Voteringer

Meld feil

Votering

Etter at det var ringt til votering, sa

presidenten: Statsråd Knut Arild Hareide vil leggja fram 7 kgl. proposisjonar.

Statsråd Knut Arild Hareide la fram 7 kgl. proposisjonar (sjå under Referat).

Presidenten: Då er Stortinget klar til å gå til votering.

Votering i sakene nr. 1–10 og 13, debattert 18. desember 2020

Presidenten: Sakene nr. 1–10 og 13 er andre gongs handsaming av lovsaker og gjeld lovvedtaka 49–58 og 61.

Det ligg ikkje føre nokon forslag til merknader. Stortingets lovvedtak er dermed godtekne ved andre gongs handsaming og vert å senda Kongen i samsvar med Grunnlova.

Votering i sak nr. 11, debattert 18. desember 2020

Stortingets vedtak til lov om endringer i lov 20. desember 2019 nr. 97 om endringer i skattebetalingsloven (Lovvedtak 59 (2020–2021), jf. Innst. 4 L (2020–2021) og Prop. 1 LS (2020–2021))

Debatt i sak nr. 11

Presidenten: Sak nr. 11 er andre gongs handsaming av lovsak og gjeld lovvedtak 59.

Under debatten har Vetle Wang Soleim sett fram eit forslag til merknad på vegner av finanskomiteen. Forslaget lyder:

«Lovvedtaket bifalles ikke. Anmerkning: Lovens tittel antas å skulle lyde: lov om endringer i skattebetalingsloven Romertall I antas å skulle lyde: I I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endringer: § 14-5 annet ledd nytt annet punktum skal lyde: Arbeidsgiver skal ukrevet levere opplysninger om utleggstrekk for hver kalendermåned etter reglene i a-opplysningsloven. § 14-5 fjerde ledd skal lyde: (4) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av utleggstrekk etter denne paragrafen, herunder bestemme at reglene i annet ledd ikke skal gjelde for enkelte kravstyper eller trekkpliktige. Romertall II antas å skulle lyde: II Loven trer i kraft 1. januar 2021.»

Votering:

Forslaget frå finanskomiteen vart samrøystes vedteke.

Presidenten: Merknaden til lovvedtak 59 er dermed vedteken.

Lovvedtaket, med den vedtekne merknaden, vil verta ført opp til tredje gongs handsaming i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 12, debattert 18. desember 2020

Stortingets vedtak til lov om endring i lov 20. desember 2019 nr. 100 om endring i a-opplysningsloven (Lovvedtak 60 (2020–2021), jf. Innst. 4 L (2020–2021) og Prop. 1 LS (2020–2021))

Debatt i sak nr. 12

Presidenten: Sak nr. 12 er andre gongs handsaming av lovsak og gjeld lovvedtak 60.

Under debatten har representanten Vetle Wang Soleim sett fram eit forslag til merknad på vegner av finanskomiteen. Forslaget lyder:

«Lovvedtaket bifalles ikke. Anmerkning: Lovens tittel antas å skulle lyde: lov om endring i a-opplysningsloven Romertall I antas å skulle lyde: I I lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. gjøres følgende endring: § 8 annet ledd første punktum skal lyde: Skattedirektoratet og skattekontoret skal ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med fastsetting av skatt og trygdeavgift etter skattelovgivningen og arbeidsgivers beregning og oppgjør av skattetrekk, utleggstrekk, arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn etter skattebetalingsloven og folketrygdloven. Romertall II antas å skulle lyde: II Loven trer i kraft 1. januar 2021.»

Votering:

Forslaget frå finanskomiteen vart samrøystes vedteke.

Presidenten: Merknaden til lovvedtak 60 er dermed vedteken.

Lovvedtaket, med den vedtekne merknaden, vil verta ført opp til tredje gongs handsaming i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 14, debattert 18. desember 2020

Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2021, kapitler under Justis- og beredskapsdepartementet mv. (rammeområde 5) (Innst. 6 S (2020–2021), jf. Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 14

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt tre forslag. Det er

forslag nr. 1, frå Lene Vågslid på vegner av Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslaga nr. 2 og 3, frå Lene Vågslid på vegner av Arbeidarpartiet

Det vert votert over forslag nr. 3, frå Arbeidarpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen synligjøre finansieringen av påtalemyndigheten i politiet i en egen post eller kapittel i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet vart med 45 mot 40 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 17.15.34)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Arbeidarpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i inneværende periode starte en utredning om etablering av en fast statlig undersøkelseskommisjon for storbranner eller utvide mandatet til Statens havarikommisjon til å omfatte store bygningsbranner.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet vart med 59 mot 26 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 17.15.57)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en økonomisk opptrappingsplan for kriminalomsorgen, som tar sikte på å tilføre kriminalomsorgen og friomsorgen de nødvendige ressursene for å kunne gjennomføre straff som virker blant innsatte i hele landet. Opptrappingsplanen skal utarbeides i et tett samarbeid med de ansattes organisasjoner, kriminalomsorgen, relevante fagmiljøer og aktuelle frivillige organisasjoner tilknyttet etaten.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 53 mot 32 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 17.16.17)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Rammeområde 5

(Justis)

