Presidenten: Etter
ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
Første taler er
Geir Pollestad, for sakens ordfører, Sigbjørn Gjelsvik.
Geir Pollestad (Sp) [09:03:58 ] : Regjeringa og regjeringspartia
er opptekne av å hjelpa bedriftene gjennom krisa. Me er opptekne
av å bruka eit mangfald av verkemiddel for å sikra dei delane av
næringslivet som har utfordringar som følgje av koronatiltak. Det
er viktig å understreka at situasjonen i dag er ein annan enn det han
var då koronaen trefte landet i mars 2020. Det er store delar av
norsk næringsliv som går bra. Det er presstendensar i norsk økonomi.
Det må me ta omsyn til når me utformar verkemidla.
Så kom det eit
krav om at ein ønskte å kunna ta i bruk lønsstøtte. Det var bransjar
som hadde vore gjennom runde på runde med permitteringar. Ein frykta konsekvensane
av på ny å dytta folk ut i permittering. Ein såg at med ei støtte
kunne ein halda folk på arbeidsplassen og i arbeid. Difor utforma
regjeringa i samarbeid med partane på rekordtid eit utkast til lønsstøtte
– ei lønsstøtte som heldigvis ser ut til å få brei oppslutning i Stortinget
i dag. Men det er verdt å minna dei som i debatten sikkert kjem
til å påpeika at regjeringa har brukt nokre veker på å få på plass
ei lønsstøtteordning, om at dei same partia har sete i regjering,
og sat i denne salen 19. januar 2021, då det vart gjort eit vedtak
der ein bad den førre regjeringa om å utforma ei lønsstøtte for
å halda folk i jobb framfor å verta permitterte. Det vedtaket vart
ikkje følgt opp, og det er uheldig.
Me har gjort nokre
prioriteringar. Me har sagt at ein må velja om ein ønskjer å permittera
– permittering er ei viktig og bra ordning – eller om ein ønskjer
å bruka lønsstøtte. Det er ei politisk prioritering av omsyn til
arbeidstakarane når me har gjort det valet. Det var mykje støy om
det då det vart gjennomført. No ser det ut som om stadig fleire
ser at det var ei klok prioritering.
Arbeiderparti–Senterparti-regjeringa
vil fortsetja å følgja krisa nøye. Me vil koma med tiltak som er
tilpassa det som er situasjonen. Eg kan garantera at scenane frå 25. september,
då me hadde dansande regjeringsmedlemer som feira gjenopninga av
Noreg, ikkje vil gjenta seg med denne regjeringa. Me har fokuset
på å hjelpa næringslivet gjennom krisa.
Så vil eg ta opp
eit forslag som gjeld ikraftsetjing av loven, på vegner av heile
komiteen.
Presidenten: Da
har representanten Geir Pollestad tatt opp det forslaget han refererte
til.
Eigil Knutsen (A) [09:07:19 ] (komiteens leder): Jeg vil begynne
med å takke finanskomiteen for rask behandling av både denne og
den neste saken vi skal behandle i dag. Det betyr mye for folk og
virksomheter at Stortinget bidrar til en rask behandling av disse
viktige støtteordningene, slik Stortinget også gjorde i forrige periode.
Videre vil jeg
takke SV for gode forhandlinger, slik at vi kunne avklare at et
flertall stilte seg bak en forsterking av regjeringens forslag om
lønnsstøtteordning allerede før jul.
Det er første
gang i pandemien vi har det Arbeiderpartiet, Senterpartiet og flere
andre partier tok til orde for – en lønnsstøtteordning som gjør
at man kan unngå permitteringer når smitteverntiltakene må strammes inn,
som et stortingsflertall ba om, mot de tidligere regjeringspartienes
stemmer, for om lag ett år siden i dag.
