriktene skal styrkes, at de geografiske enhetene skal styrkes. Selv om vi overlater til politiet der ute å gjøre den faglige vurderingen, så følger vi opp. Vi vet antallet stillinger, vi vet hvor de blir plassert, og vi følger dette tett i dialogen, men med tillit til at dette gjøres på en god måte – og hvis ikke, skal vi selvfølgelig følge det opp.

Jenny Klinge (Sp) []: Eg viste i innlegget mitt til at regjeringa ikkje har klart å få på plass fleire politipatruljar, sjølv om dei har lagt ned over 120 lensmannskontor. Og statsråden skrytte også nyleg av at politiet når måla for responstid per andre tertial 2020, og meiner at det er eit bevis på at politireforma var rett. Det paradoksale er at regjeringa ikkje nådde sine eigne mål før dei halverte talet på måleparameter. Fram til og med første tertial 2020 vart politiets responstid målt på høvesvis 50 pst. og 80 pst. av akutte oppdrag. No er det berre tala på 80 pst. av oppdraga som er publiserte. Trass i dette er altså resultata dårlegare enn i 2016, året før dei store strukturendringane starta gjennom nærpolitireforma. Kva meiner statsråden er årsaka til dette?

Statsråd Monica Mæland []: Som sagt er denne statsråden veldig glad for at vi nå har responstid og kan gjøre denne type dypdykk. Det er riktig at det har skjedd noen endringer, men dette er altså tekniske endringer. Vi oppnår nå responstid på alle de tre kravene. Det er veldig bra, og det er første gang det skjer etter at vi innførte dette kravet.

Vi kan være uenige om mye, og jeg hører at representanten er mer opptatt av å gjenopprette kontorer enn faktisk å være ute og forstå hvordan politiet nå jobber. Jeg skjønner heller ikke at man ikke har lest Gjørv-kommisjonens rapport, og tatt på alvor de veldig tydelige bestillingene man fikk der. Det har vi gjort. Det å være opptatt av responstid er kjempeviktig, det å styrke de geografiske enhetene er kjempeviktig, for folk skal føle trygghet, men det aller viktigste er at vi greier å prioritere det viktigste først: Det handler om beredskap, det handler om vold, drap i nære relasjoner, og det handler om overgrep mot barn. Det er altså styrket gjennom denne perioden, og det er kjempebra.

Presidenten: Med det er replikkordskiftet omme.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Det har skjedd en god del merkelige ting denne høsten, f.eks. vant Aston Villa 7–2 over Liverpool, noe som tyder på at verden opplagt ikke er helt i vater. I rekken av alt dette rare og merkelige føyer Høyres framlegg og forståelse av eget budsjett innenfor kriminalomsorgen seg fint inn i rekken. I debatt med undertegnede på Dagsnytt 18 framholder statssekretær Sættem at kriminalomsorgen er styrket med 1,3 mrd. kr av regjeringen Solberg, mens hans eget fagdirektorat, KDI, kan fortelle at det har vært kutt i driftsbudsjettene på over 220 mill. kr siden 2015. Dette gjør det svært vanskelig å forstå hva som er fakta, hva som er fiksjon eller ren dagdrømming. Jeg håper virkelig statsråden her i dag kan redegjøre på en skikkelig måte overfor Stortinget hvordan dette henger sammen.

Denne uken kan vi også lese i Klassekampen at «Kriminalomsorga er i kneståande på sørvestlandet». Det varsles fra både ansatte og ledelse, de forteller at det går mot nye kutt og nedbemanning. Elin Sabine Hognestad fra Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund sier det tydelig: Det nytter ikke å erstatte folk med kameraer. De er bekymret over at det ikke er nok penger til forsvarlig drift, og fra hele landet kan vi høre om tillitsvalgte som er redd for at det skal skje noe med dem eller deres arbeidskollegaer på jobb. Sikkerheten er svekket.

Vi kan dagen etter lese i den samme avisen at Høyres representant Melvær ikke kan se eller forstå dramaet, hun synes det er vanskelig å tro på de tillitsvalgte, og jeg antar da også på regiondirektøren. Jeg har tidligere tenkt at høyrefolk av og til har litt vondt for å høre, men totalt døve og blinde – ja, det kom som en overraskelse.

Men hvorfor er det så viktig å lytte til de ansatte? Jo, fordi de gir oss et bilde av sin hverdag på jobb. De forteller at sikkerheten er svekket på arbeidsplassen, de forteller at innlåsing og isolasjonspraksis vil videreføres på grunn av lav bemanning. De forteller at de må dokumentere og rapportere, men de kan ikke aktivisere, for de trenger tid og tillit til å utføre jobben sin. De forteller oss at de har vondt i magen når de sender straffedømte tilbake til samfunnet, fordi de er usikre på om de sender rehabiliterte folk ut i nabolagene våre, eller om man kommer til å bryte loven igjen. Dette er ikke den kriminalomsorgen Norge er kjent for. Norge er viden kjent for en human straffegjennomføring og trygge arbeidsforhold. Men kriminalomsorgen er revet ned stein for stein av denne regjeringen. Det nytter ikke med kameraer, nye bygg og en digitalisert hverdag i Agder når det ikke er nok folk på jobb.

I løpet av dette året har altså Sivilombudsmannen kommet med sin særskilte melding til Stortinget om ulovlig isolasjon i norske fengsler. Dette er godt kjent og godt debattert i denne salen. For de fleste er det rimelig opplagt at noe må endres. Regjeringens forslag til løsning er en dråpe i havet. Regjeringen turer på med krav om høyt aktivitetsnivå samtidig som det kuttes i driftsbudsjettet. Kriminalomsorgen gjør da alt de kan med begrensede midler for å bøte på situasjonen. Kan «outsourcing» av oppgavene være en løsning, kanskje? Kanskje kan man privatisere fangetransporten, slik representanten Frølich snakker så varmt om når det gjelder politiet. De rapporterer på hver minste lille ting, da vil politisk ledelse se at her er det aktivitet.

I iveren etter å kutte i offentlig sektor forsvinner gradvis vår felles velferdsstat. Tjenestetilbudene er i knestående, og dørene åpnes opp for privatisering. Dette er ikke noe nytt, vi har sett det før. Derfor sier Arbeiderpartiet: Nå må det bli vanlige arbeidsfolks tur. Folk skal være trygge på jobb, offer for kriminalitet skal få sin rettferdighet og straffedømte en skikkelig oppfølging. Ingen blir friske av å låses inn på et rom, og gode naboer kommer ikke av seg selv.

Det nytter ikke å være «optimist» og traske «mil etter mil» i feil retning, slik denne regjeringen gjør. Nå må vi snu om kursen og ta fatt på det møysommelige arbeidet med å gjenreise norsk kriminalomsorg til det beste for ansatte, innsatte og vår felles sikkerhet.

Ingunn Foss (H) []: Det er ingen tvil om at denne regjeringen prioriterer justissektoren. Det viser både dette budsjettet og økningen som har vært siden vi overtok i 2013.

Neste år får politiet over 500 mill. kr til å ansette 400 flere politifolk i faste stillinger. De får også ekstra ressurser som skal gå til å slå ned på både gjeng- og hatkriminalitet. Derfor er det ganske spesielt å høre på «mil etter mil» med klagesang fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Det er ikke måte på hvor dårlig det står til. Faktum er at denne regjeringen systematisk og målrettet har bygd opp et godt rustet politi med over 3 000 nye ansatte i politi- og lensmannsetaten, nytt teknisk utstyr og nye biler, en utvidet beredskapstropp, nye politihelikopter og et landsdekkende nødnett – for å nevne noe. Ifølge politimeldingen har ingen annen offentlig etat hatt en så stor vekst i antall ansatte i dette tidsrommet.

Regjeringen har også sørget for at vi når målet om to politifolk per tusen innbyggere. Sammenlignet med den rød-grønne regjeringen har denne regjeringen ansatt seks ganger så mange i politiet. Det sier litt om den labre satsingen i de rød-grønne årene.

Både Gjørv-kommisjonen og politistudien konkluderte med at politiet måtte styrkes og omorganiseres. De var ikke i stand til å håndtere ny og mer komplisert kriminalitet. Politireformen var derfor helt nødvendig, og for meg er det helt uforståelig at Senterpartiet kunne stemme imot og ikke lytte til tunge faglige innspill. Det er virkelig bekymringsfullt at et parti med statsministerambisjoner ikke lytter til fakta og våre fremste eksperter. Hvordan hadde politiet vært i dag hvis Senterpartiet fikk bestemme? Det er jammen ikke godt å si.

Små lensmannskontorer med korte åpningstider er ikke noe vi ønsker oss tilbake til. Det er ikke det som gir oss den tryggheten vi vil ha. Alvorlig kriminalitet, både fysisk og ikke minst digitalt, må håndteres av sterke og spesialiserte fagenheter. Det har vi nå bygd opp, og det begynner allerede å gi gode resultater. De spesialiserte enhetene bidrar til å løse store og kompliserte saker, også ute i enhetene. Alvorlige overgrepssaker er en del av dette. Her har vi sett en dramatisk økning, og politiet bruker enorme ressurser på dette, noe jeg mener er helt rett. De mest sårbare blant oss må ha den høyeste prioriteten.

Høyre vil stå ved politireformen. Den var helt nødvendig, og vi vil beholde og videreutvikle den. Det er uklart for meg hva som er Senterpartiets ønsker for norsk politi dersom de skulle få regjeringsmakt. Det er også uklart hva slags politi Arbeiderpartiet ser for seg, nå som de har gått fra å støtte reformen til å være imot den.

Selv om politiet har mer ressurser og flere ansatte enn noen gang, er det fortsatt ting som kan bli bedre i en så stor og gjennomgripende reform, men underveis må det være lov å glede seg over at det går rett vei, og at det meste er blitt mye bedre. Både Direktoratet for forvaltning og økonomistyring og Riksadvokaten melder om at kvaliteten på arbeidet er blitt mye bedre enn før. Siste innbyggerundersøkelse viser også at folk stort sett føler seg trygge og har tillit til politiet.

Det som kanskje er mest gledelig, midt i klagesangen fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet, er at jeg ikke har møtt noen, verken ansatte i politiet, ledere eller deres organisasjoner, som vil tilbake til den gamle strukturen. Det finnes til og med senterpartiordførere der ute som er fornøyd. De er heldigvis mer realitetsorientert enn sine partifeller her på huset. Og helt til slutt en oppfordring til både Arbeiderpartiet og Senterpartiet:

«Tenk deg om nå Hvor farer du hen Du har vandret alt for lenge» på klagesangens vei.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Martin Henriksen (A) []: Det er jul, og man skulle kanskje ikke tro det var mulig, men noen av de regjeringa aktivt gir penger til, har funnet det for godt å bli krenket av pepperkaker. Mens de fleste gleder seg til å kunne erstatte grå hverdag med ferie og høytid, ser ikke Human Rights Service engler dale ned i skjul – de ser spøkelser ved høylys dag. Da Stavanger åpnet sin pepperkakeby for en tid tilbake, fantes det nemlig et pepperkakehus formet som en moské. Da ringte alarmklokkene i HRS sine lokaler.