På statsbudsjettet for 2021 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
45		Norges institusjon for menneskerettigheter
	1	Driftsutgifter	26 100 000
61		Høyesterett
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410, post 1	121 095 000
400		Justis- og beredskapsdepartementet
	1	Driftsutgifter	480 646 000
	23	Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan overføres	38 486 000
	50	Norges forskningsråd	55 413 000
	70	Overføringer til private	12 651 000
	71	Tilskudd til internasjonale organisasjoner	15 365 000
410		Domstolene
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 61, post 1	2 803 257 000
	21	Spesielle driftsutgifter	86 309 000
	22	Vernesaker/sideutgifter, jordskiftedomstoler, kan overføres	2 721 000
414		Forliksråd og andre domsutgifter
	1	Driftsutgifter	248 202 000
	21	Spesielle driftsutgifter	38 554 000
430		Kriminalomsorgen
	1	Driftsutgifter	4 907 278 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430, post 1	96 292 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	37 808 000
	60	Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv., kan overføres	86 200 000
	70	Tilskudd	37 234 000
432		Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter
	1	Driftsutgifter	179 781 000
433		Konfliktråd
	1	Driftsutgifter	138 454 000
	60	Tilskudd til kommuner, kan overføres	13 611 000
	70	Tilskudd	22 622 000
440		Politiet
	1	Driftsutgifter	19 784 313 000
	22	Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres	9 680 000
	23	Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål	33 212 000
	25	Variable utgifter ved ankomst, mottak og retur i politiets utlendingsforvaltning	130 159 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	224 549 000
	48	Tildeling fra EUs indre sikkerhetsfond (ISF), kan overføres	48 894 000
	70	Tilskudd	66 156 000
	71	Tilskudd Norsk rettsmuseum	7 215 000
	73	Tilskudd til EUs grense- og visumfond	315 729 000
442		Politihøgskolen
	1	Driftsutgifter	633 144 000
444		Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
	1	Driftsutgifter	1 022 405 000
445		Den høyere påtalemyndighet
	1	Driftsutgifter	301 892 000
446		Den militære påtalemyndighet
	1	Driftsutgifter	9 099 000
448		Grensekommissæren
	1	Driftsutgifter	5 775 000
451		Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
	1	Driftsutgifter	951 465 000
	21	Spesielle driftsutgifter	23 802 000
	22	Spesielle driftsutgifter – Nødnett, kan overføres	499 659 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	114 552 000
	60	Refusjoner til kommunene	120 000 000
	70	Overføringer til private	6 898 000
452		Sentral krisehåndtering
	1	Driftsutgifter	26 982 000
453		Sivil klareringsmyndighet
	1	Driftsutgifter	47 212 000
454		Redningshelikoptertjenesten
	1	Driftsutgifter	682 222 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	1 977 470 000
455		Redningstjenesten
	1	Driftsutgifter	113 707 000
	21	Spesielle driftsutgifter	29 707 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	6 244 000
	71	Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten	59 361 000
	72	Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenester	121 106 000
	73	Tilskudd til Redningsselskapet	126 798 000
457		Nasjonal sikkerhetsmyndighet
	1	Driftsutgifter	344 590 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	20 000 000
460		Spesialenheten for politisaker
	1	Driftsutgifter	54 454 000
466		Særskilte straffesaksutgifter m.m.
	1	Driftsutgifter	1 223 786 000
467		Norsk Lovtidend
	1	Driftsutgifter	4 488 000
468		Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker
	1	Driftsutgifter	17 540 000
469		Vergemålsordningen
	1	Driftsutgifter	260 556 000
	21	Spesielle driftsutgifter	114 966 000
470		Fri rettshjelp
	1	Driftsutgifter	607 942 000
	72	Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak	59 810 000
471		Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning
	71	Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning	116 762 000
	72	Erstatning i anledning av straffeforfølging, overslagsbevilgning	65 428 000
	73	Stortingets rettferdsvederlagsordning	23 704 000
473		Statens sivilrettsforvaltning
	1	Driftsutgifter	79 158 000
	70	Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning	324 562 000
475		Bobehandling
	1	Driftsutgifter	149 918 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	8 027 000
		Totale utgifter		40 423 177 000
Inntekter
3400		Justis- og beredskapsdepartementet
	1	Diverse inntekter	5 776 000
	2	Refusjon av ODA-godkjente utgifter	1 026 000
3410		Domstolene
	1	Rettsgebyr	329 990 000
	2	Saks- og gebyrinntekter jordskiftedomstolene	25 021 000
	3	Diverse refusjoner	1 959 000
	4	Vernesaker jordskiftedomstolene	2 438 000
3430		Kriminalomsorgen
	2	Arbeidsdriftens inntekter	96 175 000
	3	Andre inntekter	21 687 000
	4	Tilskudd	2 518 000
3432		Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter
	3	Andre inntekter	1 116 000
3433		Konfliktråd
	2	Refusjoner	746 000
3440		Politiet
	1	Gebyr – pass og våpen	630 499 000
	2	Refusjoner mv.	278 210 000
	3	Salgsinntekter	79 223 000
	4	Gebyr – vaktselskap	4 350 000
	6	Gebyr – utlendingssaker	284 882 000
	7	Gebyr – sivile gjøremål	1 075 285 000
	8	Refusjoner fra EUs grense- og visumfond	65 000 000
3442		Politihøgskolen
	2	Diverse inntekter	17 532 000
	3	Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter	19 494 000
3444		Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
	2	Refusjoner	18 204 000
3445		Den høyere påtalemyndighet
	2	Refusjoner	2 142 000
3451		Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
	1	Gebyr	127 503 000
	2	Refusjoner driftsutgifter Nødnett	34 041 000
	3	Diverse inntekter	28 179 000
	4	Refusjoner større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Nødnett	75 045 000
	5	Abonnementsinntekter og refusjoner Nødnett	469 556 000
	6	Refusjoner	7 026 000
3454		Redningshelikoptertjenesten
	1	Refusjoner	28 358 000
3457		Nasjonal sikkerhetsmyndighet
	1	Inntekter	29 689 000
3469		Vergemålsordningen
	1	Vergemåls-/representantordning, ODA-godkjente utgifter	4 407 000
3470		Fri rettshjelp
	1	Tilkjente saksomkostninger m.m.	4 326 000
	2	Fri rettshjelp, ODA-godkjente utgifter	5 391 000
3473		Statens sivilrettsforvaltning
	1	Diverse inntekter	5 000
		Totale inntekter		3 776 799 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2021 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 61 post 1	kap. 3061 post 3
kap. 400 post 1	kap. 3400 post 1
kap. 410 post 1	kap. 3410 postene 2 og 3
kap. 410 post 22	kap. 3410 post 4
kap. 430 post 1	kap. 3430 postene 3 og 4
kap. 430 post 21	kap. 3430 post 2
kap. 432 post 1	kap. 3432 post 3
kap. 433 post 1	kap. 3433 post 2
kap. 440 post 1	kap. 3440 postene 2, 3 og 4
kap. 442 post 1	kap. 3442 post 2 og 3
kap. 444 post 1	kap. 3444 post 2
kap. 451 post 1	kap. 3451 post 2, 3 og 6
kap. 451 post 22	kap. 3451 post 5
kap. 451 post 45	kap. 3451 post 4
kap. 454 post 1	kap. 3454 post 1
kap. 455 post 1	kap. 3455 post 1
kap. 457 post 1	kap. 3457 post 1
kap. 473 post 1	kap. 3473 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

2. Overskride bevilgningen under kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, post 1 Driftsutgifter med inntil 75 pst. av inntekter ved salg av sivilforsvarsanlegg og fast eiendom. Inntekter inntektsføres under kap. 3451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, post 40 Salg av eiendom mv.

III

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2021 kan overskride bevilgningen under kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, post 21 Spesielle driftsutgifter med inntil 34 mill. kroner dersom det oppstår en situasjon med ekstraordinær stor skogbrannfare og/eller mange skogbranner, og det i den forbindelse er nødvendig med innsats for slokking og beredskap ut over det som må påregnes i et normalår. Fullmakten gjelder uten opphold og før Kongen kan gi slikt samtykke.

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2021 kan bestille varer ut over den gitte bevilgning, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
440		Politiet
	1	Driftsutgifter	150,0 mill. kroner

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2021 kan gi tilsagn som pådrar staten forpliktelser ut over budsjettåret for å gjennomføre forsøk med velferdsobligasjoner innenfor en samlet ramme på inntil 10 mill. kroner inkludert tidligere gitte tilsagn under kap. 430 Kriminalomsorgen, post 70 Tilskudd.

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2021 under kap. 430 Kriminalomsorgen, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for å anskaffe brukerutstyr til rehabiliteringsprosjektet ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. Samlede forpliktelser og utbetalinger kan ikke overskride kostnadsrammen for brukerutstyr på 40 mill. kroner.

Andre fullmakter

VII

Videreføring av bobehandling

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2021 kan bestemme at det under ordningen med utgifter til fortsatt bobehandling pådras forpliktelser ut over gitt bevilgning under kap. 475 Bobehandling, post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, med inntil 10 mill. kroner, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 33 mill. kroner.

VIII

Nettobudsjetteringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2021 kan:

1. trekke politiets direkte utgifter til oppbevaring, tilsyn og salg av beslag fra salgsinntekten, før det overskytende inntektsføres under kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse.
2. trekke salgsomkostninger ved salg av faste eiendommer fra salgsinntekter før det overskytende inntektsføres under kap. 3451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, post 40 Salg av eiendom mv.
3. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 473 Statens sivilrettsforvaltning, post 1 Driftsutgifter, inntektene ved avholdelse av kurs og konferanser i regi av Konkursrådet, samt inntekter fra rådets øvrige virksomhet.
4. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobehandling, post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, tilbakebetalte inntekter under ordningen med utgifter til bobehandling.

Stortingets rettferdsvederlagsordning

Stortingets utvalg for rettsferdsvederlag får i 2021 fullmakt til å tilstå rettferdsvederlag av statskassen med inntil 250 000 kroner for hver enkelt søknad, men slik at grensen er 500 000 kroner for HIV-ofre og 300 000 kroner for tidligere barn i barnehjem, offentlige fosterhjem og spesialskoler. Søknader der utvalget anbefaler å innvilge erstatning som er høyere enn nevnte beløp, fremmes for Stortinget til avgjørelse. Det samme gjelder søknader som etter utvalgets vurdering reiser spørsmål av særlig prinsipiell art.

Avhending av sivilforsvarsanlegg

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2021 kan overdra sivilforsvarsanlegg til en verdi av inntil 500 000 kroner vederlagsfritt eller til underpris når særlige grunner foreligger.