Denne gangen fikk
Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen på plass en ordning på dager,
få uker, i samarbeid med partene i arbeidslivet, en ordning høyreregjeringen
verken ville eller evnet å legge fram da de satt med makten. Raske
forhandlinger med SV ga enighet om en forsterket ordning, som vi
allerede har sett resultatene av. Flere tusen permitteringsvarsler
ble trukket, og folk får stå i jobb, aktiviteten holdes oppe og
ansatte får utviklet sin kompetanse. Det er bra for de ansatte,
og det er bra for bedriftene.
Regjeringen har
foreslått at ordningen varer ut februar, og Stortinget slutter seg
til det i dag med en forsterking av regjeringens forslag for februar
måned.
Jeg vil avslutte
med dette: Jeg ser at Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre opprettholder
forslaget om at bedrifter både skal kunne permittere og benytte
seg av lønnsstøtte. Jeg er veldig glad for at vi ikke nå står i
en situasjon der det er fullstendig opp til arbeidsgiverne, til sjefene,
å peke på hvilke kollegaer som skal få bli på jobb med lønnsstøtte,
og hvilke kollegaer som blir permittert, eller der en bedrift kan
permittere så mange de uansett ville permittert, og samtidig få
fellesskapets støtte til å ha dem de uansett ville hatt på jobb,
på jobb. Da hadde vi fått en ordning som først og fremst kom eierne
til gode, og ikke både de ansatte og bedriftene, slik Stortinget vedtar
i dag. Krisepolitikken skal være rettferdig.
Tina Bru (H) [09:10:10 ] : Allerede før jul inviterte Høyre
regjeringspartiene til å avklare prinsippene for lønnsstøtteordningen,
og en behandling i Stortinget før jul ville gitt bedriftene større
forutsigbarhet og et bedre beslutningsgrunnlag. Hvorvidt det i det
hele tatt skulle innføres en lønnsstøtteordning, fremsto jo lenge
som uklart, og det kom ulike signaler. Det var trøbbel med hvilke
begrensninger ESA hadde lagt, og hvilke de ikke hadde lagt. Men
regjeringen valgte heldigvis til slutt å lytte til bedriftene, partene
og opposisjonen på Stortinget, og det kom en lønnsstøtteordning.
Det er bra, og det har hjulpet mange med å komme seg gjennom jula uten
utrygghet.
Lønnsstøtte er
viktig for at bedriftene kan unngå å permittere eller si opp ansatte
fordi de taper penger på nedstengninger som er påført grunnet nasjonale
smitteverntiltak. Dette er spesielt viktig for bedrifter som har måttet
holde stengt i flere omganger, med ansatte som har vært permittert,
fått komme på jobb igjen, for så å bli permittert på nytt. Det gjelder
særlig restauranter, barer, eventbyråer, utesteder og ikke minst
reiselivsnæringen.
Jeg skjønner veldig
godt at en resepsjonist på et hotell eller en kokk på en restaurant
ikke ønsker å ha en jobb som de brått permitteres fra. For at disse
menneskene skal ønske å stå i jobben sin, og for at bedrifter skal kunne
ta vare på deres kompetanse, er lønnsstøtte viktig. Likevel: Ordningen
med lønnsstøtte burde vært et supplement og ikke et alternativ til
permitteringer. Mange bedrifter har en sammensatt aktivitet, der
det innenfor noen virksomhetsområder er ønskelig å bruke lønnstilskuddsordningen,
mens det for andre virksomhetsområder kan være nødvendig å permittere.
Regjeringens alle-eller-ingen-krav reduserer fleksibiliteten og kan
gjøre at enkelte bedrifter tvinges til å velge permittering for
alle istedenfor å kunne ha noen på lønnsstøtte. Vi ønsker å stemme
imot dette kravet og har derfor levert inn et løst forslag, sammen
med Fremskrittspartiet og Venstre, som omhandler dette punktet i
loven.