Mange synes kanskje det er rart at jeg snakker om pepperkakehus når Stortinget behandler justisbudsjettet, men det er dessverre relevant, for bloggen som lar seg krenke av pepperkaker, er en post på statsbudsjettet – hilsen Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet. Den samme bloggen har også spredt en hjemmelaget konspirasjonsteori om at muslimer ikke bruker håndsprit av religiøse årsaker – det er bare tull – og oppfordret leserne sine til å gå ut og ta bilder av tilfeldige muslimer. I dag kunne vi lese på Facebook at Hege Storhaug bruker sine skattebetalerfinansierte timer til å analysere pornosøk på nett.

Erna Solbergs regjering har lagt fram planer mot diskriminering og hat og brukt mang en festtale på å adressere hatprat og diskriminering. Men det overskygges totalt av at de fortsetter å finansiere Norges største hatblogg. Det finnes representanter fra Høyre og Venstre som har sagt at de er ukomfortable med å gi penger til Human Rights Service. Det forstår jeg godt. De ender likevel opp med å stemme for i Stortinget. I år har deres egen regjering – en regjering som Fremskrittspartiet ikke engang er en del av – like gjerne lagt pengene inn i sitt eget budsjettforslag. Jeg skulle gjerne bedt noen fra regjeringspartiene forklare hvorfor, men årsaken er jo åpenbar: Uten å gi Fremskrittspartiet det de peker på, er det ikke noe parlamentarisk grunnlag for regjeringa. Veien til makt går gjennom Fremskrittspartiet, og veien til Fremskrittspartiets hjerte går gjennom en pepperkakekrenket hatblogg.

Det er på tide å stoppe finansieringen av tiltak som polariserer, splitter og nører opp under noen av de mørkeste kreftene i landet. Arbeiderpartiet vil heller bruke disse pengene på å støtte noen som faktisk bekjemper hat. Arbeiderpartiet vil kutte bevilgningen til Human Rights Service og bruke pengene på arbeid mot hatkriminalitet. Rosa kompetanse justis er et tilbud som gir ansatte i justissektoren og politiet verktøy de kan benytte seg av i kampen mot hatkriminalitet. Det er et godt tiltak som fortjener penger.

Hvis noen ikke har skjønt poenget, er det altså ikke pepperkaker som er det viktige her. Det er at penger som er ment til inkludering, bør gå til inkludering, ikke til polarisering, mistenkeliggjøring og hat.

Frida Melvær (H) []: Eg kan forsikre representanten Aasen-Svensrud om at høyrselen min er heilt utmerkt. Eg er litt meir bekymra for synet til representanten, for dersom ein går inn i budsjettdokumenta frå 2013 til i dag og les tala som står der, har kriminalomsorga auka, netto på driftsbudsjettet, med over 1,3 mrd. kr. Regjeringa har prioritert bygg og restaurering av fengsel, noko som har vist seg å ha vorte ein veldig stor jobb etter åtte år med raud-grønt forfall. Det har òg vore ei viktig prioritering å gjere forholda for innsette i fengsel betre.

Nye, moderne fengselsbygg har betre og tryggare arbeids- og soningsforhold. Dei legg til rette for fellesskap og mindre isolasjon. Nye Agder fengsel stod klart tidlegare i år og markerte eit viktig løft for norsk kriminalomsorg. Fengselet har 300 soningsplassar for menn på høgt tryggleiksnivå fordelt på to avdelingar, i Froland og i Mandal. Fengselet inneheld fleire nye moderne digitale løysingar som vil gjere fengselskvardagen enklare og tryggare. I 2020 vart det løyvt midlar til å starte arbeidet med rehabilitering av Ila fengsel og forvaringsanstalt, og dette arbeidet kjem til å halde fram i 2021. No står nytt Oslo fengsel for tur. Forholda der har lenge vore kritiserte, og i budsjettet for 2021 vert det løyvt ytterlegare 46,3 mill. kr til å halde fram det viktige prosjekteringsarbeidet.

Regjeringspartia har prioritert tryggleik i fengsla. Fleire kroppsskannarar, gjennomlysingsmaskiner, innføring av spyttmasker og innføring av tenestenummer i stadet for namn på tilsette er alle tiltak som har vorte etterspurde av kriminalomsorga sine organisasjonar, og dei har vorte lytta til. Talet på innsette er omtrent på same nivå som talet på tilsette, noko som gjev ein god balanse. Innhaldet i helse- og aktivitetstilboda for innsette er styrkt med fleire konkrete tiltak. I tillegg vert det arbeidd med endringar i regelverket med tanke på isolasjon, bruk av tvangsmidlar og kroppsvisitering.

Eg er særleg glad for at vår regjering er oppteken av trygge og likeverdige soningsforhold for kvinner. I tillegg til nye, tilrettelagde soningsplassar som er etablerte både i Evje og i Bergen, får kvinnelege innsette som er alvorleg psykisk sjuke, eit nytt helsetilbod ved at det i 2021 vert oppretta eit eige nasjonalt ressursteam ved Bredtveit fengsel. Det vert òg prioritert midlar til eit eige aktiviseringsteam i kriminalomsorga. Samla sett er dette viktige tiltak for å betre forholda for dei innsette.

Lise Christoffersen (A) []: For et år siden, 19. desember 2019, fremmet Arbeiderpartiet et forslag om å sikre dagpenger til arbeidstakere som er ofre for menneskehandel og arbeidslivskriminalitet. Det ble enstemmig vedtatt. Saken bak forslaget var så grov at alle partier var rystet: 35 utenlandske arbeidere hadde gått uten lønn siden oktober. De sto uten penger, uten bolig, og jula nærmet seg. Arbeidsgiveren var alt i 2013 fradømt retten til å drive næring på livstid. Han skiftet navn og var i gang igjen. Selskapet var til og med registrert hos Arbeidstilsynet som et lovlig bemanningsforetak under navnet Fagarbeideren AS.

Fair Play Bygg Oslo bisto arbeiderne. Så grov var saken at LO så bort fra kravet om å være fagorganisert, hjalp ofrene med mat, husvære og billetter hjem til jul. Bedriften ble anmeldt for menneskehandel. Saken ble rett før 1. mai i år, paradoksalt nok, henlagt av kapasitetshensyn. Henleggelsen ble anket, anken ble avvist. LOs leder ropte «attention» og kalte henleggelsen en trussel mot arbeidsfolk, norsk arbeidsliv og den norske velferdsstaten, etterfulgt av et kraftuttrykk som nok ikke ville passert fra denne talerstolen.

Dette er bare ett eksempel. Fagbevegelsen krever nå at regjeringa begynner å kalle slik kriminalitet ved sitt rette navn: lønnstyveri – ikke useriøsitet, ikke underbetaling, ikke å drive på siden, ikke å tøye strikken, men regelrett tyveri. En arbeidsgiver som stjeler, risikerer lite. En arbeidstaker som stjeler, risikerer bøter og inntil seks års fengsel.

Regjeringa har nettopp hatt forslag om egen straffebestemmelse for lønnstyveri på høring, og det er bra, men – og det er et stort men – bestemmelsen foreslås i arbeidsmiljøloven, og det holder ikke.

Alt i dag ser vi arbeidsgivere omgå arbeidstakernes rettigheter ved å kalle dem oppdragstakere eller selvstendig næringsdrivende. Og det er et sørgelig faktum at henleggelsesprosenten av arbeidsmiljøsaker ligger på 50 pst.–80 pst., om kriminaliteten er aldri så grov. Slikt må etterforskes, ikke henlegges. Lønnstyveri må inn i straffeloven, slik fagbevegelsen krever. Sanksjonene etter arbeidsmiljøloven er verken omfattende nok eller strenge nok.

Det er synd at Solberg-regjeringa legger så lite krefter inn i kampen mot grov utnytting av arbeidsfolk. ABE-kutt er viktigere. Resultatet er at politiet mangler kapasitet, Arbeidstilsynet gjennomfører færre tilsyn. Arbeiderpartiet vil at grov utbytting og lønnstyveri fra arbeidsfolk skal inn i straffeloven. Fakta om omfang må på bordet, og informasjonsflyten mellom etatene må bedres. Alle partiene må tenke på hvor sjokkerte de var over fjorårets avsløringer og støtte de tre forslagene Arbeiderpartiet fremmer i saken.

Jan Bøhler (Sp) []: Jeg er saksordfører for Dokument 8:115 S, om ungdoms- og gjengkriminalitet, som er fremmet av representantene Per-Willy Amundsen og Kari Kjønaas Kjos.

Jeg vil bare si som saksordfører at jeg tror det er viktig å legge vekt på i presentasjonen av dette, etter det som har vært i media til nå, og det som er sagt i salen, at det er ni forslag som det enten er en enstemmig komité for eller et veldig bredt flertall for, og at de aller fleste av dem er et resultat av et samarbeid mellom alle partiene i komiteen. Syv av de ni forslagene som går igjennom i dag, er fremmet i Stortinget tidligere, fra 2016–2017 og gjennom en fire års tid. De er stemt ned til nå, men får i dag flertall. Vi ville være tjent med at vi alle viser at dette er resultatet av et bredt samarbeid mellom mange partier – partier som har jobbet med dette gjennom flere år, og partier som nå har tilsluttet seg det gjennom denne prosessen i komiteen.

For å nevne noe av det som det er veldig gledelig at det er en komitéinnstilling bak nå, er tiltakene for økt inndragning av kriminelle penger. Den kriminelle økonomien i Norge anslås å ligge på 145 mrd. kr, mens det som per år inndras av politiet av kriminelle penger, har ligget på mellom 100 mill. kr og 300 mill. kr de siste 20 årene, hvis man ser på statistikken. Vi er altså ikke i nærheten av å ta tak i den kriminelle økonomien. Derfor er forslagene om inndragning som nå fremmes og blir vedtatt i dag, veldig viktige.

Et forslag som det også er en komitéinnstilling bak, er om sivilrettslig inndragning, som vil være et svært viktig redskap. Det har vært på høring, og regjeringen fikk utredningen om det i februar 2017, men har foreløpig ikke tatt tak i det.

I tillegg stiller flertallet seg egentlig bak forslaget om aktsomhetsplikt. Høyre sier at de vurderer det, mens de andre partiene vil at regjeringen skal innføre en aktsomhetsplikt for dem som oppbevarer kriminelle midler.

Jeg vil også nevne komitéinnstillingen om et nasjonalt exit-program og om at statistikk for legemsbeskadigelse med kniv må innføres igjen, og jeg vil nevne at det er et bredt flertall for å innføre et besøks- og oppholdsforbud som ikke bare er rettet mot enkeltpersoner, men også mot dem som bedriver kriminalitet i bestemte områder.

Det er en rekke andre forslag som det er gledelig enighet om, men som jeg ikke rekker å komme inn på.

Jeg vil bare si til slutt, som en stemmeforklaring fra Senterpartiet, at når det gjelder Arbeiderpartiet og SVs forslag om forbud mot machete, vil Senterpartiet stemme for det i dag.

Kjell-Børge Freiberg (FrP) []: For folk flest er trygghet for liv og helse det som settes aller høyest. Derfor er budsjettet som skal vedtas i dag, viktig for folk flest.