Innkvartering av utlendinger som søker beskyttelse

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2021 kan inngå avtaler med varighet ut over 2021 om midlertidig drift av innkvartering for utlendinger som søker beskyttelse i Norge. Dersom behovet for innkvartering av asylsøkere og flyktninger blir større enn forutsatt i statsbudsjettet for 2021 eller det oppstår behov for å gjennomføre tiltak for forsvarlig innkvartering ut over det som der er lagt til grunn, samtykker Stortinget i at Justis- og beredskapsdepartementet kan øke innkvarteringskapasiteten eller iverksette nødvendige tiltak, selv om dette medfører et bevilgningsmessig merbehov over kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak, post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak eller post 70 Stønader til beboere i asylmottak. Summen av overskridelser på postene kan ikke overstige 900 mill. kroner i 2021, og forpliktelsene ut over 2021 skal ikke overstige en samlet ramme på 1 mrd. kroner.

XII

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Domstoladministrasjonen i 2021 kan postere sideutgifter som forskutteres i henhold til rettsgebyrloven, mot mellomværendet med statskassen.

Andre vedtak

XIII

Oppheving av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 529, 8. mars 2018 oppheves.

Presidenten: Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 46 mot 39 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 17.16.40)

Vidare var tilrådd:

Rammeuavhengige vedtak

Stortinget ber regjeringen sikre at prosesslovgivningen og forvaltningsloven er i tråd med FNs barnekonvensjons grunnleggende rettigheter til å få uttale seg fritt, informasjon, privatliv og at beslutninger tas til barnets beste.

Stortinget ber regjeringen gjennomgå hvordan potensialet som ligger i tvistelovens regler om mekling, bedre kan utnyttes, og hvilke tiltak som kan settes inn for å gjøre ordningen med utenrettslig mekling kjent og mer brukt.

III

Stortinget ber regjeringen sørge for at sikkerhetsskannere implementeres ved landets fengsler for å imøtekomme dom av Gulating lagmannsrett vedrørende kroppsvisitasjon, og ber regjeringen komme tilbake med dette i revidert nasjonalbudsjett for 2021.

Stortinget ber regjeringen avvikle all praksis med at barn under 18 år soner i ordinære fengsler, og at det opprettes en overgangsavdeling fra barn til voksen i fengsel.

Stortinget ber regjeringen gå gjennom erfaringene fra forsøk med exit-programmer for gjengkriminelle i Norge og andre land, og bygge opp et exit-program i samarbeid med frivillige, som starter under soningen og blir en vei ut av gjengmiljøene etter endt soning.

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en helhetlig plan for å utvide tilbudet om overgangsboliger i kriminalomsorgen, og samtidig gå videre i prosessen for å videreutvikle arbeidet som allerede er lagt ned knyttet til Notodden-modellen.

VII

Stortinget ber regjeringen om at det utarbeides en ny NOU for kriminalomsorgen. Utvalget skal foreslå en konkret og helhetlig plan for videreutvikling av alle sider av kriminalomsorgen og friomsorgen, og vurdere det fremtidige behovet for ulike former for straffegjennomføring, herunder plasser på både lavere og høyere sikkerhetsnivå, friomsorgen og alternative soningsformer som omfatter elektronisk kontroll. Kvinner som soner, skal vises særskilt oppmerksomhet i utvalgets arbeid. Utvalget skal også vurdere behovet for å styrke innholdet i soningen for at straffen skal virke, og tiltak som reduserer bruk av isolasjon og avvikler all ulovlig isolasjon. NOU-en skal utarbeides i et tett samarbeid med de ansattes organisasjoner, kriminalomsorgen og aktuelle frivillige organisasjoner tilknyttet etaten.

VIII

Stortinget ber regjeringen sikre at mest mulig av de budsjettmidlene som Stortinget bevilger til politiet, blir tilført driftsrammene til politidistriktene, og at pengebruken i Politidirektoratet begrenses.

Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg som skal gjennomføre en grundig analyse av politiets bemannings- og ressursbehov ut ifra oppgaveutviklingen i de senere år og politiets forventede framtidige oppgaver. Analysen bør munne ut i en anbefaling om bemanningsbehov for sivile stillinger og mål for politidekningen i Norge i tiårene framover.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag til ny bestemmelse i straffeloven som omhandler de ulike formene for lønnstyveri. Strafferammen for den nye bestemmelsen må harmoniseres med straffeloven §§ 324 og 325 (underslag og grovt underslag).

Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem for Stortinget en gjennomgang av antall anmeldelser og straffereaksjoner knyttet til saker som kan anses som lønnstyveri de siste fem årene.

XII

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag tilsvarende den svenske ‘Lag (2016:774) om uppgiftsskyldighet vid samverkan mot viss organiserad brottslighet’, som sørger for at regler for deling av ellers taushetsbelagt informasjon blir tilsidesatt eller innskrenket når forskjellige etater/myndigheter jobber sammen med kontroll og etterforskning av spesielle kriminalitetsområder.

XIII

Stortinget ber regjeringen sørge for å klargjøre behov og kostnader for hvordan de nye SAR Queen-redningshelikoptrene kan lande ved de samme sykehusene som Sea King gjør i dag, og at en plan for utbedring er klar senest innen 1. mars, og i god tid før innfasing av helikoptrene i de ulike regionene.

XIV

Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan de økonomiske rammevilkårene kan bedres for de frivillige organisasjonene i redningstjenesten, herunder hvordan tilskuddene er innrettet, hvordan håndtere økte kostnader som følge av nye krav og reguleringer, samt hvordan sikre forutsigbarhet over flere år.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag til ulike modeller for årlige drøftinger eller forhandlinger mellom staten og Advokatforeningen ved fastsettelsen av den offentlige salærsatsen.

Presidenten: Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart med 46 mot 39 røyster ikkje vedteken.

(Voteringsutskrift kl. 17.17.03)

Votering i sak nr. 15, debattert 18. desember 2020

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Åsunn Lyngedal, Lene Vågslid og Martin Henriksen om raskt å få bygget fagskolen for brann og beredskap i Tjeldsund (Innst. 42 S (2020–2021), jf. Dokument 8:107 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 15

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget en finansiert framdriftsplan for bygging av en fagskole for brann og beredskap i Tjeldsund.

Presidenten: Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart med 45 mot 40 røyster ikkje vedteken.

(Voteringsutskrift kl. 17.17.59)

Votering i sak nr. 16, debattert 18. desember 2020

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen og Kari Kjønaas Kjos om tiltak mot ungdoms- og gjengkriminalitet (Innst. 147 S (2020–2021), jf. Dokument 8:115 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 16

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt 14 forslag. Det er

forslag nr. 1, frå Peter Frølich på vegner av Høgre og Framstegspartiet
forslaga nr. 2–5, frå Lene Vågslid på vegner av Arbeidarpartiet og Senterpartiet
forslag nr. 6, frå Lene Vågslid på vegner av Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslaga nr. 7–12, frå Per-Willy Amundsen på vegner av Framstegspartiet
forslaga nr. 13 og 14, frå Petter Eide på vegner av Sosialistisk Venstreparti

Det vert votert over forslaga nr. 13 og 14, frå Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen evaluere hvorvidt etablering av lukkede institusjoner i barnevernet, inkludert bevegelsesrestriksjoner, er i tråd med FNs barnekonvensjon.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt et oppholdsforbud griper inn i personens grunnlovs- og konvensjonsfestede rettigheter, herunder bevegelsesfriheten, jf. Grunnloven § 106 og EMK.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti vart med 79 mot 6 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 17.18.46)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 7–12, frå Framstegspartiet.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovendringer som senker terskelen for bruk av fengsling som sanksjonsform for kriminelle under 18 år, samt avskaffer ungdomsstraff som sanksjonsform for kriminelle over 15 år, og dermed reverserer de lovendringer som ble gjort av Stortinget i 2011, jf. Prop. 135 L (2010–2011), jf. Innst. 83 L (2011–2012).»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i politiloven som åpner for generell bevæpning av politiet.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendringer som fjerner dagens strafferabatt for flere lovbrudd.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendringer som sikrer at kriminelle som har begått lovbrudd tidligere, ilegges strengere straff ved nytt lovbrudd.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendringer som gir strengere straff for kriminalitet utført i kriminalitetsbelastede områder.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en reversering av den kriminelle lavalder fra 15 år til 14 år, slik den var frem til 1987.»