Fremfor å godta
Høyres invitasjon til samarbeid har regjeringen valgt heller å lene
seg på SV og finne kompromisser med dem. Det er nok bra for den
indre roen på norsk venstreside, men for bedriftene og de som jobber
der, hadde det vært bedre om regjeringen heller hadde søkt bred
støtte. I en krisesituasjon er det viktig å sette ansvarlighet og
trygghet over det politiske spillet og de gode presseoppslagene.
Derfor vil jeg gjenta at også i fremtiden står døren til Høyre åpen
om regjeringen ønsker å inngå brede, moderate forlik for å håndtere situasjoner
lik den landet vårt nå har vært i i de siste to årene.
Til slutt vil
jeg legge til at offentlige tiltak som reduserer bedriftenes lønnskostnader,
må brukes med varsomhet. Det har vært nødvendig som et kortvarig
tiltak, men det kan også gå til arbeidsforhold som ville bestått også
uten støtten. Lønnsstøtte kan låse inn arbeidskraft og hemme omstilling,
og det er derfor viktig at ordningen avsluttes raskt når smitteverntiltakene
avvikles.
Med det vil jeg
ta opp de forslagene Høyre har fremmet.
Presidenten: Da
har representanten Tina Bru tatt opp de forslagene hun refererte
til.
Hans Andreas Limi (FrP) [09:13:20 ] : Det er veldig bra at
Stortinget nå kan vedta en lønnsstøtteordning, men det har tatt
lang tid fra prosessen startet frem til det vedtaket vi skal fatte
i dag. Man kan vel si at det var først da regjeringen skjønte at
det var flertall i Stortinget, at de tok tak i dialogen og diskusjonen
med partene i arbeidslivet for å etablere en ordning. Men det er
først når vedtaket er fattet, at det er endelig, og det er Stortingets
vedtak som bidrar til å fjerne usikkerheten for dem som berøres
av en lønnsstøtteordning, i likhet med andre koronatiltak. Det er
også viktig med forutsigbarhet for alle dem som fortsatt er i en
høyst usikker situasjon.
Det er ellers
bra at misforståelsen med ESA om EØS-regelverket ble oppklart, og
at lønnsstøtteordningen nå er løftet opp på et riktig nivå.
For Fremskrittspartiet
har det vært viktig at vi får en fullverdig ordning som ikke nedskaleres
for fort, og det er bra at det nå blir flertall for en fullverdig
ordning ut februar. Økonomiske koronatiltak hvor tilskuddene beregnes
i forhold til omsetningssvikt, er langt på vei selvregulerende.
Hvis omsetningen ikke svikter, er det heller ikke noe behov for
verken å søke om eller utbetale tilskudd. Derfor er det viktig at
vi har en lang tidshorisont – ikke for lang, men heller ikke for
kort – for det gir større forutsigbarhet både for bedrifter og for
ansatte.
Dessverre gir
ikke den foreslåtte lønnsstøtteordningen nødvendig fleksibilitet,
fordi bedriftene må velge mellom to gode ordninger. Det er et enten–eller,
men det burde vært et både–og. Det er vanskelig for en bedrift å
opprettholde 100 pst. ansatte hvis omsetningen har falt med 100 pst.
Likevel kan det være behov for å sikre en minimumsbemanning som
gir rask oppstart når situasjonen normaliseres. Derfor ønsker Fremskrittspartiet
en fleksibilitet, og vi viser til det forslaget som er fremmet av
Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [09:16:02 ] : Før jul forberedte
nærmere 10 000 mennesker her i Norge seg på å bli permittert fra
jobben fra nyttår, men på grunn av den enigheten som ble presentert
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV om å innføre en lønnsstøtteordning,
unngikk man de permitteringene. Og på grunn av den enigheten som
vi fikk om en forsterket lønnsstøtteordning, som vi forhandlet fram
her i Stortinget, unngikk man ytterligere flere tusen permitteringer.
Det har vært viktig
her å beholde folk i arbeid, at folk har kunnet fortsette å gå på
jobb og har kunnet bidra og bruke sin innsats og arbeidskraft. Mange
av dem som før jul forberedte seg på å bli permittert, har allerede
vært permittert flere ganger i denne pandemien og merket de økonomiske
og de menneskelige konsekvensene av det.