Norge er i hovedsak et godt og trygt land å bo i, men på noen områder har vi utfordringer som rett og slett ikke er akseptable. Som flere representanter har vært inne på, og representanten Amundsen viste til, har vi bl.a. et stort problem når det gjelder gjengkriminalitet, der vi også i dag behandler et eget representantforslag som går på dette.

Det gjør inntrykk når man treffer mennesker som har blitt utsatt for gjengkriminalitet – helt umotivert, helt uten grunn, på en helt vanlig dag, der man valgte å gå tur i sitt nærområde. Opplevelsen denne personen hadde, står i grell kontrast til det å skulle bo i et trygt og godt land. Når vedkommende også forteller at man vegrer seg for å anmelde hendelsen i frykt for represalier, da er det rett og slett totalt uakseptabelt.

Det er ikke bare her i Oslo dette er et problem. Gjengkriminalitet er et problem som forgreiner seg ut over Oslo. Derfor er jeg glad for at vi gjennom budsjettavtalen øker bevilgningene med 60 mill. kr til bekjempelse av gjengkriminalitet, og at vi samtidig styrker alle politidistriktene med 100 mill. kr utover det som var regjeringens forslag. Dette må bekjempes.

Jeg kommer fra Vesterålen og bor på en plass som heter Hennes i Hadsel kommune. Det er en vakker liten bygd. I størrelse er det sånn at det ikke er mulig med gjengdannelser, men politiets tilgjengelighet er også viktig på sånne plasser. Ser vi oss rundt om i landet, er det faktisk mange sånne plasser. Derfor er styrking av politiet generelt viktig. Vi hadde i vårt alternative statsbudsjett en stor styrking, på 500 mill. kr, rett og slett fordi det handler om trygghet og sikkerhet for folk, uavhengig av hvor man bor hen i dette landet.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Petter Eide (SV) []: Det er riktig som foregående taler sa: Vi behandler ikke bare budsjettet i dag, vi behandler også representantforslaget fra Fremskrittspartiet, som handler om tiltak mot ungdoms- og gjengkriminalitet. Her er det lagt fram veldig mange forslag. SV avviser de aller fleste, og det skyldes tre forhold.

For det første mener vi at premisset er feil. Det er ikke riktig at dette er et stort problem i Norge. Jeg forstår ikke hvor Fremskrittspartiet henter de tallene fra. Det andre premisset er også feil – det at det å øke straffene for denne gruppen skulle ha en avskrekkende effekt. Hvor de har dette fra, hva slags faglig belegg de har for en sånn påstand, vet jeg heller ikke. Den tredje grunnen til at vi avviser dette, er jo at flere av forslagene er en ren provokasjon. Helt grunnleggende rettsstatsprinsipper utfordres på det groveste i dette forslaget. Jeg skal komme tilbake til det.

Det grunnleggende premisset her er at dette er et stort økende problem, og at det krever inngripende tiltak. Nei, det er ikke riktig. Her i Oslo har f.eks. ungdomskriminaliteten gått ned fram til 2016. Det har vært en svak økning i den fram til i år, men den har faktisk gått litt ned igjen etter at pandemisituasjonen oppsto for snart ett år siden. Det er ca. 200 unge gjengangere i Oslo. Det tallet har ikke økt noe særlig hvis man justerer for økningen i folketall og også utvidelsen av Oslo politidistrikt. Så dette er ikke et stort problem. Politiet vil avvise at dette er et stort og økende problem, som Fremskrittspartiet prøver å få det til å høres ut som.

Den viktigste justisutfordringen i Norge, som jeg har nevnt tidligere i dag, er faktisk vold i nære relasjoner og voldtekt. Her drukner politiet i anmeldelser. Det er ikke på dette området.

Det andre premisset som gjør at vi avviser dette, er at det å straffe hardere er god medisin. Det forstår jeg rett og slett ikke. Det er ingen av forslagene fra Fremskrittspartiet her som tar opp de forebyggende aspektene. Hvis man studerer hvordan rettsstats- og kriminalitetsutvikling er ellers i verden, er det ingen sammenheng mellom strenge straffer og lav kriminalitet. I de stater i USA som har dødsstraff, er det heller ikke færre drap, snarere tvert imot. Det er altså ingen slik sammenheng, som Fremskrittspartiet prøver å få det til å høres ut som.

Det kanskje mest provoserende med forslaget her er at Fremskrittspartiet mener man skal straffes etter hvor man bor, ikke etter hva man har gjort. I tillegg skal foreldrene straffes for det barna har gjort. Helt grunnleggende prinsipper om likhet for loven ønsker altså en tidligere justisminister å fravike med dette forslaget. Jeg synes det er veldig alvorlig. Det beste ville vært at justiskomiteens flertall bare hadde neglisjert hele dette forslaget, for det er basert på så feil prinsipper og så grunnleggende mangel på respekt for rettsstatsprinsipper.

Jenny Klinge (Sp) []: Venstre tek feil når dei skryter av at det har vorte 2 000 nye operative politifolk. Frå 2014 til 2018 var det 1 091 fleire politifolk i distrikta, men under halvparten var godkjende for patruljeteneste. Det er viktig å ha med seg.

Fasiten når det gjeld responstida, er at den var litt dårlegare ved utgangen av 2020 enn resultatet var i 2016. Grunnen til at krava til responstid ikkje er nådde, er rett og slett at det ikkje har vorte meir politi ute blant folk som følgje av denne reforma. Politifolk fyller opp politihus i dei store byane og er ikkje ute i gatene. Det blir også dårlegare responstid når politifolk blir flytta bort frå lokalsamfunn i hopetal. Det er banalt enkel logikk.

I Dagsnytt 18 den 29. oktober konfronterte programleiaren Høgre sin justispolitiske talsperson Peter Frølich med at brannvesenet kjem raskare fram enn politiet når noko alvorleg har skjedd. Då svarte Frølich: Det er fordi brannvesenet er desentralisert. Senterpartiet kunne ikkje sagt det betre sjølv. Ingen av justisministrane frå regjeringa har klart å dokumentere ein einaste ekstra patrulje som følgje av nærpolitireforma.

Vi har sett alvorlege konsekvensar av at politi har vorte fjernare, slik at folk har måtta vente i timevis eller heilt forgjeves på politiet når noko alvorleg skjer. Lokalsamfunn der lensmannskontoret er lagt ned, har merka store utgiftsaukar som følgje av at det lokale politiet har forsvunne. For eksempel i Salangen kommune i Troms har utgiftene til overtid til det frivillige brannvesenet auka frå omtrent 20 000 kr i 2016, då dei hadde eit lokalt lensmannskontor, til omtrent 400 000 kr i 2019, då dei hadde mista lensmannskontoret sitt. Dette kjem ikkje av at det har vorte fleire brannar, men det kjem av at politiet er for langt unna når noko alvorleg skjer. Då kan vi spørje oss kva som skjedde med det robuste politiet som regjeringa ville oppnå.

Så til kriminalomsorga, som er svært viktig – sjølvsagt for straffa sin del, den vi alle må ta dersom vi bryt lova og blir dømde for noko, men ikkje minst for den rehabiliterande og førebyggjande effekten sin del, den delen av soninga som skal gjere at flest mogleg skal klare seg godt, på fast grunn, og ikkje hamne på eit glatt skråplan igjen etter soning. Senterpartiet har lagt inn midlar til betre bemanning i kriminalomsorga. Vi forstår likevel at det må mykje meir til over fleire år for å sikre skikkelege soningsvilkår for alle og vilkår som gjer det endå meir meiningsfylt å jobbe i kriminalomsorga.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) []: Noen ord om de ni forslagene som har kommet inn angående gjengkriminalitet: Det er viktig å holde fast ved at barne- og ungdomskriminaliteten i Norge er lav. De aller fleste ungdommer begår ikke lovbrudd. Det er hovedbildet. Men vi ser at det i enkelte, mindre miljø kan bli gjenger, der det blir en risiko for dem som er med, og det blir økt kriminalitet, sterk intern kontroll, tvang, trusler og belønning og negativ sosial maktbruk. Dette må brytes opp, og da må politiet ha verktøy som kan gjøre noe med situasjonen.

Det er viktig å huske at det er mange årsaker til at ungdom begår kriminelle handlinger. Tiltakene for å forebygge ungdomskriminalitet ligger ikke nødvendigvis i justissektoren. Jeg vil peke på boligpolitikk. Hvis det er trangboddhet, er det klart at ungdommen søker ut på gatene. Det er viktig å ta hensyn til i urbane og tettbygde strøk at ungdommene har en plass å komme seg ut til og får begynne å fungere i et godt ungdomsmiljø. Derfor er fritidsaktiviteter veldig viktig. Det er en nøkkel, og det er et av de beste verktøyene mot utenforskap. Derfor er vi veldig glade for at fritidskortet kommer. Det må være en bevisst handling vi gjør, å utvide fritidstilbudene og kulturtilbudene for ungdom.

Det samme gjelder i skolen og i kulturskolen. Det er der det forebyggende arbeidet må ligge. Ungdommene må få arenaer der de lærer seg å mestre livet. Frivillig sektor er her en svært viktig faktor for å bekjempe kriminalitet.

Vi mener at forslaget om inndragning er bra. Det må vi kunne se på. Vi mener også at vi må finne tiltak for å knekke den subkulturen som en gjeng kan utgjøre, med gode tiltak.

Så vil jeg framheve vedtakspunktet som omhandler etableringen av exit-program, som vil gi den gjengkriminelle bedre muligheter for permanent å bryte ut av det kriminelle miljøet.

Det er viktig at disse tiltakene ligger innenfor rammene av barnevernloven. Det synes Kristelig Folkeparti er en selvsagt ting.

Jeg vil gjerne påpeke at som sønn av en politimann følger jeg veldig godt med på politireformen. Det er veldig interessant, spesielt etter Gjørv-kommisjonen. Jeg ser den betydelige styrkingen det har vært på bemanning og kompetanse. Så er det «nær»-begrepet, da, som er vanskelig. Jeg velger å tolke det slik at nærpolitireformen betyr å komme nærmere kriminaliteten, og det ser vi nå resultater av.

Tellef Inge Mørland (A) []: Vi har vel alle kjent på følelsen en eller annen gang av ikke å høre til. Det er en krevende opplevelse. Som medlem av helse- og omsorgskomiteen kjenner jeg til en slik gruppe. De hører ikke helt til i helsevesenet, men heller ikke i fengsel, og kommunene sier de ikke klarer å gi et godt nok tilbud til disse folkene.

I 20 år i en bygd i Rauma har en hatt en mann som TV 2 omtalte som «nabokrenker» tidligere i år. Det handler om plaging, krenking, trakassering, ja til og med folk som blir drapstruet. Et helt lokalmiljø får livskvaliteten sin ødelagt. Dessverre finnes det altfor mange slike tilfeller. Terskelen for tvungent psykisk helsevern er høy, fengsel er ingen varig løsning for disse, og kommunene sliter med å få til en god oppfølging av personene. Rådmannen i Vennesla slo nylig alarm på feltet og pekte på at straffeloven feiler fullstendig overfor denne gruppen. Han uttalte til Fædrelandsvennen:

«Dette er en gruppe som faller mellom alle stoler, og som er vanskelig å ivareta. Her har både politi, kommune og sykehus en felles utfordring.»