Voteringstavlene viste at 70 representantar hadde røysta mot forslaga frå Framstegspartiet og 15 hadde røysta for.

(Voteringsutskrift kl. 17.19.05)

Arne Nævra (SV) (fra salen): Jeg stemte feil.

Presidenten: Er det fleire som har røysta feil? – Då tek me voteringa om att.

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet vart med 69 mot 16 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 17.19.36)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 6, frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen tilføye macheter i våpenforskriften § 9 om hvilke knivtyper det er forbudt å erverve, eie og inneha i Norge.»

Senterpartiet, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 45 mot 40 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 17.19.57)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 4 og 5, frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre praksisen i barnevernet slik at man unngår at barn under 15 år som begår gjentatt kriminalitet, og som barnevernet ikke når fram med behandlingen av, i en del tilfeller utskrives for godt og sendes tilbake til hjemstedet.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og legge fram for Stortinget en oversikt over straffeutmålingen i saker der gjerningspersoner tiltales for å ha begått nye lovbrudd etter å ha vært dømt og ha sonet for lignende forhold.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Voteringstavlene viste at 49 representantar hadde røysta mot forslaga frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet og 36 hadde røysta for.

(Voteringsutskrift kl. 17.20.19)

Lars Haltbrekken (SV) (fra salen): Min stemme ble ikke registrert.

Presidenten: Då tek me voteringa om att.

Votering:

Forslaga frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet vart med 50 mot 35 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 17.20.48)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 2 og 3, frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette av midler til oppgradering av sikkerhetsutstyr og adgangskontroll i kriminalomsorgen, slik at man kan hindre at gjengmedlemmer får smuglet inn utstyr til å fortsette sin kriminelle virksomhet under soningen.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke og utvide ungdomsenhetene i kriminalomsorgen med flere plasser.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet vart med 49 mot 36 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 17.21.08)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget ber regjeringen utrede om man i særlige tilfeller kan åpne for forhøyet straff ved nytt lovbrudd av samme art også for kriminelle gjengangere under 18 år.

Stortinget ber regjeringen sørge for at det opprettes egnede institusjoner i barnevernet som kan gjennomføre bestemmelsene etter § 4-24 i barnevernloven om plassering og tilbakehold i opptil tolv måneder uten eget samtykke eller samtykke fra den som har foreldreansvaret for barnet.

III

Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan foreldre i større grad kan involveres og ansvarliggjøres for gjentatte lovbrudd som er begått av deres barn som er under den kriminelle lavalder, og fremme forslag om dette.

Stortinget ber regjeringen i inneværende stortingsperiode legge fram tiltak og forslag til lovendringer for å øke omfanget av antallet inndragninger og gjøre det enklere for politiet å inndra verdier som er tilegnet gjennom kriminelle handlinger, både gjennom sivilrettslig inndragning og i straffesaker.

Stortinget ber regjeringen foreslå å endre straffeprosesslovens bestemmelser om besøks- og oppholdsforbud, slik at de som begår kriminalitet i bestemte områder, kan nektes å oppholde seg i en større omkrets og i et betydelig tidsrom, samt vurdere bruk av elektronisk kontroll for å håndheve dette.

Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til lovhjemler som forbyr deltakelse i kriminelle gjenger og rekruttering til disse.

VII

Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres et eget exit-program for gjengkriminelle som gir dem bedre muligheter for å bryte permanent ut av det kriminelle miljøet.

VIII

Stortinget ber regjeringen sørge for at legemsbeskadigelse med kniv igjen blir registrert i STRASAK-rapporten.

Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til lovhjemler som forbyr deltakelse i kriminelle gjenger og rekruttering til disse, og fremme dem for Stortinget så de kan behandles innen juni 2021.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om tillegg til straffelovens bestemmelser om inndragning av økonomisk utbytte, slik at det innføres aktsomhetsplikt med straffansvar for dem som lar gjengkriminelles verdier, biler, leiligheter m.m. stå i sitt navn.

Stortinget ber regjeringen rapportere til Stortinget om i hvilken grad de nye lovhjemlene for dataavlesing fra våren 2016 er benyttet i arbeidet mot organisert kriminalitet og kriminelle gjenger, og hva som trengs av ressurser og kompetanse for at de skal kunne brukes effektivt.

XII

Stortinget ber regjeringen utarbeide en forpliktende handlingsplan mot knivvold i et bredt samarbeid med alle aktører som kan bidra.

XIII

Stortinget ber regjeringen sørge for at handlingsplanen mot knivvold omfatter bedre håndheving av forbudet mot å bære kniv på offentlig sted, bruk av straffereaksjoner, utvidelse av forbudslista i våpenlovforskriften, redusert tilgjengelighet for farlige kniver, en egen statistikk for knivstikkinger og trusler med kniv, samarbeid med skolene og forebyggende tjenester for barn og unge, med mer.

XIV

Stortinget ber regjeringen legge fram handlingsplanen mot knivvold innen sommeren 2021.

Stortinget ber regjeringen utarbeide og legge fram for Stortinget en oversikt over straffeutmålingen i saker der gjerningspersoner tiltales for å ha begått flere gjentatte lovbrudd.

XVI

Stortinget ber regjeringen komme med forslag til styrket samarbeid mellom politiet, barnevernet og utsatte sårbare familier, med formål om å bedre situasjonen til barnet.

Presidenten: Det vert først votert over XI–XVI.

Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart med 45 mot 40 røyster ikkje vedteken.

(Voteringsutskrift kl. 17.21.54)

Presidenten: Det vert votert alternativt mellom tilrådinga frå komiteen til X og forslag nr. 1, frå Høgre og Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede et forslag om tillegg til straffelovens bestemmelser om inndragning av økonomisk utbytte, slik at det kan innføres en aktsomhetsplikt med straffeansvar for dem som lar gjengkriminelles verdier, biler, leiligheter m.m. stå i sitt navn.»

Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til tilrådinga.

Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Høgre og Framstegspartiet vart tilrådinga vedteken med 54 og 31 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 17.23.38)

Presidenten: Det vert votert over IX.

Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 55 mot 30 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 17.24.23)

Presidenten: Det vert votert over V og VI.

Sosialistisk Venstreparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 78 mot 7 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 17.24.42)

Presidenten: Det vert votert over III.

Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 54 mot 31 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 17.25.02)

Presidenten: Det vert votert over I og II.

Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 53 mot 32 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 17.25.23)

Presidenten: Det vert votert over IV, VII og VIII.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 17, debattert 18. desember 2020

Innstilling fra justiskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2020 under Justis- og beredskapsdepartementet (Innst. 156 S (2020–2021), jf. Prop. 43 S (2020–2021), unntatt kap. 480, 490, 491 og 3490 samt romertall II kap. 490)

Debatt i sak nr. 17

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

I statsbudsjettet for 2020 blir det gjort følgjande endringar:

Kap.	Post	Formål	Kroner
		Utgifter
400		Justis- og beredskapsdepartementet
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	403 000
		fra kr 478 647 000 til kr 479 050 000
	23	Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan overføres, forhøyes med	4 253 000
		fra kr 34 033 000 til kr 38 286 000
	71	Tilskudd til internasjonale organisasjoner, forhøyes med	247 000
		fra kr 15 989 000 til kr 16 236 000
410		Domstolene
	22	Vernesaker/sideutgifter, jordskiftedomstoler, kan overføres, nedsettes med	743 000
		fra kr 2 653 000 til kr 1 910 000
414		Forliksråd og andre domsutgifter
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	9 800 000
		fra kr 231 808 000 til kr 241 608 000
430		Kriminalomsorgen
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	36 650 000
		fra kr 4 825 362 000 til kr 4 862 012 000
440		Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	68 453 000
		fra kr 19 061 867 000 til kr 18 993 414 000
	21	Spesielle driftsutgifter, nedsettes med	18 340 000
		fra kr 129 195 000 til kr 110 855 000
	23	Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål, nedsettes med	6 619 000
		fra kr 36 619 000 til kr 30 000 000
	25	Retur av asylsøkere med avslag og andre utlendinger uten lovlig opphold, overslagsbevilgning, nedsettes med	37 000 000
		fra kr 75 528 000 til kr 38 528 000
	70	Tilskudd, nedsettes med	4 500 000
		fra kr 70 946 000 til kr 66 446 000
442		Politihøgskolen
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	7 000 000
		fra kr 642 519 000 til kr 635 519 000
446		Den militære påtalemyndighet
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	300 000
		fra kr 9 088 000 til kr 8 788 000
451		Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	1 100 000
		fra kr 980 227 000 til kr 981 327 000
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med	7 300 000
		fra kr 9 306 000 til kr 16 606 000
	22	Spesielle driftsutgifter – Nødnett, forhøyes med	7 800 000
		fra kr 477 543 000 til kr 485 343 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med	31 200 000
		fra kr 173 194 000 til kr 204 394 000
	60	(NY) Refusjoner til kommunene, kan overføres, bevilges med	75 000 000
454		Redningshelikoptertjenesten
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	125 000 000
		fra kr 766 669 000 til kr 641 669 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med	164 550 000
		fra kr 2 336 400 000 til kr 2 171 850 000
455		Redningstjenesten
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med	1 000 000
		fra kr 28 959 000 til kr 29 959 000
466		Særskilte straffesaksutgifter m.m.
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	94 500 000
		fra kr 1 068 646 000 til kr 1 163 146 000
469		Vergemålsordningen
	21	Spesielle driftsutgifter, nedsettes med	5 000 000
		fra kr 115 000 000 til kr 110 000 000
470		Fri rettshjelp
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	52 300 000
		fra kr 619 424 000 til kr 567 124 000
474		Konfliktråd
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	1 400 000
		fra kr 143 956 000 til kr 145 356 000
475		Bobehandling
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	28 600 000
		fra kr 148 184 000 til kr 119 584 000
		Inntekter
3410		Domstolene
	2	Saks- og gebyrinntekter jordskiftedomstolene, nedsettes med	2 536 000
		fra kr 24 390 000 til kr 21 854 000
	4	Vernesaker jordskiftedomstolene, nedsettes med	542 000
		fra kr 2 452 000 til kr 1 910 000
3430		Kriminalomsorgen
	4	Tilskudd, forhøyes med	13 300
		fra kr 2 454 000 til kr 2 467 300
3440		Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten
	1	Gebyr – pass og våpen, nedsettes med	223 200 000
		fra kr 450 693 000 til kr 227 493 000
	2	Refusjoner mv., nedsettes med	10 000 000
		fra kr 269 583 000 til kr 259 583 000
	3	Salgsinntekter, nedsettes med	40 000 000
		fra kr 92 756 000 til kr 52 756 000
	6	Gebyr – utlendingssaker, nedsettes med	12 095 000
		fra kr 373 273 000 til kr 361 178 000
	7	Gebyr – sivile gjøremål, nedsettes med	70 000 000
		fra kr 1 177 429 000 til kr 1 107 429 000
3442		Politihøgskolen
	2	Diverse inntekter, nedsettes med	5 500 000
		fra kr 24 090 000 til kr 18 590 000
	3	Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter, nedsettes med	12 500 000
		fra kr 19 003 000 til kr 6 503 000
3451		Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
	1	Gebyr, nedsettes med	38 000 000
		fra kr 154 511 000 til kr 116 511 000
	3	Diverse inntekter, nedsettes med	5 500 000
		fra kr 27 468 000 til kr 21 968 000
	4	Refusjoner større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Nødnett, forhøyes med	31 200 000
		fra kr 73 155 000 til kr 104 355 000
	5	Abonnementsinntekter og refusjoner Nødnett, forhøyes med	17 800 000
		fra kr 455 876 000 til kr 473 676 000
3474		Konfliktråd
	2	Refusjoner, forhøyes med	1 400 000
		fra kr 723 000 til kr 2 123 000

Tilføying av stikkord

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2020 kan tilføye stikkordet «kan overføres» på kap. 444 Politiets Sikkerhetstjeneste (PST), post 1 Driftsutgifter.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 18, debattert 18. desember 2020

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2021, kapitler under Samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (rammeområde 17) (Innst. 13 S (2020–2021), jf. Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 18

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt 28 forslag. Det er

forslaga nr. 1–15, frå Sverre Myrli på vegner av Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslaga nr. 16–18, frå Sverre Myrli på vegner av Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 19, frå Sverre Myrli på vegner av Arbeidarpartiet
forslaga nr. 20–22, frå Siv Mossleth på vegner av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslaga nr. 23–27, frå Arne Nævra på vegner av Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 28, frå Helge Orten på vegner av Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti

Det vert votert over forslag nr. 27, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest iverksette tiltak som gir umiddelbar støyreduksjon for beboerne langs Trondheimsveien mellom Sinsen og Grorud, herunder lavere fartsgrense med gjennomsnittsmåling og forsere arbeidet med utskifting av vinduer på Sletteløkka, kollektivfelt og nye støyskjermer på strekningen.»

Arbeidarpartiet, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 53 mot 32 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 17.26.48)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 24, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen bidra til at de store byene oppretter nullutslippssoner.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 78 mot 7 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 17.27.27)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 23, 25 og 26, frå Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om elfly i fremtidige anbudsutlysninger, lettelser i Avinor-avgifter, fritak for merverdiavgift og tilrettelegging av infrastruktur på lufthavnene slik at Norge kan være ledende på overgang til utslippsfri luftfart.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede andre finansieringsmodeller for store jernbaneinvesteringer enn ordinært, f.eks. gjennom innretningen av infrastrukturfondet med formål også å finansiere større jernbaneprosjekter, direkte låneopptak eller annet. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med en sak, seinest i revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen få på plass en ny høyhastighetsutredning utarbeidet av eksternt fagmiljø med premiss om at høyhastighetsbaner skal være et flerbrukskonsept for gods- og persontransport, og som vurderer et variert stoppmønster.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti vart med 79 mot 6 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 17.27.48)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 20–22, frå Senterpartiet.

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe planleggingen av en tredje rullebane på Gardermoen.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen medvirke til å innføre geografisk inndelte kontrakter uavhengig av om det er Nye Veier, Statens vegvesen eller fylkeskommunene som har det overordnede ansvaret, slik at driftskostnadene blir så lave som mulig.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette arbeid for å få på plass et nattogtilbud til København og Tyskland.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 71 mot 14 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 17.28.08)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 19, frå Arbeidarpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at bygging av Stad skipstunnel startes opp i 2021.»