Det å få på plass
en lønnsstøtteordning har vært viktig og en prioritert sak for SV
i over halvannet år. Det har vi derfor også foreslått og tatt til
orde for her i Stortinget, men den forrige, borgerlige regjeringen
avviste det. Derfor må jeg si at den kritikken som kommer fra Høyre
og Fremskrittspartiet her, klinger noe hult, for jeg tror ikke Fremskrittspartiet
prioriterte å få på plass en sånn ordning da de forhandlet med regjeringspartiene.
Så har det vært
viktig for SV i denne runden å sørge for at lønnsstøtteordningen
ikke blir nedjustert for februar, og at den blir bedre tilpasset
sesongbedrifter. På den måten vil vi fortsatt kunne unngå permitteringer,
vi vil sørge for at flere vil kunne komme inn under ordningen, og
at flere folk vil ha en jobb å gå til.
Så blir det viktig
framover også å sette en sluttstrek for den krisepolitikken vi har
nå. Det blir viktig framover å gå over i en mer normal situasjon.
Men akkurat lønnsstøtteordningen er viktig for nettopp å ha en viss form
for innlåsingseffekt, som Tina Bru advarer mot, fordi de arbeidsplassene
som har vært mest truet av permitteringer nå, innenfor utelivs-
og serveringsbransjen og hotellbransjen, er jo de arbeidsplassene
og de bedriftene som skriker etter kompetanse, og som ikke har klart
å holde på folk. Så det har vært viktig nå å klare å bevare den
kompetansen, sørge for at de folkene man har fått ansatt, kan fortsette
å være i den jobben. Det tror jeg det er veldig mange der ute som
er glad for at Stortinget nå vedtar.
Marie Sneve Martinussen (R) [09:19:00 ] : Permitteringer er
som kjent en kjempestor kostnad for den enkelte. Det er bedre enn
å bli arbeidsledig, men det er en stor kostnad. Man går ned i inntekt,
og man mister det som veldig mange av oss liker ganske godt; å gå
på jobb, møte kollegaer og få lov til å bidra til å skape verdier
i samfunnet.
Permitteringer
er også en veldig stor kostnad for staten. Man må jo betale ut dagpenger,
f.eks. Derfor er nettopp lønnsstøtteordning i gitte situasjoner
en veldig god ordning, synes Rødt, for da betaler staten for å holde
folk på jobb i stedet for å holde dem hjemme, og det er vi generelt
for i flere deler av politikken.
Da er det litt
ironisk at det i dag er nærmest ettårsjubileum siden Stortinget
vedtok at de ville ha en lønnsstøtteordning. Det er litt sånn med
krisepolitikk at man må være forberedt på at kriser kan skje, ikke
minst når man allerede står midt i en pandemi og alle epidemiologer
sier at virusene kan mutere, det kan komme nye smittebølger og nye
virusvarianter. Derfor synes jeg det er ganske irriterende at det
vedtaket som Stortinget gjorde for et år siden, ikke ble fulgt opp
av den forrige regjeringen. Det mener jeg man skal huske på når
man diskuterer den ordningen nå.
Men for å si «water
under the bridge», så er det veldig bra at lønnsstøtteordningen
blir vedtatt. Det Rødt har foreslått, er at den skal vare lenger,
til og med april. Det er fordi vi gjennom hele pandemien har vært
veldig opptatt av at ordninger for arbeidsfolk må ha forutsigbarhet.
Det er jo sånn med lønnsstøtteordningen at har man ikke omsetningsfall,
kan man ikke bruke den, men det er en forutsigbarhet og trygghet
for arbeidsfolk å vite at den er der, så derfor mener vi at den
burde vært varig lenger enn ut februar.