Disse gjengangerne vurderes å være for syke for fengsel, men for friske til langvarig innleggelse i psykisk helsevern. Vedkommende blir ikke bedre, familie og nærmiljø lever med angst for hva personen kan finne på neste gang, og vedkommende begår gjentatte ganger kriminalitet, som hærverk, tyveri og innbrudd. Her har samfunnet sviktet den enkelte, som egentlig trenger hjelp, men også alle de rundt som må leve med konsekvensene av vedkommendes handlinger.

Jeg innrømmer at det er nok ikke noen kvikkfiks her, men regjeringen har heller ikke gjort jobben på dette feltet. Både justis, kommune og helsevesen burde hatt en skikkelig styrking i statsbudsjettet for å kunne følge opp denne gruppen bedre – det får de dessverre ikke. Samarbeidet mellom sektorene må også styrkes, tror jeg.

Justiskomiteens leder, Lene Vågslid, har tatt til orde for å utvikle sikkerhetshjem, der justis, helse og kommune kan møtes på en bedre måte enn en får til i dag. Det er en idé som det absolutt er verdt å følge opp.

Under denne regjeringen har man også gjort ting som har gjort denne situasjonen verre. En har kuttet over 800 døgnplasser i psykiatrien. Det gjør det vanskeligere for denne gruppen å få hjelp, samtidig som andre som hadde trengt en plass, blir presset ut av psykisk helsevern. Arbeiderpartiet og resten av opposisjonen har gjentatte ganger fremmet forslag om å stoppe denne nedbyggingen av døgnplasser. Fremskrittspartiet og regjeringen har stemt imot.

Vi kan ikke være fornøyd med situasjonen på feltet slik den er i dag, men vi må i alle fall kunne forvente at vi ikke gjør det enda verre for disse mens vi venter på nye og bedre løsninger. Dette handler om hvordan vi stiller opp for noen av dem som trenger det aller mest, selv om de ikke alltid er like lette å hjelpe. Det handler også om å faktisk levere på tryggheten i hverdagen til folk flest, slik justisministeren også talte varmt om i sitt innlegg.

Kjersti Toppe (Sp) []: I juni 2019 overleverte Sivilombodsmannen ei særskild melding til Stortinget om isolasjon og mangel på menneskeleg kontakt i norske fengsel. Norske myndigheiter har over fleire år fått internasjonal kritikk for bruken av isolasjon. Blant anna har FNs torturkomité uttrykt sterk bekymring for omfanget av langvarig isolasjon, og at vilkåra for bruk av isolasjon ikkje har vore tilstrekkeleg klare. Det mest urovekkjande ved Sivilombodsmannens rapport er at den omfattande bruken ikkje har si årsak i oppførselen til dei innsette, men økonomiske eller praktiske utfordringar i fengselet. I periodar har halvparten av all isolasjon i norske fengsel vore forårsaka av manglande aktivitetstilbod, for låg bemanning eller at avdelingar ikkje har hatt areal for fellesskap.

Isolasjon kan gi både fysiske og psykiske helseskadar og er sjølvsagt noko ein i størst mogleg grad må unngå. Tilstadeverande tilsette er avgjerande for å skapa tryggleik og redusera behovet for isolasjon. Det kom òg klart fram i kontroll- og konstitusjonskomiteens høyring i saka, da ein hadde denne rapporten til behandling. Men kva skjer?

Kriminalomsorga melder stadig om kutt i bemanning, og at det går mot enda fleire kutt som følgje av at ABE-reforma er auka frå 0,5 til 0,6 pst. i budsjettavtalen. I Klassekampen denne veka var overskrifta at billig snus gir fengselskutt. Resultatet av budsjettavtalen er at fleire tilsette i norske fengsel må gå, ifølgje tillitsvalde, som meiner at kriminalomsorga på Sør-Vestlandet er i kneståande. Direktøren for kriminalomsorga i region Sør-Vest har sendt brev til direktoratet om situasjonen. Det ligg an til eit kutt på 25 mill. kr for regionen, og det vert nedbemanningar.

Regjeringa har lova å retta opp i forholda for å unngå isolasjon, og at innsette får helsehjelp på linje med andre, men eg kan ikkje sjå at dette vert følgt opp på ein god måte. Helseministeren har gitt helseføretaka pålegg om å oppretta ein områdefunksjon for psykisk helsevern i fengsel, men det er eitt problem: Det følgjer ikkje pengar med.

Senterpartiet har støtta at psykisk helsevern skal vera til stades i norske fengsel, men det er heilt feil å tru at dette kan realiserast utan at det er finansiert. Vi har i vårt budsjett 40 mill. kr til å oppretta områdefunksjon i norske fengsel, saman med ei øyremerkt satsing på 300 mill. kr til å styrkja psykisk helsevern. Det er store kapasitetsutfordringar i psykisk helsevern i dag, inkludert sikkerheitspsykiatrien. For å betra forholda for innsette i norske fengsel må vi òg betra økonomien og kapasiteten i psykisk helsevern.

Ingunn Foss (H) []: Hatkriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem som må bekjempes. Denne regjeringen har gjort mye på dette feltet, og neste års budsjett styrker dette arbeidet ytterligere. 7 mill. kr skal gå til stillinger i politiet i forbindelse med et nasjonalt kompetansemiljø, og 3 mill. kr skal gå til forskning.

Hatkriminalitet er straffbare handlinger som er motivert av hat eller negative holdninger til mennesker med et spesielt livssyn, religion, hudfarge, nasjonal og etnisk opprinnelse, legning eller funksjonsevne. Problemet er veldig alvorlig både for dem som rammes direkte, og fordi det rammer indirekte ved å skape frykt i befolkningen.

Regjeringen vil styrke det forebyggende arbeidet ved å opprette et nasjonalt kompetansemiljø som skal være til støtte for alle politidistriktene. Midlene skal også gå til forskning for å øke forståelsen rundt hatkriminalitet.

Politiet har allerede gjort mye viktig arbeid på dette feltet. Samtidig viser anmeldelsesstatistikken at det til dels er store variasjoner i antall anmeldelser av hatkriminalitet mellom distriktene. Dette fører til at de får ulik erfaring med konkrete saker. Det nasjonale kompetansemiljøet vil være et verdifullt bidrag til å løfte politiets arbeid med forebygging og bekjempelse av hatkriminalitet ytterligere. Slik blir politiarbeidet mer likt uansett hvor i landet man bor.

Jeg er veldig glad for at dette problemet tas på alvor, og at mennesker som utsetter andre for slike handlinger, kan bli både etterforsket og straffeforfulgt. Jeg er optimist. Jeg tror at dette kan bekjempes.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Til representanten Amundsen – jeg vil bare gi en kommentar: Det er lite som viser til at straff i seg selv virker. Det er selve innholdet i straffen som virker og er suksesskriteriet. Men det er for så vidt befriende ærlig å høre Amundsen når han snakker varmt om fengsling av barn, og – som resten av posisjonen – vil gi støtte til hatbloggen HRS med fellesskapets penger. Han står nå i hvert fall for det han mener. Amundsen pakker det ikke inn, og da er det lettere å se skillelinjene mellom høyresiden og venstresiden. For Høyre mumler når det er snakk om barn i fengsel, men de står jo for en politikk som nettopp fengsler unger i høysikkerhetsfengsel for voksne mannfolk. Så mumler de når det blir snakk om støtte til HRS, men støtten, den gir de. Det hadde vært befriende om Høyre kunne være like tydelig som Fremskrittspartiet, all den tid politikken er ganske lik.

Så vil jeg gi en anbefaling til statsråden og til Høyres representanter: Når dere er rundt i fengslene, ikke bland yrkesstolthet og høflighet med at alt går på skinner. Jeg skulle ønske jeg kunne stå her på talerstolen og si: Ja da, det er optimisme i kriminalomsorgen, folk ringer inn på kontoret og sier ja, nå er de i gang. Men selv med jula i møte er det et tungsinn der ute, folk er oppgitt og frustrert, for det eneste det er snakk om, er at det må kuttes i budsjettene.

Så vet vi at dersom kriminalomsorgen får noen midler til f.eks. et ressursteam, leverer de utrolig raskt og utrolig godt. Men legg merke til, når representanten Melvær sier at det er et «nasjonalt» tiltak – det er ikke det fordi det er landsdekkende. På Bredtveit er det kvinner fra hele landet, derfor kan det kalles nasjonalt. Men dette er triksing med ord.

Jeg ba i mitt første innlegg om at statsråden eller eventuelt noen andre fra Høyre kunne redegjøre for det som for meg framstår som en mismatch mellom KDI og departementet i framlegg av tall. Tar KDI feil når de presiserer kuttene i driftsbudsjettet? Kan noen være så snill å opplyse meg?

Frida Melvær (H) []: Samfunnstryggleik og beredskap er eit av regjeringspartia sine viktigaste satsingsområde, noko som tydeleg kjem fram i prioriteringane på justisfeltet for 2021. I Høgre er vi særleg glade for løyvinga på 139,1 mill. kr for å setje i gang byggjeprosjekt og vidare etablering av den nye fagskulen for brann- og redningspersonell i Tjeldsund. Den nye fagskulen vil bety eit viktig løft for kompetansen til brann- og redningsvesenet og brannberedskapen i heile landet. Med denne satsinga vil skulen kunne utdanne 160 studentar i året og med det leggje til rette for at alle kommunar i landet skal kunne ha profesjonelle og fagleg dyktige brann- og redningsvesen.

Tilskotet til Redningsselskapet vert auka med 15 mill. kr til drifta av ei ny redningsskøyte i Vardø. Redningsselskapet er ein viktig del av dei sivile redningsressursane i Noreg og bidreg til effektiv og trygg sjøredningsteneste og beredskap langs heile kysten vår. Strekninga frå Båtsfjord til grensa mot Russland er den lengste strekninga i Noreg som i dag ikkje har dekning av ei redningsskøyte. Ein stor del av hendingane som Hovudredningssentralen registrerer langs Finnmarkskysten, finn ein nettopp i farvatnet utanfor Vardø og aust for Vardø. Ei fast bemanna redningsskøyte i Vardø vil difor sikre ei sjøredningsteneste med god lokalkunnskap og raskare responstid og gje auka tryggleik for fiskarar og kystbefolkninga i området.

16 nye redningshelikopter av typen AW101 SAR Queen skal erstatte Sea King-helikoptra vi har i dag. Dei første nye redningshelikoptra vart sette i drift på Sola 1. september i år, og med det har redningstenesta alt fått eit vesentleg løft. Etter planen skal alle helikoptra vere i drift i løpet av 2022. Dei nye redningshelikoptra vil ha langt betre rekkjevidde, større fart og ha evne til å operere i nærmast alle typar vêrforhold. Dette gjev innan få år langt raskare og tryggare beredskap over både land og sjø i heile Noreg.

I Høgre er vi ikkje minst glade for at Sivilforsvaret i budsjettforhandlingane med Framstegspartiet har fått tildelt ei ekstra løyving på 25 mill. kr som skal gå til regional styrking av bemanning og innsatsmateriell ved dei 20 sivilforsvarsdistrikta våre. Denne løyvinga forsterkar dei 13,3 mill. kr som årleg har gått til utstyrsanskaffingar i Sivilforsvaret. Sivilforsvaret er ein svært viktig forsterkningsressurs for dei andre aktørane som har ansvar for å vareta samfunnstryggleiken og beredskapen i landet vårt.