Senterpartiet og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet vart med 51 mot 34 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 17.28.33)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 16–18, frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede mulige kompensasjonsordninger for flypassasjeravgift på flyvninger på kortbanenettet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en TT-ordning i Nav som bygger på de prinsippene som gjelder for den statlige støtten til TT i fylkene med 200 turer per bruker per år.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber om at ubrukte midler i den statlige TT-ordningen i 2020 i sin helhet blir brukt for at nye fylker kan komme med i ordningen fra 1. juli 2021.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 53 mot 32 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 17.28.55)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 5, frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det er et tilstrekkelig flytilbud også til Stord lufthavn og Ørland lufthavn.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 46 mot 39 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 17.29.15)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1–4 og 6–15, frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tilpasse avgiftsstrukturen for å stimulere til etterspørsel etter nullutslippsfly og starte arbeidet med å tilpasse infrastrukturen på Avinors flyplasser til nullutslippsfly.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheter for å kreve norske lønns- og arbeidsbetingelser på ruter mellom norske flyplasser.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at selskaper som flyr ruter på anbud, såkalte FOT-ruter, forplikter seg til å tilby gjennomgående billetter.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide ordningen med FOT-ruter til også å gjelde ruter til/fra Florø lufthavn og Stokmarknes lufthavn, i tillegg til økt rutetilbud til/fra Ørsta-Volda lufthavn.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i framtidige budsjetter bedre synliggjøre hvor mange kilometer nye gang- og sykkelveier, herunder gjennom byvekstavtaler, budsjettforslaget innebærer.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe arbeidet med konkurranseutsetting og privatisering av drift og vedlikehold av jernbanens infrastruktur.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe planlagte økninger i baneavgifter for godstransport på jernbane.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en målrettet plan for bruk av hydrogen innen transportsektoren, og som samtidig viser potensialet for verdiskaping.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en finansieringsplan for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på jernbanen innen 2030.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det igangsettes planprosess for flerbruksterminal på Sørli i Stange.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for universell utforming av alle norske jernbanestasjoner innen 2025.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreføre tilskuddsordningene til landets museumsjernbaner.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde stillingene innen beredskap og miljø ved Kystverkets lokasjoner i Bergen, Kabelvåg og Ålesund.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at Kystverkets lokasjoner innen beredskap og miljø får en større funksjon innen marin forsøpling i nært samarbeid med Senter for oljevern og marint miljø, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart med 45 mot 40 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 17.29.38)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Rammeområde 17

(Transport og kommunikasjon)

På statsbudsjettet for 2021 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
541		IT- og ekompolitikk
	22	Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikken, kan overføres, kan nyttes under post 70	19 598 000
	50	Forskningsprogrammer	167 189 000
	60	Bredbåndsutbygging	264 082 000
	70	Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, kan nyttes under post 22	33 956 000
542		Internasjonalt samarbeid
	1	Driftsutgifter	4 875 000
	70	Internasjonale program, kan overføres	78 812 000
543		Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
	1	Driftsutgifter, kan overføres	235 284 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	14 942 000
	70	Telesikkerhet og -beredskap, kan overføres	125 253 000
1300		Samferdselsdepartementet
	1	Driftsutgifter	191 053 000
	70	Tilskudd til internasjonale organisasjoner	29 000 000
	71	Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv.	69 100 000
	72	Tilskudd til samferdselsberedskap	3 000 000
1301		Forskning og utvikling mv.
	21	Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv.	14 385 000
	50	Samferdselsforskning, kan overføres	133 455 000
1310		Flytransport
	70	Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres	2 030 000 000
1311		Tilskudd til regionale flyplasser
	72	Tilskudd til dekning av tap	35 000 000
1313		Luftfartstilsynet
	1	Driftsutgifter	255 055 000
1314		Statens havarikommisjon
	1	Driftsutgifter	88 175 000
1320		Statens vegvesen
	1	Driftsutgifter	3 928 776 000
	22	Drift og vedlikehold av riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 29 og post 30	7 786 268 000
	28	Trafikant- og kjøretøytilsyn, kan overføres	2 258 285 000
	29	OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 30	876 000 000
	30	Riksveiinvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 22, post 29 og post 31 og kap. 1332, post 66	12 025 000 000
	31	Skredsikring riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 30	1 074 100 000
	36	E16 over Filefjell, kan overføres	41 900 000
	64	Utbedring på fylkesveier for tømmertransport, kan overføres	20 000 000
	65	Tilskudd til fylkesveier, kan overføres	175 000 000
	72	Kjøp av riksveiferjetjenester, kan overføres	1 573 300 000
	73	Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene	2 105 000 000
1321		Nye Veier AS
	70	Tilskudd til Nye Veier AS	5 785 100 000
1323		Vegtilsynet
	1	Driftsutgifter	19 340 000
1330		Særskilte transporttiltak
	60	Utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov, kan overføres	300 600 000
	70	Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes	941 700 000
	71	Tilskudd til kommersielle buss- og båtruter som følge av smitteverntiltak	100 000 000
	76	Reiseplanlegger og elektronisk billettering, kan overføres	79 000 000
	77	Kjøp av tjenester fra Entur AS	14 985 000
1332		Transport i byområder mv.
	63	Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter, kan overføres	2 630 000 000
	65	Konkurransen Smartere transport, kan overføres	16 800 000
	66	Tilskudd til byområder, kan overføres	2 805 300 000
1352		Jernbanedirektoratet
	1	Driftsutgifter	368 134 000
	21	Spesielle driftsutgifter - planer og utredninger, kan overføres, kan nyttes under post 72	245 151 000
	70	Kjøp av persontransport med tog, kan overføres	4 559 900 000
	71	Kjøp av infrastrukturtjenester - drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 72, post 73 og post 74	9 174 922 000
	72	Kjøp av infrastrukturtjenester - planlegging av investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71 og post 73	1 273 400 000
	73	Kjøp av infrastrukturtjenester - investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71, post 72 og post 74	16 069 700 000
	74	Tilskudd til togmateriell mv.	62 400 000
	75	Tilskudd til godsoverføring fra vei til jernbane	90 000 000
	76	Tilskudd til kulturminner i jernbanesektoren	23 000 000
1354		Statens jernbanetilsyn
	1	Driftsutgifter	96 754 000
1360		Kystverket
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 45	1 880 891 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	31 065 000
	30	Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres	383 600 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1	193 778 000
	60	Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres	34 300 000
	71	Tilskudd til havnesamarbeid	1 200 000
	72	Tilskudd for overføring av gods fra vei til sjø, kan overføres	31 600 000
	73	Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner, kan overføres	52 900 000
	74	Tilskudd til kystkultur	10 800 000
1362		Senter for oljevern og marint miljø
	50	Tilskudd	52 173 000
1370		Posttjenester
	70	Kjøp av post- og banktjenester, kan overføres	740 200 000
		Totale utgifter		83 724 536 000
Inntekter
3542		Internasjonalt samarbeid
	1	Refusjon fra Utenriksdepartementet	2 638 000
3543		Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
	1	Diverse gebyrer	293 000
4300		Samferdselsdepartementet
	1	Refusjon fra Utenriksdepartementet	499 000
4313		Luftfartstilsynet
	1	Gebyrinntekter	158 051 000
4320		Statens vegvesen
	1	Salgsinntekter m.m.	293 100 000
	2	Diverse gebyrer	526 687 000
	3	Refusjoner fra forsikringsselskaper	119 000 000
4330		Særskilte transporttiltak
	1	Gebyrer	14 985 000
4331		Infrastrukturfond
	85	Avkastning infrastrukturfond	2 053 000 000
4352		Jernbanedirektoratet
	1	Diverse inntekter	4 300 000
4354		Statens jernbanetilsyn
	1	Gebyrer for tilsyn med tau- og kabelbaner og fornøyelsesinnretninger	15 700 000
4360		Kystverket
	2	Andre inntekter	13 100 000
5619		Renter av lån til Avinor AS
	80	Renter	19 200 000
5624		Renter av Svinesundsforbindelsen AS
	80	Renter	400 000
		Totale inntekter		3 220 953 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 543 post 1	kap. 3543 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Avvikling av reguleringsfond

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 kan gi Nasjonal kommunikasjonsmyndighet fullmakt til å avvikle reguleringsfondet som inngår i mellomværende med statskassen. Resterende midler kan inntektsføres på kap. 3543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, post 1 Diverse gebyrer. Midlene kan overføres til senere års anvendelse gjennom merinntektsfullmakt kombinert med stikkordet kan overføres på kap. 543 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, post 1 Driftsutgifter.