Det andre vi foreslår,
som jeg synes er et veldig godt forslag, handler om å evaluere lønnsstøtteordningen
i samarbeid med partene og legge fram en ny og forbedret ordning.
Det handler litt om hvordan man ser på krisepolitikk, for man må
være føre var heller enn etter snar, og de verktøyene man har hatt
i verktøykassen for å håndtere økonomiske kriser, har åpenbart ikke
vært gode nok, ikke vært skreddersydde for pandemier og ikke vært
treffsikre nok. Derfor har man fått det travelt. Jeg mener at det
kan være ting ved denne lønnsstøtteordningen som kanskje ikke er
perfekt, f.eks. at man blir avkortet helt fra første krone. Det
kan være at det skal vurderes, men det har man jo ikke hatt god
tid til å vurdere.
Selv om Rødts
forslag om å evaluere ordningen og legge fram en ny ordning ikke
får flertall, har jo regjeringen lov til å gjøre ting selv om Stortinget
ikke eksplisitt har bedt dem om å gjøre det, så jeg henstiller til
dem å gjøre det, for jeg tror at man da vil stå sterkere rustet
hvis det skulle komme en ny bølge til høsten/vinteren, eller hvis
det dukker opp en lignende type krise om tre, fire, fem år.
Da tar jeg opp
forslagene Rødt har.
Presidenten: Representanten
Marie Sneve Martinussen har tatt opp de forslagene hun refererte
til.
Sveinung Rotevatn (V) [09:22:15 ] : Når vi no nærmar oss toårsmarkeringa
for pandemien, iallfall her i Noreg, er det mange som er leie, det
er mange arbeidstakarar som har vore mykje vekk frå jobb, og det
er mange bedrifter som har hatt det veldig krevjande. Så er det også
slik at det er særleg nokre næringar som har vorte ramma igjen og
igjen, og som opplever det som urettferdig, men slik er det. Det
som er særleg krevjande for mange av dei bedriftene, er at det no
byrjar å verte krevjande å halde på tilsette. Det er mange, anten
dei jobbar med å lage mat eller å ta imot gjester eller servere,
som byrjar å lure på om dei orkar å stå i ein jobb og i ei bedrift
der dei ikkje anar når dei vert permitterte neste gong.
Eg startar med
å seie det fordi dette etter mitt syn er noko av den viktige bakgrunnen
for kvifor det no er riktig å innføre ei lønsstøtteordning. No handlar
det ikkje berre om å sikre tryggleik under permittering når det måtte
skje – det kan jo skje også i ikkje-krisetider – det handlar om
at bedrifter skal klare å halde på kompetanse, at ein skal sørgje
for at folk har ein jobb å gå til, og at ein sørgjer for det for
så mange som mogleg.
Dette er ein debatt
vi har hatt no i snart to månader, og i dag skal vi omsider gjere
eit vedtak. Så ting har tatt tid, men det er iallfall bra at ein
no samlar seg om løysingar som ser ut til å verte gode, sjølv om
det framleis er noko politisk ueinigheit her. Det har vore ein kranglete veg,
både med tilvertinga og undervegs, bl.a. i synet på og beskjedane
om kva som er mogleg etter EØS-regelverket og ikkje. Det var bra
at det vart klargjort, og at vi til slutt fekk på plass ei raus
ordning.
Det som etter
Venstres syn framleis er problematisk med dette, er at regjeringspartia
og SV framleis står fast på den prinsipielle motstanden mot at det
skal vere mogleg å kombinere permitteringsverkemiddel og lønsstøtteverkemiddel.
Dei argumenterer veldig prinsipielt og ideologisk for det, nemleg
med at arbeidsgjevarar ikkje skal få moglegheit til å velje mellom
tilsette. Det skjønar eg at kan fungere bra som eit slagord, men
verkelegheita er nok meir nyansert enn som så. I mange verksemder,
iallfall i store verksemder, er det veldig mange tilsette i ulike
stillingskategoriar i ulike funksjonar. Det er rett og slett slik
at for nokre tilsette og nokre stillingskategoriar kan det vere
fornuftig å setje folk til å drive med nødvendig vedlikehald, kompetanseheving, påkomande
arbeid – ting som er mogleg å gjere – mens det for andre kategoriar
av tilsette kan vere mindre meiningsfullt.