Åsmund Aukrust (A) []: Neste år er det ti år siden terrorangrepet mot Arbeiderpartiet og Norge som drepte 77 mennesker. I norsk historie vil det bli stående som den tyngste dagen i moderne tid, og det vil være et før og etter denne dagen. Jeg må ti år etter si at jeg er skuffet over hvor Norge har kommet, både i arbeidet med beredskap og i arbeidet mot høyreekstremisme.

Det fikk vi på den aller verste måten se da vi så hvor svake vi igjen sto da en norsk høyreekstremist gikk til angrep på Al-Noor-moskeen i Bærum. Takket være heltemotet til to bestefedre unngikk vi et massedrap av muslimer. For det ble den dagen igjen gjort mange alvorlige feil. For det første: Det var allerede kommet et varsel om terroristen. Politiet fant ikke veien. Moskeen hadde ikke fått beskjed om at det var økt terrorfare mot dem. Og kanskje mest alvorlig: Alarmen gikk ikke hos politiet selv da de fikk beskjed om at en hvit mann skjøt i en moské med kamera på hjelmen sin. Det ble forsvart med at politiet hadde for liten erfaring og ikke visste hva de skulle gjøre.

For meg sier det noe om at vi ikke har hatt nok oppmerksomhet om dette, rundt farene med rasisme og hat. Jeg skulle gjerne likt å vite hva de åtte justisministrene Erna Solberg har utnevnt, har gjort på dette feltet. Jeg vet ikke hva slags spørsmål og krav de har stilt til politiet, men det vi vet, er hvordan noen av disse justisministrene har bidratt til å fyre opp kommentarfeltene. Vi kjenner historien om hva som førte til Sylvi Listhaugs avgang. Det som det har blitt for lite fortalt om, er at PST etter hennes konspirasjonsteori meldte om at antall hatmeldinger ble tredoblet – på grunn av aktiviteten til justisministeren. Jeg skulle likt å vite hva dagens justisminister tenker om å ha sittet i regjering med henne i fem–seks år.

La meg avslutte med en liten, men symboltung post på justisministerens budsjett, for også i år, uten Fremskrittspartiet, gir regjeringen nesten 2 mill. kr til Human Rights Service. Ikke bare er det sløsing med skattebetalernes penger, det er også en farlig post fordi dette er en rasistisk blogg som oppfordrer til sjikanering av norske muslimer. Justisministeren skriver i budsjettet at tilskuddet skal medvirke til å gi bedre kunnskap om integrering og innvandring i befolkningen, inkludert kunnskap om muligheter og utfordringer. Jeg mener justisministeren, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti må komme opp på denne talerstolen og si hva slags kunnskap om integrering og innvandring det er Human Rights Service bidrar til som er positivt for samfunnet. De kan ikke bare dekke seg bak de lovprisninger de fikk fra Per-Willy Amundsen, for det er deres regjering som foreslår å bruke 2 mill. kr på dette.

Fra Arbeiderpartiets side er vi klare: Blir det ny regjering og ny justisminister, vil det være det første hun fjerner, den første dagen på jobben.

Kjell-Børge Freiberg (FrP) []: Året som vi snart er i ferd med å legge bak oss, har gitt oss en kraftig påminnelse om viktigheten av å bygge en helhetlig beredskap. Når store og små kriser inntreffer, er det mange etater og funksjoner som skal fungere, og de skal også samhandle.

Det vi har erfart, er viktigheten av Sivilforsvarets rolle. Sivilforsvaret er delt opp i 20 distrikter og består av 8 000 tjenestepliktige personer, og Sivilforsvarets oppgave er å stille med ekstra mannskap og utstyr når nød- og beredskapsetatene trenger støtte.

Det er viktig at vi anerkjenner den viktige rollen Sivilforsvaret utgjør når ulykker og katastrofer inntreffer. For å ivareta denne rollen må det være både personell og utstyr tilgjengelig. Det vi vet om dagens sivilforsvar, er at det er behov for utstyr og personell. Derfor har vi i vårt alternative statsbudsjett foreslått en styrking på til sammen 150 mill. kr, hvorav 100 mill. kr foreslås brukt til nyanskaffelser, økt utdanning og tjenestepliktige folk.

Når ulykken eller katastrofen inntreffer, er det definitivt ikke den rette tiden for å starte utdanning av personell, ei heller for å starte prosesser for nyanskaffelser. Derfor prioriterer vi Sivilforsvaret, rett og slett fordi det handler om folks trygghet for liv og helse. Regjeringen har dessverre ikke det samme ambisjonsnivået som oss, men jeg er i alle fall glad for at vi fikk styrket budsjettet til Sivilforsvaret med 25 mill. kr utover det som ligger i regjeringens forslag.

Beredskap handler om mange ting. I Tjeldsund ligger Norges brannskole, og de som har vært i Tjeldsund, vil være enig med meg i at her kan vi virkelig snakke om en nasjonal skole som ligger ute i distriktet. Det jeg er veldig tilfreds med, er satsingen som gjøres her. Det er foreslått å bruke 139,1 mill. kr på å sette spaden i jorda for å bygge ny skole og ny infrastruktur. Det betyr at de første studentene faktisk kan ta plass på den nye toårige fagskolen i 2023. Dette er godt beredskapsarbeid, som Fremskrittspartiet har arbeidet for, og som vi har vært opptatt av. Derfor er det også en bra dag for beredskapen og for tryggheten for folk flest.

«Jeg er en optimist (…) jeg vet det går bra til sist». Det mener jeg brannskolen er et godt bevis på. Og «oj, oj, oj, så glad jeg skal bli» den dagen skolen åpner.

Tellef Inge Mørland (A) []: Det er snart jul, og da er det på tide med en julehilsen hjem. Og klarer man én julehilsen, klarer man kanskje to. Det er i hvert fall mitt mål med dette innlegget.

Begge sakene ble startet av den rød-grønne regjeringen og for så vidt godt fulgt opp av dagens regjering. Men på hoppspråket ville man sagt: Nedslaget står ikke helt i stil.

Kristelig Folkepartis Toskedal skrøt av de nye redningshelikoptrene. Og la meg være tydelig: Det er veldig mye å skryte av de nye redningshelikoptrene for. Samtidig er det sånn at filmen «Tatt av vinden» endelig har fått sin oppfølger: Tatt av rotorvinden. Man var klar over at de nye redningshelikoptrene hadde noen utfordringer med at de hadde mye kraftigere rotorvind, som kunne blåse både syklister og barnevogner over ende og dermed også skape problemer ved landing. Derfor vedtok Stortinget i 2011 å kjøpe inn nye redningshelikoptre og samtidig si at landingsmulighetene ved sykehus som da brukte dagens redningshelikopter, skulle tilpasses. Så har dessverre ikke skjedd. Det samme gjelder på Agder. Justisministeren sa tidligere i høst at når det gjaldt Arendal, skulle de kunne lande på Gullknapp eller Kjevik. Da jeg utfordret helseministeren i et skriftlig spørsmål, sa han at for Helse Sør-Øst skulle redningshelikoptrene stort sett fly forbi hele Agder og kun lande på Ullevål eller Rikshospitalet. Det er noe helt annet enn det man tidligere har vedtatt i Stortinget, og det man tidligere har gitt inntrykk av.

Det er samtidig også veldig spesielt at man i forslaget fra regjeringen til statsbudsjett har kommentert at redningshelikoptrene kommer til å løse en del av de tidsmessige utfordringene vi har på akuttoppdrag innenfor helsesektoren. Det henger ikke sammen, og her bør justisministeren ta seg en prat med helseministeren og sørge for at det blir ordentlige landingsmuligheter ved de sykehusene vi har.

Den andre lokale saken er en sak som ble startet av daværende justisminister Grete Faremo, og som handler om nye fengsler på Agder. Disse planene la først regjeringspartiene i en skuff. Heldigvis husket de hvilken skuff de hadde lagt dem i, og vi har i dag flotte nye fengsler på Agder, både i Mandal, på Evje og i Froland. Men det som ikke henger sammen her, er at regjeringen samtidig har lagt ned de åpne soningsplassene i regionen. Både Hovet i Arendal, som fungerte godt, og Kleivgrend i Fyresdal er lagt ned. Så samtidig som man har hatt en massiv satsing på nye og moderne lukkede fengsler, har man fjernet de åpne fengselsplassene i Agder. Det henger ikke sammen hvis vi samtidig ønsker at folk skal lykkes med rehabiliteringen, for dette handler om hvem justisministeren og alle andre skal få tilbake igjen som gode naboer en dag. Da må det være sånn at hvis man kommer fra lukket soning, er det også mulighet for å gå via åpne soningsplasser, slik at man har de beste forutsetningene for å komme tilbake til samfunnet på en god måte. Der har dessverre regjeringen ikke levert i Agder. De har levert på de nye fengslene, men de har glemt at vi også trenger soningsplasser som er åpne, for veien tilbake til samfunnet.

Peter Frølich (H) []: Representanten Klinge siterte meg fra Dagsnytt 18 og sa at jeg hadde sagt at brannvesenet i Norge mange steder var en desentralisert vakttjeneste. Det er jo helt riktig, men et vesentlig poeng er også å påpeke at det bygger på deltid, at det er deltidsbasert og frivillig også mange steder. Med mindre Senterpartiet mener at frivillighet og deltidsbasert tjeneste er relevant for politiet også, blir dette en meningsløs sammenligning.

Det har i det hele tatt vært veldig interessant å følge Senterpartiets parademarsj med valgløfter på justisfeltet. Jeg synes alle svarene stort sett har en variant av nær nordmenn i hele Norge, der nordmenn bor osv., men det er stort sett fullstendig uten substans. De som følger justispolitikken tett, merker at det er noe som skurrer alvorlig.

Mange spør seg kanskje: Senterpartiet, «vad döljer du för mig?» Det alternative budsjettet deres f.eks. bygger på at man skal melde seg ut av EØS og slutte å betale kontingent til EØS fra to uker fram i tid. Fra 1. januar skulle det altså være slutt på store innbetalinger til EØS. Traktatstridig – det ville kastet Norge ut i en finanskrise. Vi ville mest sannsynlig bli møtt med sanksjoner. Allerede der er hele det alternative statsbudsjettet til Senterpartiet og deres valgløfter fullstendig avkledd. Det er totalt urealistisk.

Når ble denne måten å kommunisere politikk på normalisert i Norge – uten kritisk å ettergå det i den offentlige debatten, fra medier osv.? Det er på tide med et oppgjør med denne formen for løfter til velgerne. Det som ligger skjult der, er mest sannsynligvis gigantiske løftebrudd, som velgerne kommer til å oppdage på et eller annet tidspunkt. Det er en spiral mot bunnen, hvor hele troverdigheten til norsk politikk trekkes med i dragsuget.