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2021 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1313 post 1	kap. 4313 post 2
kap. 1320 postene 1, 22, 28 og 30	kap. 4320 post 1
kap. 1320 post 28	kap. 4320 post 2
kap. 1320 post 22	kap. 4320 post 3
kap. 1352 post 1	kap. 4352 post 1
kap. 1354 post 1	kap. 4354 post 1
kap. 1360 postene 1 og 45	kap. 4360 post 2 og kap. 5577 post 74

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

2. nytte inntil 10 mill. kroner av salgsinntekter fra salg av fiskerihavner under kap. 4360 post 2 til følgende formål under kap. 1360 post 30:
- a. dekning av salgsomkostninger forbundet med salget
- b. oppgradering og vedlikehold av fiskerihavner.

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2021 kan overskride bevilgningen under kap. 1360 Kystverket, post 21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 70 mill. kroner per aksjon dersom det er nødvendig å sette i verk tiltak mot akutt forurensing uten opphold og før Kongen kan gi slikt samtykke.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2021 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1320		Statens vegvesen
	65	Tilskudd til fylkesveier	175 mill. kroner
1352		Jernbanedirektoratet
	74	Tilskudd til togmateriell mv.	1 755 mill. kroner
1360		Kystverket
	72	Tilskudd for overføring av gods fra vei til sjø	90 mill. kroner
	73	Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner	50 mill. kroner

VII

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2021 kan:

starte opp disse investeringsprosjektene:	innenfor en kostnadsramme på:
E39 Myrmel–Lunde	606 mill. kroner
E6 Bognes–Skarberget og rv. 827 Drag–Kjøpsvik	706 mill. kroner
Rv. 509 Sør-Tjora–Kontinentalvegen	862 mill. kroner

Fullmakten gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår, innenfor kostnadsrammen for prosjektet. Samferdselsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år.

gjennomføre disse tidligere godkjente investeringsprosjektene:	innenfor endret kostnadsramme på:
E39 Svegatjørn–Rådal	9 458 mill. kroner
E6 Helgeland sør	5 798 mill. kromer
E69 Skarvbergtunnelen	1 470 mill. kroner
Follobanen, Oslo–Ski	36 570 mill. kroner

Fullmakten gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår, innenfor kostnadsrammen for prosjektet. Samferdselsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år.

3. innenfor gjeldende kostnadsramme for ERTMS-prosjektet pådra forpliktelser for senere budsjettår, men avgrenset til perioden 2022–2025 innenfor en ramme på 8 900 mill. kroner.
4. pådra forpliktelser som inngås i senere budsjettår, innenfor det enkelte prosjekts kostnadsramme for prosjekter som har startet opp før 2016 og er omtalt i Prop. 1 S. Samferdselsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år.

5. forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning for prosjekter som ikke er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget inntil følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser	Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år
1320		Statens vegvesen
	30 og 31	Investeringer, riksvei	6 250 mill. kroner	4 750 mill. kroner
1352		Jernbanedirektoratet
	72	Planlegging nye prosjekter	500 mill. kroner	350 mill. kroner
	73	Investeringer, jernbane	2 100 mill. kroner	2 000 mill. kroner

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser
1360		Kystverket
	30	Investeringer	150 mill. kroner

6. forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning for prosjekter med kostnadsanslag over 500 mill. kroner, men der kostnadsramme ikke er lagt frem for Stortinget, inntil følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser
1320		Statens vegvesen
	30 og 31	Planlegging, forberedende arbeider og grunnerverv, riksvei	500 mill. kroner

VIII

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for drift- og vedlikeholdsarbeider

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2021 kan forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning inntil følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser	Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år
1320		Statens vegvesen
	22	Drift og vedlikehold	13 500 mill. kroner	4 100 mill. kroner
1352		Jernbanedirektoratet
	71	Drift og vedlikehold	9 000 mill. kroner	3 000 mill. kroner

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for kjøp av transporttjenester

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2021 kan forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning inntil følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser	Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år
1320		Statens vegvesen
	72	Kjøp av riksveiferjetjenester	14 100 mill. kroner	1 800 mill. kroner
1352		Jernbanedirektoratet
	70	Kjøp av persontransport med tog	9 800 mill. kroner	3 500 mill. kroner

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for Nye Veier AS

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2021 kan forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning inntil følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser	Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år
1321		Nye Veier AS
	70	Tilskudd	23 200 mill. kroner	5 800 mill. kroner

Salg og bortfeste av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2021 kan selge og bortfeste fast eiendom inntil en verdi av 50 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle.

XII

Restverdisikring for eksisterende materiell, oppgraderinger av eksisterende materiell og investeringer i nytt materiell

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2021 for det togmateriellet som inngår i statens kjøp av persontransporttjenester med tog på kap. 1352 Jernbanedirektoratet, post 70 Kjøp av persontransport med tog, kan:

a. gi en restverdigaranti for bokførte verdier på inntil 8 295 mill. kroner.
b. gi ytterligere restverdigaranti til oppgraderinger og nyinvesteringer innenfor en ramme på inntil 4 486 mill. kroner. Det legges til grunn 75 pst. restverdigaranti.

XIII

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2021 kan gi:

a. Statens vegvesen fullmakt til å føre opp forpliktelser knyttet til forskutteringer i statens kapitalregnskap konto 840013 Deposita og avsetninger under Samferdselsdepartementet med motpostering mellomværende med statskassen.
b. Kystverket fullmakt til å postere a konto innbetalinger som Kystverket mottar knyttet til oljevernaksjoner mv. mot mellomværendet med statskassen. Når endelig oppgjør er avklart, gjøres mellomværendet opp og inntektsføres på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse.

Presidenten: Det vert også votert over forslag nr. 28, frå Helge Orten på vegner av Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2021 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1320 Statens vegvesen 64 Utbedring på fylkesveier for tømmertransport 20 000 000»

Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti vart vedtekne med 45 mot 40 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 17.30.02)

Vidare var tilrådd:

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om investeringsbeslutning om ny flyplass i Mo i Rana i revidert nasjonalbudsjett i 2021.

Presidenten: Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 84 røyster mot 1 røyst.

(Voteringsutskrift kl. 17.30.42)

Votering i sak nr. 19, debattert 18. desember 2020

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Auka finansieringsbehov og revidert framdriftsplan for E39 Rogfast i Rogaland og justering i vedtekne rammer for rv. 13 Ryfast i Rogaland (Innst. 150 S (2020–2021), jf. Prop. 54 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 19

Presidenten: Under debatten har Arne Nævra sett fram eit forslag på vegner av Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et fullstendig og detaljert klimabudsjett for Rogfast-utbyggingen og komme tilbake til Stortinget med en rapport senest innen 1. mars 2021.»

Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 79 mot 6 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 17.31.19)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

1. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å gjennomføre prosjektet E39 Rogfast i Rogaland basert på revidert kostnadsramme på 24 800 mill. 2020-kroner. Vilkåra går fram av Prop. 54 S (2020–2021).
2. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å fråfalle kravet om at evalueringa av økonomien og takstane for prosjektet rv. 13 Ryfast skal skje i mars 2021, men å fasthalde at gjennomgangen av økonomien i prosjektet og vurderinga av takstane skal skje eitt år etter at innkrevjinga er sette i gong.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 79 mot 6 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 17.32.19)

Votering i sak nr. 20, debattert 18. desember 2020

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av E39 på strekninga Lønset-Hjelset i Møre og Romsdal og endra kostnadsrammer i tre vegprosjekt (Innst. 168 S (2020–2021), jf. Prop. 55 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 20

Presidenten: Under debatten har Bård Hoksrud sett fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget godkjenner utbygging av prosjektet E39 Lønset–Hjelset i Møre og Romsdal slik det er omtalt i Prop. 55 S (2020–2021), der det legges til grunn statlig fullfinansiering av veiutbyggingen.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet vart med 70 mot 15 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 17.32.57)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

om utbygging og finansiering av E39 på strekninga Lønset–Hjelset i Møre og Romsdal og endra kostnadsrammer i tre vegprosjekt