Poenget er at
det å kombinere desse to verkemidla ville ha gjort at ein måtte
permittere færre. Så når ein då vel å utelukke den moglegheita,
vil ein måtte permittere fleire. Det er jo eit val ein tek – prinsipielt
– men etter mitt og Venstres syn burde ein hatt ei meir fleksibel
ordning på det punktet.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [09:25:26 ] : I april 2020
hadde vi vedtatt de ulike pakkene på Stortinget, og det kom inn
permitteringsvarsler i stort monn. Det var opp mot 276 000 personer
som var permittert – et voldsomt antall. I desember i fjor begynte
vi å se signaler om en god del flere permitteringer, men vi ser
nå at det tidlig i januar i år var 26 800 permitterte – en tiendedel
av antallet i april 2020, men for de 26 800 er det alvorlig nok.
Det er det alltid veldig viktig å huske på når vi snakker om de
store talls logikk, at for dem det handler om, er det like dramatisk.
Men det som virker
ganske klart, er at lønnsstøtteordningen har gjort at det er færre
som blir permittert. Det ser ut som at det er ganske mange ulike
aktører som kommer til å benytte seg av ordningen, og at det har
blitt litt mindre vanskelig for de bedriftene og litt enklere for de
ansatte i de bedriftene. Jeg var tidlig denne uken på et hotell
i Trondheim der man i utgangspunktet hadde tenkt å permittere, og
man holdt i underkant av 300 ansatte på jobb i stedet for og drev
med kurs og skolering for å gjøre bedriften enda bedre når de er
på vei ut av denne krevende runden.
Det gleder meg
stort, men jeg blir også litt forundret når jeg hører hvor høye
og mørke Fremskrittspartiet og Venstre er. Da stortingsflertallet
i fjor – Fremskrittspartiet var med på det, det skal de ha – vedtok
at man ønsket en lønnsstøtteordning i midten av januar i fjor, valgte Venstre,
Kristelig Folkeparti og Høyre i regjering ikke å følge det opp.
Det er ganske viktig å huske på når man diskuterer lønnsstøtte i
året 2021, at Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti ikke hadde
tro på det virkemidlet da de selv hadde makten, men at vi, Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen,
da vi fikk ansvaret, jobbet tett og raskt sammen med NHO, Virke
og LO for å få på plass en ordning.
Med de tallene
og prognosene vi ser nå, virker det som at det er mange som har
benyttet seg av ordningen, som har gjort at det har blitt litt mindre
vanskelig. Jeg er veldig glad for det samarbeidet vi har hatt med
SV, som helt fra starten av har vært opptatt av å skape trygghet for
at bedriftene skulle vite at det var et avklart flertall i Stortinget,
en veldig konstruktiv og god tilnærming fra SV i de dagene det sto
på som verst i desember. Det gjorde at f.eks. hotelldirektøren jeg
møtte på tirsdag, kunne være trygg, fordi han visste det ville bli
et stortingsflertall. Han kunne hvile seg på det og trygge sine
ansatte med at de fikk lønnsstøtte. Derfor er det bra – etter en
regjering som først ikke ville det – at det nå virker som at alle
partier vil ha lønnsstøtte, og at man i praksis også hjelper folk.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Tina Bru (H) [09:28:46 ] : Da vi diskuterte lønnsstøtteordningen
før jul, hadde vi en runde i denne salen knyttet til dialogen med
ESA og hva som var handlingsrommet innenfor EØS-regelverket. Det
jeg lurer på, er: Nå ser vi igjen – på en annen sak, som ikke handler
om lønnsstøtte, men som handler om støtte til bedriftene til strøm
– at EØS-avtalen blir brukt som et argument for hvorfor det ikke
er mulig å støtte bedriftene.