La oss se på noen av prioriteringene som Senterpartiet har gjort i sitt alternative budsjett: De kutter 500 mill. kr i byråkrati. La oss se litt på disse postene. Det er kutt i DSB, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, midt i en pandemi. Det er store kutt i IKT-sikkerhet, det er et angrep på Domstoladministrasjonen, hvor digitalisering av lyd og bilde blir skadelidende – alt dette er prosjekter som flertallet i denne salen har gått inn for. Og for å si det sånn: Konsulenter og eksterne konsulenter er fy–fy. Eksterne konsulenter som jobber med utstyr til politiet, politihelikoptre, nytt beredskapssenter, digitalisering av justissektoren, for å nevne noe, kuttes helt ut. De eneste eksterne konsulentene som er akseptert i Senterpartiet, er vel de som skal hyres inn for å gjennomføre en straffeevaluering av Domstoladministrasjonen på Senterpartiets egen bestilling.

Martin Henriksen (A) []: Å sikre liv og helse er statens viktigste oppgave. Vi er sannsynligvis mer beredt på nasjonalt nivå til å møte kriser som terror enn vi var for ti år siden, men vi har fremdeles svakheter i beredskapen som burde bli bedre adressert.

For det første: Den lokale beredskapen er ikke høyt nok prioritert. Ressursene til beredskap i kommunene stemmer ikke overens med forpliktelsene som ligger på kommunene.

For det andre: Dårlig evne til å samhandle var en sentral del av 22. juli-kommisjonens kritikk, og de samvirkeproblemene er enda ikke løst.

For det tredje skaper mål- og resultatstyringen nye utfordringer for beredskapen. Helheten i beredskapen blir undergravd av mange detaljerte mål som ofte ikke lar seg prioritere.

Det er også mer spesifikke mangler, områder Arbeiderpartiet vil styrke i dette budsjettet:

Det er nå skisesong og skiføre. Frivillige organisasjoner sørger for at vi kan gå trygt i marka og på fjellet. Arbeiderpartiet vil sikre kostnadsfri tilgang til nødnett for den frivillige redningstjenesten – en betydelig kostnad for dem i dag.

De mange frivillige gir trygghet for folk både til fjells og til havs. Arbeiderpartiet foreslår 350 mill. kr til å fjerne moms på frivillighet, for å gi dem enda bedre vilkår.

Arbeiderpartiet vil bruke 30 mill. kr til å styrke DSB for å støtte kommuner i utarbeidelse av ROS-analyser og beredskapsplaner og øke øvelser lokalt.

Nye redningshelikoptre er et løft for beredskapen, men vi visste allerede i 2011 at det måtte utbedringer til for at de skulle kunne lande der Sea King gjør i dag. Her ligger regjeringa etter skjema, og Arbeiderpartiet ønsker en plan i dette budsjettet for hvordan man skal få på plass de utbedringene som trengs, raskt.

Det trengs også større innsats på forskning på beredskap og samfunnssikkerhet, på å utdanne kryptologer og kandidater innenfor IKT-sikkerhet og på ledelsesutdanning i brann- og redningstjenesten. Beredskap handler ikke bare om kroner og øre, men i dette budsjettet burde regjeringa tatt grep for å bøte på noen av manglene.

Så til slutt: Representanten Per-Willy Amundsen sa i sitt første innlegg i dag at Human Rights Service er den eneste motkraften som finnes. Da er spørsmålet: Til hva? De nesten 2 mill. kr som går til Human Rights Service på statsbudsjettet i dag, er gitt med begrunnelsen at det skal gi bedre kunnskap om innvandring og integrering i befolkningen – bedre kunnskap. Da har jeg et enkelt spørsmål til Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti: Mener Kristelig Folkeparti, Venstre og Høyre at Human Rights Service gjør det? Hvis de sier nei på det spørsmålet, er det oppsiktsvekkende, men det som er enda mer oppsiktsvekkende, er hvis regjeringspartiene svarer ja på det spørsmålet. Alle har sett den mistenkeliggjøringen, sjikaneringen og polariseringen som denne hatbloggen utfører, i dag betalt av staten.

Presidenten: Representanten Ingunn Foss har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ingunn Foss (H) []: Det er ganske spesielt å høre på representanten fra Arbeiderpartiet, som sier at vi ikke har gjort noe på beredskap, når alle punktene i Gjørv-kommisjonen er fulgt opp. Og det er ganske spesielt å høre på representanten Jenny Klinge, som snakker om de små lensmannskontorene, for de må jo nødvendigvis bli små – ja, bitte små og veldig få – når en ser på den summen Senterpartiet har avsatt til dette på neste års budsjett. 30 mill. kr er det vel.

Det er ikke lensmannskontorene som gir oss tryggheten. Små lensmannskontor på alle nes kan ikke håndtere den kriminaliteten vi ser i dag. Representanten snakker om å være nær. Hvor er det viktig å være nær? Jo, der kriminaliteten skjer. I dag skjer den i stor grad på nett. Jeg vil påstå at politiet er nærmere enn noen gang for dem som virkelig trenger det. Det er liten grunn til å være optimist med tanke på Senterpartiets politikk, dessverre.

Karin Andersen (SV) []: Det er en del folkeaksjoner i Norge, men det er én vi virkelig mangler, og det er folkeaksjonen for bedre rettssikkerhet og bedre fri rettshjelpsordning. For i Norge er det et stort rettstap for mennesker med lav inntekt, som har behov for den samme rettssikkerheten som alle vi andre har.

Det har kommet en NOU 2020:5, som tar for seg rettshjelpsordningen. Der står det:

«En rettsstat kan ikke være utilgjengelig for utsatte grupper, for da er det ingen rettsstat.»

Det er et ganske sterkt og alvorlig utsagn. Jeg opplever at verken Stortinget eller regjeringen har tatt dette på stort nok alvor på ganske mange år. Jeg savner kanskje spesielt Høyre, for Høyre og SV har vært veldig enige om disse prinsippene om at rettsstaten skal gjelde alle. Vi er nok litt uenige når det gjelder fordelingspolitikk, men jeg har oppfattet at Høyre tross alt mener at det ikke skal være sosiale skiller i om man får rett når man har rett, og at man skal ha like stor tilgang til rettsapparatet om man er fattig eller rik. Men slik er det ikke, og det vet alle som sitter her.

Nå er det nesten ingen som tjener så lite at de kommer inn under inntektskravet, bortsett fra studenter og noen sosialhjelpsmottakere. Ja, til og med om man er ung ufør, tjener man altså for mye i dag. Jeg kjenner en del unge uføre, og de har virkelig ikke råd til å leie inn en advokat for å få hjelp i sine rettstvister. Så her er det virkelig behov for å få hevet satsene vesentlig.

Dekningsgraden i denne ordningen er altså halvert siden 2003. Den er halvert og ikke styrket. Vi skal liksom bli et mer og mer moderne samfunn, og alle snakker om at forskjellene skal ned. På dette området øker forskjellene enormt, selvfølgelig også i takt med at de økonomiske forskjellene blir større.

Her er det behov for både å styrke og å utvide ordningen – ikke minst for noen av dem som flere andre har vært oppe og snakket om, og som jeg skulle ønske jeg hadde hatt tid igjen til å snakke om, nemlig mange av de voldsutsatte og de kvinnene som dessverre blir drept av en gjerningsmann som er godt kjent på forhånd, og der varsellampene har blinket lenge.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: I debatten om tingrettene våre sa jeg at kartet må stemme overens med terrenget, og at vi hadde et godt eksempel på politistasjonen på Magnormoen, på den norsk-svenske grensen, som er et positivt eksempel på at politikken noen ganger stemmer sånn at det blir samsvar mellom kart og terreng. Den politistasjonen Stortinget vil vedta 10 mill. kr til gjennom dette statsbudsjettet, er Arbeiderpartiet veldig positive til. Vi har løftet den fram i en interpellasjon her i høst nettopp for å få fortgang i arbeidet med å realisere politistasjonen på Magnormoen.

Det er noen viktige årsaker til at vi mener dette er klok politikk for landet, for både trygghet og økonomi. For det første vet vi at grensekriminaliteten er et minst like stort problem når en f.eks. kommer inn til Oslo. Det å forebygge tidlig på grensen frigjør også ressurser for politiet lenger inn i landet. På Magnormoen er det stor trafikk helt fra Karlstad og over til Oslo, og tilsvarende vei motsatt, som drar med seg problemer for politiet på både norsk og svensk side.

Derfor har også Arbeiderpartiet inne 10 mill. kr i vårt alternativ, for vi mener denne satsingen er helt riktig, og vi er veldig glad for at den nå kommer på plass. Da forventer vi også at justisministeren nå setter fullt trykk på å realisere den politistasjonen, for den svenske regjeringen, og deres minister med tilsvarende ansvar, er klar til å komme i gang med bygging.

Avslutningsvis vil jeg si at denne typen politikk med å investere klokt ett sted for å hente gevinster og innsparinger andre steder er noe vi ser for lite av i norsk politikk i praksis. Hvis vi skal dra en parallell, er det åpenbart at alle de personene som nå står utenfor arbeidslivet, med enkelhet både ville kunne fått et bedre liv og bidratt til landet vårt hvis de kom i arbeid. Så den unnlatelsen taper vi stort på økonomisk sett.

Denne saken er derfor et glimrende eksempel på at det går an å tenke klokt og se ting i sammenheng, og det vil vi ønske langt mer av hvis vi får et nytt stortingsflertall etter neste valg.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Det er sjelden man får en sånn oppvisning i total kunnskapsløshet som det vi har bivånet i denne sal i dag, særlig fra representanten Aukrust og representanten Henriksen, som kaller Human Rights Service, HRS, for en rasistisk hatblogg. Det er svært spesielt. Det viser at dette er representanter som åpenbart ikke kjenner historien i norsk integreringspolitikk, som ikke engang vet at de i høst har vært med på å vedta konkrete forslag – selv Arbeiderpartiet – som kom fra HRS. Hadde det ikke vært for HRS, hadde dette storting gjort en stor tabbe tidligere i høst ved ikke å kriminalisere foreldre som ikke hindrer tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

For det er det som er sannheten. HRS har vært en premissleverandør i hele den politiske debatten gjennom 20 år. De har lagt frem dokumentasjon, forslag som dette storting har tatt stilling til, og som er blitt gjennomført – mye av det. HRS har gått foran. Men det viser altså de autoritære trekkene til Arbeiderpartiet og for så vidt også SV, selvfølgelig, og Senterpartiet, når man skal fjerne 1,8 mill. kr, småpenger, og det er en stor debatt rundt det, som er den eneste motkraften mot nærmere 40 mill. kr som brukes på såkalte innvandrerorganisasjoner som ikke er noe annet enn venstreorientert politisk aktivisme med statsfinansiering. Det viser virkelig intoleransen.

Det er kanskje sånn at «intet er nytt under solen», men dersom man skal forstå norsk integreringspolitikk – og jeg har jobbet litt med det – klarer man ikke å forstå den uten at man forstår Human Rights Service. Det er mange saker som har dukket opp gjennom HRS. Da den såkalte Oslo-pressen etter hvert forsto problematikken rundt gjengkriminalitet, var det absolutt gjennom det som Arbeiderpartiet omtaler som en rasistisk hatblogg, at denne informasjonen tilfløt offentligheten først, noe som gjorde at Oslo-media etter hvert begynte å ta tak i det.