Fullmakt til å pådra staten plikter for investeringsprosjekt

Stortinget samtykkjer i at Samferdselsdepartementet i 2020 kan:

starte opp dette investeringsprosjektet:	innanfor ei kostnadsramme på:
E39 Lønset–Hjelset i Møre og Romsdal	1 450 mill. kroner

Fullmakta gjeld òg forpliktingar som blir inngåtte i seinare budsjettår, innanfor kostnadsramma for det einskilde prosjekt. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å prisjustere kostnadsramma i seinare år.

vidareføre desse tidlegare godkjende investeringsprosjekta	innanfor ei endra kostnadsramme på:
E18 Riksgrensen–Ørje i Viken	1 090 mill. kroner
E18 Knapstad–Retvet i Viken	1 820 mill. kroner
Rv. 4 Lunner grense–Jaren og Lygna sør i Innlandet	3 420 mill. kroner

Fullmaktene gjeld òg forpliktingar som blir inngåtte i seinare budsjettår, innanfor kostnadsramma for det einskilde prosjekt. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å prisjustere kostnadsramma i seinare år.

Presidenten: Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 84 røyster mot 1 røyst.

(Voteringsutskrift kl. 17.33.16)

Vidare var tilrådd:

Stortinget samtykkjer i at bompengeselskapet får løyve til å ta opp lån og krevje inn bompengar til delvis bompengefinansiering av prosjektet E39 Lønset–Hjelset i Møre og Romsdal. Vilkåra går fram av Prop. 55 S (2020–2021).

III

Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet og fastsetje nærare reglar for finansieringsordninga for prosjektet E39 Lønset–Hjelset i Møre og Romsdal.

Presidenten: Framstegspartiet, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 69 mot 16 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 17.33.36)

Votering i sak nr. 21, debattert 18. desember 2020

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2020 under Samferdselsdepartementet og Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet (Innst. 174 S (2020–2021), jf. Prop. 47 S (2020–2021) og Prop. 48 S (2020–2021) kap. 541, 542 og 5570)

Debatt i sak nr. 21

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

I statsbudsjettet for 2020 blir det gjort følgjande endringar:

Kap.	Post	Formål	Kroner
		Utgifter
541		IT- og ekompolitikk
	22	Utvikling, gjennomføring og samordning av IT- og ekompolitikken, kan overføres, kan nyttes under post 70, nedsettes med	500 000
		fra kr 20 723 000 til kr 20 223 000
	70	Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, kan nyttes under post 22, forhøyes med	470 000
		fra kr 15 287 000 til kr 15 757 000
542		Internasjonalt samarbeid
	70	Internasjonale program, kan overføres, nedsettes med	32 480 000
		fra kr 73 788 000 til kr 41 308 000
1314		Statens havarikommisjon for transport
	1	Driftsutgifter, blir redusert med	1 600 000
		frå kr 85 150 000 til kr 83 550 000
1320		Statens vegvesen
	1	Driftsutgifter, blir auka med	100 000 000
		frå kr 3 911 070 000 til kr 4 011 070 000
	22	Drift og vedlikehald av riksvegar, kan overførast, kan nyttast under post 29 og post 30, blir redusert med	50 300 000
		frå kr 7 411 800 000 til kr 7 361 500 000
	30	Riksveginvesteringar, kan overførast, kan nyttast under post 22, post 29, post 31 og kap. 1330, post 66, blir auka med	35 745 000
		frå kr 13 436 400 000 til kr 13 472 145 000
	73	Tilskot for reduserte bompengetakstar utanfor byområda, blir auka med	4 255 000
		frå kr 2 140 000 000 til kr 2 144 255 000
1323		Vegtilsynet
	1	Driftsutgifter, blir redusert med	1 000 000
		frå kr 19 260 000 til kr 18 260 000
		Særskilde transporttiltak
1330	66	Belønningsmidlar til tilskotsordningar i byområda, kan overførast, blir redusert med	598 000 000
		frå kr 2 712 500 000 til kr 2 114 500 000
1352		Jernbanedirektoratet
	1	Driftsutgifter, blir redusert med	10 000 000
		frå kr 356 520 000 til kr 346 520 000
	21	Særskilde driftsutgifter, planar og utgreiingar, kan overførast, kan nyttast under post 72, blir redusert med	75 000 000
		frå kr 188 700 000 til kr 113 700 000
	71	Kjøp av infrastrukturtenester – drift og vedlikehald, kan overførast, kan nyttast under post 72, post 73 og post 74, blir redusert med	96 800 000
		frå kr 8 877 500 000 til kr 8 780 700 000
	73	Kjøp av infrastrukturtenester – investeringar, kan overførast, kan nyttast under post 71, post 72 og post 74, blir redusert med	46 000 000
		frå kr 12 395 700 000 til kr 12 349 700 000
1360		Kystverket
	60	Tilskot til fiskerihamneanlegg, kan overførast, blir redusert med	3 000 000
		frå kr 33 300 000 til kr 30 300 000
	72	Tilskot for overføring av gods frå veg til sjø, kan overførast, blir redusert med	50 000 000
		frå kr 75 000 000 til kr 25 000 000
1370		Posttenester
	70	Kjøp av post- og banktenester, kan overførast, blir auka med	112 929 000
		frå kr 587 400 000 til kr 700 329 000

		Inntekter
4313		Luftfartstilsynet
	1	Gebyrinntekter, blir redusert med	19 000 000
		frå kr 148 500 000 til kr 129 500 000
4320		Statens vegvesen
	1	Salsinntekter m.m., blir auka med	170 000 000
		frå kr 247 000 000 til kr 417 000 000
	2	Diverse gebyr, blir auka med	20 000 000
		frå kr 438 400 000 til kr 458 400 000
	3	Refusjonar frå forsikringsselskapa, blir redusert med	50 300 000
		frå kr 115 300 000 til kr 65 000 000
4322		Svinesundsforbindelsen AS
	90	Avdrag på lån, blir redusert med	54 000 000
		frå kr 104 000 000 til kr 50 000 000
5570		Sektoravgifter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet
	70	Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, blir auka med	766 000
		frå kr 247 880 000 til kr 248 646 000
5577		Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet
	74	Sektoravgifter Kystverket, blir auka med	21 360 000
		frå kr 584 500 000 til kr 605 860 000
5619		Renter av lån til Avinor AS
	80	Renter, blir auka med	1 216 000
		frå kr 22 200 000 til kr 23 416 000
5624		Renter av Svinesundsforbindelsen AS
	80	Renter, blir redusert med	930 000
		frå kr 2 000 000 til kr 1 070 000

Fullmakter til å forplikte staten ut over gitte løyvingar

Fullmakter til å forplikte staten for investeringsprosjekt

Stortinget samtykkjer i at Samferdselsdepartementet i 2020 kan:

gjennomføre dei tidlegare godkjende investeringsprosjekta:	innanfor ei endra kostnadsramme på:
Rv. 22 Lillestrøm–Fetsund	885 mill. kroner
Rv. 110 Ørebekk–Simo	1 045 mill. kroner

Fullmaktene gjeld òg forpliktingar som blir inngåtte i seinare budsjettår, innanfor kostnadsramma for prosjektet. Samferdselsdepartementet blir gitt fullmakt til å prisjustere kostnadsrammene i seinare år.

Andre fullmakter

III

Tilføying av stikkord

Stortinget samtykkjer i at Samferdselsdepartementet i 2020 kan føye til stikkordet «kan overførast» på kap. 1330 Særskilde transporttiltak, post 71 Tilskot til kommersielle buss- og båtruter som følgje av smitteverntiltak.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Forrige kapittel

Stortinget.no

Stortinget - Møte fredag den 18. desember 2020

Voteringer

Stortinget.no

Stortinget - Møte fredag den 18. desember 2020

Innhold og søk

Voteringer