Da har jeg lyst
til å spørre statsråden: Hva slags dialog er det statsråden har
med ESA om denne type spørsmål? Hvordan vil statsråden sikre seg
at det de eventuelt legger til grunn at er umulig eller mulig å
gjøre i Norge, er grundig opplyst? Vil statsråden kunne si litt
om hva han eventuelt har tenkt å gjøre annerledes framover for å
bruke det handlingsrommet innenfor EØS-avtalen, som statsråden og
hans parti veldig ofte har pekt på at de skal være flinkere til
enn det andre har vært?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [09:29:39 ] : Først må jeg
bare få sagt, som også regjeringspartiene har vært opptatt av, at
denne ordningen som nå blir vedtatt i Stortinget i dag, må formelt
også godkjennes av ESA. Det er ikke gjort, men det er ingenting
som tilsier at den ikke kommer til å bli godkjent, for dialogen
var såpass tett i såpass mange runder før jul at vi føler oss trygge
på at det kommer til å skje. Men det må formelt skje, bare for å
ha sagt det.
Jeg opplever at
i de ukene da dette sto på i fjor høst, var det tett og jevn dialog
med ESA hele tiden. Men, selvfølgelig, fordi man skulle få på plass
en ordning så raskt, fordi forrige regjering ikke hadde begynt med
en sånn type ordning, var det under et veldig stort tidspress at man
måtte ha den dialogen. Det var selvfølgelig i hovedsak på embetsnivå,
altså de som jobber med den praktiske innretningen, men også jeg
personlig hadde et direkte telefonmøte med ESA-presidenten for å
klargjøre rammene, og de ser man godt i den innstillingen som ligger
her.
Hans Andreas Limi (FrP) [09:30:59 ] : Lønnsstøtteordningen
som nå blir vedtatt i Stortinget, gir maksimalt tilskudd ved 100 pst.
omsetningsfall. For en bedrift som mister all aktivitet og all omsetning,
blir det vanskelig å beholde alle ansatte i bedriften, og da blir fort
alternativet 100 pst. permittering. En fleksibel ordning med en
kombinasjon ville kunne sikret at flere ble stående i jobb, og at
bedriftene raskere kunne starte opp når situasjonen normaliseres.
Hvorfor er det
så viktig for regjeringspartiene, i samarbeid med SV, å lage en
så absolutt ordning hvor valget bedriftene blir stilt overfor, i
realiteten er enten permittering eller lønnsstøtte? Ville det ikke
vært mer fornuftig med en fleksibel løsning som kunne sikret at
man hadde en minimumsbemanning, og som gjorde bedriftene bedre i
stand til raskt å starte opp når man ser at omsetningen kommer tilbake?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [09:31:58 ] : Noe av det fineste
ved den norske modellen er at man har tett dialog med de ulike partene,
og de som representerte arbeidsfolka, var veldig bekymret for at
hvis en lagde en slik ordning hvor man kunne velge, kunne det gi
en del uheldige utslag. Nå fikk ikke jeg sett den debatten, men
jeg fikk referert i går at også NHO ser at dette har hjulpet mange
av bedriftene. Så vil vi kunne se i etterkant hvordan dette har
slått ut. Det virker iallfall som, slik vi ser tallene nå, at det
har slått ut slik som vi trodde, at mange bedrifter, når man fikk
sett ordningen i sin fulle bredde, rett og slett valgte å holde
folk i arbeid, slik som på det hotellet jeg var tidligere i denne uka.
Men så er det
naturlig at når denne runden er over, tar man en evaluering og ser
på hva som er styrkene og svakhetene, og hva man kan lære, for dette
kom jo raskt på plass. Derfor må en selvfølgelig også se på eventuelle forbedringspunkter
til senere runder.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 1.
Votering, se voteringskapittel