Men det er klart: For dem som har lyst til å beskrive en historie som er totalt feil, som ønsker å underslå de islamistiske farlige kreftene som finnes i det norske samfunnet, ved kun ensidig å konsentrere seg om terror på høyresiden, er det greit å stilne de kreftene som løfter frem viktige saker som ikke passer Arbeiderpartiet.

La meg til slutt takke Venstre og Kristelig Folkeparti for at de i dag sørger for at HRS får 1,8 mill. kr i statsstøtte for 2021.

Presidenten: Representanten Jenny Klinge har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Jenny Klinge (Sp) []: Representanten Frølich tala om handlekrafta til regjeringa og skrytte veldig av ho, men handlekraft er bra berre viss ein faktisk gjer noko bra. Viss sentralisering i raskt tempo fører til sterk auke i konsulentbruk og byråkrati, er det ikkje bra med handlekraft. Av justissektorens budsjett for 2019 vart ifølge statsrekneskapen nær 6,3 mrd. kr brukt til kjøp av konsulenttenester og andre framande tenester, og 6,3 mrd. kr er jo nesten 1,3 mrd. kr meir enn heile budsjettet for kriminalomsorga.

Når det gjeld å opprette lensmannskontor, vart det nemnt her at vi har lagt inn for lite pengar til det, men vi har jo lagt inn 30 mill. kr til husleige, til både kontor og politipostar. Bemanning ligg i andre postar, og det er fullt mogleg å flytte folk, det har jo regjeringa god erfaring med, så dei 60 lensmannskontora som vart lagde ned i Vest politidistrikt, Trøndelag, Innlandet, Troms og Finnmark, kosta til samanlikning 10 mill. kr i husleige i 2016, før dei vart lagde ned. Så vi har god dekning for forslaga våre, og eg skulle ønskje at dei hadde fått fleirtal.

Presidenten: Representanten Frida Melvær har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Frida Melvær (H) []: Arbeidarpartiet gjentek stadig i debatt at regjeringa har kutta og bygt ned kriminalomsorga. 1,3 mrd. kr meir til drift og 2,8 mrd. kr meir til nødvendige investeringar i kriminalomsorga kan umogleg kallast kutt. ABE-reforma i kriminalomsorga har frigjort 176 mill. kr på statsbudsjettet som m.a. har vorte omdisponert til særleg etterspurde tiltak i den same etaten.

Eg meiner vi som folkevalde har ei plikt til å bruke fellesskapet sine midlar mest mogleg treffsikkert og effektivt – aldri i livet om eg lèt meg imponere over overbodskarusellen til opposisjonen. Beredskapen i landet og straffesakskjeda har fått eit historisk og nødvendig løft med vår regjering. Vi har styrt alle ledd både med kompetanse, med moderne utstyr og med menneskelege ressursar. Vi er ikkje i mål, og det er ikkje sikkert vi kjem der heller, samfunnet endrar seg raskare enn før, nye truslar og utfordringar vil stadig dukke opp. Men vi er betre rusta til å møte desse utfordringane enn før.

Lene Vågslid (A) []: Det svingar av denne debatten. Eg synest representanten Melvær i staden for å halde nesten det same innlegget ein gong til, burde svare på spørsmålet frå Maria Aasen-Svensrud, for spørsmålet er jo: Stemmer det som KDI seier, at ein har kutta over 200 mill. kr til drift i kriminalomsorga? Det gjer jo det, men det hadde vore fint å få ein refleksjon frå regjeringspartia knytt til den store forskjellen det er på den forteljinga som blir levert her, og den forteljinga me får frå fagdirektoratet.

Det er mange ting i éin debatt her i dag – det trur eg forresten er ein feil – så det blir litt lita tid til å snakke om representantforslaget om ungdomskriminalitet og gjengkriminalitet, men der er jo Arbeidarpartiet veldig glad for at mange av dei forslaga me har kjempa for i fleire år, bl.a. med Jan Bøhler i spissen, no får fleirtal. Som Jan Bøhler er inne på, er det fleire parti som no stiller seg bak det, både Jans gamle parti, Jans nye parti og fleire andre parti i justiskomiteen. Det er kjempepositivt.

Når det gjeld exit-programma, vil eg berre understreke at det er viktig å ha exit-program også som del av ettervernet for å hindre at dei som er ferdige med soning, dreg rett ut i bilen til Egon Olsen som står på utsida. Det er viktig for Arbeidarpartiet, og me lyfter det òg i budsjettet.

Eit påtalelyft er nødvendig både for å få bukt med organisert kriminalitet og for å få bukt med det SV og Petter Eide så godt sa i innlegget sitt når det gjeld vald i nære relasjonar og seksuelle overgrep. Det er ikkje berre eit samfunnsproblem, det er noko av den grovaste kriminaliteten me har i Noreg, og der ville òg eit påtalelyft, slik Arbeidarpartiet innstendig ber om, bidrege sterkt.

Det blir sagt frå representanten Foss at Arbeidarpartiet meiner at ingen ting er gjort på beredskapsområdet. Då må ein høyre ufatteleg dårleg etter. Eg er jo til og med blitt sitert av landets statsminister rundt omkring i landets aviser fordi eg her ein gong meinte at mykje er bra innanfor den nasjonale beredskapen. Men for oss som har lese Gjørv-kommisjonens rapport, står det krystallklart: Kva er det som utgjer den viktigaste beredskapsressursen i Noreg? Det er det lokale politiet. Og der har denne regjeringa mykje å svare for, for den reforma me var einige om i 2015, er ikkje den reforma som blir gjennomført no. Ein viser til Politiets Fellesforbund, at dei ikkje ynskjer seg tilbake til før reforma. Det gjer ikkje me heller, men me ynskjer at reforma skal gjennomførast i tråd med vedtak fatta i dette hus, i Stortinget. Ein treng ikkje ha vore veldig mange plassar for å ha oppdaga at me har eit svekt nærpoliti, ikkje eit styrkt nærpoliti.

Eg vil òg vise til innlegget til Lise Christoffersen og berre framheve kor viktig kampen mot lønstjuveri er – å få dette inn i straffelova. Eg hadde håpa på breiare støtte for det. Arbeidarpartiet ynskjer eit meir rettferdig Noreg, me ynskjer ein meir stabil justispolitikk og tryggleik og rettferd. Det håpar eg me kan få hausten 2021.

Statsråd Monica Mæland []: Representanten Aasen-Svensrud ba om hjelp til å lese budsjettet. Det kan jeg jo skjønne når man baserer seg på Klassekampens framstilling. Jeg skal forsøke å hjelpe, uten at jeg er helt sikker på om jeg greier det.

I store tall – jeg svarer for vår satsing siden 2013 – er kriminalomsorgen styrket med 1,3 mrd. kr. Det er eksklusiv bygg og rehabilitering, det går som kjent på Statsbyggs budsjett. Det er flere ansatte, det er færre innsatte. Kriminalomsorgen, som alle andre deler av offentlig sektor, er underlagt en ABE-reform. Det betyr at man for neste år får beholde 99,4 pst. av budsjettet sitt. I tillegg får man full lønns- og priskompensasjon, pluss at man får satsinger både på innhold og på bygg. I tillegg adresseres det satsing både på isolasjon og på kvinner, fordi vi tar på alvor den situasjonen som er der.

Det er også sånn at KDI jobber med en ny budsjettmodell. Det handler ikke om budsjettkutt, det handler om en likere fordeling, der noen fengsler skal få veldig mye per innsatt, og noen får mye mindre per innsatt. Det jobber de med. Men det er altså overhodet ikke en konsekvens av budsjettkutt. Kriminalomsorgen er styrket i alle år i denne perioden. Da kan man altså ikke få pluss til å bli minus. Det er i det hele tatt slik at alle deler av justis- og beredskapsfeltet er kraftig styrket. Det er viktig, og det er nødvendig.

Jeg har lyst til å si noe om beredskap. Alle ønsker å bruke mer penger på beredskap, unntatt Senterpartiet, som ønsker å kutte i DSB midt i en pandemi. Det er et stort ansvar. Det er en etat som har stått på døgnet rundt fra 12. mars, og som fortjener stor takk heller enn kutt. 18 mill. kr er mye å skulle kutte i en slik situasjon. Vi har altså fått større budsjetter. Vi har flere folk, vi har mer trening, vi har nyere utstyr, vi har bedre organisering, vi har et nytt beredskapssenter, vi har lagt til grunn trening for alt innsatspersonell i hele landet neste år, nye helikoptre og altså nasjonale beredskapsressurser, som har fått en kraftig økning. Det har vært helt nødvendig. Det handler om sikkerheten til innbyggerne i hele landet. Dette er noe av det aller viktigste vi satser på. Det gjør vi, og det skal vi fortsatt gjøre i årene som kommer.

Presidenten: Representanten Martin Henriksen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Martin Henriksen (A) []: I denne debatten har stortingsrepresentantene fra Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre ikke sagt ett ord om Human Rights Service. Fremskrittspartiet kalte i debatten Human Rights Service «en premissleverandør» i den politiske debatten. Hvis det er sant og de får 2 mill. kr over statsbudsjettet, skulle man tro at regjeringspartiene har en mening om dem. Hva er årsakene til denne stillheten? Det er verdt å notere seg at Fremskrittspartiet takker Venstre og Kristelig Folkeparti for støtten til Human Rights Service. Svaret fra Venstre og Kristelig Folkeparti er at de toer sine hender i stillhet. Det er flaut.

Helt til slutt: Representanten Ingunn Foss sa at jeg hevdet at ingenting er fulgt opp fra Gjørv-kommisjonen. Det sa jeg ikke, og det har ikke Arbeiderpartiet sagt heller, men det er altså et behov for at vi diskuterer de svakhetene vi har i dagens beredskap og gjør det åpent. Da kan vi ikke bare avfeie en slik viktig debatt med et slagord.

Åsmund Aukrust (A) []: Ingunn Foss påsto at Arbeiderpartiet har sagt at ingenting har skjedd med beredskap. Det tror jeg ingen i Arbeiderpartiet har sagt. Tvert imot har man i flere av innleggene sagt at det har skjedd mye bra, og det er positivt. Alt det støtter vi. Men det vi har påpekt, og som jeg påpekte i mitt innlegg, er at det ikke har skjedd nok. Terrorangrepet mot Al-Noor-moskeen var et eksempel på det, og det er dessverre slik at politievalueringen etter Al-Noor var som et ekko fra 22. juli-kommisjonen. Mange av de samme feilene ble begått. Jeg får egentlig vondt i magen hver gang vi snakker om denne saken, for det er ikke tatt et oppgjør med det som skjedde, verken med det hatet som drepte en 17 år gammel jente, eller de feilene som politiet gjorde. Tvert imot var den eneste offentlige diskusjonen etter terrorangrepet den som kom fra regjeringen da landets finansminister mente at når kronprinsen besøkte ofrene, så var det et eksempel på snikislamisering. Det var den offentlige samtalen etter terrorangrepet mot Al-Noor-moskeen.

Så snakket Per-Willy Amundsen om at Human Rights Service er en premissleverandør for den politiske debatten om innvandring og integrering i Norge. Det kommer altså fra mannen som Erna Solberg mente var den best kvalifiserte til å være justisminister i Norge. Det mener jeg at Høyre skal tenke litt på. Det mente altså Erna Solberg var den mannen som var den viktigste for å beskytte vår alles sikkerhet og arbeidet mot ekstremisme. Han mente at dette ikke er en rasistisk blogg. Vel, det er nok av eksempler å ta av. Human Rights Service mener at Vy-uniformen driver med islamisme fordi den er grønn. Martin Henriksen redegjorde for et par eksempler med pepperkakespising og pornosøking. Det er ting vi kan le av, men det er først og fremst ting og eksempler til å grine av. Det er eksempler på hvordan Human Rights Service oppfordrer til systematisk sjikanering av muslimer. «Ta bilder av muslimer dere ser på gaten», oppfordrer Human Rights Service til. Dette mener altså Per-Willy Amundsen er den viktigste premissleverandøren vi har.

Vi snakker ofte om ensomme ulver. Det er ikke ensomme ulver. Det er flokker, og de møtes på nettet. Hat og konspirasjonsteorier kan være sårende, men det må vi tåle, men hat og konspirasjonsteorier er framfor alt farlig. Vi kan ikke forby alt vi ikke liker, men vi behøver ikke å statsfinansiere det.

Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre er oppfordret i denne debatten til å gå opp på talerstolen og si hvorfor de mener at vi skal bruke 2 mill. kr på dette. Det er en liten post for samfunnet, men det er symbolsk sett veldig viktig. Og det er mange mennesker i Norge som er redde for denne bloggen, og som er redde når justisministeren skriver i sitt budsjett at hun mener at dette skal bidra til mer kunnskap om integrering og innvandring.

Jeg mener at justisministeren må svare. Hun har så mye taletid hun vil ha i denne debatten. Er hun enig i det Per-Willy Amundsen sier? Er hun enig med sin forgjenger i hans beskrivelse av Human Rights Service? Står hun for det hun har skrevet inn i statsbudsjettet, eller er hun enig i det Høyre-folk skriver på Twitter, at dette er bortkastet bruk av penger? Jeg mener at her må Høyre svare. De har mye taletid igjen i debatten, og jeg håper at de går opp på talerstolen. Det fortjener denne debatten.

Presidenten: Representanten Peter Frølich har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Peter Frølich (H) []: Jeg har lyst til å kommentere noe av det som Jenny Klinge tok opp på talerstolen i sted. Det gjenstår fortsatt det at Senterpartiet har et enormt forklaringsproblem i denne debatten. De har kommet med en lang liste med løfter, men de står fortsatt igjen med et politibudsjett som er mye mindre enn det som vedtas i salen i dag. Jeg synes spesielt det er graverende når de går ut og lover at alle lensmannskontorene skal komme tilbake igjen. Jeg har lyst til å minne om representanten Lundteigen, som i sommer reiste rundt i hele Buskerud og lovte at det skulle bli eget politidistrikt, og de skulle få egne lensmannskontor igjen – 21 kommuner og alle skulle få hvert sitt lensmannskontor. Hva ble fasiten? Fasiten ble 30 mill. kr i det alternative budsjettet til Senterpartiet. Jeg tror ikke man får veldig mange lensmannskontor for den prisen. I møte med denne uansvarlige budsjetteringen burde Arbeiderpartiet stått frem, men de reiser seg ikke akkurat som en Føniks. Med den referansen, som jeg for øvrig gir karakteren 0, ønsker jeg komiteen god jul og godt nytt år, og takk for et godt samarbeid. (Munterhet i salen.)

Jan Bøhler (Sp) []: Stemningen stiger. – Jeg er enig i at vold i nære relasjoner, voldtekt osv. skal være svært høyt prioritert. Jeg er bekymret fordi de prosjektene som har særlig vellykkete resultater på det feltet, Dark Room og Sandra, er nedlagt nå i 2020, og Spiderweb nedlegges fra årsskiftet. Det er ikke alltid at det beste er å legge ting inn i linja, inn i det som heter Felles enhet for etterforskning og etterretning, hvor det bl.a. må konkurrere med mange andre tunge felter som kan lide under en vanskelig prioritering, sånn som organisert kriminalitet og kriminelle gjenger.

Jeg vil bare si at jeg er bekymret fordi i hele statsbudsjettproposisjonen er organisert kriminalitet nevnt i forbifarten tre ganger. Man nevner noe med Columbia, og man nevner det som noe «til dømes» og ikke som et hovedfokus. Det står i veldig kontrast til den rapporten fra Økokrim som vi fikk i forrige uke, hvor organisert kriminalitet pekes ut som en svært økende trussel i Norge, og hvor det kommer fram interessante opplysninger, bl.a. om sammenvevingen mellom kriminelle gjenger og de som tradisjonelt driver med økonomisk kriminalitet. Det er sånn nå at gjengledere som har holdt på lenge, utvikler seg til bakmenn som sitter lenger og lenger bak den kriminaliteten som andre begår for dem. De oppholder seg til dels i utlandet og er vanskeligere og vanskeligere å ramme for politiet. De bruker avansert kryptert kommunikasjon, bruker kryptovaluta, metoder som gjør at de redskapene politiet har hatt til nå, som en sitter på i politidistriktene for å følge med på kommunikasjonen deres, ikke lenger fungerer overfor de avanserte metodene de tar i bruk.

Det samme gjelder det at de går inn i etablerte, store næringer og egentlig truer deres framtid, sånn som fiskeriene, hvor Økokrim påpeker omfattende hvitvasking. De bruker tredjepersoner som ikke selv har et kriminelt rulleblad, som personer som ivaretar verdiene deres, og som det er vanskelig å ramme med nåværende lovverk. Jeg håper at vi skal kunne sette i gang en mye sterkere innsats mot organisert kriminalitet og den sammenblandingen med tradisjonell økonomisk kriminalitet enn den vi har til nå i Norge. Vi kommer tilbake med nye forslag til det på nyåret. Vi har foreslått 100 mill. kr pluss 30 mill. kr i politidistriktene til spesiell satsing på dette i årets budsjett. Det er viktig for meg at vi greier å balansere de forskjellige satsingsområdene vi må ha framover i politiet, ikke bare si det ene eller det andre, men greie å ha flere tanker i hodet på en gang.

Presidenten: Maria Aasen-Svensrud har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Jeg får takke for svaret fra statsråden, men svaret skapte jo så mange nye spørsmål. Selvsagt skal ikke Stortinget blande seg opp i de nye budsjettfordelingsmodellene til etaten, men når jeg får høre at stort sett alle regionene kommer dårligere ut nå enn før, ja da tenker jeg at det kanskje har noe med den store felles bevilgningen å gjøre. Men jeg fortviler ikke, for når jeg lytter til Fairytale of New York og kjenner lukten av et pyntet juletre, skal jeg sette meg ned og fortsette grublingen og skrive ned spørsmålene mine. Så skal nok statsråden og jeg få lov til å møtes igjen, og da håper jeg på gode svar og tydelige svar, ikke bare for meg, men for alle dem som går på jobb i fengslene rundt om i landet. Jeg vet at de kommer til å gjøre sitt aller beste for å skape god julestemning også i fengslene. Jeg ønsker dem lykke til og takker for debatten.

Presidenten: Representanten Lene Vågslid har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Lene Vågslid (A) []: Eg tenkte eg skulle avslutte, men no er eg glad eg ser representanten frå Venstre har teikna seg, for me treng eit svar på utfordringa frå Åsmund Aukrust og fleire. Kva meiner Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre om løyvinga til HRS? Det fortener eit svar. Ingen treng å vere i tvil om kvar dei har Arbeidarpartiet her. Som Åsmund Aukrust sa, vil det bli kutta på dag éin med ei ny Arbeidarparti-regjering.

Det nærmar seg slutten. Me skal snart hive oss i bilen og køyre «Mil etter mil», «Heim til jul». Eg vil nytte anledninga til å takke for samarbeidet i ein krevjande haust og eit krevjande år. Eg ynskjer dykk alle, inkludert statsråden, ein velfortent og god ferie. Så takk for debatten og «Adjø».

Presidenten: Det er vel ikke «Driving home for Christmas» riktig ennå. Vi får gå videre på talerlisten.

Solveig Schytz (V) []: Jeg vil gjerne bare understreke at HRS ikke er en premissleverandør for justispolitikken i Norge. Jeg er også veldig glad for at justisministeren har understreket at støtten til HRS ikke er regjeringens prioritet, men følger av en tidligere budsjettavtale i Stortinget hvor man også var enige om å øke støtten til andre organisasjoner med 17 mill. kr. Jeg vil gjerne bare understreke at jeg er helt enig med justisministeren.

Presidenten: Representanten Per-Willy Amundsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Det er interessant å høre igjen, nok en gang, at både representanten Aukrust og representanten Henriksen utviser total mangel på historie og total mangel på kunnskap. Og igjen – jeg tillater meg å minne om følgende: Hadde det ikke vært for HRS, hadde det sannsynligvis ikke fra 1. januar neste år vært mulig å straffeforfølge foreldre som utsetter barn for tvangsekteskap, som utsetter barn for kjønnslemlestelse. Det er den kompetansen som HRS bidrar med inn i norsk politikk, men som Arbeiderpartiet åpenbart ikke ønsker. Det viser mye av problemet.

Men jeg tok ordet opprinnelig fordi det dessverre er sånn at presidentskapet må ha gjort en feil, for man har slått sammen to debatter som ikke hørte naturlig sammen. Det gjelder vårt representantforslag om gjengkriminalitet. Det er selvfølgelig ikke noe vi kan gjøre med det nå, men jeg skylder å gjøre oppmerksom på at når vi kommer til votering, ønsker vi at mindretallsforslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet, nr. 1, settes opp mot X i innstillingen.

Presidenten: Det er notert av sekretariatet, så det vil bli håndtert.

Representanten Åsmund Aukrust har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Åsmund Aukrust (A) []: Det er jo bare å registrere at justisministeren ikke vil svare. Det ble sitert fra Venstre hva justisministeren sier i media. Vel, vi kjenner to ting i Stortinget, vi kjenner hva justisministeren sier i Stortinget, og hva hun skriver i budsjettene. Det er ikke riktig det Venstre sa, at justisministeren sa at det ikke var noen prioritet, som hun godt kan gå ut og si i media og når hun skal please folk, fordi hun skjønner hvor flaut dette er for partiet Høyre. I statsbudsjettet skriver justisminister Monica Mæland at støtten til Human Rights Service skal bidra til økt kunnskap om integrering og innvandring i Norge, inkludert de utfordringer det må bære med seg. Det er det justisministeren varsler Stortinget om, og jeg bare registrerer at vi ikke kommer til å få noe mer svar, verken fra justisministeren eller fra Høyre. Jeg ser taletiden er ute, og justisministeren ser ut som om hun ikke har lyst til å ta ordet mer. Men da får vi si at for Arbeiderpartiets del er ikke denne kampen over. Arbeiderpartiet kommer til å fortsette å mase på regjeringen om dette området, for dette området er en av Arbeiderpartiets viktigste saker i arbeidet mot ekstremisme, og beredskap der.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 14–16.

Votering, se voteringskapittel